OSLO TINGRETT
OSLO TINGRETT
OSLO TINGRETT
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
-----DOM --- --<br />
Avsagt: 05.06.2007<br />
<strong>OSLO</strong> <strong>TINGRETT</strong><br />
Saksnr.: 07-050674TVI-OTIR/01<br />
Rettens formann:<br />
Meddommere:<br />
Saken gjelder:<br />
Tingrettsdommer<br />
Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse<br />
Inger Kjersti Dørstad<br />
Svein Halvard Bakke<br />
Gustav Reidar Birkeland<br />
Åse Svendheim Advokat Henrik Tore Dahl<br />
mot<br />
Veronica Rønning Advokat Lars Ståle Lytomt Hagen<br />
v/advokatfullmektig Lars Østerås
Det ble avsagt slik<br />
d o m :<br />
Saken gjelder krav om heving og erstatning etter kjøp av hest.<br />
Saksøker, Åse Svendheim, er kjøper av den omstridte hesten ”Law and Order 4”, og<br />
saksøkte, Veronica Rønning, er selger.<br />
Sakens bakgrunn<br />
Saksøkte, Veronica Rønning, kjøpte selv hesten ”Law and Order 4” av Stein Endresen og<br />
Geir Gulliksen i Sandefjord i juni 2004 for kr 160 000. Hesten ble kjøpt som en<br />
konkurranse- og opplæringshest, og Rønning har beskrevet hesten ”Law and Order 4” som<br />
en rolig og snill hest. Rønning hadde hatt en annen hest tidligere som ikke fungerte så godt.<br />
Denne hadde hun solgt til Minna Mäkinen, som igjen hadde solgt den videre til Åse<br />
Svendheims (saksøkers) ektefelle. Partene kjente således til hverandre fra denne<br />
transaksjonen.<br />
Etter at Rønning kjøpte hesten var den først i oppstalling i Drammen. Fra februar 2006 var<br />
hesten hos berider Lars Ringkær i Danmark. I følge Rønning ble hesten sendt til Danmark<br />
fordi oppstalling var billigere der, og fordi Rønning ikke selv hadde tid til å ri hesten og<br />
ønsket at den skulle bli trent opp av Ringkær. Ringkær hadde vært hennes lærer, og hun<br />
anså ham for å være en god rytter. I følge Ringkærs rettslige forklaring ble hesten<br />
imidlertid plassert hos ham fordi han skulle selge den, hvilket han også forsøkte uten hell.<br />
I oktober 2006 kom hesten tilbake til Norge og ble satt i stall hos Minna Mäkinen.<br />
Mäkinen var en venninne av Rønning. Som nevnt hadde Mäkinen tidligere solgt en hest til<br />
saksøkers mann, og da Mäkinen traff saksøker, Åse Svendheim, nevnte hun for henne at<br />
hun hadde en hest til som skulle selges og som hun mente kunne passe for Svendheim.<br />
Dette resulterte i at Åse Svendheim dro ut til stallen til Mäkinen for å se på hesten ”Law<br />
and Order 4”. Hun prøvered også hesten. En ukes tid etter bestemte Svendheim seg for å<br />
kjøpe hesten. Det ble undertegnet en kjøpekontrakt den 22. november 2006 på Mäkinens<br />
gård. Kontakten er en standard kjøpekontrakt fra Norges Rytterforbund. Kjøpesummen var<br />
kr 200 000. Det er krysset av på kontrakten for at hesten var ”fullstendig frisk”. Det er<br />
videre krysset av på at hesten skulle brukes til sprangridning, konkurranse og dressur. I<br />
forbindelse med salget ble hesten forevist for veterinær Hans Gudm. Lunder. Veterinær<br />
Lunder utstedte en helseattest på hesten der følgende angis:<br />
”Ved klinisk undersøkelse d.d. viste hesten ikke tegn på smittsom eller annen sykdom eller<br />
defekt.<br />
Hesten ble besiktiget av undertegnede i skritt og trav, uten anmerkning. Bøyeprøver<br />
foretatt på alle 4 bein uten anmerkninger.”<br />
- 2 - 07-050674TVI-OTIR/01
Overlevering fant sted umiddelbart etter, og Svendheim tok med seg hesten på en henger.<br />
Svendheim har forklart at hun kort tid etter overtagelsen oppdaget at hesten ikke oppførte<br />
