Avslappet veteran - Ski Bygg

More documents

Recommendations

Info

PROFF fuKT - MuR - PuSS. DEL 2 I Sverige begynte man allerede på 1940-tallet med forsøk med tilleggsisolering av fasader med puss på varmeisolering. På begynnelsen av 1950-tallet gjorde man de første forsøk med puss på mineralull og bakenforliggende reisverk i tre. Utviklingen videre gikk langsomt helt til slutten av 1970-tallet. Da skjedde en svært rask utvikling i forbindelse med den såkalte energikrisen, da oljeprisen raste i været. Etter en tids forsøk med ulike systemer kom tykkpuss på steinull til å dominere. Det vanligste systemet ble Serporoc-systemet, som innebærer at man først monterer steinull med en utenpåliggende stålnettsarmering, som festes 4 BYGGMAKKER PRoffEN 2/09 FIGUR 1: Sprekkdannelse i tykkpuss på steinull. Sprekkene oppsto noen uker etter at pussen ble påført. Puss på varmeisolering I Sverige er det påvist mange skader som følge av feil utført murpuss. Tekn. Dr. Kenneth Sandin ved Lunds Tekniska Högskola fortsetter her med del 2 av sin artikkel om fukt, mur og puss. Problemet oppstår når regnvann trenger inn bak pussen og ikke tørker ut. Resultatet er muggdannelse i reisverket. Sandin tror også at mange norske hus er rammet. inn med klammer. Utenpå påføres deretter en 15-20 mm tykk puss i to omganger. Midt på 1980-tallet begynte man å benytte samme system i stor skala i forbindelse med nyproduksjon på vegger med reisverk i tre. På denne tiden begynte man også å bruke isopor med en organisk tynnpuss som yttersjikt. Etter hvert økte anvendelsen av begge disse systemene kraftig, til de midt på 2000-tallet ble helt dominerende som fasadekonstruksjon. I 2005 summerte man at ca 1,5 millioner kvadratmeter var produsert i Sverige, med halvparten mineralull og halvparten isopor. FIGUR 2: Utetthet ved vindusbeslag. Små utettheter kan gi omfattende vanninntrenging. Tykkpuss på steinull Dette systemet fungerte tilsynelatende svært bra enda frem til begynnelsen av 1990-tallet. Da inntraff flere tilfelle med sprekkdannelse kort tid etter at fasaden var ferdigstilt. Sprekkdannelsene ble mer og mer vanlig, til de mot slutten av 1990tallet var blitt mer eller mindre katastrofale. Et stort antall skader ble rapportert. Men bare nye fasader ble rammet. Eldre fasader var fortsatt uten sprekker. En typisk fasade med sprekker vises i figur 1. Etter at skadeutvklingen ble svært omfattende, fikk vi forskningsmidler for å forsøke og løse problemene. Etter omfattende teoretiske
analyser og praktiske undersøkelser, var skademekanismene helt åpenbare: Stålnettsarmeringen var feilplassert og man hadde gjennom modifiseringer av mørtelsammensetningen for å få en mer bearbeidsvillig mørtel, økt krympningen. Stålnettsarmeringen var plassert direkte mot isolasjonen, noe som medførte at pussens bakside ikke kunne røre seg når mørtelen krympet. Resultatet var at pussen bøyde seg og sprakk. Sprekkdannelsen ble ikke mindre da pussens krympning samtidig økte. Problemet ble løst med nye innfestingsanordninger for armeringsnettet. Armeringen havnet lenger ut i pussen. Samtidig endret man mørtelsammensetningen, slik at krypningen ble mindre. Blant endringene var grovere ballast og innblanding av fiber i mørtelen. Følger man disse reglene, så dannes det ingen sprekker. Likevel finnes det leverandører som fortsatt tilbyr systemer som ikke er modifisert. Disse har fremdeles problemner med at pussen sprekker! Tynnpuss på isopor System med tynnpuss på isopor var forskånet fra problemer med sprekkdannelse, som rammet tykkpuss på steinull. Men rundt 2005 begynte det å svirre rykter om muggangrep inne i vegger med reisverk av tre som hadde tynnpuss på isopor. Ingen ville imidlertid erkjenne at dette problemet eksisterte. Systemleverandørene svarte bare nonchalant på antydningen om problemer. I ettertid er det åpenbart at problemet må ha vært kjent hos visse systemleverandører siden midt på 1990tallet! Da fantes det store problemer blant annet i USA, hvor det ble utviklet en kompletterende behandling for å unngå fuktproblem... Her hjemme ville entreprenørene ikke synliggjøre sine misstak, men reparerte fasadene i stillhet. Med utgangspunkt i det inntrufte arrangerte SP, Sveriges Provnings- och Forskingsinstitut og Fuktcentrum ved Lunds Tekniska Högskola et seminar for å belyse situasjonen. Ved det første seminaret var interessen så stor at det ikke var plass til alle påmeldte. 