Formingsveileder for Ski - Ski kommune
Formingsveileder for Ski - Ski kommune
Formingsveileder for Ski - Ski kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FORMINGSVEILEDER<br />
SKI KOMMUNE<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
INNHOLD<br />
01 INNLEDNING<br />
02 PREMISSER OG FORMINGSKRITERIER<br />
03 EKSEMPELGATE<br />
04 KANTSTEIN GENERELT<br />
04.01 Generelle krav til kantstein<br />
04.02 Setting av kantstein<br />
05 KANTSTEIN I SKI SENTRUM<br />
05.01 Platekantstein<br />
05.02 Nedsenk ved fotgjengerfelt, rettsatt<br />
05.03 Nedsenk ved fotgjengerfelt, buesatt<br />
05.04 Nedsenk ved innkjørsel<br />
05.05 Hjørneelement ved rabatt<br />
05.06 Endestein ved rabatt<br />
05.07 Renne <strong>for</strong> takvann<br />
06 BYENS GULV<br />
06.01 Generelt<br />
06.02 Asfaltert kjøregate med rennestein<br />
06.03 Gangbaneheller av betong<br />
06.04 Møbleringssone<br />
06.05 Tilpasningsfelt mot fasade<br />
07 GATEINVENTAR<br />
07.01 Generelt<br />
07.02 Allétrær/ beplantning<br />
07.03 Trebeskytter<br />
07.04 Benker<br />
07.05 Sykkelstativ<br />
07.06 Belysning<br />
07.07 Avfallskasser/ askebegre<br />
07.08 Tilrettelegging <strong>for</strong> julegate o.l.<br />
2
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
01 INNLEDNING<br />
Denne <strong>for</strong>mingsveilederen er utarbeidet på oppdrag fra <strong>Ski</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Styringsgruppen har bestått av :<br />
Reguleringssjef Trond Kongsrud<br />
Miljørådgiver Kjersti Gram Andersen<br />
Oppsynsmann Knut Arild Berg, Ingeniøretaten<br />
Park- og idrettssjef Arne Fossheim<br />
Avdelingsarkitekt Kari Stuvøy Hjermann, Reguleringsetaten<br />
I dette heftet er det gitt en del retningslinjer om hvordan <strong>Ski</strong> <strong>kommune</strong> ønsker uterommene i <strong>Ski</strong><br />
sentrum ut<strong>for</strong>met. Det er et uttalt ønske at det beste i dagens anlegg videreføres. Samtidig er det en<br />
selvfølge at erfaring, ny kunnskap og innsikt ivaretas i den videre ut<strong>for</strong>mingen.<br />
Plangrunnlaget er gjeldende reguleringsplan <strong>for</strong> <strong>Ski</strong> sentrum. Retningslinjene omfatter ikke noen helhetsplan<br />
<strong>for</strong> sentrum, men angir prinsipper <strong>for</strong> ut<strong>for</strong>ming av ulike elementer gangstrøk, gater og plasser.<br />
Oslo, juli 2000<br />
Bjarne Aasen<br />
13•3 Landskapsarkitekter AS<br />
3
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
02 PREMISSER OG FORMINGSKRITERIER<br />
02.01 PREMISSER<br />
Følgende premisser legges til grunn <strong>for</strong> ut<strong>for</strong>mingen :<br />
Egenart<br />
I den videre utbyggingen av <strong>Ski</strong> sentrum <strong>for</strong>utsettes det at stedets egenart blir ivaretatt og utviklet<br />
videre.<br />
Enhetlig<br />
For å bidra til stedets visuelle orden er det viktig å utvikle et <strong>for</strong>mspråk og materialholdning som er<br />
enhetlig <strong>for</strong> sentrumsområdet.<br />
Estetisk kvalitet<br />
For å nå målet med en høy estetisk kvalitet må denne prioriteres på linje med økonomi og tekniske<br />
kvaliteter.<br />
Miljøkvalitet<br />
Mjljøteknologi i vid <strong>for</strong>stand skal stå sentralt i prosjektering og produktutvikling <strong>for</strong> å bidra til å løse<br />
miljøproblemer eller hindre at miljøproblemer oppstår.<br />
02.02 FORMINGSKRITERIER<br />
Volum<br />
