1&2-2024

Havanaiser’n 

Medlemsbladet til NBHK – 15. årgang 1&2-2024 

«Knerten»

Innholdsfortegnelse 

Styrets sammensetning s. 2 

Redaktørens hjørne s. 3 

Lederen har ordet s. 4 

Presentasjoner s. 5 

Dogweb og helse s. 10 

Det er lov å sørge s. 11 

Hvorfor spiser hunder gress s. 13 

Styrets sammensetning 

Elisabeth Bolsgård 

Christin Å. Duesund 

Gunn-Anita Fjukmoen 

Siren Næs 

Line Sørensen 

Anne M. K. Tørresvold 

Leder 

Nestleder 

Styremedlem 

Styremedlem 

Styremedlem 

Varamedlem 

Allergi s. 14 

Årsmøtet s. 18 

Rasespesialen 2024 s. 19 

Presentasjon av dommer s. 20 

Klubbens hjemmesideadresse: 

www.nbhk.info 

E-post til styret: 

nbhk@nbhk.info 

The Havanese Club of Ireland s. 21 

Reisebrev fra Irland s. 27 

Regler for mestvinner s. 30 

Mestvinnerlistene s. 31 

Gruppe- og BIS-plasseringer s. 33 

Matadorhannens forbannelse s. 34 

Fra ASU s. 40 

Hundens butikk s. 42 

Oppdretterlisten s. 43 

Postadresse: 

Norsk Bichon Havanais Klubb 

v/Elisabeth Bolsgård 

Vestre Olsvikvei 40 

6019 Ålesund 

E-post vedrørende hjemmesiden: 

webmaster@nbhk.info 

Forsidebilde: 

C.I.B-V. NORD UCH NVET CH KBHVV-22 

NORDVV-23 NVV-23 NJUBVV-23 

(VIVV-23) Knerten 

Eier: Lene-Katrin Rasmussen 

E-post til Havanaiser’n: 

medlemsblad@nbhk.info 

Frist for manus og bilder til neste 

nummer av bladet: 1. juli 2024 

2

Redaktørens hjørne 

I påvente av at noen skal melde seg til redaktørjobben, skal jeg vikariere 

litt. Det er store sko som skal fylles etter vår eminente redaktør Frøydis, 

som ga fra seg stafettpinnen like før årsskiftet. Tusen takk for flott innsats 

gjennom flere år, Frøydis! 

Det er både givende og utfordrende å lage et medlemsblad—man skal 

hele tiden tenke på at innholdet skal være interessant for de aller fleste av 

vår medlemmer. Det er mange av dere som har flotte historier og opplevelser 

som jeg er sikker på at andre ville likt å lese. Og ikke minst gode råd 

og tips! Har du lest en artikkel andre burde få med seg? Har du oppskrifter 

på hundesnop? Driver du med en aktivitet sammen med hunden din? Har 

du lyst til å dele? Vi tar imot alt :) Send til medlemsblad@nbhk.info. 

Og har du lyst til å prøve deg som gjesteredaktør? Eller kanskje bli vår nye 

faste redaktør og lurer på hva oppgaven innebærer? Send en henvendelse 

til leder@nbhk.info. 

På forhånd takk! 

Vikarierende redaktør, 

Siren 

3

Lederen har ordet 

Endelig er våren her etter en hard snøfylte 

vinter. På dagens morgentur nøt vi 

fuglesang og snøklokker. 

Sesongen for hundeaktiviteter har begynt 

og det meldes om stor interesse. 

Med varmen kommer flåtten. I fjor testet 

vi ut oppladbare ultralydbrikker, som festes 

på halsbåndet. Ufarlig og giftfritt. 

Dette funket godt på våre fire. De fikk 

ikke flere flått enn da de fikk tabletter. 

I fjor fikk vi også merke hvor kamuflert et 

hoggormbitt kan være. Vi går ofte i skogen 

på turvei, noen ganger springer de 

løs. En dag slikker den ene hunden 

på poten, den var rød og hoven med 

puss. Jeg ser et lite kutt og et merke. Hos 

veterinær får vi antibiotika og beskjed 

om å rense x 2. 

Om kvelden ser jeg nok et merke, men 

jeg vet at ved hoggormbitt er det 0,3 til 

0,5 mm mellom merkene. Her er det 

over 1 cm. Først flere dager senere når 

hevelsen har gått ned, ser jeg at det nå er 

0.5 mm mellom merkene. 

Veterinær gav nå kortison, men mente 

det kunne være tørrbitt, men en voksen 

orm regulerer giftutslipp. Vår hadde nok 

fått i seg gift, i etterkant fikk hun en rekke 

infeksjoner da hun fikk nedsatt immunforsvar. 

Huggormbitt kan ubehandlet gi organsvikt, 

bl.a. nyresvikt. Så sjekk hunden etter 

tur. Vår hund viste ingen tegn på ubehag, 

hverken pep eller haltet, bare slikket på 

labben. 

Finner du to parallelle merker, oppsøk 

veterinær selv om avstanden er større 

enn de oppgitte mm. Det er lettere å se 

om du væter området rundt et eventuelt 

bitt. 

Styret har siden nyttår hatt flere møter 

hvor vi har behandlet aktuelle saker. 

Styret har også jevnlig og god kontakt 

med avlsrådet. 

Nå forbereder vi årsmøtet og årets rasespesial. 

Årets spesial holdes innendørs i 

hall i Bergen. 

Vi har mottatt mange fine gavepremier, 

men tar gjerne imot flere. 

Hovedsponsor er som vanlig Royal Canin. 

Vi håper på å treffe mange av våre medlemmer 

denne siste helgen i mai. 

Ønsker dere alle en fin vår med mange 

hyggelige hundeaktiviteter. 

Mvh 

Elisabeth Bolsgård 

Leder 

4

Presentasjon av styret 

Leder Elisabeth Bolsgård 

Jeg heter Elisabeth Bolsgård, er fra Fredrikstad, men bor i 

Ålesund. Vi fikk vår første havanais i 2007. Før det hadde 

vi en bichon frisé fra 1998 . Med den var vi på våre første 

utstillinger. 

har hatt mange fine stunder rundt ringen med hundevenner. 

Jeg har Kennel Cubana Star sammen med min mann Rolf. 

Vi har ca. 1 kull pr år. Jeg er veldig opptatt av helse og raseetisk 

avl. 

Vi har 4 tisper hjemme og 2 tisper og 3 hanner på fôr. Vi 

reiser rundt på utstillinger i inn- og utland og har mye glede 

av det 

Jeg har sittet i styret i flere perioder siden klubbens opprinnelse, 

først som vara fra 2010, og deretter som styremedlem 

siden 2014, og nå sitter jeg som leder på 7. året. I tillegg 

har jeg vært med å arrangere alle rasespesialene fra 

2016. Det har blitt en del, siden klubben fikk flere ekstra 

storcert under covid. 

Dette har vært arbeidskrevende, hyggelig og lærerikt og vi 

Nestleder Christin Å Duesund 

Fikk min første hund i 1983, type stor hund, og 

har siden hatt flere hunderaser av forskjellige 

størrelser og typer. 

Bor på Askøy utenfor Bergen. Her bor jeg sammen 

med mine havanaiser, min malteser, flatcoated 

retriever og storpuddel, samt et varierende 

antall 2-beinte. 

Fikk min første Havanais i 2016. 

Har tidligere trent lydighet, godkjenning Norske 

redningshunder og utstilling av forskjellige 

raser. 

Har også hatt diverse roller i organisasjoner, 

det være seg både i og utenfor hundeverden. 

Nå sitter jeg som nestleder i NBHK, og vara i 

Ringpersonellforeningen, ettersom jeg også er 

autorisert ringsekretær. 

5

Styremedlem Gunn-Anita Fjukmoen 

Jeg er ei engasjert dame på 49 år, bosatt på Østlandet med mann, 3 barn, 4 

havanaiser og 3 katter. I 2016 fikk jeg min første havanais og har ikke angret 

ett sekund på det valget, I 2021 så kennel Supergunda dagens lys, og jeg 

har siden det hatt 2 kull på den eldste tispa mi. Havanaisen er en fantastisk 

hund som i tillegg til å være en super kosehund og turkompis, kan brukes til 

andre hundesporter da de har god arbeidskapasitet. Selv har jeg drevet litt 

med hverdagslydighet, RL og utstilling. Siden begynnelsen av 2000-tallet 

har jeg sammenhengende vært en del av styret i forskjellige frivillige organisasjoner 

– gjerne flere på samme tid. Mai 2021 var jeg med på å stifte Odal Hundeklubb, og 

01.01.2022 ble vi tatt opp av NKK og kunne begynne å avholde offisielle konkurranser/prøver. Dette 

syns jeg er veldig stas og stortrives som leder av Odal Hundeklubb. Jeg føler meg beæret av å bli spurt 

og senere bli valgt inn i styret til NBHK i 2023, et velsmurt maskineri som har tatt meg godt imot. Jeg 

gleder meg til veien videre i klubben og den jobben vi gjør og skal gjøre i fremtiden for å bevare rasen 

frisk og rasetypisk slik som vi alle elsker den. 

Styremedlem Siren Næs 

Jeg bor i Bergen og har hatt havanais siden 2005. Jeg skulle ikke drive 

med utstilling, men ble fort bitt av basillen, og jeg har det veldig kjekt 

på utstillingsturer i inn– og utland med min mor og gode venner. 

Jeg har vært engasjert i klubbarbeid siden klubben ble etablert, og har 

sittet i styret i flere perioder siden klubbens opprinnelse, og jeg var 

medlemsbladets første redaktør. I de senere årene har jeg vikariert 

som redaktør innimellom og som webmaster. 

Styremedlem Line sørensen 

Jeg bor i Indre Østfold sammen med en flokk havanaiser og en katt. 

