20130308dom

Avsagt:
Saksnr.:
Dommere:
Saksoker
Saksskt
FROSTATING LAGMANNSRETT
08.03.201 3 i Frostating lagmannsrett, Trondheim
12-144534FOR-FROS
Kst. lagdommer
Lagdommer
Lagdommer
Morten Aarmo
Staten ved Arbeids- og
Velferdsdirektoratet
Morten Gunnes
Knut Rsstum
Roger Faanes
Regje ringsadvokaten
v/advokat Anders F.
Wilhelmsen

DOM
Saken gielder sporsmil om rett til sykepenger, folketrygdlovens $ 8-7 og $ 8-15.
Overproving av avgjorelse i Trygderetten.
Morten Aarmo (Aarmo) bodde hssten 2009 i Huddinge utenfor Stockholm. Han ble ansatt
som maskinfsrer i firmaet Bergan Fjellboring, Kongsvinger, den 14. september 2009. Da
han var pi vei tiljobb sondag 15. november 2009 fikk han telefon fra sin arbeidsgiver om
at han ikke behsvde Amslre pA jobb dagen etter. Han ville bli oppsagt og ville fi brev om
det om ffl dager. I stedet for i snu og kjore hjem igjen, kjorte han til Drammen for 6 soke
r6d hos Arbeidstilsynet. Etter i ha snakket med Arbeidstilsynet, kjorte han hjem igjen til
Sverige pi ettermiddagen den 16. september 2009.
Han mottok brev om oppsigelse fra arbeidsgiveren som vedlegg til en e-post den 18.
novemb er 2009 .
Aarmo mener han snakket med sin fastlege, kommunelege Jan Friedl i Halden, samme
kveld som han kjarte til Sverige, men at han da fikk beskjed om A ringe ham i kontortiden.
Han forklarte i lagmannsretten at han ringte legen neste dug, men legens fsrste
j ournalnotat er datert I 8. 1 1 .2009 . Det fremgir av notatet at Aarmo har hatt en del
problemer pA arbeidsplassen som har medfort psykisk ubalanse og ssvnloshet. Folgende
diagnoser er angitt: Psykisk ubalanse situasjonsbetinget PO2, Ssvnlsshet PO6. Det star at
Aarmo ble 100% sykemeldt fra 16.1I . -29.1 1.2009. I folge notatet er journalen skrevet av
dr. Friedl etter henvendelse fra Aarmo.
I brev til Aarmos daverende prosessfullmektig 12. januar 20lI har legen skrevet at Aarmo
ble sykmeldt pi grunnlag av telefonsamtale, at han hadde vrert pasient ved kontoret i 10 6r
og at legen fant Aarmo troverdig. Brevet har folgende avslutning:
"Aarmo befant seg i Huddinge utenfor Stockholm i Sverige da han tok kontakt med u-tegnede lege og
jeg vurderte situasjonen slik at han trengte & hvile ut fra en konfliktfflt arbeidssituasjon pA stedet der
han befant seg og han fikk sAledes utstedt en sykmelding pA deffe grunnlag fbr 6 hente seg inn.
Det ble avtalt fremmste p6 kommunelegekontoret i Halden ved behov for sykmeldingsforlengelse.
Det bsr presiseres at Aarmo selv tilbsd seg A mote pe kommunelegekontoret i Halden allerede neste
dag etterden fbrste henvendelsen med u-tegnede den l8.l1,2009, noe som jeg folte ikke var
nodvendig eller hensiktsmessig ut fia foreliggende opplysninger".
Aarmo fbrklarte i lagmannsretten at han igjen ringte legen den2. desember 2009 for i f&
legetime. Det var ikke ledig time f-or den 7. desember 2009 og da motte han til
undersskelse. Av le gens journalnotat den dagen fremkommer en narrnere beskrivelse av
de problemer Aarmo har hatt pi jobb. De samme diagnoser som tidligere er nevnt, samt at
han ble sykmeldt fia l. til 20. desember 2009. Diagnosene A04 SlappheVtretthet og
12-144534FOR-FROS

P03 Depresjonsfolelse et tilfoyet. Det er videre opplyst at han frkk sovetabletter, og at han
rnstte til konsultasjon.
