Årsrapport 2001 - ITU

Årsrapport 

2001

ITUs årsrapport 2001 

_________________________________________________________________________________ 

THE NETWORK IS THE MESSAGE............................................................................................................ 4 

ITUS ANSATTE I 2001.................................................................................................................................. 6 

ITUS FAGLIG RÅD 2001 .............................................................................................................................. 6 

INTERNASJONALISERING ......................................................................................................................... 7 

”SECOND INFORMATION TECHNOLOGY IN EDUCATION STUDY” - SITES........................................................ 7 

NASJONAL SATSNING PÅ DET REGIONALE NORGE........................................................................... 9 

PROSJEKT INNOVASJON I LÆRING, ORGANISASJON OG TEKNOLOGI - PILOT ............................................... 9 

NASJONAL SATSNING PÅ STORBY....................................................................................................... 11 

IKT I FLERKULTURELLE SKOLER, OSLO INDRE ØST ..................................................................................... 11 

Utvikling av rammeplan for kompetanseutvikling............................................................................... 12 

Evalueringsplan, IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst ................................................................ 13 

NASJONALT PROGRAM FOR OMSTILLING AV LÆRERUTDANNING............................................... 15 

PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING, TEKNOLOGI OG OMSTILLING – PLUTO............................................... 15 

PLUTO-AKTIVITETER ................................................................................................................................. 15 

ALTERNATIVE VURDERINGSFORMER ........................................................................................................... 16 

STATUS PLUTO-PROSJEKTER ................................................................................................................... 19 

Praktisk-pedagogisk utdanning i digitale læringsomgivelser............................................................. 19 

IKT som endringsfaktor i lærerutdanninga - et forsøk på brobygging mellom profesjonsutdanning, 

IKT-fagmiljøet og grunnskolen i Østfold. ............................................................................................ 20 

IKT i lærerutdanning: Nye læringsformer og nye roller, lærerstudenten i IKT-støttede 

læringsprosesser. ................................................................................................................................ 21 

IKT som mediator for kunnskapsproduksjon og refleksjon i studium og praksis og Heilskapleg 

integrering av IKT i lærarutdanningane .............................................................................................. 22 

IKT og nye læreprosesser................................................................................................................... 23 

Det åpne rom for læring og samspill................................................................................................... 24 

Innovasjon med IKT i språklærerutdanninga - INVITIS ..................................................................... 25 

Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU ......................................................................... 25 

Dannelse, Informasjonsvurdering og Argumentering i naturvitenskap - DIA.................................... 26 

Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen.................................................................. 26 

PROGRAM FOR ITUS TREÅRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER......................................................... 27 

EDUACTION ............................................................................................................................................... 27 

DOCTA...................................................................................................................................................... 28 

IKT SOM KUNNSKAPSMEDIATOR ................................................................................................................. 29 

RESEPSJON OG RETORIKK.......................................................................................................................... 30 

FRA KAOS TIL KUNNSKAP............................................................................................................................ 31 

VITEN.NO.................................................................................................................................................. 32 

ENKELTSTÅENDE ITU-PROSJEKTER.................................................................................................... 34 

INNOVATIVE LÆRINGSMILJØER.................................................................................................................... 34 

ITU-AKTIVITETER....................................................................................................................................... 36 

UTVIKLINGEN AV TO INTERNETTJENESTER VED ITU..................................................................................... 36 

www.itu.no............................................................................................................................................ 36 

luna.itu.no............................................................................................................................................. 37 

FUTURAMA/ KHARON 4A............................................................................................................................. 37 

ITU-KONFERANSEN 2001 ”WHAT’S NEXT? KONSTRUKTIVE BLIKK INN I FREMTIDENS LÆRINGSARENAER ” ... 39 

NASJONALT HOVEDFAGSFORUM ................................................................................................................. 40 

HOTSYNC .................................................................................................................................................. 41 

ITU-SKRIFTSERIE ....................................................................................................................................... 41 

DOKTORGRADS STIPENDIATER ................................................................................................................... 41 

WORKSHOP, SEMINARER............................................................................................................................ 42 

2


_________________________________________________________________________________ 

Forskningsworkshop for hovedprosjektene........................................................................................ 42 

Fremtidens læring – teknologiske og pedagogiske muligheter ......................................................... 42 

’Last Friday’ internseminar .................................................................................................................. 42 

PUBLIKASJONER......................................................................................................................................... 43 

FOREDRAG, FAGLIGE KONTAKTER, NETTVERKSMØTER OG KONFERANSEDELTAKELSE................................. 45 

Foredrag............................................................................................................................................... 45 

Faglige kontakter/nettverksmøter ....................................................................................................... 47 

Konferansedeltakelse .......................................................................................................................... 52 

Verv ...................................................................................................................................................... 53 

3


_________________________________________________________________________________ 

The Network is the Message 

I morgendagens skole brukes tekstbehandling, regneark og Internett som en naturlig del av 

læringsaktivitetene og når elevene skal vurderes. I morgendagens skole respekteres og 

utnyttes elevenes personlige valg av medier. Håndholdte datamaskiner og SMS er integrert i 

skolehverdagen, fordi de er en naturlig del av elevenes daglige mediebruk. Gjennom en 

digital portefølje sikres hver elev en multimedial dokumentasjon fra arbeider og oppgaver, og 

læreren kan vurdere elevene prosessuelt gjennom innsyn i porteføljen. Det eksperimenteres 

i ulike virtuelle verdener, blant annet gjennom bruk av dataspill. Via høy båndbredde har alle 

adgang til faglig relevante tjenester og ressurser. Det er utviklet pedagogisk programvare 

som tar utgangspunkt i elevenes og lærernes behov. 

Visjonene om morgendagens skole er utgangspunktet for ITUs forsknings- og 

utviklingsarbeid. 

Flere skoler har kommet langt i utviklingen med å integrere IKT i den daglige praksis. 

Allikevel er det langt igjen til morgendagens skole – basert på et rikt og variert digitalt 

læringsmiljø. Veien videre mot morgendagens skole må bygges på felles erfaringer, 

kunnskap og visjoner fordi dagens skole er strukturert i konteksten av gårsdagens 

problemer. 

Systematiske studier av skoleutvikling med IKT viser at kvalitetsmessige bedringer av læring 

er et samspill mellom flere faktorer: 

• Tydelige pedagogiske mål og en klar kobling mellom målet og bruken av IKT 

• Relevant faglig og pedagogisk bruk av IKT 

• Fleksibel og rik IKT-aksess og profesjonell IKT-infrastruktur 

• Kritiske og konstruktive lærere som er aktive IKT-brukere 

• Høy grad av samarbeid mellom lærere 

• Støtte og tid for lærernes planlegging, refleksjon og samarbeid 

• Sterke skoleledere som er opptatt av skolens organisatoriske omstillingsevne 

ITU mener at resultater fra studier er veivisere til fremtidens skole. Nettstedet www.itu.no 

formidler resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid om IKT og læring. Gjennom en 

betydelig satsing på innholdsproduksjon, ny design og ved å være først ute i verden med å 

bruke Topic Maps (en semantisk nettløsning) ønsker ITU å være eksemplariske i sin 

uttrykksform. Vi formidler forskningsresultater som hjelper deg å se meningsbærende 

koblinger. 

ITU har vært medutvikler av Kharon 4a – et spenningsspill om bioteknologi. Spillet er fritt 

tilgjengelig på Internett www.kharon4a.com og har mottatt flere priser for gode 

designløsninger. Spillet er et eksempel på hvordan fremtidens læringsressurser kan utvikles 

og produseres: Et kreativt samarbeid mellom ungdommer, forskere i bioteknologi, 

pedagoger, designere og forfattere. 

Morgendagens skole etterlyser en ny lærer. Gjennom PLUTO-programmet omstilles 

lærerutdanning ved hjelp av IKT og nye arbeidsmåter. Programmet synliggjør en en visjon 

om fremtidens lærer. Det handler ikke om en undervisningsinstruktør med læringsmaskiner, 

men om en hybrid aktør som kombinerer dannelse, IKT-kunnskaper og kommunikativ 

kompetanse. Det er en forutsetning at hun kan sitt fag. Hun ser mulighetene i ulike 

læringsmodeller og varierer bruk av lærestoff og Internett. Den gode lærer bidrar profesjonelt 

i forskjellige situasjoner. Eksempelvis: Inspirerende kunnskapsformidlende foreleser, 

4


_________________________________________________________________________________ 

tilrettelegger av et komplekst datasimulert eksperiment, veileder i et tverrfaglig 

prosjektarbeid, kildekritisk navigatør på Internett, kommenterende bruker av dataspill i 

læresituasjoner (genre, myter, oppbygning, estetikk, strategi, planlegging osv). I tillegg er 

den gode lærer aktiv på nettet og selv en del av en livslang læringsprosess. En god lærer er 

nysgjerrig, har evnen til å se og lytte og fornyer seg gjennom en refleksiv kompetanse. Den 

gode lærer er i en prosess, hvor hun lærer så lenge hun har elever. 

I 2001 har ITU hatt et svært høyt aktivitetsnivå. Årsrapporten dokumenterer innovativt 

forsknings- og utviklingsarbeid, hvor målsetningen er å oppnå bedre læringskvalitet med IKT. 

ITUs prosjekter og aktiviteter bidrar til å videreutvikle skolen som en lærende organisasjon i 

informasjonssamfunnet. Vi er underveis til morgendagens skole. 

5


_________________________________________________________________________________ 

ITUs ansatte i 2001 

ITU-stab 

o Prosjektleder Morten Søby 

o Nestleder og rådgiver Vibeke Kløvstad 

o Forskningsleder Ola Erstad 

o Førstekonsulent Trude Haram Frølich 

o Førstekonsulent Louise Mifsud 

o Overingeniør Are L. Mjølsnes (fra 1. august 2001) 

o Overingeniør Geir Ottestad (50 % fra 1. mars 2001) 

o Økonomikonsulent Liv Inger Aass (50% fra 1. September 2001) 

o Økonomikonsulent Raveendranathan Mahesan (50% t.o.m. 31. august 2001) 

ITU-stipendiater 

o Stipendiat Lars Opdal, UiO 

o Stipendiat Sonja Mork,ILS, UiO 

o Stipendiat Kurt Rysjedal, IFI, UiB 

ITU-noder/prosjektengasjerte 

o Professor Sigmund Lieberg, UiO, PFI (50%) 

o Gjesteforsker Guri-Mette Vestby, NIBR 

o Gjesteforsker Alain Breuleux, Telelearning Network, McGill University, Montreal 

o Gjesteforsker Patrik Hernwall, Stockholms Universitet 

o Forsker II Jens Haugan, NTNU (20%) 

o Forsker II Eva Songe Paulsen, Høgskolen Stord/Haugesund (20%) 

o Førstekonsulent Ann-Elin Bakken (50% fra 1. april 2001) 

o Førstekonsulent Tone Dalegården (1. april 2001- 30. November 2001) 

o Førstekonsulent Cecilie Falleth Flo (50%) 

o Førstekonsulent Torill K. Landgraff Bratlie (60% - t.o.m. 31 mars 2001) 

ITUs faglig råd 2001 

ITUs faglige råd har hatt to møter i 2001. Rådet har utarbeidet utredninger og notater som 

innspill til ITUs strategiske arbeid. 

o Avdelingsdirektør Fred-Arne Ødegaard, Næringsdepartementet (leder av ITUs faglige 

råd) 

o Førsteamanuensis Espen Aarseth, Seksjon for humanistisk informatikk, Universitetet i 

Bergen. 

o Professor Gunnar Grepperud, UniKom, Universitetet i Tromsø. 

o Rådgiver Eldar Dybvik, Statens utdanningskontor, Vestfold. 

o Pedagogisk sjef Tove Kristiansen, InterMedia, Universitetet i Oslo 

o Professor Svein Lorentzen, Program for lærerutdanning, Norges teknisk-vitenskaplige 

universitet. 

o Dekan Lise Vislie, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. 

6


_________________________________________________________________________________ 

Internasjonalisering 

ITU er medlem av Telelearning Network Centres of Excellence (Canada) som har følgende 

målsetning: "The TeleLearning Network of Centres of Excellence (TL•NCE) stimulates and 

tracks leading telelearning research advances in collaboration with university and industry 

partners throughout the world. Over 60 faculty from 28 Canadian universities are evaluating 

the effectiveness of new learning models, analyzing the cost-benefits and social impact of 

implementing telelearning, and creating new educational technologies". 

Alain Breuleux har vært gjesteforsker ved ITU i 2001. Breuleux er Associate Professor ved 

McGill University i Montreal, Canada. Han er sentral i kanadiske FoU-prosjekter innen IKT i 

lærerutdanning. Ved ITU har han vært delaktig i ulike ITU-prosjekter, blant annet bidratt med 

veiledning inn i PLUTO-prosjektet. 

Patrik Hernwall har vært gjesteforsker ved ITU i siste halvdelen av 2001 og arbeider med 

vurdering av skoleutviklingsprosjektet Oslo indre øst samt Digitale læremidler. Hernwall er 

Fil.dr i pedagogikk ved Stockholms universitet. Han er lektor ved utdanningsprogrammet 

Multimedia: pedagogikk-teknikk ved Stockholms universitet, samt vik. lektor ved Kunglige 

Tekniska Högskolen, Stockholms universitet. 

”Second Information Technology in Education Study” - SITES 

Institusjon: ITU 

Prosjektleder: Ola Erstad 

E-post: Ola.erstad@itu.uio.no 

Samarbeidspartnere: Universitetsmiljøer i Stanford (USA), Twente (Nederland), 

Toronto (Canada) 

URL http://www.sitesm2.org/ 

Bakgrunn for prosjektet 

Prosjektet er initiert av IEA og ledes for øyeblikket av Stanford Research International i 

samarbeid med miljøer i Twente, Nederland, og Toronto, Canada. I studien deltar over 30 

land. Den norske deltakelsen er finansiert av Kirke-, Utdannings- og 

Forskningsdepartementet (KUF). 

Mål/problemfokus/hovedproblemstilling 

SITES består av tre moduler. I Modul 1 undersøkte man PC-tetthet og infrastruktur i 

deltakerlandene. Modul 2, som vi nå er i gang med, er en kvalitativ studie av innovativ 

pedagogisk praksis med bruk av IKT. Hvert deltakerland bruker felles utvalgskriterier for å 

identifisere innovative læringsomgivelser. I Norge har vi valgt ut 12 barne-, ungdoms- og 

videregående skoler, som fyller disse kriteriene. Vi er i denne undersøkelsen interessert i 

læreres og elevers pedagogiske praksis og hvilken rolle IKT har i undervisningen. Gjennom 

denne studien skal vi dokumentere innovasjonsprosesser som også kan ha betydning for 

andre skoler, nasjonalt og internasjonalt. I dette prosjektet er det konkrete prosjekter og 

klasseromspraksis som skal studeres. Prosjektet pågår i tidsrommet fra våren 2000 til våren 

2002. 

7


_________________________________________________________________________________ 

Status 

Første leveranse i prosjektet har vært 12 case-rapporter, en fra hver skole, som er blitt 

skrevet på engelsk og blitt sendt til den internasjonale styringsgruppen. Styringsgruppen skal 

så lage en komparativ studie basert på alle casene fra de deltakende landene. Neste 

leveranse vil være en nasjonal rapport basert på de 12 case-rapportene. Denne rapporten er 

i ferd med å bli skrevet og vil foreligge våren 2002. Samtidig planlegges norsk deltakelse i 

Modul 3. 

8


_________________________________________________________________________________ 

Nasjonal satsning på det regionale Norge 

Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi - PILOT 


Prosjektleder: Ola Erstad 

Kontaktpersoner: Trude Haram Frølich 

Samarbeidspartnere: Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Agder, Høgskolen 

Stord/Haugesund, Høgskolen i Volda og PTP ved Universitetet i 

Tromsø 

URL http://pilot.ls.no/ 


PILOT er et nasjonalt FoU-prosjekt som i 1999 ble initiert av KUF og skal avsluttes i 2003. 

Læringssenteret har ansvar for utviklingsdelen, mens ITU har ansvar for forskningsdelen. 

Statens Utdanningskontorer koordinerer prosjektene i de ni fylkene som deltar. ITU 

koordinerer de fem forskningsmiljøene som følger utviklingsprosjektene. 

Fylkene som deltar er: Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og 

Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Forskningsmiljøene er Høgskolen i Volda, 

Høgskolen i Stord/Haugesund, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Vestfold og Program for 

læring og praktisk pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet omfatter både 

grunnskole og videregående skole. 


Prosjektets formål ligger i navnet PILOT; man studerer hvordan IKT kan bidra til innovasjon i 

læring, organisasjon og teknologi. 

Hovedmålet er: 

• Å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk 

av IKT i opplæringen åpner for, å utvikle og spre ny kunnskap om dette. 

Dette forankres videre i to delmål: 

• Pedagogisk bruk av IKT. 

Nye lærings-, vurderings- og organiseringsformer i lys av prinsippet om tilpasset 

opplæring som gjelder alle elever i grunnskolen og videregående opplæring. 

• Nyskapende skoler og IKT i et distriktsperspektiv. 

Utvikling av skolen som et ressurssenter i nærmiljøet, og utvikling av IKT-baserte 

læringsressurser og fleksible opplæringstilbud for barn, unge og voksne, jenter og gutter, 

kvinner og menn. 

Aksjonsforskning er en sammensatt form for forskning, som kan praktiseres på ulike måter. 

Dette gjenspeiles også i de fem forskningsmiljøenes måter å angripe oppgavene på. 

Hver høgskole har spisset noen problemstillinger knyttet til det hvert fylke har av spesielle 

satsningsområder. 

• Ved PLP, Universitetet i Tromsø inngår forskere og lærere i en 

aksjonslæringsprosess. Lærerer og forskere samarbeider om refleksjon over og 

utvikling av praksis. 

