Juristkontakt%202%20-%202013

JURIST 

KonTaKT 

w w w . J u r i S t k o n t A k t . n o 

nr 2 – 2013 47. ÅrGAnG 

Kai Thøgersen og Frode Elgesem 

advarer mot uthuling av advokaters 

taushetsplikt 

Den nye politidirektøren // Jakter på krigsforbrytere 

Sjefstetthet i departementene // Jurister i Aker Engineering

Aktuelle bøker 

Anders Bøhn 

Domstolloven 

Kommentarutgave, 2. utgave 

Øyvind Dybvik Øyen (red.) 

Andre utgave av Anders Bøhns 

kommentar til domstolloven 

inneholder grundig omtale av 

hver enkelt bestemmelse og 

omfattende henvisninger til 

rettspraksis og forarbeider. 

Boken har et detaljert stikkordregister, 

et domsregister og et 

fullstendig lovregister. 

Pris: 1449,- 

Lærebok i 

utlendingsrett 

Asyl og innvandring er et av de 

viktigste temaene i vår tid. Utlendingssaker 

kan vekke sterke følelser 

og debatt. Utlendingsretten ligger i 

brytningen mellom stat og individ, 

rett og politikk. 

Målgruppen for boken er studenter 

i utlendingsrett og de som arbeider 

med utlendingssaker til daglig. Boken 

har et enkelt fagspråk og kan 

leses uten tidligere kjennskap til 

utlendingsrett. 

Pris: 499,- 

Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og 

Tarjei Thorkildsen 

Arbeidsmiljøloven 

Kommentarutgave, 2. utgave 

Boken gir en systematisk og 

grundig gjennomgang av alle 

reglene i arbeidsmiljøloven 

samtidig som den er et praktisk 

oppslagsverk. 

Siden forrige utgave kom er 

arbeidsmiljøloven endret i fl ere 

omganger. Lovfestet og ulovfestet 

arbeidsrett er videreutviklet 

gjennom rettspraksis. Det samme 

gjelder internasjonal rettsutvikling, 

særlig innen EUs regelverk og rettspraksis 

av direkte betydning for 

arbeidsmiljølovens bestemmelser. 

Pris: 1349,- 

Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger 

Tingsrett 

7. utgave 

Boken omhandler reglene om 

retten til å råde over fysiske ting. 

Siden forrige utgave har en rekke 

lovendringer og viktige dommer 

nødvendiggjort betydelige omskrivninger. 

Samtidig er teksten 

kritisk gjennomgått. 

Det er knyttet kontrollspørsmål til 

hvert kapittel, og til slutt i boken er 

det inntatt eksempler til belysning 

av reglene om oppmålingsforretninger 

og tinglysing. 

Pris: 999,- 

8: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no (: 24 14 75 00

Innhold 

6 

14 

16 

17 

18 

21 

22 

24 

26 

32 

36 

38 

40 

41 

42 

43 

45 

47 

50 

Taushetsplikt 

Siden sist 

Mentorordning 

Utvalg om tilregnlighet 

Odd Reidar Humlegård 

Straffesakstall 

Jakter krigsforbrytere 

Lønnsoppgjør 

Ledertetthet 

Aker Engineering 

Doktorgrader 

Arbeidslivet 

Fagartikkel EU 

Curt A. Lier mener 

Juss-Buss kommenterer 

Fagartikkel 

Meninger 

Stilling ledig 

Nytt om navn 

6 

16 

18 

26 

32 

Taushetsplikt 

Kai Thøgersen og Frode Elgesem 

understreker verdien av 

taushetsplikt. 

Mentor og mentee 

Cecilie Wetlesen Borge og 

Ea Herstad lærer av hverandre. 

Politidirektøren 

odd Reidar Humlegård sier 2013 

er et viktig år for politiet. 

Ledertetthet 

Jan Ketil arnulf på BI mener 

inflasjon i ledertitler er usunt. 

Aker 

Juristene i aker Engineering 

jobber tett på ingeniørene. 

Finansdepartementet foreslår meget 

vidtrekkende hjemler og går altfor langt 

Kai Thøgersen, side 8

Vi søker advokater/ 

adv.fullmektiger 

KPMG Law Advokatfi rma DA vokser og søker 

nå etter fl ere advokater/advokatfullmektiger. 

Dersom du har det lille ekstra og motiveres 

av å prestere, vil du trives hos oss. 

Vi søker etter kolleger med erfaring 

innenfor skatt, avgift og forretningsjuss, 

til våre kontorer i: 

Oslo, Bergen, Stavanger, 

Haugesund, Arendal, Telemark 

og Vestfold 

For søknad og mer informasjon: 

kpmg.no/karriere 

TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK 

BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE 

Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt 

finansieringsbehov i andre banker. 

PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) 

Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning 

Refinansiering ved fare for tvangssalg 

Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd 

Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig 

BEDRIFT (restrukturering og insolvens) 

Finansiering og refinansiering 

Prosjektfinansiering 

Likviditetslån 

Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den 

nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med 

pant i fast eiendom. 

RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60

ulike virkelighetsbeskrivelser 

Vi presenterer ulike synspunkter i 

debatten om advokaters taushetsplikt 

i denne utgaven. Advokater 

som mener at et forslag fra Finansdepartementets 

vil uthule advokatenes 

taushetsplikt. Og Økokrim og politiet 

som mener mer innsyn er nødvendig 

for å etterforske kriminalitet. Utgangspunktet 

er at myndighetene ikke får 

innsyn i advokaters klientkonti. 

Advokatfirmaet Thommessen vant mot 

Økokrim i Høyesterett om innsyn i 

klientkontoer. Nå mener politiet at 

dommen har gjort etterforskning 

vanskeligere enn tidligere. Advokatene 

sier at ingenting er forandret og at 

dommen bare bekrefter tidligere 

praksis. Her står to virkelighetsoppfatninger 

mot hverandre og begge 

sider argumenterer i artikkelen lenger 

ut i bladet. 

D et er også ulike oppfatninger om 

veien videre: skal man vente på 

advokatlovutvalgets vurderinger og 

forslag eller haster det å gjøre noe, slik 

Finansdepartementet og Økokrim sier. 

Anne Karin Blanck i Oslo-politiet sier 

til og med at taushetsplikten risikerer 

å sette advokater under press, spesielt 

JURISTKonTaKT 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Redaktør: 

ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

hpl@jus.no 

fra tunge kriminelle miljøer fra både 

Øst -Europa og Afrika. Og Økokrimsjef 

Trond Schea sier at ”lovbrytere 

som ønsker det, har her en forholdsvis 

enkel måte å stanse etterforskningen 

av utbyttet deres på”. Advokatene 

poengterer på sin side de prinsipielle 

og grunnleggende årsakene til at 

advokater har rett til å nekte innsyn. 

Taushetsplikten er en helt vesentlig 

rettssikkerhetsgaranti som det er 

farlig å røre ved sier de og advarer mot 

”hastevedtak”. 

Ulike virkelighetsbeskrivelser er 

det også i saken om ledelse i 

denne utgaven. Man kan spørre seg 

om det har gått inflasjon i ledertitler 

når antallet med direktørtitler i 

statens departementer har økt med 

over 34 prosent siden 2006. Men det 

er ulike oppfatninger om hva som bør 

ligge i en ledertittel. Fornyings-, 

administrasjons- og kirkeminister 

Rigmor Aasrud sier til VG at det i 

departementene kan være forskjell på 

å inneha en lederstilling og å ha en 

ledertittel. Ledelseseksperter 

Juristkontakt har snakket med, 

mener imidlertid at en strategi som 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus aS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

07 Gruppen aS 

inge.martinsen@07.no 

Utgiver: 

Abonnement: 

Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 11. mars 2013. 

Redaksjonen avsluttet 

12. februar 2013. 

innebærer ”flere med ledertitler” ikke 

fungerer. Titler må ha innhold, sier de. 

Fokus på ansvarsrollen ved ledelse i 

kjølvannet av 22-juli-rapporten gjør 

ikke debatten mindre aktuell. Vi har 

snakket med avdelingsdirektør og 

jurist Eivind Tesaker, og han har 

merket seg hvordan Gjørv-kommisjonens 

rapport har blitt en viktig del 

av debatten om statsforvaltningen. 

Han mener rapporten etterspør en 

større evne og vilje i staten til å være 

selvransakende og lære av egne feil. 

”Mange av de feilene som etter 22. juli 

fremsto som åpenbare for folk flest 

gjennom TV-bilder og presseoppslag, 

ble forsøkt bortforklart i etterkant. 

Evne og vilje til selvransaking og 

selvkritikk er etter mitt skjønn helt 

nødvendig for ansatte i offentlige 

stillinger, som skal utføre sine verv til 

beste for fellesskapet”, sier Tesaker. 

Det er en virkelighetsbeskrivelse 

mange kan stille seg bak. 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

Forsidefoto: 

Thomas Haugersveen 

Teknisk produksjon: 

07 Gruppen aS, aurskog 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 


tlf.: 64 95 29 11

kamp om 

tausheten 

kai thøgersen og Frode Elgesem i advokatfirmaet thommessen mener et 

nytt forslag fra Finans departementets om skatteopplysningsplikt vil uthule 

advokatenes taushetsplikt. thommessen vant mot Økokrim i Høyesterett 

om innsyn i klientkontoer. nå mener politiet at dommen fra 2010 har gjort 

advokatkonti til en ”svart boks”. Det nye advokatlovutvalget skal vurdere 

taushetsplikten. 

Av Henrik Pryser Libell 

Foto: Thomas Haugersveen 

Det brygger opp til strid mellom myndighetene 

og advokatstanden om hvor 

langt advokatenes taushetsplikt går. 

Justisdepartementet har nedsatt et bredt 

ekspertutvalg som skal se på saken frem 

mot 2015. Samtidig har 

Finansdepartementet foreslått en forskrift 

til ligningsloven som letter på taushetsplikten 

i skattesaker allerede i år. 

– Vi har innsikt i norske borgeres 

kontoer selv på de fjerneste stillehavsøyer, 

men ikke på advokatkontorer i 

Oslo. Dermed oppstår det i praksis 

skatteparadiser innenfor våre egne 

grenser, sa statssekretær i Finansdepartementet, 

Roger Schjerva (SV) til 

Dagens Næringsliv i november i fjor. 

6 Juristkontakt 2 • 2013 

Statssekretæren mener norske 

advokaters taushetsplikt hindrer skatteetatens 

skattesviketterforskning, 

fordi advokatene kan nekte innsyn i 

klientkonti. 

Den såkalte ”Fortuna-dommen” i 

Høyesterett fra desember 2010 har 

bidratt til å trappe opp den stille krigen 

mellom advokater og etterforskere. 

I dommen ga Høyesterett 

advokatfirmaet Thommessen rett i å 

nekte Økokrim innsyn i klientkontoer. 

”Frem til høyesterettsdommen i 

desember 2010 har det fra skatte og 

avgiftsmyndighetenes side vært antatt 

at pengeoverføringer som er skjedd til 

eller fra klienter gjennom konti som 

en advokat har rådighet over, i 

utgangspunktet ligger utenfor det 

som kan anses som advokatvirksomhet, 

og dermed utenfor det som 

omfattes av taushetsplikten”, skriver 

Finansdepartementet i sitt høringsnotat 

om skatteopplysningsplikt av 8. 

januar i år. 