Da Aarmo var bosatt i Sverige, sendte legen sykmeldingene til NAV Internasjonalt i Oslo.
Aarmo flyttet tilbake til Norge til sitt hjemsted Fosnes i Namsos i m&nedsskiftet
januar/februar 2010. Han henvendte seg der til det lokale NAVkontor som flere ganger i
lopet av februar 2010 purret pA avgjsrelse av Aarmos sykepengesoknad til NAV
Internasjonalt. Han ble gjennom disse henvendelsene kjent med hvem som var hans
saksbehandler ved NAV Internasjonalt - Marit A, Mortensen.
Den 12. februar20l0 ringte Aarmo selv til NAV Internasjonalt for i snakke med sin
saksbehandler. Hun var ikke ledig, men han ble satt over til en saksbehandler ved
kundesenteret som het Stormbo. Denne opplyste i folge Aarmos forklaring at det var fattet
vedtak som var sendt til hans adresse i Sverige. Det vedtaket fant hun i NAVs
saksbehandlingsprogram og hun lovet i sende det til hans davrerende adresse.
Aarmo ble innlagt ved Sykehuset Namsos, Psykiatrisk avdeling fra 17. ti|25. februar 2010.
Mens han var der mottok han kopi av skriv datert 9. februar 2010 hvor det gir frem at han
er innvilget sykepenger fra 2. til I 5. desemb er 2009 . Etter at han var utskrevet fra
sykehuset mottok han nytt brev fraNAV Internasjonalt datert 15. februar2010 hvor det
fremgAr at hans ssknad om sykepenger er avsl6tt. I brev til Aarmo datert 18. mars 2010 har
NAV Internasjonalt beklaget at han etter henvendelse til kundesenteret ved en feil har fAtt
tilsendt et utkast til vedtak.
Fsrstekonsulent Marit A. Mortensen ved NAV Internasjonalt bekreftet som vitne i
lagmannsretten at hun var saksbehandler pi Aarmos sykepengesoknad. Hun skrev den
9. februar 2010 et utkast til vedtak i saksbehandlerprogrammet ved NAV. Ved NAV
lnternasjonalt er det imidlertid kontrollpersoner som skal godkjenne alle utkast til vedtak
fbr de sendes ut. Kontrollen underkjente utkastet til vedtak den I l. f'ebruar 2010, men det
var ikke tatt ut igien fra saksbehandlingsprogrammet da kundesenteret fant det og sendte
det til Aarmo. I sin forklaring fremhevet hun at det som tbrst ble utsendt, ikke var noe
f'erdig vedtak.
Aarmo piklaget vedtaket om avslagpe sykepenger. Klagen ble mottatt ved NAV
Internasjonalt den 2. mars 2010.
Den 12. april 2010 tok Aarmo ut stevning mot arbeidsgiveren ved Eiker, Modum og Sigdal
tingrett og krevde erstatning for usaklig oppsigelse. I dom av 20. septemb er 2010 fikk han
medhold. Arbeidsgiveren ble domt til i betale lonn, overtidstillegg og feriepenger pi til
sammen kr. 35.380,50. Arbeidsgiver ble ogsi domt til ti betale crstatning pi kr. 200.000 i
medhold av arbeidsrniljoloven g I5-12 annet ledd for usaklig oppsigelse.
- 3 - 12-144534FOR-FROS

NAV Klageinstans Oslo og Akershus som behandlet klagen p& avslag pe sykepenger,
oversendte l. november 2010 saken til klageinstansens ridgivende overlege for vurdering
av de medisinske opplysninger i saken. Ridgivende overlege Tadana Caric ga etter i ha
oppsummert faktum den 9. november 2010 slik vurdering:
"Efter min mening anses saken godt medisinsk belyst.