Min første havanais fikk jeg i 2012 og har drevet et lite oppdrett siden 

2018. Vi har testet mange ulike aktiviteter – lydighet, rallylydighet, 

agility med mer, men nå går tiden mest med til gåturer, 

bobilturer, kos, utstilling og naturlig nok en god del pelsstell 

Varamedlem Anne Marie Klepp Tørresvold 

Jeg er 41 år, er gift, har to barn . Vi ble kjent med rasen i 2013 , da min 

søster fikk seg en bichon havanais. Og i 2019 fikk vi endelig vår egen. Vi 

bor i Trøndelag, i Inderøy Kommune. Her bor vi med tre hunder; en gammel 

cavalier og to havanaiser på småbruket vårt. Jeg har trent agility 

tidligere, men det er lagt på hylla nå. Nå er det utstilling som har blitt 

interessen og vi lurer på og melde oss på et kurs i rallylydighet. 

6

Presentasjon av Avls– og sunnhetsutvalget (ASU) 

Leder Berit Holm Isebakke 

Mitt hundehold strekker seg faktisk til 49 år nå, og første valpekull hadde jeg for 

over 38 år siden. Min første egne hund kjøpte jeg som 18-åring, det ble en newfoundlandshund. 

Utstilling og lydighetstrening ble en del av hverdagen, som 

igjen førte til oppdrett som en naturlig del av mitt hundehold. 

Schæfer var den første rasen jeg hadde kull på. Det var i året 1986. Via utstilling 

forelsket jeg meg i en ny rase, leonberger. Jeg bodde noen år i Sør-Frankrike, 

hvor jeg stilte ut leonbergere. Dette fortsatte jeg med når jeg kom tilbake til Norge 

i 2005. Har også valpekull på denne rasen. Under mitt opphold i Frankrike, 

kom jeg så over en ny rase, landseere. Jeg fortsatte med utstilling av landseere 

når vi kom tilbake til Norge. Grand danois, har også vært en del av vår kennel. 

For 17 år siden ble jeg introdusert for bichon havanais, som siden har vært min rase for utstilling og 

oppdrett. Vi har også gjennom mange år importert flere havanais fra utlandet. Dette for å få nye avlslinjer 

inn i Norge, og holde innavlsgraden nede. Landene vi har importert fra, er Canada, Nederland, 

Tyskland, Belgia, Spania, Polen, Frankrike, Danmark og Sverige. 

Vi har per i dag irsk ulvehund, bichon havanais og biewer terrier i vår Kennel. Jeg står som oppdretter 

på Norsk Bichon Havanais Klubb sin oppdretterliste, og følger dermed kravene til raseklubben for avl 

og oppdrett. Mitt viktigste fokus på mine hunder er: helse, gemytt, sosialisering og rasetypiske hunder. 

Jeg har en genuin interesse for genetikk og nedarving av sykdommer på hund. Jeg er for tiden leder i 

Avls- og Sunnhetsutvalget i NBHK og har gått NKKs avlarådskurs, i tillegg til NKKs Oppdretterskole. Et av 

mine formål er jobbe for å fremme rasens helse. 

Medlem Frøydis I. Monsen 

Jeg har hatt rasen i 28 år og oppdrett i 25 år og har et lite kvalitetsoppdrett 

med max 1 til 2 kull i året. Jeg har importert hunder fra Sverige 

og Danmark hvor flere av dem har inngått i vårt oppdrett. 

Våre hunder blir alle helseundersøkt før kull og før vi vurderer om de 

skal inngå i vårt avlsprogram. Vi er opptatt av å koble typelike hunder i 

vårt avlsarbeid. Helse og gemytt inngår selvsagt også i vårt arbeid for 

friske og rasetypiske havanaiser. 

rasespesialen hele 7 ganger i Norge og 1 gang i Sverige. 

I løpet av disse årene er vi stolt over å ha fått frem 47 champions, derav 

flere internasjonale og nordiske champions. Uten våre dedikerte 

valpekjøpere hadde ikke dette vært mulig. Vi anser oss som heldig 

som har så mange flotte hunder og eiere rundt om. Vi har vunnet 

Alle våre lekkerbiskener blir først og fremst solgt som familiehunder, og alt annet er en pluss. Jeg er 

lykkelig og glad for at de blir ivaretatt som et fullverdig familiemedlem, uansett hva man velger. Jeg er 

alltid tilgjengelig for råd og veiledning. Jeg har også i en årrekke bidratt med klubbarbeid i form av både 

lederverv, styreverv og nå i Avls- og sunnhetsutvalget. 

Har vært redaktør for Havanaiser’n i til sammen 10 år og webmaster like lenge. Jeg har hatt ansvar for 

annonser og publisering av spesialer, årsmøter m.m. 

7

Leder Lene-Katrin Rasmussen 

Presentasjon av Valgkomiteen 

Jeg bor i Bergen og jobber som fengselsbetjent. 

Jeg er født og oppvokst 

med hund, og har hatt bichon frisé og 

tibetansk spaniel. Har nå to havanaisgutter, 

Knerten på 10 år og Kompis på 7 

år. Er i overkant engasjert når det gjelder 

utstilling, så det har blitt mye 

reising i inn- og utland sammen med 

min mor, som også deler den samme 

interessen. Har gjennom denne flotte 

hobbyen blitt kjent med mange fantastiske 

mennesker som også har blitt til 

vennskap. 

Medlem Evelyn Edvardsen Hopland 

Jeg er eier av to flotte havanaisgutter med 

navn Alvin og Teodor. Videre består familien 

min av en mann, tre voksne barn, en 

svigersønn og et barnebarn. 

Jeg er bosatt på Bømlo, som er en landfast 

øy med ca. 12 000 innbyggere, midt mellom 

Bergen og Stavanger. Her driver jeg 

min egen nyoppstartede hundesalong 

hjemmefra, Pelsfin Hundesalong, hvor jeg 

får både utfordret meg og fulgt drømmen 

samtidig. 

I tillegg arbeider jeg noe i vår lokale barnehage, 

og trives godt i hverdagen. 

8

Medlem Pernille Ramsøy Dalland 

Mitt navn er Pernille og eg er 23 år gammel. Eg 

er vokst opp med hund, og har fra eg kan huske, 

hatt en stor interesse for hund og hundeutstilling. 

Som liten hadde familien flere briarder, men når 

eg var 9 år gammel, fikk vi vår første havanais. 

Deretter kom det enda flere. Per dags dato har 

vi tre havanaisgutter. 

Minstemann, Mango, som er 2,5 år, er det eg 

som eier. Hundeutstilling er hobbyen min, og 

den deler eg sammen med min mor. Vi har reist 

rundt heile Norge på utstillinger, og har også 

vært i Danmark og Sverige på noen. 

Eg har stilt ut hund siden eg var 10 år, og interessen har holdt ved. Over ser dere bilde av 

meg og Mango. 

Varamedlem Jane Stockmann Aune (også kasserer) 

Jeg bor i Aurskog ca 5 mil utenfor Oslo og er gift 

med Ketil og mamma til Daniel og Marcus. Vi eier 

5 bichon havanais, og 3 av de bor i dag sammen 

med oss. 

Jeg forelsket meg i bichon havanais rasen for over 

10 år siden da vi fikk vår første hund Tara, som 

kommer fra en oppdretter i Sverige. I 2017 deltok 

vi på vår første utstilling og det var så gøy, så dette 

var noe vi fortsatte med. Det å få vite hva en dommer 

synes om våre hunder er like spennende hver 

gang. Vi har møtt mange hyggelige mennesker 

gjennom utstilling og fått mange nye venner. Hundene 

og utstilling har blitt vår hobby. I 2017 fikk 

ble oppdretter navnet Silkehavana kennel godkjent, 

og vi fikk vårt første valpekull i 2018. Til daglig 

jobber jeg med regnskap i Aurskog-Høland kommune, en jobb jeg trives godt med. Det var 

derfor lett å si ja når jeg ble spurt om å være kasserer for raseklubben. Jeg er varamedlem i 

valgkomiteen og jeg har også vært varamedlem og styremedlem i styret. 

9

Dogweb og helse 

Dogweb er et verktøy som er til stor 

nytte for oppdrettere. Her registreres 

øyelysinger og undersøkelser av patella 

(kneskålen)samt enkelte diagnostiske 

lidelser og nedarvbare «egenskaper», 

f.eks. bærer av korthårsgen. 

Ikke alle veterinærer har tilgang til Veterinærportalen 

for så å registrere i dogweb, 

som er NKKs database. Dette er noe 

de må søke om tilgang til. Når de så har 

fått tilgang, kan de registrere chippene til 

valpekull og legge inn arvelige kliniske 

sykdommer og eventuelt andre ting. 

Fra en oppdretters ståsted hadde det 

vært ønskelig med et bredere register av 

opplysninger, eksempelvis om hunden 

var bærer av korthårsgen, sjokoladegen, 

operert for ulike typer lidelser, eksempelvis 

cherry eye, short ulna og patellaluksasjon, 

om den hadde hatt tannregulering 

eller trukket tenner pga. feil tannstilling, 

og en hel del andre ting. Dette er 

imidlertid noe hver enkelt av oss hundeeiere 

kan spørre veterinæren om å legge 

inn, så kanskje det kommer på plass. 

Noe vi alle kan gjøre selv, er å legge inn 

opplysninger på vår egen bruker på dogweb, 

datoen for når våre kjære firbente 

venner døde. Da logger du deg på «Min 

side» og registrerer opplysningene der. 

også flott om raseklubbens Avls– og 

sunnhetsutvalg (ASU) blir underrettet, 

siden de har sin egen oversikt. 

Underrett gjerne også ASU om andre ting 

du mener kan være av nyttig info om din 

hund. ASU er direkte underlagt styret i 

Norsk Bichon Havanais Klubb (NBHK), og 

har selvsagt taushetsplikt. 

På Facebookgruppen Bichon Havanais i 

Norge (en privat drevet gruppe som for 

øvrig ikke er tilknyttet NBHK) ser vi—med 

stor glede—at havanaisen ofte oppnår 

høy alder. Har du en havanais som er 

(ble) 13 år eller eldre? Send oss bilde 

(helst av trykkerikvalitet) av den samt 

stamtavlenavn og kallenavn. 

Adresse: medlemsblad@nbhk.info 

Adresse til ASU: berit.asu@nbhk.info 

Har du flyttet eller bare endret postnummer? 

Har du byttet jobb og 

derfor endret e-postpostadresse? 