”Dette er opplysninger som advokater 

tidligere normalt la frem” og det 

har ”følgelig blitt et økende problem 

for skatte-og avgiftsmyndighetene” 

som gir ”en svært uheldig rettssituasjon”. 

Høringsnotatet foreslår nye 

bestemmelser i ligningsloven og mer-

Juristkontakt 2 • 2013 7

verdiavgiftsloven, slik at advokater 

uten hinder av taushetsplikt skal ha 

”plikt til å gi skatte- og avgiftsmyndighetene 

opplysninger om klienters 

pengeoverføringer, innskudd og gjeld, 

deposita og andre mellomværender 

på deres klientkonti, eventuelt andre 

konti som disponeres av advokaten”. 

– Går altfor vidt 

Forslaget fra Finansdepartementet er 

sterk kost for managing partner og 

advokat Kai Thøgersen i advokatkontoret 

Thommessen. 

– Finansdepartementet foreslår 

meget vidtrekkende hjemler og går 

altfor langt. Det vil uthule taushetsplikten 

på en måte som vi finner problematisk, 

sier Thøgersen til Juristkontakt. 

– Dette gjelder særlig fordi forslaget 

ikke inneholder noen begrensinger 

i adgangen til å kreve opplysninger. 

Dessuten gir forslaget myndighetene 

også rett til innsyn i 

underliggende dokumentasjon som 

åpenbart må være underlagt advokatenes 

taushetsplikt, sier han. 

Partner og sjef for Thommessens 

tvisteløsningsavdeling, Frode Elgesem, 

er også opprørt og mener det er 

ekstra problematisk dersom det reguleres 

i en hasteprosess uten å vente på 

innstillingen fra det regjeringsoppnevnte 

advokatlovutvalget. Utvalget 

skal avgi en innstilling innen mars 

2015. Advokaters taushetsplikt er en 

av punktene i utvalgets mandat. 

– I Finansdepartementets høringsbrev 

er det forutsatt at det er advokatlovutvalget 

som skal ta hensyn til 

Finansdepartementets arbeid med 

taushetsplikten og ikke omvendt, sier 

Elgesem til Juristkontakt; 

– Det bør utvalget stille seg ganske 

fritt til. 

I advokatlovutvalgets mandat 

heter det at utvalget skal ”gjennomgå 

og gi en redegjørelse for gjeldende 

rett knyttet til advokaters taushetsplikt. 

Videre skal utvalget foreslå en 

egen lovregulering av advokaters 

taushetsplikt herunder foreta en hen- 


siktsmessig avveining mot det offentliges 

og andres legitime behov for 

informasjon, for eksempel påtalemyndigheten, 

skattemyndighetene, 

tilsynsmyndighetene og domstolenes.” 

– Vi trenger en uavhengig og helhetlig 

gjennomgang av advokatregelverket, 

sier Elgesem og mener 

høringsnotatet fra Finansdepartementet 

har en ”tynn gjennomgang av de 

skranker som EMK setter opp”. 

– Her må advokatlovutvalget gå 

mye grundigere til verks, sier han. 

Det vil uthule 

taushetsplikten på 

en måte som vi finner 

problematisk 

Thommessen og Økokrim var Fortuna-sakens 

motparter. Advokatkontoret 

nektet innsyn da Økokrim ønsket å følge 

et ”pengespor” inn i Thommessens klientkonti. 

Etter flere runder i domstolene 

ga Høyesterett Thommessen rett: hensynet 

til taushetsplikten går foran politiets 

behov for innsyn. 

Økokrim, Finansdepartementet 

og Oslo-politiet har siden gitt uttrykk 

for at avklaringen kan gjøre advokatkontorer 

til en slags frihavn for etterforskning 

av potensielt alvorlig kriminalitet, 

skjuling av utbytte og undragelse 

av skatt. 

– Flere av våre saker er de siste 

årene blitt stoppet av advokatens 

taushetsplikt. Det gjør en fullstendig 

etterforskning nytteløs. Vi kommer 

ikke til bunns i sakene, sier 

påtaleleder Anne Karin Blanck i 

finans- og miljøkrimseksjonen ved 

Oslo politidistrikt. 

Hun mener Fortuna-dommen, 

sammen med tre andre Høyesterettsavgjørelser 

om advokaters taushetsplikt 

i 2011 og 2012, har vanskeligjort 

politiets etterforskning. 

Mener problemet øker 

– Problemet har vokst de siste årene, 

sier Blanck til Juristkontakt. 

Økokrims leder, Trond Schea, er 

enig: 

– Vi ser i sakene våre at det over 

tid har blitt et gradvis større praktisk 

problem å få tak i denne typen opplysninger 

under etterforskning. Det 

som ikke var en stor problemstilling 

for ti år siden, er nå noe vi støter på 

oftere, sier Schea til Juristkontakt. 

– Økokrim har bare et lite antall, 

men store saker, så det er vanskelig å 

slutte seg til omfanget ut fra disse, 

men det er i alle fall et fenomen som 

har blitt viktig for etterforskningen, 

sier Schea. 

Han minner om at selve pengestrømmens 

retning ha betydning som 

bevis for straffbare forhold. 

– I Fortuna-saken mente vi det i 

høyeste grad var prosedabelt innenfor 

rammen av gjeldende rett å be om de 

opplysningene vi gjorde. Retten 

avgjorde altså at det var det ikke, og 

da er dette blitt et rettspolitisk spørsmål. 

Vi mener feltet krever en lovendring. 

Politiet bør under sin 

etterforskning, på de vilkårene som 

oppstilles, ha adgang til innsyn i advokaters 

klientkonto. På samme måte 

som politiet under etterforskning har 

adgang til innsyn i vanlige bankers 

kontoer, hvis det er mistanke om noe 

kriminelt, sier Schea til Juristkontakt. 

Thommessen-advokatene er helt 

uenige i fremstillingen om at praksis 

ble endret etter Fortuna- dommen. 

– Jeg har ikke sett noen nærmere 

begrunnelse for påstanden om at 

praksis nå er endret. Vi kjenner oss i 

alle fall ikke igjen i en slik påstand, 

kommenterer Thøgersen; 

– Vår praksis er som før. Høyesterett 

sa seg enig i at den er i samsvar 

med gjeldende rett. 

– Hvorfor sa dere nei til innsynet i 

Fortuna-saken? 

– Vår vurdering var at de opplysningene 

Økokrim ba om var omfattet 

av taushetsplikten og da sto vi ikke 

fritt til å etterkomme deres krav. Det 

er viktig å huske at brudd på taushetsplikten 

er straffbart, sier Elgesem, 

og minner om at Økokrims opprinne-

lige begjæring om innsyn var svært 

omfattende; 

– I tillegg til at det ble spurt om 

informasjon om en gitt transaksjon og 

hvem som var klienten, ba de om at 

vi fremla flere underliggende dokumenter. 

For oss var det opplagt at vi 

måtte si nei til dette, utdyper Thøgersen. 

Rettssikkerhet 

Advokatene poengterer de prinsipielle 

og grunnleggende årsakene til 

at advokater har rett til å nekte innsyn. 

– Profesjonen er tillagt taushetsplikten 

av samme grunn som leger og 

prester. Klienten skal kunne legge 

frem sine opplysninger for advokaten 

uten å frykte at de blir brakt videre. 

Det er viktig for å gi advokaten det 

grunnlaget han eller hun trenger for å 

gi det best mulige rådet. Dette er en 

helt vesentlig rettssikkerhetsgaranti, 

tilføyer Elgesem. 

– Konfidensialiteten er en betingelse 

for å gi det rette rettsrådet, uansett 

om man er forsvarer, familierettsadvokat 

eller forretningsadvokat, sier 

han. 

Politijurist Anne Karin Blanck 

hevder på sin side at tre andre kjennelser 

om innsyn også etter 2010 har 

skrudd skruen igjen enda hardere. 

Det gjelder kjennelsene av 31. mai 

2012 - der Høyesterett nektet politiet 

tilgang til en advokats timelister selv 

om han var siktet for forfalskede 

timelister, en forkastet anke 7. 

november 2011 - der lagmannsretten 

i en skattesak nektet etterforskerne 

tilgang til regnskapsdokumenter som 

inneholdt klientnavn og en kjennelse 

av 19. april 2012 - som innsnevret 

muligheten til innsyn i regnskapsmaterialet 

til bobestyrere. 

– Tidligere har problematikken 

stort sett løst seg ved at påtalemyndigheten 

har bedt retten om beslag og 

så har retten gått gjennom det beslaglagte 

materiale og utlevert det 

som ikke var omfattet av taushetsplikten 

eller eventuelt sladdet deler 

av dokumenter, sier Blanck til Juristkontakt. 

Nå håper hun advokatlovutvalget 

finner lovendringer som kan gjøre det 

”enklere for advokater å avslå oppdrag 

eller bistandsanmodninger overfor 

personer og grupper som vet 

å bruke advokatens lovpålagte taushetsplikt 

for hva den er verdt for 

dem.” 

Hun antyder nemlig at taushetsplikten 

risikerer å sette advokater 

under press, spesielt fra tunge kriminelle 

miljøer fra både Øst -Europa og 

Afrika. 

– Oslo og større byer har fått en 

tøffere kriminalitet, mer økonomisk 

og organisert kriminalitet og en 

demografi med folk som kommer fra 

andre land og kulturer og som bruker 

advokater på en annen måte enn vi er 

vant til. Det begynner å bli litt av en 

utfordring, ikke bare for oss, men også 

for advokatene selv, sier politijuristen; 

– Ved å ha tydeligere ryggdekning 

i lov eller forskrift bør presset på 

advokater minske i forhold til hva 

slags tjenester klientene kan vente å 

få utført uten risiko for at det gis innsyn 

i det, sier Blanck. 

Kompromissforslag 

Schea i Økokrim sier han ikke vet 

nok om organisert kriminalitet til å 

kommentere om advokater presses til 

å blir ”mafiaadvokater”, men poengterer 

at advokatene kan bli ført bak 

lyset av klienter. Han henviser også til 

intervjuer om saken med lederen for 

Tilsynsrådet for advokatsaker, Christian 

Bruusgaard. 

– Det er gjerne advokater med 

sårbar økonomi som fristes til å gjøre 

gærne ting, sa Bruusgaard til DN i 

oktober. 

Rådet har på fire år fratatt 58 

advokater bevillingen. 

– Press er neppe en praktisk problemstilling 

hos oss, sier Thøgersen i 

Thommessen. 

– Dersom det skjer vil jeg tro at vi 

er langt over grensene for meldeplikt 

etter hvitvaskingsreglene, legger han til. 