Ut fra fremlagte medisinske opplysninger/journal notater er etter min vurdering sykdom grunn til
nedsatt arbeidsevne hos medlemmet. Han fikk foreskrevet sovetabletter fra forste konsultasjon hos
legen, senere antidepresiva. Til slutt forverretet tilstanden seg i den grad at han ble innlagt p6
psykiatrisk avdeling i februar 2010, viser til dok 16, vedlegg 1,2 og3. Som sagt var han forste gang
hos legen pga aktuelle psykiske plager den 18.11.2009 fikk sykemelding tom 30.11.2009. Neste bessk
var 07.12.2009 og legen vurderte at han ble arbeidsufsr hele tiden siden fsrste bessk og det var grunn
at legen tilbakedaterte sykemeling (og at pasiente bodde i Sverige.) Jeg mener at det er ingen tvil at
medlemmet var arbeidsufsr hele tiden fra hans fsrste bessk hos legen 18. I I .2009. Fsrste
sykemelding var frem til 30.1 L2009, men da han ikke ble bedre besskte han legen igjen den
07.12.2009 som vurderte pasientens psykiske plager fortsatt som grunn til arbeidsufsrhet.
Pi bakgrunn i alle opplysninger anbefales at det aksepteres tilbakedatert sykemelding."
Klageinstansen omgjorde i vedtak av 18. november 2010 vedtaket fra NAV Internasjonalt
av 15. februar 2010 slik at han ble ansett arbeidsufor ph grunn av sykdom fra 7. desember
2009. Saken ble sendt tilbake for fastsettelse av eventuelt sykepengegrunnlag som inaktiv.
Ved nytt vedtak av 7. desember 2010 fastsatte NAV Internasjonalt sykepengegrunnlag i
medhold av folketrygdloven $ 8-35 tredje ledd til kr. 354.186 i Aret. Da han ikke hadde
vert i arbeid de siste 14 dagene fsr 7. desember 2009 ble han tilkjent sykepenger som
inaktiv i medhold av folketrygdloven $ 8-47 fsrste ledd bokstav a som utgjorde 65 prosent
av sykepen ge grunnlaget.
Aarmo pAklaget dette vedtaket den 13. januar 2011.
Sammedagden 13. januar20ll anketAarmovedtaketav lS.ll.l0fraNAVKlageinstans
Oslo og Akershus inn for Trygderetten. Han nedla pistand om rett til sykepenger fra
16.11.2009.
Trygderetten avsa den 9. mars 2012 kjennelse med slik slutning:
" l. NAV Klageinstans Oslo og Akershus' vedtak av 18. november 2010 stadfestes.
2. Saksornkostninger tilkjennes ikke."
Denne avgjorelsen er rettidig bragt inn for Frostating lagmannsrett ved udatert skriv kalt
anke utarbeidet med bistand fra Namdal tingrettT. september 2012 og mottatt ved
Frostating lagmannsrett I 1. september 2012. [{ans p&stand er at han har rett til fulle
sykepenger som arbeidstaker lra 16. november 2009.
-4- 12-144534FOR-FROS

Pi vegne av Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet har Regjeringsadvokaten i tilsvar av
22. oktober 2012 nedlagt p&stand om frifinnelse.
Aarmo har i ankesaken vrert selvprosederende. Lagmannsretten har under
saksforberedelsen skrevet flere rettledende brev til han, men han har hatt vansker med i ta
til etterretning de prosessuelle rammer som gjelder i en sak hvor Trygderettens avgjorelse
skal proves rettslig. Han har fremsatt mange innsigelser mot Trygderettens avgjorelse og
piberopt vitner som etter saksforberedende dommers oppfatning bare kan gi forklaringer
om emner utenfor det som skal proves. Da han ble bedt om & uttale seg i forhold til
sporsm&l om i nekte vitner farl, fremmet han inhabilitetsinnsigelse mot saksforberedende
dommer, kst.lagdommer Morten Gunnes. Forstelagmannen avgjorde dette sporsmAlet ved
kjennels e av 6. februar 2013 med slik slutning:
"lnhabilitetsinnsigelsen mot kst.lagdommer Morten Gunnes tas ikke til folge".
Senere samme dag avsa saksforbedende dommer kjennelse om tre sporsmAl for prosessuell
avklarin g far hovedforhandlingen med slik slutning:
L "Folgende vitner nektes fsrt under hovedforhandlingen i sak nr. L2-144534FOR-
FROS den I l. februar 2012:
Nina Frisak, Christina Wiig, Siri Sandvik, Randi Otterbekk, Geir Tore Buvarp,
Heidi Neumann
2. Begjrring fra Morten Aarmo om avvisning av skriftlige bevis fremlagt som vedlegg til
Regjeringsadvokatens prosesskriv av 7. desember 2012,tas ikke til falge.
