Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

More documents

Recommendations

Info

FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE Gudmestad om i artikkelen Litt historikk om sandflukt på Jærstrendene. Dei har makta å skape spaning ut av ein så tørr materie som sand. Rikt illustrera med grafar og teikningar, gamle kart og moderne fargefotografi har dei skrive årbokas lengste artikkel. Den gir eit godt innsyn i både topografi og geologi og er ganske levande i si form. Årtets «dyrehistorie» kjem med Nils Olaf Østrem sin tankjevekkande artikkel – … det gjæld um aa fara godt med feet, som handlar om meieridrifta på Skjold frå den vart skipa i 1902, og om det som førde fram til skipinga, om folk og fe og gardane ikring. Sigmund Kveinen har skrive om Røgværruta og miljøet rundt. Mange veit nok ikkje at «Røgvær» var ein motorkutter som i fleire tiår gjekk i rute med gods, post og passasjerar. Så her har vi årbokas maritime transporthistorie gjennom Førdesfjorden og Karmsundet frå midten av førre hundreår. Både Stavangerflint og Egersund Fayancefabrik har fått sine kunstnarportrett. Flinten med eit portrett av Inger Waage, som var kunsthandverkar og designer mellom 1953 og 1979, rissa med Jan Gjerdes ord. John Faltin Hafsø teiknar tre kunstnarprofilar ved Fayancen. Fyrst han som leia bedrifta i 30 år, Andreas Ollestad, så Theodor Peter Nikolay Friestad, og til sist Jacob Bjorheim. Dei tre har lagt mange alen til fabrikkens gode namn og rykte, og mange av tinga dei skapte, står i dag høgt i kurs på auksjonar landet rundt. Det gjeld også Inger Waages fargerike design, ikkje minst frå 60-åra. Faltin Hafsø har også skrive om Feriekolonien Lien, som fayancearbeider-foreningen kjøpte i 1853 og som var flittig i bruk av dei tilsette i bedrifta. Artikkelen tar særleg for seg fire familiar som brukte mykje tid og mange feriar på Lien. Konklusjonen må verte at årets bok frå Rogaland Historie- og Ættesogelag er god og leseverdig og ei fargerik rose i hatten til redaksjonsutvalet, som hadde fått inn fleire historier enn det vart plass til denne gongen. Dei gjorde gode val. Per Gundersen Trolldom i Norge Av Ørnulf Hodne 6 Troen på trolldom forekommer i de fleste kulturer og ulike tidsepoker. Interessen for det som ikke umiddelbart lar seg forklare synes også i dag å være stor. Noen taler om kulturens desekularisering. Folklorist og kulturhistoriker Ørnulf Hodne er aktuell med boken Trolldom i Norge hvor han setter «hekser og trollmenn i folketro og lokaltradisjon» inn i en bred kulturhistorisk kontekst. Her i landet ble rundt 800 personer, i hovedsak eldre kvinner, dømt for trolldom på 1500- og 1600-tallet. 307 ble dømt til døden for ondsinnet skademagi mot mennesker og husdyr i kompaniskap med djevelen. I sin kulturhistoriske vandring gjennom vår
gamle og illegale heksekunst-kultur har Hodne blant annet gjort bruk svartebøker, sagn og hundretalls folkeminneopptegnelser fra 1800- og 1900-tallet i tillegg til ballader og eventyr (s. 31). Hovedvekten av boken vies ulike former for magi i folketro og lokaltradisjon. Vi deler gjerne inn i tre hovedkategorier. Hvit magi er trolldom med et helse- og lykkebringende formål. «Snåsamannen», hjelpsomme signekjerringer og blodstemmere er eksempler på dette. Svart magi kan deles opp i to kategorier. Den «mildeste» formen er maleficium, magi med et skadeforvoldende siktemål som å påføre folk og fe sykdom. Den farligste varianten kalles diabolisme. Her finner vi djevlepakter og heksesabbater. Hodne har også adskilt disse i sin fremstilling. Overvekten av plass til skadevoldende troll- Terje Sødal er universitetslektor ved UiA på institutt for religion, filosofi og historie. Der holder han forelesninger i historie. Til Skræk og Exempel gir et innblikk i tenkemåter og kulturhistorie på Agder i svunne tider og skulle fange interessen langt utover historiestudentenes rekker. Boken bærer undertittelen «Trolldom, kriminalitet og dødsstraff på Agder ca. 1550- 1700» og tematiserer kriminalitetsmønster på Agder. Til Skræk og Exempel er delt i tre, hvor del én omhandler kriminalitet i sin alminnelighet, del to dødsstraff og del tre trolldom og hekseri. Sødal benytter bøtelister, tingbøker, diplomer og kilder fra høyere rettsinstanser når det gjelder «vanlig» kriminalitet. I kapitlet om dødsstraff, har Sødal trukket veksler på lensregnskapene. Sødal har i stor grad latt kildene tale for seg, slik at menneskene selv kommer til orde. FRAMHALD NESTE SIDE dom syner hva som har hatt betydning for folk flest. Her blir man kjent med opphavet til en rekke skikkelser og begreper jeg tidligere kun har kjent som ord. Boken er spekket med levendegjørende beskrivelser av trollfolk, trolldomsteknikker i tillegg til generelle karakteristikker av tenkemåter bak trolldomstro. Fremstillingen er prydet med flotte bilder og den har et hendig stedsregister hvor du kan finne ut om Hodne har med trolldomsfortellinger fra ditt hjemsted. Trolldom i Norge er en innbundet bok på 304 sider produsert av forlaget Cappelen Damm 2008 som kan anbefales på det varmeste. Per Jakob Skaanes Til Skræk og Exempel Av Terje Sødal 7
Page 1 and 2: egde Innkalling til årsmøte i Agd
Page 3 and 4: når en vil omfatte hele Agder. Her
Page 5: God og lødig årbok 2008 frå Roga
Page 9 and 10: Boris, Kinka Basara og Roretrollet.
Page 11 and 12: Agatunet Utne hotell Frå Flåmsban
Page 13 and 14: (1905-1996) bygde og dreiv fram til
Page 15 and 16: Dei to grunnleggjarane av nettsida
Page 17 and 18: Styret i Agder Historielag 2008-200
Page 19 and 20: ord/uttrykk, krigshistorie og folke
Page 21: FINANS Omkostninger bank . . . . .
Page 24 and 25: Sagbruk, tømmerhogst og tønnebøk
Page 26 and 27: Boka om Aanen O. Bergsaker (1808-18
Page 28 and 29: Vårherres palett Arne Espelands «
Page 30: Her ser vi landsmøtenemnda i arbei
Page 33 and 34: Jernverket ligg idyllisk til på Ne
Page 35 and 36: var vart uteksaminerte herifrå fø
Page 37 and 38: Imponerende slektsbok fra Fidjeland
Page 39 and 40: - Kva lika du best i arbeidet med b

Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?