Husk å oppdatere all info på «Min 

side», hvis ikke går du glipp av trykte 

medlemsblad i postkassen eller 

info som sendes ut på e-post 

Hvis en hund dør av sykdom i ung alder , 

er det viktig at oppdretteren av hunden 

får informasjon om dette. Dernest er det 

10

Det er lov å sørge når 

hunden dør 

Mange føler skam over å bli lei seg for at 

hunden deres dør, og de har ingen steder 

å ta sorgen, siden omgivelsene ikke forstår 

det. Derfor har universitetet i Aalborg 

i Danmark opprettet en hotline for 

de som sørger over å ha mistet kjæledyret 

sitt. 

Svært mange kjenner på stor sorg over å 

miste et høyt elsket kjæledyr, men de 

undertrykker sorgen og snakker ikke om 

det, siden de er skamfulle over å føle 

som de gjør. Det er imidlertid en helt naturlig 

reaksjon, for hunden oppfyller 

mange behov, sier en av pådriverne bak 

den nye hotlinen, psykolog Tia Hansen 

fra Aalborg Universitet. 

Hotlinen er bemannet av psykologistudenter 

på siste del av studiet og er 

åpen for alle som trenger noen å snakke 

med om det å ha mistet et kjæledyr. 

–Det kommer som et sjokk på mange at 

de reagerer så voldsomt, og de tror ikke 

at det er normalt å bli så påvirket. De blir 

nedtrykte og hører fortsatt at hunden 

kommer tassende over gulvet. Hunden 

lever videre i underbevisstheten, men 

ofte undertrykkes følelsene, for vi har 

noen kulturelle normer som sier at det 

ikke er ok å sørge over et kjæledyr. Det 

stammer fra den måten vi hadde familiedyr 

på for ikke så forferdelig lenge siden, 

mener Tia Hansen. –Men det har jo endret 

seg, så de fleste av oss har hunden i 

stuen og i sofaen, og de blir en del av familien. 

Så det er klart at vår tilknytning 

blir annerledes. Vi har imidlertid noen 

kulturelle forventninger til hvordan vi 

forbinder oss til dyr rent kulturelt sett, og 

forventer at vi reagerer med fornuft i en 

situasjon som ikke kaller på fornuften, 

sier Tia Hansen. 

Skyldfølelse 

–I sorgen føler mange også skyld. Amerikanske 

undersøkelser viser at henimot 50 

prosent føler skyld over at de fikk hunden 

avlivet, også selv om det var nødvendig. 

Var det riktig tidspunkt? Og kunne 

man gjort mer? Det er noen av spørsmålene 

man stiller seg selv, forklarer Tia 

Hansen. 

–Vi er vant til at vi lever så lenge vi overhodet 

kan, og det ligger oss veldig fjernt 

å bestemme over liv og død. Vi ønsker 

ikke å ha den makten. Vi føler det er moralsk 

feil, selv om vi vet innerst inne at 

det var det eneste rette å gjøre. 

Konstant faktor 

Ofte er hunden en konstant faktor i ens 

liv. Ens liv forandrer seg. Man blir kanskje 

skilt, får ny jobb eller barna flytter hjemmefra. 

–Hunden blir en konstant på tvers av alle 

forandringene, og man mister på en måte 

sitt livsvitne når den dør. Du kan jo 

bare skaffe en ny, sier kanskje velmenende 

mennesker i nær krets. Det sårer 

11

ganske mange, siden de underkjenner 

hundens betydning og egenskaper. For 

enhver hund er et unikt individ, og når 

man lever så tett med sine kjæledyr, vet 

man at de har sin egen unike personlighet. 

Man knytter seg til et konkret individ, 

og det er det dyret man savner. En 

ny hund blir aldri en erstatning, sier Tia 

Hansen. 

Folk som ringer hotlinen, forteller at de 

har prøvd å ta seg sammen i lang tid. 

–Det er en barriere for mange. De blir 

lettet over å oppdage at reaksjonen deres 

er helt normal, og at det ikke er noe i 

veien med dem fordi de sørger. Også 

mange veterinærer har fattet interesse 

for hotlinen. Å håndtere folks følelser 

står ikke på studieplanen. 

–Det er et problem at de ikke vet hvordan 

de skal forholde seg. Det blir jo en 

betydelig del av mange veterinærers 

hverdag å forholde seg til folk som er 

svært lei seg. Det er en belastning å oppleve 

andre menneskers sorg og å være 

empatisk hele tiden. Og mange veterinærer 

har ikke tenkt at det skulle være en 

del av hverdagen at de også trenger å ta 

vare på seg selv. 

Center for Menneske-Dyr-Psykologi ved 

universitetet i Aalborg har målt sorgintensiteten 

hos folk som har mistet en 

person og et kjæledyr. Foreløpige resultater 

viser ingen signifikant forskjell. 

–Det er likevel overaskende, men harmonerer 

svært godt med en undersøkelse 

fra USA hvor man har spurt et stort antall 

mennesker hvem de betror seg til når 

livet butter imot. Nummer én var partneren 

deres, men nummer to var kjæledyret 

deres, foran foreldre, søsken eller 

venner. Det sier litt om hva dyret representerer 

– og alt det mister man jo når 

det dør, sier Tia Hansen. 

En annen amerikansk undersøkelse har 

vist at knapt fire prosent utvikler det vi 

kjenner som forlenget sorglidelse, hvor 

personers funksjonsnivå fortsatt er redusert 

seks måneder etter dødsfallet. 

–Kjæledyret man har mistet, opptar tankene 

i en slik grad at man ikke kan fungere 

på samme nivå som før. Tankene vil 

ikke slippe, og symptomene ligner en depresjon. 

Så det er helt klart noe vi skal ta 

på alvor. 

Ingen forskjell i sorgintensitet 

Artikkelen er fritt oversatt og bearbeidet, og har 

stått på trykk i Dansk Veterinær Tidsskrift. 

12

Hvorfor spiser hunden 

gress? 

Mange hunder spiser gress fra tid til annen, 

ganske enkelt fordi de kan, og det 

anses som helt normalt at de gjør det. 

Det trenger ikke å være forbundet med 

at de har problemer. 

Noen mener at hunder «gresser» fordi 

det mangler noe i fôret de spiser, men 

også hunder som har et velbalansert 

kosthold, kan finne på å spise gress. Dersom 

man er i tvil om hvorvidt maten deres 

dekker behovet, kan man snakke med 

veterinæren om det, og få kostholdet 

vurdert og sjekke om hunden får i seg alt 

den trenger. 

Litt gress er altså ikke noe man som hundeeier 

nødvendigvis trenger å bekymre 

seg over, men spiser hunden gress i store 

mengder, kan det i noen tilfeller føre til 

dårlig mage. 

Hunder kan også spise gress før de skal 

kaste opp, og det sies at inntak av gress 

kan fremprovosere hundens oppkastrefleks. 

Det betyr simpelthen at hunden 

kan få seg selv til å kaste opp dersom det 

er nødvendig. 

At hunden spiser gress en gang i blant og 

kaster opp trenger ikke å utløse bekymring. 

Det kan skyldes at hunden har spist 

noe som ikke var bra, og når det er kastet 

opp, så er problemet mange ganger løst. 

Oppkast kan imidlertid også være tegn 

på sykdom, og hyppig oppkast eller gjentatte 

forsøk på å kaste opp bør alltid tas 

på alvor, og man bør i slike tilfeller oppsøke 

veterinær. 

Kilde: Internett 

13

Allergi 

Aller først skal det slås fast at dersom 

man har hundeallergi, så skal man ikke 

forvente at man vil kunne leve med en 

havanais uten å reagere allergisk. Man 

skal være 100 prosent sikker på at man 

vil utsette seg selv eller andre i familien 

for allergiske reaksjoner, før en familie 

med hundeallergi anskaffer seg hund. 

Det hender fra tid til annen at en oppdretter 

må ta valpen tilbake, og det er 

hjerteskjærende, ikke minst dersom det 

er små barn inne i bildet. 

Nye tester hjelper allergikere 

I de senere årene er det kommet bedre 

metoder for å vurdere ulike typer hundeallergi. 

Det svenske firmaet Allergenius 

fremstiller tester til hunder og mennesker, 

som gir et mer detaljert innblikk i 

årsakene til allergi. Testene er utviklet på 

bakgrunn av forskning ved Karolinska Institutet 

i Sverige. 

Mer enn én typehundeallergi 

Det er ikke bare én ting ved hunden som 

fremprovoserer allergiske reaksjoner. 

Ifølge Allergenius er det især seks såkalte 

hundeallergener: can f 1, Can f 2, can f 3, 

Can f 4, hannhundurin (som inneholder 

Can f 5) og Can f 6 (Can f er en forkortelse 

for den latinske betegnelsen for hund, 

Canis familiaris), og mens den klassiske 

prikktesten består av en blanding av forskjellige 

allergener, tester Allergenius 

hvert allergen for seg. 

Allergenius’ test av mennesker analyserer 

i hvor stor grad en person reagerer på 

hver av de seks ovenstående hundeallergenene. 

Testen av hunder analyserer i 

hvor stor grad et bestemt individ utskiller 

hvert allergen. Så hvis en test f.eks. viser 

at man primært er allergisk overfor Can f 

6-allergenet, så vil man sannsynligvis 

kunne leve fint med en hund med omvendt 

allergiprofil, altså en hund som utskiller 

meget lave mengder Can f 6- 

allergenet. 

De «heldige» allergikerne 

Allergenius tester kun hunder for fire av 

de seks allergenene. Det syldes at Can f 2 

kun utskilles fra hundens spytt, og Can f 5 

kun finnes i hannhundurin. Derfor kan en 

Can f 2-allergiker ganske enkelt trene 

hunden til ikke å slikke, og en Can f 5- 

allergiker kan uten problemer leve sammen 

med en tispe. 

Den allergivennlige hunden 

Det er ennå ingen studier som har kunnet 

påvise at noen raser generelt skulle 

være mer allergivennlige enn andre. Studier 

har til gjengjeld påvist at det er like 

stor—eller også større—forskjell mellom 

individer innenfor den samme rasen som 

mellom forskjellige raser. Forskningsgrunnlaget 

er fortsatt svært begrenset, 

og forhåpentlig vil fremtidig forskning gi 

oss lang bedre viten om hundeallergener 

og hvordan allergi kan unngås. 