3. Det oppnevnes ikke meddommere under hovedforhandling av sak
nr. l2-l44fi4FAR-FROS den I l. februar 2013".
Hovedforhandling ble gjennomfsrt i Trondheim tinghus den I l. februar 2013. Aarmo
mstte og avga partsforklaring med oppsummering av anfsrsler. Fsr hans forklaring hadde
advokat Anders Wilhelmsen fra Regjeringsadvokaten gitt en innledende saksfremstilling
om sakens rammer og problemstillinger. Det ble hsrt ett vitne og foretatt dokumentasjon
slik det fiemgAr av rettsboken.
lvlorten Aarmo har i det vesentlige antart:
lngen av dommerne i Trygderetten hadde avgitt embetsed eller dommerforsikring da
kjennelsen ble avsagt.
Trygderetten tilfredsstiller ikke kravene i EMK til en domstol. Den er ikke uavhengig av
tbrvaltningen. Saksbehandlingen er heller ikke i samsvar med kravene i EMK. Det er ikke
holdt ipne horinger, hvor han har f-6tt mste og fiemstille sin sak.
- 5 - 12-144534FOR-FROS

Det pAklagde vedtak fra NAV Klageinstans Oslo og Akershus av 18. november 2010 er
bygget pn feil faktisk grunnlag. Det er sett bort fra at sykepenger ble tilkjent i vedtak av
9. februar 2010 med virkning fra2. desember 2009, etter arbeidsgiverperiodens utlop. Det
er ikke tatt hensyn til at han var forhindret fra & mste hos legen fordi legen sa det ikke var
nsdvendig da legen kjente hans sykehistorie godt nok tit i kunne bedsmme hans
helsetilstand samt den lange avstanden mellom Stockholm og Halden. Det er ikke tatt
hensyn til at han ble urettmessig oppsagt og utstengt fra sin arbeidsplass.
Trygderetten bygger ogsA sitt vedtak pi feil faktum. Den har ikke tatt hensyn til at han ble
villedet og feilinformert av sin fastlege da han fikk beskjed om at det ikke var nsdvendig i
mste pi legekontoret. Den har sett bort fra at NAVs ridgivende overlege stadfestet
sykmeldingstidspunktet til 16. november 2009. Han ble syk av konflikten med
arbeidsgiveren. Det forsto fastlegen og den ridgivende legen. Det er feil faktum lagt til
grunn nir NAV og Trygderetten synes i mene at han var arbeidslss pA grunn av en
arbeidskonflikt. Trygderetten har ogs6 lagt til grunn feilinformasjon fra arbeidsgiver om
mAnedslsnn. Begge disse forholdene er fastslAtt av Eiker Modum og Sigdal tingretten i sak
l0-060174TVL-EMSI. Det er videre en faktafeil at han var innlagt ved psykiatrisk avdelins
pi grunn av sinne. Han var innlagt pi grunn av suicidale problemer.
Det er i tillegg feil faktum i sammenligne hans situasjon ved urettmessig utestengelse med
en dom hvor faktum var at mannen var utestengt pi grunn av lovbrudd mot det firma han
ble utestengt fra. Denne mannen ble senere straffedsmt for sine handlinger. Aarmo pi sin
side fikk tingrettsdom mot arbeidsgiveren for usaklig oppsigelse. Det er ikke hjemmel i
lowerket for at han skal sti ansvarlig for de lovbrudd arbeidsgiver foretar seg.
Aarmo har i stevningen og under saksforberedelsen krevd erstatning for det tap og de
pAkjenninger han ble phfart av NAVs ansatte pA grunn av manglende fremdrift i saken og
feil saksbehandling.
Det fremheves at fastlegen ikke bare kjente ham som pasient i l0 6r. De hadde ogsA vert
naboer i Halden. Lagmannsretten mi vurdere hva som er rettferdig og i samsvar med
loven. Om nsdvendig mi lagmannsretten sette til side loven om den fsrer til totalt
urimelige og urettf'erdige resultater.
lvlorten Aarmo har nedlagt slik p&stand:
l. 'Irygderettens
kjennelse
er ugyldig.