seg normalt. Hun ble kastet av hesten, og hun fant det umulig å ri hesten. Hun tok kontakt<br />
med Rønning for å omgjøre salget, hvilket Rønning avslo. Svendheim har videre forklart at<br />
hun den første tiden etter overtagelsen antok at problemene med hesten skyldes hennes<br />
egen manglende erfaring, men at hun etter hvert fikk mistanke om at hesten hadde smerter.<br />
Hun bestilte derfor en full gjennomgang av hesten ved Bjerke Dyrehospital.<br />
Klinikkveterinær Helene Stenersen Lund ved Bjerke Dyrehospital undersøker hesten 9.<br />
januar 2007, og skrev en rapport datert samme dag. På bakgrunn av denne rapporten, samt<br />
saksøkers problemer med hesten, fremsatte saksøker ved advokat Dahl i brev av 23. januar<br />
2007 krav om hevning av kjøpet. Kravet ble avvist ved brev fra advokat Hagen av 31.<br />
januar 2007.<br />
Partene kom ikke frem til enighet, og stevning i saken innkom retten 28. mars 2007.<br />
Rettidig tilsvar innkom 25. april 2007 og det har vært utviklet ytterligere prosesskrift.<br />
Partene møtte til rettsmegling 9. mai 2007 uten at en minnelig løsning ble oppnådd.<br />
Hovedforhandling i saken ble avholdt 14. mai 2007. Retten var satt med fagkyndige<br />
meddommere. Det ble avhørt 8 vitner, i tillegg til at begge parter avga forklaring.<br />
Saksøkeren har i det vesentlige anført<br />
Hesten er ikke i samsvar med de opplysninger som er gitt av selger i kjøpekontakten av 22.<br />
november 2007. Det er opplyst i kjøpekontrakten at hesten er fullstendig frisk. Dette<br />
medfører ikke riktighet. Minna Mäkinen opptrådte som selgers representant i forbindelse<br />
med kjøpet, og saksøkte må holdes ansvarlig for informasjon gitt av henne. Videre ble<br />
hesten undersøkt av en veterinær som selger tilkalte og betalte. Også veterinæren må sees<br />
på som en representanter for selger, og selger må hefte for eventuelle feil han har gjort.<br />
Klinikkveterinær Helene Stenersen Lund ved Bjerke Dyrehospital beskriver en hest som<br />
har vesentlige avvik fra det kjøper måtte kunne forvente. Det fremgår av kjøpekontrakten<br />
at hesten skulle brukes til konkurranse innen sprangridning og dressur. Dette er overhodet<br />
ikke mulig. Det må anses å være gitt en vesentlig feilaktig opplysning når hesten ikke kan<br />
brukes til sitt formål. Hesten er i dag ikke engang ridbar som følge av haltheten.<br />
Saksøker viser spesielt til forklaringen fra veterinær Myhre under hovedforhandlingen.<br />
Han forklarte at hesten hadde vist halthet da han undersøkte den i forbindelse med<br />
saksøktes kjøp 2 ½ år tidligere. Han ga uttrykk for at han var helt sikker på at dette ble<br />
diskutert med saksøkte. Saksøkte har imidlertid fortiet denne informasjonen.<br />
- 3 - 07-050674TVI-OTIR/01
Retting og utbedring er ikke aktuelt. Selv om hesten mot formodning skulle kunne bli noe<br />
bedre av behandling, vil kostnaden og usikkerheten med dette utgjøre et vesentlig avvik i<br />
forhold til hva kjøper kunne forvente ut fra opplysninger som ble gitt. Det må også tas i<br />
betraktning at det ble betalt en høy pris for hesten. Det foreligger således en vesentlig<br />
mangel som gir kjøper et hevingsgrunnlag.<br />
Risikoen gikk over ved levering. Problemene med hesten må ha foreligget før<br />
overleveringen fant sted. Dette fremgår av erklæringen fra klinikkveterinær Helene<br />
Stenersen Lund ved Bjerke Dyrehospital, og ble ytterligere bekreftet i hennes vitneprov i<br />
retten der hun redegjorde for at diagnosen var drøftet med kolleger ved klinikken, og at<br />