De visuelle elementenes størrelse skal nøye vurderes ut fra krav til proporsjoner, dimensjoner og <strong>for</strong>m.<br />
Konstruksjon<br />
Uterommene skal framstå med klare, enkle og estetisk gode konstruksjoner. Ulike konstruksjonsprinsipper<br />
og materialvalg bør der<strong>for</strong> begrenses.<br />
Materialer/ Tekstur<br />
Materialpaletten skal ta utgangspunkt i det beste i dagens anlegg med en <strong>for</strong>siktig videreutvikling/<br />
tilpassing til nye byggeprosjekter.<br />
Farge<br />
Byens gulv skal i hovedsak <strong>for</strong>holde seg innen<strong>for</strong> en gråskala fargetone. Avvik fra dette kan vurderes, men<br />
da avgrenset til bygningers adkomstplasser, inngangspartier etc.<br />
Lys<br />
Dagslys, skumring og natt er viktige parametre i <strong>for</strong>mgivingen. Lys og skygge beskriver kontur og<br />
<strong>for</strong>muttrykk. I tillegg til luxstyrke, armaturer/ master sin <strong>for</strong>m etc. bør en <strong>for</strong>siktig artikulering av<br />
uterommenes vegger/ fasader vurderes.<br />
4
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
03 EKSEMPELGATE<br />
5<br />
(2,4/ 2,7) (2,4/ 2,7)<br />
3,0 2,1 6,0 2,1 3,0<br />
7,5<br />
Parkering<br />
Møbleringssone<br />
Beplantning<br />
Fortau<br />
Tilpasning mot fasade<br />
Fotgjengerfelt<br />
Rabatt
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
04.01 GENERELLE KRAV TIL KANTSTEIN<br />
Ifølge «Veg og gatenormalene» (1) brukes kantstein <strong>for</strong> å lede bort overvann, <strong>for</strong> å <strong>for</strong>enkle gaterenholdet<br />
og <strong>for</strong> å avgrense arealer <strong>for</strong> kjøretrafikk. Synshemmede har bruk <strong>for</strong> kantstein til retningsorientering.<br />
Uten hensiktsmessig nedsenk er kantsteinen et hinder <strong>for</strong> bevegelseshemmede. Kantstein også et viktig<br />
virkemiddel i <strong>for</strong>mgivingen av urbane gater, og plasser ved at den artikulerer byens gulv.<br />
Ved planlegging er det viktig å ta hensyn til driftsmessige <strong>for</strong>hold som rengjøring og snørydding.<br />
I <strong>for</strong>mingsveilederen er det tatt utgangspunkt i standarder som er utviklet <strong>for</strong> Statens Vegvesen Oslo<br />
av 13.3 Landskapsarkitekter AS. I tillegg til rett stein og kurvestein omfatter retningslinjene rettsatt og<br />
buesatt nedsenk ved fotgjengerfelt, samt nedsenk ved avkjørsler. I tillegg er det vist hjørneelementer ved<br />
rabatter og renne <strong>for</strong> avløp fra takrenner.<br />
Granittstein skal være som vist i pkt 05 og <strong>for</strong>øvrig i henhold til NS 3006 (2).<br />
Synlige framkanter fases 15 mm.<br />
Overflater i hht. bl.a. NS 3002 (3) er følgende :<br />
Råhugd<br />
grovt tilpasset håndverktøy<br />
Grad O.a<br />
råhugde flater som hugges <strong>for</strong> hånd med inntil 10 mm <strong>for</strong>høyninger og med inntil 15 mm <strong>for</strong>dypninger<br />
i <strong>for</strong>hold til det bestemte mål<br />
Grad O.b<br />
grovpikete flater som hugges <strong>for</strong> hånd med spissmeisel eller maskinjevnes med inntil 5 mm <strong>for</strong>høyninger<br />
og med inntil 10 mm <strong>for</strong>dypninger i <strong>for</strong>hold til det bestemte mål<br />
Gradhugde<br />
flatebehandling med prikkhammer inndelt i hugningsgrader etter avstanden mellom piggene<br />
Grad 1<br />
hamret med maskin med 10 mm avstand mellom spissene<br />
Grad 2<br />
hamret med 7 mm avstand mellom spissene<br />