2. Morten Aarmo tilkjennes sakskostnader for Trygderetten og lagmannsretten.
-6 12-144534FOR-FROS

Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet har i det vesentlige anfsrt:
Lagmannsretten skal vurdere om Trygderettens kjennelse av 9. mars 2012 er ugyldig.
Dersom det ikke foreligger formelle feil, mA lagmannsretten vurdere om det ble fattet
vedtak om rett til sykepenger den 9. februar 2010. Dersom det ikke var noe gyldig vedtak,
mi lagmannsretten vurdere fra hvilket tidspunkt han hadde rett til sykepenger, jf.
folketrygdloven $ 8-7, og om han har rett til sykepenger som arbeidstaker eller inaktiv, jf.
folketrygdloven $ 8- I 5.
Det ble ikke fattet noen avgjorelse i saken den 9. februar 2010. Vedtaksutkastet som ble
underkjent av kontrollen, innebar ingen avgjorelse. Selv om det var et vedtak, mA det anses
omgjort som ugyldig ved vedtaket av 15. februar 2010,jf. forvaltningsloven $ 35.
Folketrygdloven $ 8-7 krever at medlemmet skal vrere underssktav lege for legeerklrering
kan godkjennes. I folge forarbeidene og NAVs retningslinjer er dette et strengt vilkir. Det
m& imidlertid foretas en konkret vurdering. Denne vurderingen mi foretas i forhold til to
krav. Det mi foreligge godtgjorelse av sykdom. Dersom sykmeldingen er gitt uten
undersskelse etter telefonsamtale, mi undersskelse skje etter fi dager, eller medlemmet
mi vere forhindret i i sske lege. Det er medlemmet som har ansvar for at vilk&rene blir
oppfylt.
Telefonsamtalen med fastlegen i denne saken holder ikke. Journalnotatet er ikke fyldig. I
en situasjon hvor en arbeidskonflikt gikk over til psykisk sykdom, var det srrlig pikrevet
med en undersskelse. Han oppsokte ikke lege umiddelbart etterp&. Han fritas ikke for sitt
ansvar med 6 oppfylle vilkirene fordi om legen sa han ikke trengte i komme. En leges
rettsvilfarelse kan ikke medfsre at lovens krav bortfortolkes. Ridgivende leges uttalelse
kan ikke tillegges vekt. Det avgjsrende her er at denne legen ikke visste at Aarmo ikke
hadde vrrt undersskt. I denne saken er arbeidsufsrhet dokumentert fsrst fra 7 . desember
2009 da han mstte hos legen.
Folketrygdlovens $ 8- l5 slir fast at retten til sykepenger som arbeidstaker faller bort nir et
arbeidsforhold midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager. Forarbeidene til loven viser at
kravet skal hindheves strengt av kontrollhensyn. Dette er fulgt opp i rettspraksis i en sak
hvor den som sskte om sykepenger, ikke var onsket pi arbeidsplassen, jf. RG 1998-1518.
Dette er en situasjon som ivir sak. Aarmo motte ikke pi arbeid etter 16. november 2009.
FIan fikk rett til sykpenger t-rarst fra 7 . desember 20A9 . Flans arbeidstbrhold hadde da vrert
avbrutt i mer enn l4 dager. Selv om arbeidsgivers opptreden var ulovlig, s& tbrer det til tap
av rettigheter tbr arbeidstaker i tbrhold til kravet om sykepenger.
Trygderettens kjennelse er materielt riktig.
-7 12-144534FOR-FROS

Det er ikke pAvist fbrmelle f'eil ved Trygderettens avgjorelse som tilsier ugyldighet. Det
som er anf'srt om manglende embetseder og dommerforsikringer, er tidligere forkastet av
Hoyesterett idom i Rt-2012-1035.Og selv om det skulle ha vrrt formelle feil, gjelder
prinsippet i forvaltningsloven $ 41. Eventuelle feil har ikke pivirket resultatet, og da er
avgjorelsen gyldig.