• Ved Høgskolen i Vestfold er forskningsteamet inne på skoler både i Vestfold og 

Hedmark som deltagere i utviklingsprosesser. Mappevurdering og studieøkter er to 

tematiske fokus her. 

9


_________________________________________________________________________________ 

• Ved Høgskolen i Agder bruker forskerne blant annet video i klasseromsituasjoner 

som utgangspunkt for analyse og utvikling. Gjennom disse narrativene kan 

begivenheter organiseres og verden forstås og beherskes: Hvor ligger muligheter og 

begrensninger som utgjøre elever og læreres handlingsrom? Et annet spennende 

forskningsprosjekt ved Høgskolen i Agder problematiserer bl. a begrepene 

”lærerrolle” og ”elevrolle” i forhold til identitet. Det overordene perspektivet er 

”kommunikasjon og læring gjennom IKT”. 

• Ved Høgskolen Stord/Haugesund fokuseres det bl. a. mot læreres læringssyn. 

Utgangspunktet er at det synet lærere har på læring, sannsynligvis henger nøye 

sammen med hvordan de arbeider med elevene og hvorfor de gjør det akkurat slik. 

Spørsmålet er hvor bevisst den enkelte lærer er på dette, og det spennende her er å 

se hvordan valg som tas i forhold til bruk av IKT, presser frem en debatt om bl. a. 

læringssyn. 

• Ved Høgskolen i Volda er forskerne involvert i tre ulike prosjekter. Et av dem gjelder 

bruk av IKT i formgivningsfag, også knyttet til jenters bruk av IKT. Et annet prosjekt 

foregår på Godøy skole. Her er fokus det som kan kalles ”suksess faktorer” og 

”fallgruver”. Hva skal til for å lykkes med et IKT-prosjekt i innovasjon i skolen? Ved 

Høgskolen i Volda har det i 2001 vært et utskiftning i forskerteamet som følger det 

tredje prosjektet, Haram-prosjektet. 

Status 

Varigheten for prosjektet var opprinnelig fra høsten 1999 til og med høsten 2002. Det er nå 

bestemt å utvide prosjektet med et år, til og med 2003. Budsjettrammene for forskningsdelen 

er totalt 2 mill. pr. år. Dette fordeles på de 5 forskningsmiljøene som er engasjert i 

prosjektet. Som en del av prosjektet leveres det fra hvert forskningsmiljø en statusrapport to 

ganger i året, 1. april og 1. november. Inntrykkene fra disse delrapportene samles i en felles 

rapport skrevet av ITU som legges ut på PILOT-webben. Som avslutning på prosjektet skal 

det skrives en sluttrapport som legges frem på en avslutningskonferanse. 

Etter en første fase der forskningsarbeidet ble preget av at mange av skolene ikke kom i 

gang med faktiske tiltak og prosjekter, men arbeidet med å få infrastruktur på plass, er det nå 

en rekke interessante aktiviteter som blir fulgt av forskerne. Metodisk arbeider vi med 

aksjonsforskning der forskerne er involvert i enkelte utvalgte skoler. I tillegg foretar ITU en 

egen kartleggingsstudie på tvers av alle PILOT-skolene. Forskningsmessig retter vi oss nå 

inn mot tre hovedområder, som gjelder overordnet skoleutvikling, elev- og lærerroller og det 

å løfte frem ’case’beskrivelser av innovativ pedagogisk bruk av IKT. 

10


_________________________________________________________________________________ 

Nasjonal satsning på storby 

IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst 

Bakgrunn for og organisering av prosjektet 

IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst er et prosjekt som skal gå over tre år på Vahl skole, 

Jordal ungdomsskole og Elvebakken videregående skole. KUF og Skoleetaten i Oslo 

kommune er oppdragsgivere og ansvarlige for prosjektet og for at det stilles nødvendige 

midler til disposisjon. De har i samarbeid utarbeidet et mandat for et utviklingsprosjekt med 

tre hovedmålsetninger: 

• Møte de utfordringer forskjeller i levekår representerer 

• Utforske mulighetene IKT gir i arbeidet på skoler der det er mange elever med ulik 

kulturell og språklig bakgrunn 

• Utprøve hvordan IKT kan bidra til fleksible og nye læringsarenaer for elever og lærere 

Ifølge prosjekthåndboka er det utarbeidet følgende 13 felles hovedmålsetninger for de tre 

prosjektskolene som ivaretar mandatets målsetninger: 

1. Utvidet åpningstid på skolene med tilgang til lokaler, IKT-utstyr og kompetanse for 

skolens elever og lærere. 

2. Utvidet åpningstid på skolene med tilgang til lokaler, IKT-utstyr og kompetanse for 

nærmiljøet. 

3. Utvikle struktur for spredning av informasjon om skolens virksomhet. 

4. Utvikle struktur for samarbeid internt og eksternt gjennom bedre informasjonstilgang og 

økte kommunikasjonsmuligheter. 

5. Utvikle nye læringsarenaer for elever og lærere. 

6. Definere roller og ansvar for elever og lærere i en ny læringssituasjon. 

7. Bedre tilpasset opplæring ved hjelp av IKT som redskap. 

8. Utvikle og utprøve varierte arbeidsformer som prosjektorganisert undervisning, 

problembasert læring og storyline. 

9. Øke elevenes handlingskompetanse med spesiell fokus på lese- og skriveopplæring og 

faglige resultater i norsk, engelsk og matematikk. 

10. Øke elevenes og lærernes ferdigheter i bruk av IKT. 

11. Øke kompetansen i bruk av IKT som redskap i pedagogisk arbeid. 

12. Tilpasset og fleksibel organisasjon. 

13. Utvikle planarbeidet som redskap for struktur, kontinuitet og helhet i skolens virksomhet. 

De enkelte skolene har på bakgrunn av disse målsetningene utformet lokale målsetninger og 

detaljerte tiltaksplaner. Tilsvarende er milepælsplaner for framdriften utformet både felles og 

for hver skole. 

Prosjektets organisering og sentrale aktører 

Prosjektet har en styringsgruppe som ledes av KUF. Styringsgruppa godkjenner planer for 

hovedprosjektet og delprosjektene, fastsetter budsjett og økonomiske rammer. En større 

referansegruppe skal være diskusjonspartner og gi råd til styringsgruppen og til 

prosjektledelsen i Skoleadministrasjonen. Denne sentrale prosjektledelsen består av to 

personer som har til hovedoppgave å ivareta prosjektadministrative oppgaver, koordinering 

og oppfølging av delprosjekter, samt informasjonsflyt. Framdriftsansvaret er også plassert 

her iflg. ansvarskartet som er utarbeidet. På hver av skolene er det en lokal prosjektledelse 

som består av rektor, prosjektleder og IKT-driftsansvarlig, som sammen med en lokal 

prosjektgruppe har ansvar for å operasjonalisere hovedmålene i prosjektet å koordinere, 

utvikle og drive delprosjektene. 

11


_________________________________________________________________________________ 

ITU har i 2001 hatt ansvaret for utarbeidelsen av rammeplan for kompetanseutvikling for 

ledere og pedagogisk personale i prosjektet. Veiledning i valg av tekniske løsninger og tiltak 

som igangsetter pedagogisk og organisatorisk innovasjon hører også med til ITUs 

ansvarsområde. Det samme gjelder evalueringen av prosjektet, og ITU har derfor engasjert 

pedagog Patrick Hernwall fra Stockholms Universitet og sosiolog Guri Mette Vestby, Norsk 

institutt for by- og regionforskning (NIBR),for å utføre evalueringen. I tillegg er det innledet et 

samarbeid med Læringslaben i forbindelse med evalueringen. 

Utvikling av rammeplan for kompetanseutvikling 


Prosjektleder: Vibeke Kløvstad (vibeke.klovstad@itu.uio.no) 

Arbeidsgruppe: Morten Søby og Vibeke Kløvstad 

Samarbeidspartnere: Vahl skole, Jordal ungdomsskole, Elvebakken vgs, Skoleetaten 

URL http://www.itu.no/Prosjekter/enkeltstaende/1001434360_09. 

ITU påtok seg oppgaven med å utarbeide en rammeplan for kompetanseutvikling i prosjektet 

IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst. ITU ønsket med dette å formidle sine erfaringer 

basert på skoleutvikling med IKT. Rammeplanen tar utgangspunkt i ITUs erfaringer knyttet til 

skoleutvikling, pedagogisk kompetanse og IKT-kompetanse. Områdene konkretiseres ved å 

stille skolene i prosjektet ovenfor en rekke problemstillinger. Problemstillingene er blitt brukt 

av skolene i arbeidet med å utarbeide lokale planer for kompetanseutvikling. I del to av 

rammeplanen er det utarbeidet tre ulike kompetansefaser som bygger på hverandre. Disse 

fasene har ITU anbefalt at skolene bruker i arbeidet med sine lokale kompetanseplaner. 

Prosjektets mandat, målsetninger og milepæler, samt skolenes mål for 

kompetanseområdene, strategier og tiltak ligger til grunn for de vurderinger ITU har gjort 

knyttet til utvikling av en rammeplan. 

Utfordringen med å utarbeide en rammeplan for kompetanseutvikling har vært å identifisere 

gode måter å stille krav til etterutdanning for lærerne og lederne i prosjektet. Det å innføre 

IKT i en organisasjon krever kompetansemodeller som er befestet i både organisasjonen og 

det pedagogiske arbeidet i skolen. Tradisjonell IKT-etterutdanning kan i den forstand 

karakteriseres som et høyrisikoprosjekt. Uansett nivå, innhold og form er det en stor risiko for 

at den ønskede effekt uteblir. Man kan lett risikere at etterutdanningen får liten eller ingen 

betydning for deltakernes pedagogiske praksis. Dette er et generelt problem, men er spesielt 

tydelig knyttet til IKT-området. Med tradisjonell IKT-etterutdanning mener ITU kurs som 

utelukkende fokuserer på IKT-ferdigheter. Det er derfor spesielt viktig at IKT raskt innføres i 

lærernes daglige praksis og i deres fagkrets, gjennom å være en del av deres fagdidaktiske 

vurderinger. Videre er det avgjørende at ledelsen er med på å tilpasse og utvikle 

skoleorganisasjonen, slik at man er mottakelig og forberedt på å ta i bruk IKT. Hvis skolen 

utvikles som en lærende organisasjon vil innføring og bruk av IKT i skolen bidra til et bedre 

og mer variert læringsmiljø. Det avgjørende er med andre ord at skolene legger til rette for 

grunnleggende, pedagogisk og innovativ IKT-kompetanse. 

Rammeplanen finnes tilgjengelig på 

http://www.itu.no/Prosjekter/enkeltstaende/1001434360_09. 

12


_________________________________________________________________________________ 

Evalueringsplan, IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst 


Prosjektleder Ekstern forsker Guri Mette Vestby 

(kontaktperson): (guri-mette.vestby@nibr.no) 

Forskere og 

arbeidsgruppe: 

Eksterne forskere Patrick Hernwall og Guri Mette Vestby 

URL http://www.itu.no/Prosjekter/enkeltstaende/1001434360_09. 

Forskningsfokus og forskningstema 

Den IKT-baserte skoleutviklingen som skal danne grunnlag for en ny skolehverdag ses i 

sammenheng med utfordringene som eksisterer i forskjeller i levekår og i å ha mange elever 

med ulik kulturell og språklig bakgrunn. I ’Handlingsprogrammet for Oslo indre øst’ har et av 

de sentrale satsingsområdene vært styrking av skole- og oppvekstområdet. Den store 

opphoping av levekårsulemper følger dels økonomiske og dels etniske skillelinjer. Det 

samme gjør forskjeller i foreldres kontakt med skolen. I IKT-prosjektet framstår faktorer 

knyttet til levekår og etnisitet både som begrunnelser for valg av skoler og som intensjoner, 

mål og utfordringer for prosjektet. Man har en forventning om at positive utviklingseffekter av 

en IKT-basert skoleutvikling kan få ringvirkninger på slike forhold. Evalueringen har et 

hovedfokus på skoleutvikling med IKT, men vil følgelig integrere perspektiver knyttet til 

utfordringene forbundet med forskjeller i levekår og ulikheter i kulturell og språklig bakgrunn. 

Vi skal studere skoleutvikling med IKT innenfor tre svært omfattende delprosjekter - på tre 

skoler og på tre forskjellige nivåer som inkluderer barn fra 6 år til ungdom i 19-20 årsalderen. 

Kompleksiteten i prosjektene tilsier at vi måtte foreta noen bevisste fokuseringer og 

avgrensninger for å være i stand til å gå i dybden. Samtidig har det vært viktig ikke å 

avgrense så mye at vi fratar oss muligheten til underveis å inkludere interessante 

problemstillinger som vi på forhånd ikke overskuet eller som skolene etter hvert ser behovet 

for å få belyst. 

Forholdet mellom skoleutviklingprosjektets karakter og valg av evalueringsform 

Prosjektet inneholder en rekke mål som kommer til uttrykk i tre hovedmålsetninger og 13 

felles hovedmålsetninger. Hver av skolene har utarbeidet tiltaksplaner som omhandler de 

lokale mål, delmål og tiltak. I tillegg kommer kompetanseutviklingsplanens mål og tiltak, som 

dels er sammenfallende med de øvrige planene og dels er spesifikke. Milepælsplanene for 

det samlede prosjekt og for de enkelte skolene er forankret i tiltaksplanene og viser den 

tidsmessige framdriften. 

Målsetningene, planene og organiseringen av prosjektet synes å være svært godt 

gjennomarbeidet for å sikre felles målforståelser og felles framdrift. I praksisfeltet vil 

aktørenes forståelse av disse mål og delmål vise seg i hverdagslivets praksis og i de enkelte 

aktiviteter og handlingsvalg. Dette er en type prosjekt som sannsynligvis vil være i en 

kontinuerlig prosess, der mål for virksomheten gjerne endres eller justeres underveis på 

basis av så vel løpende egenevaluering som forskningsbasert eksternevaluering. 

Vi vurderer derfor en prosessorientert evaluering som mest fruktbart og nyttig for dette 

prosjektet. Det innebærer at vi med utgangspunkt i noen valgte hovedfokus vil studere 

implementeringen av IKT i skolen, dvs. studere iverksetting av intensjonene. 

Vi vil studere om og i hvilken grad noe er skjedd, eller ikke skjedd, med utgangspunkt i de 

lokale målene og tiltaksplanene. Dette vil representere et grunnlag for å skaffe til veie 

kunnskap om hvordan og hvorfor i forhold til implementeringsprosessen, noe vi tror vil være 

nyttig for prosjektets arbeid med å justere og korrigere underveis. I en slik prosessorientert 

13


_________________________________________________________________________________ 

evalueringsforskning er intensjonen å vise underveisprosessene, å synliggjøre veiene fram til 

målene, og å identifisere barrierer, dvs. hva det er som fører til effektene. 

I den forskningsbaserte evalueringen vil det inngå både kvalitative og kvantitative studier. 

Skillet mellom disse tilnærmingene vil ikke være absolutt. Den kvalitativt orienterte 

tilnærmingen fokuserer i hovedsak på det prosessuelle og det relasjonelle, og søker 

forståelse for sosiale fenomen ved å se på egenskaper eller karaktertrekk ved fenomenet. 

Men også her er det aktuelt å foreta noen systematiske kartlegginger som dreier seg om 

omfang, mengde og hyppighet. I tillegg planlegges det også egne kvantitative målinger som 

legges opp som pretester, posttester og årlige målinger som utføres av Læringslaben. 

Intensjonen med disse målingene er å kartlegge omfanget av bruk av IKT i skolen og 

kompetanse i bruk av IKT gjennom tre år med satsing, og å bidra til den samlede fortolkning 

av hvordan økt bruk av IKT påvirker læringsmiljøet og elevenes faglige utvikling. Disse 

kvantitative målingene vil samtidig danne grunnlaget for de kontinuerlige drøftinger om 

utformingen av de videre kvalitative studier. 

VI legger også vekt på å kartlegge, beskrive og søke etter forklaringer på fravær av endring 

og utvikling som man forventet skulle finne sted. Det samme gjelder bi-virkninger eller ikkeintenderte 

effekter som kan komme til å fungere hemmende eller fremmende i 

implementeringsprosessen. Sentralt i denne ambisjonen er å søke og fange aktørenes 

perspektiv på de vilkår som et innovativt IKT-basert læringsmiljø tilbyr, enten det dreier seg 

om muligheter eller hindringer. 

Den prosessorienterte evalueringen vil også være en brukerorientert evaluering, noe som 

innebærer at vi har en intensjon om at den skal være nyttig for oppdragsgiver og aktørene i 

praksisfeltet som skal foreta vurderinger og justeringer underveis. Dette vil vi søke å oppnå 

gjennom å ha en jevnlig dialog og tilbakeføre resultater og refleksjoner underveis i 

prosessen. 

Den lokale prosjektledelsen ved hver skole og den sentrale prosjektledelsen i skoleetaten 

har sammen ansvaret for jevnlige statusrapporteringer og oppfølging av framdriften med 

identifisering av avvik og med nødvendige korrigeringer. I dette vil det ligge vesentlige 

elementer av løpende egenevaluering. Den praksisbaserte innsikten og kunnskapen vil 

kunne supplere den eksterne forskningsbaserte evalueringen og samlet vil dette kunne gi 

grunnlag for fruktbare underveisrefleksjoner og drøftinger mellom forskere og de sentrale 

aktørene i prosjektet. Denne formen for prosessorientert evalueringsforskning er verken 

aksjonsforskning eller ”nøytral” observasjon fra utsiden som formidles ved prosjektslutt, men 

det er noe midt i mellom. Oppfølging, handling og handlingsvalg for å skape endring og 

justeringer er prosjektledelsens ansvar, mens forskerne skal bidra til et mest mulig 

innsiktsfullt handlingsgrunnlag gjennom dialog og underveisrapportering. 