røntgenbildene var forelagt for en ekspert i USA.<br />
Saksøker gjør videre gjeldene at hesten må ha hatt symptomer på skade før levering.<br />
Hesten var uvillig til å gå sidelengs allerede under prøveridningen, og saksøkte har hatt<br />
problemer med å ri hesten fra dag en. Grunnen til at saksøker ikke reagerte umiddelbart,<br />
skyltes at hun tilskrev problemene sin egen uerfarenhet som rytter. Senere har imidlertid<br />
langt mer erfarne ryttere opplevd samme problemer med hesten.<br />
Når det gjelder kjøpers undersøkelsesplikt, så er denne subsidiær. På bakgrunn av de<br />
opplysninger som ble gitt av selger, samt opplysninger fra selgers veterinær den 22.<br />
november 2006, anså ikke saksøker det nødvendig å foreta grundigere undersøkelser av<br />
hesten før den ble overtatt. Saksøker festet lit til det som var opplyst, og hadde ikke<br />
kunnskap den gangen til å betvile opplysningene.<br />
I tillegg til hevning kreves erstatning for de utgifter som er pådratt knyttet til hesten etter<br />
overtagelsen. Dette gjelder utgifter til oppstalling av hesten, samt utgifter til veterinær. Det<br />
bestrides at saksøker har hatt noen glede eller nytte av hesten i den perioden hun har hatt<br />
den.<br />
Saksøkeren har nedlagt slik påstand:<br />
1. Veronica Rønning dømmes til å tilbakebetale kjøpesummen kr 200 000 samt å<br />
avhente hesten Law and Order 4 på Stall Rosseland i Frogner kommune.<br />
2. Veronica Rønning dømmes til å betale Åse Svendheim utgifter til oppstalling med<br />
kr 24.500 og veterinærutgifter med kr 17.700 knyttet til hesten Law and Order 4.<br />
3. Veronica Rønning dømmes til å betale Åse Svendheim lovens forsinkelsesrente på<br />
kjøpesummen fra betalingstidspunktet og til tilbakeføring av kjøpesummen finner<br />
sted.<br />
4. Veronica Rønning dømmes til å erstatte Åse Svendheim sakens omkostninger.<br />
Saksøkte har i det vesentlige anført<br />
Prinsipalt anføres at saksøker ikke har dokumentert at det foreligger noen alvorlig skade på<br />
- 4 - 07-050674TVI-OTIR/01
hesten. Det anføres videre at det under ingen omstendighet er godtgjort at en slik skade<br />
eventuelt forelå på salgstidspunktet. Saksøker må ha risikoen og bevisbyrden for at det<br />
foreligger en mangel. Det vises spesielt til at saksøker sendte flere tekstmeldinger etter at<br />
hun overtok hesten der hun bekreftet at hesten var i bruk uten tegn på skader. I en<br />
tekstmelding sendt så sent som 26. desember 2006 skrev Svendheim at det var en ”flott”<br />
hest. Det er derfor fullt mulig at en skade kan ha oppstått i perioden mellom overtagelsen<br />
og undersøkelsen ved Bjerke Dyrehospital.<br />
Skulle retten allikevel komme til at hesten har en alvorlig skade, samt at denne forelå på<br />
salgstidspunktet, anføres at dette under ingen omstendighet kan tillegges betydning da det<br />
ikke forelå noen symptomer på skade på salgstidspunktet. Det vises til kontrakten pkt. 12.<br />
Det gis ingen garanti på hestens tilstand fra selgers side. Kontrakten foretar en<br />
risikofordeling. Det er en standardkontrakt fra Norges Rytterforbund som skal beskytte<br />
både selger og kjøper, og den er ment å skulle sikre at omsetningen av hester kan skje på<br />
en betryggende måte for begge parter.<br />
Verken Minna Mäkinen som hadde hesten i sin stall frem til salget, berider Ringkær i<br />
Danmark som hadde hesten frem til seks uker før salget, veterinær Lunder som undersøkte<br />
