bv2518

Årgang 121 • Nr. 25 • 7. september 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Geitebøndene 

ventar på Tine

Grovfôrmangel? 

Start tidlig planlegging for å drøye grovfôret 

Vanlig fôring Erstattes med Du sparer 

Standard fôrblanding 

til melkeproduksjon 

FORMEL Elite Fiber 

(+ 25% i mengde opptil 18 kg) 

Spar opptil 40 % grovfôr 

(15-20 kilo grovfôr pr dyr og dag) 

Vanlig fôring Gis i tillegg Du sparer 

Standard fôrblanding 

til melkeproduksjon 

3-5 kg FK Fiberfix / 

2-3 kg FK Roesuper 

15- 20 kilo surfôr pr dyr og dag 

10- 15 kilo surfôr pr. dyr og dag 

For mer detaljer: fkra.no eller ta kontakt med en av våre konsulenter. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Grenser for vekst 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Lammesesongen har så langt tildelt 

småfebøndene to nasestyvarar. 

Den eine kom då omsettingsavgifta for 

sau og lam vart sett opp til fire kroner i 

førre veke, eit tap for bønder som allereie 

slit med innteninga. Særleg råkar den 

heiafolket, som i desse dagar kjem ned 

med flokkane sine, til ein overfylt marknad. 

Den andre kom då Omsettingsrådet 

godkjente søknaden frå Nortura om å få 

nytta avgifta til sal av 1000 tonn fersk sau 

til pelsdyrfôr. 

For etter lang tids overproduksjon er 

lagera smekkfulle. Kjedene reklamerer 

for svin og kylling og vil ikkje ta inn sauen. 

Forbrukarane har ikkje svart på oppmodinga 

om to ekstra måltid med sau 

eller lam om året. Folk er mette. Noreg 

er mett. På sau, lam, mjølk, egg, kylling, 

ja, snart kanskje også på storfe. 

Frustrasjonen i sauemiljøet er stor, forståeleg 

nok. Overproduksjonen har ridd 

næringa som ei kostnadskrevjande mare 

i to år. Ingen bonde likar at buskapen blir 

til dyrefôr, sjølv om det er å føretrekkje 

framfor destruksjon. Ein del rettar skytset 

mot eige samvirke. Nokre er freista 

til å krevje omsettingsavgifta attende. 

Mangelen på motivasjon er påtakeleg. 

Berre pelsdyrbøndene ser lyst på det, 

enn så lenge. 

Og det er ikkje berre småfebøndene 

som reagerer. Dyrevernsalliansen og 

MDG var raskt ute med kritikk av tiltaket. 

Dei er ikkje åleine om å kjenna på at 

grensa til det etisk forkastelege er overskriden 

når prima menneskemat blir til 

fôr for den mest uglesette næringa i landet. 

Rovdyrforkjemparane som i det siste 

har oppmoda til saueboikott, får neppe 

mindre blod på tann. 

Saka er ei kjempeutfordring for omdømet 

til landbruket. Ho styrkar oppfatninga 

av at sauebøndene produserer masse 

av noko marknaden ikkje kan ta unna. 

Kven skal vel no høyra på krava deira om 

betre lønsemd? 

Å omtala alvoret i stoda er ikkje vanskeleg. 

Å finna løysingar på floka er meir 

vrient. 

Kanskje er dette, trass i alt, den hestekuren 

som må til for å sette ein stoppar 

for ein vilja, vekstdrivande politikk. Men 

skal kuren vera verdt pina, må sauenæringa 

godta endringar framover. Næringa 

må sjølv finna ut av om det er lettare 

spelsaulam som skal til, ein sau som lever 

lenger og får fleire lam totalt, eller 

ennå sterkare krav til daglegvarekjedene 

om faktisk å ta det samfunnsansvaret dei 

let som om dei er opptekne av. Når styresmaktene, 

forbrukarane, samvirka og 

kjedene ikkje innfrir sauebøndene sine 

forventingar, må også bøndene spørja 

seg kva dei kan gjera sjølv. 

Å halda fram i same sporet som før er 

iallfall ikkje eit alternativ. Det finst grenser 

for vekst, og sauenæringa har overskride 

den grensa. 

BONDEVENNEN Nr. 25 - 7. september 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Haustens vakraste eventyr 

Det er tid for sanking, og sanking er vakkert. Dette biletet er frå heiaføring i 

Forsand ein sommar for nokre år sidan. Mange av våre lesarar er sauebønder, og flinke 

fotografar. Vil nokon dele sine bilete frå sankinga? Alle bidrag vil bli belønna, og me 

vil ha eit utval på trykk i løpet av hausten! 

Send bileta dine til post@bondevennen.no så snart som råd. Me gler oss! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Når mat destrueres 

Vi reagerer når mat blir ødelagt. Vi reagerer 

enten det dreier seg om amerikanske 

kornavlinger som blir brent, franske 

drueavlinger som blir veltet på autostradaene 

eller norsk fisk som blir kastet på 

sjøen i Finnmark fordi det ikke finnes avsetningsmuligheter. 

– Ja, vi reagerer på 

at brød som er noen få dager gammelt 

skal måtte gå som grisemat. Reaksjonen 

er sunn og viser at tross vår egen overflod 

har vi ennå ikke tapt av syne at i en 

verden der hungerproblemet synes å få 

stadig større dimensjoner, må en ødeleggelse 

av mat oppfattes som en umoralsk 

handling. 

Frå BV 136 - 1968 

For 100 år sidan 

Læg planer 

Endnu er ikke aarets avling indhøstet, 

men man bør allikevel nu utover begynde 

at lægge planerne for næste aars 

drift. Den stedfundne driftsomlægning 

fra overveiende engbruk til overveiende 

akerbruk blev for en stor del tat dette 

ene sidste aar som et skippertak. Det 

har derfor ikke været til at undgaa at 

der er kommet en hel del forstyrelse in i 

driften. Mest vil dette merkes paa de her 

paa Vestlandet ikke svært mange gaarde 

som har et fast omløp. 

Frå BV 36 - 1918 

4 Nr. 25 - 7. september 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 25 • 7. september 2018 

Geitebøndene 

ventar på Tine 

120 år 

2 018 

1898 

«Bøndene har 

ikkje tatt 

ansvar sjølve» 

Hamskifte for kjøtproduksjonen 

– Kvar bonde må redusere i eigen produksjon, 

seier bonde Anders Schanche Rettedal. 

Framside: Eva Fjørstad blir motivert 

av dei daglege utfordringane som 

geitebonde. Liv Kristin Sola 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 


Torsdag for to veker sidan fekk Nortura 

grønt lys av Omsettingsrådet til å selje 

1000 tonn ferskt sauekjøt til pelsdyrfôr. 

Bøndene må sjølve ta rekninga, i form av 

ein auke i omsettingsavgifta. 

– Også eit sviktande sal er med og 

dreg i feil retning, seier sauebonden på 

Klostergarden på Mosterøy i Rogaland. 

– Eg trur me er i eit hamskifte i Norge 

når det gjeld kjøtproduksjon. Folk er 

meir opptekne av miljø, og dyrevernarane 

får fleire og fleire med seg til å bli vegetarianarar. 

Dersom me vil halde på det 

tollvernet me har i dag, må me innsjå at 

me må produsere det marknaden vil ha. 

– Det er trist at menneskemat blir dyrefôr, 

men samstundes er det på høg tid at det 

skjer noko. Reguleringslageret har vekse 

dei siste åra, og bøndene har ikkje tatt ansvar 

sjølve. Både på gris og sau er løysinga 

på overproduksjonen veldig enkel, men 

samstundes vanskeleg: Kvar bonde må redusere 

i eigen produksjon, seier Rettedal. 

Han og kona har sjølv redusert produksjonen 

med 120 vinterfôra sidan 2015. 

Årets slaktesesong kom i gang i veke 32, 

men dei har fortsatt kring 300 lam som 

skal sendast til slakteriet i løpet av dei 

kommande vekene. 

– Grovt rekna blir utbetalinga for desse 

lamma opp mot 10 000 kroner mindre 

på grunn av den auka omsettingsavgifta, 

seier Rettedal. 

– Er det riktig at sauebøndene må ta 

rekninga? 

– Korleis skal det elles gjerast? Eg 

stolar på at marknadsregulator har sett 

på alle moglegheiter. Det er vanskeleg 

å sjå ein annan måte. Sinnet mange 

sauebønder uttrykker er forståeleg, men 

overproduksjonen er ikkje marknadsregulator 

sitt ansvar aleine. Tilførselsveksten 

har vore for høg. I tillegg er dei 

norske prisane for høge for eksportmarknaden. 

Når då marknadsregulator 

oppmodar til reduksjon, men bøndene 

ikkje gjer det, begynner det å bli tomt i 

verktøykassa, seier Rettedal. 

Fleire sauebønder har redusert produksjonen, 

men ikkje mange nok. 

Det kan det vere mange grunnar til, 

meiner bonden. 

– Dei siste åra er det gjort store investeringar 

i næringa, og då er bønder i ein 

pressa stilling økonomisk. Og viss ikkje 

naboen reduserer, kvifor skal ein då gjere 

det sjølv? Det er fullt forståeleg. Det 

ligg i sjela til sauebonden at me produserer 

eit reint produkt, basert på naturen 

sine ressursar. Kvifor skal me då redusere, 

spør Rettedal, og svarer sjølv: 

– Me må ta innover oss at marknaden 

er metta. Det er meir enn nok lam og sau 

enn det butikkane vil ha. Me er prisgitt 

butikkane sin vilje til å ta inn produkta. 

Som bedriftseigar skjøner eg at dei ikkje 

vil ta inn noko dei ikkje får selt, seier han. 

– Det bognar over av sau og lam og 

gris. Kan me eigentleg ete meir? 

REPORTASJAR 

Geita, ein godt bevart løydom........................................12 

AKTUELT 

Usemje om kvotekjøpet........................................................... 6 

Stort sett nøgde med krisepakka............................. 8 

Krisepakken kan bli fast post......................................... 9 

Dette likar bøndene.......................................................................10 

Meiner alvor med geita............................................................15 

Vil halde mjølka i kommunen.........................................18 

Høg eigenandel hindra erstatning..........................20 

Klimagasskutt i veksthus.....................................................21 

– Me er på veg ned frå toppen 

av det industrielle landbruket.......................................24 

FAGLEG 

Sluttfôring av lam.............................................................................16 

DESSUTAN 

Fingeren på jorda..............................................................................22 

Attlegg................................................................................................................26 

Jord.........................................................................................................................27 

lesarbrev.........................................................................................................28 

Faglag og møte.....................................................................................28 

VEKAS SITAT 

«Ein god nabo 

er meir verdt 

enn ein større 

mjølkekvote» 

BIRGER HETLAND 

SIDE 18 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Usemje om kvotekjøpet 

Fatland Jæren har kjøpt 240 tonn tollfri importkvote for storfekjøt frå EU. 

– Vil dekka behovet og ikkje konkurrera med norsk storfekjøtproduksjon, 

meiner konsernsjef i Fatland, Terje Wester. Nortura ser annleis på saka. 

Sjur Håland / Bothild Å. Nordsletten 

Fatland-konsernsjefen reknar med at 

det blir behov for å importera noko ferskt 

storfekjøt på slutten av året. 

– Årsaka er at både me og dei andre 

slakteria har slakta uvanleg mykje tidleg 

i sommar. Samstundes ligg gjeldande 

prognose an til eit samla importbehov på 

kring 8.000 tonn for 2018. 

3500 fleire storfe 

Terje Wester held fram at importbehovet 

i andre tertial var prognosert til 1.000 

tonn per månad av Nortura Totalmarked 

i juni i år. Dette vart dekka av bøndene 

som leverte dyra tidleg til slakteria på 

grunn av tørke og vanskeleg fôrsituasjon. 

Per veke 32 har Fatland slakta 3.500 

storfe meir enn normalt. 

– Frå veke 33 slaktar me normalt 

14.000 storfe ut året. I år blir det annleis. 

Fjerdeparten av volumet me skulle hatt 

no og utover, kom med tidlegslaktinga i 

år. 

Dermed reknar Fatland med at storfeslaktinga 

utover hausten vil bli for liten 

til å dekka kundane deira sitt behov. Då er 

frose storfe på reguleringslager aktuelt for 

tining og skjering, i følgje konsernsjefen. 

– Her har me også tidlegare følgt lojalt 

opp og brukt av reguleringslageret, 

sjølv om det er avgrensa i kva produkt 

dette kjøtet kan brukast i. Frose kjøt som 

er tint, dekker ikkje nødvendigvis heile 

behovet på salssida. Me har difor kjøpt 

kvote for å kunna dekka kundane sitt behov 

for ferske kjøtprodukt. 

Terje 

Wester 

Reknar med importbehov 

– Det kan vel koma meir slakt etter teljedatoen 

1. oktober enn de har tenkt? 

– Med berekningane som er gjort, trur 

me det vil bli eit visst importbehov. Me 

kjenner oss trygge på at kvoten på 240 

tonn ikkje vil konkurrera med eller belasta 

norsk storfekjøtproduksjon. Hadde 

me trudd det, ville me ikkje kjøpt kvoten. 

Konsernet Fatland har samla kring 

5.000 leverandørar av slakt gjennom 

året. Årleg slaktemengde utgjer 37.000 

tonn, kring 17 prosent av den norske 

produksjonen. Norges største skjereavdeling 

for storfekjøt høyrer til Fatland og 

ligg i Hommersåk i Sandnes. Salsveksten 

i Fatland på storfe er, ifølgje konsernsjefen, 

meir enn ti prosent over fjoråret. 

Dei siste vekene har Fatland kunna 

kjøpa kring 500 storfe per veke frå marknadsregulatoren, 

Nortura, for å dekka 

eige behov. 