Ingen bestemmelser i EMK er krenket. Kravet om tilgang til domstol er oppfult i og med at
saken ni proves av lagmannsretten. Trygderetten faller ikke inn under reglene om
saksbehandlingstid i EMK art.6. Men ogsi i denne forbindelse gjelder prinsippet i
forvaltningsloven $ 41 .
Det er ikke fbrmelle feil ved oppnevnelsen av Sven Ole Fagern&s som Regjeringsadvokat.
Eventuelle rnangler har uansett ingen betydning for advokat Wilhelmsens oppdrag.
Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet har nedlagt slik pAstand:
l. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet frifinnes.
2. Staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet tilkjennes sakskostnadene.
Lagmannsrettens vurderin g :
Overproving av Trygderettens avgjorelser er etter trygderettsloven undergitt spesiell
behandling. Avgjsrelsene i Trygderetten er lovbundne forvaltningsvedtak, men
overprovingssakene reises ved lagmannsretten der den ankende part for Trygderetten bor.
PA grunn av denne spesielle saksgangen er det i trygderettsloven fastsatt en begrensning i
hva lagmannsrettene kan prsve. Trygderettsloven $ 23 forste ledd har slik ordlyd:
"Domstolene kan prove lovligheten av Trygderettens kjennelser".
I forarbeidene til trygderettsloven er det i Ot.prp. rv.52 (1986-1987) pi side 7 slAtt fast at
proving av lovligheten av Trygderettens avgjorelser inneb&rer vanlig domstolskontroll av
tbrvaltningsavgjorelser. Domstolene kan prove:
"rettsanvendelsen, derunder rettsanvendelsesskjonn, det faktiske grunnlag fbr avgjorelsen og
saksbehandlingen - derimot ikke forvaltningens fiie skjonn, bortsett fra sporsm6let om
myndighetsmisbruk"
Dette betyr at lagmannsretten bare kan prove om frygderetten har fbrstitt og brukt loven
rett og med begrensninger vurdere om NAV og/eller Trygderetten har brutt rammer fbr
tbrsvarlig vurdering og saksbehandling.
- 8 - 12-144534FOR-FROS

Iloyesterett har i dom inntatt i Rt. 2001 side 995 sl6tt fast at lagmannsretten ikke kan gi
dom fbr det underliggende forhold. Det skal bare fbretas en legalitetskontroll. Det
inneberer at lagmannsretten bare kan kjenne Trygderettens avgjorelse ugyldig eller
frifinne Staten. Dette betyr i denne saken at lagmannsretten ikke har adgang til 6 gi dom
for rett til sykepenger slik Aarmo har anfsrt under saksfbrberedelsen. I og med at Aarmo
endret sin pistand under forhandlingene, legger lagmannsretten til grunn at han har frafalt
dette kravet og bare krever at Trygderettens avgjorelse skal oppheves.
Lagmannsretten vurderer fsrst innsigelsene om formelle mangler mot embetsmenn som
har handlet i saken.
Anfsrslene rnot lagmannsrettens dommere ble frafalt under forhandlingene i
lagmannsretten. Innsigelsen mot Regjeringsadvokaten og sakens prosessfullmektig derfra,
ble ikke gjentatt under forhandlingene. Lagmannsretten vurderer ogsi disse innsigelsene
som frafalt og drofter dem derfor ikke. Det nevnes imidlertid at lagmannsretten ikke i noe
tilfelle kan se at innsigelsene kunne ha fsrt frem.
Nir det gielder dommerne som har behandlet Aarmos sak i Trygderetten, er det fremlagt
dokumenter som viser at Bisrn Bogstad har avgitt embetsed den 2. mat 2011 og
dommerforsikring den 4. mai 2012. For Arne Eikis og Sverre Ulsberg er det ikke fremlagt
kopier av deres embetseder, men de har begge avgitt dommerforsikring4. mai2012.
Lagmannsretten legger til grunn at bide Eikis og Ulsberg har avgitt embetsed i tilknytning
til utnevnelsen. Det er vanlig og annet er ikke opplyst i saken. Ingen av de tre
trygderettsdommerne hadde avgitt skriftlig dommerforsikring da kjennelsen i Aarmos sak
ble avsagt 9. mars 2012. De ga slik forsikring ca. to mineder senere.