Kilde: www.allergenius/se 

https://www.astma-allergi.dk 

14

Allergisk? Slik reagerer 

kroppen mot allergener 

Lider du av allergi eller overfølsomhet? 

Det innebærer at immunforsvaret ditt 

overreagerer mot ufarlige stoffer i omgivelsene. 

Slike du normalt burde tåle. I 

denne artikkelen får du et innblikk i hva 

slags stoffer som forårsaker allergi og 

hvorfor kroppen reagerer som den gjør. 

Allergi er i dag den vanligste kroniske 

sykdommen hos barn og unge i Sverige. 

Nesten 40 prosent av befolkningen anser 

at de har allergiske besvær. Siden 80- 

tallet har antallet allergikere blitt doblet, 

og alt tyder på at utviklingen vil fortsette 

på samme måte. Én teori rundt dette 

økende antallet allergikere er at livsstilen 

er endret. Kanskje har den økte hygieniske 

standarden fremskyndet utviklingen 

av allergier? Hva innebærer det å lide av 

allergi, og hva skjer i kroppen? 

Stoffer som forårsaker allergi 

Stoffene som forårsaker allergiske årsaker, 

kalles allergener. Det er spesielle 

molekyler som finnes på eller i en 

«allergikilde», f.eks. katt, bjørk, peanøtter. 

Ulike kilder har mange allergifremkallende 

stoffer. I fisk reagerer vi i 

prinsippet bare mot ett allergen, mens 

en katt har åtte, en hund har seks, og i 

mugg finnes det over 100 kjente allergener. 

Antistoffene forsvarer oss 

Immunsystemet er vårt forsvar mot organismer 

som finnes i luften, maten og i 

miljøet. Når kroppen ikke klarer å forsvare 

seg mot disse organismene, danner 

den antistoffer, såkalte IgE. Allergi som 

gir symptomer via immunglobulin E, er 

den vanligste allergitypen og kalles for 

IgE-mediert allergi eller atopisk allergi. 

Når du utsettes for et allergen, er det 

altså en risiko for at immunsystemet begynner 

å produsere IgE-antistoffer mot 

det. Antistoffene forflytter seg via blodet 

og fester seg i hovedsak på mastceller og 

basofiler, som er to celletyper som forårsaker 

allergiske symptomer. De finnes 

fremst i nesen, øynene, lungene og i mage-tarmkanalen. 

Basofiler finnes hovedsakelig 

i blodet. Antistoffene som re bundet 

til mastceller og basofiler, venter på 

«sitt» spesielle allergen. Når det dukker 

opp, sender antistoffene signaler som 

frigjør stoffer, f.eks. histamin, som forårsaker 

de allergiske symptomene. 

Den allergiske reaksjonen 

Ofte forbinder vi allergi med høysnue, 

som gir nysing, rennende øyne og nese. 

Det kan hende at allergiske symptomer 

forsvinner i en periode i livet, men det 

betyr ikke at besværet er borte for alltid. 

I den akutte allergiske fasen som kan 

oppstå noen minutter etter at du støtte 

på et allergen, og du begynner å hoste, 

nyse og kanskje klø. 

15

Det kan også ta flere timer før symptomene 

viser seg, og når de først har oppstått, 

varer de kanskje i flere dager. En 

slik reaksjon kalles for senfasereaksjon. 

Årsaken til at dette skjer, skyldes en annen 

type immunceller, T-celler. De rekruttere 

ikke mastceller og basofiler, 

men andre celler 8eksempelvis eosinofiler), 

for å sette i gang en allergisk reaksjonen. 

Denne prosessen tar lengre tid 

siden T-cellene reagerer langsommere. 

Senfasereaksjonen leder til allergisymptomer 

som på kan minne om symptomene 

i den akutte fasen, blant annet allergirelatert 

astma. 

Forskjellen på hunde– og katteallergi 

Hundeallergi skiller seg fra katteallergi 

når det kommer til hvor mange allergener 

man reagerer mot. Når det gjelder 

katteallergi, er over 90 prosent allergiske 

mot ett dominerende allergen som 

heter Fel d 1. Derfor kan både diagnose 

og immunterapi begrenses til 

akkurat det allergenet. Hundeallergi 

er mer innviklet og det finnes i dag 

seks velkjente vanlig forekommende 

hundeallergener som hundeallergikere 

reagerer ulikt på. Disse allergenene 

utsondres i ulike mengder, i 

form av flass, spytt og urin. Hundeallergenene 

vi kjenner til, kommer fra 

tre ulike proteinfamilier: 

Can f 6 

Albumin: Can f 3 

Kallikrein: Can f 5 

Hvilke allergener reagerer vi på? 

Om lag 50–70 prosent av hundeallergikere 

reagerer mot Can f 1, 40–70 prosent 

mot Can f 5 og ytterligere 40 prosent mot 

Can f 6. De øvrige tre hundeallergenene 

er ikke like vanlige, men kan spille en viktig 

rolle hos en del personer. Det finnes 

hundeallergikere som bare reagerer mot 

ett av de seks allergenene. 

Can f 1 og f 2 finnes i hundens spytt og 

flass. 

Can f 3 kommer fra albuminfamilien og 

finnes i prinsippet hos alle pelsdyr. 

Can f 4 finnes også i hundens spytt og 

flass. 

Can f 5 finnes bare hos ukastrerte hannhunder. 

Lipokalin: Can f 1, Can f 2, Can f 4 og 

16

Can f 6 ble oppdaget i 2010, hovedsakelig 

på grunn av likheten med Fel d 4 hos katt 

og hestens hovedallergen Equ c 1. 

Can f 4, hannhundsurin (som inneholder 

Can f 5), samt Can f 6. 

Allergenius®Human Allergiprofiltest – 

hvilke hundeallergener tåler du ikke? 

Er du allergisk og vil vite hvilket eller hvilke 

av hundens seks vanligste allergener 

du er sensibilisert mot? Det kan du gjøre 

med en enkel blodprøve. 

Om du er sensibilisert (og dermed allerede 

har, eller er i faresonen for å utvikle 

allergisymptomer) mot et allergen, har 

du IgE-antistoffer som kjenner igjen akkurat 

det allergenet. Med allergiprofiltesten 

kan du få svar på mot hvilke av de 

seks mest vanlige hundeallergenene du 

har større eller mindre mengder av disse 

antistoffene. 

Akkurat som hunder utsondrer ulike allergener 

i varierende mengde, reagerer 

også allergikere ulikt på disse allergenene. 

Noen tåler man bedre enn andre. 

Kanskje har du truffet på en hund som du 

har kunnet omgås med, til tross for at du 

er allergiker? Det kan være at den hunden 

da har en allergenprofil som er omvendt 

av din egen allergiprofil. Det vil si 

at det du reagerer mot, finnes bare i en 

liten mengde hos akkurat den hunden, 

og vice versa. 

Vil du lese mer om dette? Da kan du gå 

til www.allergenius.se. Her finner du informasjon 

om de ulike testene og også 

andre produkter de har. 

Innholdet i artikkelen er oversatt og 

redaksjonen tar forbehold om feil. 

Visste du at mennesker og 

hunder har omtrent samme 

antall gener, ca. 20 000. Våre 

gener er fordelt på 23 kromosomer, 

mens hos hunder er 

de fordelt på 39 kromosomer. 

Allergiprofiltesten viser nettopp din profil 

av IeG-antistoffer mot hundens seks vanligste 

allergener: Can f 1, Can f 2, Can f 3, 

17

Årsmøtet blir avholdt lørdag 25.05.24 i 

forbindelse med NKK Bergen og årets 

rasespesial helgen 25–26.05.24. 

Adresse for dagen er: Ljoshallen, 

Ekravegen 43, Arna 

Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, 

må være styret i hende 6 uker før møtedato, 

altså senest 12.04.24. 

Saker sendes til: leder@nbhk.info 

Verv som er på valg 

Revisjon: 

Revisor 2 år 

Vararevisor (suppleringsvalg) 1 år 

Valgkomiteen: 

Medlem 2 år 

Varamedlem 1 år 

Forslag på kandidater må være valgkomiteen 

i hende 6 uker før møtedato, altså 

senest 12.04.24. 

Alle kandidater må være forespurt og 

takket ja til vervet. 

Forslag sendes til: 

valgkomiteen@nbhk.info 

Styret: 

Leder 2 år 

Nestleder (suppleringsvalg) 2 år 

Styremedlem 2 år 

Styremedlem 2 år 

Styremedlem (suppleringsvalg) 1 år 

Varamedlem1 år 

Varamedlem 1 år 

Valgkomiteen jobber aktivt med å finne 

kandidater som ønsker å stille til de ulike 

vervene i styret. Vi er så heldige at noen 

av de som innehar verv i nåværende styre, 

har takket ja til å stille som kandidater 

til andre verv, dette er forklaringen på 

hvorfor det er verv som er på suppleringsvalg. 

18

Velkommen til rasespesialen 2024 

i Bergen 

Utstillingen avholdes søndag 26. mai, i tilknytning til NKK Bergen, hvor 

havanaisen stiller lørdag 25. mai. Denne helgen har du altså mulighet for 

to store cert. 

Dommer på spesialen: 

Gunilla Albrigtsen, Sverige. 

Pris ordinær påmelding: 

Voksen 390.-, halv pris for 3. hund 

(ikke valp). Valp 290.- 

Ved påmelding utsatt frist øker prisen med kr 100. 

Det er åpnet for påmelding. 

Utstillingskomiteen blir veldig glad om noen vil gi gavepremier, så ta 

kontakt med Elisabeth på 413 21 911 eller på e-post: leder@nbhk.info 

Adresse for utstillingen: Ljoshall, Ekravegen 43, Arna. 

Årsmøtet vil bli avholdt i samme lokaler lørdag 25. mai. 

Klokkeslett kommer i innkallingen. 

19

Av helsemessige årsaker måtte vi erstatte den opprinnelige dommere, Petru Muntean. 