– Men når Nortura får mindre slakting 

og behov for å bruka meir slakt sjølv, kan 

me kanskje ikkje rekna med å få kjøpt 

meir enn 150-200 storfe i veka. Noko av 

gapet kan dekkast med frose kjøt frå reguleringslageret, 

men det vil ikkje vera 

nok. Me treng å vera leveringsdyktige og 

kan ikkje risikera at andre varegrupper 

tek plassen. 

Vil bli brukt 

– Treng de å bruka kvoten de har kjøpt om 

situasjonen endrar seg? 

– Det er frivillig om ein tar inn kvoten 

eller ikkje. Men me har stor tru på at 

kvoten vil bli brukt, noko den høge prisen 

me har betalt, 17,54 kroner per kilo synar, 

illustrerer han. 

– Bondelaget rår frå å importera storfe 

på grunn av stort lager etter tørkesommaren. 

Kva tenkjer du om det rådet? 

– Faglaga si rolle i høve marknadsbalansering 

er å beskytta det norske landbruket. 

Om dei opplever at det er for mykje 

kjøt på marknaden, er det heilt greitt 

at dei går ut og tilrår at kvotane ikkje blir 

brukt. Me som er aktørar i marknaden 

skal forsyne våre kundar med kjøt kvar 

dag gjennom året. Det er vårt ansvar å 

Trine Hasvang 

Vaag 

gjera ein god jobb i marknaden og vera 

flinke på sal. Drifta vår er basert på norske 

råvarer, men oppstår det behov, kan 

me nytta dei ulike kvotane med administrativt 

nedsett toll. 

Fryktar ikkje omdømmet 

– Har Fatland eige lager, i tillegg til reguleringslageret? 

– Me har eit kommersielt lager med 

ferske kjøtvarer, kanskje det er snakk 

om eit par hundre tonn til saman. Fatland 

frys ikkje ned heile skrottar slik det 

blir gjort på reguleringslageret. 

– Er du redd for at omdømmet til Fatland 

blir skadelidande når de kjøper importkvote 

som i dette høvet? 

– Nei, det er eg ikkje. Bak kjøpet av 

storfekvoten ligg eit godt grunnlag og 

nøye vurderingar som eg kan stå oppreist 

og forsvara. 

Nortura med anna syn 

– Nortura vurderer det annleis enn Fatland. 

Me trur at det ikkje vil vera manko 

på storfekjøt seinare i haust, seier styreleiar 

i Nortura, Trine Hasvang Vaag. 

Ho fortel at samvirket, som ein konsekvens 

av tørke og fôrmangel, har slakta 

16.000 fleire storfe enn normalt den siste 

perioden. Med atterhald om dei nye prognosane 

som kom etter at Bondevennen 

gjekk i trykken, har Hasvang Vaag tru på 

god marknadsdekking ut året. Ho deler 

ikkje Fatlands oppfatning av mangel på 

ferskt kjøt, slik det har kome fram i media. 

– Eg trur me legg ulike ting i dette. Eg 

meiner me må bruka det kjøtet me har. 



Frose eller ferskt?: Nortura vil heller tæra på store lager med frose storfekjøt enn å importera ferskvare. 

Fatland meiner marknaden vil ha ferskvare i tillegg. Foto: Istock 

Me har eit felles ansvar for å ta ut det 

som er fryst og å auka verdien av det. Me 

kan ikkje berre bygga opp reguleringslager, 

seier Hasvang Vaag. 

Alle må tine 

Styreleiaren meiner heile næringa må 

vera frampå for å syta for at spiseopplevinga 

til forbrukaren blir den same uansett. 

– Me må gjera noko med tineprosessen, 

slik at tint vare får den same eller 

tilnærma lik spisekvalitet som fersk 

vare. Det handlar om betre mørningsprosessar. 

Eg håpar verkeleg at resten 

av næringa bidreg til dette, elles får me 

utfordringar med å ta hol på reguleringslageret, 

seier ho. 

– Så i den situasjonen me er i no, er 

dugnaden for norsk kjøt er viktigare enn 

tilgangen på ferskt kjøt? 

– Ja, så enkelt er det jo. I eit bærekraftsperspektiv 

tykkjer eg det er heilt 

feil om ikkje heile næringa skal gjera den 

jobben. Eg vonar verkeleg alle bidreg. 

– I kva grad kan importert storfekjøt utgjera 

eit hinder for norske bønder til å få 

avsetting for varene sine? 

– Importkjøtet kjem ofte rimelegare ut 

i marknaden og er difor med på å pressa 

prisen på det norske. Med så stort underskot 

som me har hatt i det siste, særleg 

i 2017 og i år, ser me at importen har 

utfordra det norske prisnivået på storfekjøt, 

svarar Hasvang Vaag. 

Skal klare seg 

I dag ligg ca. 2060 tonn storfe på lager. 

Nortura-styreleiaren meiner det er viktig 

at lageret ikkje blir ei sovepute. 

– Så fort me legg inn noko der, kostar 

det bonden pengar. Lager er ein moglegheit 

me har, ikkje for å avlasta industrien, 

men for å syte for at bonden får levert til 

ei kvar tid han har behov for det. Nortura 

sin jobb er å legga minst mogleg på reguleringslager. 

– Kunne ikkje Nortura kjøpt heile importkvota 

på 400 tonn og såleis hindra andre 

aktørar i å koma til? 

– Det er ein moglegheit, men kvotane 

er jo ikkje gratis. Og kor stort ansvar skal 

me ta? Me har tru på at me skal klare 

oss me det kjøtet me har, og vil legga alle 

klutar til for å bruka det norske. 

– Vurderte Nortura moglegheita til å 

kjøpe kvota? 

– Det veit eg ikkje. 



Stort sett nøgde med krisepakka 

Aslak Snarteland frå Telemark ønska seg ei eiga ordning for kornbøndene, medan 

Marit Epletveit frå Rogaland forstår at somme i fylket hennar kjenner seg forbigått. 


– Krisepakka har ein pott på 252 millionar 

kroner som skal fordelast mellom 

husdyr- og grønsaksprodusentar i områda 

som er hardast råka. I tillegg kjem 

ei midlertidig auke i avlingssviktordninga 

til ein verdi av 300 millionar finansiert 

av friske midlar som landbruksdepartementet 

må be Stortinget om å vedta, 

forklarer Olaf Godli, generalsekretær i 

Bonde- og Småbrukarlaget. 

Direkte tilskot 

Direkte tilskot omfattar alle fylka på 

Austlandet, samt Telemark, Agderfylka 

og følgjande kommunar i Rogaland: 

Bjerkreim, Gjesdal, Strand, Sokndal, Eigersund 

og Lund. 

Satsar for midlertidig eingongstilskot til 

drøvtyggjarar: 

• Mjølkekyr 1290 kr per dyr. 

• Ammekyr 860 per dyr. 

• Andre storfe og hest 430 per dyr. 

• Sau, geit og hjort 130 per dyr. 

Søknadsomgang per 1.3.2018 ligg til 

grunn for utbetalingane. Tilskotet blir 

automatisk utbetalt så snart vedtak om 

løyve er fatta i stortinget, tidlegast i slutten 

av oktober. 

Ekstra arealtilskot til grønsaksprodusentar 

Grønsaksprodusentane får eit eingongstilskot 

på 500 kroner per dekar, maksimalt 

500.000 per føretak. Arealtala frå 

søknadsomgang 15. oktober 2018 skal 

leggast til grunn. 

Marit Epletveit 

Midlertidige endringar 

Alle som kan konstatere avlingssvikt på 

meir enn 30 prosent av gjeldande normtal, 

kan søke om avlingsskadeerstatning. 

For grovfôrprodusert til eigne husdyr 

vert satsen midlertidig auka frå 3,85 til 

5,40 per fôreining i 2018. Taket for utbetaling 

vert midlertidig heva frå 750.000 til 

1,5 millionar. 

Høg utbetaling 

Truleg vil 12-13.000 bønder søke om avlingsskadeerstatning, 

dei fleste av dei vil 

vere grovfôrprodusentar. Utan tilleggspakka 

anslår Godli at erstatningssummen 

ville kome opp i 1,0-1,3 mrd. innanfor 

dagens gjeldande regelverk. Krisepakka 

på 525 millionar kjem i tillegg. 

Ei politisk vurdering 

Rogaland er det einaste fylket kor det er 

plukka ut enkeltkommunar som får direkte 

tilskot. 

– Dette handlar om politikk, arealsonar 

og ei effektiv handtering av krisepakka, 

seier Marit Epletveit, som sjølv vart 

overraska då ho såg inndelinga. 

– Ut frå korleis tørken har råka, kan 

inndelinga opplevast merkeleg og urettvis. 

Eg har stor forståing for at somme 

kjenner seg forbigått. Me må likevel ta 

inn over oss at mange på Austlandet er 

langt hardare råka enn Rogaland. Somme 

ventar framleis på regn og håpet om 

ein god siste slått tørker vekk, seier Epletveit. 

Bondelagsleiaren minner om at alle 

som er råka av avlingssvikt og har eigne 

dyr, kan søke om avlingsskadeerstatning 

på auka satsar. 

– Rogaland ønska å innlemme tap av 

avling på beite, samt individuell handtering 

av søknadane. Det fekk me ikkje til, 

seier Epletveit. 

Ho meiner normtala for avling er generelt 

låge, noko som straffar dei driftigaste 

bøndene. Epletveit ønsker seg ei 

ordning der eit definert normtal for avling 

ligg til grunn, men at det vert opna 

for individuell handtering for bønder som 

kan dokumentere høgare avlingsnivå. 

– Rogaland Bondelag vil jobbe for ei 

slik ordning fram mot neste jordbruksavtale, 

stadfestar Epletveit. 

Soner for arealtilskudd 

Soner for areal- og kulturlandskapstilskot 

(Landbruksdirektoratet): Heile Austlandet, 

Telemark og Agderfylka, samt seks 

kommunar i Rogaland, er definert som 

hardast råka, noko som utløyser midlertidig 

ekstratilskot til grovfôrdyr og arealtilskot til 

grønsaksprodusentar. 

Beklagar overfor kornprodusentane 

– Eg syns krisepakka er bra. Det var så 

langt me kom. Det som ikkje er bra er 

at me ikkje fekk til ei ordning også for 

kornprodusentane. Staten meinte at 

kornprodusentane vart dekka godt nok 

av eksisterande ordning, noko som ikkje 

er tilfelle. Det må eg beklage, summerer 

Aslak Snarteland, leiar av Telemark 

Bondelag. 

Han viser til at mange kornprodusentar 

har gjort ein stor innsats for å redde 

avling og klart å berge såpass mykje at 

dei ikkje kjem inn under eksisterande 

avlingsskadeordning. 

– Eigenandelen på 30 prosent av 

normtal er faktisk det som gjer at desse 

fell ut av ordninga. Nokre kroner i direkte 

utbetalingar hadde gitt dei litt att for 

innsatsen og bøtt noko på skaden, seier 

Snarteland. 

– Slike ordningar vil ikkje alltid opplevast 

rettferdig, seier Snarteland, men 

viser til at dei som er hardast råka skal 

prioriterast. 


Krisepakken kan bli fast post 

Offentlege utgreiingar kring klimaendringar og positive utslag for 

norsk matproduksjon har gått ut på dato, ifølgje Lars Haltbrekken. 

Sjur Håland 


Han synar til NOU 2010 om tilpassing til 

klima i endring. 

– I 2010 vart varmare vêr med eit påfølgjande 

oppsving for norsk matproduksjon, 

lagt til grunn. Det er ikkje så sikkert 

lenger. Ekstreme variantar av tørke og 

regn gjer no at krisepakkane til bøndene 

kan bli fast post på statsbudsjettet. 

Haltbrekken møtte sine eigne på eit ope 

møte på Bryne arrangert av lokallaga for 

Sosialistisk Venstreparti (SV) i Time, Klepp 

og Hå førre veke. Bøndene var også invitert. 

Fleire let graset gro og trappa opp for 

å høyra og diskutera med den tidlegare 

leiaren i Naturvernforbundet, som no er 

stortingsrepresentant for SV. 

Travelt 

Haltbrekken legg global klimaforsking og 

ekstreme vêrvariantar til grunn for kva 

som er i kjømda. Og han har det travelt. 

– Me har ikkje tid til å diskutera med 

dei som nektar å sjå kva som skjer. No er 

det tilpassingar til klimaendringane og 

breie utsleppskutt som gjeld, seier han. 

SV har teke til orde for eit nytt klimaforlik 

og vil utfordre partia når den nye 

stortingsesjonen tek til i oktober. Haltbrekken 

held fram at det er mykje å gripa 

fatt i. Som påstanden om at utsleppet 

av klimagassar i Norge gjekk ned med 

1,7 prosent i 2017. 

– Høyrest fint ut, men blir gjerne annleis 

når ein legg til grunn at reduksjonen 

skuldast 317 millionar liter importert 

palmeolje frå regnskogar til biodrivstoff. 

Medan Norge reduserte CO 2 

-utsleppa 

med 0,9 millionar tonn, auka regnskoglandet 

Indonesia sine utslepp same året 

med 2,4 millionar tonn. 

Lars 

Haltbrekken 

Mat: – Sau kan ha eit større klimaavtrykk enn grisen og kyllingen, men for meg er det viktig å 

bruka utmarksressursane til produksjon av mat, meiner Lars Haltbrekken. Illustrasjonsfoto. 

Treng mat 

Bondevennen spurte Haltbrekken om 

kva beskjed han hadde til landbruket i 

regionen. 

– Ein del av prosessane i landbruket 

er det vanskeleg å kutta utslepp frå. Klimasmart 

landbruk, som er under utvikling, 

har ei brei tilnærming og mange 

gode tiltak. Mat er me avhengige av. Eg 

trur at me må ha maks innsats på andre 

område enn landbruk, men me er nøgde 

til å få landbruket sine innsatsfaktor fossilfrie. 

Stortingspolitikaren, som gler seg 

til fårikålsesongen, brukte sauen som 

døme. 

