Byavisa Moss nr 371

Klimanettverk trapper opp innsatsen
Fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune vedtok 22.august å bevilge penger til å styrke
Energiforum Østfold. Totalt bidrar Østfold fylkeskommune med 1,3 millioner kroner
fram til utgangen av 2019. Nettverket har siden 2009 jobbet for en fornybar omstilling
av Østfold. For å møte behovet for raskere grønn omstilling i Østfolds næringsliv skal nå
aktivitetene utvides, flere medlemmer rekrutteres og en egen pådriver ansettes.
2
Stadig flere arbeidsplasser i Østfold
Østfold er blant fylkene som har aller best arbeidsplassutvikling i landet. Det viser siste oppdatert regionale analyse fra
Telemarksforsking, som gjelder for første halvår i 2018. Utviklingen gleder leder for kultur- og næringskomiteen Andreas
Lervik i Østfold fylkeskommune. – Dette er virkelig god nytt for Østfold-samfunnet. Det viser at det jobbes riktig i både privat
og offentlig sektor for god næringsutvikling i fylket vårt. Det er bred politisk enighet om at flere arbeidsplasser er blant
de aller viktigste satsingsområdene våre framover. Derfor er det utrolig gledelig å se denne utviklingen, sier Lervik.
AKTUELT | BYAVISA MOSS 29. AUGUST 2018
Syklet Lindesnes-Moss med
– Jeg anser meg faktisk som et av
de heldigste menneskene i universet.
For ikke bare har jeg blitt
født – som er en bragd i seg selv, og
statistisk sett nesten helt umulig.
Jeg er født med en veldig sjelden
genfeil som fører til en hjertesviktsykdom,
som ifølge prognosene
tilsier at jeg skulle vært død, sier
Jeanette Reistad.
HAAKON HATTEVIG tekst
Men Jeanette er langt ifra død,
i sommer har hun syklet milevis
langs norskekysten, holdt
foredrag og fått ny jobb. Men
la oss nå spole tiden tilbake ti
år, til da Jeanette blir lagt inn
på sykehus med mistanke om
blindtarmbetennelse.
– De fant ingen tegn til
betennelse i lungene, men oppdaget
at jeg hadde et stort hjerte.
Det er vel ikke den verste
diagnosen å få, tenkte jeg da.
Dette var tiden da store hjerter
fortsatt ga meg utelukkende
positive assosiasjoner. Men det
viste seg dessverre å være noe
annet en fin metafor. Jeg var
født med en genfeil som fører
til en alvorlig hjertesviktsykdom,
og selv om jeg ikke hadde
noen symptomer så sto det ikke
så bra til med det store hjertet
mitt, forteller Jeanette.
Levde normalt
De neste ni årene levde Jeanette
et normalt liv uten å tenke så
mye over hjertesykdommen,
helt til det plutselig gikk veldig
nedover.
– Det hele skjedde i løpet av
fire ukers tid. De første symptomene
gjorde at både fastlegen
min og jeg mistenkte blodpropp
i lungene, jeg ble sendt
til lokalsykehuset, de fant ingen
blodpropp. Jeg ble sendt hjem
igjen. Mens jeg ventet på svar
på blodprøvene de hadde tatt
slo jeg meg til ro med at det
nok bare var en kraftig virusinfeksjon.
Fort ble jeg så dårlig
at de vurderte å operere inn
en hjertepumpe for de fryktet
at hjertet mitt ikke ville klare
å pumpe selv over natten – de
klarte å stabilisere meg såpass
at det ikke ble nødvendig, men
jeg sang på siste verset og eneste
mulighet til å overleve nå var
hjertetransplantasjon.
Jeanette ble straks satt
på utredningen for om hun
kunne settes på ventelisten
for transplantasjon. Det er en
omfattende utredning. For ikke
ETTER OPERASJONEN: Fire dager etter operasjonen er Jeanette ute og går i
gangene. Foto Janne Korneliussen.
bare må du være syk nok, (prognosen
er maks 12 mnd. igjen å
leve uten transplantasjon.) du
må også være frisk nok til å
overleve en så omfattende operasjon
og kunne leve et godt liv
etterpå.