Lagmannsretten kan ikke se at manglende dommerforsikring har hatt betydning for
resultatet i Trygderettens kjennelse. At det mangler dommerforsikring er heller ingen
absolutt opphevelsesgrunn, jf. Rt-20 12-1035.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Trygderettens avgjorelse ikke er ugyldig pi
grunn av fbrmelle f-eil knyttet til dommernes dommerfbrsikringer.
Lagmannsretten er videre kommet til samme resultat nir det gjelder anfsrselen om at
saksbehandlingen i Trygderetten er i strid med ElvIK. Regelen i EMK art. 6 innebrrer at
saker enten skal behandles av organer som er domstoler i artikkelens tbrstand, eller skal
kunne bringes inn fbr slike organer. Aarmos sak behandles n& av en domstol som fyller
kravene i art. 6. Bestemmelsens krav er dermed oppfylt. Lagmannsretten er enig med
Staten i at Trygderetten, som fbrvaltningsorgan, ikke faller inn under EMKs bestemmelser
om saksbehandlingstid og ipne horinger.
disse bestemmelsene ikke er overholdt.
'trygderettens
avgjorelse er ikke ugyldig fbrdi
- 9 - 12-144534F9R-FROS

Lagmannsretten er kommet til at Aarmo ikke kan nA frem med sin anfsrsel om at han ble
tilkjent sykepenger i vedtak av 9. fbbruar 2010. Etter bevisfsringen i lagmannsretten
fremstar det klart at saksbehandler skrev et utkast til avgjorelse i NAVs
saksbehandlingsprogram. Utkastet ble underkjent i den interne kontrollen. Det ble ikke
fattet noe gyldig vedtak. Aarmo oppn6dde ingen rett til ytelser fordi han ved en feil fikk
tilsendt utkastet.
Lagmannsretten er imidlertid kommet til at Trygderettens kjennelse mi oppheves som
ugyldig pA grunn av saksbehandlingsfbil. Saksbehandlingen forut for kjennelsen er ikke
tilstrekkelig grundig og selve avgjorelsen er ikke tilstrekkelig begrunnet.
Ridgivende overlege Tatjana Caric uttalte 9. november 2010 at Aarmos sykdom fra 16.
november 2A09 var grunn til nedsatt arbeidsevne. I uttalelsen gir hun videre uttrykk for at
det ikke er tvil om at Aarmo var arbeidsufsr hele tiden siden fsrste besok hos legen
18. november 2009. Statens prosessfullmektig har anfsrt at det ikke kan legges vekt p&
denne uttalelsen fordi overlegen ikke visste at Aarmo ikke hadde mstt hos legen.
Lagmannsretten kan ikke se at dette er n&rrnere underbygd. Fastlegens fsrste journalnotat
av 18. november2009 nevner ikke besok, men henvendelse. I det andre journalnotatet av
7. desember 2009 stir det at han mstte til konsultasjon. Det er ut fra disse journalnotatene
fullt mulig 6 forst6 at fsrste henvendelse skjedde uten at han mstte hos legen. Det synes
derfor ikke klart at overlegen bygde sin konklusjon pi feil faktum. Men i alle fall er det en
saksbehandlingsfeil som kan ha pivirket avgjorelsen i saken, n6r saken forut for
Trygderettens avgjorelse ikke ble sendt tilbake til overlegen for avklaring av mulig tvil.
Overlegen skulle vert opplyst om at fsrste henvendelse var en telefonhenvendelse og spurt
om det hadde betydning for vurderingen og konklusjonen i uttalelsen.
Lagmannsretten er dessuten kommet til at Trygderettens avgjorelse ikke er tilstrekkelig
begrunnet. Det er en mangel at uttalelsen fra ridgivende lege ikke er nevnt og droftet i
premissene. Videre finner lagmannsretten det mangelfullt at Aarmos sykdomsutvikling
ikke er mer grundig drsftet. Opplysningene om klar negativ utvikling av hans psykiske
helsetilstand synes 6 ha startet med usaklig oppsigelse, har eskalert utover noen uker og
endt opp med tvangsinnleggelse. Dette var kjent da Trygderetten avsa sin kjennelse.