14


_________________________________________________________________________________ 

Nasjonalt program for omstilling av lærerutdanning 

Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling – PLUTO 

Institusjon: Ansvarlig enhet ITU 

Leder for 

Sten Ludvigsen, InterMedia/UiO 

programstyre 

Programstyre Vibeke Kløvstad ,ITU 

Calle Dons, HiST 

Sigmund Lieberg, ITU/PFI, UiO 

Anne Marie Presthus, HiA 

Koordinator for Ann-Elin Bakken, ITU 

programstyre: 

E-post Sten.ludvigsen@intermedia.uio.no 

a.e.bakken@itu.uio.no 

URL http://www.itu.no/Prosjekter/1000203716_09 

Program for LærerUtdanning, Teknologi og Omstilling (PLUTO) er et tiltak i ITUs spisssatsing 

knyttet til innovativ omstilling av lærerutdanning. Programmet inngår i KUFs 

handlingsplan "IKT i norsk utdanning - Plan for 2000-2003" som del av innsatsområdet "IKT i 

lærerutdanningen", og er en del av ITUs ansvarsfelt slik dette er gitt i brev fra departementet 

av 10.10.97. 

PLUTO programmet ble utlyst av ITU i september 1999 og prosjektene ble valgt ut i april 

2000. Etter avviklingen av Arbeidsgruppen for Digitale Læremidler (ADL) er i tillegg ansvaret 

for prosjektene under ADLs lærerutdanningsprogram, LUT, overført til ITU. Programmet 

består av 10 prosjekter fordelt på 8 institusjoner, der pedagogisk, teknologisk og 

organisasjonsmessig utvikling og omstilling av lærerutdanning ved bruk av IKT står i 

sentrum. Den løpende oppfølgingen av faglig virksomhet i PLUTO-programmet er delegert 

av ITU til programstyre. Programstyrets oppgave er å følge opp prosjektene ved hver enkelt 

institusjon, og å støtte og utfordre dem i deres respektive institusjonelle utviklingsarbeider. 

Programstyret består av Vibeke Kløvstad, ITU, samt representanter fra eksterne 

institusjoner: Sten Ludvigsen (leder av programstyre) Intermedia, UiO; Anne Marie Presthus, 

HiA; Calle Dons, HiST; Sigmund Lieberg, UiO. Sekretær og koordinator for programstyre har 

vært Ann-Elin Bakken, ITU. 

PLUTO-aktiviteter 

I samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund planla og gjennomførte programstyret 

seminar for PLUTO-miljøene på Rosendal 18.-19. april 2001. Hovedemner på seminaret var 

pedagogiske implikasjoner ved valg av teknologiske løsninger, hvordan skape en god 

relasjon mellom samlokaliserte og distribuerte deler av læringsmiljøet, porteføljevurdering i 

lys av teknologi og ny pedagogikk, og modeller for relasjonen mellom lærerutdanningsinstitusjonene 

og praksisskolene. 

I samarbeid med ITU og Alain Breuleux arrangerte programstyret studietur til Canada fra 9.- 

17. november. Det var 14 deltakere på turen i Vancouver og 18 deltakere i Montereal og 

Quebec. Fra programstyret deltok Anne Marie Presthus, Calle Dons, Vibeke Kløvstad 

(Montreal/Quebec) og Sten Ludvigsen. 

15


_________________________________________________________________________________ 

Programmet for turen var relativt omfattende. Den første del av turen var deltakelse på 

Telelearning-konferansen i Vancouver. På konferansen deltok mange på de sesjonene Alain 

Breuleux hadde ansvaret for. Bl.a. ”The teacher and the learner of tomorrow” og ” Informing 

Practice through Research: Successful Collaborations". I tillegg møtte deltakerne Gaalen 

Erickson ved UBC (University of British Columbia). 

Siste del av turen ble arrangert i Montreal og Quebec. Her deltok representanter på en 

heldagskonferanse ved McGill University, mens prosjektlederne og styret avholdt 

prosjektledermøte. Flere deltakere besøkte Thorndale School hvor deltakerne møtte 

personale og deres rektor Susan Winn. 

Tema for besøket i Montréal var ”Partnership-development”. I løpet av besøket ble det 

avholdt møte med Faculty of Education ved McGill University, hvor det ble diskuterte 

hvordan forholdet til partnerskoler kan utvikles på en god måte. Tre av de deltakende 

høgskolene i PLUTO presenterte sine prosjekter på dette møtet. 

Siste del av turen ble arrangert i Québec ved Laval University. Temaet for besøket var 

’online’-verktøy i praksisdelen av lærerutdanninga. 

Siste post på studiereisen var et skolebesøk ved Ecole secondaire les Compagnons-de- 

Cartier som har brukt bærbare PC-er i tre år. Deltakerne fikk se ulike eksempler på bruk av 

PC-ene, ulik programvare samt at de fikk muligheter til å diskutere erfaringer med lærerne 

på skolen. 

Alternative vurderingsformer 

På tvers av alle PLUTO-prosjektene har programstyre i PLUTO igangsatt et nytt prosjekt; 

Alternative vurderingsformer. 

På Rosendal-seminaret ble det tatt følgende beslutning i forhold til prosjektet Alternative 

vurderingsformer: 

"Det skal settes ned en gruppe som innen tidsrammen 01.06.01 - 01.07. 02 arbeider med et prosjekt 

knyttet til alternative vurderingsformer. De involverte institusjoner er Høgskolen Stord/Haugesund, 

som gis prosjektansvaret, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo og 

Høgskolen i Vestfold. Fra programstyret vil Anne M. Presthus og Ann-Elin Bakken delta i arbeidet. 

…..I tillegg til prosjektgruppen er det ønskelig at Professor Olga Dyste, HiB deltar i prosjektet….." 

(Notat fra Sten Ludvigsen til Knut S. Engelsen 22.04. 01). 

Det ble bevilget et budsjett på 500 000 kroner som ble fordelt som følger: 210 000 til HiB ved 

Olga Dyste, 90 000 til hver av de tre PLUTO-miljøene og 20 000 til representanter fra 

programstyret. Prosjektet fikk 22. 06 01 ytterligere 300 000 kroner til "styrking av det faglige 

arbeidet i prosjektet, med særlig vekt på nettbasert presentasjon av resultater og materiale 

fra prosjektet tilrettelagt for lærerutdanningsmiljøene i alminnelighet." (Brev fra KUF 

05.07.01) 

Prosjektet har etablert en styringsgruppe for hovedprosjektet, og en prosjektgruppe som skal 

arbeide spesielt med den nasjonale lærerutdanningswebben, LUNA. Prosjektgruppen skal 

supplere styringsgruppas nettverk, jobbe forskningsrettet inn mot prosjektet og arbeide med 

presentasjoner på LUNA. Medlemmer i styringsgruppa er: Knut Steinar Engelsen(leder, 

HSH), Olga Dysthe (HiB/UiB), Anne Marie Presthus (PLUTO-styret), Trond Eiliv Hauge 

(ILS;UiO) og Mattias Øhra(HVE). Medlemmer i prosjektgruppa er: Line Wittek (ILS), 

Hildegunn Otnes (HVE), Olga Dysthe (UiB/HiB), Tjalve Gj. Madsen (HiB) og Synnøve 

Haugen (HSH). 

16


_________________________________________________________________________________ 

Det har dette året vært fire møter i styringsgruppa. Andre møte ble utvidet med et seminar 

om mappevurdering 23.august: "Portfolios: Definitions, Models, Media and Current Issues" 

ved Professor Kathleen Blake Yancey: Clemsom University, NC, USA. 

Styringsgruppa har arbeidet med mandat, organisering og prosjektplanen. Styringsgruppen 

har også arbeidet med grunnleggende dilemma knyttet til elektroniske mapper. Seminaret 

om Alternative vurderingsformer 23. - 24. august ble planlagt av Olga Dyste i samarbeid med 

Kathleen Yancey. 

Deltakelse på konferanser og andre presentasjoner/representasjoner 

• Deltakelse og presentasjon på Nasjonal konferanse om lærerutdanning og IKT, 

Ingeniørerenes hus Oslo, 19. februar – Morten Søby og Sten Ludvigsen 

• Sten Ludvigsen ledet PLUTO-symposium på NFPF's årlige kongress i Stockholm 15. - 

18. mars 2001: "Reforms in teacher education; digital and problemoriented learning 

environments and new forms of assessment" 

• Deltakelse på Telelearning 2001, 9. - 12. november. Workshop Alain Breuleux og Morten 

Søby 

• PLUTO-styret, var invitert fra KUF til å presentere PLUTO-styrets arbeid, ved 

"Haustseminar ved HSH - IKT i lærarutdanninga", 18. og 19. oktober. Anne M. Presthus 

og Calle Dons.Programstyret var sommeren 2001 representert ved Anne M. Presthus i 

en "innstillende komité for tildeling av nye prosjektmidler til nye IKT-prosjekter i 

lærerutdanningene". Representanter for styret har hatt 2 møter med styringsgruppa i 

KUF. (18.september og 17.november) 

Oppfølging av PLUTO-prosjektene 

Som et ledd i oppfølging av prosjektene har det vært besøk til institusjonene. Dialogen med 

prosjektene er viktig for styrets virksomhet. Programtyret har som politikk både å støtte 

prosjektene i deres arbeid, men også utfordre dem. Ikke minst er besøkene viktige som 

bakgrunn for forståelsen av prosjektene. 

Representanter for programstyret har i 2001 gjennomført følgende statusbesøk ved de ulike 

PLUTO-prosjektene: 

• Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen, 31.januar og 21.november 

• Høgskolen i Volda 1.februar og 19. desember 

• Høgskolen Stord / Haugesund, 21.november (representanter fra høgskolen kom til 

Bergen) 

• NTNU våren 2001 

• Høgskolen i Østfold, 21. februar, 2. april, 27. september, 17. januar 

• Høgskolen i Vestfold 14.november 

• Universitetet i Oslo 18.november 

Tema for besøkene har variert en del og har vært noe ulikt i forhold til hvor langt prosjektene 

er kommet i arbeidet. Våren 2001 ble det tatt opp pedagogiske og fagdidaktiske planer, 

organisatoriske forhold, planer for IKT-løsninger og hvordan disse kan organiseres, 

prosjektledelse, evaluering, forskning, rapportering og drøfting av kontakten. Høsten 2001 

hadde en litt annen agenda. Ved besøkene denne høsten ønsket styret å få en 

statusgjennomgang - et situasjonsbilde, evaluering fra prosjektene, diskusjoner i forhold til 

prosjektenes synlighet og diskusjon rundt hva som er gjort og hva som planlegges av 

rapportering til PLUTO-styret, men også en mer faglig rapportering til andre miljø, eventuelt 

forskningsmiljøer. 

17


_________________________________________________________________________________ 

Programstyret har i 2001 hatt et godt samarbeid med KUF. Prosjektleder Harald Bjar i KUF 

har vært invitert som observatør i siste del av samtlige programstyremøter. Han var også 

tilstede på blant annet Rosendal seminaret. Fordelen med denne ordningen er at det er god 

informasjonsflyt mellom departementet og programstyre/ITU. 

Rapporter fra prosjektene 

Et viktig punkt i styrets arbeid er oppfølging av prosjektene, rapportering og evaluering fra 

prosjektene. En viktig del av faglige rapportering og evaluering er de ulike forsknings- og 

evalueringsarbeider som blir presentert på ulike konferanser både i inn og utland. I tillegg får 

styret hvert år en mer formell rapportering. Styret fokuserer nå mer på erfaringsspredning, 

ulike former for publisering og evalueringsarbeid fra prosjektene. 

18


_________________________________________________________________________________ 

Status PLUTO-prosjekter 

Praktisk-pedagogisk utdanning i digitale læringsomgivelser 

Institusjon: Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling 

Prosjektleder: Prof. Trond Eiliv Hauge 

E-post t.d.hauge@ils.uio.no 

URL: http://www.ils.uio.no/studier/pluto/index.html 

Prosjektet er ved årsskiftet i ferd med bevege seg inn i sin andre hovedfase. Første fase 

startet høsten 2000 med rundt 25 studenter innenfor heltidsstudiet for den praktiskpedagogiske 

utdanningen (PPU). Andre fase startet høsten 2001 med en gruppe på 70 

studenter. Enda en ny gruppe på 70-80 studenter vil bli tatt opp på nyåret 2002. Fra høsten 

2002 går prosjektet inn i sin tredje og avsluttende fase der instituttet igangsetter et 

omfattende utprøvingsarbeid for hele studentkullet ved institusjonen. I denne fasen vil ca 150 

studenter delta i heltidsstudiet. (Det IKT-baserte omstillingsarbeidet ved ILS omfatter også 

deltidsstudiet i PPU med 130 studenter og skoleledelsesstudiene med rundt 130 studenter.) 

Målet for prosjektet ved ILS er sterkt fokusert på bruk av IKT innenfor to hovedområder: Det 

gjelder IKT som et organisasjonsverktøy for hele den praktiskpedagogiske utdanningen og 

som et læringsverktøy for ulike aktører i denne utdanningen. 

Evalueringen av prosjektet, så langt, har vist at en velutviklet teknologisk infrastruktur og 

gode IKT-kunnskaper og ferdigheter blant ansatte ved ILS har vært en nødvendig 

forutsetning for å kunne lykkes i omstillingsarbeidet. Men evalueringene viser også at 

innføringen av nye arbeids- og eksamensformer i PPU-studiet, som f.eks. mappevurdering 

og casemetodiske arbeidsformer, som ennå ikke har funnet sin endelige form, har 

avgjørende betydning for hvordan IKT tas i bruk. Endringskraften ved IKT ser med andre ord 

ut til å være avhengig av grunnleggende nyorienteringer når gjelder arbeidsform og innhold i 

studiet. 

Selv om praksisopplæringen i forsøksordningen følger periodestrukturen i det ordinære 

studiet, er det gjort vesentlige endringer i praksisopplegget. Det er inngått tre-årige 

samarbeidskontrakter med praksisskolene (partnerskolene). Studentene får m.a.o. tildelt en 

partnerskole ved starten av studiet og inngår i en basisgruppe med fast tilhold på skolen. 

Studentene får ved denne løsningen muligheter til å følge den samme klassen over begge 

praksisperioder. Det er etablert et praksisteam på den enkelte skole som tar seg av 

studentene. 

Instituttet valgte fra høsten 2001 å benytte kommunikasjonsprogrammet ClassFronter som 

hovedverktøy for elektronisk kommunikasjon med de nye studentene. Programmet er 

tilrettelagt av USIT til bruk ved alle enheter på UiO og det er koplet opp mot det 

studentadministrative systemet FS. Fra januar 2002 vil instituttet prøve ut IT’s-learning i regi 

av IT-solutions som kommunikasjonsplattform for den nye gruppen av studenter. For de to 

første forsøksgruppene i prosjektet benyttet instituttet seg av kommunikasjonsprogrammet 

Virtual-U. Programmet driftes av USIT ut 2001. 

Mappevurdering og mappeeksamen er en integrert del av forsøksprogrammet og 

eksamensordningen er lagt om slik at studentene må utvikle og innlevere mappearbeider til 

sine avsluttende eksamener i fagdidaktikk og pedagogikk. 

Oppfølgingen av prosjektet er dels organisert gjennom interne evalueringsordninger og dels 

gjennom en ordning med eksterne og interne forskningsprosjekter. Instituttet foretar en 

19


_________________________________________________________________________________ 

fortløpende studentevaluering med bruk av referansegrupper for studentene i de ulike 

forsøksgruppene og skriftlige kursevalueringer. 

Intermedia er med i den forskningsmessige oppfølgingen av forsøket. I tillegg er flere 

fagpersoner ved ILS involvert i mindre delprosjekter. Det er også etablert et 

forskningssamarbeid med andre ITU-støttede prosjekter. 

I prosjektet er det bl.a. publisert en artikkel om casemetodikk fra PLUTO-prosjektet ved ILS i 

UNIPED 2/2001; Line Wittek ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet har skrevet en rapport 

om mappevurdering ved ILS og de to andre instituttene ved fakultetet (2001). Det 

planlegges også artikler fra ansatte ved ILS om mappevurdering i to bøker om endringer i 

lærerutdanningen (2002). 

IKT som endringsfaktor i lærerutdanninga - et forsøk på brobygging mellom 

profesjonsutdanning, IKT-fagmiljøet og grunnskolen i Østfold. 

Institusjon: Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning 

Prosjektleder: Odd Eriksen 

E-post Odd.eriksen@hiof.no 

URL: http://ruff.hiof.no/~oder/iktprosjekt/ 

Prosjektet har som målsetting å bli en praksisbasert og fleksibel grunnutdanning med nær 

kontakt med grunnskolemiljøene rundt seg. Både studenter, lærere og halvparten av 

praksisskolene har bærbare PC-er og fungerer i et trådløst nett. Hovedmålene er å arbeide 

mer med studentaktive læringsmetoder, integrere IKT i det daglige studiearbeidet og utvikle 

en mer realistisk praksisordning. 

Prosjektet ble høsten 2001 oppskalert til å gjelde det nye 1. trinnet. IKT-prosjektet er i den 

forbindelsen omorganisert med en felles prosjektledelse for de to trinnene. 126 nye studenter 

har kjøpt bærbar PC og er i gang med et tilsvarende studium som prosjekt-studentene. Selv 

om det er noe ulik økonomi i de to delprosjektene, samordnes det slik at ny utprøving forgår 

på 2. trinn i det ”gamle” IKT-prosjektet, mens de nye studentene på 1. trinn viderefører 

prosjektet i tilnærmet vanlig drift. 

Høgskolen har teamorganisert høgskolelærerne, innført basisgrupper som grunnenhet for 

studentene, videreført studieveiledningsmodellen og etablert nettverkskoler i en fleksibel 

praksisordning. 

I tillegg har IKT-prosjektet tatt initiativ til et nytt delprosjekt: ”Fra samarbeid om praksis til 

partnerskap” som er støttet av KUF med kr. 250 000,-. Dette prosjektet fokuserer på intern 

kompetanseutvikling på nettverkskolene og etablering og utprøving av WLAN og ADSL. 

