Byavisa Moss nr 378

More documents

Recommendations

Info

2 AKTUELT | BYAVISA MOSS 17. OKTOBER 2018 Viderefører Jon Michelet I april, bare en uke etter at han hadde fullført sitt livsverk, En sjøens helt, døde forfatter Jon Michelet. Nå fører eldste datter Tania hans litterære arv videre. HAAKON HATTEVIG tekst og foto – Som eldste datter føler jeg det er min plikt å videreføre min fars litterære arv, arbeidet han gjorde for krigsseilerne er rett og slett unikt, sier hun. Jon Michelet arbeidet til det siste, kapittel for kapittel presset han seg til det ytterste for å fullføre den sjette og siste boken i sitt store livsverk om krigsseilerne. Handlingen starter der femte bind slapp, på et hospital på Ny-Guinea, hvor Halvor Skramstad har ligget i koma etter kamikazeangrepet på M/S Morgedal. Krigen går mot slutten i Norge, men i Stillehavet fortsetter kampen mot japanerne. Med hjerte for krigsseilerne – Han skrev den siste tiden for hånd, han hadde en nesten umenneskelig styrke og en selvdisiplin de fleste bare kan drømme om. Selv da han var alvorlig syk og nesten ikke hadde mer krefter igjen greide han å fullføre boken sin, forteller Tania. Byavisa møter Tania en regntung høstdag på Farbror Melker. Hun vil snakke om sin far, den litterære arven og hennes store hjerte og engasjement for krigsseilerne. –Hele oppveksten min var preget av det maritime, og jeg hadde mye kontakt med sjøfolk som ung da pappa tok meg med rundt for å hilse på sine gamle krigsseilervenner. Det gjorde inntrykk på meg. I forbindelse med min fars research-arbeid til bøkene sine lærte jeg om hvilken betydning krigsseilernes innsats, som før min far fikk de frem i lyset ikke har vært særlig kjent, har betydd, forteller Tania. En bauta Tiden etter Jon Michelst bortgang har vært preget av tomrom og sorg, men også av en overveldende støtte og omtanke, sier Tania som blir blank i øynene hver gang hun snakker om sin far. –Pappa var en bauta, en bromblebass, han var hatet og hedret, men først og fremst var han min far. Han hadde flere sider ved seg, som var både mørke og lyse, han har rett og slett hatt en tøff reise. Som voksen ser jeg hvor like pappa og jeg er. Nå vil jeg representere han ved å delta på ulike krigsseilerarrangementer rundt LEVER VIDERE. Jon Michelet lever videre i form av sin store litterære arv. AKIVFOTO FORFATTERVENNER: Jan Guillou og Unni Lindell var nære venner av Jon Michelet, her ved boklanseringen av «En sjøens helt -krigerens hjemkomst», tidligere i høst. om i Norge. Høsten har vært travel med boklanseringer, og andre arrangementer knyttet til krigsseilerne, sier Tania. Tania, som er forfatter og utdannet i litteraturvitenskap, er i disse dager i full sving med sitt eget bokprosjekt, en oppfølger til boken «Afrika er ikke for alle». –Julen skal tilbringes i Afrika hvor jeg skal drive research og legge siste hånden på verket til boken min. DEN SISTE: Boken «En sjøens helt- krigerens hjemkomst» er Jon haakon@byavisamoss.no Michelets siste bok. FAKTA Krigsseiler Krigsseiler er en sjømann som seiler eller har seilt i utenriks fart under en krig. Uttrykket er særlig blitt brukt om norske sjøfolk som seilte ute på handelsskip under andre verdenskrig og til en viss grad sjøfolk under første verdenskrig. Disse seilte ofte i konvoi med militære og sivile forsyninger til en av de krigende partene og var under stadig trussel om å bli senket av fiendtlige bombefly, torpedobåter og ubåter. I 1926 ble Minnehallen i Stavern reist til minne om sjøfolk som falt under første verdenskrig. I hallen er det kobberplater med navn på alle norske krigsseilere og utenlandske som seilte for Norge, som omkom under første og andre verdenskrig Mange krigsseilere fikk psykiske senskader av opplevelsene og følte seg delvis sviktet av det offentlige etter andre verdenskrig. I 1970 ble Norges Krigsseilerforbund dannet for å ivareta interessene deres. Gunnar Sønsteby og andre veteraner jobbet etter krigen aktivt for å skaffe krigspensjon til de norske krigsseilerne. Sønsteby, som selv var Norges høyest dekorerte borger, uttalte at krigsseilerne var de eneste nordmenn som gjorde en innsats av betydning for krigens varighet. WIKEPEDIA FØRER ARVEN VIDERE: Tania Michelet fører sin far Jon Michelets arv videre. Her med hans si
