Blyttia_200704_skjer.. - Universitetet i Oslo

Torbjørn Alm
222
«At en Pige skal faa Lyst til dig.» (…) «Slaa en Muskat
3 Gange i F .... Navn og riv saa noget af den i Øl, Vin
eller Mjød og la hende drikke det, saa elsker hun dig
af Hjertet.» (Bang 1902:632, nr. 1347)
Som vi straks skal se, har disse elskovsvekkende
rådene klare paralleller (og røtter) utenlands.
Opphav
Rådene i norske lege- og svartebøker er trolig i
mange tilfeller kommet inn fra Tyskland eller Danmark,
eventuelt via sistnevnte. Om vi holder oss til
nabolandet i sør, inngår muskat i en rekke folkemedisinske
råd, gjerne sammen med en eller fl ere
hjemlige planter. Allerede hos Henrik Harpestreng
heter det at muskat spist om morgenen styrker
hodet etter utsvevelser og drikk. Det skulle også
hjelpe mot nervøse plager. Harpestrengs utsagn
om at «Muskatblommer blandet med Vin styrker
meget det elskende Hjerte» (Hauberg 1936:55)
peker i retning av bruk som et kjærlighetsvekkende
eller -styrkende middel. Disse rådene blir delvis
gjentatt i Arvid Månssons svenske urtebok fra 1628
(Månsson 1628; ny utgave 1642, på norsk som
Manson 1998).
Bruken av muskat som kjærlighetsvekkende
middel eller afrodisiakum synes å ha oppstått i Europa,
trolig i middelalderen (Johnsson 1922:143ff).
Tradisjoner som minner om de norske svarteboksopptegnelsene
forekommer både i Tyskland (Ploss
& Barthels 1908:653) og Danmark; for sistnevntes
vedkommende er de utførlig behandlet hos Johnsson
(1922).
Muskatnøtten kunne også brukes som amulett
eller verneråd (Mellin & Tode 1799:122). Så sent
som i 1917 tok en dansk lege en muskatnøtt fra en
soldat; han bar den på seg som er vern mot byller
(Feilberg 1894ff:634).
Etter dansk tradisjon skulle muskat også virke
som motgift ved edderkoppbitt. Ifølge folketroen
kunne muskat suge skadelige stoffer i seg (Johnsson
1922:139), en egenskap som på sett og vis
peker i retning av bruken mot mageplager – også
den velkjent i Danmark, og nevnt allerede av Henrik
Harpestreng (Johnsson 1922:139). Et gammelt råd
hos Tang Kristensen (1922:286) anbefaler muskatolje
mot mageplager. Ifølge samme kilde skal den
også virke svettedrivende, og forbedre appetitten.
En blanding av muskatolje og mynteolje skulle
hjelpe mot mageplager (Brøndegaard 1987d:99),
mens muskat og hvetemel var en kur for blodgang
(Brøndegaard 1987a:96). Muskat og frø av akeleie
Aquilegia vulgaris ble brukt mot rosen, og de samme
frøene blandet med muskatblomme skulle hjelpe
mot oppkast og hikke (Brøndegaard 1987b:185).
Muskat og selleri Apium nodifl orum var en kur
for revmatisme (Brøndegaard 1987c:276). Kombinasjonen
av muskat og salvie Salvia offi cinalis
virket feberdempende (Brøndegaard 1987d:123),
og muskat sammen med burot Artemisia vulgaris
skulle hjelpe mot ulike kvinneplager (Brøndegaard
1987d:280). Av disse rådene er det bare bruken av
muskat og hvetemel mot blodgang som går igjen i
det norske materialet.
Blandingsmedisiner med en hel rekke ingredienser
nøt tidligere stor respekt, med theriak som
det fremste eksempelet (se Grøn 1907). Muskat
inngår i noen danske eksempler. En slik kur skulle
hjelpe mot alle plager, og være «ypperlig for Koner,
der er i Barnsnød» (Tang Kristensen 1922:288). En
smertestillende blanding inneholdt både muskat og
muskatblomme (Tang Kristensen 1922:287).
Også i Danmark inngår muskat i en rekke
kurer for buskapen, men tilsynelatende bare for
sykdom hos hester (sml. Boers 1941:365). Muskat
og muskatnøtter er brukt mot åndedrettsbesvær
(Boers 1939:62), urinveisplager (Boers 1939:81)
og krampesyke (Boers 1939:109), mens muskatblomme
skulle hjelpe mot kversil og kolikk (Boers
1939:47, 67).
Både som krydder og husholdsråd har muskat
for lengst vandret kloden rundt. Det inngår for eksempel
i en rekke huskurer i USA, mot forkjølelse,
mageplager (diaré), byller, søvnløshet og nerveplager
(Tyler 1985). Til behandling av byller har
muskat og krutt vært fl ittig brukt både i Storbritannia
og i Nord-Amerika (Hatfi eld 2004:42-43).
Det beskjedne norske materialet utgjør i så måte
bare én utpost av en rik og vidt forgrenet tradisjon,
knyttet til en art som i utgangspunktet bare forekom
i et svært lite område på Bandaøyene. Mens
striden om øygruppen – og de rikdommene muskat
innbrakte – ble lang og blodig, er bruken i Norge av
fredelig og nokså uskyldig art, i det minste om vi
ser bort fra de stridighetene kjærlighetens irrganger
kan gi opphav til.
Litteratur
Anonym 1820. Den lille Tarif. Et Forsøg paa at bevise Skadeligheden
ved Indførselen af adskillige fremmede Varer i Norge. Chr.
Grøndahl, Christiania. 68 s.
Bang, A.C. 1902. Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter.
Skrifter udgivne af Videnskabsselskabet i Christiania. II. Historiskfi
losofi sk klasse 1901 (1). XXXXII + 762 s.
Berg, O.C. & Schmidt, C.F. 1899. Atlas der offi zinellen Pfl anzen.
Darstellung und Beschreibung der im Arzneibuche für das deutsche
Reich erwähnten Gewächse. Zweite verbesserte Aufl age.
Blyttia 65(4), 2007