For perioden 01.01.2011 - Skogbrand

More documents

Recommendations

Info

Fra trevirke til samvirke I år fyller Skogbrand hundre år. Hvilken betydning tror du forsikringsselskapet har hatt for næringen i denne viktige perioden? - Enorm betydning! skogbrand har vært stabiliserende. En samlende faktor med medlemsutbytte som formål og eierskap hos skogeierne. slik har man skapt merverdi og soliditet, samtidig som det er drevet effektivt, lønnsomt og skikkelig, med lave kostnader! Det er samvirketanken på sitt beste, sier Brekk. Hvorfor er det bare i Norge man har klart å samle skogeierne i et felles forsikringsselskap? Er det noe typisk norsk over det? - Jeg tror det er på grunn av den kollektive holdningen, som i stor grad er utviklet i Norge. Vi startet jo dette på 30-tallet, med å bygge samvirkeorganisasjoner med utgangspunkt i en aktiv fordelingspolitikk hvor både bygd og by skulle ivaretas. systemene finnes i både fiskerinæringen, jordbruket og i skog, fordi naturressurser må forvaltes fornuftig i fellesskap, sier Brekk. Han mener samfunnet drar stor nytte av at skogeierne samarbeider og organiserer seg på en skikkelig måte. 4 Vi får en god ansvarsdeling og samarbeid mellom myndigheter og næring. Dette er den norske modellen som vi må ta godt vare på, mener Brekk. skognæringen må også forvaltes som en felles ressurs, og skogbrands løsning er spesielt nyttig fordi den ansvarliggjør og gir muligheter for dialog og samarbeid. - Da skogbrand startet i 1912 plantet man endelig nytt, etter at man i et par hundre år hadde forbrukt skog til skipsbygging, gruvedrift og husbygging. Det ble jo et fellesskap om å sikre og skape stabilitet i næringen. De kloke skogreiserne var helt sikkert også skogsforsikrere, mener Brekk. klimavirkemiddel Norsk skognæring sysselsetter i dag rundt 25 000 mennesker, og historisk har den spilt en avgjørende rolle både i nasjonsbygging og distriktspolitikk. - Vi har en del utfordringer med strukturendringer. Men ser vi på verdiskapingen fra skogeier og ut til det internasjonale markedet er den enorm, med en omsetning på 40 milliarder kroner. Næringen har fortsatt stor betydning i hele landet, spesielt i de skogtunge miljøene i innlandet, sier Brekk. Men han ser en spennende utvikling også i kystskogen, fordi noen kloke forgjengere gjorde kloke valg og stod for skogreising, bevisstgjøring hos grunneiere og langsiktig ressursoppbygging for mange år siden. - Jeg er overbevist om at vi må videreutvikle foredlingsindustrien og utnytte skogen mye mer industrielt for å bidra til at norsk industri også er aktuell i fremtiden, sier Brekk.
meldingsbunken Så hva gjør regjeringen for å sikre næringen i fremtiden? - Vi laget en stortingsmelding i 2009 som konkretiserte skogen i klimasammenheng, og den har vi fulgt opp med en ny stortingsmelding som er til behandling i stortinget. Her har vi videreført tenkingen rundt skogen som klimavirkemiddel, og en viktig ressurs for næringsvirksomhet og allmennhet, sier Brekk som mener det er stor oppmerksomhet rundt skogen politisk. - skogen er det viktigste klimavirkemiddelet Norge har. Du kan hugge moden skog, plante ny skog enda tettere og støvsuge mer karbon. samtidig kan tømmerstokkene brukes til husbygging og karbonlagring, og flis fra restproduksjon til oppvarming. Det er det billigste klimavirkemiddelet vi vet om, og det gjør skogen mer aktuell både politisk og verdimessig, sier Brekk. - Vi har jo behov for funksjonelle verdikjeder hvor ressursene brukes optimalt. Jeg er opptatt av å bruke skogen mer aktivt og utnytte markedene internasjonalt. Derfor har vi satt i gang en utredning for å se hva myndighetene kan bidra med, sammen med næringen, for å skape nye og styrke eksisterende foredlingsvirksomheter. Vi må ikke bli helt avhengige av papirproduksjonen til Norske skog, sier Brekk selv om han fortsatt har stor tro på tradisjonell skognæring i fremtiden, og ønsker å tilrettelegge for dette. - Men vi må bidra til ny industri som skaper økonomi for hele verdikjeden. alt vi kan lage av olje, kan vi også lage av tre. For Norge er det kjempeviktig at vi klarer å se hele sammenhengen og utnytter alle deler av stokken, avslutter Brekk. 5
Page 1: årsrapport 2011
Page 6 and 7: Vårt felleS beSte Skjåk Almenning
Page 8 and 9: ArV og mIljø Ingunn Kjelstad er ei
Page 10 and 11: skogeiere etter skogbrannene i Øst
Page 12 and 13: Med opprettelsen av skogbruksforeni
Page 14 and 15: Etter åtte år i styret og ett år
Page 16 and 17: 16 Skogbrandgården ligger øverst
Page 18 and 19: Forsikret areal er ikke vesentlig e
Page 20 and 21: Finansvirksomheten året 2011 har v
Page 22 and 23: ikke-teknisk regnskap Det ikke-tekn
Page 24 and 25: eSultAtregnSkAP For perioden 01.01.
Page 26 and 27: oPPStIllIng oVer endrInger I egenkA
Page 28 and 29: ørseksponeringer. Hele beløpet ti
Page 30 and 31: 6. lØnn og generelle administrasJo
Page 32 and 33: 10. immaterielle eiendeler skogbran
Page 34 and 35: 16. andeler i obligasJons- og penge
Page 36: eiendeler 2011 2010 Eiendeler med r
Page 39 and 40: tIllItSVAlgte 2011 stYre valgt for

For perioden 01.01.2011 - Skogbrand

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?