I rapporten vurderes den fleksible praksismodellen stort sette som god, og det trekkes fram 

at praksis blir mer realistisk og forpliktende. Studentene tar ansvar for å utforme sin egen 

praksisordning sammen med nettverksskolen. Det ser ut til at studentene har utviklet den 

tilhørigheten til skolene som de i prosjektet ønsket. Tilbakemeldingene fra rektorer, 

nettverkslærere og studenter er også gode. Samtidig understrekes det i rapporten at presset 

på lærerne på høgskolen blir større i forhold til å legge til rette for læring på andre måter enn 

i form av forelesninger. I fag hvor lærerne har vansker med dette, er ikke studentene like 

glad for den nye praksisordningen. 

20


_________________________________________________________________________________ 

I rapporten trekkes det fram at man i prosjektet endret eksamensformene relativt lite, og mot 

slutten av året bidro nok også det til at studentene dreide mot tradisjonelt, eksamensorientert 

arbeid. 

På grunn av endret syn på GSM som hovedkanal mot Internett i Telenor, måtte de bruke 

mye tid i vårsemesteret til å forberede en omlegging til annen teknologi. De hadde en rekke 

møter for å sikre at semesteret kunne avsluttes med nett-tilgang, og tror nok at denne 

fokuseringen var noe negativ i forhold til studentenes syn på IKT. 

Etter hvert har de i vårsemesteret fokusert mer på produksjon av websider med FrontPage 

og knyttet dette til presentasjoner av flerfaglige prosjekter. Utfordringer i forhold til dette er at 

det lett skjer en forskyvning i fordelingen av arbeidsoppgaver innad i studentgruppene. De 

som kan bruke PC fra før tar ansvar for IKT-oppgavene og lærer mer, mens de andre gjør 

andre ting. Derfor må det legges opp til et variert sammensatt evalueringsopplegg i fagene, 

med individuelle, obligatoriske arbeidskrav som dekker de viktigste ferdighetene vi ønsker at 

studentene skal tilegne seg i studietiden, både faglig og i kombinasjonen fag/IKT. 

Prosjektet ved Høgskolen i Østfold har hatt en relativt stor aktivitet i forhold til å informere om 

prosjektet og prosjekterfaringene. Prosjektet er presentert i lokalavisene og i riksmediene. I 

tillegg har prosjektet hatt studiebesøk, personalseminar for andre høgskoler og publisert 

resultater fra forsøket både nasjonalt og internasjonalt. 

IKT i lærerutdanning: Nye læringsformer og nye roller, lærerstudenten i IKTstøttede 

læringsprosesser. 

Institusjon: Høgskolen i Volda, Avdeling for lærerutdanning 

Prosjektleder: Roy-Asle Andreassen 

E-post RoyA@hivolda.no 

URL: http://www.hivolda.no/alu/view.cgi?&object_id=829&link_id=1472&us 

er_id=100&session_id=719874948 

Høstsemesteret 2001 har vært oppstarten for PLUTO-prosjektet ved Høgskulen i Volda. 

Prosjektet omfatter hele første årstrinn i allmennlærerutdanninga (85 studenter), engelsk i 4. 

studieår og ett tema i NSM 3. studieår. Å sikre felles målsettinger og felles utgangspunkt har 

vært en sentral oppgave, samtidig å skape nødvendig ”frirom” for faglig egenart innenfor de 

enkelte delprosjektene. De har lagt stort arbeid ned i ny organisering av hele undervisningen. 

I allmennlærerutdanningen har de etablert basisgrupper med fire studenter som den primære 

læringsgruppa i studiet. Intensjonene er at studentene får et tettere og mer forpliktende 

læringsfellesskap/arbeidsfellesskap. Veiledning skal blir tydeligere og de ønsker å styrke 

profesjonsaspektet i lærerutdanninga. 

I praksisopplæringen prøver de ut alternative modeller. ”Avtalepraksis” er et forsøk på en 

fleksibel praksisgjennomføring, hvor innholdet i praksisopplæringa tilpasses innholdet i 

studentenes fagstudier gjennom drøfting og avtale mellom praksisveileder, student og 

veileder fra høgskolen (basisgruppeveileder). 

Høgskolen planlegger ikke vesentlige endringer i vurderingsformene for inneværende 

studieår, men dette vil bli vurdert ved fagplanrevisjonene for neste studieår. Sentralt i 

prosjektet er å gi studentene allsidige læringserfaringer som er i tråd med sentrale føringer i 

det nye planverket for grunnskolen, videregående opplæring og for allmennlærerutdanninga. 

Classfronter er denne høsten tatt i bruk som IKT-plattform. Alle involverte i prosjektet, lærere 

ved HVO, studenter og øvingslærere har fått grunnleggende opplæring i verktøyet. 

21


_________________________________________________________________________________ 

IKT som mediator for kunnskapsproduksjon og refleksjon i studium og praksis 

og Heilskapleg integrering av IKT i lærarutdanningane 

Institusjon: Høgskolen Stord / Haugesund, Avdeling for lærerutdanning 

Prosjektleder: Knut Steinar Engelsen 

E-post Knut.engelsen@hsh.no 

URL: http://www.hsh.no/lu/pluto/www/ 

Dette er opprinnelig to prosjekt som nå blir rapportert sammen. Denne høsten har høgskolen 

hatt en oppskalering i både allmenn- og førskolelærerutdanninga, Det er etter dette totalt 385 

faglige aktører i prosjektet, av dette 74 førskolelærer- og 116 allmennlærerstudenter. 

Av saker som har fått spesiell oppmerksomhet denne høsten er: Arbeid med 

vurderingsordninger, fysisk tilrettelegging av læringsmiljøet på campus (romsituasjonen), 

plassering av IKT i læringsøkologien, innplassering av prosjektet i den administrative 

strukturen i avdelinga og utvikling og etterutdanning på campus og i praksisfeltet. 

Sentrale utfordringer i prosjektet har vært å balansere mellom rasjonell drift og planlegging 

og demokratisk struktur. I pilotperioden la de stor vekt på å forme studiet underveis, mens 

utgangspunktet for 2. året i prosjektet var at de skulle rasjonalisere driften vesentlig, men på 

en måte som sikre at både planlegging og drift blir et felles ansvar for de ulike aktør 

gruppene. 

Utgangspunktet for Høgskolen Stord/Haugesund sine prosjekt er å gjennomføre en varig 

endring i utdanningene. Dette betyr at de skal gjennomføre en helhetlig endring som omfatter 

så vel faglig arbeid som administrativ organisering. I forbindelse med oppskaleringa av 

prosjektet settes derfor spesielt fokus på å dra inn den ordinære administrative 

organisasjonen i innovasjonsprosessen. I forbindelse med oppskaleringsfasen, har 

praksisenheter økt fra en til fire grunnskoler og fra fem til femten barnehager. 

I prosjektbeskrivelsen har Høgskolen Stord/Haugesund lagt vekt på å utvikle 

vurderingsordninger som skal avspeile det faglege og didaktiske opplegget i utdanningene. 

Mappevurdering er innført som del av vurderingsgrunnlaget i de fleste fag. Gjennom heile 

prosjektperioden har det vært en dynamisk diskurs i fagpersonalet om grunnlagstenking 

relatert til lærarutdanning. Denne prosessen fortsettes, bl.a. med 1. amanuensis Arild 

Gulbrandsen, som har ansvar for å planlegge og arrangere ei seminarrekke i inneværende 

studieår. 

Per i dag er den faglege organiseringa for alle gruppene i stor grad strukturert gjennom 

ClassFronter, som ble innført fra studiestart hausten 2001. Både studenter, faglærerer og 

praksislærere er knytt opp mot systemet. I tillegg til dette brukes diverse egenutviklede, 

databasebaserte system. Studentene arbeider med å etablere sine eigne digitale mapper, 

produsert ved hjelp av web-publiserings-verktøy som Frontpage og Word. 

I høst er det gjennomført et nettbasert samarbeidsprosjekt mellom norskmiljøa på Høgskolen 

i Vestfold og Høgskolen Stord/Haugesund i norsk. Her tok faglærer i norsk samman med 

studentassistent ansvar for opplæring i web-publisering, web –design, e-post og chat. De 

gjorde gode erfaringer med fagrelatert IKT-satsing og IKT som sentral faktor i 

prosjektgjennomføringen. 

Høgskolen Stord/Haugesund har synliggjort prosjektet gjennom en rekke foredrag og artikler. 

22


_________________________________________________________________________________ 

IKT og nye læreprosesser 

Institusjon: Høgskolen i Vestfold, Avdeling for Lærerutdanning 

Prosjektleder: Mattias Øhra 

E-post Mattias.Ohra@hive.no 

URL: http://www-lu.hive.no/iktnlp/ 

I prosjektet ligger det en ambisjon om å gi studentene erfaringer med nye læreprosesser 

basert på et læringsfellesskap. Utdypet kan prosjektet formuleres som: Hvordan IKT, 

organisatoriske endringer og nye perspektiver på fag kan skape ”nye typer” av 

læreprosesser innen lærerutdanningen. 

Status for prosjektet er at etter oppstart høsten 2000 med henholdsvis en allmennklasse og 

en førskoleklasse så er nå prosjektet utvidet fra høsten 2001 til alle førsteklassene i 

allmennlærer- og førskolelærerutdanningen. På den måten betyr oppskaleringen i Vestfold et 

grunnleggende systemtiltak hvor teknologi og læreprosesser settes inn i et langsiktig 

perspektiv. Første året var prosjektet organisert gjennom en styringsgruppe (toppledelse) og 

en arbeidsgruppe (mellomledelse). Da prosjektet ble utvidet høsten 2001 til å gjelde alle 

førsteklassestudenter ble styrings- og arbeidsgruppa nedlagt. Prosjektet er nå direkte 

underlagt ledergruppen ved avdelingen. 

I prosjektets første år erfarte de en del rollekonflikter i forhold til ledelse og det var klare tegn 

på uklar styring. En konsekvens av dette er at det nå er etablert en modell hvor faglig 

koordinator fra august 2001 ble innsatt som prosjektleder. 

De nye lærerteamene i første klasse (oppskalleringen) har en lignende diskusjon på 

teamene og i forhold til ledelsen som det opprinnelige prosjektet hadde. Det kan virke som 

om lærerteamene i begge situasjoner klart ønsker en flat styringsmodell. Det gjenstår å se 

om man også i oppskalleringsteamene etter hvert vil be om en sterkere styring. 

Tekniske endringer er at alle førsteklassestudenter på allmennlærer- og 

førskolelærerutdanningen er utstyrt med bærbare PC (Studentene bekoster selv maskiner 

gjennom en avtale forhandlet fram mellom Høgskolen i Vestfold og ItWorks.) Høgskolen har 

lagt opp trådløst LAN nettverk innenfor hele bygningsmassen. 

I prosjektet vektlegges spesielt læringsfellesskap og åpenhet. Prosjektledelsen mener de har 

klare indikasjoner på at de har maktet å etablere et mer åpent læringsfelleskap blant 

studentene. Når det gjelder lærerne, merkes utfordringen nå mer og mer etter som prosjektet 

går fremover. Som en konsekvens av at prosjektet har utgangspunkt i et 

sosiokonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn. har de søkt digitale arbeidsmåter og 

verktøy som for det første oppfattes som meningsfulle og autentiske og samtidig fremmer det 

prosessuelle og det samarbeidende. 

I rapporten trekkes fram at så vel hypertekstuell skriving som synkron nettkommunikasjon 

har vist seg som fruktbare arbeidsmåter både når det gjelder å få til et åpentog gjennomsiktig 

læringsmiljø og når det gjelder samarbeid om læring og mappedokumentasjon. Ved for det 

første å ha digitale mapper som er offentlige på nettet, og for det andre å bruke IKT-verktøy 

som muliggjør dialog og sammenkopling av studenters resonnement og 

kompetanseområder, har de fått til en vellykket forening av IKT og nye læreprosesser. 

Prosjektet har lagt opp til en teknologisk progresjon som samtidig har videreført mulighetene 

for felles tekstskaping og læring. 

Hjemmesiden for prosjektet er sentrum for den digitale infrastrukturen som ligger rundt 

studentene. Nettstedet har i snitt ca 12000 treff i mnd. Når det gjelder funksjoner som 

diskusjonsforum er dette funksjoner som er etablert på siden, men som i mindre og mindre 

23


_________________________________________________________________________________ 

grad benyttes. Årsaken ligger i at studentene i større grad benytter e-post, IRC (Internet 

Relay Chat) og ikke minst MSN (Messenger Service Net). 

Studentene produserer sine mapper og sine web produksjoner først og fremst i Frontpage 

med fast tilknytning til eget hjemmeområdet på studentserver. De ulike studentarbeidene 

skal dokumenteres og samles i studentenes mapper. Disse utgjør grunnlaget for den 

formelle vurderingen, også sluttevalueringen. 

Studiets egenart har gjort det nødvendig å endre både fagplaner og praksisplan. Prosjektet 

sliter med at det er lite IKT-utstyr og -kompetanse ut i øvingsskolene. 

Det åpne rom for læring og samspill 

Institusjon: Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning 

Prosjektleder: Dekan Odd Inge Steen 

Kontaktperson Ida Margrethe Knudsen 

E-post imk@hib.no 

URL: http://home.hib.no/al/FORsoksklasseIKT/ 

Høstsemesteret 2001 har også vært oppstarten for dette prosjektet. Her prøves ut hvordan 

en ved hjelp av IKT bedre kan realisere rammeplanens formål og fem hovedområder for 

kompetanse hos studenter i allmennlærerutdanningen. Det er også et mål for prosjektet å 

utvikle en vurderingsordning som står i forhold til teorigrunnlag, innhold og arbeidsmåter. 

Prosjektet gjennomføres på allmennlærerutdanninga og omfatter denne høsten en gruppe på 

31 studenter i 1.klasse. Prosjektet vil i løpet av prosjektperioden omfatte første og andre 

studieår. Høgskolen har startet planleggingen av oppskalering. 

HiB har opprettet et styringsorgan bestående av: Leder for praksislærerne, de fire fagene 

pedagogikk, matematikk, norsk og forming, prosjektleder, IKT- leder i prosjektet og to 

studentrepresentanter. Det er ca. 60 personer som samarbeider i prosjektet. I tillegg 

kommer ca. 150 elever fra barne- og ungdomsskoler som trekkes inn gjennom 

praksisopplæringen. 

I rapporten oversendt styret i desember, poengteres at det i prosjektet arbeides med fase 1 

av evalueringsintervjuer med studenter, øvingslærere og prosjektledelse og det er punktvis 

satt opp erfaringer med arbeidet så langt. En erfaring som spesielt trekkes fram er behovet 

for at alle studentene og praksislærerne har bærbare PC-er. Man undersøker derfor 

muligheter for innkjøpsordninger for studentene og praksisskolene. Prosjektet har valgt å 

bruke IT’s-learning som IKT-plattform. 

I forhold til det pedagogiske perspektivet trekkes konflikten mellom en kompetanseheving i 

selve bruken av IKT som verktøy og i forhold til pedagogiske og didaktiske tenkning rundt 

bruken av IKT fram. Er det slik at den teknologiske siden er en nøytral støttespiller eller må 

den sees i sammenheng med faktorer som teknologi, fagmål og didaktikk? 

24


_________________________________________________________________________________ 

Innovasjon med IKT i språklærerutdanninga - INVITIS 

Institusjon: Universitetet i Bergen, Praktisk Pedagogisk Utdanning 

Prosjektleder: Førsteamanuensis Turid Trebbi 

E-post turid.trebbi@psypp.uib.no 

URL: http://www.uib.no/invitis 

INVITIS-prosjektet har som målet å utvikle en alternativ modell for praktisk-pedagogisk 

utdanning for språklærere. Prosjektet har startet arbeidet med å lage websider, de har også 

knyttet til seg en del pedagoger fra andre institusjoner. De forsøker nå å utvikle virtuelle 

læringsomgivelser med digitale innholdsressurser slik som: filming av læringssituasjoner i 

klasserom og på campus, innsamling av ulike typer tekster som studentene skal tolke, det 

legges til rette for studentmapper der studentene kan legge inn arbeider og det er skrevet to 

artikler for studentene som er publisert på nettstedet før jul. 

Prosjektgruppen har brukt mye tid på egen kompetanseutvikling når det gjelder bruk av IKT. 

De arbeider med å etablere nettverk både internasjonalt og innad på UiB slik at de etter hvert 

kan utveksle undervisningsmoduler og lage faglige diskusjonsgrupper. 

I utviklingsfasen har de hatt : utveksling i asynkront forum i engelsk mellom 19 norske og 11 

østerrikske studenter om kulturkompetanse, hatt asynkront forum i engelsk for 19 studenter 

om elevers tekstkompetanse, forsøk med obligatoriske arbeidsoppgaver i praksis som ble 

presentert og diskutert i asynkront forum, asynkront forum for lærere om 

veiledningspedagogikk og asynkront forum for praksisveiledergruppen, 25 deltakere. 

Det er opprettet en praksisveiledergruppe (INVITIS-veilederne) som består av 26 

språklærere fra 5 videregående og 3 ungdomsskoler. I prosjektet planlegges en utvidelse av 

praksis med to uker. Prosjektet har søkt undervisnings- og evalueringsutvalget ved fakultetet 

om avvik fra gjeldende eksamensform i prosjektperioden for å prøve ut alternative 

eksamensformer. 

To teknologiske systemer vil bli brukt i vårsemesteret; Luvit og Lingo-systemet. 

Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU 

Institusjon: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Program for 

lærerutdanning. 

Prosjektleder: Ove Kristian Haugaløkken 

E-post Ove.Haugalokken@plp.ntnu.no 

URL: http://web.plu.ntnu.no/fppu/index.php 

I prosjektet er det konkrete målet å utvikle en IKT-basert infrastruktur for fjernundervisning 

innen profesjonsutdanningen for lærere. I prosjektet gis undervisning og veiledning delvis via 

Internett og toveis lyd-bilde kommunikasjon og delvis via sentrale og regionale samlinger. 