Når vi skal invitere dommere til å dømme spesialen vår, er det visse hensyn å 

ta—dommeren skal helst ikke ha dømt rasen vår i Norge på noen år, siden vi selvsagt 

ønsker så mange påmeldte som mulig, og ingen skal føle at noen allerede har 

tatt seieren på forskudd. 

Vi var så heldige at flotte Gunilla Albrigtsen fra Sverige var ledig denne datoen, og 

hun ville veldig gjerne komme til Bergen og dømme. Albrigtsen har—så vidt vi har 

funnet ut—ikke dømt havanais på en stor utstilling i Norge siden 2019, så vi gleder 

oss stort til å få vist frem rasen vår igjen for henne. 

Presentasjon av dommer Gunilla Albrigtsen 

Har tibetansk terrier sedan 1987 och uppfödning sedan 1992. Jag har med mer och 

mindre framgång ställt ut lite varstans i Europa och tycker det är fantastiskt trevligt 

att träffa rasfränder men också andra trevliga «hundmänniskor» från olika raser på 

olika delar av Europa. Domare blev jag 2010 och jag är auktoriserad på bara de raser 

jag verkligen tycker om. Jag hade äran att få döma havanaiser 2015 i Rogaland 

och minns jag hade många fina hundar där. Är hedrad och ser fram mot att snart få 

döma er härliga ras igen! 

Hoppas vi ses! 

20

The Havanese Club of Ireland 

First Championship Show 

Saturday the 3rd of February 2024 marked 

an historical event for the Havanese 

breed in Ireland with the breed club holding 

its first championship show. It was a 

tremendous honour for me to be invited 

to judge on this special occasion, and it 

was a privilege so to do. There were 21 

dogs entered but a few were complimentary 

from Olivia Carty-Parge, who is 

the Secretary of the club, as she couldn’t 

show because she was heavily involved 

in the organisation and running of the 

show, and a very enjoyable show it was. 

There were great bags of gifts for the exhibitors, 

including gifts donated by the 

Norsk Bichon Havanais Klubb, whose two 

representatives Christin Duesund and 

Berit Isebakke had come to the show, 

and with whom I enjoyed a chat after 

judging when everybody had a piece of 

the delicious celebration cake and a glass 

of bubbly. 

The day had an interesting little 

‘complication’ in that the breed championship 

show was held under the 

auspices of the Irish Kennel Club and 

thus I had to judge it according to the FCI 

Breed Standard, but later in the day in 

the other half of the hall I was due to 

judge BIS at the North of Ireland Pekingese 

Club’s Toy Breeds Open Show held 

under the auspices of the UK Kennel Club 

and thus the Havanese BOB sent forward 

for that would have to be judged to the 

UK Breed Standard! 

I had done a considerable amount of 

‘homework’ trying to digest the FCI 

Breed Standard, but I found it deficient in 

two crucial areas: the forequarter angulation 

was not described, nor was there 

any description of how far apart the eyes 

21

should be set. Furthermore, history is an 

important part in the development of 

breeds and the FCI standard clearly says 

that the breed originated in Europe 

(some sources claiming that it was derived 

from the Bichon of Tenerife) and was 

traded early into 

Cuba by ocean navigating Italian [and 

presumably also Spanish] ship captains. 

Unfortunately, political events in Cuba 

led to the total disappearance of the old 

blood lines there, except a few dogs were 

smuggled out to the USA where their 

descendants survived. So perhaps I could 

be justified in seeing if the American 

Breed Standard could fill in the blanks 

missing from the FCI Standard. 

As for forequarter angulation, the AKC 

Standard says layback of shoulder should 

be moderate and the upper arm should 

be short, and this gives the Havanese a 

unique, characteristic ‘springy’ gait. This 

seems to fit in with the FCI gait description 

of ‘elastic’, lively, light footed. The 

UK Standard also requires ‘springy’ steps, 

but somewhat differently it requires the 

shoulders to be well laid! Unfortunately, 

none of the three breed standards 

describes eye placement and I could only 

deduce that if the expression was soft, 

gentle and kind, then the eyes must have 

been in the right place. 

Apart from those differences there was 

agreement that Havanese are sturdy 

dogs, slightly longer from point of shoul- 

Bilde lånt fra Havanese Fanciers Of Canada 

22

der to point of buttocks than height at 

the withers (a 4:3 ratio), with the muzzle 

length (tip of nose to stop) equal to the 

length of the back skull (between stop 

and occipital protuberance). The happy, 

friendly temperament; the soft, light, silky 

(once known as the Havana Silk Dog), 

wavy, abundant coat standing off the body 

slightly; and the structure to provide 

the unique gait are essential to breed 

type. So, I did end up with a good mental 

picture of what the breed should be like. 

I thought 

the severe 

faults 

listed in 

the FCI 

standard 

were 

somewhat 

on the 

‘heavy’ 

side such 

as body 

too long 

or too short, in other words expecting it 

to be precisely in a 4:3 ratio from point 

of shoulder to point of buttocks in every 

dog is unrealistic; coat not abundant is 

also unrealistic especially in young dogs 

just out of puppy; and surely partially 

depigmented eye rims is a minor aesthetic 

fault and not a functional one. 

Some general observations – I thought 

the quality of the entry was excellent. 

Construction and angulation were correctly 

moderate; heads were acceptable; 

some eyes were a little on the small side; 

some muzzles were slightly shorter than 

the length of the back skull but were of 

correct strength neither snipey nor 

coarse; elongated feet and small tight 

toes were all good; and all the exhibits 

had correct full pigment on the nose and 

eye rims; toplines mostly OK; interestingly 

the high tail carriage is such that 

the tip of a tail does not touch the back 

but the 

hair growing 

on 

it does, 

and 

most 

had the 

correct 

curve in 

the tail 

that allowed 

this to 

happen. 

Movement was elastic and springy although 

some moved too close behind. 

However, I would like to see the dogs 

carrying more weight - although without 

exception they had medium strength bone 

their thinness in body condition over 

the ribs was near borderline for not 

being sturdy. 

BIS, BVIS, GSD was Connollly’s veteran 

23

dog Multi Ch Arbens Epic Swag of Los 

Perritos. At 10½ years old this black & 

white parti dog stood out for his overall 

quality, possessing the essential breed 

points. He has perfect body with 4:3 

length to height and equal body depth to 

leg length proportions. He is sturdy and 

was in relatively hard muscular condition. 

His head proportions are correct, 

his topline straight with the required 

slight arch over the loin, and his tail was 

carried high over the back in the correct 

shape of the curve like the top of a bishop’s 

staff. His hindquarter movement 

was the best of the entry being straight 

and true and he excelled moving with 

elastic springiness in profile. To top it all 

he had an abundant coat of the correct 

soft texture, correctly standing off the 

body slightly. He is the correct size, and 

his overall balance was exceptional. He 

portrayed a complete picture. He was 

not entered in the Toy Breeds Open 

Show as Havanese were the last breed in 

the ring there and his owner told me 

they had to leave after the Club Show to 

attend an evening birthday party. 

RBIS RGSD was the winner of the champion 

dog class Frear’s Ch Ballymourne 

Mattony’s Magic. An attractive grey dog 

with light tan feet, must have started off 

as a black & tan with the black going progressively 

grey. This dog’s outstanding 

virtue was his true balanced head giving 

a most beautiful soft, gentle expression – 

I would say the best head in this entry. 

He became 3 years old two days before 

the show and his coat has not yet fully 

matured, consequently it made him look 

a little long in body, but this was not the 

case, and his body proportions were 

good on examination. He moved with the 

correct springy action. He tended to 

stand with his hind feet tucked underneath 

his body which exaggerated his 

arch over the loin and pushed his tail lower, 

but I watched him in the Toy Breed 

Open Show where he stood much better 

winning BOB under the Toy judge who 

was a Havanese breed specialist (Mrs 

Susanna Thorne – Dyffrynsands), which 

confirmed my opinion of him and delighted 

me. I was pleased to make him 

RBIS at the Toy show. 

BGS was Gibson’s Flordecuba Defying 

Gravity. There were only two bitches present 

both in Open Bitch, but I thought 

both were worthy enough of high honours. 

This one is a light creamy gold 

whose outstanding virtue is her sturdi- 

24

ness, the best in the entry today, even 

though she is very feminine. She has a 

good head, is of the correct body proportions, 

has an excellent correct topline, 

a good spring of rib and a short wellmuscled 

slightly arched loin. 

Her tail was a little too flat and she was a 

little reluctant moving on the first out 

and back. I feel sure that if her head hair 

was brushed to the side or slightly shortened 

so that it does not cover her eyes, 

which is allowed in the breed standard, 

she would go better, which she eventually 

did on the go around to show me her 

excellent true movement, both ways and 

in profile. 

RGSB was Keane’s Ballymourne Nancy’s 

A Little Frank another light gold, she has 

a good head with correct large almondshaped 

eyes which were of good dark 

colour for a light-coloured bitch. She has 

the correct moderate angulation front 

and rear. She is a shade long in body but 

has the correct equal proportions of body 

depth and leg length. I would prefer a 

higher set and carriage of tail. Her profile 

movement was good, her front true and 

straight, but she was slightly close behind. 

Open Dog (2, 0). (Figures in brackets are 

entered, absent). 1 Blair’s Follyglen Antonio 

Acapella. Black & White. Has a good 

head with a soft expression. Good moderate 

front angulation, but slightly straight 

behind. He has a good sturdy body with 

the correct equal proportion of body 

depth to leg length, but his overall shape 

is slightly long. Good tail set and correct 

curved shape. Moved with breed typical 

elastic springy action. His coat is not yet 

fully abundant, but time is on his side as 

he is just a few months over two years 

old. 2. Tarff’s Immeleon Artimis at Havredemer 

red and white of slightly bigger 

build than 1 with an abundant coat. Head 

25

has a correct stop, and he has good black 

pigmentation of the nose and eye rims. 

Would prefer slightly more layback of 

shoulder. Has correct body proportions 

but his shape on the move was spoilt by 

dropping his tail, frustrating for his owner 

as he didn’t drop it in the Toy Show 

with a different handler. 

