Får endelig være gutt

14 helg
Lørdag 27. august 2016
Rana Blad
Maths ble født
i feil kropp
Maths (14) får endelig være seg selv.
Han får lov til å være gutt, selv om han er
vokst opp som jente.
●● Ann Kristin kjærnli
Maths Østensen Winnem fra Båsmoen har hele
livet følt seg som en gutt. Det var bare et problem:
Han hadde kroppen til en jente.
Nå forteller Maths og hans familie sin historie
for å spre informasjon, og for å hjelpe andre i samme
situasjon.
– Det er lite opplysninger om dette temaet, sier
mamma Eve Iren Østensen Winnem, som selv har
googlet seg fram til mye informasjon og hjelp.
14-åringen Maths vokste opp som Sofie, lillesøster
til Benjamin, storesøster til Ellen og datteren
til mamma Eve Iren og pappa Svein Oddvar.
Men det var noe som skurret. Sofie
ville helst ikke leke med andre
jenter, ville slippe å holde på med
dukker. Sofie ville kjøre radiostyrt
bil, spille skytespill og leke med
actionfigurer, og var i grunnen
mest interessert i lego og duplo. Å
kjøpe klær var et mareritt, ingenting
ble bra.
– Jeg ville jo heller være sammen
med guttene. Slik har det egentlig
alltid vært. Det har vært vanskelig
å leve som jente når jeg føler meg
som en gutt. Det var vanskelig veldig
lenge, forteller Maths.
– Jeg skjønte ikke nøyaktig hva
det var da jeg var liten, men jeg
har på en måte alltid visst at jeg
ikke var jente, forteller Maths.
Også lillesøster Ellen (9)
merket at det var noe. – Hvis vi
skulle leke, så ville Maths alltid
være gutt. Og det var jo litt rart,
forklarer hun.
Mamma lurte på om det ikke
var lurt å skaffe seg jentevenner,
for Sofie hang jo bare med guttene.
– Jeg har gjort mye dumt som jeg
angrer på, men Maths sier at han
har tilgitt meg, sier Eve Iren Winnem.
Og mamma prøvde bare å hjelpe
i beste mening. Hun hadde helt siden
barnehagen følt at der var noe
som ikke stemte. Hun så at barnet
hennes alltid var reservert.
født i feil kropp
"Det var veldig godt å få
sagt det. Jeg hadde vært redd
for reaksjonene
Maths Winnem
Mennesker med diagnosen F64.0
opplever fra barndom og pubertet at
deres kjønnsidentitet ikke stemmer
overens med deres kroppslige kjønn.
Menneskene i gruppen blir ofte
beskrevet som født i feil kropp.
I Norge begynte Rikshospitalet
med medisinsk behandling i 1963.
Det er omtrent 25–30 personer
som får diagnosen F64.0 på OUS-
Rikshospitalet hvert år.
Gjennomsnittsalderen for
behandling på Rikshospitalet er
cirka 20 år. Det er omtrent 30 til
40 prosent under 18 år som er
til utredning og behandling hvert
år. Omtrent 600 personer har fått
kjønnskorreksjonsbehandling i
Norge.
hbrs
Harry Benjamin Ressurssenter er en
landsdekkende pasientforening for
mennesker som søker, har eller har
hatt diagnosen transseksualisme.
HBRS ble stiftet i januar 2000, og
har som mål å arbeide politisk og
sosialt for at kjønnsopererte kvinner
og menn skal kunne leve åpent,
uten frykt for å bli sosialt utstøtt
eller diskriminert.
Harry Benjamin (1885–1896) var
en av de første legene i verden som
ivaretok mennesker som var født i
feil kropp.
Daglig leder for HBRS, Tone Maria
Hansen, har mottatt Kongens
Fortjenstmedalje for sitt arbeid.
Om da han fortalte hemmeligheten
– Maths sto på sidelinja og vurderte litt før han
gikk inn i leken. Som om han ville evaluere hvor
han hørte hjemme.
– Hvis jeg var sammen med jentene, så måtte jeg
leke jente, og det ville jeg jo ikke, forklarer Maths.
Etter hvert ble det verre. Sofie hadde alltid
vondter. Vondt i hodet, vondt i et kne og vondt i
magen. Når noen spurte hva som var galt, sa Sofie
at det var på grunn av savnet etter
storebror Benjamin, som var blitt
voksen og hadde flyttet hjemmefra.
Alt var på grunn av det.
For to år siden toppet det seg.
Mamma og pappa skjønte at de
trengte hjelp, og fikk ordnet henvisning
til BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk
poliklinikk) for å
finne ut av hva som var galt.
Det hjalp å komme på BUP. Og
det hjalp med TV-serien «Født i
feil kropp», som ble sendt på TV2 i
august 2014.
Terapeuten på BUP spurte
ganske tidlig om Sofie hadde en
hemmelighet. Og det stemte jo.
Etter et halvt år klarte Maths å fortelle
det: Han ville ikke være Sofie.
Han er jo gutt.
Mamma Eve Iren blir blank i øynene
når hun tenker tilbake. Ganske
raskt falt alle brikkene på
plass.
– Man vet jo egentlig best selv om
man er jente eller gutt. Om man
ikke er typen jente som liker å gå
med sminke eller kjole, trenger
man jo ikke være gutt. Men jeg
kjente at for meg var det ikke rett å
være jente, sier Maths.
– Det var forferdelig at han hadde
stengt det inne i så mange år. Jeg
hadde veldig vondt i mammahjertet,
forteller Eve Iren.
Familien planla først å holde
Viktig støtte: Maths har støtte fra hele familien i sin prossess.
nyheten innenfor husets fire vegger inntil de visse
hvordan de skulle håndtere den. Men allerede dagen
etter hadde Maths fortalt det til noen på skolen.
Tilbakemeldingen fra BUP var at han hadde
tenkt på dette i mange år, Maths var klar for lenge
siden.
Familie og venner har vært veldig positive og
støttende. Søsknene har tatt det fint, og respekterer
ham for den han er.