MEDISIN OG FYSIOLOGI Den amerikanske biofysikeren James L. Oschman har lenge vært interessert i jording og har forsket på effekter av slik teknologi. Begge deler handler om å være koblet til jord, så vi kan si jording, ha jordkontakt eller å være i kontakt med jord så lenge vi har klart for oss hva som menes. Føler man seg bedre? Vanligvis gjør man det, og det skjer ofte hurtig. Dette er basert på de kliniske studiene som er utført, og på erfaringene til tusenvis av mennesker som har begynt å jorde seg i hverdagen, gjerne når de sover. Det trekkes fram som viktig å bruke jording som en langsiktig og permanent del av ens daglige rutiner. Jo mer man jorder seg, desto større kan fordelene forventes å bli. Hvis man stopper å jorde seg, har ens plager en tendens til å komme gradvis tilbake. 2, s. 10 I tillegg til å gå barbeint kan man på naturlig måte få tilført elektroner ved å dusje og oppholde seg i rennende vann. Bli kvitt jetlag! Effektene av jetlag kan bli redusert ved jording når man ankommer et nytt oppholdssted. Prosedyren er å ta av skoene og sokkene og stå rett på jorda i 15 minutter. Dette fører til at jordas elektriske rytme gjeninnstiller kroppens hormonelle klokker som regulerer søvn og aktivitetsrytme. 2,3 Solas betydning Det elektriske potensialet i jordas overflate stiger og synker med solas posisjon. Intensiteten er mer positiv og energetisk i løpet av dagen og støtter dermed våre daglige aktiviteter fra vi står opp til vi legger oss. Den er mindre positiv og energetisk i løpet av natta, og dette fremmer søvn. Variasjonene i energinivået regulerer våre indre kroppsmekanismer som når vi skal være våkne eller sove, hormonproduksjonen og 2, s. 6 dermed opprettholdelsen av god helse. For godt til å være sant? Det sies ofte at hvis noe virker for godt til å være Ledere, halvledere og isolatorer Som ordet sier, vil elektroner lett forflytte seg i en leder, for eksempel i en kobberwire. Hvis man har kommet borti et strømgjerde, har man på den harde måten lært hva en leder er. Der går det strøm, og den går inn i kroppen vår når vi tar på den. Kroppen vår består hovedsakelig av vann og mineraler, og disse er gode ledere av elektroner. I en leder kan mange frie elektroner flytte på seg. Det er det også i jorda, som får jevnlig påfyll gjennom naturlige fenomener som solstråling, lynnedslag og energi fra planetens kjerne. Litt av dette elektronoverskuddet overføres til kroppen når vi står barbeint på bakken eller er koblet til jord 2, s. 5 på annen måte. I isolerende materialer kan ingen frie elektroner bevege seg fordi de holdes på plass i atomene. Plast, gummi, glass og tre er gode isolasjonsmaterialer. Tenk tilbake på strømgjerdet. Skal man passere det når strømmen står på, må man ta tak i et håndtak av et isolerende materiale for å åpne gjerdet, ellers får man støt. Skosåler er oftest lagd av gummi eller plast, og mange hus er lagd av tre. Dette hindrer elektroner innpass i 2, s. 6 kroppen. Halvledere befinner seg midt imellom Bedre enn antiinflam- matoriske molekyler? Ved inflammasjon er det mangel på negativ ladning (elektroner). Enhver mekanisme som leverer elektroner til et skadet sted, vil redusere inflammasjonen. Derfor brukes både syntetiske medikamenter, mat som er rik på antioksidanter (f.eks. mørk sjokolade og gurkemeie) eller kosttilskudd med antioksidanter mot inflammasjon (vitamin C). Både antiinflammatoriske medikamenter og antioksidanter er elektrisk ladde molekyler som bærer overskuddselektroner til steder med inflammasjon, der de nøytraliserer frie radikaler. Biofysikeren James L. Oschmans hypotese er at frie eller mobile elektroner kan virke direkte på frie radikaler, og at dette skjer naturlig når kroppen er i kontakt med jorda, som er en naturlig elektronkilde. Antiinflammatoriske molekyler kan selv bli frie radikaler når de har avlevert sine overskuddselektroner for å nøytralisere frie radikaler. Kroppen vår må derfor fjerne antioksidanter som har gitt fra seg sine elektroner. Dette fører til økt belastning på energisystemet i kroppen. Som en kontrast til dette virker frie elektroner fra jorda direkte på frie radikaler. De har derfor ikke samme ulemper som antioksidanter, enten vi snakker om syntetiske medikamenter eller naturlige stoffer i mat eller kosttilskudd. 