Champion Dog (3,1). 1. Frear’s Ch Ballymourne 

Mattony’s Magic RGSD RBIS as 

above. 2 Tarff’s Gb Bel Ch Newpark 

Dream Lover. Black & White. Another 

male of bigger build but within the 

height tolerance. Good head although 

flatter in stop than 1. Slightly upright in 

shoulder so the moderate neck did not 

transition as smoothly into the back as I 

would prefer. Correct good spring of rib, 

rear angulation correctly moderate. Correct 

body proportions under an 

abundant heavy coat. Movement not as 

elastic as 1. He was just two weeks short 

of being 8 years old, so was too young 

for an FCI Veteran Class, but he was eligible 

for UKKC Veteran which is for dogs 

over 7 years of age and I was pleased to 

make him Best Veteran in Show at the 

Toy Open Show. 

Veteran Dog (2,1. 1 GSD BIS BVIS Multi 

Ch Arbens Epic Swag of Los Perritos as 

above. 

Open B (3,1). 1 GSB Gibson’s Flordecuba 

Defying Gravity as above. 2 RGSB Keane’s 

Ballymourne Nancy’s A Little Frank as 

above. 

Neutered Dog (1,0) 1. Parge & Carty- 

Parge’s Ch Flordecuba Jacinto. The one 

and only dog that the show organisers 

felt they could show as it could not compete 

for a Green Star as it was castrated 

dog, and it was handled by one of the 

Norwegian guests. An absolutely delightful 

joyful happy 7½ year old black & 

tan with a white chest, and a clipped off 

coat partly regrown allowing his excellent 

shape, construction, correct topline 

and elastic springy movement for all to 

see. He was a real star. 

Litt forklaringer til det irske systemet: 

GS: Green Star, tilsvarer vårt cert. GS tildeles alltid beste hannhund (GSD) og beste 

tispe (GSB), også om de er champion. RGS, tilsvarende vårt reservecert, tildeles 2. beste 

hannhund (RGSD) og tispe (RGSB). I Irland kåres det «Vinner av rasen» og 

«Reservevinner av rasen». Det vil si at vinner av rasen kan bli hannhund, og reservevinner 

kan også bli hannhund, som på denne utstillingen her. Så her ble det altså ikke 

kåret BIR og BIM, slik vi gjør i Norge. 

26

Vår tur til Irland og Havanese 

Society of Irelands første offisielle 

utstilling 3. februar 2024 

Vinteren 2024 vedtok styret i Norsk 

Bichon Havanais Klubb å donere 6000 

kroner til Havanese Society of Ireland, 

eller den irske havanaisklubben, slik at de 

kunne finansiere og søke om å få 

arrangere sin første offisielle utstilling. 

Beløpet vi bidro med, skulle dekke lisenser, 

dommer og lokaliteter. Havanaisklubben 

i Irland er en ung klubb og har 

enda ikke opparbeidet seg økonomisk 

mulighet til å finansiere utstillinger eller 

lignende selv. NBHKs bidrag var derfor 

avgjørende. 

hadde dermed fått det til slik at det gikk 

2 show parallelt; ett offisielt for havanais, 

og ett i regi miniatyrene som et uoffisielt 

Open Show. Det skal sies at lokasjonen 

ble slik ettersom den irske kennelklubben 

tar såpass mye for utleie av sine lokaler 

at dette var uaktuelt med det budsjettet 

som forelå. Den irske kennelklubb har til 

orientering en stor hall like utenfor Dublin 

i eget eie til bruk for egne arrangement 

bl.a. 

Vi kom til Irland , og våren, tidlig torsdag. 

For Berit som bor øst i Norge, var nok 

dette en større overgang enn for meg, 

vestlending og snøløse som vi var på det 

tidspunkt, mens hun fremdeles bakset i 

snøfonnen. Litt overraskende å se påskeliljene 

blomstre. 

Med dette som bakteppe satte Berit Isebakke 

og jeg, Christin Å. Duesund, oss på 

Widerøes direktefly til Dublin 1. februar i 

år. Må poengtere at vår tur over var 

100 % finansiert av egne lommer, uten 

klubbstøtte. 

Jeg har gjennom flere år hatt jevnlige turer 

til Irland, fått gode venner der, og 

hatt mange minnerike opplevelser. For 

Berit var dette første runde på det som 

jeg mistenker blir flere. 

Vi dro over på en torsdag – utstillingen 

skulle være lørdag i en forstad til Belfast, 

Lurgan, Craigavon, Nord-Irland. 

Her hadde de leid et lokale sammen med 

Miniatyrhundklubben for en grei pris. De 

Vi ble en natt i Dublin, Irlands hovedstad. 

Siden tiden var knapp og Berit ikke hadde 

27

vært her før , så booket jeg oss inn på 

Clontarf Castle, et ombygd gammelt 

slott/borg like utenfor Dublin. En overnatting 

her er i seg selv en opplevelse, 

omgitt av historie og gjennomført stil. 

Absolutt å anbefale om man ikke ønsker 

standardiserte hotellkjeder, men likevel 

god service og i overkant standard. Tror 

Berit så mye gjennom en kameralinse 

med oppdateringer hjem på familiechatten. 

Dagen etter dro vi videre til Drogheda, en 

by nord for Dublin, hvor vår «vertinne» 

for helgen , Olivia, bor med sin mann, 

sine hunder og foreldre. 

Olivia har i mange år vært en av drivkreftene 

innen havanaisrasen i Irland. 

Hun jobber aktivt for rasen både internt 

og eksternt, blant annet sammen med 

sin mor Olive. 

Berit, med sin store interesse og kunnskap 

innen helse og sunnhet hos rasen 

vår, fikk da også virkelig utfolde seg under 

lunsjen med Olivia og moren den dagen. 

Den gode samtalen om rasens helse 

og velferd i fokus gikk lett, og nye innfallsvinkler 

basert på forskjellige erfaringer, 

ble drøftet. «Totalt sett påfyll, også 

med tanke på vårt fokus på rasens helse i 

Norge,» for å sitere Berit (for de som ikke 

vet det, Berit er leder i NBHKs Avls- og 

sunnhetsutvalg). 

Lørdag dro vi alle opp til utstillingsområdet, 

The Jethro Center, utenfor Belfast. 

Klubbens ildsjeler hadde gjort en stor 

jobb med dugnad og gavepremier, bordet 

fløt over av «gifts». Det var fascinerende 

å se, og høre, hvor mange, både 

irske og fra England bl.a. som hadde bidratt 

med forskjellig. Det var tydelig at 

det var viktig for dem at dette ble gjennomført 

med suksess. 

Jeg traff dem første gang i 2016 på en 

utstilling i Dublin. Siden har det blitt 

mange turer og sammenkomster med 

henne og familien, både i Irland og Norge. 

Fantastisk hyggelige og dedikerte 

hundeinteresserte mennesker, som også 

helt selvfølgelig gledet seg til å treffe Berit! 

Mottoet var åpenbart at alle skulle ha en 

trivelig dag, noe de virkelig klarte å gjennomføre. 

28

Også vi hadde med oss gavepremier, 

kofferten full av melkehjerter fra Freia/ 

Greetings from Norway, sjampo/balsam 

gavepremie til beste veteran fra Iv San 

Bernard, børster, leker og ikke minst en 

stor bunke returnerte Havanaiser’n julenummer. 

Disse var populære, spesielt 

fordi de inneholdt så mange fine bilder 

tatt gjennom året av våre havanaiser. 

Selve utstillingen overlater jeg til dommer 

Dr. Mike Tempest å beskrive. Hadde 

en trivelig prat med ham i etterkant, hvor 

han med stor integritet forklarte sine 

valg. 

gens Neutered / kastrerte hannhund. Dagens 

practical joke fra Olivia ... Men Pelé 

gikk, han, gammel i gamet som han er. 

Vi dro tilbake til Norge søndag. Mettet på 

inntrykk og opplevelser. Tror vi begge 

kjente på at vi hadde gjort en liten forskjell 

sammen med klubben vår. Det var 

som dommeren skrev i sin oppsummering, 

en historisk dag for havanaisklubben 

i Irland . Den hadde vi fått være 

med på, og bidratt til – en fin følelse. 

Hilsen Berit & Christin 

Selv ble jeg sendt inn i ringen med da- 

29

Oppdaterte regler per. 19.12.2023 for mestvinnerlisten følger nedenfor. 

Husk å sende inn bilder fra BIR/BIM, gruppeplasseringer etc. til May-Britt, som har 

oppgaven med å oppdatere mestvinnerlister og resultater. 

• De 5 beste utstillingene for 5 forskjellige dommere gjelder. 

• Kun utstillinger og valpeshow arrangert av NKK-tilknyttede klubber gjelder. 

• Samtlige resultater hentes fra NKKs Dogweb. Link til resultater sendes til 

utstilling@nbhk.info. 

• Ved poenglikhet kåres den hund som har høyest gjennomsnittspoengsum. 

• Det føres 4 lister; tisper, hanner, valper og veteraner. 

• Veteraner skal premieres som Voksen klasse fra 1 til 4 BTK/BHK med likelydende 

poengtildelinger. Det er som regel kun BIS finale for Veteraner, og plasseringer 

her premieres som BIG plasseringer. 

• Valper som blir BIR/BIM eller 2BTK/2BHK, premieres i henhold til tabellen over. 

• Valper som får HP, men ikke blir plassert, får 2 poeng. 

• Valper som ikke får HP, får 1 poeng. 

• Poeng BIG/BIS i forhold til valp: Der det kun er BIS-finale for valp, gjelder samme 

regler som for veteran. 

Generelle regler: 

• Reglene skal være gjeldende i 3 år og kan kun endres ved årsskiftet. 

• Kun hunder hvis eier er medlem av Norsk Bichon Havanais Klubb, kan delta. 

• For nye medlemmer av Norsk Bichon Havanais Klubb gjelder poengberegningen 

fra den dato klubben mottar kontingentbetalingen. 

• Medlemmer som blir strøket for manglende kontingentbetaling, mister poengene 

for vedkommende år selv om de betaler innen utgangen av året. 

• Resultatene sendes inn fortløpende og senest innen utgangen av påfølgende 

måned for å være tellende. 

