22.11.2018 Views

Bekkestuamagasinet vinteren 2018-2019

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

1895<br />

Solgt til<br />

Hj. Dæhlin<br />

1905-1913<br />

Avholdslosjens<br />

forsamlingslokale<br />

1910<br />

Søndagskino<br />

1914-1918<br />

Bevertningssted<br />

1918-1960<br />

Øvingslokale for<br />

ungdomskorpset<br />

1919<br />

Obligasjon med<br />

Schous Bryggeri<br />

1927<br />

Kjøpt av Johan<br />

Sæther. Festlokale<br />

og møtested.<br />

Vestheim Kafé, ca. 1950. Bilde utlånt av Bærum bibliotek, Bærumssamlingen.<br />

Gamle Ringeriksvei 40,<br />

«Vestheim». Gnr. 19, Bnr. 9<br />

Vestheim Kafé, sommeren 1937. Bilde utlånt<br />

av Bærum bibliotek, Bærumssamlingen.<br />

Bekkestua er et sted der folk bor, jobber, møtes og går på kafé. Nå som før. Her får du<br />

historien om Vestheim kafé som lå der Schuman-gården ligger i dag, på høyden bak<br />

Meny og Samson. En av de vakre og tidsriktige villaene som preget Bekkestua har en<br />

spennende historie sendt oss av Bjørn Magne Mathisen som kan sin Bekkestuahistorie.<br />