hesten i forbindelse med salget, eller saksøkte selv, har registrert noen skader på hesten.<br />
Tekstmeldingene fra saksøker etter overtagelsen tyder på at hun heller ikke har det. Det<br />
spiller da liten rolle om hesten faktisk var tilfredsstillende. Det bestrides dessuten at<br />
Mäkinen har handlet på saksøktes vegne, og saksøkte kan ikke identifiseres med henne.<br />
Mäkinen hadde ingen fullmakt til å selge hesten på vegne av saksøkte. Hun bisto kun fordi<br />
hesten sto hos henne. Saksøkte stilte seg også helt åpen til hvilken veterinær som ble brukt<br />
til å undersøke hesten i forbindelse med salget, og det var tilfeldig at det ble krysset av på<br />
kontraktsskjemaet for at Lunder var selgers veterinær. Veterinær Lunder ble valgt av<br />
partene i fellesskap, og saksøkte kan ikke stilles ansvarlig for hans undersøkelse.<br />
Endelig bestrides det at saksøkte har holdt tilbake informasjon. Saksøkte har aldri sett de<br />
røntgenbildene som ble tatt i forbindelse med at hesten ble undersøkt av Myhre da hun<br />
kjøpte hesten i 2004. Hun har heller ikke oppfattet at det var noe galt med hesten, og hun<br />
kan derfor ikke bebreides at hun ikke har brakt dette videre.<br />
Under en hver omstendighet så har kjøper ikke overholdt sin undersøkelsesplikt. Til og<br />
med saksøkers egen rådgiver, Rosseland, hadde anbefalt saksøker å få hesten undersøkt av<br />
egen veterinær samt å ta røntgen. Veterinær Lunder ga også uttrykk for at han vanligvis<br />
anbefalte kjøpere av så dyre hester å ta røntgen. At dette er både vanlig og tilrådelig ble<br />
bekreftet i retten også av saksøkers egen veterinær, Henriette Andersen. Det er saksøktes<br />
oppfatning at den feilen det her er snakk om ville blitt avslørt ved røntgen. I henhold til<br />
kjøpsloven § 20 kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som hun burde ha oppdaget ved å<br />
undersøke gjenstanden, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid<br />
med redelighet og god tro. Det er ikke tilfelle her.<br />
- 5 - 07-050674TVI-OTIR/01
Når det gjelder det fremsatte erstatningskrav, anføres at retten må ta hensyn til at saksøker<br />
har hatt glede av hesten i den melleomliggende perioden. Når det gjelder kravet om<br />
dekking av utgifter til veterinær, så refererer en del av dette seg til skadene ved<br />
hovknusingen. Saksøkte har aldri hatt hovknusing på hesten, og hun kan ikke være<br />
ansvarlig for utgifter knyttet til dette.<br />
Saksøkte har nedlagt slik påstand:<br />
1. Veronica Rønning frifinnes<br />
2. Veronica Rønning tilkjennes saksomkostninger i sakens anledning, med tillegg av<br />
renter etter lov om rente ved forsinket betaling fra 2 uker etter dommens<br />
forkynnelse til betaling skjer.<br />
Rettens bemerkninger:<br />
Første spørsmål for retten er om hesten har en mangel og om denne mangelen i tilfelle<br />
forelå allerede ved levering.<br />
Kontrakten danner utgangspunktet for hva som er rettmessig levering. I kontraktens punkt<br />
12 er det krysset av for at hesten er fullstendig frisk. Det er anmerket at hesten har blitt<br />
behandlet av veterinær etter å ha blitt sparket i 2005 og fått antibiotika, men at den er fullt<br />
restituert. I kontraktens punkt 13 er det angitt at hesten skal anvendes til ”sprangridning,<br />
konkurranse” og til ”dressur, konkurranse”. Retten legger også til grunn at prisen tilsier til<br />
at hesten skal være egnet nettopp for disse formål. Bevisførselen har for øvrig ikke vist at<br />
det er tatt forbehold eller gitt opplysninger i forbindelse med salget som har betydning<br />