– Sauen et mat som me menneske ikkje 

kan eta før det har gått gjennom magen 

på dyret. Sau kan ha eit større klimaavtrykk 

enn grisen og kyllingen, men 

for meg er det viktig å bruka utmarksressursane 

til produksjon av mat. Utfordringa 

er kraftfôrbruken, som eigentleg 

er direkte menneskemat. 

Livsfarleg tanke 

Landbruket og skogen kan gjennom naturlege 

prosessar løysa heile CO 2 

-problematikken, 

vart det hevda på møtet. 

Stortingsrepresentanten frå SV var alt 

anna enn samd. 

– Det er ein livsfarleg tanke. Med den 

strategien ville produksjonen av kol og 

olje halde fram med full styrke, med eit 

katastrofalt resultat. 

Mat og mattryggleik vart også debattert, 

med bakgrunn i den pågåande debatten 

om objektsikring og partiet Rødt 

som vart nedstemt då dei i vår føreslo for 

stortinget mål om auke av den nasjonale 

sjølvforsyningsgraden frå 40 til 50 prosent. 

Globalt matansvar 

– Kor var beredskapstankegangen til styresmaktene 

denne sommaren, spurte 

Bondevennen. 

– SV vil klart ta til orde for ei skjerpa 

beredskapstenking på mattryggleik. Me 

må sjå på konsekvensane klimaendringane 

vil ha for norsk matproduksjon og 

retta oss etter dette. Det er lite tvil om at 

me i lang tid framover vil vera så rike, at 

me ikkje blir dei første som tapar på redusert 

matproduksjon globalt, men me 

har eit ansvar langt ut over norske grenser 

for å bidra til mattryggleik. 



Dette likar bøndene 

Det var lite som vitna om den vanskelege sommaren då eit drygt 30-tals ekvipasjar 

ekspederte tredjeslåtten hjå Sandnes-bonden Magnus Folkvord førre fredag. 

Sjur Håland 

Vel 400 maskininteresserte valte å setje 

av dagen til å sjå nytt utstyr fossa fram i 

grønt raigras under knall blå hausthimmel. 

– Me hadde ein liknande grashaustedemonstrasjon 

for ti år sidan. No kjende 

me det var på tide med eit nytt arrangement, 

seier Jan Ove Hole, leiar av Forum 

ku, som står bak arrangementet. 

Han er ein av mange med gulgrøne 

refleksvestar som styrer med parkering, 

grillmat og ivaretaking av tryggleiken 

under demonstrasjonane. 

Vinn, vinn 

– Kvifor drar de i gang ein grasdemonstrasjon 

av dette formatet? 

– Dette likar bøndene, som du ser. Utstillarane 

vil også visa kva dei har å rutta 

med, så dette er vinn, vinn. Her møtest 

mykje folk, og eg reknar med at mange 

også vil vera med på bondepuben i kveld. 

Hole erfarer at utstyret blir større, dyrare 

og langt meir teknisk avansert enn 

for berre få år sidan. 

– Er du bekymra for vekt og jordpakking? 

– Så klart. Men i år har det vore lite 

grunn til uro mest same kva ein har kjørt 

utpå med. På eigen gard er me heldige og 

har ei jord som tåler det meste. Eg meiner 

det er viktig å ta med i debatten om vekt at 

dei tunge haustemaskinane har stor kapasitet 

og gir mindre transling totalt sett. 

Nyttig demo 

Jogeir M. Agjeld er bonde i Stryn og arbeider 

i tillegg med presisjonsjordbruk 

og maskinteknikk sentralt i Norsk Landbruksrådgiving. 

Han er imponert over 

maskindemonstrasjonen. 

– Dette er eit fascinerande og proft 

gjennomført arrangement som illustrerer 

at det heile tida skjer mykje også på 

maskinsida i landbruket, slår han fast. 

Agjeld meiner det er matnyttig for 

bøndene å studera maskinane i bruk i 

staden for å sjå dei utstilt under flaumlys 

på eit teppebelagt golv. 

Vanskeleg å skilja 

Om traktorar og tilhøyrande reiskap 

kjem ut frå utstillingslokala og blir synt 

fram i praksis, kan det likevel vera vanskeleg 

å skilja eigenskapane til dei enkelte 

fargane og modellane. 

Jan Ove 

Hole 

– Alle slåmaskinane slår sjølvsagt 

graset, men dei gjer det jo på litt ulike 

måtar. Eg kunne gjerne tenkt meg ein 

demonstrasjon der det var mogleg å 

krypa ned på bakken eller inn i fôret for å 

sjå kva den enkelte maskinen faktisk har 

gjort og kva som skil han frå dei andre. 

Dette er vanskeleg å få til på demonstrasjoner, 

heller ikkje på store utstillingar 

i andre land får dei til eit slikt konsept. 

Kanskje kan me i NLR bidra i den retninga 

når me kjem skikkeleg i gang med 

maskinteknikksatsinga, seier Agjeld. 

Kjem meir 

– Saknar du noko her. Robotar for eksempel? 

På rekke og rad: Slåmaskinar på rekke og rad på Jæren. 

Først i rekka ein Kverneland slepeslåmaskin 4336 LT. 

Lett: Lite tvil om vekta på denne traktoren, ein Kubota 



Ballevogn: Jogeir M. Agjeld, frå NLR, ved sida av ei kanadisk Anderson rundballesamlevogn importert av Ålgård Landbrukssenter. 

Vogna har plass til 20 rundballar. Importøren opplyser at dei har selt tre vogner så langt. 

– Robotane er ikkje klar for å ta den 

jobben desse maskinane gjer. Dei kan 

koma, men enn så lenge treng me traktor 

med førar og ein reiskap bakpå, slik 

me ser på Jæren i dag. Her i dag er det 

vel ingen ting me aldri har sett før, men 

det er interessant å merka seg at pickup-riva, 

som har vore på marknaden ei 

tid, no byrjar å bli meir aktuell. Rundballesankevognene 

er elles nye her i landet. 

Agjeld held fram at det vil koma enda 

meir GPS-utstyr og anna som hjelper 

traktorføraren til å til dømes halda rette 

linjer og dermed mindre overlapping. 

– Reduserer du overlappinga med ti 

prosent, får du tilsvarande reduksjon i 

dieselforbruk og jordpakking, understrekar 

han. 

M 5111. Tyngre: Også tungvektarane var i aksjon på grashaustedemonstrasjonen. Krone Big M 420 

slåmaskinen har ei arbeidsbreidde på 9,8 meter, medan vekta er ca. 12 tonn. 


GARDSREPORTASJE 

Geitebonden Eva Fjørstad overtok heimegarden 

i Stranda på Sunnmøre i 2007, etter 

foreldra Åse og Hallvar Fjørstad. Bonden er 

utdanna førskulelærar og spesialpedagog. 

Ho har ein 20 prosent stilling i barnehage i 

tillegg til gardsdrifta. Hallvar er framleis 

aktivt med i gardsarbeidet. 

Buskapen består av 160 mjølkegeiter og ein 

kvote på 126.600 liter, kor 44 tonn er 

leigekvote. Ho har 70 vinterfôra sauer. Eva 

disponerer 130 dekar dyrka jord og 190 

dekar innmarksbeite pluss utmark. 

Eva bygde om og utvida geitefjøset i 

samband med at ho sanerte i 2010 og 2011. 

Bonden er leiar for Stranda sau og geit. 

Bergen 

Førde 

Stranda 

Sogndal 

Stavanger 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Topp kvalitet: Den norske geitemjølka er av topp kvalitet etter at alle buskapane er sanert og mange har kryssa inn franske genar i buskapen. 

Geita, ein godt bevart løydom 

Geitebøndene produserer kjøt og mjølk i verdsklasse. Det skapar forventningar 

til industrien. – Vi ventar, men det skjer lite, seier Eva Fjørstad. 


«Stolt geitebonde» står det på t-skjorta 

til Eva. T-skjorta er ei gåve frå systera. 

Sjølv brukar Eva sjeldan ordet stolt. 

– Kva er det å vere stolt? spør ho, men 

innrømmer likevel at ho vart litt kry då ho 

nyleg fekk 10-årsplakett for god mjølk og 

godt mjølkestell. 

Eva er kvardagsbonden som trivst i lag 

med geitene og med gardsarbeidet. Om 

vinteren legg ho planar for våren og sommaren, 

men kvart år byr på nye utfordringar. 

Det gjer yrket interessant og motiverande. 

Alt heng saman. Nøgd er ordet ho 

helst vil nytte om det å vere geitebonde. 

Om å trekke heim 

Etter mange års arbeid med språk og 

hørsel hjå barn, vende ho nasen heimatt. 

– Jobben var svært meiningsfull, men 

eg har alltid hatt sterke band til heimplassen 

og ønska å drive garden vidare, 

seier Eva. 

På Sunnmøre er det 26 geitebønder. 

Berre opp langs Strandadalen er dei tre 

produsentar. Eva er usikker på om ho 

hadde satsa om ho var åleine geitebonde 

i området. 

– Vi pratast ofte og diskuterer det 

meste, men det kan bli høg traktorfaktor, 

seier Eva. 

Bonden smiler. Traktoren er viktig, 

men sjølv klarer ho seg med 107 hestar. 

– Eg bruker minst mogleg tid i trak- 


«Å ikkje kjenne seg verdsett for det 

ein gjer og det produktet ein jobbar og 

slit for, det er ei vanskeleg kjensle.» 

toren, men har ein far som mest ikkje er 

å få ut or traktorsetet når noko skal gjerast, 

seier Eva. 

Vinterfôret vert hausta på to slåttar og 

pakka i rundballar, medan tredjeslåtten 

vert beita. Rundballane ligg sikkert lagra 

bak høge gjerder på ein grusa plass, ute 

av rekkevidde for svolten hjort. 

Moderne fjøs 

Fjøset vart bygd om og utvida i 2010 og 

2011. Eva valde ei open løysing med tre 

kraftfôrstasjonar og rullande fôrbrett. 

Kjea har si avdeling. 

Ein 2x12 mjølkestall med frontutgang 

og elektronisk identifisering av geitene 

effektiviserer mjølkinga. I fjor stod fôrsentralen 

ferdig med ein Serigstad FlexiFeeder 

rundballekuttar med reservoar, 

og ei vifte som transporterer fôret frå 

kuttaren over på eit rullande fôrbrett. 

– Mjølking og fôring har blitt rasjonelt 

og eg kan nytte tida på dyra, seier Eva. 

Fjøset er luftig, lyst og romsleg, noko 

som er bra for jurhelsa og for trivsel 

både for folk og dyr. Store grupper fungerer 

bra, men det må ikkje bli for fullt. 

– Godt klima, rett fôring og ikkje minst 

avl og tilsyn er viktig for god drift. 

Eva skulle gjerne hatt betre plass i 

kjebingane og høve til å låse alle geitene 

ved fôrbrettet samstundes, blant anna 

under vaksinering og paring. 

Fole enkel fôring 

Geiteflokken er ute frå slutten av mai til 

starten av oktober, når vêret er bra nok. 

I periodar er dei ute på nattbeiting sommarstid. 

Geitene vert avsina i midten av 

august, og får surfôr inne om nettene frå 

midten av september. 

Kjeinga tek til i byrjinga av november. 

Flokken vert delt inn i tre grupper; årringar, 

høgtytande og resten. Geitene mjølker 

frå 2-2,5 liter til opp mot 4-4,5 liter 

per dag. 

Geitene har fri tilgang til grovfôr, og 

grovfôrkvaliteten er utgangspunktet for 

kor mykje kraftfôr dei får. Eva har også 

gode erfaringar med å supplere med 

betefiber for å halde stabil vomfunksjon. 

Godt geitemiljø: Eva er nøgd med at ho har mange andre geitebønder rundt seg. 

- Vi pratast ofte og diskuterer det meste, seier Eva. 

Kraftfôrrasjonen vert fordelt mellom 

stasjonane og mjølkegrava. 

– Det er fole greitt med automatikk, 

men eg har ikkje heilt slutta å følgje med. 

Det hender eg gjer individuelle vurderingar, 

seier Eva. 

Ho har god erfaring med å auke opp 

til 0,8 hg før kjeing. Ei moderat auke etter 

kjeing ser ut til å gi minst haldtap og 

mest stabil vom. 

Ytinga ligg rundt 750 kilo per årsgeit. 

Målet er å fylle kvoten og ligge på rundt 

12 prosent tørrstoff. 

– Eg pressar ikkje ytinga. God vomfunksjon 

er viktig for å oppnå høgt tørrstoffinnhald 

og flate laktasjonskurver. 

Det er lettare å få til med moderat yting, 

seier Eva. 

Avlsbesetning 

Eva er ein av kring 50 avlsbesetningar på 

geit. Aktuelle bukkar vert testa og kåra 

og nytta i eiga besetning, før dei eventuelt 

vert selde til semin eller til andre 

besetningar. Eva kjøper semin både av 

norsk og fransk geit og av kryssingar. 

– Eg inseminerer dei 20-25 beste, 

men med eit tilslag på 50-60 prosent bør 

eg nok skjerpe meg, seier bonden. 

Geitene vert para i starten av juni, 

midt i våronn og lamming. For å få hjelp 

til lamminga hyra Eva inn to nederlandske 

veterinærstudentar. No har ho 190 

geiter som skal kjee i november. Dei første 

hundre i løpet av ei veke. 

– Fordelen er jamne og fine kje, seier 

bonden optimistisk. 

Meiningslaus sløsing med mat 

Eva har om lag 50 påsettkje og 10-15 

påsettbukkar i året. Dei siste åra har 

ho også fôra fram kring 100 kje til slakt. 


GARDSREPORTASJE 

Geita sine mange ansikt: 

Livet med geit og kje vert aldri keisamt. 

For Eva er det dei små øyeblikka 

eller den varierte arbeidsdagen 

som gjer livet som bonde attraktivt. 

Dyra bli slakta hjå det private slakteriet 

Ole Ringdal på Hellesylt. 

– Å avlive kje er både vanskeleg og 

meiningslaust. Eit tilskot på 300 kroner 

per kje hjelper på, men innteninga vert 

ikkje så sprek med tanke på høge framfôringskostnadar 

og utfordring med 

plass, seier Eva. 