som nu". I hvilken utstrekning dette var, er ikke godt å si, men<br />

obligasjonen var på 9000 kroner.<br />

I 1918 ble ungdomskorpset Stabæk Private Musikkorps<br />

stiftet på Vestheim Afholds Cafè. Korpset endret navn til<br />

Stabekk Ungdomskorps, og i 1944 endret navnet seg til<br />

Stabekk Janitsjarorkester. I 40 år hadde korpset Vestheim<br />

som øvelsessted. Da Vestheim ble revet 1959-60 flyttet korpset<br />

over til Ungdomshuset i Skogveien på Stabekk.<br />

I 1919 ble Stabekk Sparebank stiftet. Det konstituerende<br />

møte ble holdt på Vestheim Kafé og virksomheten<br />

tok til i et lokale på Stabekk.<br />

I 1924 var det Carl O. Aas som var eier,<br />

men han døde i mai 1924. Han hadde da leid ut<br />

stedet til sin svoger Anton O. Aas som deretter<br />

kjøpte det fra dødsboet. Anton solgte stedet ganske<br />

fort igjen. En datter til Anton ble nevnt i 1925 – gift<br />

med gartner Morten Larsen.<br />

I 1927 kjøpte gårdbruker Johan Sæther fra<br />

Sokna stedet og drev det i mange år med fast hånd<br />

og godt hjerte. I "Salen" på Vestheim foregikk det<br />

karneval, konserter, danseskole, revyer, bridgeturneringer,<br />

foreningsmøter og annen møtevirksomhet.<br />

I det lille, hvite huset til venstre på<br />

bildet, hadde Asker og Bærum avdeling av Norges elektrikerforbund<br />

stiftelsesmøte, og senere kontor.<br />

Vestheim var et møtested og festlokale for beboerne i<br />

området. Kaféen var i drift til lenge etter den annen verdenskrig.<br />

Bebyggelsen ble revet rundt 1960-tallet og en ny Vestheimgård<br />

ble oppført - Schumann-gården - i 1963. På flaten<br />

vest for Vestheimgården ligger brannstasjonen og biblioteket.<br />

Klondyke på Bekkestua!<br />

Noe uventet skjedde da den kjente Bekkestuagården Vestheim<br />

skulle rives. Det gikk rykter om en pengeskatt på<br />

Øverland fyllplass. Historien svirret blant barn og unge tidlig<br />

på 60-tallet. Fyllplassen lå på østsiden av Øverlandselven.<br />

Her ble det dumpet alt mulig rart. Bygningsavfall,<br />

bilvrak, og matavfall.<br />

Midt oppe i dette ble det funnet penger. Flere tusen<br />

sa ryktene. Både mynter og sedler. En formue på den tiden.<br />

Unggutta på Haslum strømmet til og sto klare når lastebilene<br />

kom og dumpet mer avfall. Det store spørsmålet<br />

ble hvilke lastebiler en skulle følge med på. Og hvor kom<br />

pengene fra? Etter hvert ble det klart at skatten fulgte med<br />

bygningsavfall fra rivningen av Vestheim Kafé.<br />

EN VEL BEVART HEMMELIGHET Pengene hadde vært<br />

gjemt i gulv og vegger i kaféen. Hvem som hadde gjemt dem,<br />

og hvorfor, kan man bare spekulere i. Hvor mye som var<br />

gjemt vites heller ikke. Ingen ville si noe om hvor mye som ble<br />

funnet. Det som er sikkert er at årstallet på noen av pengene<br />

dekket årene 1920-1946. I dag er den skatten<br />

kun et artig minne hos noen få. Sikkert er<br />

det, at en del unge gutter brukte<br />

sin del av skatten til brus og<br />

annet på en annen kafé, som<br />

også er borte; Haslum Kafé.<br />

HUSKER DU KNIPSEKASSENE?<br />

Norsk<br />

1 Krone, 1927<br />

ca. 1960<br />

Vestheimgården<br />

rives<br />

1963<br />

Schumanngården<br />

oppføres<br />

Tomta ble i 1895 fradelt Presterud gård og solgt til<br />

kjøpmann Hj. Dæhlin.<br />

Avholdsforeningen / Avholdslosjen "Glitne" ble<br />

stiftet på Øvre Stabekk (i dag Bekkestua) i 1905 med<br />

N. H. Melby som formann. Losjen eide i sin tid forsamlingslokalet<br />

"Vestheim" på Bekkestua, men solgte<br />

dette i 1913. Medlemstallet har variert mellom 30<br />

og 50. Losjen var tilsluttet Nationalgodtemplarorden<br />

(NGTO).<br />

Rundt 1910 hadde den driftige bakermester<br />

Hans Christian Jensen en bigeskjeft på Vestheim<br />

som må sies å være meget uvanlig for en baker,<br />

nemlig som kinosjef. Han og fru Elise reiste inn til<br />

Kristiania og tok ut filmene. Forestillingene ble vist<br />

hver søndag, først barneforestilling (entré 10 øre) og<br />

så for voksne (entré 25 øre).<br />

Under og etter første verdenskrig (1914-18) skiftet<br />

stedet eiere et par ganger. Også som bevertningssted<br />

var driften åpenbart i gang, og i en slik grad at bryggeriene<br />

var interesserte i å ha en fot innenfor. I 1919 ble<br />

det utstedt en obligasjon mellom Schous Bryggeri<br />

A/S og Vestheim, der kaféen måtte "forplikte sig til<br />

at kjøpe av Schous Bryggeri A/S og Nora Fabrikker<br />

og skjenke øl og mineralvand i samme utstrekning<br />

Gamle Ringeriksvei 40, 40 A og 40 B, Schumann-gården.<br />

Da forsamlingslokalet Vestheim ble revet i 1960 og Gamle Ringeriksvei 40<br />

gjenoppsto i ny og ruvende skikkelse i 1963, ble Bekkestua tilført 40 leiligheter.<br />

En annen artig sak handler også om<br />

penger. I gangen på Vestheim Kafé<br />

husker jeg det hang på veggen en<br />

Røde Kors knipsekasse. Den gangen var<br />

innsatsen 5 øre. Myntene den gang var<br />

av kobber, men under og etter krigen<br />

1940-45 ble det laget mange mynter<br />

av jern, også 5-ørene. Oppfinnsomme ungdommer på Bekkestua fant<br />

da fort ut at 5-øringene bak glasset på knipsekassa kunne forflyttes<br />

med en magnet, oppover glasset og ned i riktig gevinsthull. Gevinsten<br />

kunne da fort bli formidabel, kanskje så mye som 25-30 øre.<br />

27

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!