– For meg er spørsmålet hvorfor 

advokater skal ha sterk taushetsplikt 

om bevegelser på klientkonto, når 

banker ikke har det, sier Økokrimsjef 

trond Schea. (Foto: Stig weston) 

– Husk at de pengene som overføres 

med transaksjon regelmessig kommer 

fra et finansforetak og går som regel 

videre til et annet. Det er fullt innsyn 

på begge sider. Problemet for myndighetene 

er at det ved betaling over 

en advokats klientkonto er vanskelig å 

koble inn- og utbetalinger fra klientkontoen. 

Men dette kan det sikkert 

finnes løsninger på, og for advokatfirmaene 

er dette ikke av sentral betydning 

for virksomheten. Det vi trenger 

her er klare regler, sier Thøgersen. 

Politijurist Blanck vil helst ikke 

vente på advokatlovutvalgets konklusjon, 

men tror det det er ”vanskelig å 

få til noe før dette”. Derfor er hun 

positiv til kompromissforslaget om 

innsyn i klientkontoer som Advokat- 


Jeppe normann og Bergljot webster i advokatlovutvalget sammen med 

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (t.h.) da utvalget ble presentert. 

(Foto: Justisdep) 

foreningens generalsekretær Merethe 

Smith lanserte i en kronikk i Dagens 

Næringsliv i januar. Smith foreslår at 

advokatene oppretter en egen konto 

for hver transaksjon. 

– Kontoinformasjonen gjøres så 

tilgjengelig for myndighetene på 

samme måte som alle andre bankkontoer. 

Da begrenser man myndighetens 

innsyn til den ene transaksjonen som 

anses mistenkelig, skriver Smith. 

Forslaget skal være samkjørt med 

landets største advokatfirmaer. 

– Vi vil ikke at viktige rettsikkerhetsgarantier 

skal bli misbrukt, skriver 

Smith og viser til at taushetsplikten 

er viktig for partene, for eksempel 

når man vil hindre at konkurranse- 

eller børssensitiv informasjon om 

transaksjoner blir kjent. 

– Gir kriminelle oppskrift 

– Taushetsplikten er truet av de gode 

hensikter, sa Advokatforenings daværende 

leder, Berit Reiss-Andersen i sin 

årstale i 2009. 

Hun refererte blant annet til den 

franske dommeren og korrupsjonsjeger 

Eva Joly, som i 2009 sa til Juristkontakt 

at ”advokatenes absolutte 

forsvar av taushetsplikten kan være et 

hinder for å finne sannheten”. 

– Advokatene kan ikke dekke seg 

bak taushetsplikt i skattesaker. Den er 


til for straffesaker og personvern. Ikke 

for å dekke skattesvik, sa Joly til 

Juristkontakt. 

Men Reiss-Andersen mente 

enhver modifisering av taushetsplikten 

øker risikoen for at den private 

sfære blir åpnet for andre og at man 

ikke lenger kan vite hvem som vet 

hva om hvem. 

Økokrim-sjef Trond Schea er ikke 

like positiv til Advokatforeningens 

kompromissforslag. 

Det gir kriminelle 

en kokebok-oppskrift 

på hvordan unngå at 

pengene spores 

– For meg er spørsmålet hvorfor 

advokater skal ha sterk taushetsplikt 

om bevegelser på klientkonto, når 

banker ikke har det, sier han. 

– Det er jo ikke aktuelt å oppheve 

taushetsplikten som sådan. Det er 

snakk om at politiet under etterforskning 

med mistanke om alvorlige forbrytelser 

skal få tilgang til transaksjoner 

som mistanken er knyttet til. Jeg 

synes det er vanskelig å forklare hvorfor 

en bank skal ha plikt til å utgi slik 

informasjon, men ikke en advokat. 

Det gir kriminelle en kokebok-opp- 

skrift på hvordan unngå at pengene 

spores, sier han til Juristkontakt. 

Han stusser også over at hvis en 

revisor gir skatteråd, kan transaksjoner 

etterforskes, men ikke om det er 

en advokat. 

– Kompleks transaksjonsdesign for 

et multinasjonalt selskap med datterselskaper 

er noe litt annet enn advokaten 

som hjelper en klient med klart 

behov for å lette sitt hjerte og få 

rettsråd. Den moderne advokatrollen 

er svært mangeartet, og vi mener 

taushetsplikten burde gjenspeile 

dette, sier han. 

Ønsker rask endring 

Schea tror Finansdepartementets 

høringsnotat vil bli vedtatt. 

– Da er vi i den høyst paradoksale 

situasjon at Skatteetaten får tilgang til 

denne informasjonen for skatteformål, 

men politiet under etterforskning 

av alvorlig kriminalitet må se 

på at utbytte fra lovbrudd forsvinner 

rett inn på advokaters klientkontoer 

uten å kunne gjøre noe, sier han. 

Han håper derfor å ikke måtte 

vente på advokatutvalget før det skjer 

lovendring. 

– Da må vi vente i årevis. I mellomtiden 

vil politiet være forhindret 

fra å følge pengesporet der etterforskningen 

av en sak leder inn på en 

advokats klientkonto. Vi skulle nok 

ønske denne biten av utvalgets gjennomgang 

kunne gå noe raskere, sier 

Schea. 

Økokrim så gjerne at 

Justisdepartementet foreslo en 

regelendring for etterforsking av pengespor 

som den Finansdepartementet 

har foreslått og sier at Sverige og 

Danmark har ”sikkerhetsventiler” ved 

at advokatene har forklaringsplikt i 

visse tilfeller og på visse vilkår. 

– Viktigheten av å frata gjerningsmannen 

utbytte av straffbare 

handlinger har vært understreket i 

alle år, men de rettsavgjørelsene vi har 

fått nå har gjort det vanskeligere. Vi 

ser i flere av de store straffesakene, at 

utbyttet går denne veien: inn på en

elverk. Denne 

behov for 

elanvendelse 

llingene er 

elser basert på 

Thorbjørnsen 

Bakke og 

82-7082-323-9 

0*SMNMNT( 

BilBRANsjEN – regnskap, skatt og avgift 

bøker og tidsskrifter fra 

Abonnements prisen 

for den årlige utgaven 

av Årsoppgjørsfacta er: 

Medlem i 

Revisor foreningen 

Kr 175,– 

Ikke-medlem: 

Kr 250,– 

Årsoppgjørsfacta 

Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskaps- 

og skatte reglene som du behøver å være kjent med 

i forbindelse med årsopp gjøret. Utgivelsesdato i 2013 er 

16. januar. 

BilBransjen 

regnskap, skatt og avgift 

2. utgave 

Revisors eHåndbok 2013 

À jour januar og september Trykt bok kr 450,– 

En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken. 

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no 

Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker 

Les brukeravtalen* 

Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese 

og/eller lagre PDF-filen. eBok (ab.) kr 400,– 

* trykt på 2. omslagsside 

påfølgende år kr 250,–* 

Bilbransjen 

Regler for regnskap, skatt og avgift som gjelder næringsdrivende 

i bilbransjen. Annen utgave juni 2012. 

* eBilbransjen er nettbasert. 

Abonnementet følger kalenderåret. 

Bokføringsloven 7. utgave 

Bokføringsloven 

ISBN 978-82-7082-316-1 

y(7II2H0*SMNLQL( 

Kr 350,– 

y(7II2H0*SMNNKR( 

Bhilland endita vit faccabo. 

Itatiate noneceperit fugiti bea 

tium dicaeptatum reruptatio. 

Loreseq uissunt mo optur? Qui 

ut quis saesequ idestiam dis es 

dolum sendi iumquam, te cor 

rumende veriostorrum fugia 

tum commo magnimpeles min 

vendit et alis ipsanima que 

doloruntur suntiis essecus, test 

ut iuntionsed modiore sunt qui 

alit alit facerrum re officitate 

odistium repudant omnimus 

net occabor simenihit lacepe et 

quaerum eum sam verions 

equiae pratur a vit in por ari 

busa nissum duciate prem eve 

lia id et accus eos se et aut 

volorum non nobis aut ipsape 

liquae elis doluptaque nonecte 

mporum quianiendae exerspero 

esti sitatem quibusam commo 

lupis eosam nis inulparibus 

sam quamus denima corerer 

uptatin rem hari aut fugiat od 

molupta turesed quamet endio. 

Dicitem eatusdae repedia ssun 

tis aliquodissi quam aut et 

faceatem et exeruntota natur. 

Bokføringsloven 

En praktisk veiledning i bokførings reglene 

med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift 

og uttalelser om god bokføringsskikk. 

Syvende utgave er oppdatert pr. 15. oktober 2012. 

November 2012. 

Revisors Håndbok 2013 

finansielle instrumenter 

Årsabonnement: 

Kr 800,– 

er også omtalt. 

Revisjon og Regnskap 

Revisjon og Regnskap er et ledende fagblad innen revisjon, 

regnskap, selskapsrett, skatt og avgift. 

Antall utgivelser i året: 8. 

Revisors 

Håndbok 

2013 

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME 

Arne Bjørnstadjordet Reidar Jensen Bart Kamp Hans Robert Schwencke Børre Skisland 

Kr 945,– 

Kr 675,– 

For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves 

god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regnskapsmessige 

reglene og samspillet mellom dem. Boken er 

en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, 

godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er 

drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan 

ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, 

Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskapsførere, 

beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å 

lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis. 

En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte 

har skrevet boken. 

Revisors Håndbok 2013 

En samling av de viktigste lover, forskrifter, 

regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. 

En lisens til tittelens eBok følger med papirutgaven. 

Januar 2013. 

Norwegian Accounting Act 

Norwegian Accounting Act is an English translation of Act no. 56 

of 17 July 1998 relating to annual accounts etc. It is a combined 

printed-electronic book. This edition is updated as per 1 July 2011. 

Additional updating of the eBook may take place in the 

event of post-publishing amendments. 

The translation and later amendments have been done by Den 

norske Revisorforening. 

Norwegian Accounting Act er en engelsk oversettelse av lov av 

17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Boken er to produkter i ett: 

trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 

1. juli 2011. Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort 

ved endringer som skjer etter utgivelsen. 

Oversettelsen og senere oppdateringer er gjort av Den norske 

Revisorforening. 

Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk 

oversettelse: 

Norwegian Bookkeeping Legislation 

Norwegian Company Legislation 

Norwegian VAT Act 

Finansielle instrumenter 

Boken omhandler regnskapsmessig behandling av 

finansielle instrumenter innenfor de tre regnskapsspråkene 

GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe 

fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, 

Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke 

og Børre Skisland. Januar 2013. 

Se hele boklisten og bestill på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. 

9 th edition / 9. utgave 

ISBN: 978-82-7082-312-3 

y(7II2H0*SMNLMN( 

ISBN: 978-82-7082-322-2 


fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett 


Norwegian VAT Act is an english translation of Act no. 58 of 

19 June 2009 relating to value added tax (the VAT Act), in force 

from 1 January 2010. 

This is a combined printed-electronic book, updated as per 

1 July 2011. Additional updating of the eBook may take place 

in the event of post-publishing amendments. 

The translation has been done by Douglas Ferguson and Diana 

Killi, government Authorised Translators, Allegro AS Språktjenester. 

Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 2009 

nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), som trådte i kraft 

1. januar 2010. 

Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF), og 

denne utgaven er oppdatert pr. 1. juli 2011. Ytterligere oppdatering 

av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. 