Grad<br />
hamret med 4 mm mellom spissene<br />
Flammet<br />
etterbehandlet med flammeutstyr på saget flate<br />
All kantstein som er beskrevet i retningslinjene er av granitt/ naturstein<br />
6
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
04.02 SETTING AV KANTSTEIN<br />
Generelt <strong>for</strong>utsettes kantsteinsvis på 100 mm.<br />
Saling <strong>for</strong> kantstein<br />
Før setting av kantstein bør det settes opp salinger bestående av 2 stk 73x73 bein og 1 stk 23x48<br />
lekte. Kantsteinslinjen stikkes på pelenummer og salingens bein slås ned ca. 0,5 m til hver side <strong>for</strong><br />
kantsteinslinjen. På lekten avsettes kantsteinshøyden og kantsteinslinjen avmerkes med spiker i lektens<br />
overkant. Ved å trekke en snor mellom spikerne vil kantsteinslinjen være definert. I kurver må en få<br />
oppgitt avsett mellom salingene.<br />
Setting av kantstein<br />
Figuren viser detalj av setting av kantstein i betong (4,5). Grøftene skal være romslige slik at det er<br />
mulig å gi steinen en god sidestøtte av betong. Grøftebunnen skal være godt komprimert. Betonglaget<br />
under steinen skal være min. 100 mm. Det benyttes jordfuktig betong C 25. Generelt skal kantsteinsvis<br />
være 100 mm.<br />
For fuging mellom kantsteinene skal det benyttes spesialmørtel som angitt <strong>for</strong> storkantstein. Tilsvarende<br />
løsning brukes <strong>for</strong> de øvrige kantsteinstyper.<br />
For innstøping av feste <strong>for</strong> rekkverk etc. brukes spesialmørtel type Nonset eller tilsvarende.<br />
Toleransekrav<br />
Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein er +- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en<br />
strekning på 5 mm skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning.<br />
I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innen<strong>for</strong> de <strong>for</strong>langte krav til<br />
hugningsgrad.<br />
Som følge av bruk av rett stein i kurver, kommer avvik som følge av dette i tillegg til ovennevnte<br />
toleransekrav.<br />
For ferdig satt storkantstein gjelder de samme toleransekrav som <strong>for</strong> kantstein. I tillegg skal maks.<br />
høyde<strong>for</strong>skjell mellom to stein som ligger inntil hverandre være 2 mm.<br />
7
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
05 KANTSTEIN I SKI SENTRUM<br />
KANTSTEINSTYPER<br />
De følgende sider viser tegninger av en rekke kantsteinstyper og -løsninger.<br />
05.01 Platekantstein<br />
05.02 Nedsenk ved fotgjengerfelt, rettsatt<br />
05.03 Nedsenk ved fotgjengerfelt, buesatt<br />
05.04 Nedsenk ved innkjørsel<br />
05.05 Hjørneelement ved rabatter<br />
05.06 Endestein rabatt<br />
05.07 Renne <strong>for</strong> takvann<br />
8
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
05.01 PLATEKANTSTEIN<br />
Snitt<br />
Plan<br />
9<br />
Ved buer med radius opp til 10 m benyttes kurvestein.
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
05.02 KANTSTEIN • NEDSENK VED FOTGJENGERFELT, RETTSATT<br />
Snitt<br />
Plan<br />
10
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
05.03 KANTSTEIN • NEDSENK VED FOTGJENGERFELT, BUESATT<br />
Snitt<br />
Plan<br />
11<br />
Radius b<br />
R = 4 m 232 mm<br />
R = 6 m 249 mm<br />
R = 8 m 258 mm<br />
R = 10 m 264 mm<br />
R = 12 m 267 mm<br />
R = 15 m 271 mm<br />
R = 20 m 274 mm<br />
Variasjon i bredde b<br />
Maksimalt halvparten av bredden<br />
på fotgjengerfeltet kan settes i bue.