Prosjektet omfatter i tillegg til undervisningsdelen også en FoU-del. FoU-virksomheten er 

innrettet mot utvikling, utprøving og evaluering av digitale læremidler i lærerutdanningen, og 

tar også sikte på utprøving av nye organiseringsformer for praktisk-pedagogisk utdanning, 

herunder en digitalt basert infrastruktur. 

25


_________________________________________________________________________________ 

Dannelse, Informasjonsvurdering og Argumentering i naturvitenskap - DIA 

Institusjon: Universitetet i Bergen, Praktisk- Pedagogisk Utdanning 

Prosjektleder: Stein Dankert Kolstø 

E-post Stein.dankert.kolstoe@psypp.uio.no 

URL: http://www.uib.no/dia 

DIA -prosjektet fokuserer på naturfag som allmenndanning og arbeider med argumenter for 

naturfag som skolefag i forhold til tenkning om danning mer generelt. Våren 2001 ble brukt til 

å utvikle modeller, tilpasning av studiene inn mot DIA - prosjektets behov, samt etablering av 

kontakt med samarbeidsskoler. Sommeren 2001 ble brukt til oppretting av websider for 

prosjektet. Høsten 2001 ble DIA implementert i PPU studiet første semester ved ILS og IPP. 

I Bergen er ni studenter involvert i prosjektet, mens i Oslo er det 21. I Bergen har prosjektet 

to samarbeidsskoler og i Oslo-området er det sju. I prosjektet har de valgt både LUVIT og 

Classfronter som forum for diskusjon av praksisrelaterte opplevelser, erfaringer og problem. 

Dette vil senere også bli bruk til pensumtekster, oppgaver osv. i DIA-prosjektet. 

Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen 

Institusjon: Norges teknisk – naturvitenskapelige universitet, Program for 

lærerutdanning. 

Prosjektleder: Peter van Marion 

Kontaktperson Hilde Hov 

E-post Hilde.Hov@plu.ntnu.no 

I prosjektet Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen er konseptet som 

utvikles simuleringer av forsøk innen temaet "Radioaktivitet". Arbeidet er rettet mot bruk i GK 

i videregående skole. Det er utviklet fagstoff og simuleringer av enkle laboratorieforsøk innen 

radioaktivitet, samt en større åpen problemstilling der elevene med utgangspunkt i 

laboratorieforsøkene og bakgrunnsstoffet arbeider "praktisk" med en større, virkelighetsnær 

og praktisk innrettet "case". 

Prosjektets mål 

Å utvikle digitale interaktive applikasjoner for bruk i skolens undervisning i naturfag(ene) 

Å skaffe til veie kunnskap om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen. 

26


_________________________________________________________________________________ 

Program for ITUs treårige forskningsprosjekter 

EduAction 

Institusjon: Telenor FoU 

Prosjektleder: Anniken Larsen Furberg 

E-post anniken.larsen@telenor.com 

Samarbeidspartnere: Nordberg ungdomsskole, Ringstabekk skole og 

Octaga AS 

URL: http://www.telenor.no/fou/program/nomadiske/eduaction.shtml 

Bakgrunn/Mål/Problemfokus 

Prosjektet EduAction fokuserer på utvikling og bruk av nettbaserte 3D-omgivelser som 

stimulerer til aktiv deltakelse og samarbeid i læringsprosesser. Prosjektet retter seg mot å 

forstå samspillet mellom sentrale prinsipper for læring, faglig innhold og de unike 

egenskapene ved 3D-teknologi og andre supplerende medier, både i forhold til analyse av 

bruk og som utgangspunkt for design og utvikling. 

Sosiokulturelle perspektiver på læring utgjør det teoretiske fundamentet for prosjektet. Dette 

gir oss retningslinjer for hvilken betydning samarbeid og sosial interaksjon har for 

læringsprosesser, samtidig som teknologi betraktes som integrerte elementer i disse 

prosessene. 

Målsettingen for prosjektet har vært å utvikle en nettbasert 3D-omgivelse som eksplisitt 

integerer komplekse problemområder hentet fra naturfag, mer spesifikt genteknologi. Videre 

å gjennomføre studier der hovedproblemstillingen er å belyse hvordan elevers opplevelse og 

forståelse av DNA-problematikk kan understøttes gjennom samarbeid i nettbaserte 3Domgivelser. 

Status 

I 2001 utviklet vi den nettbaserte 3D-omgivelsen ”Oppdrag Dronning Maud land” samt 

tilhørende web-portal. Det faglige innholdet i 3D-omgivelsen tar opp sentrale felt innen 

genteknologi. I 3D-omgivelsen inntar elever rollene som forskere i det verdenskjente 

forskningsprosjektet The Human Genome Project. Forskningsstasjonen der de arbeider, 

befinner seg på den norske delen av Sydpolen – Dronning Maud land på grunn av at 

arbeidet må holdes hemmelig. I løpet av tre dager utfører elevene flere oppdrag knyttet til 

DNA-forskning. 3D-omgivelsen muliggjør ikke bare at elevene trer inn i makrokosmos, altså 

forskningslaboratoriet. Elevene får også mulighet til å komme inn i mikrokosmos – verdenen 

inne i de menneskelige celler. En pilotutgave av 3D-omgivelsen ble prøvd ut av elever og 

lærere ved Nordberg ungdomsskole i oktober 2001. 

I januar/februar 2002 gjennomførte vi et vellykket feltforsøk på Ringstabekk skole, der elever 

og lærere i 9. klasse deltok. Utprøvingen av ”Oppdrag Dronning Maud land” inngikk i et 

større prosjektarbeid om genteknologi der elevene produserte artikler om tema som kloning, 

genmanipulert mat og moderne kriminaletterforskning. 

Foreløpige funn viser at interaktive 3D-omgivelser har et stort potensiale for å fremme 

produktive læringsprosesser. Erfaringer fra brukerforsøkene viser også at interkative 3Domgivelser 

er sælig egnet til elevers konstruksjon av kunnskap relatert til abstrakte og 

komplekse fenomener som genteknologi. 

27


_________________________________________________________________________________ 

DoCTA 

Institusjon: InterMedia, Universitetet i Bergen 

Prosjektleder: Barbara Wasson 

E-post: barbara.wasson@intermedia.uib.no 

Samarbeidspartnere: Institutt for praktisk pedagogikk, Universitetet i Bergen 

Institutt for informasjonsvitenskap,Universitetet i Bergen 

InterMedia, Universitetet i Oslo 

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo 

Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo 

Telenor FOU 

URL http://www.ifi.uib.no/docta 


Lessons from the first phase of DoCTA indicate that theoretical underpinnings, telelearning 

artefacts and evaluation of artefacts need to mutually inform each other in pedagogical 

design. To address this we will extend the sociocultural evaluation perspectives taken in 

phase I with discourse- and conversation analysis. This will enable the evaluation of 

collaboration telelearning scenarios at different levels of activity. The extended theoretical 

basis will inform the design and development of technology that is tailor-made for various 

collaborative learning approaches aimed at natural science education (biology or physics) at 

the high school level (videregående). The students’ collaboration will be grounded both in 

“hands on” real world experiences and on reflections based on expert opinions. The basic 

technological infrastructure will be the World Wide Web (WWW), which will be extended with 

a tailor-made discussion tool that is integrated with pedagogical software agents. The tool 

will be employed in a number of case studies where student activities are evaluated both in 

small-scale experiments and in field trials in high schools. 


The aim for the DoCTA-NSS project is to understand how students learn in different webbased 

collaborative learning environments. This will then have implications for further design 

of tools for creating powerful learning environments. 

Four main objectives can be identified: 

• To understand the relation between artifacts and learning in collaborative environment 

• To understand the relation between collaboration patterns and student’s conceptual 

development 

• To understand the relation between discourse and student’s understanding of a specific 

knowledge domain 

• To understand how state of art technology can support learning in specific knowledge 

domains 

Status 

DoCTA-NSS had our first field trial in April 2001. The gen-etikk scenario was deployed with 2 

schools, one in Bergen and one in Oslo, collaborating though the FLE2 groupware system to 

argue for and against positions in the field of gene technology. Data has been collected and 

is being analysed. Design of the second field trial to be deployed in the Fall of 2002 is 

underway. The project members had 11 publications related to the project in 2001. 

28


_________________________________________________________________________________ 

IKT som kunnskapsmediator 

Institusjon: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning og 

tegnspråk 

Prosjektleder: Carl F. Dons 

E-post calle.dons@alt.hist.no 

Kontaktpersoner:, Carl F. Dons (calle.dons@alt.hist.no) 

Per Egil Toldnes (Per-egil.toldnes@trondheim.kommune.no) 

Samarbeidspartnere: Huseby skole 

URL: http://www.alu.hist.no/~called/mediator/ 

http://www.huseby.gs.st.no/forsok/hovedfors.htm 


Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST-ALT) har i løpet av de siste årene hatt et tett samarbeid 

med Huseby ungdomsskole. I løpet av perioden 1997-99 er det gjennomført to 

aksjonsforskningsprosjekt i regi av HiST-ALT : Prosjektarbeid – prosjektkompetanse (1997- 

98) og Prosjektarbeid – utvikling av elevkompetanse (1998-99). Med bakgrunn i erfaringer 

og funn fra overnevnte prosjekter, ble aksjonsforskningsprosjektet IKT som mediator for 

kunnskapsproduksjon utviklet. Prosjektet fikk støtte fra ITU for perioden 2000-2003. 


Prosjektet IKT som mediator for kunnskapsproduksjon er en kasusstudie knyttet til Huseby 

skole i Trondheim. 

Mål for prosjektet er å : 

• identifisere kritiske faktorer knyttet til bruk av IKT i prosjektarbeid 

• prøve ut teknologiformer som kan gi elevene større muligheter for reformulering og 

kunnskapsproduksjon 

• gjøre erfaringer med bruk av IKT knyttet til organiseringsformer og elev-/lærerroller som 

kan utvikle ulike former for læringsfellesskap 

Et særtrekk ved prosjektet er at det er et forsknings- og utviklingsprosjekt som skal bidra til 

innovasjon i en bestemt skole, samtidig skal aksjonene i utviklingsprosjektet 

forskningsmessig dokumenteres slik at en blant annet kan gi et bidrag til ufordringer i KUFs 

handlingsplan for IKT i norsk utdanning 2000-03 hvor det blant annet etterlyses 

utvikling av scenarier for fremtidens skole, utvikling av IKT-bruken ved skoler i bystrøk med 

sosiale og kulturelle utfordringer, arbeid med utvikling av en ny lærerrolle, og klargjøring av 

hvilken betydning IKT har for fagene og innholdet i opplæringen. 

Fokus for prosjektet er et utvalg på 40 elever (en storklasse) som startet i 8. klasse ved 

Huseby skole i Trondheim skoleåret 2000/01. Disse elevene vil bli fulgt opp 

forskningsmessig gjennom alle de tre årene på ungdomsskolen. 

Status 

De teknologiske utfordringene i prosjektet ligger i det at elevene gjennomfører produksjoner 

ved bruk av interaktive digitale medier. Elevene har i løpet av prosjektets første del 

gjennomført flere oppdrag hvor målet har vært å produsere læringsressurser. Det dreier seg 

om internasjonal presentasjon av video og hypertekst knyttet til prosjektet ”Netd@ys”, 

dokumentasjoner knyttet til elevbedriften ”Flammen”, animasjons- og reportasjefilm knyttet til 

tema som ”stoffer og partikler”, ”elektrolyse” og ”Livet langs leia” . Flere av produksjonene 

har vært organisert som ”kollektive tekster” hvor alle elevene har bidratt. 

29


_________________________________________________________________________________ 

Når det gjelder læringsmodeller og organisasjonsformer, har fokus vært rettet mot det å 

regissere et læringsmiljø som skal bidra til å utvikle ”det konstruktivistiske klasserommet”. 

Her er det gjennomført prosjekter hvor situert læring har vært det bærende element. En har 

utnyttet læringsmiljø som kystmuseum, sjø- og båtliv, ulike bedrifter, sirkus, afrikansk 

kunstmiljø og Hurtigruta. I alle sammenhenger har en designet læringsaktiviteter ved hjelp av 

kategoriene : Opplevelse – verktøyopplæring – produksjon – presentasjon 

Forskningsdelen av prosjektet har hatt et søkelys mot det å identifisere mulige 

konsekvenser av et sosiokulturelt perspektiv på læring (jfr. Bl.a. Wertsch 1991, Vygotsky 

1978) gjennom å studere lærer- og elevrolle i et IKT-integrert fellesskap bestående av 

samarbeid og interaksjon mellom lærende. I den sammenheng har en analysert 

elevinteraksjon både når interaksjonen er knyttet til IKT og når IKT er fraværende. Analysene 

retter søkelyset mot diskurser hvor det foregår meningsskapning gjennom språklig 

interaksjon. (Wells 1992) Denne konstruksjonen foregår i en sosial sammenheng, og for å få 

fram de ulike kontekstnivåene, anvendes Mantovanis begrepsmodell for sosial sammenheng 

(Mantovani 1996) De empiriske data som er underlagt analyse dreier seg om feltnotater, 

video, intervju og dokumentanalyse av nasjonale læreplandokumenter, lokale læreplaner og 

vurderingsdokumenter. 

Resepsjon og retorikk 

Institusjon: Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning 

Prosjektleder: Margareth Sandvik 

E-post: Margareth.Sandvik@lu.hio.no 

Kontaktpersoner Bengt Engan, Høgskolen i Bodø 

Hildegunn Otnes, Høgskolen i Vestfold 

Ture Schwebs, Høgskolen i Bergen 

Lise Alant, Høgskolen i Oslo 

Samarbeidspartnere: Horten, Granly skole: Stian Ludvigsen 

Bodø, Østbyen skole: Anne Grethe Sivertsen 

Oslo, Kampen skole: Kari Lise Hove 

Oslo, Løren skole: Liv Bakke 

Oslo, Vahl skole: Bodil Strand 

URL: http://webster.hibo.no/rr/ 

Bakgrunn 

Prosjektet har sin bakgrunn i vår interesse for barns forståelse, opplevelse og bruk av 

digitale tekster. Resepsjonsteori og teori om hypertekstorganisering er sentralt i prosjektet. 

Det samme er problemstillinger som angår kvalitet i digitale tekster. 

Mål/problemfokus 

Fokus for prosjektet er barns bruk av digitale tekster i en læringssammenheng der en 

tekstlingvistisk, pragmatisk-retorisk og samtaleanalytisk resepsjon av leke- og 

læringsaktiviteter står sentralt. Vi vil sette søkelys på hvordan barn bruker og opplever disse 

tekstene i samband med prosjektorganisert temaarbeid i 1., 2. og 3. klasse. 

Prosjektet har så langt resultater fra elevenes samarbeid og konfliktløsning foran skjermen. 

Begreper som problemløsning og interaksjon er kommentert, og arbeidet med å analysere 

bruk av CD-rom i forbindelse med den første lese- og skriveopplæringen er i gang. 2. 

klassingenes arbeid med eventyr er videofilmet. Her har vi kombinert lesing av CD-rom med 

besøk av profesjonell forteller, gjenfortelling og tegning på datamaskin. 

30


_________________________________________________________________________________ 

Fra kaos til kunnskap 

Institusjon: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) 

Prosjektleder: Kristine Enger 

E-post: kristine.enger@nsd.uib.no 

URL: http://www.nsd.uib.no/kaos/ 

Samarbeidspartnere: Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning 

Britt Unni Wilhelmsen (Britt.Wilhelmsen@hib.no) 

HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen 

Oddrun Samdal (Oddrun.Samdal@psych.uib.no) 


Ved bruk av IKT er det mulig å utvikle læremidler og læringsmiljøer som i langt større grad 

enn tidligere gir elevene sjanse til å prøve seg i forskerrollen. De nye teknologiene gir 

muligheter til å sette elevene i nærkontakt med fagenes kilde og råmateriale. Elevene kan 

inviteres til å delta direkte i en prosess der kunnskap tilegnes gjennom bruk av dataanalyser, 

observasjon og eksperimentering. Dette åpner naturlig for bruk av læringsmodeller der 

elevenes egenaktivitet står i sentrum, noe som stiller store krav til elevenes evne til 

observasjon og analyse. 

Med et slikt utgangspunkt har Fra Kaos til kunnskap utviklet og evaluert læringseffekter av to 

pedagogisk-teknologiske modeller. Modellene bygger på teori om problembasert læring og 

på bruk av statistikkprogrammet NSDstat Skole, NSDs lærepakker og aktuelle ressurser på 

Internett. 

Overordnet målsetting 

Fra kaos til kunnskap har som overordnet målsetting å utvikle gode pedagogisk-teknologiske 

modeller som kan fremme bruk av IKT blant lærere og elever/studenter på ungdomstrinnet, i 

videregående skole og i lærerutdanningen. 

Status 

De pedagogisk-teknologiske modellene er prøvd ut av lærere, elever og studenter. 

Forskningsdata er samlet inn gjennom spørreskjema, samtaler/intervjuer og observasjoner. 

Til sammen har ca. 1000 elever, over 80 lærere og 15 studenter deltatt i prosjektet. ”Fra kaos 

til kunnskap” er ved årsskiftet 2001/2002 inne i en fase som består av analysearbeid og 

dokumentasjon av resultater. Prosjektet avsluttes innen 2002. 