Norwegian VAT Act er oversatt av statsautoriserte translatører 

Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS Språktjenester. 

other Norwegian Acts in english translation / Andre lover i engelsk 

oversettelse: 




10 th edition / 10. utgave 

Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N. Wilter 

Kr 755,– 

Fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett 

En praktisk veiledning i skattefri fusjon og fisjon av aksjeselskap. 

Boken er skrevet av advokater og statsautoriserte 

revisorer i Deloitte: Torill H. Aamelfot, Stig I. Bjørken, Sylvi 

Bjørnslett, Kirsten L. Jacobsen, 

Odd Erik Johansen og Gunlaug N. Wilter. Januar 2013. 

Merverdiavgift i regnskapet 2013 

Merverdiavgift 

i regnskapet 

pr. 1. januar 

2013 

Kr 250,– 

Merverdiavgift i regnskapet 2013 

Et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplement til 

lov og forskrift, meldinger og uttalelser om merverdi avgift. 

Januar 2013. 


Norwegian Company Legislation is an english translation of the two 

Norwegian Companies acts: 

• Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies 

• Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies 

It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 

1 January 2012. Additional updating of the eBook may take place in the 

event of post-publishing amendments. 

Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set 

and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised 

Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments have been 

made by Den norske Revisorforening and Douglas Ferguson, 

Allegro AS Språktjenester. 

revisorforeningen.no 

NORWEGIAN 

Accounting 

Act 

Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av 

de norske aksjelovene 

• lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 

• lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper 

Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). 

Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. Ytterligere oppdatering 

av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. 

Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og 

revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS 

Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening 

og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. 

other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk 

oversettelse: 




ISBN: 978-82-7082-311-6 

y(7II2H0*SMNLLQ( 


Norwegian Bookkeeping Legislation is an english translation of the 

Norwegian Bookkeeping act of 19 November 2004, the regulation 

of 1 December 2004 and the Statements on good Bookkeeping Practice 

issued by the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printedelectronic 

book. This edition is updated as per 1 January 2012. 

additional updating of the eBook may take place in the event of postpublishing 

amendments. 

NorwegiAN 

Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by 

Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators, 

allegro aS. Later amendments have been made by Douglas Ferguson. 


ISBN 978-82-7082-319-2 

y(7II2H0*SMNLTM( 




VAT Act 

Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av 

den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsforskriften 

av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser 

om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og 

elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. 

Ytter ligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som 

skjer etter utgivelsen. 

Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte 

translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere 

endringer er gjort av Douglas Ferguson. 

other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk 

oversettelse: 


Norwegian accounting act 

Norwegian VaT act 

ISBN 978-82-7082-320-8 

y(7II2H0*SMNMKS( 

NorwegiaN 

Company 

Legislation 

Engelske oversettelser av norske lover 

Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500,– 

Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410,– 

Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390,– 

Aksjelovene (Company Legislation) kr 520,– 

Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens eBok. 

Norwegian Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no 

NorwegiaN 

Bookkeeping 

Legislation

thommessen-advokatene kai thøgersen og Frode Elgesem er ikke enige i at 

advokatrollen er endret. (Foto: thomas Haugersveen) 

klientkonto, og dermed er pengene å 

regne som i en svart boks. 

– For å si det rett ut, lovbrytere 

som ønsker det, har her en forholdsvis 

enkel måte å stanse etterforskningen 

av utbyttet deres på, sier Schea til 


– Jeg tar ikke munnen for full om 

jeg sier at pengestrømmen gjennom 

advokatenes klientkonti er langt 

større i dag enn for ti år siden, men vi 

har jo ikke konkrete tall, svarer Schea. 

Han viser til at skatteetaten gjorde 

en undersøkelse for noen år siden der 

etaten fant at de seks største advokatkontorene 

i Norge overførte 7,5 milliarder 

norske kroner i transaksjoner 

fra Norge til og fra mottakerkontorer 

i lavskatteland over fem-seks år. 

Uenighet om advokatrolle 

Det er ikke bare utviklingen etter 

Fortuna-dommen det er uenighet i 

beskrivelsen av. Justisdepartementet 

skriver i pressemeldingen om advokatlovutvalget 

at «advokatrollen har 

endret seg siden siste større revisjon 

av advokatregelverket i 1991. Stadig 

flere advokater driver rådgivning som 

likner mer på ordinær 

konsulentvirksomhet.” 


Taushetsplikten 

er et viktig aspekt ved en 

velfungerende rettsstat 

Thommessen-advokatene er uenig. 

– At ”advokatrollen er endret” og 

at ”en økende andel av oppdragene til 

mange advokater er rådgivning som 

likner mer på ordinær 

konsulentvirksomhet”, mener jeg rett 

og slett er galt. Hos oss er det og har 

alltid vært mange advokater som ikke 

går i retten, men det gjør det ikke til 

”ordinær konsulentvirksomhet” eller 

noe annet enn advokatbistand. Alle 

advokatene her har en jobb der det er 

nødvendig å ha juridikum, sier Elgesem. 

– Når vi forsvarer taushetsplikten 

så handler det for øvrig ikke om å 

beskytte oss selv, men å beskytte klienten, 

og klientenes rett til å snakke 

med advokat, noe som igjen er et viktig 

aspekt ved en velfungerende rettsstat, 

sier Thøgersen. 

Både han og Elgesem sier at behovet 

til et selskap som søker rettslige 

råd om skattespørsmål ikke skiller seg 

Advokatforeningen og generalsekretær 

Merethe Smith har lansert et «kompromissforslag» 

om innsyn i klientkontoer. 

(Foto: Advokatforeningen) 

prinsipielt fra de som ber om råd i en 

straffesak. De frykter at formuleringen 

i mandatet om ”endret advokatrolle” 

skal legitimere innskrenkninger 

i blant annet taushetsplikten. 

De to Thommessen-advokatene er 

likevel ikke avvisende til at utvalget 

Advokatlovutvalget 

• Skal foreta en gjennomgang og 

revidering av dagens regelverk for 

advokater og andre som yter 

rettshjelp. 

• Utvalget består av: 

• Bergljot Webster, utvalgets leder, 

høyesterettsdommer 

• Jeppe Normann, advokat og partner 

i Advokatfirmaet Selmer DA 

• Cecilie Schjatvet, advokat i 

Advokatfirmaet Hestenes og 

Dramer & CO 

• Marianne Abeler, kommuneadvokat 

i Tromsø 

• Birgitte Budal Løvlund, statsadvokat 

ved Rogaland statsadvokatembeter 

• Terje Svendsen, rettshjelper 

• Tor Wallin Andreassen, professor 

ved Handelshøyskolen BI 

• Eivind Kolflaath, førsteamanuensis 

ved Universitetet i Bergen.

kan komme med nye regler om innsyn 

i klientkonto. 

– Dette kan reguleres slik at det 

gis opplysninger akkurat om dette 

uten at vi nødvendigvis trenger å 

utlevere informasjon som det er nødvendig 

å beskytte, sier Thøgersen. 

– Det kan også være grunn til å 

bevare taushet om en transaksjon når 

den for eksempel gjelder oppgjør 

etter et forlik som skal være hemmelig. 

Det er således en ganske kompleks 

materie man skal regulere, selv når 

man bare ser på informasjon om pengeoverføringer, 

sier Elgesem. 

Overasket utvalgsmedlem 

En av dem som skal være med å tegne 

opp reglene er Selmer-advokat Jeppe 

Normann. Normann er medlem av 

advokatlovutvalget. Han sier til 

Juristkontakt at det blir en hovedoppgave 

for et utvalg med et ”så vidt 

mandat å konsentrere seg om de mest 

kontroversielle temaene”. Advokatenes 

taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet 

blir et av dem. 

– Jeg er litt overrasket over at 

Finansdepartementet forsøker å stresse 

gjennom lovendring på dette feltet, 

samtidig som de ber utvalget se på det i 

et større perspektiv. Thommessen-kjen- 

nelsen av 2010 er jo ikke noe nytt, den 

bare stadfestet det som har vært praksis, 

sier Normann til Juristkontakt. 

– Historisk sett har advokater vært 

sterkt beskyttet taushetsplikt, og det 

har ikke vært tradisjon for å lage hull i 

den osten. Unntak i dag finnes kun på 

ett område, på hvitvasking. 

Han presiserer at han ikke har et 

klart standpunkt for eller mot dagens 

ordning. 

– Jeg har uttalt en del om dette 

tidligere, men nullstiller meg naturligvis 

når vi går inn i dette arbeidet. Det 

kan være utvalget finner andre løsninger 

på dilemmaet, sier Normann. 

Justiskomiteen om taushetsplikt 

Juristkontakt har spurt medlemmer av Stortingets justiskomité om hva de forventer 

av advokatlovutvalget 

Per Sandberg (Frp), leder 

Glad for Advokatforeningens 

forslag 

– Jeg forventer 

at det kommer 

et forslag der 

man får ryddet 

opp i regelverket 

og samlet 

dette slik at det 

blir lettfattelig 

for alle. Det er 

nødvendig å 

rydde opp i disiplinærsystemet og få 

reglene i advokatforskriften, etisk 

regelverk også videre samlet på et 

sted. Jeg ser helt klart behovet for 

advokaters taushetsplikt og at denne 

er under sterkt press. Man kan ikke 

uthule denne med ett og ett lite inngrep. 

Da forsvinner vernet. Likevel 

skal ikke advokater kunne skjule kriminell 

aktivitet bak taushetsplikten. 

Derfor er jeg glad for at Advokatforeningen 

selv har kommet med et forslag 

som kan løse denne problemstillingen 

uten å uthule taushetsplikten. 

Jeg forventer at utvalget vurderer 

dette forslaget. 

Jan Bøhler (Ap), nestleder 

Klientkonto en del av 

innstillingen om organisert 

kriminalitet 

– Regjeringen 

har nå i tråd 

med blant annet 

Advokatforeningens 

ønsker 

nedsatt et advokatlovutvalg 

og 

gitt det mandat 

og arbeidsoppgaver. 

Da er det 

ikke naturlig for oss som regjeringsparti 

å begynne å kommentere og 

foregripe hva de skal komme fram til. 

Når det gjelder klientkontoer og deres 

funksjon opp mot blant annet skatteparadiser 

har en samlet justiskomité i 

innstillingen om kampen mot organisert 

kriminalitet allerede bedt regjeringen 

å se på endringer, noe som også 

inngår i den gjeldende handlingsplanen 

mot økonomisk kriminalitet. 