– Så jeg ble scannet fra topp til
tå – både fysisk og psykisk. Etter
ti dager var jeg ferdig med alle
prøvene, men de ventet fortsatt
på noen svar, jeg fikk beskjed
om at jeg kunne vente å få vite
om jeg blir satt på ventelisten
eller ikke innen et par dager.
Om jeg ble satt på den ventelisten,
hadde jeg blitt forespeilet
en ventetid på 3-6 måneder,
forteller Jeanette.
Morgenen etter blir hun vekket
kl. 07. 00 av en lege som
setter seg ned på sengekanten.
– Jeg visste det, tenkte jeg - de
har funnet kreft. Jeg blir ikke
satt på lista – har bare noen
uker, kanskje dager, igjen å leve,
jeg må ringe alle vennene mine,
arrangere en stor fest, jeg vil at
asken min skal gi næring til et
piletre, jeg må fly. Han avbryter
tankene mine, og sier med myk
og alvorlig stemme; «Jeanette,
vi tror vi har funnet et hjerte til
deg i natt, hvis du vil ha det så
må vi ha deg klar i løpet av 1, 5
time – det er på vei hit nå.» Jeg
er ikke helt sikker på om det er
en drøm, eller om jeg er våken.
Men det er full aksjon på rommet
mitt – sykepleiere som skal
ha meg i dusjen, jeg må ringe
familien min, vennene mine, jeg
må skrubbes og barberes og få
noe greier i årene – jeg har
NYTER LIVET: Jeanette nyter livet etter
den vellykkede hjertetransplantasjonen.
ikke tid til å tenke en eneste
tanke før en utålmodig kirurg
kommer trillene i full fart på
sparkesykkelen sin og peker på
klokka, jeg sa senest halv ni, vi
begynner å få veldig dårlig tid,
og mamma kommer løpende
inn i det jeg trilles ut. Vi rekker,
så vidt, en klem.
Fem timer senere våkner
Jeanette av at en god venn kommer
inn i rommet.
– Ja, hva skal jeg si; han er
god til mange ting, men ikke
til å gå stille i dørene. Dette
husker jeg ikke selv, jeg var i
deilig morfin rus, men jeg har
blitt fortalt at både sykepleieren
og jeg skvetter tilsynelatende
sånn at jeg ved et uhell nærmest
røsker ut respiratoren. Det blir
litt drama til de for koblet meg
ordentlig fra. Det er i hvert fall
ingen tvil om at jeg lever – jeg
puster helt selv, og har en puls
på 120. Alt har gått bra!
PÅ STARTSTREKEN: Jeanette Reistad (t.v.) og Janne Korneliussen på tandemsykkelen, godt p
Realiserte drømmen
Ikke bare har sommeren 2018
vært den første sommeren
med nytt hjerte, Jeanette har
også realisert sin store drøm.
– Jeg har lenge drømt om
å dra på en lengre sykkeltur
i Norge, dessverre delte
ikke gamle hjertet den drømmen.
Det gjorde derimot det
nye hjertet. Så nå har jeg og
en venninne syklet Lindesnes
– Moss på en DBS Kombi
tandemsykkel fra 1977. 52,3
mil tråkket vi. Og det gjorde
vi for å sette fokus på det
samarbeidet som skal til for
å redde liv gjennom organdonasjon
og - transplantasjon,
forteller Jeanette som i disse
dager ikke bare kan juble over
et nytt liv med nytt hjerte,
men også for ny jobb.
– Noe av det første jeg
gjorde etter transplantasjon
var å ringe Stiftelsen
Organdonasjon for å høre om
det var noe jeg kunne bidra
med. Jeg deltok på et seminar
for frivillige undervisningskonsulenter
åtte uker etter
operasjonen. Og har holdt en
del foredrag på ulike videregående
skoler. Og nå har jeg
akkurat begynt i en stilling
som prosjektleder. Stiftelsen
Organdonasjon jobber med å
informere allmennheten om
hva organdonasjon er, og formidle
hvor viktig det er at
vi alle tar stilling til organdonasjon
mens de lever. Det
føles fantastisk å kunne bidra
så konkret. Organdonasjon
redder liv, og det er utrolig
viktig at vi snakker om det, og
synliggjør at det faktisk fungerer.
Så lenge min erfaring
kan bidra til å hjelpe andre vil
jeg selvsagt bruke den for det
den er verdt.
haakon@byavisamoss.no