s litterære arv 17. OKTOBER 2018 BYAVISA MOSS | AKTUELT 3 MYSTERIET: Forfatter og krimjournaslist Per Asle Rustad har blant annet tatt for seg mulige gjerningsmenn utenom fetteren i «Mysteriet Birgitte Tengs». FOTO: PRIVAT Ny bok om Tengs-drapet Forfatter og krimjournalist Per Asle Rustad rykket ut til Karmøy for TV 2-nyhetene da Birgitte Tengs ble funnet drept i mai 1995. Siden har han fulgt saken tett MARIANNE M. JONASSEN tekst I september lanserte han ny bok om drapsgåten. – Dette er en sak jeg aldri kommer til å glemme. De menneskelige tragediene er så sterke, samtidig som dette er Norges mest kompliserte drapsgåte. Derfor har det vært spennende og interessant å følge saken så tett, forteller Per Asle Rustad. Til stede i rettsalen «Mysteriet Birgitte Tengs» er tittelen på boken som er gitt ut på forlaget Prego Mobile. Rustad tar for seg alt som har skjedd disse 23 årene – ikke bare perioden fra drapet skjedde til rettssakene mot Birgittes fetter i 1998, slik dokumentarserien som ble vist på TV2 gjorde. – Det har skjedd veldig mye i denne saken også de siste 20 årene som er viktig å belyse slik at folk kan få et helhetlig bilde, og forstå bedre hvorfor gjerningsmannen aldri har blitt tatt. Det er en del nytt materiale i min bok, sier Rustad. Han fulgte drapsetterforskningen på Karmøy gjennom 1995 og 1996, og han var til stede i begge rettssakene mot Birgittes fetter. Øyeblikket da fetteren ble frikjent av juryen, og dagen etter dømt til å betale Birgittes foreldre erstatning, sitter på netthinnen. – Jeg var til stede hele veien og beskriver hvordan jeg opplevde dramatikken på NB! Gjelder kun butikken i sentrum! nært hold: Politiets desperate kamp mot folkekravet om å oppklare saken, den vanskelige avgjørelsen om å pågripe fetteren og de mye omtalte rettssakene mot han. Det er møter med mennesker i pressede situasjoner og dramatiske scener som utspiller seg, og noe jeg aldri glemmer, sier Rustad. Mulige gjerningsmenn I boken tar forfatteren for seg mulige gjerningsmenn utenom fetteren, og gjennomgår politietterforskningen med et kritisk blikk. I den forbindelse har han intervjuet etterforskningslederen fra Kripos, Ståle Finsal, som aldri tidligere har stått fram. – Han ble mye utskjelt i forbindelse med rettssakene mot fetteren. I 2002 og 2003 ble det foretatt nye håranalyser. Både fetteren og aktuelle gjerningsmenn som trekkes fram i dokumentarserien på TV2 og boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?» fra 2015, blir utelukket som gjerningsmenn i denne testen. Rustad stiller spørsmål om vi virkelig kan stole på disse kompliserte håranalysene, og har fått eksperthjelp til å gjennomgå dem. En av hårtestene avslørte en mulig ny gjerningsmann. Forfatteren forteller historien om denne personen, og hvorfor løsningen nok en gang glapp for politiet – til tross for at de hadde konkrete bevis mot mannen. –Det er en veldig spesiell historie. Politiet har aldri vært nærmere en løsning. Vil du vite mer, må du lese boken, smiler Rustad. HØSTTILBUD! red@byavisamoss.no -20% På alle kjeks t.o.m. 23.10. ste bok. Prinsensgt. 6, Moss Telefon: 950 00 116 i sentrum
Page 1: Tlf.: 6923 6000 663 dager igjen til
Page 5 and 6: 17. OKTOBER 2018 BYAVISA MOSS | AKT
Page 7 and 8: 17. OKTOBER 2018 BYAVISA MOSS | ANN
Page 9 and 10: Deler ut 51 millioner til 23 museum
Page 15 and 16: 17. OKTOBER 2018 BYAVISA MOSS | BYH
Page 23 and 24: Suksessfulle idrettsutøvere søkes
Page 25 and 26: 17. OKTOBER 2018 BYAVISA MOSS | BYF
Page 29 and 30: Bjør 17. OKTOBER 2018 BYAVISA MOSS
Page 31 and 32: 17. OKTOBER 2018 BYAVISA MOSS | TV-

Byavisa Moss nr 378

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?