Andre Oktay Dahl (H), medlem 

Må behandles helhetlig, ikke 

stykkevis og delt 

– Dette utvalget 

ble satt ned 

på overtid og vi 

har store forventninger 

til 

arbeidet. Jeg er 

spesielt spent 

på arbeidet 

med taushetspliktsreglene, 

som er under press, og jeg forutsetter 

at regjeringen ikke fortsetter noen 

form for ”spekkhoggervirksomhet” 

mot denne stykkevis og delt. Det har 

vi sett tendenser på, for eksempel på 

skatteområdet. Også spørsmål her må 

behandles prinsipielt og i en helhetlig 

sammenheng. Det er alltid lett å finne 

gode enkeltbegrunnelser i enkeltspørsmål 

for mer effektivitet, men det 

vil i sum undergrave hele tilliten til 

advokaters uavhengighet. 


ettshjelp rett på mobilen 

De studentdrevne rettshjelptiltakene 

– Jusshjelpa i Nord-Norge, Juss-Buss, 

Juridisk rådgivning for kvinner, Jushjelpa 

i Midt-Norge og Jussformidlingen i Bergen 

– har nå lansert en gratis app, der 

artikler på nettstedet gratisrettshjelp.no 

gjøres tilgjengelig rett på mobiltelefonen 

eller nettbrett. 

– Vi ser at det er et stort udekket rettshjelpsbehov 

i Norge og behovet for juridisk 

bistand øker. Nå bruker vi teknologien til å 

gjøre informasjon om rettshjelp enda mer 

tilgjengelig. De studentdrevne rettshjelptiltakene 

når ut til mange i dag, men vi 

ønsker å nå ut til enda flere, sier Ulvhild 

Mamelund i Juss-Buss til Juristkontakt. 

I første omgang tilbys ”mobilrettshjelp” 

innen fagområdene arbeidsrett, 

arv, avhending av fast eiendom, barnerett, 

ekteskapsrett, gjeld, husleierett, studentrett, 

trygd, ugift samliv, utlendingsrett 

og vold. 


Felles for de fem tiltakene er at de tilbyr 

gratis rettshjelp og gratis juridisk 

bistand til privatpersoner, har oppsøkende 

virksomhet og rettighetsinformasjon, 

og driver med rettspolitisk arbeid. 

Totalt jobber det over 130 personer i tiltakene, 

og de mottar til sammen rundt 

20 000 henvendelser i året. I fjor ble 

rettshjelptiltakene tildelt Rettssikkerhetsprisen. 

Sterke reaksjoner på Eu-forslag om media 

En EU-rapport om pressefrihet 

inneholder en 

rekke omstridte forslag. 

Den tar blant annet til 

orde for strengere kontroll 

med mediene i EU-landene og innføring 

av bøter for brudd på presseetikken, 

skriver Journalisten. Norsk Journalistlag 

er blant medieaktørene som 

advarer mot forslagene fra EU-utvalget. 

Rapporten kommer etter at EU-kommisjonen 

satte ned et utvalg i 2011. Utvalget 

foreslår at EUs nasjonale medielover 

skal være harmonisert, spesielt når det 

gjelder ærekrenkelse og personvern. Rap- 

Søker ikke nytt åremål 

Tor Langbach søker ikke 

nytt åremål som direktør i 

Domstoladministrasjonen. 

Stillingen som direktør i 

DA er en åremålsstilling på 

seks år. Langbach tiltrådte 

som direktør i september 

2007, slik at åremålet går 

ut i september 2013. Stillingen skal lyses 

ut med det første. 

– Jeg har nøye vurdert om jeg skal 

søke et nytt åremål. Det skjer mye spen- 

porten foreslår at det innføres felles 

europeiske etikkstandarder som skal forvaltes 

av ”media councils”, det vil si 

medieutvalg eller presseråd, som igjen 

skal overvåkes av EU-kommisjonen, 

ifølge Journalisten. Forslaget skisserer 

ikke tydelig hvilket juridisk mandat slike 

organer skal ha. Men forslagsstillerne tar 

til orde for at utvalgene skal ha myndighet 

til å dele ut bøter, tvinge medier til å 

offentliggjøre beklagelser og frata journalister 

deres yrkesstatus, skriver Journalisten. 

Lederen av Dansk Journalistforbund 

betegner utvalgets forslag som ”uhyrlig”, 

skriver danske Journalisten. 

nende i domstolene og DA for tiden, som 

jeg har lyst til å følge opp. Ikke minst står 

mange viktige rettspolitiske spørsmål på 

dagsorden. På den annen side er jeg nå 64 

år, og jeg har etter overveielse kommet til 

at jeg ikke søker et nytt åremål som 

direktør. Jeg vil imidlertid etter fratreden 

stå til disposisjon for DA, og håper å 

kunne bidra på ulike områder selv om jeg 

slutter som direktør, sier Tor Langbach til 

domstol.no. 

– Grove forbrytelser 

bør ikke foreldes 

Regjeringen sender på høring et forslag om 

å fjerne foreldelsesfristen for drap og seksuelle 

overgrep mot barn. – For de aller 

groveste forbrytelsene kan ikke punktum 

settes før lovbryteren er straffet – uansett 

hvor lang tid som er gått siden forbrytelsen 

fant sted, sier justis- og beredskapsminister 

Grete Faremo i en pressemelding. I dag er 

det slik at foreldelsesfristen i saker om seksuell 

omgang med barn og saker om 

kjønnslemlestelse, regnes fra den dag fornærmede 

fyller 18 år – såkalt utskutt foreldelsesfrist. 

Denne ordningen foreslås utvidet 

til å gjelde flere straffbare handlinger 

mot barn og unge. 

Statsadvokat 

skifter side 

Svein Holden (39) slutter som statsadvokat 

etter åtte år i jobben. Etter sommerferien 

begynner han som forsvarsadvokat i 

advokatfirmaet Hjort, og blir blant annet 

kollega med lederen av 22. juli-kommisjonen 

Alexandra Bech Gjørv, melder VG. – 

Tiden var moden for å søke utfordringer 

utenfor påtalemyndigheten. Hos Hjort vil 

jeg også få muligheter til å jobbe med 

andre ting ved siden av strafferett. Det er 

et firma med mange dyktige folk som jeg 

gleder meg til å jobbe sammen med, sier 

Holden til VG. Holden hadde, sammen 

med Inga Bejer Engh, ansvaret for påtalemyndighetens 

sak mot Anders Behring 

Breivik. I mars skal han være aktor når Alvdal-moren 

står tiltalt for overgrep mot 

enda en datter. Etterpå venter noen foredrag 

om 22. juli-saken før han bytter side.

Stavangerpolitikere og statsadvokater 

uenige om DnA-vedtak 

I januar støttet samtlige politikere i Kommunalstyret 

for levekår i Stavanger et prosjekt 

for ”styrket etterforskning og oppklaring 

av voldtekt”. Det innebærer at kommunen 

i ett år vil la det privateide 

Stavanger-baserte Gena - Institutt for 

DNA-analyse ta imot prøver fra kvinner 

som oppsøker voldtektsmottaket og teste 

disse. Målet er å få svar på om det er etterlatt 

biologiske spor på voldtektsofrene i 

løpet av to dager. Deretter skal politiet 

varsles, og biologisk materiale sendes til 

Folkehelseinstituttet. Men i et brev til 

Stavanger kommune ber Rogaland statsadvokatembete 

de folkevalgte om å 

kraftig kritikk fra sorenskriver 

I en kronikk i VG retter sorenskriver Stein 

Husby i Kongsberg kraftig kritikk mot 

politiets og Domstolsadministrasjonens 

(DA) håndtering av en sak om en promilledømte 

sorenskriver som VG har omtalt. 

– Denne saken er helt ødeleggende for tilliten 

til domstolen. Jeg velger å si ifra av 

hensynet til domstolens anseelse, sier 

Stein Husby til VG. – Det er helt nødvendig 

at en dommer uttaler seg på vegne av 

standen. Jeg har snakket med mange i 

dommerstanden og opplever en massiv 

støtte, sier Husby. Reaksjonene kommer 

overvåkes på jobben 

Over halvparten av de som har grunnskole 

som høyeste utdanning, blir 

videoovervåket der de jobber. Er du universitetsutdannet 

er sjansen for at du 

overvåkes mye mindre. Det viser en ny 

spørreundersøkelse utført av Datatilsynet 

og Teknologirådet. Kameraer blir stadig 

billigere og mindre, og dermed mer tilgjengelige 

for bruk i arbeidslivet. Førti 

180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 

omgjøre vedtaket, skriver Stavanger 

Aftenblad. Førstestatsadvokat Harald L. 

Grønlien og statsadvokat Tormod Haugnes 

sier at beslutningen om å la et annet 

institutt enn Folkehelseinstituttet 

behandle prøvene først både kan forkludre 

etterforskning, føre til færre anmeldelser 

og være en fare for rettssikkerheten. 

Leder Kåre Reiten (H) i Kommunalstyret 

for levekår mener statsadvokatene 

har feil fokus i saken. – De er mer opptatt 

av å beskytte Folkehelseinstituttet og 

dets monopol enn å hjelpe voldtatte 

kvinner. Det gjør meg provosert, sier Reiten 

til Stavanger Aftenblad. 

etter at VG i januar skrev om en sorenskriver 

som slapp fengselsstraff, men ble 

dømt til å gjennomføre et promilleprogram 

etter å ha kjørt av veien med 2,98 i 

promille. Vedkommende fikk også strafferabatt 

på boten. Det var sorenskriveren 

selv som valgte hvilken domstol som 

skulle behandle saken, ifølge avisen. – Alle 

involverte ledd har sviktet, mener Husby. 

Sorenskriverens advokat, Harald Stabell, 

sier: – Min klient er dypt uenig i det som 

fremkommer i kronikken. 

prosent av de spurte i undersøkelsen 

oppgir at det er kameraovervåking i eller 

utenfor arbeidsstedet deres. Hele 77 prosent 

av de med grunnskole som høyeste 

fullførte utdanning svarer at arbeidsstedet 

er kameraovervåket. Til sammenligning 

svarte bare fem prosent av de med 

syvårig høyere utdanning at de blir 

kameraovervåket der de jobber. 

Juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

Juristkontakt for 40 år siden 

”En rekke kommuner har vedtatt ikke 

å utbetale ordinært lønnstillegg til 

uorganiserte uten etter personlig 

søknad. nå har oslo kommune gått 

hen og gjort det samme.” 

(Etatene skal sende lister over uorganiserte 

som søker om tillegg over til lønnsrådmannen) 


”Som en parallell til det spesielle slips 

som har vært delt ut til fortjente menn 

i Juristforbundet, er det anskaffet et 

skjerf med Juristforbundets emblem 

til kvinnene.” 

(I et møte i forbundsstyret ble de første skjerf 

tildelt kvinner som har pekt seg ut) 


”Det er juristers lodd å påse at lover 

og regler gitt av Stortinget overholdes. 

Gjør man dette så skikkelig og ordentlig 

man er i stand til og allikevel ikke kan 

leve med det, da bør man finne seg 

noe annet å gjøre.” 

(Berit Fosheim, ekspedisjonssjef i 

Justisdepartementets utlendingsavdeling) 


”Min erfaring er at du kan fleipe med 

det meste her i landet, men det er når 

du gjør noe med de kristne symbolene 

at forskjellige trusler hagler.” 

(Blasfemiparagrafen foreslås fjernet. Det er 

de kristne symbolene det er farlig å fleipe med, 

ifølge komiker Otto Jespersen) 

VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 

100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. 

VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. 

Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 

Translations 


ekordmange vil være 

mentor for studenter 

Juristforbundet har etablert 

mentorordning i både oslo, 

Bergen og tromsø. i oslo er 

det så mange som vil være 

mentor at ordningen har blitt 

utvidet fra 15 til 25 mentorer, 

med tilhørende mentee. 

Av Ole-Martin Gangnes 

For fire år siden startet Juristforbundet 

opp mentorordningen som et 

pilotprosjekt i Oslo. Ordningen ble 

populær blant både studenter og 

mentorer og har vokst raskt. I dag er 

ordningen blitt fast og inkluderer også 

Bergen og Tromsø. Tanken er at mentorordningen 

skal hjelpe studentene 

på veien fram til yrkesvalg og karrierespor. 

Studentene tilknyttes jurister 

og advokater fra ulike sektorer og 

bransjer – og som gjenspeiler noen av 

de karriereveiene juristyrket har å by 

på. Slik får studentene et innblikk i 

yrkeslivet, samtidig som det legges til 

rette for nettverksbygging. 

Da Juristkontakt omtalte ordningen 

i forbindelse med utvidelsen, fortalte 

studenter om en studiehverdag der 

kontakten med arbeidslivet var liten og 

om behov for informasjon og råd. 

Det ble trukket frem at mentorordningen 

kan bygge bro mellom studenttilværelsen 

og yrkeslivet og at 

den kan gi studentene innblikk i 

mulighetene etter utdannelsen. 

Dette har appellert både studenter 

og mentorer. I Oslo var det i fjor, 

ifølge Merete Helle i Juristforbundet, 

så mange som ville være mentor at 

ordningen ble utvidet fra 15 til 25 

mentorer – med tilhørende mentee. 


Mentor Cecilie wetlesen Borge (t.v.) og student Ea Herstad på vei inn til et 

større felles møte mellom mentorer og studenter i Juristenes Hus. Men de har 

også møttes på arbeidsplassen til wetlesen Borge og på kafe. 

Ikke streng agenda 

En av mentorene er Cecilie Wetlesen 

Borge, mentor for jusstudent Ea Herstad. 

I en travel hverdag som Compliance 

Officer og styresekretær i Norske 

Skog tar hun seg tid til denne 

oppgaven. 

– Jeg synes det er meningsfylt og 

fint å kunne bidra. Dessuten får man 

litt innsikt i livet som student er og 

hvordan yngre fremtidige jurister tenker, 

sier Cecilie Wetlesen Borge. 

Student Ea Herstad sier hun har 

stor nytte av ordningen. 

– Jeg får vite mer om hvilke forventninger 

arbeidslivet har til oss. Det 

er også veldig nyttig å bli mer bevisst 

på bredden av oppgaver en jurist kan 

ha. Gjennom mentorordningen tror 

jeg vi studenter kan få vite mer om 

alle mulighetene våre på arbeidsmarkedet. 

De store advokatfirmaene er 

veldig synlige på fakultetene, men 

bredden er jo så mye større. Dessuten 

er det spennende å høre om de 

veivalgene som mentoren har gjort, 

sier hun. 

Da Juristkontakt møter de to, er 

de på vei inn til et større felles møte 

mellom mentorer og studenter i 

Juristenes Hus. Men de har også møttes 

både på arbeidsplassen til Wetlesen 

Borge og på kafe. 

– Vi har pratet om mange ting 

uten en streng agenda. Jeg har kommet 

med innspill og vi har utfordret 

hverandre med spørsmål, sier Cecilie 

Wetlesen Borge. 

– Tar det mye tid å være mentor? 

– Det handler om hvor mye tid 

man gir det. Man tar seg tid mellom 

andre ting. Vi har valgt kortere, men 

mer hyppige møter, sier hun. 

– Også er det veldig greit å snakkes 

også på telefon. Noen ganger kan 

det handle om at man trenger en 

second opinion om ting, sier Herstad.

Leder utvalg om utilregnelighet 

og rettspsykiatrisk sakkyndige 

tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer 

Georg 

Fredrik rieber-Mohn leder 

utvalget som skal gjennomgå 

straffelovens regler om utilregnelighet 

og bruken av 

rettspsykiatrisk sakkyndige i 

straffesaker. 

Det regjeringsoppnevnte utvalget skal 

levere sin utredning innen 14. september 

2014. 

Utvalget skal blant annet ta stilling til 

om det medisinske prinsipp bør opprettholdes 

og i hvilken grad et medisinsk 

diagnosesystem bør være styrende 

for den rettslige vurderingen. 

Georg Fredrik Rieber-Mohn sier 

til NTB at Norge kan velge mellom 

flere mulige løsninger i stedet for 

dagens. Han deltok allerede på 

1970-tallet i utredninger om hvordan 

psykisk syke personer skulle behandles 

i straffesaker. 

– Det grunnleggende spørsmålet 

er i hvilken grad personer med alvorlige 

psykiske lidelser skal ilegges strafferettslig 

ansvar for sine handlinger. 

Ett av mine spørsmål om det er rett å 

gi selve diagnosen så stor betydning, 

sa justis- og beredskapsminister Grete 

Faremo til NTB da utvalget ble presentert. 

Utvalget består av: 

• Georg Fredrik Rieber-Mohn 

(leder), tidligere riksadvokat og 

høyesterettsdommer 

• Knut Erik Sæther, assisterende 

riksadvokat 

• Tor Langbach, direktør for Domstolsadministrasjonen 

• Siv Hallgren, advokat og partner i 

Advokatfirmaet Elden 

• Hilde Stoltenberg, statsadvokat 

ved Nordland statsadvokatembete 

• Anna Linda Gröning, førsteamanuensis 

ved Universitetet i Bergen 

• Marit Bjartveit, psykiatrispesialist 

og klinikkleder 

• Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist 

• Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist 

• Arne Johan Vetlesen, professor i 

filosofi 

• Paul Leer-Salvesen, professor i 

etikk og teologi 

• Anne Grethe Klunderud, landsleder 

i foreningen Mental Helse 

Norge 

– Ikke bare en ny utredning 

22. juli-saken førte til kraftig diskusjon 

om straffelovens utilregnelighetsbegrep 

og om rettspsykiatriens 

rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er 

tilregnelig. Faremo sier i en pressemelding 

at det er viktig å ta lærdom 

av alle sider ved den straffesaken. 

– Også flere andre eksempler viser 

at vi trenger en grundig gjennomgang, 

sier hun. 

Utvalgsmedlem Tor Langbach og 

advokat Frode Sulland har tidligere 

advart mot at konklusjoner fra utvalget 

ikke følges opp. 

– Nå er det viktig at dette ikke 

bare blir en ny utredning, men at det 

faktisk følges opp i praksis, sa Langbach 

til Aftenposten i fjor. 

I forrige utgave av Juristkontakt, 

uttrykte psykiater Randi Rosenqvist 

noe av det samme. 

– Min frykt er at utvalget ber om 

kvalitetsforbedringer uten at man er 

villig til å ta de økonomiske og organisatoriske 

konsekvensene, sa den tidligere 

lederen av Den rettsmedisinske 

kommisjon. 

Georg Fredrik rieber-Mohn er leder 

for det nye utvalget. 

Utvalget skal: 

• Vurdere rettspsykiatriens rolle i 

straffesaker der det er tvil om tiltaltes 

tilregnelighet. 

• Se på påtalemyndighetens og 

domstolens innhenting, bruk og 

kvalitetskontroll av rettspsykiatriske 

sakkyndigerklæringer, og 

om det bør innføres krav til hvem 

som kan opptre som rettspsykiatrisk 

sakkyndige. 

• Vurdere om det bør gis regler for 

hvordan en rettspsykiatrisk 

undersøkelse skal foregå og hva 

erklæringene skal inneholde. 

• Ta stilling til om mandatet til Den 

rettsmedisinske kommisjon ivaretar 

domstolenes behov for ekstern 

kontroll av rettsmedisinske 

sakkyndigvurderinger. 

• Vurdere hvordan samfunnsvernet 

best ivaretas når en utilregnelig 

blir dømt til særreaksjonen tvungent 

psykisk helsevern. 


Den nye polititoppen 

odd reidar Humlegård 

har ledet norsk politi 

siden Øystein Mælands 

avgang i august i fjor. 

Jurist odd reidar Humlegård 

skal gjenreise norsk politi. 

til Juristkontakt sier den 

nye politidirektøren at han 

frykter etterforskning skal 

miste status, men er glad 

for ikt-satsning. 



Det er plutselig blitt en slags uriaspost, 

stillingen som politidirektør og leder 

av Politidirektoratet. Etter Gjørv-rapporten, 

som ble presentert i august i 

fjor, har det ikke vært like lett å være 

den øverste lederen for norsk politi. 

Det var likevel denne stafettpinnen 

Odd Reidar Humlegård sa ja til å 

plukke opp natt til 17. august, et par 

timer etter at den daværende politidirektør 

Øystein Mæland gikk av. 

Odd Reidar Humlegård gikk delvis 

motvillig til oppgaven i starten. 

Han sier til Juristkontakt at han lenge 

var usikker på om han ville søke 

jobben permanent. 

– Det var på ingen måte noen 

selvfølge at jeg skulle fortsette. Det 

var faktisk helt opp mot søknadsfristen 

at jeg bestemte meg. 

Det hadde aldri vært hans plan å 

bli politidirektør, sier han; det var en 

oppgave han fikk i fanget. 

– Men i løpet av høsten fikk jeg 

mye tro på reformene som skal gjennomføres. 

Derfor søkte jeg likevel 

jobben, sier han. 

– I halvannet år har det vært fokus 

på hva som ikke fungerte godt nok, 

men vi må ikke glemme at det er 

svært mye i norsk politi som fungerer 

godt, sier Humlegård. 

Han minner om at tilliten til politiet 

i Norge stadig vekk er svært høy og ikke 

spesielt mye lavere enn før 2011.

” 

Det var faktisk 

helt opp mot søknadsfristen 

at jeg bestemte meg 

– Det så man siste ved årets tillitsmåling 

gjennomført i innbyggerundersøkelsen. 

Vi er stadig i Europa-toppen 

på tillit til politiet, og vi 

skal ikke glemme at norsk politi er 

svært velfungerende i forhold til 

nesten alle land det er naturlig å sammenlikne 

med. Jeg har besøkt mange 

lands politi og blir derfor ofte minnet 

om dette. 

I et intervju med politiets eget 

blad, Norsk Politi, har Humlegård 

også vist til at norsk politi ofte får 

sentrale oppgaver i utlandet, fordi det 

er et «velutdannet politi, med høy 

moral og etikk, som evner å samar- 

Foto: Alexander Hagstadius 

Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo, 

er en av flere hundre forskere som får støtte fra Kreftforeningen 

til sitt forskningsprosjekt. 

beide», men ga også uttrykk for at 

etaten må «akseptere det vi har fått 

kritikk for». 

– Det som er påpekt av mangler er 

vi gang med å ta tak i, men samtidig er 

jeg glad for at tilliten til politiet ikke har 

falt dramatisk. Folk forstår at det var en 

ekstrem situasjon, og de ser politiarbeidet 

i et større og lengre perspektiv, sier 

Humlegård til Juristkontakt. 

