Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Revejakt</strong> <strong>med</strong> <strong>hund</strong><br />
A-TEAM: De gjorde jobben begge to. Vi gratulerer!<br />
12<br />
tilbake mot oss og setter kursen vestover.<br />
Nu jævlar, tenker jeg… Tinnitusen er<br />
nært forestående og losen kan høres over<br />
hele Frysjøberget og i store deler av Grue<br />
kommune. Makan! Jeg formelig hører<br />
klikket da Helene avsikrer hagla. Så skjer<br />
det: Mikkel krysser linna der det er mest<br />
tåke! Vi kan kun ane et lite kvistknekk og<br />
det er det. Er det virkelig mulig?! Jepp, og<br />
der ser vi konturene av bikkja når den<br />
passerer knappe 30 meter unna, <strong>med</strong> kurs<br />
vestover.<br />
Kort tid senere hanker Kari inn Oryx<br />
på en grusvei litt lenger ned i bygda, da<br />
det er helt tydelig at Mikkel har planer<br />
om å besøke slektninger på Kirkenær, noe<br />
vi ikke hadde interesse av...<br />
LOS DET LUKTER SVIDD AV<br />
Tid for planlegging og ny strategi. Etter<br />
litt båling og noe å bite i hadde jentene<br />
nå utarbeidet en ny plan, og den skulle<br />
jaggu føre reven til post, noe de begge var<br />
helt sikre på! Etter lufting og mating av<br />
de andre <strong>hund</strong>ene bar det på ny ut i de<br />
dype skoger.<br />
Til alt overmål hadde jaggu tåka tapt mot<br />
sola også, gitt! Nye kort og spennende<br />
slipp stod for dør. Oryx forsvinner lydløst<br />
ut i terrenget <strong>med</strong> stødig kurs ned mot<br />
reveåtet som ligger like i nærheten. Her<br />
lukter det ikke bare død og fordervelse,<br />
men også rev, noe vi da ganske raskt kan<br />
«høre»… Der, og det er fullt trøkk<br />
<strong>med</strong> en gang!<br />
Med beundring følger jeg Oryx der<br />
han <strong>med</strong> sitt gråe «skjegg» loser seg ut av<br />
gruppa og ned i dalsiden som ender opp i<br />
elvedraget og videre inn mot tett skog.<br />
Den bare øser på! -Fortsetter det i den<br />
retningen så er de snart på Svullrya, både<br />
rev og <strong>hund</strong>, kommer det lavt fra Helene.<br />
Hun smiler og titter ekstra godt i<br />
peileren.<br />
Sammen <strong>med</strong> Kari sitter de og studerer<br />
utviklingen før de raskt nikker og vet<br />
eksakt hvor dette vil ende. –Nå er det<br />
ikke lenge før reven vinkler og de passerer<br />
«Johannesburg» før de kommer opp på<br />
baksiden av her vi nå står, og fortsetter<br />
videre ned til T-krysset og revehiet i det<br />
vesle sandtaket ved jegerkoia! Vi må<br />
skynde oss folkens, kommer det bestemt<br />
fra Kari! Og det gjorde vi da også. Når vi<br />
omsider er framme dekker Helene raskt<br />
skogsveien som går østover, rett ved<br />
sandtaket.<br />
Dette er selveste dødsposten blir jeg<br />
fortalt og Kari har en kongepost på lur<br />
ned mot Frysjøen. Nå måtte Mikkel bare<br />
komme, for her var velkomstkomiteen<br />
klar! La det være sakt <strong>med</strong> en gang:<br />
Denne bikkja er bare helt rå! Her serveres<br />
det en losføring som får undertegnede til<br />
å bli stum av beundring.<br />
Det oser av godt og nyansert mål samt<br />
en fantastisk evne til å holde reven på<br />
bakken. Helt utrolig - jeg tar av meg<br />
jegerhatten! Så synd at tiden flyr så fort<br />
under slike forhold, men; det hadde faktisk<br />
nå gått nesten to timer!<br />
KLAR FOR HIET<br />
Valgets kval; hvor er det størst sjanse til å<br />
få bilde av reven? Sammen <strong>med</strong> Helene<br />
eller nede ved T-krysset? Losen er så<br />
overdøvende at jeg snart må bestemme<br />
meg! Enten kommer den ned skogsbilveien,<br />
mot Helene, eller langs grusveien<br />
på nedsiden av hiet, der den tok ut. Hm?<br />
Pokker, jeg steller meg ved krysset! Jeg<br />
har øyekontakt <strong>med</strong> Helene der hun står<br />
klar på venstre side av veien, <strong>med</strong> hagla i<br />
posisjon. Skulle Mikkel komme hennes<br />
vei er det ikke returbillett å hente, det er<br />
nå helt klart.<br />
Kommer derimot Mikkel min vei så er<br />
det fortsatt mulig for Helene å skyte, da<br />
jeg står litt inne i skogkanten, godt skjermet<br />
for rev og skytter. Blir denne ankomsten<br />
valgt vil jeg få fine bilder der den<br />
kommer løpende på grusveien, før den<br />
åpenbarer seg for Helene på vei opp<br />
mot hiet.<br />
Alt er klappet og klart, men jeg har nå en<br />
krypende følelse av at jeg kanskje burde<br />
vært et annet sted, men..? Kari kommer<br />
kort innpå og melder om strak kurs på<br />
hiet - Følg <strong>med</strong>! Det kvitteres og spenningen<br />
er nå virkelig til å ta og føle på.<br />
MIKKEL MØTER SIN "OVERMANN"<br />
Nå er det ikke lenge til før reven åpenbarer<br />
seg. Jeg hører det kraftige losmålet<br />
formelig rikosjere mellom granleggene og<br />
håpet om å se løpende rev på grusveien er<br />
meget levende, helt til: Bang! Skuddet<br />
sender meg raskt ut av håp og tro om<br />
revebilde -Jeg snur meg 180 grader rundt<br />
og ser reven deise i bakken før den blir<br />
liggende, meget død. WOW! Helene er<br />
hoppende glad og snart er jeg på plass<br />
akkurat tidsnok til å ta bilde av «Gråskjegg»<br />
der han kommer losende inn på<br />
fallet! For en dag, sier nå jeg. Fotografen<br />
valgte feil post, noe heldigvis ikke jegeren<br />
gjorde, og da kan vi alle faktisk være ganske<br />
fornøyde.<br />
Etter dette kom Kari inn på fallet og<br />
dagen kunne avsluttes <strong>med</strong> båling, kaffe<br />
samt gruppebilde av <strong>hund</strong>ene som ikke<br />
fikk slippe til denne gangen, og sjefen<br />
sjøl; selveste Oryx. Makan til <strong>hund</strong> og<br />
heder til eieren, Jan Villy Sandberg, samboeren<br />
til Kari. Jeger vil <strong>med</strong> dette takke<br />
disse tøffe damer for en fantastisk jakt. Vi<br />
kommer gjerne tilbake!<br />
13
Change language