1 sant, så er det ofte det. Dette utsagnet trekkes gjerne fram dersom for eksempel en ny terapiform eller en ny teknologi påstås å virke på nesten alt som er av problemer i et samfunn. Like fullt finnes det en rekke forhold der utsagnet ikke treffer spikeren på hodet. Eksempler kan gjerne hentes der en art, som mennesket, lever under helt annerledes livsbetingelser enn man har gjort i fortida, særlig hvis endringene har skjedd hurtig. ledere og isolatorer. De leder noen ganger strøm, andre ganger ikke. Deres elektriske ledningsevne er ikke så god som en leder, men ikke så dårlig som en isolator. Halvledere er ryggraden i moderne elektronisk utstyr fordi ledningsevnen kan bli kontrollert ved å anvende et elektrisk felt. Lær og skinn er halvledere som blir gode ledere når de blandes med mineraler og fuktighet, for eksempel fra svetten i en fot. Bruk av sko med en såle av lær/skinn gir derfor kroppen en jevn tilførsel av energi, dersom man går direkte på jorda. I <strong>VOF</strong> trekker vi regelmessig fram kosthold som et slikt eksempel. Fordi dagens kosthold er radikalt endret i forhold til det kostholdet vi ble tilpasset i løpet av årmillioner, kan en kostholdsendring tilbake mot det opprinnelige påvirke et stort spekter av moderne problemer. Et eksempel er dagens høye inntak av ”raske” karbohydrater. Erfaringene viser at de som reduserer inntaket, helt eller delvis opplever å bli kvitt alt fra kroppslige sykdommer som kreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, til psykiske lidelser og atferdsproblemer. Jordingens effekter Jording tegner til å kunne bli en tilsvarende faktor som er radikalt endret. Tilfører man elektroner gjennom jordkontakt, påvirkes vi positivt på en rekke måter. Det bildet som tegner seg fra kontrollert forskning og omfattende erfaringer, er svært lovende, for ikke å si imponerende (se positive virkninger av jording i egen boks på forrige oppslag). Jordingens ”bibel” Fram til 2010 fantes kunnskapen om effektene av jordkontakt på helsa kun som erfaringer hos et lite antall fagfolk. Den var dels basert på et lite antall vitenskapelige studier. Videre var den basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra tusenvis av mennesker, både lekfolk som selv forsøkte jordingsteknologi, og klinikere som fikk sine pasienter til å bruke slik teknologi. I 2010 utga den som først oppdaget virkningene av jording, Clinton Ober, sammen med hjertespesialisten Stephen T. Sinatra og En del terapeuter i USA jorder pasientene sine før behandling for å oppnå bedre resultat. Dette skjer ved at de står på en spesiell matte som er jordet. En slik matte kan man også ha beina på når man for eksempel sitter hele dagen ved en pc. <strong>VOF</strong> Les mer om jording Earthing: The most important health discovery ever? fra 2010 gir en god, populærvitenskapelig oversikt over jording. Boka er omtalt i en egen ramme. Nettsiden til Earthing Institute (earthinginstitute.net) inneholder også mye informasjon, inkludert mange av studiene som er utført. Biofysikeren James L. Oschman har publisert flere fagartikler som gir en oversikt over forskningen og fenomenene. 1,3,4 helsejournalisten Martin Zucker boka Earthing: The most important health discovery ever? Boka er lettlest og gir et oversikt over hele fagområdet, fra hvordan det hele startet, hva som skjer i kroppen ved jording, hva jording hjelper for og hvorfor, hvilke studier som er utført på fenomenet, hvilken teknologi er utviklet og hvordan klinikere og fornøyde brukere opplever teknologien. Boka har et forord av biofysiker og energimedisinspesialist James L. Oschman, PhD. Boka Earthing: The most important health discovery ever? er skrevet av tre amerikanere: oppdageren av at jordkontakt er helsebringende, Clinton Ober, legen Stephen T. Sinatra og helsejournalisten Martin Zucker. Den kom ut på forlaget Basic Health Publications i 2010 og er første bok som tar opp temaet. 28 l <strong>Helsemagasinet</strong> <strong>VOF</strong> l JaN. 2011 www.vof.no l 29