Etterforsker-status 

Spesielt er den nye direktøren opptatt 

av at politiet ikke må glemme etterforskningen 

i alt fokuset på beredskap. 

Før i tiden var det ofte slik at man 

måtte ta sin tørn som politibetjent, før 

man eventuelt kunne håpe på å bli 

forfremmet til en jobb som kriminalbetjent, 

altså etterforsker. Den trenden 

har snudd med mye fokus på operativitet, 

mener Humlegård. 

– Jeg er opptatt av å gjøre det 

attraktivt å være etterforsker. Operativiteten 

politiet skal ha må ikke gå 

på bekostning av etterforskningens 

fag, metoder og status. Det ser jeg 

klart når jeg kommer fra Kripos, at 

man må verne om etterforskningens 

rolle. Det har vi god dialog med Riksadvokaten 

om, og politisk ledelser er 

helt enig i det. 

– Men hvordan skal det gjøres? 

– Det handler om flere forhold, og 

ikke bare lønn. Det handler om at 

etterforskningen bør henge sammen 

med mulighet til faglig utvikling, 

bedre rammebetingelser og muligheter 

til karriere i politiet. 

Den nye politidirektøren er både 

politimann og jurist av utdanning – to 

av de tydeligste profesjonen i etaten 

han nå leder. Den avgåtte direktøren 

Mæland var psykiater av utdanning, 

Kreftforskning nytter! 

Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange 

som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere 

skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen 

skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning 

og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. 

Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget 

kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det 

gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen. 

Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver 

til beste for kreftsaken. 

Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, servicetorget@kreftforeningen.no, 

tlf: 07877, kreftforeningen.no 

juristkontakt_halvside_feb13.indd 4 2/8/2013 9:38:49 AM 


med erfaring fra ledelse i det offentlige. 

Men nå har altså politiet en leder med 

kombinert profesjonsbakgrunn som 

både jurist og politiutdanning. Humlegård 

minner om at det er mange i politiet 

som har denne bakgrunnen. 

– Det er et ansvar for både politifaget 

og juristfaget å være ryddig om 

hverandres rolle. 

I flere saker har de to profesjonenes 

innad i etaten ulike syn. Politijuristenes 

leder Sverre Bromander 

advarte i Juristkontakt i høst mot en 

utvikling der den integrerte påtalemyndighetens 

uavhengighet og gjennomslagskraft 

var under press – og at 

det tenderte mot at politi styrer 

påtale i stedet for omvendt. 

Integrert påtalemyndighet 

– Er du bekymret for rettsikkerheten 

med det integrerte systemet? 

– Jeg har en tro på den integrerte 

påtalemyndigheten. Jeg har selv jobbet 

med straffesaker som påtaleansvarlig i 

vel ti år. Det er ikke til å stikke under 

en stol at ordningen er særegen sammenliknet 

med andre lands, og jeg 

bruker en del tid på å forklare det 

tosporede systemet i foredrag utenlands, 

svarer Humlegård. 

Han tror det er et godt system, 

men det «krever litt tid» å få frem at 

det er en velfungerende ordning. 

– Noen er også skeptiske til at man 

kan få rollen som leder av påtalemyndigheten, 

altså som politimester, uten 

juridikum. Noe av utfordringen var 

kanskje at man diskutere det for lite 

før det ble iverksatt, men i min erfaring 

har ikke dette gått ut over rettsikkerheten 

noe sted, svarer Humlegård. 

Han sier han «ser det prinsipielle 

her», men at man i de fleste lederjobber 

må lene seg på gode medarbeidere. 

– Å reversere ordningen blir ikke 

aktuelt. Noe av politijuristens 

bekymring kan komme av at man 

ikke synes man har en tilstrekkelig 

god påvirkning på ressursbruken. 

Den debatten må man ta både 


” 

Den tosporede 

ordningen krever at man 

gir hverandre plass 

sentralt og lokalt, den tosporede 

ordningen krever at man gir hverandre 

plass. Påtalemyndighetens rolle 

må være klar og tydelig, sier han. 

– Er det nok politi i Norge per innbygger? 

Vil det bli nok i fremtiden? 

– Nei, det er ikke nok politi per 

innbygger i dag, men det er lagt en 

plan for at det skal være nok i 2020. I 

vår kommer det første store kullet fra 

Politihøyskolen, som jeg har sittet i 

styret for i mange år. Kullet vil telle 

720, som vi ønsker å tilby jobb over 

årets budsjett hvis de består eksamen. 

Det er viktig. Fra 2008 har det ikke 

vært vekst i Norge på mer enn 50 

politibetjenter og samtidig har 

befolkningen økt kraftigere enn tidligere 

ventet, svarer Humlegård. 

– Burde det være enda større kull? 

– Nei. Det er krevende å utdanne 

politifolk, så jeg er mer opptatt av å 

bevare produksjonen av 720 lenge 

nok til å sikre god bemanning i fremtiden, 

og at det sikres lønnsmidler til 

å ansette disse. 

– Men hva med å holde igjen de 

eldre arbeidstakerne som alt er i politiet? 

– Vi oppfordrer folk til å bli lenge, og 

distriktene til å holde på kritisk kompetanse. 

Noen politifolk som representerer 

slik kompetanse kan jobbe til de er over 

60 år på særlige avtaler. 

Avgjørende år 

Humlegård sier 2013 blir et viktig år 

for politiet. 

– Vi skal ta inn lærepunktene fra 

fire rapporter: Gjørvs kommisjonsrapport, 

rapporten fra Stortingets 

22.-julikomite, Sønderland-rapporten 

og den interne POD-rapporten. De 

fire evalueringsrapportene kommer 

med over 200 læringspunkter, på alt 

fra operativitet til kultur, sier han. 

Noen grep er alt tatt, som innføringen 

av en IKT-avdeling i fjor, og en 

avdeling for beredskap og krisehåndtering. 

Men Humlegård lover flere 

endringer etter en evaluering i mars. 

Blant annet sier han at det er tid for å 

«se på politidistriktene». 

Et viktig lyspunkter for politiet 

som Humlegård påpeker er imidlertid 

at Merverdi-programmet har fått 

penger. Det er stort IKT-prosjekt for 

politiet som ifølge direktøren vil 

koste 2,4 milliarder kroner, 

– Programmet er svært viktig. Det 

er snakk om et helt nybygg, ikke å 

lappe på noe gammelt. Det var ingen 

selvfølge at vi skulle få grønt lys for 

dette. Det er både det dyreste og det 

beste alternativet. 

– Mener du 22. juli har gitt politiet 

en anledning til å få gjennom 

store forandringer? 

– Ja. Det er en stor utålmodighet i 

politiet for å komme i gang med 

endringer. Mange vil komme i gang med 

dette raskt, men vi ser at en del vil ta tid. 

Politidirektør 

Odd Reidar Humlegård 

• Født 1961 

• Cand.jur 1992 

• 2009-2012 leder, Kripos 

• 2003-2009 leder, 

Utrykningspolitiet (UP) 

• 2002-2003 sjefskonsulent, 

DNV Consulting 

• 1999-2001 assisterende 

sysselmann på Svalbard 

• 1984-1999 politiinspektør, 

Telemark og Oslo 

politidistrikt 

• Humlegård har også vært 

styreleder ved Politihøyskolen 

2006-2012 og nestleder 

av Norges 

Juristforbund 1995-99

Straffesakstall 

Eksplosjon i anmeldte 

familievoldssaker 

i løpet av de fem siste årene 

har anmeldelser i kategorien 

«mishandling i familieforhold» 

økt med 75,5 prosent. 

Skyldes avdekking av mørketall, 

sier politidirektøren. 


Politiet ser en kraftig økning av saker 

som gjelder vold i nære relasjoner. I 

løpet av de fem siste årene har anmeldelser 

i kategorien «mishandling i 

familieforhold» økt med 75,5 prosent. 

Den største andelen gjelder «mishandling 

med legemskrenkelse». 

– En så kraftig økning skyldes nok 

at det nå avdekkes tidligere mørketall, 

sier politidirektør Reidar Humlegård. 

Også antall anmeldte seksualforbrytelser 

går opp. Fra 2011 til i fjor 

gikk det opp med 3,7 prosent – og 

sett i femårsperioden med hele 21,6 

prosent. 

– Vi tror at det også her dreier seg 

om avdekking av tidligere mørketall, 

sier politidirektøren om økningen. 

– Både i politiet og i samfunnet 

for øvrig har det vært en større 

bevisstgjøring vedrørende vold i nære 

relasjoner og seksualforbrytelser. 

Dette kan være en av årsakene til at vi 

har flere anmeldelser på disse områdene 

de siste fem årene. Politiet har 

likevel grunn til å tro at her kan være 

store mørketall, skriver Politidirektoratet 

i en pressemelding. 

Tyveri på offentlig sted 

Politidirektør Reidar Humlegård 

brukte betegnelsen «en jevn kriminalitetsutvikling» 

da han i januar presenterte 

statistikk over anmeldte lovbrudd 

og politiets straffesaksbehandling 

for fjoråret. 

Det ble anmeldt totalt 273 979 

forbrytelser og 120 624 forseelser i 

fjor. Antall anmeldte forbrytelser 

viser en økning på 3,5 prosent sammenliknet 

med året før. Og i femårsperioden 

har det vært en økning på 

3,8 prosent. 

Men Politidirektoratet sier at oppgangen 

faktisk er en nedgang – når 

utviklingen ses i forhold til befolkningsøkningen 

i Norge. 

Tallene viser at en av fire forbrytelser 

skjer i Oslo. 

– Urbanisering påvirker kriminalitetsbildet, 

sier Humlegård. 

Det er en økning i vinningsforbrytelser, 

og særlig i tyveri fra person på 

offentlig sted. 

25 000 har blitt frastjålet eiendeler 

på offentlig sted. Det er en økning 

på nesten 74 prosent sammenliknet 

med for fem år siden. 72 prosent av 

disse sakene skriver seg fra Oslo. 

Kun 1,5 prosent av dem oppklares. 

– Dette er med andre ord god 

butikk for dem som har spesialisert 

seg på det. Et av problemene er 

utryggheten dette skaper. Tyvene tar 

også tryggheten med seg, sier Humlegård. 

Anmeldte forbrytelser i prosent 

etter kriminalitetstype fordelte seg 

slik i 2012: 

• 58 % vinning 

• 17 % narkotika 

• 10 % vold 

• 6 % skadeverk 

• 4 % annen 

• 3% økonomi 

• 2% seksual 

Cyberkriminalitet 

Datakriminalitet og forflytning av 

kriminalitet fra gata til nettet er et 

område som ikke har fått nok oppmerksomhet, 

sier Reidar Humlegård. 

Datakriminalitet registreres ikke som 

en egen kriminalitetstype i statistikken, 

men går inn i andre poster. 

– Her har det vært en rivende 

utvikling. Svært få av disse sakene blir 

anmeldt. I næringslivet er det nok 

mange som frykter et omdømmetap 

dersom en sak om for eksempel 

datainnbrudd blir kjent, sier han. 

I beregninger gjort av Næringslivets 

Sikkerhetsråd, antar man at bare 

rundt en prosent av datakriminalitet 

mot næringslivet blir anmeldt. 