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
05.04 KANTSTEIN • NEDSENK VED INNKJØRSEL<br />
Snitt<br />
Plan<br />
12
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
05.05 KANTSTEIN • HJØRNEELEMENT VED RABATT<br />
Snitt<br />
Plan<br />
13
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
05.06 KANTSTEIN • ENDESTEIN VED RABATT<br />
Snitt<br />
Plan<br />
14
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
05.07 KANTSTEIN • RENNE FOR TAKVANN<br />
Snitt<br />
Plan<br />
15
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
06.01 BYENS GULV • GENERELT<br />
Veioppbygging generelt<br />
Forsterknings- og bærelag skal utføres av materialer godkjent av ingeniøretaten. For dimensjonering av<br />
overbygning vises til <strong>Ski</strong> <strong>kommune</strong>s bestemmelser;<br />
- Kommunaltekniske anlegg - Kvalitetssikring - Veianlegg<br />
I tillegg gjelder;<br />
- Statens Vegvesens vegnormaler<br />
- Norsk Asfalt<strong>for</strong>enings retningslinjer <strong>for</strong> utførelse av bituminøse veidekker<br />
Veidekker generelt<br />
Mens kantsteinen i hovedsak har som <strong>for</strong>mål å skille kjøretrafikken fra gangtrafikken, artikulerer<br />
belegget bygulvets ulike funksjoner. I <strong>Ski</strong> sentrum gjelder i hovedsak følgende materialbruk :<br />
- Kjøreprioriterte gater og plasser asfalteres tilsvarende øvrige gater og veier i <strong>Ski</strong>.<br />
- Fotgjengerprioriterte gangstrøk, oppholdsplasser etc. adskiller seg fra kjøreprioriterte<br />
områder ved at de er belagt med annet materiale :<br />
- Rene gangpassasjer belegges med gangbaneheller av betong<br />
- Møbleringssone på <strong>for</strong>tau og plasser belegges med gatestein<br />
- Tilpasningsfelt langs bygningers fasader belegges med gatestein eller tilsvarende.<br />
16
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
06.02 BYENS GULV • ASFALTERT KJØREGATE MED RENNESTEIN<br />
Snitt<br />
Plan<br />
Asfalterte kjøregater<br />
Vedrørende krav til levering og legging av asfalt vises til ”Normal <strong>for</strong> planlegging og utførelse av<br />
kommunaltekniske anlegg” fra Ingeniøretaten i <strong>Ski</strong> datert januar 1999.<br />
Rennestein av én rad storgatestein<br />
17
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
06.03 BYENS GULV • GANGBANEHELLER AV BETONG<br />
Generelt<br />
Gangstrøk i <strong>Ski</strong> sentrum belegges med gangbaneheller av betong, tilsvarende gågaten i Idrettsveien/<br />
Parkaksen og Rådhusplassen. Kvalitetsheller av betong sikrer et enhetlig bygulv til en rimelig pris. På<br />
grunn av sitt gjenbrukspotensiale, soliditet og styrke er betongheller et ressursvennlig materiale.<br />
Betonghellene er også et viktig virkemiddel i <strong>for</strong>mgivingen av byens gulv. Intensjonen er at de slette<br />
betonghellene - til glede <strong>for</strong> blinde og seende - skal tydeliggjøre ganglinjene i motsetning til møbleringssonenes<br />
og tilpasningsfeltenes mer avvisende/ rustikke overflate.<br />
Krav til betonghellene<br />
Det benyttes kjøresterke gangbaneheller av betong - NS 3135 - 298x298x70(65) m/ slett overflate/ fas<br />
og avstandsknaster.<br />
Legging av betongheller<br />
Hellene legges på masseutskiftet veifundament i settegrus 2-4 mm (korning). Hellene legges med ca. 2<br />
mm fuger tilsvarende avstandsknastene. Det fuges og etterfuges med Wollstadsand.<br />