300 deltok. Da vi redegjorde for situasjonen og byggefeilene, var det ingen som hadde avvikende oppfatning. Da var det plutselig blitt et akseptert problem. Flertallet av deltagerne på seminaret erkjente at de hadde et problem. Problemet er først og fremst at regnvann trenger inn gjennom utette gjennomføringer og avslutninger, for eksempel ved vinduer, markiser, nedløpsrør og ventiler. Et eksempel på en slik utetthet vises i figur 2. Det er ingen stor utetthet, men konsekvensene blir store etter som my vann kan trenge inn over tid. Dette vannet har vanskeligheter med å tørke ut, da det på innsiden finnes en plastfolie og på utsiden et lag med relativ tett isopor med behandlet overflate. Konsekvensen blir muggangrep i gipsplatene og på det innvendige reisverket. Et eksempel vises i figur 3. Disse skadene kan oppstå etter relativt kort tid, i løpet av få år. I FIGUR 3: Muggangrep på innsiden av den ytre gipsplaten ved utvendig isoporisolering og bruk av tynnpuss. ekstremtilfelle blir bærende konstruksjoner angrepet av råte. I dag har vi et stort antall tilfeller med skader som beskrevet over, og som gjør det nødvendig med omfattende reparasjonsarbeider. Det er umulig å angi hvor mange leiligheter som rammes. Antallet øker for hver dag. Vi har i dag et antall områder med 50 til 200 villaer pr. område som er rammet. Gjennom omfattende undersøkelser har vi konstatert at i alle områder er samtlige leiligheter i mer eller mindre grad rammet. Ofte er minst tre av fire fasader rammet av slike skader! Behovet for reparasjon er som sagt meget stort. Ofte byttes hele fasaden med en annen fasadekonstruksjon. Kostnadene for slike bytter er meget høye. De varierer mellom en halv og en hel million svenske kroner for en villa. I Sverige finnes det 10 000-talls slike fasader. FIGUR 4: Det svarte er muggangrep på utsiden av den ytre gipsplaten med utvendig mineralullisolering og tynnpuss. Hvor mange som er rammet, er ukjent. Men la det ikke være noen som helst tvil om at det er alt for mange! Tynnpuss på steinull I begynnelsen da problemene ble oppdaget, var det mest tynnpuss på isopor som var aktuelt. Etter hvert har det imidlertid vist seg at også tynnpuss på steinull har lignende problemer. I figur 4 vises et eksempel på muggangrep på den utvendige gipsplaten i et tilfelle med tynnpuss på steinull. Det svarte er muggangrep. Da vi åpnet veggen, luktet det som i soppskogen om høsten. Hvor omfattende problemene er ved tynnpuss på steinull, har vi ikke bragt på det rene ennå. Vi har imidlertid ennå ikke sett noe problem i forbindelse med tykkpuss på steinull, om det ikke har vært tale om åpenbare feil i utføringen. fremtidens utvikling Hvor utviklingen på lengre sikt tar oss, er det vanskelig å si noe sikkert om. De fleste store entreprenørfirmaene har nå helt sluttet med konstruksjonen med puss på isopor. Mange har gått over til en konstruksjon med luftespalte. Arkitektene vil ofte ha en pusset fasade. Dette innebærer at mange fasader i dag består av en mineralsk plate med puss på utsiden. Bak platen er det en luftespalte som drenerer og ventilerer bort fukt som eventuelt måtte trenge inn. Denne konstruksjonen er tradisjonell og er brukt over lang tid uten problem. Men vi kan godt spørre oss hva som skjer med selve platen og med pussen etter mange år. Klarer konstruksjonen alle klimapåkjenninger uten å sprekke i plateskjøtene. I dag kan ingen gi svaret, men det pågår forskningsprosjekt som tar for seg dette spørsmålet. Bytter vi ut en konstruksjon som har vist seg ikke å fungere, med en konstruksjon som om et visst antall år også viser seg å ikke holde mål? Er vi får raske med å finne på nye løsninger, uten at vi vet nok om de nye? Det skal bli spennende å følge med! BYGGMAKKER PRoffEN 2/09 5
Page 1 and 2: PROFFEN — ET MAGASIN FOR PROFFKUN
Page 3: Klare forskrifter mot radon - Vi ka
Page 7 and 8: I store landsdekkende kampanjer gj
Page 9 and 10: Sammen med MjøsCon AS har Moelven
Page 11 and 12: Ingar Kristiansen jobber som selvst

Avslappet veteran - Ski Bygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?