utover kontraktens ordlyd når det gjelder hvilke krav som kan stilles til hesten.<br />
Retten har gått gjennom journalene fra veterinær Helene Stenersen Lund, Bjerke<br />
Dyrehospital, fra undersøkelse gjort 9. januar 2007, fra veterinær Henriette Andersen fra<br />
undersøkelser gjort 3. januar, 16. januar og 3. mai 2007, samt fra veterinær Hans<br />
Gudmund Lunner gjort 22. november 2006. Videre er det referert til at veterinærene Arne<br />
W. Holm og Lars Olaf Moen har lest av røntgenbildene tatt ved Bjerke Dyrehospital 9.<br />
januar 2007. Røntgenbildene har også vært forelagt røntgenspesialisten professor Ronald<br />
Sande, DVM, PhD. I tillegg har retten hørt vitneforklaring fra veterinærene Petter Myhre,<br />
Helene Stenersen Lund, Henriette Andersen og Hans Gudmund Lunder. Veterinær Petter<br />
Myhre refererte i sin vitneforklaring fra undersøkelser gjort 22., 23. og 26. juni 2004, samt<br />
i september 2004.<br />
Denne bevisførsel danner et bilde av en bilateral hovsenebeinsbetennelse (navicular<br />
syndrome) av langvarig utvikling. Allerede under undersøkelsen utført av veterinær Petter<br />
Myhre ultimo juni 2004 ble det påvist både kliniske symptomer og røntgenologiske<br />
forandringer samsvarende med det en ser ved bilateral hovsenebeinsbetennelse. Selv om<br />
- 6 - 07-050674TVI-OTIR/01
den kliniske undersøkelsen utført av veterinær Hans Gudmund Lunder 22. november 2006<br />
ikke viser symptomer på lidelsen, utelukker ikke det at hesten hadde<br />
hovsenebeinsbetennelse på dette tidspunktet uten å vise kliniske symptomer. Ved<br />
undersøkelsen ved Bjerke Dyrehospital 9. januar 2007 var symptomene tydelige og svært<br />
like de en fant ved undersøkelsen hos veterinær Petter Myhre ca. 2 ½ år tidligere. De<br />
røntgenologiske forandringene i hovsenebeina var nå betydelig forverret. Ut i fra dette er<br />
det overveiende sannsynelig at forløpet av lidelsen i alle fall har hatt denne varigheten.<br />
Hovsenebeinsbetennelse hos hest er en kronisk lidelse med et snikende forløp. Uten at<br />
årsaken er helt brakt på det rene, regner en med at det er flere strukturer som kan være<br />
skadet. Foruten skader i selve hovsenebeinet kan en finne skader i flere bånd (ligamenter),<br />
i hovsenebeinsbursaen i den dype bøyesene og i langt framskredne tilfelle kan også<br />
hovleddet bli affisert. Smertene fra dette området er i begynnelsesfasen av denne lidelsen<br />
så moderate at skader/lidelser andre steder kan dominere sykdomsbildet. Det gjelder f.eks.<br />
betennelser i ledd (kode,forkne), i seneapparat og ryggmuskulatur for å nevne noe. Slike<br />
skader kan medføre avlastninger/skevbelastninger som i sin tur forsterker smertene fra<br />
hovsenebeinsområdet. Det er derfor mange ulike forhold som spiller inn og gir variasjoner<br />
i hvorledes hovsenebeinssyndromet presenterer seg klinisk, særlig i tidlige stadier av<br />
sykdommen. At en hest har gått haltfri i lengre perioder utelukker derfor ikke at den kan ha<br />
en bilateral hovsenebeinsbetennelse.<br />
Prognosen for hester med hovsenebeinsbetennelse er dårlig. Lidelsen er kronisk og på sikt<br />
invalidiserende. I følge opplysninger som kom frem i retten, har hesten tatt det med ro<br />
siden januar. Ved undersøkelsen 3. mai 2007 utført av veterinær Henriette Andersen var<br />
hesten fortsatt halt ved longering på bøyd spor. I tillegg viste den betydelige utslag ved<br />
bøyeprøver. Dette tyder på at hovsenebeinsbetennelsen er under fortsatt utvikling.<br />