Ho saknar ei tydelegare marknadsføring 

av kjekjøt og undrar seg på kvifor vi 

ikkje finn til dømes marinert lår av kje i 

butikkane. 

– Slakteria har ein jobb å gjere med 

marknadsføring. Skal folk få smaken av 

kje må dei sjå det i butikkane. Min jobb er 

å produsere gode råvarer, seier bonden. 

Sjølv serverer ho lår eller side av kje 

så ofte ho kan, og fortel om svært gode 

tilbakemeldingar. 

– Mariner natta over i salt, peppar, 

solsikkeolje, og dei kryddera du likar. 

Steik på 120 grader i seks timar. Server 

med potet og grøn salat. Så enkelt og så 

godt, skryt geitebonden. 

Verdas beste mjølk? 

I perioden 2001 til 2015 var geitenæringa 

gjennom ei full sanering for å bli kvitt dei 

kroniske sjukdommane CAE, byllesjuke 

og paratuberkulose. 

Eva valde å sanere i samband med 

fjøsbygginga. Dei snappa så mange kje 

dei klarte, og kjøpte i tillegg 90 kje for å 

halde oppe produksjonen. 

– Vi var i fjøset natt og dag, ikkje minst 

for å berge dei beste avlsdyra. Fem minutt 

på toalettet var nok til at kjea kunne 

gå i golvet og dermed vere tapt. Det var 

mykje arbeid og mykje styr. Eg har eigentleg 

fortrengt det, men det var verdt 

innsatsen, seier Eva. 

Tomme ord 

Jobben kosta, både for bøndene og for 

Tine. I tillegg til å sanere har mange 

geitebønder kryssa inn genar av Fransk 

Alpin, noko som har gitt betre kvalitet og 

smak på mjølka. Innsatsen og dei gode 

resultata skapte forventningar til Tine 

om satsing på nye produkt av geitemjølk, 

som smør, yoghurt, rømme og is. 

– Vi ventar framleis, seier Eva. 

– Er geitebonden for snill? 

– Kan hende. Vi blir små i alle samanhengar. 

Tine si satsing på geit ser ut til å 

vere tomme ord, seier Eva. 

Bonden vil heller snakke om lokale 

initiativ, og byr på iskrem av geitemjølk 

med smak av brunost - laga lokalt i Stordal. 

I tillegg til iskrem frå nabobygda er 

det bønder som tek heim og foredlar 

eige kjøt for sal privat. Sal av skinn og 

aktivitetar som kje-safari og kurs i å lage 

gode rettar av kje, skapar engasjement. 

– Å ikkje kjenne seg verdsett for det 

ein gjer og det produktet ein jobbar og 

slit for, det er ei vanskeleg kjensle. Det 

gjer noko med deg. Det gjer det ikkje enkelt 

å vere stolt geitebonde, seier Eva. 

Sjølvmelding 

Best nøgd med: 

– Fôrsentralen og grovfôrhandteringa 

har letta det fysiske arbeidet 

betrakteleg. 

Kunne vore betre og tips til andre: 

– Under ombygginga skulle eg ha 

prioritert å ha plass til å sette fast 

alle dyra ved fôrbrettet samstundes. 

Det ville gjort arbeidet effektivt under 

vaksinering, parasittbehandling 

og paring. 



Meiner alvor med geita 

– Geitebøndene er viktige for Tine, seier Johnny Ødegård. 


Johnny Ødegård, direktør rådgiving og 

medlemsservice, politikk og samfunnskontakt 

i Tine, er kjent med at geitebøndene 

er utålmodig. 

– Eg kan forstå at mange geitebønder 

har høge forventningar til Tine etter 

den innsatsen som er gjort i næringa. At 

somme kjenner seg nedprioritert er trist 

å høyre. Tine har kan hende ikkje klart 

å levere etter dei forventningane som 

er skapt, men vi jobbar systematisk for 

auke bruken av geitemjølka. 

For Tine er det viktig å ta vare på geita. 

For å lykkast må vi ha lønsemd i heile 

verdikjeda, noko vi har klart å oppnå dei 

siste åra. 

– Tine har fleire eksklusive geitostar 

som vi ikkje finn i butikkhyllene, kvifor? 

– Det heng saman med etterspurnad 

i butikkane. Etterspurnaden etter desse 

ostane er for låg til at det er interessant 

nok for butikkane å ta inn. Spesialitetane 

er fantastiske produkt, men går for seint 

i sal i dei ordinære butikkane. 

– Korleis skape etterspurnad? 

– Tusen kroners-spørsmålet. Mykje 

handlar sjølvsagt om marknadsføring. 

Geita får ein relativt stor del av marknadsføringspotten 

sett i forhold til volum 

og verdi. Geita er viktig, men Tine 

som eit samvirkeselskap, kan ikkje over 

lengre tid flytte store summar mellom 

produsentgruppene våre. 

– Er det plass til geita i industrien, eller 

må bøndene satse på lokal foredling? 

– På mange måtar representerer geita 

ytterpunkta i norsk landbruk. Geita er 

det husdyret som aller sterkast målber 

landbruket ved å utnytte fjellressursane 

og klore seg fast på dei marginale områda. 

Geita er alt det gode i norsk landbruk 

og passer perfekt inn i det bilete vi vil 

skape av landbruket omdømmemessig. 

Samstundes er geita noko av det mest 

krevjande i industriell samanheng, med 

relativt små volum fordelt over et stort 

geografiske områder. Det gir høge kostnader 

for industrien. 

– Fleire av dei geitostane Tine har, har 

svært høg kvalitet, kva med å lansere meir 

kvardagslege produkt som smør, rømme, 

yoghurt og iskrem? 

– Geita er absolutt til stades på kvardagsbordet 

gjennom kvit og brun geitost. 

Eg synes og at geita har lukkast bra med 

lokal foredling. Lokale geitebønder rundt 

Lokal foredling: Is av geitemjølk med smak av brunost, er eit av mange lokale produkt av 

geitemjølk. Lokal foredling er eit supplement til Tine sitt sortiment av ostar. 

Johnny 

Ødegård 

om i landet viser ein stor kreativitet. Geita 

har ein mykje større del lokal foredling 

enn kumjølka. Tine er ein garantist for at 

dette kan skje ved at vi gjennom marknadsordninga 

både tar imot overskotsmjølk 

og leverer mjølk til bønder som 

driv lokal foredling. Lokal foredling fortel 

historia om geita på ein truverdig måte. 

– I 2016 tilsette Tine ein forretningsutviklingssjef 

som skulle vere geita sin marknadsforkjempar 

og kommunisere med geitebøndene. 

Denne posisjonen er no vekk, 

kvifor? 

– Vi gjer heile tida endringar for å effektivisere 

drifta. Eg trur nok at geita vert 

betre ivareteke når ansvaret er fordelt 

lenger ned til dei ulike avdelingane som 

er profesjonelle på sitt området. 

– Kva med kommunikasjon mellom 

Tine og geitebøndene? 

– Det kan vere frustrerande at Tine 

ikkje lenger har ein eigen geiteorganisasjon, 

men i sum trur eg at den måten vi 

no er organisert styrkar geita i Tine, sjølv 

om det ikkje er like gunstig kommunikasjonsmessig. 

Vi kan nok bli betre i 

kontakten med geiteprodusentane, både 

gjennom informasjon og dialog. Geitebøndene 

er ikkje fleire enn at vi ved fleire 

høve har invitert samtlege til telefondialog 

og skype-møter. 

– Geita har vore litt utsett politisk. Kva 

strategi har Tine i dette politiske spelet 

rundt geita? 

– Av dei svært få punkta vi prioriterte 

i samband med jordbruksmeldinga var 

å oppretthalde marknadsregulering på 

geit. Tine jobbar heile tida for geit, men 

vi trur vi oppnår betre resultat gjennom 

å jobbe systematisk gjennom våre kanalar, 

med god dialog og meir diplomatiske 

formuleringar, ikkje gjennom konfrontasjonslinja 

i media. Tine sitt mål med det 

næringspolitiske arbeidet, er å få gjennomslag 

for våre standpunkt, ikkje at 

Tine skal vere mest mogleg synleg. Sjølv 

om vi ikkje opptrer på forsidene i avisene, 

skal geitebøndene vere heilt trygge på at 

Tine kjemper deira sak, også politisk. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Finn Avdem, 

fagsjef småfe 

Nortura. 

«Hugs å sortere søyelam og 

vêrlam ved sluttfôring inne.» 

Sluttfôring av lam 

Det vil alltid vera ein del lam som ikkje har ynska vekt og hold ved vanleg slaktetid om 

hausten. Desse bør ein fôre vidare for å oppnå betre vekt, klassifisering og pris på lammet. 

Start sluttfôringa rett etter sanking. Rett 

etter sanking bør alle lam bli fråvende 

frå søyene. Sett søyene inn nokre dagar 

på litt seint hausta grovfôr slik at dei blir 

skikkeleg avsina. Dette reduserer faren 

for mastitt. 

Livlam og slaktelam bør sorterast slik 

at du har ein eigen flokk med slaktelam 

når du skal plukkslakte utover hausten. 

Lag eit system med vekt og sorteringsrenner 

anten du sluttfôrar inne eller ute 

på beite. Da vil plukkslaktinga utover 

hausten gå føre seg raskt og effektivt. 

Det vil ofte bli ei stureperiode rett etter 

avvenning, men med god fôring, vil sluttfôringslamma 

få skikkeleg god tilvekst. 

Dersom du let lamma gå med søyene på 

haustbeite av ymse kvalitet utover hausten, 

vil dei vera mykje tregare å få i gang 

når du til slutt startar sluttfôringa. 

Ulike sluttfôringsalternativ 

Kva sluttfôringsalternativ ein bør satse 

på, varierer med kva tilvekst ein ynskjer 

og kva fôrgrunnlag ein har. Har ein rikeleg 

med gode håbeite og/eller grønnfôrvekster 

som raps og raigras, er det godt mogleg 

å få til bra tilvekst utan bruk av kraftfôr: 

Beitetype 

Fôropptak 

FEm 

Forventa 

tilvekst 

g/dag 

Godt håbeite 1,2 250 - 270 

Raigras/ 

Raps + hå 

1,4 350 - 400 

0,2 da raigras + 0,1 da hå pr lam som skal 

sluttfôrast, bør vera nok haustbeite. 

Eit godt haustbeite får du dersom du 

haustar graset ca. fire til seks veker før 

sanking og raigras-grønnfôr to til fire veker 

før sanking. Overgjødsling med fire 

til seks kg N passar godt til den mengde 

fôr ein haustar ved beiting. 

Mange har ikkje tilgang på mykje beite 

i år fordi ein prøver å hauste mest mogleg 

vinterfôr grunna tørken tidlegare i 

sommar. Det kan vera freistande å kvitte 

seg med slaktelamma fortast mogleg 

etter sanking utan sluttfôring og plukkslakting. 

Då er det viktig å hugse at det 

er veldig god økonomi i å sluttfôre lamma 

slik at dei oppnår slaktetilskot frå staten 

og kvalitetstillegga frå Nortura. Eit lam på 

rund 35 kg levandevekt (ca 13,5 kg slaktevekt) 

sanka i veke 36, som blir sluttfôra i 

tre veker på intensiv sluttfôring og får ein 

tilvekst på rundt 400 g/dag, vil ha ei vekt 

på ca 43 kg i veke 39. Slaktevekta er då ca 

17,5 kg og lammet vil sannsynlegvis oppnå 

både slaktetilskot og kvalitetstillegga frå 

Nortura. Du har då ca 35 kr/dag til fôr og 

arbeid dersom du vel å sluttfôre lammet. 

Intensiv sluttfôring inne med fiberrikt 

lammekraftfôr og minimum med grovfôr 

er eit godt alternativ når ein har lite haustbeite. 

Fare for brunstsmak på verlam, lågt 

fôrforbruk per kg kjøtt og betre slaktekvalitet 

talar også for ei rask sluttfôring. 

Nokre ynskjer å styre tilveksten for å 

kunne levere større puljer med lam, eller 

for å få lamma slaktemogne til eit 

spesielt tidspunkt. Du kan bruke fylgjande 

tabell som utgangspunkt for kraftfôrtildelinga 

i sluttfôringsperioden. 

Planlagt 

tilvekst 

g/dag 

Kraftfôr 

kg/dag 

Grovfôr 

100 g/dag 0,2 kg Godt grov- 

200 g/dag 0,6 kg 

fôr etter 

appetitt 

300 g/dag*) 0,9 kg dvs velberga 

400 g/dag Etter appetitt fôr hausta 

eller frå kraftfôr- ved byrjande 

meir*) automat skyting 

*) Det er viktig å fylgje med på at lamma 

ikkje blir for feite ved intensiv sluttfôring 

Hugs å sortere søyelam og vêrlam ved 

sluttfôring inne. Dette gjev meir ro i bingen 

og betre tilvekst. I tillegg reduserer du 

risikoen for brunstmak på vêrlamslakta. 

Søyelamma passar best til ekstensiv 

sluttfôring ettersom det ikkje er fare 

for brunstsmak. Søyelam kan lett bli for 

feite ved intensiv sluttfôring om ein ikkje 

passar godt på. 

Dersom du brukar tidleg hausta grovfôr 

med lite fiber, og i tillegg gjev kraftfôr 

etter appetitt, kan møkka lett bli laus, og 

bingen blir møkkete og utriveleg. Då bør 

du heller gje kraftfôret avgrensa i to rasjonar. 

Tilveksten vil likevel bli høg fordi 

opptaket av godt grovfôr aukar. 

Ved meir ekstensiv sluttfôring av lam 

kan du bruke same slags kraftfôr som 

resten av flokken. 

Innvortes parasittar 

Dersom du har problem med innvortes 

parasittar på utmarksbeit - vurder om 

lamma bør bli behandla før sluttfôring. 