I-lvilken betydning denne sykdomsutviklingen kan ha for selve sykmeldingstidspunktet,
skulle etter lagmannsrettens vurdering vert drsftet. Med bakgrunn i de opplysninger som
kom tiem under forhandlingene i lagmannsretten synes det sannsynlig at oppsigelsen
utlsste en psykisk ubalanse og arbeidsutsrhet som senere har vedvart.
Lagmannsretten f-rnner Trygderettens premisser mangelfulle ogsi i forhold til at saken
Aarmo reiste mot arbeidsgiveren ved Eiker, Modum og Sigdal tingrett ikke er nevnt.
Dommen slir fast at oppsigelsen Aarmo mottok 18. november 2009 var usaklig. Aarmo ble
urettmessig utestengt i folge den rettskraftige tingrettsdommen. Det liemstir sorn
mangellullt at Trygderetten overhodet ikke drofter betydningen av denne dommen. Nirr
4n
tv - 12-144534FO R-FROS

Trygderetten trekker inn i sin vurdering en dom fra Gulating lagmannsrett, RG. 1998- I 5 1 8,
sA burde det vrrt droftet om det var forskjellig faktum i den dommen og Aarmos sak. Slik
lagmannsretten ser det er det svrert tvilsomt om en ulovlig utestengelse - fastslitt i dom -
kan begrunne en status som inaktiv etter folketrygdloven $ 8-15.
Videre er det lagmannsrettens oppfatning at Trygderetten burde ha drsftet og vurdert
n&rrnere hvilken betydning det kan ha at fastlegen la vekt p& at Aarmo bodde langt unna,
og at reise fra Huddinge utenfor Stockholm til Halden ville bli en for stor belastning for
ham med den svkdom han hadde.
Ved den nye behandling mi Trygderetten ogsi vurdere om det er en rimelig tolkning av
loven at kravet om & sske lege i folketrygdloven $ 8-7 er absolutt i forhold til fysisk
oppmote ialle tilfeller. Det vises spesielt til at Aarmo var godt kjent av sin fastlege etter 10
6r som pasient, og at legen selv ikke fant det nsdvendig at han mstte nettopp av den grunn.
Etter dette er lagmannsretten kommet til at Trygderettens kjennelse av 9. mars 2012 mtt
oppheves som ugyldig.
Sakskostnader.
Aarmo har vunnet saken og skal i medhold av tvisteloven $ 20-2 fsrste ledd ha erstattet
sine sakskostnader av Staten bide for Trygderetten og lagmannsretten. Han har sendt inn
en kostnadsoppgave som viser samlede utgifter for lagmannsretten pa kr 34.410 og
fremlagt fakturaen fra sin prosessfullmektig under behandlingen i Trygderetten som viser
en utgift pA kr. 37.500. Regjeringsadvokaten har ikke fremmet innsigelse mot
kostnadsoppgaven til lagmannsretten.
Kostnadsoppgaven til lagmannsretten gjelder reise og oppholdsutgifter, kontorrekvisita,
porto, telefoner og internett. Han krever ogsi dekning av utgifter til en viss juridisk bistand
under saken. Aarmo har etter rettens vurdering skrevet unsdvendig mange prosesskriv
og
tatt opp temaer som har vert utenfor rammen av saken. Kostnadsoppgaven synes derfor
hoy hensett til hva som har vrert nsdvendig for A fi de relevante tema belyst.
Under betydelig tvil godkjennes oppgaven. Kostnadsoppgaven til Trygderetten legges til
grunn. De samlede kostnader fastsettes til kr. 7 | .910.
Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner som tilser at Staten skal
fiitas for sakskostnadsansvaret.
Dommen er enstemmig.
- 11 - 12-144534FOR-FROS

DOMSSLUTNING
1. Trygderettens kjennelse av 9. mars 2012 er ugyldig.
2, Staten v/ Arbeids og velferdsdirektoratet dsmmes til i betale sakskostnader til
Morten Aarmo med 71.910 - syttientusennihundreogti- kroner innen 2 - to - uker
fra dommens forkynnelse.
Lr'L/fLf?A
Morten Gunnes
Rettledning om ankeadgangen vedlegges.
e,' itii L,
'/"/)
re*
-12- 12-144534FO R-FROS