Selv om retten ikke fullstendig kan utelukke at hesten kan bli bra, eller i alle fall langt<br />
bedre ved behandling, anses det som usikkert om hesten vil kunne brukes til å konkurrere<br />
innen sprangridning. Det vil under enhver omstendighet kunne ta lang tid, og man må også<br />
påregne betydelige kostnader til behandling. Som nevnt angir kontrakten at hesten skal<br />
brukes til konkurranse både innen sprangridning og dressur. Dette var også klart forutsatt i<br />
de samtalene partene hadde i forbindelse med salget. På denne bakgrunn blir det rettens<br />
konklusjon at hesten ikke er i overensstemmelse med kontrakten, og at den heller ikke var<br />
det ved leveringen 22. november 2006. Hesten kan ikke anvendes til sitt formål, og<br />
mangelen må karakteriseres som vesentlig. Det vises til kjøpsloven § 17 (2) (b) jf. § 17 (3),<br />
jf. § 39.<br />
Neste spørsmål blir om saksøkte som selger av hesten er ansvarlig for mangelen. Også når<br />
det gjelder dette spørsmål må det tas utangspunkt i kontrakten.<br />
Følgende angis i kontraktens punkt 12:<br />
- 7 - 07-050674TVI-OTIR/01
”Selgeren har ikke ansvar for feil/mangel ved hesten hvor symptomer ikke foreligger ved<br />
risikoens overgang, under den forutsetning av at han ikke kjente til eller burde kjenne til<br />
feilen/mangelen.”<br />
I kontraktens punkt 15 er det vist til at kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven gjelder. Det er<br />
enighet om at forbrukerkjøpsloven ikke kommer til anvendelse her.<br />
Minna Mäkinen og Lars Ringkær som begge har ridd hesten i perioden forut for salget, har<br />
for retten gitt uttrykk for at de ikke har merket noen symptomer på hesten. Undersøkelsen<br />
fra veterinær Lunder som ble gjort i forbindelse med kjøpet tyder også på at hesten var<br />
symptomfri ved levering. Det vises videre til saksøkers tekstmeldinger etter overtagelsen.<br />
Som angitt over kan en hovsenebeinsbetennelse gi forskjellige utslag, særlig i tidlige<br />
stadier av sykdommen. Det kan derfor ikke utelukkes at hesten kan ha gått haltfri i lengre<br />
perioder også med en slik betennelse.<br />
Veterinær Petter Myhre undersøkte hesten i forbindelse med at saksøkte kjøpte hesten i<br />
2004. Han forklarte for retten at han første gang undersøkte hesten 22. juni 2004 og at<br />
hesten da viste en halthet på én grad. Det var Stall Bergan som bestilte undersøkelsen, men<br />
regningen ble sendt til Rønning. Myhre ga uttrykk for at hesten ved denne undersøkelsen<br />
var så dårlig at den ikke ville kunne fått forsikring og at han ikke kunne anbefale den for<br />
salg. Han undersøkte hesten igjen dagen etter, dvs 23. juni, og den fremsto da bedre. Den<br />
26. juni ble det tatt røntgen av hesten. Haltheten var da mindre enn én grad, hvilket gjorde<br />
at Myhre skrev ut forsikringspapirer. I september 2004 undersøkte han hesten igjen. Denne<br />
gangen ble det ikke gitt anmerkninger. Myhre ga i sin rettslige forklaring uttrykk for at han<br />
var helt sikker på at problemene med hesten ble diskutert med Rønning.<br />
Retten finner etter dette å måtte legge til grunn at saksøkte ble orientert om de<br />
symptomene hesten hadde i 2004. Selv om retten er noe i tvil om hva hun har oppfattet av<br />
dette, blir det rettens konklusjon at hun i alle fall fikk tilstrekkelig informasjon til at hun<br />
burde ha orientert Svendheim om dette, eventuelt burde hun ha undersøkt det nærmere<br />
selv. Retten viser spesielt til kontrakten punkt 12 der Rønning har opplyst at hesten ble<br />