Spør veterinæren om råd. Hugs tilbakehaldingsfrist 

og at dette varierer mellom 

ulike middel. 

Pulpanyre 

Sjukdommen pulpanyre skuldast giftstoff 

frå ein bestemt type bakterie. Bakteriane 

finst også i tarmen hjå friske dyr, men vil 

oppformere seg når dyret får særs god 

næringstilførsel, gjerne i samband med 

omlegging av fôringa ved at fôr som ikkje 

er melta passerer vomma og over i 

løypemagen. Lam som blir sett på store 

kraftfôrrasjonar, kan difor vera utsett for 

pulpanyre. Drøft eventuell vaksinering 

med veterinæren. Dersom ein vaksinerer 

søyene på våren og lamma får rikeleg 

med råmjølk, skal lamma vera beskytta 

mot pulpanyre i to til tre månader. Lam 

som blir sett på kraftig håbeite om haus- 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Heim frå heia: Start sluttfôringa rett etter sanking, oppmodar artikkelforfattaren. Foto: Bondevennen 

ten kan vera utsett for pulpanyre. Får dei 

kraftfôr/grønfôr i tillegg, er risikoen enda 

større. Desse bør difor bli vaksinerte så 

snart som råd. Du ser ikkje verknad av 

vaksinen før etter ca. 14 dagar. Du bør difor 

starte gradvis med kraftfôret og vente 

ca. 14 dagar før du er oppe i full kraftfôrrasjon. 

Dette førebygger både mot appetittsvikt 

og pulpanyre. 

Urinstein 

Urinstein er ei særs smertefull tilstand 

hjå lam. Båe kjønn er utsette, men særleg 

hjå vêrlam kan det føre til blokkering 

av urinstraumen, store smerter ved 

vasslatinga og i verste fall urinforgifting 

med dødeleg utgang. Urinstein oppstår 

dersom det er ubalanse i mineralforsyninga. 

Eit viktig førebyggande tiltak er å 

syte for at fôrrasjonen har høgt kalsium/ 

fosfor – forhold dvs 2:1. Du bør difor vera 

ekstra merksam på mineralforsyninga 

når du bruker kalsiumfattige fôrvarer 

som bygg, havre og avfallsbrød. Fiberrike 

kraftfôrslag tilpassa lam har ofte 

også gunstig kalsium/fosfor- innhald. Eit 

anna førebyggande tiltak er å stimulere 

til høgt vassinntak. Du må difor syte for 

at lamma har tilgang på saltslikkestein 

og rikeleg med vatn av god kvalitet. 

Sur vomgjæring (acidose) 

Sur vomgjæring (acidose) oppstår dersom 

det er for mykje lett fordøyelege 

næringsstoff i rasjonen. Acidose fører til 

appetittsvikt hjå lammet. Førebyggande 

tiltak er å syte for gradvis opptrapping 

av kraftfôrrasjonen over eit par veker og 

dele kraftfôret opp i minimum to rasjonar. 

Ved appetittfôring med kraftfôr er 

det mindre risiko for acidose fordi lamma 

vil ta opp mindre mengder kraftfôr 

om gongen. 

Koparforgifting 

Koparforgifting er mest vanleg i innlandet, 

og intensivt fôra lam er meir utsett 

enn meir ekstensivt fôra dyr. Du bør difor 

unngå koparhaldige mineralblandingar 

og saltslikkesteinar når du er redd for 

koparforgifting. 

Klipping ved innsett for sluttfôring 

Animalia sine tilrådingar om klypping 

av sluttfôringslam er: ”Lam som ikke er 

slaktemodne ved sanking må sluttfôres 

utover høsten. Mange ønsker å klippe 

disse for å bedre tilveksten. For god 

slaktehygiene må disse kunne klippes 

på nytt i de områdene som er avgjørende 

for slaktehygienen. Forutsetningen for 

at dette skal være mulig, er at ulla har 

blitt minst 1 cm lang. Dyr som forventes 

slakta i løpet av første måneden skal 

derfor ikke klippes. Lam som skal fôres i 

mer enn en måned kan klippes. Det bør 

i tilfelle skje straks, slik at ulla igjen kan 

vokse ut. Det er produsentens ansvar og 

risiko at lamma har lang nok ull ved levering 

til at de kan nyklippes. Den korte 

ulla vil ikke ha noen verdi som ull.” 

Fôrplan 

Team sau kan hjelpe deg å lage ein fôrplan 

for sluttfôring av lam. Du må da gi 

oss opplysningar om: 

• tal lam 

• vekta på lamma 

• vekt og dato du ynskjer å slakta lamma 

• grôvfôrkvalitet 

Vi lagar da ein fôrplan for deg med tilrådd 

kraftfôrmengde per dag og forventa 

økonomisk resultat av sluttfôringa. 



Vil halde mjølka i kommunen 

Finnøy legg seg i selen for å halda på mjølkeprodusentane i kommunen. 


Ruben Eggebø er student på Universitetet 

i Stavanger, og i sommar har han hatt 

ein spesiell sommarjobb, på oppdrag 

frå Fylkesmannen i Rogaland. I heimkommunen 

Finnøy har han arbeidd for å 

løfte entusiasmen blant mjølkebøndene i 

kommunen. 

– Finnøy kommune består av 16 bebudde 

øyar, og på alle øyane er det 

landbruksproduksjon. På fleire av øyane 

er det mjølkeproduksjon. Det er 

unikt, og me vil at det skal halde fram. 

Derfor sette me i gong Mjølkeprosjektet 

i Finnøy, med overordna mål om å 

hindre at mjølka flyt ut av kommunen, 

seier Eggebø. 

Utnytte moglegheitene 

I årets jordbruksavtale er det ei satsing 

på mjølkebruk med 15-30 kyr. Slike bruk 

er det mange av i Finnøy, i følgje Eggebø. 

Ei spørjeundersøking blant bøndene 

i kommunen syner at mjølkekvotane i 

Finnøy har eit snitt på kring 200 tonn. 

– Blant mjølkebruka i kommunen, er 

det berre 20 prosent som har lagt om til 

lausdrift. I tillegg til fornyingsbehovet er 

det også ein høg snittalder på bøndene, 

seier han. 

– Med Mjølkeprosjektet i Finnøy ville 

me spreie bodskapen om satsinga i jordbruksavtala, 

og få bønder til å begynne 

å tenke på moglegheitene og behova på 

eigen gard. Målet har aldri vore å få flest 

mogleg til å sette i gong med byggeprosjekt, 

men å spreie informasjon og skape 

entusiasme. 

I Finnøy er mjølkeproduksjonen på 

10,2 millionar liter. Ikkje verst for ein 

kommune med om lag 3200 innbyggarar. 

– Fokuset i prosjektet har vore å skapa 

optimisme, og me har særleg retta oss 

mot unge og potensielle bønder, utan at 

me har sett ei nedre eller øvre aldersgrense 

på samlingane. Alle mjølkebønder 

i kommunen har vore inviterte til å 

vere med, seier Eggebø. 

Prosjektet har arrangert fire samlingar, 

to av dei gardsbesøk. Det har vore 25-30 

frammøtte på kvar samling. På samlingane 

har dei frammøtte fått informasjon 

Smittande entusiasme: Ruben Eggebø (t.v.) og Birger Hetland vil hindre at mjølka flyt ut av Finnøy kommune. 

Mjølkeprosjektet i Finnøy har lukkast i å skapa ein samlingsplass for bøndene, og Eggebø og Hetland håpar 

prosjektet vil ha ein positiv effekt på framtidas mjølkeproduksjon i kommunen. 



«I tillegg til fornyingsbehovet er det 

også ein høg snittalder på bøndene.» 

RUBEN EGGEBØ 

om kva midlar dei kan søka på til nybygg, 

kvar dei må gå og korleis dei må gå fram. 

Samlingane har også i stor grad handla 

om nettverksbygging blant bøndene. Aldersspennet 

har vore mellom 17 og 60 år. 

– Snittalderen på dei frammøtte på 

samlinga har vore lågare enn snittalderen 

på aktive mjølkebønder i kommunen, 

påpeiker Eggebø. 

– I tillegg har det gjerne kome to generasjonar 

frå same gard. Det er veldig 

positivt. 

Gode naboar mykje verdt 

Birger Hetland er ein av bøndene i kommunen 

som har vore med på samlingane. 

Bonden driv med mjølk og sau på 

Helgøy, som er del av øygruppa Sjernarøy. 

Sjernarøy har i dag 12 hentepunkt for 

mjølk. 

– Me har eit sterkt miljø blant bøndene 

her på Sjernarøyane, og det vil me ha 

med oss i framtida også, seier Hetland. 

Han meiner at mjølkeprosjektet er 

viktig for å engasjera framtidige bønder, 

ja, at det er avgjerande for framtida for 

landbruket i kommunen og på øyane. 

– Ein god nabo er meir verdt enn ein 

større mjølkekvote, seier han. 

– I eit godt samarbeid med naboane 

har eg tilgang til meir reiskap, kunnskap 

og evne, og me finn løysingar saman. 

Blir talet på hentepunkt på Sjernarøyane 

redusert til fem, blir miljøet svekka, og 

mjølka vil nok flyte ut av området. Nokon 

vil kanskje satse på ammeku eller sau i 

staden, men eg er redd bruka på sikt vil 

bli lagt ned, seier Hetland. 

Han er også aktiv i lokalpolitikken 

og leiar i produsentlaget. I Finnøy kommune 

er landbruket ein av dei tre viktigaste 

næringane, saman med havbruk 

og turisme. Hetland meiner næringane 

gir positive ringverknadar til kvarandre. 

– Skal turismen lukkast, trengst det eit 

aktivt landbruk i kommunen, slår han fast. 

Vil leva vidare 

Prosjektet starta i juni, og blir avslutta i 

oktober. 

– Eg håpar me har skapt noko som 

nokon ser nytten i å vidareføra, seier Eggebø. 

– Eg trur mykje av arbeidet som er 

sett i gong i prosjektet vil bli vidareført. 

No veit bønder om satsinga på 15-30 kyrs 

bruk, det blir ikkje gløymt. Men det aller 

viktigaste er synergieffekten, ein positiv 

effekt av samarbeid og samspel, og det 

har me lukkast med, seier Hetland. 



Høg eigenandel hindra erstatning 

Forsikringa dekka ikkje tjuveriet av sju skremmedragar i juletrefeltet til Torleif 

Hodne. Eigenandelen var 25.000 kroner og ikkje 4.000 slik Hodne trudde. 

Sjur Håland 

Bonden driv med juletredyrking på 70 

mål på Hodne i Klepp. Skremmedragane 

blir brukt for å halda skadegjerande fuglar 

unna juletrefeltet. Tidleg i mai vart 

fem komplette dragar med jordspyd 

stolne på feltet nær tunet, medan dei to 

siste vart stolne på eit felt han driv sju kilometer 

unna. 

– Det var neppe eit tilfeldig raid. Tjuvane 

visste nok kva dei var ute etter, meiner 

han. 

Tjuveriet vart meldt til politiet. 

– Saka vart lagt vekk etter kort tid. Politiet 

hadde lite å gå etter, seier Hodne. 

Juletredyrkaren rekna med at forsikringa 

hans ville dekka tapet på 15.000 

kroner, med fråtrekk for eigenandelen 

på 4.000 kroner. Dette var også, slik han 

oppfatta det, utgangspunktet til den lokale 

representanten for selskapet då 

han skulle sjekka med IF. Tilbakemeldinga 

frå IF Skadeforsikring var likevel 

at sidan skremmedragane stod ute og 

ikkje var låste inne, var eigenandelen 

25.000 kroner. 

– Eg har aldri valt eigenandel på 

25.000 kr. Det kom fram når eg hadde ei 

sak og etter at det var sjekka ut med IF 

sentralt. Eg tenkjer òg at det er ein forskjell 

på utstyr som ”ligg usikra ute” og 

utstyr som er i aktiv bruk ute. 

Hodne lever godt med tapet, og er 

ikkje ute etter å «ta» forsikringsselskapet 

sitt. Han held fram at det er nærast 

umogleg å låsa inn og sikra alt av verdi. 

– Eg er ferdig med saka for min del. 

Men eg tenkjer at bøndene har mykje 

verdiar ståande ute. Det kan vera maskinar, 

reiskap eller gjødsel og fôr. Folk 

bør gjera ei risikovurdering og setja seg 

Tap: Skremmedragane skremde ikkje tjuvane. Bonden måtte dekka tapet på 15.000 kroner 

sjølv, grunna høg eigenandel. Foto: Dreamstime 

inn i kva forsikringa dekker. Det er vel dei 

færraste av oss alminnelege folk som 

har kapasitet til å finlese og skjøna forsikringsvilkåra. 

Kunden vel eigenandel 

– Hjå IF er det slik at kundane sjølv vel 

storleiken på eigeandelen på driftslausøyre. 

Landbrukskundane kan velja å 

setja beløpet til for eksempel 4.000 kroner 

eller 20.000 kroner. Alt etter kva dei 

ønskjer, forklarer Arve Ødegård, landbruksspesialist 

hjå IF Skadeforsikring. 

Han presiserer at selskapet legg til 

grunn ein eigenandel på 25.000 kroner 

ved tjuveri dersom ikkje lausøyret er forsvarleg 

låst. 

– I landbruket er det sjølvsagt nyttelaust 

å i praksis ha alt lausøyre innelåst. 

Difor har me valt ein høgare eigenandel 

på det som ligg usikra ute eller i ulåst 

bygning. 

– Kva om utstyret er i aktivt bruk når det 

blir stole, slik som i Hodne sitt tilfelle? 

– Me kan vel på ein måte seia at alt 

som høyrer til garden er ein aktiv del av 

drifta. Om utstyret ikkje er låst blir eigenandelen 

høgare. 

Årleg gjennomgang 

– Er forsikringsavtalane tydelege nok. Veit 

kundane kva som gjeld etter at dei har signert? 