Under prosjektering og legging skal det legges vekt på å benytte hele og halve heller. Skjæring av heller ut<br />
over dette er bare aktuelt ved retningsendringer. Tilpassing <strong>for</strong>øvrig tas med gatestein i tilpasningsfeltene.<br />
18
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
06.04 BYENS GULV • MØBLERINGSSONE<br />
Generelt<br />
I møbleringssonen plasseres trær m/ undervegetasjon/ hekker, lysmaster, benker, sykkelstativ,<br />
avfallskasser/ askebegre m.m.<br />
Gulvet i møbleringssonen belegges med smågatestein. Steinen settes med tilnærmet knase fuger i settsand<br />
eller stenmel. Det fuges med stenmel. Yttersteinene mot tilliggende belegg og kanter skal være hele. Evt.<br />
deling av steiner skal skje inne på beleggsflaten.<br />
19
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
06.05 BYENS GULV • TILPASNINGSFELT MOT FASADER<br />
Generelt<br />
Hensikten er at tilpasningsfeltet mot tilliggende bygninger skal fange opp alle utspring, som trapper,<br />
areaer etc. Dermed kan det hellebelagte gangstrøket få en ren, ikke beskåret, <strong>for</strong>m.<br />
Et hensiktsmessig belegg i tilpasningsfeltene er smågatestein, som i møbleringssonen. Steinen settes med<br />
tilnærmet knase fuger i settsand eller stenmel. Eventuell setting og fuging i betong vurderes nærmere.<br />
Yttersteinene mot tilliggende belegg og kanter skal være hele. Eventuell deling av steiner skal skje inne<br />
på beleggsflaten. Eventuelt...<br />
Hvis utbygger ønsker å belegge tilpasningsfeltet med materialer som er spesielt tilpasset byggets sokkel<br />
vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder om utbygger ønsker en spesiell ut<strong>for</strong>ming av inngangspartier<br />
etc. Det er en <strong>for</strong>utsetning at slike endringer fører til en hevning av anleggets og områdets<br />
kvalitet.<br />
20
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
07.01 GATEINVENTAR • GENERELT<br />
Gateinventar, som trær m/ undervegetasjon/ hekker, lysmaster, benker, sykkelstativ, avfallskasser/ askebegre<br />
etc. plasseres i møbleringssonen. Samtidig som dette bidrar til et ordnet gatebilde holdes gangstrøk og<br />
gater fri <strong>for</strong> elementer som er til hinder <strong>for</strong> ferdsel, skjøtsel etc.<br />
21
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
07.02 GATEINVENTAR • ALLÉTRÆR/ BEPLANTNING<br />
.01 Generelt<br />
Komprimerte veifundamenter er ugjennomtrengelige <strong>for</strong> planterøtter. For å skape gode voksekår <strong>for</strong><br />
større trærne må det der<strong>for</strong>, i tillegg til selve plantehullet, iverksettes spesielle tiltak <strong>for</strong> å sikre trærnes<br />
utviklingsmuligheter. I eksempelgaten er dette ivaretatt ved at veifundamentet i hele møbleringssonen er<br />
bygget opp som rotvennlig bærelag/ skjelettjord. Det vil si at et skjelett av jevnstore steiner bygges opp<br />
<strong>for</strong> å sikre stabiliteten <strong>for</strong> belegg etc. i møbleringssonen. Ved å fylle deler av hulrommene mellom steinene<br />
med vekstjord sikres plass til røttene.<br />
.02 Tregrop med skjelettjord<br />
Grav en tregrop 70-80 cm dyp i møbleringssonens lengde og bredde. Legg fiberduk i bunnen av gropa.<br />
Fyll gropa til halve høyden med 200-250 mm stein. Så fylles på med vekstjord med morenekarakter.<br />
Maks. leirinnhold 5-10 vektprosent og maks organisk materiale ca. 5 vektprosent. Bruk vann <strong>for</strong> å spyle<br />
