innhold - OSLO Kommunale Leieboerorganisasjon

Recommendations

Info

Lover for Oslo kommunale <strong>Leieboerorganisasjon</strong> § 1. FORMÅL Oslo kommunale leieboerorganisasjon, som ble stiftet 19. mars 1925 er en partipolitisk nøytral organisasjon som samarbeider med Norges leieboerforbund, har som formål: - å ivareta leieboernes interesser overfor Oslo kommunes ulike politiske og organisasjonsmessige instanser - å arbeider for gårdenes vedlikehold - å arbeider for et bedre bomiljø - å gi råd om juridisk bistand § 2. MEDLEMSKAP Rett til medlemsskap har de som er leieboere i kommunalt eide leiligheter. Alle medlemmer må godkjenne organisasjonens lover og beslutninger, og betale den til enhver tid gjeldende kontingent. § 3. ORGANISASJONEN Oslo kommunale leieboerorganisasjon har følgende organer: 1. Representantskapet 2. Styret 3. Gårdsstyrene § 4. REPRESENTANTSKAPET Representantskapet er organisasjonens øverste myndighet. Det består av to representanter fra hvert gårdsstyre og styret. Representantskapet avholder minst to møter i året, hvorav det ene er årsmøtet. Årsmøtet avholdes i vårhalvåret. Årsmøtet behandler beretning, regnskap, ansvarsfrihet for styret, innkomne forslag, lovendringer og valg av styre. Representantskapet innkalles av styret eller når 15 representanter forlanger det. Det samme gjelder for innkalling til ekstraordinært årsmøte. § 5. STYRET Styret består av leder, nestleder, sekretær og to styremedlemmer. Leder og sekretær velges for to år på det første årsmøte som avholdes etter disse lover. På samme årsmøtet velges nestleder og to styremedlemmer for ett år. På det påfølgende årsmøte velges nestleder og to styremedlemmer for to år. I tillegg velges et varamedlem med funksjonstid for ett år på hvert årsmøte. Styrets leder er ansvarlig redaktør av leieboeren. Kassafunksjonen ivaretas av organisasjonens kontor. Styret forestår den daglige ledelsen av organisasjonen. 6. GÅRDSSTYRENE Gårdsstyrene består av tre til fem medlemmer hvorav lederen velges spesielt. For øvrig konstituerer styret seg selv. Gårdsstyret velges av årsmøtet i gården. Årsmøtet velger også revisor, samt to representanter til OKLs representantskap. Medlemsmøter avholdes så ofte gårdsstyret finner det nødvendig. Stemmerett har medlemmene av OKL. Det samme gjelder årsmøtet. Årsmøtet avholdes innen utgangen av desember og betjentgjøres med 14 dagers varsel. Årsmøtet behandler beretning, regnskap, innkomne forslag og valg. Ekstraordinært årsmøtet avholdes når gårdsstyret finner det nødvendig eller når 2/3 av medlemmene i gården forlanger det. OKLs styre kan, når særlige grunner taler for det, innkalle til ekstraordinært årsmøte. Gårdsstyrenes beretning og regnskap sendes OKLs styre. § 7. KONTINGENTEN Kontingenten fastsettes av representantskapet. Fordelingen av kontingentbeløpet mellom OKL og gårdsstyrene fastsettes av det samme organ. Medlemmer som ikke har betalt kontingenten innen utgangen av året anses som strøket. § 8. OPPLØSNING Oppløses et gårdsstyre skal kassabeholdningen og andre eiendeler overleveres OKL. Opprettes et nytt gårdsstyre innen to år tilbakeleveres de innleverte eiendeler. § 9. EKSKLUSJON Et medlemsmøte i den enkelte gård kan ekskludere et enkeltmedlem med 2/3 flertall. Gårdsstyret plikter å informere vedkommende på forhånd. Et medlem kan suspenderes inntil saken kan tas opp på medlemsmøte. Vedkommende kan anke saken inn for OKLs styre som har endelig avgjørelses myndighet. § 10. LOVENDRINGER Endringer i OKLs lover kan bare foretas av årsmøtet. Det kreves simpelt flertall. Forslag til endringer i lovene må være OKL i hende minst tre måneder før årsmøtet som skal behandle saken. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Grünerløkka, - Oslos beste østkant. Litt østkanthistorie om tilblivelsen av Grünerløkka - ”New York” Det er ikke mye igjen av det som var den opprinnelige bebyggelsen på det som i dag heter ”gamle Grünerløkka”. Her lå trehusene strødd som i en prærieby en gang. Navnet «New York», stammer fra byutvidelsen i 1859. Året før kom det påbud om murtvang, og folk skyndte seg å bygge trehus i amerikansk tempo før murtvangen trådte i kraft. Bebyggelsen omfattet Torvbakgata, Korsgata, Stolmakergata, Nordre gate, Nedre gate, Øvre gate, Søndre gate, Leirfallsgata, Markveien. En aldri så liten del av «New York» er restaurert og bevart. I dag er det bare noen få opprinnelige trehus igjen. Sansynligvis bare tre, i Korsgata, Stolmakergata, og i Øvre gate. I denne perioden var det at byen vokste raskere enn i noen periode før eller siden. Fra 1850 til 1880 Økte innbyggertallet med forsteder fra 38.000 til 119.000. Myntmester Hans Friedrich Grüner kjøpte i 1672 Nedre Foss av kong Christian den femte i 1672. Derav navnet Grünerløkka. Kjøpet inkluderte også ”Kongens Mølle” som var i Grünerslektens eie fram til 1911. Grünergården eller Statholdergården i Rådhusgata eides av hans far. Nedre Foss tilhørte i 1222 Cistercienermunkene ved Hovedøen kloster. Munkene drev kornmølle ved Nedre Foss. Etter reformasjonen overtok kongen eiendommen og kalte den ”Kongens mølle”. Ved Nedre Foss var det allerede i 1200 bru over Akerselva. Det var den eneste kjørbare forbindelsen mellom østre og vestre Aker i over 400 år. I 1850 åra ble prosjektet om Grünerløkka som havneby lansert. Forslaget var det Henrik Wergeland som kom med. Det var den første gangen Grünerløkka ble nevnt. Årsaken var at noen politikere mente at ettersom Akerselva var farbar helt opp til Nedre Foss kunne det lages en havn for industrien på Sagene. Men i 1856 ble denne tanken forkastet og det ble i stedet snakket om et boligområde. Sommeren 1856 kjøpte Fredrik Grüner resten av Grünerløkka. Han kjøpte hele området for å for å parsellere ut tomter til byggetomter. Den nederste delen av Grünerløkka utviklet seg i et voldsomt tempo. Årsaken til dette var loven om byutvidelse som innebar at de ønsket å redusere brannfaren ved å forby bygging av ytterligere trehus. Behovet for dette ble ytterligere understreket av en Maleriet av Nedre Foss fra 1881 er av Edward Munch som er oppvokst i Markveien. voldsom brann i 1858 som ødela 41 bygårder i sentrale strøk. Allerede i 1861 var det grodd opp en drabantby med over 1500 innbyggere. Utbyggingen skjedde med et slikt tempo at det minnet om farten til utbygging av nybyggerbyer i Amerika. Husene ble vesentlig bygget av tømmer og av tømmersvenner fordi det manglet utdannede håndverkere. Husene var ganske små og med over 1500 innbyggere fordelt på rundt 70 hus sier det seg sjøl at bydelen var temmelig overbefolket og selv i 1900 bodde det i et hus fire familier i kjelleren, fire i første etasje to i andre og en familie på kvisten, til sammen 11 familier. Det første navnet på Grunerløkka ble på folkemunne kalt California eller New York. Kanskje fordi utbyggingen ble gjort på det som ble prærien. I dag er det bare 30 av de rundt 70 husene som står igjen, men navnet New York henger fremdeles ved bydelen. New York strakk seg med fem kvartaler fra Akerselva nordover
Page 1 and 2: L E I E B O E R E N NR. 1 - 2007 -
Page 3 and 4: erfaringer innen gårdstyrer og ell
Page 5: REHABILITERING. Mange av de kommuna
Page 9 and 10: om oppbyggingen av Grünerløkka. J
Page 11 and 12: Vi fikk vi to rom og kjøkken, ford
Page 13 and 14: Det er mange som sliter med gjeld.
Page 15 and 16: a) størstedelen av gjelden er nyli

innhold - OSLO Kommunale Leieboerorganisasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?