– Me reiser ut til kundane for å sikra 

at me har fått informert godt, og at dei 

har fått den avtalen dei ønskjer. Forsikringsavtalen 

er ganske tydeleg på kva 

som gjeld, men skal du inn på detaljane, 

må du lesa forsikringsvilkåra. Det er det 

ikkje alle som gjer, det er blant grunnane 

til at me kontaktar kundane årleg for å 

tilby ein gjennomgang, anten via telefonen 

eller besøk ute på garden. 

Ødegård erfarer at forsikringskundane 

ikkje tenkjer på forsikringa i det daglege. 

Ei årleg oppfrisking der både selskapet 

og kundane stiller spørsmål forsikringa 

er difor naudsynt, meiner han. 

Torleif 

Hodne 

Arve 

Ødegård 

Må politimeldast 

– Kva med for eksempel rundballar og 

gjødselsekker som står ute. Må kunden 

dokumentera lageret til ei kvar tid om ho 

eller han skal få erstatning ved tjuveri? 

– Nei, men er det tjuveri, må det meldast 

til politiet. Det er denne politimeldinga 

som blir lagt til grunn for forsikringsoppgjeret. 



Klimakutt koster 

Krav om ytterligere klimakutt utfordrer veksthusnæringen. 


Er det mulig å redusere klimagassutslippene 

i veksthus, og fortsette med 

forsvarlig økonomisk drift? Dette var et 

av flere spørsmål som ble stilt da Finnøy 

kommune og Klimapartnere Rogaland 

(fylkeskommunen) nylig inviterte til arbeidsmøte 

for veksthusnæringa. 

Oppdatering nødvendig 

Over 30 prosent av tomatproduksjonen i 

Norge skjer i Finnøy kommune. Det har 

vært veksthusnæring på Finnøy i 90 år. 

Kaldhus, oljetank, naturgass – næringen 

har utviklet seg gjennom årene. Jan 

Terje Vignes driver Lauvsnes gartneri på 

Finnøy. Han har positive erfaringer med 

å benytte naturgass. 

– Naturgass har gitt en avlingsøkning 

på hele 20 prosent. Det er takket være 

CO 2 

, som finnes naturlig i denne gassen 

og fungerer som næring til plantene. Dette 

er avgjørende for produksjonen, sa han. 

Vignes mener at klimapolitikken og 

– diskusjonene er basert på utdaterte tall. 

– Det er mange myter der ute. Nå må 

næringa sin prioritering være å få på 

plass nyere tallmateriale, sa han. 

Hvor går veien? 

Naturgassnettverket ut til Rennesøy, 

Finnøy, Talgje og Fogn er bygd av Lyse. 

– Takket være dette arbeidet, har vi 

kunnet oppnå konkurransedyktige priser 

på naturgass, sa Vignes. 

– Biogass i det samme nettverket er 

en interessant idé. Men det krever at alle 

gartneriene går inn for dette samlet. 

Gartnernæringen utelukker ikke å erstatte 

naturgassen med andre løsninger, 

men økonomi spiller en stor rolle. 

– I Norge har vi god tilgang på vannkraft, 

og elektrisitet i veksthus er en 

spennende løsning. Men foreløpig er 

strømprisen for lite forutsigbare. I fjor 

var prisen på strøm 25 øre/kWh. I år ligger 

den an til å øke til 60 øre, påpekte 

Vignes. 

Bonden ønsker at støtteordningene 

skal brukes annerledes enn de gjør i dag. 

– Innovasjon Norge har brukt millioner 

på forprosjekter på biogass, og 

Engasjerte: Jan Terje Vignes, Lauvsnes gartneri, og Sidsel Bøckman, Norsk 

gartnerforbund, jobber for å finne løsninger for å redusere klimagassutslippene. 

de har alle funnet ut det samme. Støtteordningene 

bør brukes bedre, og heller 

støtte færre prosjekter med mer midler, 

foreslo han. 

Store kutt 

Sidsel Bøckman fra Gartnerforbundet 

viste til at næringen siden starten av 

2000-tallet nærmest har halvert klimagassutslippene, 

og spart 193 GWh med 

energi. 

– I Gartnerforbundet sin energistrategi 

står det at mineralolje blir forbudt 

innen 2025 og oljekjeler for reservelast 

må erstattes med bioolje. Da gjenstår 

46000 tonn CO 2 

fra fossil gass. Det høres 

mye ut, men tilsvarer ikke mer enn 0,09 

prosent av kvotepliktig sektor, sa Bøckman. 

Gartnernæringen vil være del av utviklingen, 

men opplever hinder i veien. 

– På biogass er det skjedd mindre enn 

forventet. Det er økonomien som er en 

utfordringen. I tillegg blir kanskje transportnæringen 

prioritert, da denne næringa 

kan betale mer, sa Bøckman. 

Mange tiltak 

Gartnerne har iverksatt flere tiltak for å 

redusere klimautslippene. Men veksthusene 

trenger varme og CO 2 

for å dra nytte 

av fotosyntesen. 

– Tar vi bort CO 2 

, blir avlingene redusert. 

Da må arealet bli større for å opprettholde 

totalvolumet, sier Bøckman. 

– Vi kan ikke vente en løsning på klimautfordringene 

nå, men det er viktig å 

belyse garnternæringen sitt behov. Økonomien 

i næringa er allerede stram, det 

er ikke rom for å gamble. 

– Hva er det mest kritiske Gartnerforbundet 

jobber med nå? 

– Å få et avgiftsfritak på CO 2 

og gass 

for veksthusnæringa. Gartnernæringa er 

en del av jordbruket, men får bare to til 

tre prosent av midlene som blir forhandlet 

fram. Denne avgiften vil være en liten 

del i statsbudsjettet, men et fritak vil gå 

direkte til dem som trenger det. 

Gartnerforbundet ønsker at klimatiltak 

skal belønnes. 

– Ideelt sett ønsker vi at tiltak skal 

belønnes med redusert energipris, sa 

Bøckman. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Birger Svihus 

professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet, NMBU. Forsker og underviser innen 

ernæring hos både mennesker og husdyr. 

Forfatter, blant annet av boka «Spiselig». 

Fingeren på jorda 

Man skal som kjent høre mye før ørene 

detter av. Ikke minst innen landbruket. 

Maten har omfattende effekter både på 

den som spiser den og for miljøet lokalt 

og globalt. I tillegg er måltidet et viktig 

kulturuttrykk og en dominerende kilde 

til nytelse og livsglede for mange. Det 

er derfor ikke rart om folk har mange 

og sterke meninger om maten. Det er 

heller ikke overraskende om en så kompleks 

næring som landbruket får mye 

uberettiget kritikk. Selv med solid kjennskap 

til hvordan maten produseres og en 

bred og omfattende skolering i den kjemien, 

biologien og fysiologien som ligger 

til grunn, er det vanskelig å komme 

med bastante konklusjoner. Typisk nok 

kommer den sterkeste kritikken ofte fra 

miljøer med minimal kompetanse innen 

matproduksjon. Det fremste eksempelet 

er vel kjendiskokker av ulike slag, som 

til tross for liten innsikt i livets kjemi (eller 

kanskje nettopp derfor) ofte kommer 

med enkle, skråsikre og radikale løsninger 

for de komplekse bieffektene matproduksjonen 

har. 

Landbruket må med andre ord finne seg 

i og leve med denne typen kritikk (vi har 

heldigvis nok kompetanse til å vite at 

ørene ikke faller av). Men akkurat som 

det medisinske fagmiljøet tålmodig må 

forklare befolkningen at vaksiner er til 

det gode og ikke tar livet av oss, må et 

samlet korps av landbruksakademikere, 

landbruksbyråkrater og -veiledere, samvirkefolk 

og bondeorganisasjoner gjøre 

det samme når kritikken blir urimelig og/ 

eller kontraproduktiv. Nei, må vi tålmodig 

men bestemt forklare tilhengeren av 

økologisk landbruk, kunstgjødsel er ikke 

et farlig kjemikalie som forgifter jorda og 

oss, men er et plantenæringsstoff som 

er like viktig for plantene som proteiner, 

vitaminer og mikromineraler er for oss. 

Her har ikke jobben vært god nok. Kritikken 

fra tilhengere av økologisk landbruk 

møter landbruksnæringen for eksempel 

med et forpliktende samarbeid om 

å øke andelen økologisk landbruk gjennom 

initiativet landbrukets ØKOLØFT. 

Det er litt som om helsevesenet skulle 

møte vaksinemotstanderne med å forplikte 

seg til å øke andelen personer 

som ikke vaksinerer seg. På sett og vis 

er det et kvalitetstegn å møte all kritikk 

på den mest ydmyke måte. Det er tross 

alt forbrukeren som gjennom sine valg 

i butikken bestemmer hvilken mat som 

skal produseres. Men i vår twittertid, der 

desinformasjon sprer seg fortere enn 

vassarven på et nysådd jorde, må også 

landbruksmiljøet aktivt kjempe for fakta 

og mot desinformasjon. 

«De fleste innen 

landbruket 

gjennomskuer 

Lønning sine naive 

løsninger.» 

Sosialantropologen Dag Jørund Lønning 

er vel akkurat nå det beste eksempelet 

på urimelig kritikk og naive og 

urealistiske løsninger. På en påstand om 

at bonden har gjort alt galt med jorda, 

har han blitt gitt svært mye spalteplass 

både her i Bondevennen og i mange andre 

landbruksfora. Med unntak av noen 

få og spredte kritiske bemerkninger her 

og der, er det oppsiktsvekkende hvor få 

innen landbruket som har tatt til motmæle 

mot radikale påstander om pløyingens 

forbannelse og mikrolivets velsignelse. 

Det kreves tross alt ikke mye 

landbruksfaglig kompetanse å gjennomskue 

Lønnings dagdrømmerier i kjøkkenhagen. 

Jordas to viktigste funksjoner i matproduksjonen 

er å være et medium for røttene 

slik at planten får tilgang til vann 

og næringsstoffer, og å være en kilde til 

næringsstoffer i seg selv. I motsetning til 

hva Lønning synes å tro, er verken mikroliv 

eller organisk materiale nødvendig 

for vekst. Tomatplantene på Norges 

største drivhus, Miljøgartneriet på Jæren, 

vokser ikke bare utmerket uten en 

trillion bakterier i jorda, men har til og 

med røttene godt plantet i glassvatt uten 

et gram organisk materiale. I Rothamsted 

forskningsstasjon i England har de 

registrert avlingsnivået siden 1852, og 

det er ingenting som tyder på at avlingsnivået 

synker på jordstykkene som er 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

drevet med moderne landbruksmetoder, 

med årlig pløying, gjødsling med kunstgjødsel 

og bruk av sprøytemidler. 

For all del, både organisk materiale 

og mikroliv kan øke produktiviteten på 

jorda, og sånn sett bidrar Lønning positivt 

ved å sette fokus på dette. Også 

Rothamstedforsøkene viser at avlingsøkningen 

kunne vært enda større med 

et høyere innhold av organisk materiale. 

Men Lønning svikter som fagperson ved 

å overdramatisere utfordringene ved 

jordbruket slik det drives i dag, og ved å 

overvurdere betydningen av mikroliv og 

organisk materiale. 

Enda verre blir det når Lønning presenterer 

sine løsninger for landbruket, der 

han ser ut til å totalt mangle forståelse 

for hvordan en stadig mer urbanisert 

verden mettes. Det er komplett irrelevant 

for landbruket som helhet hvordan en liten 

grønnsaksprodusent med tilgang på 

ubegrensede mengder gjødsel i form av 

kompost dyrker sine salater. Det er nemlig 

kornet og andre ettårige åkervekster 

som først og fremst sørger for mat på 

bordet. Her er årlig pløying en viktig del 

av ugrasbekjempelsen, og tilgangen på 

organisk materiale er begrenset. Det er 

riktig at pløying har negative bieffekter, 

men som så ofte i en kompleks næring 

som landbruket, handler det om å finne 

det rette kompromisset. Her har Lønning 

ingenting å bidra med. 

Om Lønning virkelig hadde vært opptatt 

av redusert pløying, burde han brukt mer 

tid på å studere de reelt effektive løsningene 

moderne landbruksvitenskap 

bidrar med. I Amerika brukes nemlig 

plogen mindre og mindre i åkervekstene. 

Hele 35 prosent av jorda i USA ble dyrket 

uten pløying i 2014 – rundt 32 millioner 

mål mer enn fire år tidligere. Nøkkelen 

er imidlertid ikke grønnsaksbed og tilførsel 

av store mengder organisk materiale, 

slik Lønning synes å mene, men 

nye jordbruksteknikker gjort mulig ved 

Foto: Istock 

bruk av sprøytemidler og/eller genmodifiserte 

planter. 

De fleste innen landbruket gjennomskuer 

Lønning sine naive løsninger. Det 

er derfor lett å tenke at han bare kan 

ignoreres. Men Lønning er en av mange 

som bidrar til den stadig økende forvrengingen 

av fakta rundt matproduksjon, 

ikke minst hos den store majoriteten 

av folket som mangler landbruksfaglig 

kompetanse. Det er derfor det er så viktig 

at Lønning og andre med faglig tvilsom 

kritikk av landbruket ikke får ture 

frem uimotsagt. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 



– Me er på veg ned frå toppen av det 

Det hastar med å finne ein middelveg mellom økologiske og konvensjonelle 

dyrkingsmetodar, seier den tyske biologiprofessoren Peter Schröder. 

Bothild Å. Nordsletten 

Peter Schröder viser eit power point-bilete 

av den store, eksperimentelle klostergarden 

utanfor München, som han 

jobba på i over 20 år. Før omlegginga til 

meir bærekraftige dyrkingsmetodar sleit 

benediktinarmunkane med utarming og 

erosjon av opptil 30 tonn matjord kvart 

år, forklarar han. I dag driv dei eit fruktbart, 

økologisk mønsterbruk med tusenvis 

av nyfikne besøkande kvart år. 

Til dagleg har Schröder sitt virke ved 

HelmholtzZentrum München, ein av dei 

største forskingsinstitusjonane i Tyskland. 