sparket i 2005, men ikke nevnt at den hadde problemer med halthet i 2004. Heller ikke på<br />
annen måte har dette vært nevnt for Svendheim i forbindelse med salget. Selv om<br />
symptomene ikke var tilstede ved selve levering av hesten, hadde hesten hatt symptomer<br />
på hovsenebeinsbetennelse tidligere. Rønning har således ikke vært i aktsom god tro med<br />
hensyn til hestens tilstand.<br />
Saksøkte har anført at kjøper har en undersøkelsesplikt, og at hun derfor ikke kan påberope<br />
seg mangler som hun burde ha oppdaget hvis hun hadde undersøkt hesten tilfredsstillende.<br />
Det er spesielt vist til at hun ikke tok røntgen av hesten i forbindelse med kjøpet.<br />
Kjøpsloven sondrer mellom plikt til undersøkelse før kontraktsinngåelse og plikt til<br />
- 8 - 07-050674TVI-OTIR/01
undersøkelse etter levering. Plikten til forundersøkelse i henholdt til kjøpsloven § 20<br />
forutsetter at selger har oppfordret kjøperen til å undersøke gjenstanden og kjøperen ikke<br />
har hatt rimelig grunn til å la dette være. Partene har i retten gitt avvikende forklaringer på<br />
dette punkt. Saksøkte (selger) har i sin partsforklaring gitt uttrykk for at hun oppfordret<br />
kjøper til å ta røntgen, mens saksøker (kjøper) i sin forklaring har hevdet at selger skal ha<br />
vist til at hun tidligere hadde gjort det, og at det derfor ikke var nødvendig. Retten finner<br />
det ikke bevist at saksøkte oppfordret saksøker til å gjøre nærmere undersøkelser, men<br />
finner det ikke avgjørende hva som ble sagt vedrørende dette i forbindelse med kjøpet.<br />
Under en hver omstendighet går selgerens lojale opplysningsplikt foran kjøpers<br />
undersøkelsesplikt, jf. Viggo Hagstrøm, Obligasjonsrett, side 333.<br />
Kjøpsloven § 31 hjemler en undersøkelsesplikt etter levering. Omfanget av denne<br />
undersøkelsesplikten beror på skikk og bruk. Manglende undersøkelse på dette tidspunkt<br />
fører ikke umiddelbart til rettstap, men kan innebære at fristen for å reklamere over<br />
mangelen begynner å løpe. Det er i denne sak ikke påberopt for sen reklamasjon. Etter<br />
rettens syn har det heller ikke gått urimelig lang tid fra overtagelsen til kjøper foretok<br />
nærmere undersøkelser.<br />
Etter dette må saksøker gis medhold i sitt krav om å heve kjøpet.<br />
Erstatningskravet<br />
Saksøker har krevd erstattet utgifter til oppstalling av hesten med kr 24 500. Beløpets<br />
størrelse er ikke dokumentert, men er ikke bestridt av saksøkte. Saksøkte har imidlertid<br />
anført at retten må ta hensyn til at saksøker har hatt noe glede av hesten i den perioden hun<br />
har hatt den.<br />
I henhold til kjøpsloven § 65 (1) skal kjøperen ved hevning gi selgeren rimelig vederlag for<br />
vesentlig nytte hun har hatt av gjenstanden. Retten legger til grunn at saksøker har ridd<br />
hesten i begrenset omfang den første tiden. Hennes tekstmeldinger tyder på det. Retten<br />
legger imidlertid også til grunn at hesten i den vesentlige del av tiden ikke har kunnet<br />
brukes engang til enkel ridning. Retten finner etter en helhetsvurdering at saksøker ikke har<br />
hatt en vesentlig nytte av hesten som skulle tilsi at det er rimelig at saksøkte skal ha<br />
vederlag for dette, heller ikke i form av at saksøker skal betale utgiftene forbundet med<br />
oppstalling av hesten. Retten finner på denne bakgrunn at dette kravet blir å ta til følge.<br />
Det er videre krevd erstatning for veterinærutgifter med kr 17 700. Heller ikke disse<br />
