Amatørene

JAN:
-Kunne du ikke gå og handle sjæl
for en gangs skyld?
Det blir stille et øyeblikk.
JAN:
-Butikken er på andre sida av gata.
Miki stirrer på Jan, som om han ikke kan tro det han
hører.
MIKI:
-Hva var det du sa?
Jan skjønner at han ikke bør si dette, men kan ikke la
være.
JAN:
-Du kunne gå og handle sjæl. Kunne
kanskje ha godt av å komme deg litt
ut.
Ny pause. Jan går bort til benken og begynner å åpne en
pakke med koteletter. Miki stirrer på han.
MIKI:
-Veit du ikke at jeg er sjuk?
JAN:
(litt spakere)
-Ja, men hva er det egentlig som
feiler deg? De har jo ikke funnet
noe?
Miki ser vantro på han. Han ser ned på føttene sine.
MIKI:
-Se på de her? Åssen tror du det er
å ha noe sånt? Jeg kan nesten ikke
gå!
Han stabber smertefullt rundt på golvet, som om han går på
glass.
MIKI:
-Også sier du noe sånt?
Miki begynner å stabbe vekk fra Jan mot gangen, med en
lidende mine. Jan ser hjelpeløst etter han.