Bondevennen treff han under eit 

jordseminar i regi av NIBIO på Landbruksparken 

på Særheim. I rommet sit 

fleire kollegaer som alle er involvert i 

INTENSE, eit europeisk prosjektet som 

mellom anna skal bidra til å føra marginale 

og forureina landområde tilbake til 

produktive jordbruksområde. 

Schröder snakkar om berekraftig 

landbruk. Om det er såkalla økologisk/ 

organisk eller konvensjonelt er ikkje så 

viktig for han. 

– Eg vil sjå midten, seier han til Bondevennen. 

– Organisk jordbruk har mange opplagt 

gode sider, men andre sider blir lett 

dogmatiske. I andre enden av skalaen 

har du den industrielle alt-er-mogleghaldninga. 

Me bør finna ein middelveg og 

låna frå både desse retningane. 

Trur på tekno 

Schröder meiner det konvensjonelle 

landbruket er i ferd med å bli meir organisk 

grunna nye reglar som skal hindra 

overgjødsling eller oversprøyting. 

– Me er på veg ned frå toppen av det 

industrielle jordbruket. Samstundes trur 

eg me kan koma nærmare «midten» ved 

bruk av moderne utstyr slik som dronar 

og presisjonslandbruk. At dei to retningane 

nærmar seg kvarandre kan føra 

oss tettare på det naturlege systemet 

som ligg til grunn for heile jordbruksproduksjonen 

vår. 

Europeisk jord i trøbbel 

Professoren viser til at Europa har nokre 

av dei høgaste avlingane i verda, 

og at landbruket ligg langt framme på 

bærekraftsskalaen. Samstundes er han 

uroa over utviklinga. I EU er til dømes 12 

millionar hektar land utsett for erosjon. 

Over sju prosent av jordbruksområda er 

råka. Jorda tolar mykje belastning, seier 

Schröder - dei første illevarslande teikna 

er ofte små -, men over store delar av 

kontinentet ser ein nå teikn til at jorda 

ikkje er så motstandsdyktig som før. 

Mellom anna blir det brukt alt for mykje 

kunstgjødsel, og vassmangel er eit aukande 

problem. 

«Me sløser 

masse energi og 

ressursar dersom 

me held fram med 

standard jordbruksteknikkar.» 

– Me har jo dette talet frå FNs matvareorganisasjon 

FAO som seier at me 

berre har seksti gode innhaustingar att 

om me ikkje sluttar å utarma matjorda. 

Det er provoserande, men det bør få folk 

til å tenka. Om det så er 120 haustar - er 

det betre?, spør han. 

– Poenget er at me må endra forholdet 

vårt til jorda. Det kan ta mange generasjonar 

å fiksa den att, dersom me har 

utarma henne. Me bør gjera alt me kan 

for å trygge livsgrunnlaget vårt. 

Enkle tiltak funkar 

Schröder talar varmt for presisjonslandbruk, 

fjernregistrering frå fly og dronar, 

mindre og målretta dosar av gjødsel og 

sprøytemiddel, oppbygging av humus og 

mikroliv og om karbonlagring i jord. Og 

det hastar, meiner han. 

– Ta klimaendringane. Etter heitebølgja 

i sommar må Tyskland nytta milliardar 

av euro for å kompensera bøndene 

for avlingstap, berre for å halda dei i live 

til neste vektsesong. Dette er eit dårleg 

teikn. Om meteorologane får rett og 

dette gjentek seg om to eller fem år, blir 

samfunnskostnadane for store. Me må 

handla. Me må tilpassa jorda til dei klimaendringane 

me har skapt. 

Enkle middel kan gjera svært mykje 

for å betra stoda, meiner Schröder. Til 

dømes pløying som hindrar vatnet i ta 

med seg jorda vekk, men som held det 

i jorda. Breie traktordekk med grunne 

spor og mindre marktrykk. Metodane 

kan takast i bruk både i små- og storskala 

landbruk. Han fortel at benediktinarmunkane 

han arbeidde med no pløyer på 

tvers av hellande jorde – ikkje opp og ned 

langs hellingane, som før. 

Tunge strukturar i vegen 

– Me har kunnskapen. Kva er det som hindrar 

oss i å handla rett i tide? 

– Hovudhindringa er ein haug med 

reglar i det tradisjonelle landbruket som 

seier at me skal gjenta det me har lært 

for lenge sidan, berre fordi det er sånn, 

konstaterer Schröder. 

– Bønder har ofte ei konservativ haldning, 

og det med god grunn, for dei skal 

jo taka vare på matproduksjonen, grunnlaget 

for samfunnet. Men av og til inneber 

det å vera konservativ å meisla feil 

ennå djupare i steinen. 

Han viser til korleis moderne avlingar 

i motsetnad til gamle sortar ofte har korte 

rotsystem, designa for kjapt næringsopptak 

og vekst tilpassa kunstgjødsel og 

kunstig vatning. 

– Sjå på jorda di, lytt til den og tenk på 

kva som skjer med den dei neste åra, no 

når temperaturen aukar, vatn blir meir 

dyrebart og plantane endrar krav. Dersom 

me endrar metodane våre, kan me 

kanskje behalda dei gode avlingane våre, 

seier han. 

Søv i timen 

Det hastar med å utvikle nye artar, plantevernmiddel 

og maskinar, ifølgje Schrö- 


industrielle landbruket 


Tid for endring: - Me må tilpassa jorda til dei klimaendringane me har skapt, seier den tyske professoren Peter Schröder, 

her på besøk i ein av forsøksfelta til NIBIO Særheim på Jæren. 

der. Så langt verkar dei store landbruksselskapa 

som eit hinder for utvikling, 

meiner han. 

– For ti-femten år sidan slutta dei med 

eiga forsking på til dømes sprøytemiddel 

og kunstgjødsel, for å betra økonomien. 

Dette er grunnen til at me ikkje får nye 

produkt. Dei store pusharane av desse 

produkta søv, seier Schröder og viser til 

at me ikkje har forska fram ein arvtakar 

til det kontroversielle middelet Roundup. 

På maskinsida, derimot, skjer det mykje 

spanande blant mindre oppfinnarar, 

meiner han. 

– Hjernane for innovasjon er her framleis. 

Går du rundt på dei store messene 

ser du ein del vakkert maskineri. Men dei 

store risikerer ikkje investeringane ved å 

utvikle noko nytt. Ta fjernregistrering, til 

dømes. Det går sakte, men det er utruleg 

å tenka på kva som kan gjerast med 

meir presisjon, så som tidleg oppdaging 

av sjukdom i åkeren eller detektering av 

utsette område, som treng meir eller 

mindre gjødsel. 

Dei store selskapa har alt: presisjonsutstyr 

og utstyr for gjødsling og ugrasfjerning. 

Men dei har ingen heilskapleg 

idé for kor dei vil. 

Verre før det blir betre 

I dei 30 år Schröder har jobba tett på jorda, 

har han røynt både feite og magre år. 

No er han uroa for framtida. 

– Eg er litt pessimistisk. Me må nok 

tola meir smerte, fleire somrar som dette, 

fleire tap. Truleg vil me også oppleva 

anten mindre mat, eller mat av dårlegare 

kvalitet, før endringa kjem. Me sløser 

masse energi og ressursar dersom me 

held fram med standard jordbruksteknikkar. 

Me misser drivkraft ved ikkje å ta 

i bruk meir bærekraftige teknikkar som 

legg dei lange linjene for jorda til grunn. 

Om me ikkje kan plante nye idear i folk, 

vekke dei, så vil me synke ennå djupare 

inn i eit system som gjer oss ytterlegare 

avhengige av kunstgjødsel, kunstig vatning 

eller import av basismatvarene 

våre. Europa har nokre av dei høgaste 

avlingane i verda. Nett no er me i ferd 

med å øydelegga dei. 


ATTLEGG 

Sverige manglar korn 

Ifølge tal frå det svenske Naturresusinstitutet 

hamnar årets kornavlingar i 

Sverige på totalt 2,7 milliardar kilo. Om 

tala stemmer, vil hausten vera den værste 

sidan uåret i 1987. Prognosane er ytterlegare 

svekka sidan avlingstala som 

kom i juli. 

Byggavlinga på 1,2 milliardar kilo står 

for nesten halvparten av heile Sveriges 

kornavlingar (tre milliardar kilo), og har 

difor stor innverknad på den totale avlinga. 

Ifølgje prognosen blir mengda bygg 

den minste på 30 år. 

Truleg er det berre havreavlingane 

som er store nok til å stetta det heimlege 

forbruket i år. Den vanlege eksporten 

av 300 millionar kilo havre blir det ikkje 

noko av. I kva grad den andre kornsortane 

strekk til, blir avgjort mellom anna 

av lagera etter tidlegare års innhausting. 

Årets dårlege avlingar kan koma til å 

tvinga bønder til å minska besetningane 

sine radikalt, dersom dei ikkje kan kompensera 

fôrmangelen med innkjøpt fôr. 

Kjelde: Naturresursinstitutet 

Fôring med tang kuttet klima-rap 

Forskning gjort ved University of California 

bekrefter at klimautslipp fra kyr kan 

kuttes drastisk hvis tang og tare blandes 

inn i fôret. Under forskningen fikk melkekyr 

små mengder tang og tare blandet 

inn i fôret. Metanutslippene falt med over 

30 prosent takket være den nye dietten. 

Tidligere har forskere i Australia gjort 

laboratorietester som tyder på at metanutslipp 

fra kyr kan kuttes med hele 99 

prosent hvis en bestemt type tare tilsettes 

fôret. 

Kilde: nrk.no/NTB 

Smil til geita! 

Sansynlegvis kan geiter lesa folks andletsuttrykk, 

og dyra trekkast mot smilande 

fjes, viser ny forsking. Fram til no 

har ein trudd at berre hundar kunne oppfatta 

dei signal som ulike andletsuttrykk 

formidlar. 

Christian Nawroth frå tyske Leibniz 

Institutt for dyrebiologi er mannen bak 

den oppsiktsvekkjande studien. 

– Me visste at geiter kan skilja mellom 

ulikt kroppspråk. Me visste ikkje at dei 

kan skilja mellom menneskelege kjensleuttrykk. 

Det slo meg at når ei geit, ein 

sau eller ei ku ser på deg i det du går forbi, 

så er det så mykje meir som føregår, 

seier Nawroth, med referanse til dyra sin 

analysekapasitet. 

Kjelde: BBC 

Smil til geita: 

... og geita smiler kanskje til deg! 

Bondevennen 

beklager 

I artikkelen om Kuutstillinga på Varhaug 

og kåring av Miss Jæren i BV 24, 

kom Bondevennen i skade for å skrive 

skrive undertittelen ”Slutt etter 15 år”. 

Her mangla det eit spørjeteikn. Kuutstillinga 

skal ikkje leggast ned, men 

liten påmelding gjer at komitteen no 

skal evaluere arrangementet for å 

sjå korleis dei kan auke oppslutninga. 

Bondevennen beklager. 


Sterk heimeavling 

Lat oss seia at du reiser tusen år tilbake 

i tid og møter ein person som 

seier at du er aflmikill – «avlstor». Kva 

tyder det? At du har stor avling? Eller 

mange ungar? Nei, aflmikill tyder at du 

er sterk og mektig. I mellomalderen 

vart substantivet afl hovudsakleg nytta 

i tydingane ‘kroppsstyrke; kraft, makt, 

vald; evne’. Det finst nok enno folk som 

brukar avl på denne måten, og adjektivet 

avlig/avlug tyder ‘sterk, sterkbygd’. 

Det vanlegaste i dag er likevel å bruka 

avl om øksling, oppfostring, dyrking 

og grøde. Me kan driva med saueavl, 

kornavl og bokavl (litteratur), men innavl 

skal me helst styra unna. 

Avl har sjølv avla ei rekkje ord, som 

avla, avling, evle (‘kraft; evne’) og verbet 

evla (‘makta, greia’). Den som evlar å 

få avlinga i hus, har eit godt utgangspunkt, 

men så gjeld det å handsama 

Foto: Røisli, Sigurd Bernhard/Mjøsmuseet 

avlen rett. Mange norske ordtak koplar 

avling og øyding (det å bruka opp, sløsa 

bort), til dømes: «Det går seint å avla, 

det går snart å øyda.» «Øyda mykje 

og avla lite er visse vegen til armod.» 

«Etter ein stor avlar kjem ein stor 

øydar.» Å øyda det ein annan har avla, 

er tvillaust verre enn å øyda sine eigne 

saker. Men me skal hugsa at vald avlar 

vald, så dersom du vil hemna deg på 

ein avlingsøydar, bør du ikkje gå laus 

på syndaren og slå så hardt du evlar. 

Avl og avla vert ofte nytta på same 

måte som al og ala, og i nokre samansette 

ord kan me fritt velja om me vil 

gå for avl eller al: Me har avlsdyr og 

alsdyr, avlstre og alstre, avlsverdi og 

alsverdi og så frametter. Dei gongene 

me treng å seia kva som vert avla, lagar 

me ei samansetjing der avl står 

som sisteledd, jamfør griseavl, hesteavl 

og fôravl. Men kva held du på med 

når du driv med dronningavl? Her er 

det til alt hell tale om bidronningar, ikkje 

kongelege kvinner. Likevel veit me 

at dronningar vert avla, slik me alle har 

vorte avla – og nokre av oss er attpåtil 

avla i synd. 

Me kan såleis seia at ein del folk er 

avleføre, men jamvel stader og statar 

kan driva folkeavl: «Noreg har avla 

mange store kvinner og menn.» Noreg 

har òg avla folk som likar heimeavla 

tobakk, og nokre avlar endå sterkare 

saker – og sel det. Dei kunne kanskje 

hatt godt av ein avlingssvikt. 

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar 

E-post: kristin.fridtun@gmail.com 


LESARBREV 

Tid for å redusere hjortebestanden 

Bondelaget tok tidlegare i år til orde for 

å redusere hjortestammen. No skal jobben 

gjerast i heile Sogn og Fjordane! 