30

Siste utstilling for 2023 var ikke avholdt da forrige blad gikk i trykken, så den endelige 

mestvinnerlisten 2023 for de voksne så slik ut: 

31

Den endelige mestvinnerlisten 2023 for veteraner og valper så slik ut: 

32

Gruppe– og BIS-plasseringer i 2024 

Valper 

Svankällans Dressed For Succes 

BIG23 Valp 24.3.24 

Eier: Charlotte Solbakken Holthe 

Silkehavana’s Linus Flash of Light 

BIG2 Valp 10.3.24 

Eier: Tone Englund Stumlien 

Alistair's Dark Diva BIG3 Valp 

11.2.24. Eier: Ellen Lind 

Silkehavana’s Linus Flash of Light 

BIG3 Valp 3.2.24 

Eier: Tone Englund Stumlien 

Alistair's Dark Diva BIG4 Valp 

7.1.24. Eier: Ellen Lind 

Voksne 

Minitrix Black and White Guy 

BIG3 3.2.24 

Eier: Pernille Ramsøy Dalland 

33

Matadorhannens 

forbannelse 

«The Pox of Popular Sire» av Carol Beauchat PhD, 

fritt oversatt av Cecilie Schleer 

hvert resultere i de mest ensartete typene. 

De utvalgte hannene er alle sammen i 

større eller mindre grad eksepsjonelle 

dyr, men de er ikke utvalgt etter et ensartet 

system. De fleste av dem utmerker 

Den mest vanlige formaningen fra genetikere 

til hundeoppdrettere er: Unngå 

«the Popular Sire Syndrome». Samtidig 

er oppdretternes råd til hverandre å alltid 

bruke det beste på det beste. Dilemmaet 

er derfor åpenbart og konsekvensen 

forutsigbar – den «beste» hannhunden 

er mest ettertraktet, han produserer 

flest avkom og blir matadorhann. 

Overpopulære hanner 

Allerede i forrige århundre skrev William 

Haynes (1915) om effekten av den populære 

hannhund. Han merket seg at i tre 

terrierraser han undersøkte – irsk terrier, 

skotsk terrier og fox terrier – var omtrent 

40 % av valpene avkom fra kun 20 % av 

hannhundene i sine respektive raser. Den 

gangen var «popularitet» noe annet enn i 

dag – fremtredende hannhunder fra de 

nevnte rasene ble far til 5–7 kull hver, et 

antall vi i dag ikke rynker på nesen over. 

Og overraskende nok trodde Haynes at 

de populære hannene faktisk var fordelaktig 

for rasene ved at de bidro til bevaring 

av ulikheter i type. 

«Det kan virke som om dersom omtrent 

40 % av valpene hvert år er avkom etter 

bare 20 % av hannene, så vil det etter 

seg med noen bestemte fysiske egenskaper, 

men de utmerker seg ikke med de 

samme egenskapene eller i samme grad, 

heller ikke, i noen tilfeller, i samme retning. 

Her spiller personlige preferanser 

inn, idealet til den enkelte oppdretter. 

Resultatet er at siden noen få hannhunder, 

som ikke selv er lik i type, avler flere 

enn gjennomsnittlig antall avkom, endrer 

de rasens gjennomsnitt i de påfølgende 

generasjonene og introduserer abnorme 

mengder varianter. Faktum er dermed at 

styrt avl gir til visse utvalgte (men typeulike) 

hannhunder en utilbørlig overvekt av 

innflytelse som alltid vil føre til at vi får 

ujevne typer. Dette synes å være en viktig 

faktor i den store variasjonen vi alltid har 

sett hos domestiserte raser». 

34

Haynes mente at bruken av populære 

hanner var en god idé, fordi han trodde 

at de var tilstrekkelig ulike til å hindre at 

rasen ble for «ensartet». Hvordan gikk så 

den populære hannen fra å være en bidragsyter 

til kvaliteten på genmaterialet i 

1915 til å bli en kilde til problemer som 

oppdrettere 100 år senere prøver å 

unngå? Hva er dette «syndromet» som 

dagens genetikere er så bekymret for? 

Dårlig Nytt, Absolutt: DNA 

For å forstå problemet må du forstå 

grunnleggende genetikk. 

Du kjenner muligens til 

mutasjoner, som er biter 

av DNA som ikke er perfekt 

kopiert eller kanskje 

skadet på grunn av miljøgifter. 

Hvis mutasjonen er 

dominant og påvirker noen 

av de vitale prosessene, 

fjernes den fra genpoolen 

ved hjelp av naturlig 

utvelgelse fordi individet ikke klarer å 

videreføre genene til neste generasjon. 

Men mange mutasjoner får ingen negative 

effekter fordi de er koblet sammen 

med et dominant gen med normal funksjon. 

Disse recessive eller unnvikende 

mutasjonene er skjult i genomet og kan 

gis videre til den neste generasjonen på 

samme måte som andre gener, og så 

lenge avkommet har en kopi av et normalt 

fungerende allel, forblir mutasjonen 

skjult. Mutasjonen blir først et problem 

når et individ arver to kopier slik at mutasjonsgenet 

er homozygot på det lokuset. 

Uten minst ett kopi av det normalt fungerende, 

umuterte allelet, vil ikke genet 

fungere korrekt, og konsekvensene være 

alt fra noe helt uproblematisk (f.eks. endret 

øyefarge eller litt kortere bein) til katastrofale 

(f.eks. blindhet, forstyrrelse i 

kritiske biokjemiske funksjoner, kreft 

etc.). 

Mutasjoner skjer hele tiden. De med 

umiddelbare negative konsekvenser fjernes 

fra genpoolen ved hjelp av naturlig 

seleksjon, mens de recessive, skjulte mutasjonene 

forblir i genomet som en genetisk 

«byrde». Alle hunder – faktisk alle 

organismer – har sin egen unike samling 

av skadde alleler som ikke fører til noe 

problem så lenge det samtidig finnes en 

kopi av en normal allel som kan utføre 

jobben genet er satt til. 

En stjerne er født 

35

La oss se hva som skjer i en populasjon 

av rasehunder. Tenk deg at denne samlingen 

av søte hunder representerer vår 

rase, med den fenotypiske variasjonen 

(slik de ser ut) som representerer nyansene 

av ulike typer som vil være tydelige 

for en oppdretter. 

Vi har gitt hver hund en (typografisk) recessiv 

mutasjon, en bit skadet DNA som 

ikke uttrykkes og ikke har negativ innvirkning 

på hunden. Hvis hver enkelt hund i 

populasjonen vår får ett kull med valper 

dette året, vil frekvensen av disse ulike 

allelene i populasjonen bli omtrent lik i 

neste generasjon. Men hva skjer dersom 

en av disse hundene blir BIS på en stor 

utstilling og blir en stjerne? Hvis det er en 

tispe, vil hun få et kull med svært ettertraktede 

valper, og det vil mest sannsynlig 

gå et år til før hun får et nytt kull. 

Fido sin mutasjon har på bare én generasjon 

gått fra å være sjelden til å bli vanlig, 

og nå ligger den på lur i genomet hos dusinvis 

av avkommene hans. I denne generasjonen 

er ingen noe klokere. De ettertraktede 

valpene som er bærer av hannhundens 

mutasjoner, vil ikke være noe 

annerledes enn de andre som ikke er bærer 

av mutasjonen. 

Den neste generasjonen … 

Men i den neste generasjonen vil vi begynne 

å se de første tegnene på trøbbel. 

Kanskje det ble foretatt en halvsøskenparring, 

eller far-til-datter-parring, og noen 

av valpene som produseres, er homozygot 

for mutasjonen til Fido. Kanskje 

Men hvis vår stjerne er en hann (la oss 

kalle ham «Fido»), vil han brukes i avl 

mange ganger og produsere titalls valper 

på ett år. Fido gir fra seg halvparten av 

sine gener, både gode og dårlige, og 

mange kopier av hans recessive, skjulte 

mutasjoner blir fordelt til valpene hans. 

Så lenge Fido sine skadelige mutasjoner 

er koblet sammen med et normalt allel 

hos valpene hans, vil de ikke uttrykkes 

(vises) og får ingen negativ virkning. Men 

hvis du visuelt kunne se genpoolen i rasen 

i den nye generasjonen, ville du sett 

at noe markant har endret seg. 

mutasjonen er dødelig og disse valpene 

er dødfødt, eller de fødes med en sykdom. 

Og oppdretteren er forundret – de 

har da aldri hatt dette problemet på linjene 

sine, eller i rasen, så kanskje det bare 

var uflaks? Ingen aner at dette bare er 

toppen av isfjellet. 

36

Etter ytterligere en generasjon begynner 

problemene for alvor. Bærere fra den 

første generasjonen vil gi fra seg mutasjonen 

til halvparten av sine avkom, og 

halvsøskenparring eller linjeavl tilbake til 

hannhunden Fido vil begynne å gi affiserte 

avkom. Selv om antallet affiserte valper 

fremdeles er relativt lavt, vil antallet 

bærer derimot bli ganske betydelig, og 

husk at vår ettertraktede hann trolig vil 

fortsette å produsere rikelig med valper i 

hver generasjon. Du forstår sikkert hvilken 

vei dette bærer. Frøene er sådd. 

Hvert kull som er produsert fra denne 

hannhunden, er én sjanse mindre for 

andre potensielle hanner i rasen til å reprodusere 

seg, så frekvensen (antallet) 

av gener båret av disse ubrukte hannene 

vil reduseres i populasjonen. På samme 

tid vil utallige tisper fortsette å produsere 

valper fra Fido, som dermed vil bli halvsøsken 

til andre valper i samme generasjon. 

Fristelsen til å få videreført enda litt 

mer av den populære hannhundens 

stjernekvaliteter, vil mest sannsynlig resultere 

i linjeavlsparringer som fører til at 

bærer pares med bærer. 

kalt inn for å jakte på den defekte DNAbiten 

i Fido sitt DNA og utvikler en pålitelig 

test. Så vil oppdretterne begynne prosessen 

med å fjerne Fido sine en gang så 

verdifulle gener fra genpoolen, og med 

det fjernes også tispenes genetiske arvemateriale 

fra den samme genpoolen. 

Den genetiske oppryddingen, som er et 

resultat av forsøkene på å fjerne den 

uheldige mutasjonen i rasen, vil pågå i 

flere generasjoner. Den ultimate skaden 

på gen-poolen kan være katastrofal. 