utgifter er dokumentert, men det er opplyst at kr 7 000 refererer seg til undersøkelsen gjort<br />
ved Bjerke Dyrehospital, mens den resterende del gjelder veterinærutgifter som har<br />
sammenheng med hovknusingen. Saksøkte har anført at hun ikke kan være ansvarlig for<br />
utgiftene knyttet til hovknusingen, og retten er enig i det. Dette er utgifter som har<br />
sammenheng med saksøkers egen bruk av hesten, og kan ikke henføres til saksøkte eller til<br />
hestens tilstand ved leveringen. Utgiftene til Bjerke Dyrehospital gjelder ikke behandling<br />
- 9 - 07-050674TVI-OTIR/01
av hesten, men er en omkostning i tilknytning til rettssaken, og behandles i forbindelse<br />
med saksomkostningsspørsmålet nedenfor.<br />
Saksøker har videre krevd renter på kjøpesummen fra betalingstidspunktet og til<br />
tilbakebetaling finner sted. I henhold til kjøpsloven § 65 (2) plikter selger dersom hun skal<br />
betale tilbake kjøpesummen å betale rente etter lov om rente ved forsinket betaling fra den<br />
dag hun mottok betalingen. Kravet blir dermed å ta til følge.<br />
Saksomkostninger<br />
Saksøker har fått medhold i sin påstand, men med unntak av en mindre del av<br />
erstatningskravet. Saksomkostningsspørsmålet må derfor bli å avgjøre etter<br />
tvistemålsloven § 174. Tvistepunktet saksøker ikke er gitt medhold i antas å ha hatt liten<br />
betydning. Retten finner imidlertid at saken har vært så tvilsom at det har vært<br />
fyllestgjørende grunn for saksøkte til å la den komme for retten. Hver av partene bør derfor<br />
bære sine omkostninger.<br />
De fagkyndige meddommerne anses oppnevnt i begge parters interesse, og utgiftene bør<br />
bæres med en halvpart på hver. Det tas hensyn til at saksøker har innbetalt er forskudd på<br />
kr 30 000.<br />
D o m s s l u t n i n g:<br />
1. Veronica Rønning dømmes til å tilbakebetale kjøpesummen kr 200 000 til Åse<br />
Svendheim, samt å avhente hesten Law and Order 4 på Stall Rosseland i<br />
Frogner kommune.<br />
2. Veronica Rønning dømmes til å betale Åse Svendheim utgifter til oppstalling<br />
med kr 24.500 knyttet til hesten Law and Order 4.<br />
3. Veronica Rønning dømmes til å betale Åse Svendheim lovens forsinkelsesrente<br />
på kjøpesummen fra betalingstidspunktet og til tilbakeføring av kjøpesummen<br />
finner sted.<br />
4. Forfallstidspunkt for punkt 1 og 2 settes til 14 dager fra forkynnelse av<br />
dommen.<br />
5. Utgiftene til de fagkyndige meddommerne betales av Veronica Rønning og Åse<br />
Svendheim med en halvpart på hver, men slik at Åse Svendheim godskrives<br />
allerede innbetalt forskudd. Utgiftene betales i henhold til faktura fra retten.<br />
- 10 - 07-050674TVI-OTIR/01
Retten hevet<br />
Inger Kjersti Dørstad<br />
Svein Halvard Bakke Gustav Reidar Birkeland<br />
Dommen kan påankes til lagmannsretten. Anken må erklæres direkte for tingretten innen 1<br />
– en – måned fra dommen er forkynt.<br />
Ankeerklæringen må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat. Den<br />
ankende part kan også henvende seg til rettens kontor og får ankeerklæringen nedtegnet og<br />
undertegnet der.<br />
Samtidig med ankeerklæringen må den ankende part innbetale ankegebyr, som er 24<br />
ganger rettsgebyret. Dersom hovedforhandlingen varer mer enn en dag, påløper ytterligere<br />
gebyr. Dersom anken gjelder en formuesverdi under 50 000 kroner, kan den ikke fremmes<br />
uten samtykke fra lagmannsretten. Søknad om samtykke må i slike tilfeller innsendes<br />
samtidig med ankeerklæringen.<br />
- 11 - 07-050674TVI-OTIR/01