You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
REISEBREV FRA INTERRAIL<br />
4 PA GATEN<br />
På min lille, ville interrailtur i sommer tok jeg med<br />
meg begge passene mine: Norsk reisepass og <strong>Nederlandertaleren</strong>s<br />
pressepass. Når man reiser alene<br />
får man alle muligheter til å prate med nye mennesker,<br />
ofte de som er veldig forskjellige fra en selv. Jeg<br />
tenkte det derfor som en gyllen mulighet til å kapre<br />
noen observasjoner og tanker fra utlandet til denne<br />
utenriksutgaven av <strong>Nederlandertaleren</strong>.<br />
Fred , en fransk far fra Bretagne<br />
Utenfor togstasjonen i Vannes, sør-vest i Bretagne,<br />
en region vest i Frankrike, blir jeg møtt av en<br />
smilende og robust mann med stålkontroll i<br />
håndtrykket. Fred er gartner av yrke og far til en god<br />
kompis av meg. Det er mitt første møte med Fred,<br />
og vi får tid til å bli kjent mens vi suser langs motorveiene<br />
i Bretagne. Vi kjører i en hvit van omgjort<br />
til en romslig bobil. Fred er glad i å reise, men reiser<br />
sjeldent veldig langt. Oftest er det med denne bobilen<br />
rundt om i Frankrike. Selv om Fred har en drøm<br />
om å en gang ta bilen helt til norske riksveier, har<br />
Frankrike mye flott å tilby synes Fred, og mange er<br />
enige med han. Frankrike har mye av alt; Kulturell<br />
og bråkete hovedstad, vakkert landskap med skog<br />
og kuer, kystperler ved Middelhavet, minst 2 fjellkjeder,<br />
vindaler i alle vindretninger og et folkeslag som<br />
aldri slutter å overraske. Men likevel, reiselysten for<br />
sitt eget hjemland har kanskje mest med verdien<br />
franskmenn ser i det nære. Det er noe å lære av!<br />
Gammel dame i gammel gate i Lisboa<br />
Fra Frankrike tok jeg turen helt til Lisboa, hovedstaden<br />
i Portugal. Midt mellom trange, pittoreske gater<br />
møter jeg Ana. Jeg har akkurat gått opp en litt for<br />
lang trapp, og varmen tar hardt på, og der sitter hun<br />
ved et hushjørne. Hun smiler bredt og tilbyr meg en<br />
form for portugisisk kirsebærsaft kalt Ginjinha. Lettet<br />
setter jeg meg ned ved siden av henne. Selv om engelsken<br />
er begrenset, får hun fortalt at området hun<br />
bor i ikke er som før. Overturisme gjør livet vanskelig.<br />
Leiligheter blir omgjort til Airbnb, priser blir presset<br />
opp og familier som har bodd der i generasjoner blir<br />
presset ut. Likevel holder Ana fortsatt motet og smilet<br />
oppe, og vinker til meg da jeg gikk. Definitivt en<br />
driv å bli inspirert av.<br />
Marta, den unge magikeren fra Madrid<br />
En uke senere vandrer jeg gatelangs i Madrid. Flixbussen<br />
fra Lisboa gav meg maximalt lite søvn, og<br />
det er sannsynlig at hjernen spiller meg et puss<br />
da jeg plutselig får et snodig butikkvindu i øyekroken.<br />
Jeg må stoppe opp, for i vinduet ser jeg tre<br />
svevende lyspærer. Etter noen paffe sekunder, går<br />
jeg inn. Hvis Harry Potter hadde vært sann, ville<br />
dette vært Ronnys sjappe. Svevende lyspærer, eviggående<br />
klokker, levende globuser og hele teksten av<br />
bøker på én plakat. Bak i butikken dukker det opp en<br />
ung og vakker jente med et blikk eldre enn hennes<br />
egen alder. Marta heter hun. Det var like før siestatid,<br />
og hun er tydeligvis ganske sangeriasyk fra dagen<br />
før, men hun forklarer meg ivrig de forskjellige tingene<br />
som finnes i butikken. Lyspærene blir holdt<br />
oppe av magneter og med et forstørrelsesglass kan<br />
jeg lese hele Don Quixote fra plakaten. Da jeg senere<br />
går forbi i samme gate, kan jeg ikke finne butikkvinduet<br />
med lyspærene. Enten var alt en drøm, eller<br />
rett og slett magi. Jeg liker å tro det siste, for Madrid<br />
har mye magi i seg.
Change language