31


_________________________________________________________________________________ 

VITEN.no 

Institusjon: Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet 

Prosjektleder: Doris Jorde (Doris.Jorde@ils.uio.no) og Alex Strømme 

(Alex.Stromme@chembio.ntnu.no) 

Kontaktpersoner: Doris Jorde og Alex Strømme 

Samarbeidspartnere: University og California at Berkeley; Skolelaboratoriet for 

matematikk, teknologi og naturfag, NTNU; Program for 

lærerutdanning, NTNU, Norsk institutt for naturforvaltning 

URL http://viten.no 

Bakgrunn 

VITEN er en nettportal for digitale læringsmidler i naturfag. Her tilbys programmer som skal 

bidra til at lærere og elever får et variert og faglig godt tilbud i områder der trykte læremidler 

kan komme til kort. Programmene er gratis og lett tilgjengelig for alle. De er først og fremst 

beregnet på lærere og elever i ungdomsskolen og videregående skole. 

Felles for alle programmene er at de er utviklet av personer med sterkt forankring i 

naturfagene, naturfagdidaktikk og skolens hverdag. De fleste av programmene inngår som 

en del av forskningsprosjekter som har som overordnet mål å bidra til økt forståelse for 

naturfag i skolen. 


I VITEN settes eleven i sentrum! Elevene skal være aktive og synliggjøre sine tanker for seg 

selv og for sine medelever på mange forskjellig måter. Elevene samarbeider både ved at de 

jobber i par og igjennom diskusjoner. Programmene skal ta utgangspunkt i temaer som 

elevene er interessert i. Flere av modulene tar utgangspunkt i et vitenskapelig kontrovers. 

Elevene vil få anledning til både å konstruere og visualisere kunnskap via flere typer 

nettbaserte verktøy, bla. simuleringer. Det overordnede målet for VITEN er å stimulere til 

livslang læring. 

Som lærer kan man velge de VITEN -programmene man vil at elevene skal bruke. Vil man 

tilpasse en modul er det enkelt. Som VITEN-lærer kan du se elevenes arbeid og evaluere det 

direkte i nettleseren. Du kan kommunisere med andre lærere som bruker VITEN. 

Forskningen knyttet til VITEN er konsentrert rundt tre problemstillinger: 

• Lokalisering av programmene; dvs hvordan lærere og elever tilpasser programmene 

til undervisningen og læringssituasjonen 

• Kunnskapsutvikling hos elevene 

• Utvikling av elevenes evne til naturvitenskapelig argumentasjon 

Resultatene fra forskningen vil innvirke på produksjonen av nye programmer og føre til at vi 

videreutvikler dagens programmer, slik at lærere og elever får et enda bedre tilbud til 

naturfagundervisningen. 

Flere prosjektmedarbeidere er knyttet til lærerutdanning (PPU). VITEN er integrert i den 

fagdidaktiske komponenten til mange av lærerstudentene ved UiO og NTNU. 

32


_________________________________________________________________________________ 

Status 

All informasjon om hvordan man bruker VITEN finnes på nettstedet viten.no. Pr. 15/2-2002 

finnes det fire programmer tilgjengelig: 

• Ulv i Norge 

• Kampen mot malaria 

• Radioaktivitet 

• Tror vi på vitenskapen? 

Prosjektet har pt. knyttet til seg en doktorgradstudent og flere hovedfagstudenter. Midlene 

fra forskningsprogrammet er i stor grad styrende for utviklingen av nye programmer. Pt. har 

prosjektet midler til medio 2003. Det er å håpe at vi vil kunne presentere opptil 10 

programmer innen den tid 

33


_________________________________________________________________________________ 

Enkeltstående ITU-prosjekter 

Innovative læringsmiljøer 

Institusjon: Nesodden videregående skole 

Prosjektleder: Trude Haram Frølich 

E-post t.h.frolich@itu.uio.no 

Samarbeidspartnere: Guri Mette Vestby ved Norsk Institutt for By- og Regionsforskning, 

Nesodden vgs, Akershus fylkeskommune 

URL http://www.itu.no/Prosjekter/hoved/itiu/1001273168_36 

Bakgrunn 

Bakgrunnen for igangsetting av Innovative Læringsmiljøer var å studere en skole som satset 

på innovasjon både med hensyn til pedagogikk, teknologi og organisasjon. Dermed utgjør 

prosjektet et pilotprosjekt i norsk sammenheng. 


Vårt primære siktemål er å studere pedagogisk innovasjon. I utgangspunktet inntok vi en 

holistisk tilnærmingsmåte for å kunne se sammenhenger mellom organisatoriske, 

pedagogiske og teknologiske prosesser og endringer. Gjennom dette søker vi å belyse 

premisser for en bedre og mer moderne skole, samtidig som det fokuseres på elevenes 

læring. Et kjernepunkt i denne sammenhengen er å studere hvordan bruk av IKT kan skape 

nye premisser for utviklingen av læringsmiljø innen norsk utdanning. 

Delmål for prosjektet er: 

1. Organisatorisk innovasjon: Å vurdere hvordan skolen som organisasjon må endres for 

bedre å tilpasses nye rammer for læringsvirksomhet. 

2. Pedagogisk innovasjon: Studere hvordan bruken av IKT kan være med på å stimulere og 

fremme elevenes læring. 

3. Teknologisk innovasjon: Kartlegge hvordan ulike teknologiske hjelpemidler bidrar til å 

skape et fleksibelt og kunnskapsrikt læringsmiljø. 

Status 

Prosjektet inkluderte i utgangspunktet to videregående skoler, Nesodden vgs og Sandefjord 

vgs. Samarbeidet med Sandefjord vgs ble avsluttet i løpet av 2000. 

I 2001 består Innovative Læringsmiljøer av forskning på prosjektet BOT - Bærbar og trådløs 

skole ved Nesodden vgs. Her har elever og lærere tatt i bruk bærbare PC-er og det er 

etablert et trådløst nett på skolen. 

I år 2001 har ITU gjennomført observasjoner i klasseromssituasjoner og intervjuet lærere og 

elever. Formen på intervjuene er blitt raffinert i forhold til fokusgruppeintervjuer. Vestby og 

Frølich utviklet i 2001 ”Trefase intervjuet”. I dette intervjuet blir informantene systematisk, 

men åpent bedt om å fokusere på: 

1. Negative erfaringer 

2. Positive erfaringer 

3. Konstruktive løsninger på det negative og tiltak for å opprettholde det positive 

Denne formen for intervju viste seg å være informativ for forskningsarbeidet og også 

potensielt et godt verktøy for utviklingsprosesser internt i organisasjonen. 

Vestby og Frølich utviklet i 2001 et ”Kommunikasjonsskjema”, hvor målet var å kartlegge 

hvordan informasjonen spres i organisasjonen Nesodden vgs. Det vil med andre ord si hvilke 

kommunikasjonskanaler og –former som brukes av hvem og til hvilke formål. Skjemaet viser 

34


_________________________________________________________________________________ 

dermed hvem som kommuniserer med hvem om hva, gjennom hvilke(n) 

kommunikasjonskanal(er) (epost, sms, ansikt til ansikt, telefon mm) og hvor ofte. 

Læringslabben AS fikk i oppdrag å lage en korrespondanseanalyse av skjemaene. Denne 

analysen viser blant annet at de lærerne som har deltatt i prosjekt BOT lengst, kommuniserer 

med flest personer, oftest og om flest av temaene. Hele empirimaterialet er under 

analysering i skrivende stund. 

Skoleåret 2001-02 er BOT-elevenes siste skoleår. Intensjonen om å følge dem over tre år 

opprettholdes. Det vurderes å gjøre en mindre undersøkelse av elever i første klasse våren 

2002. Siste innsamling av empiri vil foregå våren 2002. Sluttrapport skrives innen utgangen 

av 2002. Forskergruppa har i 2001 bestått av Guri Mette Vestby, NIBR, og Trude Haram 

Frølich, ITU. I 2002 vil også Ola Erstad bidra i forskningsarbeidet. 

Kontakten mellom Akershus fylkeskommune og Nesodden vgs har avtatt drastisk etter at 

den opprinnelige prosjektleder og prosjektmedarbeider har gått over i nye stillinger. Dermed 

har styringsgruppemøtene opphørt i 2001. ITU anser det som Nesodden vgs ansvar å 

opprettholde denne kontakten, og har i muntlig form anmodet skolen om å gjenoppta 

kontakten. ITUs forskningsprosjekt anses ikke skadelidende av at denne kontakten ikke er 

som før. 

35


_________________________________________________________________________________ 

ITU-aktiviteter 

Utviklingen av to internettjenester ved ITU 

Våren 2001 startet ITU prosessen med å utvikle to nye internettjenester. ITU sine nettsider 

trengte en ansiktløfting, både designmessig og konseptuelt. Behovet for en mer rasjonell 

publiseringsløsning økte også proporsjonalt med ITUs aktivitetsnivå. I tillegg fikk ITU i 

oppdrag å utvikle en nasjonal nettjeneste for KUFs IKT-satsning i lærerutdanningen (LUNA). 

ITU ga Creuna (tidl. Adcore) oppdraget om å igangsette og gjennomføre et forprosjekt for 

utvikling av disse internettjenstene, og dette ble igangsatt 20. mars. Forprosjektet skulle 

avdekke forventninger og behov og skissere mulige løsninger for utvikling av nytt nettsted for 

ITU og LUNA. Forprosjektet anbefalte i mai et konsept som innebærer at innholdet bygges 

opp gjennom relasjoner og assosiasjoner i nettverk for å pirre nysgjerrighet og 

utforskertrang. Den bærende ideen bak interaksjonsdesignet er at relasjoner mellom objekter 

og ulike grupperinger av objekter gir brukerne mange veier inn til samme innhold. 

I begynnelsen av juni ble tjenestene satt i produksjon. Både forprosjektet og 

produksjonsprosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom ITU og Creuna der ITU hadde rollen 

som oppdragsgiver og aktiv deltager i prosessen. 

www.itu.no 


Prosjektleder: Are Mjølsnes 

E-post a.l.mjolsnes@itu.uio.no 

Samarbeidspartnere: CREUNA 

URL: http://www.itu.no 

Nettsidene til ITU er blitt revitalisert og ble relansert ved ITU-konferansen 26. september. Det 

nye nettstedet er nå en mer dynamisk oppdatert tjeneste som skal gjøre ITUs virksomhet 

mer synlig nasjonalt og internasjonalt. Innholdet på itu.no er bygd opp gjennom relasjoner 

og assosiasjoner i nettverk for å pirre nysgjerrighet og utforskertrang. Det er Creuna (tidl. 

Adcore) som har stått for utvikling og design av nettsted med publiseringsløsning, basert på 

Zope og Topic Maps. 

Med dette nye nettstedet har ITU fått et bedre instrument til å spre oppdatert informasjon om 

virksomheten, og vi har på denne måten også fått et bedre instrument til å binde nettverket 

av ITU-relaterte aktører sammen. Bruken av den nye Topic Maps standard for å vise 

relasjoner mellom innhold oppleves som spennende og nytenkende. ITU-web er den første 

internettjenesten i verden som baserer seg på den nye ISO/IEC-standarden 'Topic Maps', og 

tjenesten ble derfor også presentert som business-case på XML2001-konferansen i Orlando 

i desember. 

Etter relanseringen har tjenesten økt frekvensen på publisering av aktuelt stoff betydelig. 

Flere ganger uken oppdateres forsiden med klipp fra norsk presse og gjør det mulig for 

brukerne å kunne følge med på nyheter om IKT og utdanning. Innholdet omkring ITUs 

prosjekter og øvrig virksomhet oppdateres også hyppigere ved hjelp av den nye teknologien 

tjenesten har tatt i bruk. Ved hjelp av Topic Maps vil brukerne også lettere få oversikt over 

relasjoner og sammenhenger i ITUs prosjektportefølje og virksomhet for øvrig. 

36


_________________________________________________________________________________ 

luna.itu.no 


Prosjektleder: Are Mjølsnes 

E-post a.l.mjolsnes@itu.uio.no 

Samarbeidspartnere: CREUNA, Lærerutdanninsinstitusjoner 

URL: Http://www.luna.itu.no 

ITU har fått i oppdrag fra KUF om å utvikle et nasjonalt nettsteded for IKT i lærerutdanning. 

Prosjektet har fått navnet LUNA, og bygger konseptuelt og teknisk på de samme idéene som 

www.itu.no. LUNA blir derfor den andre internettjenesten i verden som bygger på ISO/ICEstandarden 

Topic Maps (se nærmere beskrivelse av dette under www.itu.no). 

Målsetning 

LUNA skal være et redskap i det løpende faglige arbeidet i lærerutdanningen, fremme 

nettverksbygging, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. I tillegg skal LUNA være med 

å synliggjøre IKT-satsingen for studenter, skoleverket, universitets- og høgskolesektoren 

generelt, politikere, beslutningstakere og offentligheten i alminnelighet. LUNA skal bl.a. gi 

status når det gjelder faglig utvikling, innovasjon, prosjekter og annet arbeid knyttet til IKT i 

norsk lærerutdanning. På LUNA finnes: 

• Dokumentasjon fra PLUTO-prosjektene, materiale fra nye prosjekter i 2001 

• Beskrivelser av institusjonenes arbeid under IKT-satsingen 

• Informasjon fra knutepunktene 

• Informasjon om relevant aktivitet, forskning og utvikling både nasjonalt og 

internasjonalt 

Tjenesten lanseres 4. mars 2002. 

Futurama/ Kharon 4a 


Prosjektleder: Morten Søby 

E-post morten.soby@itu.uio.no 

Kontaktpersoner: Morten Søby (morten.soby@itu.uio.no) 

Trude Haram Frølich (t.h.frolich@itu.uio.no) 

Samarbeidspartnere: Futurama AS, Futuramanettverket, org.dot AS, Communicating 

Science AS, Bioteknologinemda, elever ved St Sunniva skole, elever 

ved Nordberg skole, Huseby skole i Trondheim, frilans journalister. 

URL www.futurama.no/ www.Kharon4a.com 

Bakgrunn 

I løpet av 2000 ble det inngått samarbeid med fremtidsportalen Futurama. Formålet med 

Futurama er å samle kompetanse innen ulike områder hvor det presenteres innhold om 

fremtiden knyttet til såkalte arenaer. ITU påtok seg redaktøransvaret for arenaen 

”Utdanning”. Morten Søby står som redaktør, og Trude Haram Frølich som 

redaksjonsmedlem. 

37


_________________________________________________________________________________ 


Deltagelsen i Futurama portalen anså vi som en mulig økning av ITUs nedslagsfelt. Spillet 

Kharon 4a er en visualisering av muligheter for nye typer læringsressurser, hvor blant annet 

prinsippene om brukerdeltagelse og –orientering, no/low content, interaktivitet og deltagelse 

er inkludert. Spillet er laget for å vise at lek og læring kan være to sider av samme sak, for å 

pirre nysgjerrighet og bidra til kunnskap om grunnleggende biotek-begreper hos ungdom. 

Spillet er gratis og tilgjengelig på Internett. 

Status 

ITU har speilet artikler fra ITU-magasinet på Futurama portalen. Arbeidet med portalen har 

ikke vært høyt prioritert. Dette har også sammenheng med de usikre økonomiske forholdene 

rundt Futurama, samt at ITU arbeidet mye med Kharon 4a. 

Kharon 4a 

I 2001 igangsatte og gjennomførte ITU arbeidet med et internettbasert spill om bioteknologi. 

Ungdommer fra Nordberg ungdomsskole og St. Sunniva skole medvirket i 

utviklingsprosessen. I tillegg deltok Bioteknologinemda som faglig rådgivere, Communicating 

Science AS som rådgiver både faglig og i forhold til ungdommene, orgdot AS gjennomførte 

selve produksjonen av spillet og Futurama stod for prosjektledelsen. Forprosjektet ble 

godkjent i februar 2001. Hovedprosjektet bestod i å utvikle internettspillet, som i løpet av 

perioden endret navn fra ePEDemic til Kharon 4a. Navnet er hentet fra det første virus det 

ble forsket på. Spillet ble ferdigstilt i månedsskiftet august/september, og ble lansert 13. 

september i ITUs lokaler. Odd Einar Dørum åpnet lanseringen, hvor han roste det 

tverrfaglige initiativet spillet er et resultat av. Datoen kom på et uheldig tidspunkt, bare to 

dager etter katastrofen i USA. Dette førte til at spillet ikke fikk oppmerksomhet i mediene. 

Spillet ble i liten grad spilt i løpet av de første månedene. 

Spillet ble presentert under ITU- konferansen 26. – 27. september 2001, i sesjonen ”Hands 

On”, hvor deltagerne selv fikk prøve å spille det. 

Etter en evalueringsfase bevilget ITU midler til å oversette spillet til engelsk samt å endre 

innloggingen. Da dette arbeidet var ferdigstilt, fikk spillet nærmere 10 000 unike brukere i 

løpet av bare den første uken, ble omtalt i rosende ordelag på nettsider over hele verden 

(Japan, Brasil, Nederland, England etc) og vant the Favourite Website Award. Her er et 

utdrag fra brevet orgdot mottok: 

Dear orgdot, 

Having evaluated your website named: -][- kharon4a -][- We are pleased to announce that your site has been 

selected to receive the Favourite Website Award. This award is rated as one of the World's Top Awards by 

Website Awards. We are rewarding websites who use cutting edge technology, togetherwith inspirational ideas, 

that lead the way for future generations…. Congratulations from England and we shall be looking forward to your 

future projects. 

I løpet av 2001 ble det igangsatt og gjennomført et samarbeid mellom ITU, Communicating 

Science AS og Huseby skole i Trondheim, hvor elever fikk muligheten til å gjennomføre 

prosjektarbeid innen temaet bioteknologi. Dette munnet ut i to videoer på 3 minutter som 

ungdommer fra skolen presenterte under ITU-konferansen 2001. Videoene skal videre bli en 

del av ITUs biotekweb som er under planlegging. Arbeidet med denne er noe forsinket i 

forhold til planene. 

