Gårds-og stedsnavnet Asak

14
Navnet Asak/Åsaka er et bra eksempel på et bebyggelsenavn som trenger en bredere og mer
tverrvitenskapelig forskning for å komme videre og frem til troverdige tolkninger. Det burde
være motivert av den store interessen for navnet i over 100 år. Jeg tror også at man bør prøve
en annen vinkling i denne sammenheng. Med håp om å gjøre dette enda tydeligere vil jeg
legge frem en ny hypotese.
Hypotese: As- står for aristokrater med selvoppfatningen å være av as-ætt.
Det handler da ikke om guder som stiger (aker) ned men mennesker som i sin egen
selvoppfatning stiger opp. Hypotesen kan oppfattes som eventyrlig men er likevel ikke mer
usannsynlig en flere andre fremlagte tolkninger.
Men det sier seg selv at en tolkning av navnet basert på forskning ut fra en slik hypotese,
umulig kan belegges bare med lingvistikk. Det er innlysende at en tverrvitenskapelighet i
forskningen trenges her med bidrag fra språkforskere, historikere og arkeologer. En forskning
på forhistorien til slektene som satt på Asak-gårdene, skulle kunne være interessant og
kanskje gi ledetråder. Et bredere arbeidssett ville sikkert føre en «asakforskning» fremover og
da ikke bare i et navneperspektiv.
Det finnes kanskje andre veier å gå enn å lete etter appellativer med naturtilknyting for
navnets siste ledd. Terrengforholdene på de forskjellige Asak-gårdene er svært ulike, så der
er det ikke så mye å hente om man søker en felles nevner. Eiketrær vokste sikkert på alle
Asak- gårder på den tiden. Men som jeg tidligere har behandlet, det er den ulike
språkutviklingen i Norge og Sverige som setter stopp her. Mens man i Sverige, ifølge
Elmevik, har hatt en utvikling: *-aik> *-æik > *ǣik >-ek, har vi i Norge hatt: *-aik > -æik >
eik (uttale i dag æik). Altså ingen fellesnevner (se artikkel 2).
Kart over deler av Åkrene med Asak og Asakmarka.
1. Asak gravfelt
2. Gudleifs Asaka kirkeruin
3. Borgen Skansen
4. Borgen Farshatten
5. Borgen Rudskullen