Alle grunneigarar har ansvar for å sikre 

at det vert ein høg fellingsprosent. Ta 

skyteprøven, og so må ein ut og jakte. 

Jaktar ein ikkje sjølv må ein legge til 

rette for at felling kan skje gjennom sal 

av løyve og utleige av jaktterreng slik at 

dyra blir felt. 

Dei fleste områda i fylket er delt inn 

i ulike storvald og jaktfelt. Samarbeidet 

i storvaldet er avgjerande for å auke avskytinga 

og fellingsprosenten. Ein må 

samarbeide so godt at ein kan flytte 

løyver eller jegerar mellom jaktfelta. 

Jakta må i kvart storvald intensiverast 

der hjorten er, og då må grunneigarar 

og jegerar samarbeide godt. Det er ikkje 

«mine» dyr, det er vår hjortestamme og 

den må forvaltast i fellesskap. Det er for 

mykje hjort og då må grunneigarar vere 

fleksible slik at jakt og felling kan skje! 

Dei som sel hjortejakta må sikre seg 

at andre kan ta over i sluttspurten av 

jakta, dersom dei som har kjøpt løyva ikkje 

gjer jobben. Lat andre sleppe til siste 

månaden av jakta. På denne måten aukar 

«presset» på dei som har kjøpt løyva 

til å gjere jobben, samtidig som det sikrar 

at andre kjem og jaktar dersom dyra 

ikkje ser ut til å bli skotne. 

Dei aktive bøndene kan ikkje lenger 

«fø» dagens hjortebestand. Det er ikkje 

snakk om at det ikkje blir hjort igjen, det 

handlar om å få redusert bestanden på 

sikt, og då må det fellast mykje dyr. Etter 

årets tørre sommar er det enno meir 

openbart at vi i store delar av fylket har 

for lite grasavlingar. Hjorteskadane med 

beiting på innmark reduserer avlingane 

betydeleg, og gir store meirkostnadar til 

dei aktive bøndene. 

Vi oppfordrar med dette alle hjortejegerar 

til å legge inn litt ekstra jakttimar i 

år for å kunne skyte meir hjort enn nokon 

gong i fylket. Jakt er forvaltning av ein 

felles ressurs, men også gode naturopplevingar, 

matauk og jaktglede. 

God jakt ! 

Sogn og Fjordane Bondelag 

ved Ole-Ivar Åm Sognnes 

Illustrasjonsfoto Bondevennen 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Innsamling av 

landbruksplast og metall 

Lørdag 15. september 

Gilja 10:00 til 13:00 

Gjesdal bygdahus 10:00 til 14:00 

Arr. Gjesdal Bondelag 

Sandnes Bygdekvinnelag 

har årsmøte onsdag 10. okt. på Bøndenes 

Hus, kl. 19.00. 

Det blir vanlige årsmøtesaker. 

Bevertning; Rømmegrøt og spekemat. 

Saker som skal opp på årsmøtet må meldes 

styret senest 14 dager før møtet. 

Velkommen! 

Styret 

Kåring av værlam i 

Rogaland hausten 2018: 

Forsand Torsdag 20.9 Gardskåring 

Vindafjord Lørdag 22.9 Kåringssjå 

Nedstrand Lørdag 22.9 Kåringssjå 

Lund/Sokndal Lørdag 22.9 Kåringssjå 

Karmøy Søndag 23.9 Kåringssjå 

Time Mandag 24.9 Gardskåring 

Rennesøy Tirsdag 25.9 Gardskåring 

Hå Onsdag 26.9 Gardskåring 

Strand Torsdag 27.9 Gardskåring 

Bjerkreim Fredag 28.9 Kåringssjå 

Tysvær Lørdag 29.9 Kåringssjå 

Hjelmeland Lørdag 29.9 Kåringssjå 

Gjesdal,Smårasar. Lørdag 29.9 Kåringssjå 

Sandnes Lørdag 29.9 Kåringssjå 

Finnøy Tirsdag 2.10 Kåringssjå 

Helleland Onsdag 3.10 Gardskåring 

Suldal Lørdag 6.10 Kåringssjå 

Sauda Lørdag 13.10 Kåringssjå 

Spalta “Faglag og møte” har lang 

tradisjon som marknadsplass for 

ulike møte og arrangement elles 

innan landbruksmiljøet på Sør- og 

Vestlandet. 

“Alle” les difor “Faglag og møte”! 

Lag og organisasjonar utan andre 

nemnande inntekter enn 

medlemskontingent annonserer 

gratis, - andre rimeleg, - f.t. 

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd, 

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,- 

inntil 100 mm. Større annonsar 

vert prisa etter avtale! 

ANNONSER EFFEKTIVT! 

ANNONSER I BONDEVENNEN! 

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61 


VI PRODUSERER OG SELGER: 

Hugs møtekalenderen på nettsida vår, 


Annonsar som har stått under Faglag og Møte i bladet blir 

lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett. 

Hald deg oppdatert på kva som skjer! 

STEINSTØV 

SINGEL 

PUKK 

Gudmestadvegen 371, Nærbø 

Kampanjepris: 

VASKET STEINSTØV 

(0-5 mm) per tonn 

kun kr 20,- 

Kampanjen varer ut sept. eller så langt varelageret rekker. 

Kontakt Kai, tlf. 481 37 402. 

For prisliste se 

www.sjbetong.no 

Strø/sagespon og bark 

Strø/sagespon til stall og fjøs 

selges til god pris. 

Vi har også god pris på 

furu og gran bark i beste kvalitet. 

Leveres i container på minimum 

30 m 3 . 

Kan også hentes selv i Eiken 

etter avtale. 

Ta kontakt for mer info og pris. 

John Telhaug mob. 915 87 891 

telhaugtransport@hotmail.com 

Telhaug Transport AS, 4596 Eiken 

JAKT 

Hjortejakt ønskes leid 

av firma, med 

overnattingsmuligheter. Ønsker 

3-10 løyver m/evt. mulighet 

for utvidelse for langtidsleie. 

Foretrukket område: Rogaland, 

Hordaland, Vest-Agder. 

Kontakt Bal, 930 61 741 

mandeep@vvrens.no 

LIVDYR 

Store fine Fuglestadbrokete 

verlam, 

15 stk Fuglestadbrokete saulam, 

10 fine Texel saulam og 10 fine 

Fuglestadbrokete sauer, til salgs. 

Tlf. 907 86 059 

Bjerkreim væraring 

Gode testa indeksværer for salg 

Andreas Ualand, 

Tlf. 41 64 77 32 a-ualan@online.no 

Klauvskjærer 

Morten Erga 

med 3 års 

erfaring. 

Ledig for 

oppdrag i 

Rogaland. 

Tlf.: 

477 06 439 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

Bv 26 

Bv 27 

Bv 28 

Bv 29 

Bv 30 

www.godkalven.no 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

HALM 

Norskprodusert strøog 

amm.beh.halm 

i 4 kantbunt til salgs. 

Tlf. 95 74 45 84/991 08 360 

DIVERSE 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

ARBEID UTFØRES 

Saueklipper 

Omreisende saueklipper, Rogaland 

og Telemark. 

Ole P. Ljosdal, tlf. 993 57 253 

Saueklipping utføres 

i Dalane og deler av Agder. 

Nils Ørjan Hamre Tlf. 911 03 612 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Solceller og batterier til landbruket 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

Neste Bonde vennen kjem 14. september 

14. september 

21. september 

28. september 

5. oktober 

12. oktober 

Rubrikkannonsar under 

«Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på 

nettsida vår, 


Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 


Opp? 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Er det mogleg å redusere andelen sau? 

Frå 2014-2016 auka saueslaktinga frå ca 105 000 

sau til 117 000 sau. I 2017 auka saueslaktinga kraftig, 

mest på grunn av endra teljedato, til 153 000 

sau, i år er det anslått at vi kan få rundt 30 000 

fleire enn i eit ”normalår” grunna tørkesommaren. 

Tradisjonelt har Nortura hatt godt sal av saueslakt til 

store og viktige industrikundar. I 2014 og 2015 vart ca 

40 % av all sauen Nortura slakta seld som heile slakt 

til industrikundar. Dette har endra seg dramatisk. I 2016 

og 2017 vart under 20 % av sauen seld som heile slakt 

til industrikundar. 

Nortura har difor ei kjempeutfordring med å finne nye 

kundegrupper og nye produkt til ei stor mengde sau 

som ikkje lenger blir seld til industrikundane. Det blir jobba 

med dette, og vi greier å auke salet litt, men ikkje nok. 

Er det mogleg å redusere påsettprosenten utan at 

det blir lågare produksjon og meir sjukdom? Her må 

Foto: Kari Mørkve Jordalen 

kvar enkelt tenkje igjennom sine eigne rutinar for å 

utrangere søyer. God oversikt gjennom å vera med i 

Sauekontrollen vil her vera til stor hjelp. 

Jon Lilleslett, som vi har intervjua i bladet lammesesongen 

2018, sa dette på eit fagsamling for nye saueprodusentar 

på Gol i vinter: 

• Kanskje kan ein del søyer som har produsert jamt to 

lam kvart år, halde eit år eller to til utover det som er 

vanleg ”aldersgrensa” for utrangering av søyer? 

• Kanskje er det ein del søyer som ikkje er gode nok til 

å vera avlssøyer, men som kan vera greie brukssøyer 

til å produsere slaktelam nokre år? 

Vi ynskjer difor å utfordre sauebonden på om det er 

mogleg å levere meir lam per sau som blir slakta. Sjå meir 

under medlem.nortura.no/smaafe/lammesesongen, 

eller i bladet du har fått tilsendt. 

TYR med Seminar 

om ammekuproduksjon 

TYR Sogn og Fjordane inviterer til Seminar om 

ammekuproduksjon i Sogn og Fjordane på 

Thon Hotel Jølster (Skei) laurdag 6. oktober kl. 

10:00 – 16:00. 

Program: 

• 10:00-11:00 Nortura sitt arbeid med kåring av 

oksar og moglegheitene for og få tak i avlsoksar 

gjennom Nortura sitt nettverk, v/Nortura. 

• 11:00-12:00 Avlsarbeid på kjøtferasane i Norge, 

v/TYR. 

• 12:00-13:00 Lunsj 

• 13:00-14:00 Fôring av ammekua gjennom året 

og utnytting av beite og utmarksressursar, v/NLR 

Vest. 

• 14:00-15:00 Økonomien i ammekuproduksjonen 

og resultat etter siste jordbruksforhandlingane. 

Ulike driftsopplegg med utgangspunkt i gardens 

ressursar og moglegheiter. 

Storfeprosjektet v/Jo Helge Sunde og Hogne 

Bjørkelund frå Tyr Sogn og Fjordane. 

• 15:00-16:00 Situasjonen for storfekjøt og ammeku 

framover v/Jan Erik Fløtre, bonde og styremedlem 

i Nortura. 

Etter kvart foredrag blir det opna for spørsmål frå 

salen. 

Pris på seminaret er kr. 200,- (inkl. lunsj) 

Påmelding til Hogne Bjørkelund innen 28. september 

på tlf./SMS. 918 59 933 

Auka betaling for å slakte 

sau etter sesongen 

Omsetningsrådet vedtok 23. august at omsetningsavgifta 

på sau skal reduserast med kr. 2,- 

i vekene 43-48 (22. oktober - 30. november). 

Ein sau på ca 32 kg, gir ca 192 kr i betaling for 

arbeid og fôr med å vente med å slakte til den 

perioden. 

Bakgrunnen for det er at slakteria er bekymra for 

stor saueslakting i den tyngste lammesesongen. 

Dette kan føre til at ein del må skyve både på sau 

og lam til tross for lite fôr heime. Vi håper difor fleire 

vurderer å vente med saueslaktinga. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

Avlivingskurs for 

svineprodusentar, Forus 

Nortura Team Gris arrangerer to nye kurs i Vest. 

Kurset går på Nortura Forus 17. oktober og 14. 

november kl. 9-12 eller 11-14. 

Kurset har demonstrasjon av korrekt og effektiv av living 

av gris, og alle deltakarar får sjølv øve på å skyte og stikke 

grisen på rett måte. 

For at alle skal ha best mogleg utbytte av kurset, set 

me berre av plass til 10 personar i kvar gruppe. Her er 

nye kurs-dagar å melde seg på, altså 40 plasser, fyrste 

mann til mølla gjelder (er det større interesse enn plass, 

set me opp nye kurs). 

Felles lunsj i kantina kl. 11, for begge grupper. 

Påmelding til Medlemssenteret på tlf. 48 12 04 00. 

Gi beskjed om kva dag og tidspunkt du vil delta på. 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

Prisendringer 

Fra mandag 3. september reduseres 

engrosprisen for storfe med kr 1,10 per 

kg, for lam med 1,00 per kg og for sau 

med kr 3,00 per kg. I tillegg er det justerte 

innmatverdier for alle dyreslag 

og kostnader for gris. Omsetningsavgiften 

for storfe øker med 50 øre. 

For utslaget på avregningsprisene, se 

prislista på medlem.nortura.no. Fra 

samme dato reduseres grunntilskuddet 

for lam med kr 0,50 per kg og for 

ung sau og sau med kr 1,00 per kg. 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

God dyrehelse 

er lønnsomt 

God dyrehelse gir trygg mat og en triveligere hverdag for bonden. 

Våre veterinærer og rådgivere har høy kompetanse og lang erfaring med å 

sette opp rutiner, som sikrer god dyrehelse og velferd, i hele produksjonen. 

I TINE Bedriftsstyring PLUSS får du en enkel og visuell framstilling av 

helsesituasjonen i din besetning. Du kan raskt se hvor det er nødvendig 

å gjøre tiltak. Vi hjelper deg med å ta gode beslutninger. 

Kontakt din 

TINE-rådgiver for 

råd om dyrehelse. 

TINE Medlemssenter 51 37 15 00 

medlem.tine.no

bv2518

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?