38


_________________________________________________________________________________ 

ITU-konferansen 2001 ”What’s Next? Konstruktive blikk inn i fremtidens 

læringsarenaer ” 


Prosjektleder: Trude Haram Frølich 

Kontaktpersoner: Trude Haram Frølich (t.h.frolich@itu.uio.no) 

Louise Mifsud (m.l.mifsud@itu.uio.no) 

Samarbeidspartnere: ICS AS, Matador AS, Jørn Jøntvedt Design, Microsoft, Akademika 

bokhandel 

URL http://www.itu.no/Aktiviteter/Konferanser/whatsnext 

Bakgrunn 

ITU konferansen holdes hvert år i høstsemesteret. Konferansen anses som et sentralt tiltak 

når det gjelder spredning av forskningsresultater på feltet. I tillegg er det ment som en 

møteplass for forskere, skolefolk, policymakers med flere på feltet. Konferansen er ikke et 

inntektsgivende tiltak, men er en del av ITUs mandat om informasjonsspredning og 

kompetanseheving i det stadig voksende, nasjonale ITU nettverket. 

Mål 

Formålene med ITU-konferansen er flere: 

• Spre informasjon om forskning og utvikling på feltet IKT, læring og utdanning 

• Spre informasjon om ITUs arbeid 

• Være en av de viktigste møteplassene i landet for forskere, skolefolk og policymakers 

på feltet IKT, læring og utdanning 

• Bidra til økt kommunikasjon mellom forskning, utdanning, næringsliv og politikere 

• Bidra til kompetanseheving i ITUs nasjonale nettverk 

• Bidra til rekruttering til FoU-feltet IKT, læring og utdanning 

Status 

ITU konferansen 2001 het What’s Next? Konstruktive blikk inn i fremtidens læringsarenaer. 

Konferansen ble avholdt 26. og 27. september i Universitetsbiblioteket på Blindern, UiO. 

Totalt deltok 331 forskere, skolefolk og policymakers. 

Programmet var variert og skiftet mellom plenumsforedrag og mindre, parallelle sesjoner. 

Nytt dette året var sesjonen ”Hands On”, hvor deltagerne fikk anledning til å prøve hhv 

Kharon 4a; et internettspill om bioteknologi hvor ITU har deltatt i utviklingen av spillet, og de 

tre nye læringsressursene i samfunnslære for videregående skole. 

Keynote speaker dag 1 var associate professor Timothy Koschmann fra Southern Illionois 

University i USA. Hans foredrag var om ”Wittgenstein’s contribution to a science of 

collaboration”. Det var knyttet store forventninger til dette foredraget, fordi Koschmanns 

mange publikasjoner er godt kjent og lest av norske forskere og skolefolk. Keynote speaker 

dag 2 var professor Stephen Heppell fra Ultralab, Anglia Polytechnic University i England. 

Hans foredrag ”ICT: Good ideas from around the galaxy” ble en stor suksess. Temaer som 

ble tatt opp, var på en fremragende måte knyttet til både forskning og utvikling, hele tiden 

med barn og unges læring og motivasjon i sentrum. Av mange gode poenger kan nevnes at 

han fremhevet viktigheten av å stille krav til høye standarder i læring og utdanning, til forskjell 

fra å standardisere læring og utdanning. De øvrige innlederne i What’s Next var forskere og 

skolefolk fra Europa, særlig fra Skandinavia. 

Dag 2 inneholdt Morgensesjonen som før ”Morningbirds”, et innslag som hvert år trekker 

stadig flere deltagere. Her holder studenter fra ITUs hovedfagsforum 20 minutters foredrag 

basert på sine hovedoppgaveprosjekter. Nytt i år var internettkafeen i foajeen, hvor 

39


_________________________________________________________________________________ 

deltagerne kunne prøve blant annet Kharon 4a og nettressursene i samfunnslære. I tillegg 

viste elever fra Huseby skole i Trondheim to videosnutter fra sine prosjektarbeid om 

bioteknologi. Videoene var et resultat av et samarbeid mellom Huseby skole, Communicating 

Science og ITU, i forbindelse med prosjekt Kharon 4a. Morgensesjonen inneholdt også 

”Speakers Corner”. Deltagerne hadde fått utdelt ”stemmesedler” hvor de kunne skrive ned 

tre tiltak for en bedre utdanning. 

Tradisjonen tro ble mottagelsen holdt på Månefisken ved Mølla. Kjetil Rollness alias Jens 

Pikenes underholdt. 

Evalueringen visete at deltagerne totalt sett var fornøyd eller svært fornøyd med 

konferansen. 

Nasjonalt hovedfagsforum 


Koordinator: Louise Mifsud 

E-post: m.l.mifsud@itu.uio.no 

URL: http://www.itu.no/Aktiviteter/1000999869_66/1002019589_06 

ITUs hovedfagsforum er et nasjonalt nettverk for studenter som skriver hovedoppgave innen 

feltet IKT og utdanning. Hovedfagsforumet er ment å ivareta et faglig og sosialt fellesskap for 

studentene samt å bidra til økt rekruttering innen feltet. Forumet ble gang satt i 1998, og 

bestod da av åtte studenter. I 1999 støttet ITU 15 hovedfagstudenter, hvorav fire av disse 

leverte ferdige oppgaver i 1999. I 2000 ble ni studenter tildelt ITU-stipend, hvorav fire leverte 

ferdige oppgaver i 2001. I april 2001 ble det utlyst nye stipender. Følgende ni nye studenter 

fikk stipend fra ITU: 

Siv Sangholt (NLA) 

Ane Høiland (UiB) 

Hege- René Hansen Åsand (UiB) 

Astrid Rommetveit (UiB) 

Annett Hillestad (UiO) 

Anne Brandhøi (UiO) 

Ingrid Furfjord (UiO) 

Haakon Kobbenes (UiO) 

Odd Rino Skarsnord (UiO) 

Fem av disse er tilknyttet ITUs prosjektportefølje. I løpet av 2001 har følgende levert sine 

oppgaver, og dermed avsluttet sitt engasjement i hovedfagsforum: 

Silje Jondahl (UiB) 

Knut Augedal (UiO) 

Jo Singstad (UiO) 

Hovedfagsforum møtes et par ganger årlig i arbeidsworkshops. I år ble det avholdt workshop 

i juni og i september. Studentene ble også utfordret til å holde innlegg under den såkalte 

”Morningbirds-sesjonen” under ITU-konferansen 2001. Tre av studentene ble valgt ut til å 

holde presentasjoner. 

40


_________________________________________________________________________________ 

HotSync 


Kontaktperson: Louise Mifsud 

E-post m.l.mifsud@itu.uio.no 

Samarbeidspartnere: PulsarData AS, Kongsvinger 

Farsund vgs 

Prosjektet HotSync ved Eilert Sundt videregående skole var et prosjektsamarbeid mellom 

ITU og Pulsar Data. Prosjektets hovedmålsetting var å undersøke bruken av håndholdt PC 

og administrative programvare som organisatorisk hjelpemiddel for lærere. Prosjektet tok 

utgangspunktet i skolehverdagen som den er strukturert nå, med krav til lærerne om å holde 

orden på fravær, orden og karakterer. Denne delen av prosjektet ble avsluttet i august 2001. 

Erfaringer fra dette prosjektet blir tatt med i en videreutvikling av et prosjekt på mobile 

enheter i 2002 og 2003. 

ITU-skriftserie 


Koordinator Geir Ottestad 

E-post Geir.ottestad@itu.uio.no 

Samarbeidspartnere: UNIPUB 

URL: http://www.itu.no/Dokumenter/Rapporter/1001408153_98/100573493 

7_04 

Skriftserien inneholder prosjektrapporter og artikkelsamlinger som alle tar opp temaer knyttet 

til IKT i utdanning. I 2001 er rapporten nummer 12 Perspektiver på dataspill og læring 

utkommet. I denne rapporten har man samlet artikler og notater fra prosjektet "Dataspill og 

didaktikk". Rapporten er forfattet av Eva Liestøl og Gunnar Liestøl. 

Doktorgrads stipendiater 

ITU utlyste tre doktorgradsstillinger innen feltet IKT og læring knyttet til ITUs prosjekter i 

2000. Utlysningen var knyttet til to av ITUs sentrale arbeidsområder. Det ene området 

omhandler innovasjon og omstilling i koblingen mellom organisasjonsutvikling, pedagogisk 

utviklingsarbeid og bruk av IKT. Det andre området omhandler ulike applikasjoner for å 

fremme læring og læringsaktiviteter i og utenfor skole og i lærerutdanning. ITUs stipendiater 

er knyttet til tre av våre forskningsprosjekter: Lars Opdal ble stipendiat ved prosjektet 

Innovative læringsmiljøer, Sonja M. Mork ved VITEN.no-prosjektet (WISE) og Kurt Håvard 

Rysjedal ved DoCTa-prosjektet. 

Det er generelt behov for forskning som både kan gi relevante empiriske data, stimulere 

metodeutvikling og legge grunnlag for teoriutvikling på dette området. ITU utlyste 

stipendiatstillinger med tilknytning til prosjekter som allerede har fått støtte fra ITU. Dels er 

det for å styrke forskningskomponenten ved aktuelle ITU-prosjekter, men samtidig også for å 

definere starten av en nasjonal satsing på forskning om digitale medier, utdanning og læring 

innen rammene av ITUs øvrige virksomhet. 

41


_________________________________________________________________________________ 

Workshop, seminarer 

Forskningsworkshop for hovedprosjektene 

Forskningssamling for hovedprosjektene ble i avholdt i Trondheim 19. og 20. september. 

Hensikten med workshopen var å styrke den interne dokumentasjon på tvers av prosjektene 

og mellom prosjektene og ITU. Workshopen fungerte på den måten som en avrapportering 

før statusrapport som ble levert i midten av desember 2001. 

Mål for workshop: 

• Bidra til felles informasjon og reflekterte oppdateringer om framdrift i prosjektene. 

• Rette søkelyset mot prosjektenes utviklingspotensialet gjennom fagkommentarer. 

• Bidra til faglig diskurs mellom prosjektlederne, blant annet gjennom innspill fra fagmiljø 

utenfor hovedprosjektene 

Workshopen var knyttet til framlegg fra prosjektlederne som ble diskutert etter forberedt 

kommentarer på bakgrunn av innsendte ’papers’. ’Paperet’ ga en summarisk oversikt over 

aktiviteter i prosjektet siden siste årsrapportering og dannet en ramme for det faglige fokus 

og som var av interesse å få kommentarer og tilbakemelding på. 

Faglige kommentarer ble gitt av: 

• Professor Svein Østerud, Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO. 

• Førsteamanuensis Finn Bostad, Institutt for anvendt språkvitenskap, NTNU. 

Fremtidens læring – teknologiske og pedagogiske muligheter 

ITU, i samarbeid med KUF, arrangerte idémøte om Fremtidens læring – teknologiske og 

pedagogiske muligheter 24. april 2001. Daværende utdanningsminister Trond Giske, 

Læringssenteret, Forleggerforeningen og representanter fra skolenorge og daværende 

nærings- og handelsminister Grete Knudsen, samt en rekke representanter fra næringslivet 

var inviterte. Bakgrunnen for idémøte var at innføringen av IKT i skolen sammenfaller med 

vår tids tro på at staten alene verken bør eller kan styre store transformasjonsprosesser. 

’Last Friday’ internseminar 

Et internt tiltak for å øke ITU medarbeidernes kompetanse og motivasjon har vært å invitere 

fagpersoner fra ulike felt til å snakke om IKT. I løpet av 2001 fikk ITU besøk fra blant annet: 

• Hilde Widerøe- Wibe fra NHD som utredet om e-Norge 

• Thomas Hylland Eriksen i en diskusjon om boken Øyeblikkets tyranni. 

• Terje Berg fra Kairos ble invitert til å holde innlegg om nanoteknologi 

• Cecilie Stranger-Thorsen hold et innlegg om Mzoon prosjektet 

• Jo Herstad, stipendiat på IFI holdt en demonstrasjon om bruk av mobilteknologi hos 

sykkelbud og sykkelpoliti. 

42


_________________________________________________________________________________ 

Publikasjoner 

Publikasjoner - Når og hvor Hvem 

”Tro, håp og virkelighet: kritiske bemerkninger om nett-didaktikk”, i 

konferanserapport nr. 79/2001 Om didaktikk i fleksibel 

undervisning, Høgskolen i Lillehammer 

”Innovation and learning in a teacher education program - ICT a 

catalyst for change”. Mai 2001, 5th Nordic Interactive Research 

School Oslo. 

“Interaktivitet – moteord eller passord til fremtidens pedagogikk?”, 

Utbildning & Demokrati, Vol 10, nr 1 s. 85-103 

”Interaktiv læring”, Futurama/arena utdanning 

www.futurama.no 

”Tilgjengelighet, fortrolighet og fleksibilitet. Momenter om 

nettpublisering og pedagogikk.” Bedre Skole. 2001; 1 Norsk 

Lærerlag 

”Norwegian Network for IT-Research and Competence in 

Education” Paper Euro-CSCL, Maastricht Nederland 2001 

”Reaching out: Digital artifacts supporting knowledge 

construction”. Paper 2 nd Nordic Baltic Conference on Activity 

Theory and Socio-cultural Research, Ronneby, Sverige 

Rammeplan for kompetanseutvikling – Grunnleggende IKTferdigheter, 

pedagogisk IKT-ferdigheter og innovativ IKTferdigheter. 

Prosjekt: IKT I flerkulturelle skoler, Oslo indre øst. 

Ola Erstad 

Cecilie F. Flo, Sten R. Ludvigsen 

Morten Søby 

Morten Søby 

Ola Erstad 

Ola Erstad 

Ola Erstad, Cecilie F. Flo 

Vibeke Kløvstad, Morten Søby 

Statusrapporter PILOT, april og november, http://pilot.ls.no/ Ola Erstad, Trude H. Frølich 

”Den digitale dimensjon – pedagogenes møte med 

teknologiutviklingen”, i T. Bergem (red.) Slipp elevene løs! Artikler 

med søkelys på lærerrollen, Oslo: Gyldendal 

”Digitale veivisere for fremtidens skole”, i Ungdom og makt – 

konferanserapport, Makt- og demokratiutredningen, rapportserien 

nr. 30, juni 2001 

”Film og pedagogikk – dialog og refleksjon i møte med film”, Norsk 

filminstitutts skriftserie nr. 11 

“Innovation and learning in a teacher education program - ICT a 

catalyst for change”- 5th Nordic Interactive Research School Oslo. 

2001-05 

”Meningsløs surfing eller meningsfull bruk av IKT?” Bedre Skole. 

2001; 1 : 74-80 

”Innovasjon, IKT og organisasjonslæring i lærerutdanning”- NFPF 

2001. 2001-00(paper til konferanse) 

”IKT og skolens framtid.” I Bedre skole nr. 1, 2001 eller på 

http://www.norsklarerlag.no/publikasjoner/blader/Bedreskole/2001/01/dbafile4312.html 

Ola Erstad 

Ola Erstad 

Ola Erstad, Lars T. Braaten 

Cecilie F. Flo, Sten R. Ludvigsen, 

Cecilie F. Flo 

Cecilie F. Flo, Sten R. Ludvigsen, 

Sigmund Lieberg 

43


_________________________________________________________________________________ 

“ICT in Education. Research and Evaluation Across Europe.” 2001 

http://www.eenet.org/index2.html 

”En ny generasjon læremidler. En vurdering av KK-stiftelsens 

læremiddelsatsing.” KK-stiftelsen. Sthl 2002 

Fallstudier vedrørende læremidler fra KK-stiftelsens 

läromedelssatsning. 

Expert review vedrørende KK-stiftelsens läromedelssatsning 

Nyckelintervju .Sammen med Bent. B. Andresen. KK-stiftelsen, 

Sthlm, 2002 


Sigmund Lieberg sammen med 

Bent. B. Andresen, Lars Owe 

Dahlgren og Sven Faugert. 


Bent B. Andresen 


Bent. B. Andresen. 

44


_________________________________________________________________________________ 

Foredrag, Faglige kontakter, nettverksmøter og konferansedeltakelse 

Det er i 2000 blitt holdt en rekke forsknings- og kunnskapsformidlende foredrag innen feltet 

IKT og utdanning. ITU har vært i kontakt med ulike faglige miljøer med tanke på eventuelle 

samarbeid og synergieffekter. Ved siden av forskningsaktivitetene har ITUs stab tatt på seg 

nye verv m.m. 

Foredrag 

Foredrag Tittel og hvem 

Fagpedagogisk dag, UiO, 3. januar IKT og lærerrollen, Morten Søby 

Pedagogikk, NTNU, 29.-30. januar Mediepedagogikk som fag- og forskningsområde, Ola 

Erstad 

Samling medielærere, Kongsberg, 31. januar Hvordan undervise i kommunikasjon?, Ola Erstad 

Statens kunst- og håndverkskole, 7.februar IKT og skolens læringsmiljø, Sigmund Lieberg 

Konferanse, Didaktikk og teknologi, 

Lillehammer, 7. – 8. februar. 