Dette skjer igjen og igjen, i rase etter 

rase. Selvfølgelig er ikke problemet stakkars 

Fido. Skru tiden tilbake. Hvis dommeren 

hadde utpekt en annen hannhund 

på den skjebnesvangre utstillingen – la 

oss si det var Pluto som vant – så hadde 

rasens retning blitt annerledes, men konsekvensene 

stort sett de samme. Pluto 

ville videreført sin genetiske arv til utallige 

valper, hvorav halvparten vil ha den 

samme ugunstige mutasjonen som vil 

følge rasen i noen generasjoner videre. 

Houston, vi har et problem 

Det er nå oppdretterne begynner å forstå 

at det er et problem i rasen. Du trenger 

ikke å være en stamtavledetektiv for å 

spore den økende populasjonen tilbake 

til Fido, vår ettertraktede hann som nå 

blir beskyldt for å introdusere disse nye 

sykdommene til rasen. Genetikerne blir 

37

Oppdretterne vil etter hvert skjønne tegningen 

og slå alarm, og jobben med å 

identifisere og eliminere den uønskede 

mutasjonen kan starte. Genpoolen er nå 

ryddet opp i, og neste gang vi får en ny 

hannhund som går til topps … Ja, da er 

det på an igjen. 

Den uheldige arven etter matadorhannen 

38 

Den virkelig uheldige arven etter matadorhannen 

er at de negative genetiske 

konsekvensene av hans popularitet ikke 

viser seg før etter noen generasjoner, og 

da har allerede oppdretterne et betydelig 

problem. Det store antall kjente rasespesifikke 

sykdommer som skyldes ett enkelt 

recessivt gen (175 i år 2013), er bevis på 

problemets omfang (enkelte raser lider 

av flere recessive genetiske lidelser/ 

sykdommer). 

Det er selvsagt ikke bare de recessive 

mutasjonene som spres i stort omfang 

fra populære hannhunder. Enhver genetisk 

lidelse kan spres i rekordfart, spesielt 

hvis det ikke dokumenteres når nye lidelser 

dukker opp, og hvis oppdrettere ikke 

er ærlig om problemer de kjenner til. 

Uønsket aggresjon hos engelsk springer 

spaniel, som en gang var den mest populære 

familiehunden i USA, synes å være 

genetisk og kan spores tilbake til én populær 

hannhund fra en fremtredende 

kennel (Reisner & Houpt 2005; Duffy 

2008). 25 % av berner sennenhunder dør 

i gjennomsnitt rundt 8 års alder av histiocytisk 

sarkom (Dobson), en dødelig krefttype, 

som angivelig stammer fra én enkelt 

hund i Sveits, men ble først et problem 

da et fremtredende oldebarn i USA 

spredte sine dødelige gener på tvers av 

genpoolen (Dobson 2013; Moore 1984; 

Moore & Rosin 1986). Mange doberman 

dør i ung alder av plutselig hjertesvikt 

forårsaket av forstørret hjerte, som kan 

spores tilbake til 7 populære hannhunder 

på 1950-tallet, hvorav 3 døde av hjertesvikt. 

Dvergschnauzere har nedsatt motstandsevne 

mot mycobacteria avium, 

som gir et alvorlig og vanligvis dødelig 

utfall. Man mener det kan spores tilbake 

til en populær hannhund på midten av 

1980-tallet, og det er utbredt i rasen over 

hele verden. Det er utvilsomt mange lignende 

eksempler jeg (forfatter Carol 

Beauchat) ikke kjenner til eller som ikke 

har blitt dokumentert. 

Leroy (2011) har identifisert populære 

hannhunder som den viktigste bidrags-

yteren til spredning av genetisk sykdom 

hos renrasede hunder. I lys av dette sier 

FCI i sine anbefalinger at ingen hannhunder 

skal ha flere avkom (fortrinnsvis i 

dens levetid) enn tilsvarende 5 % av antallet 

valper registrert i rasen i en 5-års 

periode, og en rekke nasjonale kennelklubber 

har fulgt etter, bl.a. Finland. Men 

uten støtte fra raseklubbene, eller i fravær 

av myndigheter som overvåker registreringene 

og som er i en posisjon til å 

sette avlsrestriksjoner, så er det vanskelig 

å se for seg at en slik anbefaling skal 

ha noen som helst effekt på nåværende 

avlspraksis. Hvilken 5-årsperiode? Hvilke 

hundepopulasjoner – rasen over hele 

verden, eller kun i det enkelte landet? 

Hvem skal holdet tellingen – eier av hannen, 

eier av tispen, raseklubben, kennelklubben? 

De eneste menneskene som drar nytte 

av eksplosjonen av genetiske sykdommer, 

er molekylær genetikerne, som har 

skjønt at hunder er ideelle forsøksdyr 

fordi mange av de samme sykdommene 

også inntreffer hos mennesker 

(Ostrander 2012). Men uansett hvor 

nyttig og fascinerende hunder kan være 

for forskningen deres, så ønsker nok alle 

heller å se hunder fri for genetiske sykdommer, 

for de har så mye mer å tilby i 

et familiehjem enn i et laboratorium. 

Referanser: 

https:// 

www.instituteofcaninebiology.org/blog/ 

the-pox-of-popular-sires? 

fbclid=IwAR3UiohlIAuAsOIRhfXVReojZklH 

6ll99VzdBGNB77q9o42sArUMbPIlyWo# 

Ønsker du å lære mer om avl og oppdrett? 

NKK avholder jevnlig kynologikurs og oppdretteskolen del 1 og 2. 

Oppdretterskolen arrangeres av NKKs regioner, med forelesere fra NKKs 

helseavdeling. Målsetningen er at alle skal kunne lære mye på disse kursene, 

enten man er helt fersk og har et ønske om å begynne med oppdrett, 

om man er hannhundeier og ønsker å lære mer om genetikk og avl 

– eller om man har lang erfaring som oppdretter. 

https://www.nkk.no/kurs-og-utdanning/oppdretterskolen/ 

39

Bichon havanais 

Øyelysingsresultater 2020–2023 

Utarbeidet av ASU 

Kilde: NKK Hundedatabase 

40

Bichon havanais 

Patellaresultater 2020–2023 

Utarbeidet av ASU 

Kilde NKK Hundedatabase 

41

www.hundensbutikk.no 

Hundens butikk holder til i Bergen, og eies av meg, Siren Næs, som 

også er oppdretter av havanais. 

I den spede begynnelse besto sortimentet bare av hårklemmer, og 

fikk så selskap av («verdens beste») hårbørster fra Madan og pelspleieprodukter 

fra Pure Paws. Etter hvert vokste butikken ut av leiligheten 

og jeg fikk leid et næringslokale i nærheten. Innen det var gått 

ett år var det på tide å utvide butikken, og jeg fikk tilslag på nabolokalet 

også, som var i direkte tilknytning med bare en dør mellom. 

I dag tilbyr jeg det aller meste til hund—ikke fôr, men det aller beste 

innenfor godbiter—og jeg sender til kunder over hele landet. 

Jeg har Norges største utvalg i vetbed («veterinary bedding»), som 

er fantastiske tepper som alle hunder elsker å ligge på. Mine ligger 

like gjerne på disse teppene som i sengene sine, og når de får gulrøtter, 

og annet godt, er de kjapt borte på teppet og knasker i vei. 

Innenfor pelspleie har jeg flere gode merker, og noen av dem har jeg 

agentur på: Pure Paws, Always Your Friend og Botaniqa. Jeg har som 

motto at jeg ikke skal ha produkter i butikken som jeg ikke ville brukt 

selv på mine egne hunder, uansett rase—så jeg kan gå god for alt jeg 

selger. 

Trenger du hjelp til å finne de rette produktene til din hund, enten 

det er sjampo eller børste, så ta kontakt på: 

post@hundensbutikk.no. 

Velkommen til en hyggelig handel :) 

42

Oppdrettere av bichon havanais 

Listen inneholder oppdrettere som har samtykket i kriteriene for å stå på klubbens oppdretterliste, og 

følger raseklubbens retningslinjer og anbefalinger for avl. ASU har fått 7 innmeldte kull fra 01.01.24 til 

18.03.24. Dette er innmeldte kull fra oppdretterlisten. 

Kristin N. Bakkland, Sørreisa – e-post – tlf. 980 04 365 (søkt om kennelnavn) 

Bravo Bravissimo, Torill Pedersen, Nøtterøy – e-post – tlf. 918 72 508 

Cubana Star, Elisabeth Bolsgård, Ålesund – e-post – tlf. 413 21 911 

Diltedotten, Bente Bjørneset, Ålesund – e-post 

Habana Finesse, Marina Rognli, Drammen – e-post 

Hava-Hopp-Sa-Sa, May-Britt Lyngholt, Notodden – e-post – tlf. 900 44 077 

Havana Luxe, Margarita A. Sørensen, Grimstad – e-post – tlf. 957 09 654 

Havanna Saga, Erika og Freddy Nygård – e-post – tlf. 412 45 572 

Holmsaasen, Berit Isebakke, Sande – e-post – tlf. 922 35 839 

Lekkerbisken, Frøydis Monsen, Sotra – e-post – tlf. 472 74 850 

Rogell, Ellen Lind, Lundamo – e-post 

Silkehavana, Jane Stockmann Aune, Aurskog – e-post – tlf. 991 27 435 

Silketrollet, Marie Kåsen, Tau – e-post – tlf. 916 69 229 

Skystar, Hege Sky Mokkelbost, Kristiansund – e-post – tlf. 932 21 596 

Småttis, Gro Løge, Moss – e-post 

Spark To A flame, Christin Å. Duesund, Askøy – e-post 

Sun-li-shine, Liv Inger Eidså, Kristiansand – e-post 

Sørbakken, Anne Klepp Tørresvold, Inderøy – e-post – tlf. 951 79 655 

Teigestova, Birgitte Espeseth, Ålesund – www.teigestova.no – e-post – tlf. 417 61 492 

Tuwheata, Åse Coward, Kristiansand – e-post – tlf. 918 83 751 

Xuxa, Siren Næs, Bergen – e-post 

43

44

1&2-2024

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?