ned jorden i hulrommene. Fyll deretter med 200-250 mm stein opptil ca 200 mm under ferdig overflate.<br />
Fyll på og spyl ned vekstjord med 10-15 vektprosent organisk materiale. Avrett og avmett med knust<br />
stein/ veigrus <strong>for</strong> setting av gatestein i møbleringssonen.<br />
.03 Plantehull <strong>for</strong> trær og hekk<br />
Selve plantehullet ifylles vekstjord. Halve høyden ifylles mineraljord med lavt innhold, maks. 5<br />
vektprosent, organisk materiale. Øvre vekstsjikt ifylles næringsrik vekstjord med 10-15 vektprosent<br />
organisk materiale. Gjerne kompost eller kompostert kugjødsel. All jord skal være fri <strong>for</strong> problemugress.<br />
.04 Allétrær<br />
Som allétrær benyttes Keiserlind - Tilia vulgaris ‘Pallida’. Stammehøyde 225-250 cm, Totalhøyde<br />
400-450 cm og stammeomfang 20-25 cm. Leveres med gjennomgrodd klump. Trærne bindes opp<br />
fagmessig med brede bånd til 3 trykkimpregnerte stokker solid rammet i bakken.<br />
.05 Undervegetasjon/ hekk<br />
Som undervegetasjon/ hekk benyttes Amerikahagtorn - Crataegus intricata m/ 3-5 grener. Planteavstand<br />
40-45 cm.<br />
22
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
07.03 GATEINVENTAR • TREBESKYTTER<br />
Snitt<br />
Plan<br />
23<br />
<strong>Ski</strong>ver/ blokker av naturstein<br />
Plantefeltene med trær/ hekk rammes inn på to sider<br />
med skiver/ blokker av grå naturstein. Alle synlige<br />
overflater/ vis skal være Wiresaget med 2-3 mm fasede<br />
kanter og hjørner.<br />
Natursteinsblokkene monteres på veifundamentet i hver<br />
ende av skivene.
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
07.04 GATEINVENTAR • BENKER<br />
Snitt<br />
Plan<br />
24<br />
Sittebenker<br />
Benkeplater av tre kan ved behov monteres på topp av<br />
natursteinsskivene. Fortrinnsvis på treets solside. Alt tre<br />
skal være i Nord-Amerikansk eik. Alt metall i rustfritt<br />
stål.
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
07.05 GATEINVENTAR • SYKKELSTATIV<br />
Sykkelstativ, type Publicus off-road, i varm<strong>for</strong>sinket stål monteres ved behov i knutepunktet i møbleringssonen<br />
ved trærne.<br />
25
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
07.06 GATEINVENTAR • BELYSNING<br />
Gatelys plasseres midt mellom trærne i<br />
møbleringssonen.<br />
Det benyttes parklykter tilsvarende som<br />
i gågaten/ Rådhusplassen. Fortrinnsvis;<br />
- iGuzzini Mono<br />
- 3 m høy mast<br />
- stålfundament<br />
I lysmasten legges tilrette med stikkkontakt<br />
<strong>for</strong> uttak av e.l. til julebelysning<br />
etc.<br />
26
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
07.07 GATEINVENTAR • AVFALLSKASSER/ ASKEBEGRE<br />
Plan<br />
Kombinert avfallskasse/ askebeger plasseres<br />
ved lysmast som vist på tegning.<br />
Det benyttes type Urban, 140 liter med<br />
stort askebeger fra Vestre AS. Leveres<br />
i varm<strong>for</strong>sinket stål med tilsvarende<br />
sokkel <strong>for</strong>ankret i bakken.<br />
27
SKI KOMMUNE FORMINGSVEILEDER<br />
UTFORMING AV GATER OG PLASSER I SKI SENTRUM<br />
JULI 2000<br />
07.08 GATEINVENTAR • TILRETTELEGGING FOR JULEGATE O.L.<br />
Tilretteleggingen består i at lysmastene<br />
utstyres med gjengede hull <strong>for</strong> innfesting<br />
av oppheng <strong>for</strong> julelys, bannere etc.<br />
Dette kombinert med el-kontakter i lysmast.<br />
28
Change language