Nasjonal konferanse om lærerutdanning og 

IKT, Ingeniørerenes hus Oslo, 19. februar 

Idedugnad om digitale læremidler, 

Læringssenteret, Oslo 6. mars 

Nettbasert læring – noen grunnlagsproblemer, Ola 

Erstad 

IKT og lærerutdanning – bakgrunn for PLUTO 

programmet, Morten Søby 

Digitale læremidler – status, Morten Søby 

CSCL 2001, Maastricht, 22. mars Network for ICT in teacher education PLUTO, Morten 

Søby 

Startkonferanse IKT i flerkulturelle skoler, UiO, 

17 .april 

Introduksjon, Morten Søby 

Universitetet i Oslo, 17. april Å være og lære i prosjekt, Ola Erstad, Trude Haram 

Frølich 

NKUL 2001, NTNU, Trondheim, 3.mai Kommer fremtidens lærer fra Halden (PLUTO), 

Morten Søby 

Forelesning Institutt for medier og 

kommunikasjon, Forskningsparken,15. mai 

Innspill om IKT og pedagogikk, Ola Erstad 

Konferanse Bodø, 29.-30. mai Digital kompetanse og nye læringsarenaer, Ola Erstad 

Virtual Mobility, EU konferanse, Stockholm 30. 

mai 

Presentasjon av Innovative Læringsmiljøer for 

ILS forsker, 25. juni 

Danmarks pedagogiske universitetet, 

5.september 

2nd. NordicBaltic Conference on Activity 

Theory and Sociocultural Research Ronneby, 

Sverige, 8. September 

Samling medielærere, Kongsberg, 17. 

september 

Virtual Mobility, Morten Søby 

Innovative læringsmiljøer, Trude Haram Frølich 

Fremtidens læremidler, Sigmund Lieberg 

Reaching out: Digital artifacts supporting knowledge 

construction, Ola Erstad, Cecilie F. Flo 

Hvordan undervise i kommunikasjon?, Ola Erstad 

45


_________________________________________________________________________________ 

Innlegg for delegasjon fra Korea, 

Forskningsparken, Oslo 25. september 

First International Workshop on Children in the 

Digital World’ 

25. september 2001’, Universitetet i Oslo 

Edit Grafills årskonferanse Geilo, 28. 

september 

Kharon 4a - computer games and learning, Morten 

Søby 

‘Digital literacy: Issues on competence and 

empowerment in the age of 'multimedia', Ola Erstad 

Virtuell identitet og cyberkultur, Morten Søby 

Videoforelesning med Tromsø, 12. oktober Perspektiv på IKT og didaktikk, Ola Erstad 

Foredrag for Oslo og Akershus Lærerforbund, 

15. oktober 

PLUTO konferanse, Høgskolen Stord/ 

Haugesund, 18. oktober 

Konferanse om maktutredningen og IKT, UiO 

19. oktober 

Workshop for IKT i flerkulturelle skoler, 

Forskningsparken Oslo, 29. oktober 

Forelesning, Syd-dansk Universitet, Odense, 

Dansk Institut for Gymnasiepedagogik (DIG), 

30. oktober 

Foredrag på konferanse om ungdom og IKT, 

Kongsberg, 8. november 

Innlegg på Telelearning 2001, Canada sesjon 

om SITES, 9.-12. november 

Telelearning 2001, Sheraton Wall Centre Hotel 

Vancouver 10. november 

Fremtidens lærerrolle, Vibeke Kløvstad 

IKT og lærerutdanning – fremtidens lærerrolle, Morten 

Søby 

Cyborgere, proteser og digital kunst, Morten Søby 

IKT og læringsmodeller, Morten Søby 

Innspill om IKT og pedagogikk - erfaringer fra Norge, 

Ola Erstad 

Digitale veivisere - makt, mestring og 

kommersielt trykk, Ola Erstad 

Ola Erstad 

The K12 Learner and Teacher of the Future, Morten 

Søby 

PILOT-samling Sandefjord, 13.-15. november Presentasjon av datamateriale fra ITU-rapport, Ola 

Erstad og Trude Haram Frølich 

Utdanningsdirektøren i Vestfold, PLUTO, På vei mot et nytt læringsbegrep, Sigmund Lieberg 

14.november 

KTK seminaret om mobilitet, UiO, 20. 

november 

Forelesninger Norsk Lærerakademi, 

Bergen, 23.-24. november 

Digitale kommunikasjonsrom – konferanse, 

Kunsthøgskolen i Bergen, 26. november 

IKT og utdanning konferanse, Statens 

utdanningskontor Hordaland, Bergen 4. 

desember 

Foredrag Skien, i forbindelse med planlegging 

av Lunde ungdomsskole, 6. desember 

‘Learning ’to go’’, Louise Mifsud 

Om IKT og læring - en grunnlagsforståelse, Ola 

Erstad 

Cyberspace – om dataspill og multiple identiteter, 

Morten Søby 

Læringsmodeller og IKT, Morten Søby 

IKT i skolen – erfaringer og strategier, Ola Erstad 

NHO seminar, Oslo, 18. desember Presentasjon av Kharon 4a, Trude Haram Frølich 

46


_________________________________________________________________________________ 

Faglige kontakter/nettverksmøter 

Faglige kontakter/nettverksmøter Representert ved: 

Statusmøte med IKT som mediator for 

Morten Søby 

kunnskapsproduksjon”, v Calle Dons Høgskolen I 

Sør-Trøndelag, Avd. for lærerutdanning, Trondheim 

29. januar 

Møte med NTNU, v forsker Jens Haugan, 

Trondheim 29. januar 

Statusmøte med Fra kaos til kunnskap Norsk 

Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, v Kristin 

Enger, Bergen 31. januar 

Statusmøte med Docta NSS, Universitetet i 

Bergen, 31. januar 

Møte med Skoleetaten i Oslo, KUF, USIT om 

Fiberskoleprosjektet og IKT i flerkulturelle skoler, 1. 

februar 

Morten Søby 

Morten Søby 

Morten Søby 

Morten Søby 

Møte i KUF om internasjonalt arbeid, 2. februar Morten Søby 

Møte med Høgskolen i Østfold , Avd. for 

lærerutdanning, Halden, 21. februar 

Presentasjon av Kharon 4a for Læringssenteret, 

Oslo, 23. februar 

Morten Søby, Vibeke Kløvstad 

Trude Haram Frølich 

Møte med Microsoft, Oslo 26. februar Morten Søby, Vibeke Kløvstad 

Programstyremøte PLUTO 

28. februar 

Møte KUF angående HiØ/PLUTO 

6. mars 

Møte KUF/PLUTO 

12. mars 

Møte med Virtual Garden og Futurama, Oslo 13. 

mars 

Vibeke Kløvstad 



Morten Søby 

Skolebesøk Elvebakken vgs, Oslo, 13. mars Vibeke Kløvstad, Morten Søby 

Møte med Cell Networks 15. mars Vibeke Kløvstad 

Møte med Læringssenteret om digitale læremidler, 

Oslo, 16. mars 

Møte med Oslo skoleetat og Læringssenteret 

angående IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst, 

Oslo, 21. mars 



Workshop Kharon 4a, Oslo, 23. mars Trude Haram Frølich 

Besøk ved Huseby skole i forbindelse med Kharon 

4a, Trondheim, 26. mars 


47


_________________________________________________________________________________ 

Skolebesøk Vahl skole, IKT i flerkulturelle skoler, 

Oslo indre øst, Oslo, 27. mars 

Skolebesøk Jordal skole, IKT i flerkulturelle skoler, 

Oslo indre øst, Oslo, 28. mars 



Nettverksmøte Kharon 4a, Oslo, 29. mars Trude Haram Frølich 

Presentasjon av ITU for KUF delegasjon, Oslo, 4. 

april 

Planleggingsmøte Kharon 4a, Oslo, 9. april Trude Haram Frølich 

Møteaktivitet med Adcore mars – september 2001 Vibeke Kløvstad 

Arrangert etterutdanningsdag for ledelse og ped. 

personale IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst, 

Oslo, 17. april 

Workshop og møter med PLUTO-prosjekter, 

Rosendal, 18. – 19. april 

Referansegruppemøte PILOT, 18. april Ola Erstad 

Ekskursjon med elevgruppa og forfatter i Kharon 

4a, Biokjemisk institutt, UiO, 19. april 

Workshop med elever, hos Org.dot AS, om Kharon 

4a, Oslo, 23. april 

Prosjektlederkurs, PWC, IKT i flerkulturelle skoler, 

Oslo indre øst, Oslo, 23. april 

Medarrangør sammen med KUF, Trond Giske og 

Grete Knutsen - workshop hos ITU, Oslo, 24. april 

Morten Søby, Trude Haram Frølich, Vibeke 

Kløvstad 

Vibeke Kløvstad, Morten Søby m fl ITU 

Morten Søby, Alain Breleux, Ann-Elin Bakken 

Trude Haram Frølich, Ola Erstad 




PILOT-samling, Kirkenes, 25.-26. april Ola Erstad, Trude Haram Frølich 

Møte med Danmarks Pedagogiske Institutt om 

SITES-prosjekt, København, 30. april 

Laboratorieekskursjon til Radiumhospitalet med 

elevgruppa, Oslo, 4. mai 

Morten Søby, Ola Erstad, Sigmund Lieberg, 

Cecilie F. Flo, Tone Dalegården 


Fagstyremøte i ITU, Oslo, 7. mai Morten Søby, Vibeke Kløvstad, Ola Erstad 

Prosjektlederkurs MAPS hele ITU, Oslo, 22. og 23. 

mai 

Lansering av Futurama, Oslo, 5. juni Trude Haram Frølich 

Møte I SITES prosjektet internasjonalt, Singapore, 

9.-17. juni 

Videokonferanse med arbeidsgruppe for NFR om 

IKT og læring, 19. juni 

ITU 

Ola Erstad, Cecilie F.Flo 

Ola Erstad 

Workshop for LUNA, Adcore, Oslo, 20. juni Vibeke Kløvstad 

48


_________________________________________________________________________________ 

Programstyremøte PLUTO, Oslo, 20. juni Vibeke Kløvstad 

Statusmøte med Resepsjon og retorikk, Høgskolen 

i Oslo, Avd. for lærerutdanning v/ Margareth 

Sandvik, 21. juni 

Statusmøte WISE, Universitetet i Oslo, Inst for 

lærerutdanning og skoleutvikling, 22. juni 

Digitale læringsressurser, Læringssenteret, Oslo, 9. 

august 

Morten Søby 

Morten Søby 


Programstyremøte PLUTO, 20. august Vibeke Kløvstad 

Planleggingsmøte med Læringssenteret om 

evaluering av digitale læringsressurser i 

samfunnslære, 22. august 

Møter med det PLUTO-tilknyttede prosjektet 

”Alternative vurderingsformer” – for koordinering av 

innholdsleveranse til 

LUNA, Bergen, 22.-24. august 

Pressekonferanse i forbindelse med lanseringen av 

digitale læringsressurser, Vahl skole, Oslo, 28. 

august 

Internseminar ITU, ITUs strategiske satsning 2001 

– 2002 4. og 5. september 

Møte med Høgskolen i Volda om PILOT, 6. 

september 

Møte om det europeiske prosjektet ‘5 th Dimension – 

Local learning communities in a global world’, 

Ronneby, Sverige 10. september 

Møter med Skoleetaten i Oslo og deltagere i “IKT i 

flerkulturelle skoler”, Stockholm, 10. –11. 

september 

Møte med Patrick Hernwall, Stockholms 

Universitet, Pedagogisk institut, 10. –11. september 

Morten Søby, Sigmund Lieberg, Trude Haram 

Frølich 

Are Mjølsnes 


ITU 

Ola Erstad. Trude Haram Frølich 

Ola Erstad 



PILOT-samling Bergen, 11. – 13. september Ola Erstad, Trude Haram Frølich 

Lansering av Kharon 4a, Oslo, 13. september Morten Søby, Trude Haram Frølich, m fl ITU 

Workshop ITUs forskningsprosjekter, Trondheim 

19. og 20. september 

Arbeidsmøter Patrick Hernwall, 23. og 24. 

september 

Etterutdanningsdag/Workshop represenstanter 

pedagogisk personale, ledelse IKT i flerkulturelle 

skole, Oslo indre øst 29. september 




Møte med KUF, AdID, Oslo, 5. oktober Morten Søby, Vibeke Kløvstad 

49


_________________________________________________________________________________ 

Møte Høgskolen Stord/Haugesund, om PILOT, 16. 

oktober 

Ola Erstad 

Møte Høgskolen I Vestfold, om PILOT, 18. oktober Ola Erstad, Trude Haram Frølich 

Møte med Telenor FoU, Fornebu, 23. oktober Morten Søby 

Møte Høgskolen i Agder, om PILOT, 26. oktober Ola Erstad, Trude Haram Frølich 

Møte med styringsgruppa KUF; IKT i 

lærerutdanningen – Eksp. sjef Lévy m. fl., 7. 

november 

Workshop med elever om biotekweben, 7. 

november 

Styringsgruppemøte, IKT i flerkulturelle skoler, 

Oslo indre øst 12. november 

Prosjektledersamling PLUTO, Montreal, Canda 12. 

–17. november 

Møter med Alain Breuleux, Theres Laferriere, 

skolebesøk 

Forskersamling i Sandefjord, om PILOT, 13. 

november 





Ola Erstad, Trude Haram Frølich 

Landssamling Sandefjord, 14. – 15. november Ola Erstad, Trude Haram Frølich 

Møte med rektor Frydenlund vgs., Narvik, 16. 

november 

Møte CSCL 2003 ved Barbra Wasson, 

Universitetet i Bergen, Oslo 20. november 

Statusmøter med HiB, UiB/PPU, HiS/H - PLUTO, 

Bergen, 21. november 

Møte i referansegruppa for IKT i lærerutdanninga – 

KUF 21. november 

Møte med Telenor om prosjekt ”Fremtidens Skole”, 

21. november 

Ola Erstad 

Morten Søby 


Morten Søby 

Referansegruppemøte PILOT, 27. november Ola Erstad 

7 th meeting of the Norwegian Research and IT 

Forum Brussels 12. – 13. desember 

Trude Haram Frølich, Morten Søby 

Morten Søby 

Møte Høgskolen i Volda, om PILOT, 13. desember Ola Erstad, Trude Haram Frølich 

Heldag statusmøte ved HiVestfold, PLUTO, 14. 

desember 

LUNA: Presentasjon av PILOT på 

styringsgruppemøte v/Ekspedisjonssjef Levy, 17. 

desember 

Heldag statusmøte ved ILS/UiO, PLUTO, 18. 

desember 


Vibeke Kløvstad, Are Mjølsnes, Morten Søby 


50


_________________________________________________________________________________ 

Heldag statusmøte ved HiVolda, PLUTO, 19. 

desember 

Møteaktiviteter og workshoper med Adcore 

Mars – september angående ITU.NO og LUNA 

5 Workshoper 

19 møter 

Samarbeidsmøter med Alain Breleux i april ITU 

Rådgivning ift studieretning for medievitenskap, 

Elvebakken vgs., Oslo 




Møte med KUF, Oslo, AdID Morten Søby, Vibeke Kløvstad 

Styringsgruppemøte IKT i flerkulturelle skoler, Oslo 

indre øst 

Tre heldags kompetanseworkshop for prosjektleder 

IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst, 17. sept., 

9. oktober, 16. oktober 

Jevnlige møter med Creuna (tidl. Adcore) ang. 

utvikling av itu.no og LUNA 

Jevnlige møter med KUF/ v/Harald Bjar ang 

utviklingen av LUNA 



Are Mjølsnes 

Are Mjølsnes 

51


_________________________________________________________________________________ 

Konferansedeltakelse 

Konferansedeltakelse – Når og hvor Representert ved: 

BETT education show, 10.-13. januar Morten Søby, Torill K Bratlie, Cecilie F. Flo, 

Louise Mifsud 

Software 2001, SAS Skandinavia Hotel, 13. Livet på nettet, Morten Søby 

februar 

Nasjonal konferanse for IKT i lærerutdanningen, Morten Søby, Vibeke Kløvstad, Louise Mifsud 

19. februar 

EURO-CSCL, Maastricht, 22. –24. mars Morten Søby, Ola Erstad, Cecilie F. Flo 

‘Cultures of learning’, Bristol, UK, 19. –23. april Ola Erstad 

NKUL 2000, NTNU, Trondheim 3. –5. mai Morten Søby , Ola Erstad, Tone Dalegården, 

Seminar om mappevurdering, Universitetet i 

Bergen, 22.-24. august 

Budapest Futures Course 2001. 'Changing 

Values - Forming New Societies' Et samarbeid 

mellom Unesco, 

World Futures Studies Federation og Budapest 

University of Economic 

Sciences and Public Administration, 27. –31. 

august. 

2 nd Nordic/Baltic conference on Activity Theory 

and Sociocultural research, Ronneby, Sverige, 

7. –9. september 

"IKT i 

lærarutdanninga" Høgskolen i Stord/Haugesund, 

Haustseminar, 18.-19. september 

Konferanse om ‘IKT, makt og demokrati’, Oslo 

19. oktober 

Besøk/veiledning hos professor i antropologi 

Robert B. Textor, USA, 23. –31. oktober 

Seminar om læring med IKT, Den norske 

Dataforening, 1. november, Oslo 

Louise Mifsud, Geir Ottestad 

Are Mjølsnes 

Lars Opdal 

Ola Erstad, Cecilie F. Flo 

Morten Søby, Ann Elin Bakken 

Ola Erstad 

Lars Opdal 


KTK seminaret om mobilitet, 20. november Ola Erstad, Louise Mifsud 

52


_________________________________________________________________________________ 

Verv 

Verv Hvem 

Medlem i referansegruppe for ‘Digitale skiller’ 

ledet av Ivar Frønes 

Ola Erstad 

Medlem av referansegruppen for IKT i 

lærerutdanningen, U/H, KUF 

Morten Søby, Vibeke Kløvstad (vara) 

I programstyret for PLUTO Vibeke Kløvstad, Sigmund Lieberg 

Styringsgruppen for IKT i flerkulturelle skoler, 

Oslo indre øst 

Styringsgruppen for ITU.NO/LUNA Vibeke Kløvstad 

Medlem av planleggingskomite SEVU 

konferanse (‘Utdanningstorget’) 

Medlem av rammeplangruppe for Læreplan I 

mediefag, for Norgesnettrådet 

Leder for programstyret for Norsk konferanse 

om utdanning og læring ved NTNU, NKUL 

Professor II stilling ved NTNU i IKT og læring, 

knyttet til Laboratorium for IKT og læring samme 

sted 

I styret for NTNUs satsingsområde IKT og 

læring 

Morten Søby, Vibeke Kløvstad (vara) 

Ola Erstad 

Ola Erstad 




Norwegian Research and IT Forum, Brussels Morten Søby 

Redaktør, Futurama, arena Utdanning Morten Søby 

53

Årsrapport 2001 - ITU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?