– Ønsket politibemanning 

skal være nådd i 2022 

Det vil ta ni år før Norge når 

et ønsket mål om to politiårsverk 

per tusen innbygger. 

Framskrivning av politidekningsgrad 

viser at målet skal 

være nådd i 2022. 

– Befolkningsveksten er stor, 

og større en prognoser har 

vist. Bemanningen av politiet 

har gått i feil retning, men 

dette snur vi nå, sier politidirektør 

Reidar Humlegård. 


Politiadvokatene som 

jakter på krigsforbrytere 

Politiadvokat Marit Formo ved ett av åstedene i den ene rwanda-saken de har til etterforskning, i nærheten av Butare, helt 

syd i rwanda. 

Politiadvokatene Marit Formo 

og Per Zimmer arbeider i 

gruppen for Særskilte internasjonale 

forbrytelser i 

kripos. Der leter de frem 

potensielle krigsforbrytere 

som skjuler seg i norge. 

Målet er enten å få dem 

utlevert til hjemlandet eller 

få dem dømt i norge, 

forteller de to. 


«Norge er et fristed for krigsforbrytere», 

har mange uttalt de siste årene 

og det har blitt pekt på norsk naivitet 

på dette rettsområdet. En av dem er 

lagmann Hanne Sophie Greve, som i 

et intervju med Juristkontakt i fjor 

var svært kritisk til Norges sene innføring 

av oppdatert lovverk mot blant 

annet folkemord, forbrytelser mot 


menneskeheten og grove krigsforbrytelser. 

– En viktig motivasjon for oss er at 

Norge ikke skal være noe fristed for 

krigsforbrytere, sier politiadvokatene 

Marit Formo og Per Zimmer til Juristkontakt. 

De to arbeider i gruppen for 

Særskilte internasjonale forbrytelser i 

Kripos. Gruppen ble etablert i 2005, 

som en nasjonal enhet for etterforskning 

av internasjonale forbrytelser 

og består i dag av 14 ansatte. 

– Vår oppgave er å identifisere 

gjerningspersoner med opphold i 

Norge som har begått alvorlige internasjonale 

forbrytelser i utlandet. Vi 

vil alltid først søke å legge til rette for 

en utleveringsprosess. Dersom landet 

der forbrytelsen er begått ikke har 

evne eller vilje til å straffeforfølge 

vedkommende, kan saken etterforskes 

og iretteføres i Norge, forteller Marit 

Formo. 

I 2010 fikk en 43 år gammel 

norskbosnier åtte års fengsel av Høyesterett 

for overgrep begått mot ser- 

biske fanger i fangeleiren Dretelj i sør 

Bosnia under krigen i 1992. 

– Det var et stort løft for en nyetablert 

etterforskningsavdeling, sier 

Zimmer, som ikke jobbet i Kripos den 

gang. 

– Erfaringer fra den saken gjorde 

oss bedre i stand til å jobbe mer 

effektivt og målrettet, sier han. 

Det er et helt nytt lovverk på 

saksfeltet, men som kun gjelder for 

forbrytelser begått etter ikrafttredelsen 

i mars 2008. 

– Mange av konfliktene vi etterforsker 

er eldre enn det, og må derfor 

behandles etter 1902 loven. Vi ser 

derfor frem til den dagen vi får benyttet 

de nye lovbestemmelsene, sier 

Zimmer. 

Etterforsker i utlandet 

Politiadvokatene må reise en god del i 

jobben. De siste årene har det vært 

land som Sri Lanka og Rwanda som 

har hatt hovedfokus. 

– Særlig i Rwanda har vi jobbet 

mye, sier Marit Formo.

Hun har ledet etterforskningen av 

en sak mot en 45 år gammel rwandeser 

bosatt i Norge, hvor det ble tatt ut 

tiltale for drap i forbindelse med 

folkemordet i landet i 1994. 

– Hvordan arbeider dere «ute 

i felten» i utlandet? 

– Når vi etterforsker i utlandet 

ønsker vi å jobbe mest mulig som vi 

gjør i Norge. Så langt har vi funnet et 

godt samarbeidsklima i de landene vi 

har operert i, og får stort sett jobbet 

uten for mye innblanding fra landenes 

myndigheter. Dette innebærer at vi 

selv finner frem til potensielle vitner 

og avhører disse på vanlig måte. 

Dersom sakene kommer til tiltale er 

det behov for et tettere samarbeid 

i forhold til bevisførselen, sier Per 

Zimmer. 

– Det er i og for seg ikke kvantitet 

men kvalitet som er viktig i etterforskningen 

av internasjonale forbrytelser. 

Hver sak vi etterforsker krever 

enorme resurser og stiller store krav 

til etterrettelighet. Vi har det privilegiet 

at vi kan velge sakene vi vil 

jobbe med og la andre ligge i påvente 

av tilgjengelige ressurser, sier Zimmer. 

Marit Formo sier at utvelgelsen av 

sakene skjer etter gitte kriterier. 

– Det foretas først en vurdering 

om saken faller inn under vårt mandat. 

Deretter foretas en rekke undersøkelser 

for å verifisere mistanken. 

Det gjøres så ytterligere undersøkelser 

for å avdekke om det vil være 

mulig å innhente bevis og etterforske 

i aktuelle land der gjerningen er 

begått. Dersom dette er mulig, tas 

det stilling til om saken skal prioriteres 

og etterforskes videre. 

Falsk identitet 

Zimmer forteller at de samarbeider 

tett med UDI. 

– De er «hovedleverandør» av 

potensielle mistenkte. Men vi er også 

avhengig av media, tips, og politiets 

egen evne til å melde i fra dersom de i 

sitt daglige arbeid kommer over personer 

eller gjør beslag som kan knyttes 

til krigsforbrytelser. Det kan dreie 

” 

Vi ser frem til den 

dagen vi får benyttet de 

nye lovbestemmelsene 

seg om bilder, brev eller annet skriftlig 

materiale, sier han. 

– Hvilke utfordringer er det med å 

avdekke og etterforske slike saker? 

– Man kan utvilsomt hevde at vår 

største utfordring er å avdekke saker. 

Det er ikke slik at slike saker blir 

anmeldt på politivakta. Utfordringen 

knytter seg til falsk identitet og at 

mange av dem som kommer til Norge 

nok ikke er de mest ansvarlige – og at 

det derfor finnes liten kunnskap om 

dem i utgangspunktet. Andre utfordringer 

er knyttet til egen og vitners 

sikkerhet, herunder at mange land er 

lukket og ikke ønsker oss velkommen 

fordi de ikke har noen egeninteresse i 

vår etterforskning, sier Zimmer. 

De to politiadvokatene sier det er 

«et utfordrende påtalearbeid» i sakene 

de får på sitt bord, 

– Det løses i et tverrfaglig samarbeid 

med erfarne etterforskere. Vi har 

også en statsviter på teamet, som er 

en viktig ressurs i disse sakene. Det er 

vurderinger opp i mot straffbarhet, i 

hvilken kontekst, eller sammenheng 

handlingene er begått, om handlingene 

er rettet mot legale mål eller 

Ta kontakt med annonsesjef 


tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 


Politiadvokat Per Zimmer i Sri Lanka, 

et av landene som har hatt hovedfokus 

for gruppen de siste årene. – når vi 

etterforsker i utlandet ønsker vi å jobbe 

mest mulig som vi gjør i norge. Det 

innebærer at vi selv finner frem til 

potensielle vitner og avhører disse på 

vanlig måte, sier han. 

foretatt under nødverge er noen av de 

mange vurderingene som må gjøres, 

sier Formo. 

– Er det grunn til å tro at det er 

mange krigsforbrytere som gjemmer 

seg i Norge? Er det mørketall? 

– Mørketall er en stor utfordring 

når det gjelder all kriminalitet, også 

innenfor dette feltet. Det viktigste er 

ikke at alle krigsforbrytere som eventuelt 

oppholder seg i Norge blir tatt, 

men at vi har en tilstrekkelig beredskap 

til at Norge ikke blir et attraktivt 

land å skjule seg i, sier Per Zimmer. 

Leserne med juridisk kompetanse finner du 

i Juristkontakt! 

Det er blant disse du finner søkerne 

til dine ledige stillinger. 

JURIST 

w w w . j u r i s t k o n t A k t . n o 

nr 1 – 2013 47. ÅrGAnG 

Curt A. Lier 

Juristforbundets 

nyvalgte president 

Pressen og Vågå-saken // Juristkongressen 

Sakkyndighet til utredning // På jobb i Statsbygg 

kontakt 


krever nytt lønnssystem 

i staten 

rikke ringsrød 

i Akademikerne Stat 

mener fjorårets streik 

i offentlig sektor kunne 

vært unngått med flere 

lokale forhandlinger. knut 

Aarbakke mener Gjørvrapporten 

har tydeliggjort 

reformbehov i det offentlige 

lønnsoppgjøret. 


– Vi trenger et lønnssystem i statlig 

sektor som skaper færre streiker, og 

som er bedre egnet til å rekruttere og 

beholde arbeidskraft, sa Akademikernes 

forhandlingsleder i staten, Rikke 

Ringsrød under Akademikernes inntektspolitiske 

konferanse i februar. 

Det underliggende temaet for 

årets konferanse var hva som skjedde 

i fjor, da forhandlingene i både stat og 

kommune endte i streiker. Tre av de 

fire hovedorganisasjonene - LO, Unio 

og YS – gikk ut i streik, mens Akademikerne 

forble ved forhandlingsbordet. 

YS-lederen var blant dem som 

gikk hardt ut mot Akademikerne og 

kalte dem ”usolidariske”. Men LO-lederen 

kalte i ettertid streiken både for 

”overraskende” og ”unødvendig”. Partene 

var internt uenige om grunnene 

til at det endte med streik og statsminister 

Jens Stoltenberg sammenkalte i 

fjor høst partene til et oppvaskmøte 

om oppgjøret. 

– Statens forhandlere får for lite 

fullmakter, det er altfor detaljert og 


rikke ringsrød i Akademikerne Stat ønsker et annet lønnssystem i statlig sektor 

det er altfor mye innblanding fra politikerne. 

Forhandlingene skjer i et altfor 

lukket rom. Det er en veldig 

muntlig form med lite skriftlighet og 

mange skisser med uklar status, sier 

Ringsrød. 

Hun mener en lovendring, der 

partene har krav om å legge frem 

klare skriftlige skisser, vil være en idé 

for fremtidige oppgjør, og gjentar 

Akademikernes krav om lokale forhandlinger. 

22. juli og fullmakter 

– 22. juli-kommisjonens rapport har 

utfordret organiseringen av statsforvaltningen 

på avgjørende punkter. 

Debatten i kjølvannet av rapporten, 

viser at vi har behov for et tydeligere 

skille mellom hva som er politikk og 

hva som er forvaltning i staten, sier 

Akademikernes leder, Knut Aarbakke 

i en pressemelding. 

Ringsrød mener oppvaskmøtet 

hos Stoltenberg var et symbolsk bilde. 

– Stoltenberg innkalte partene til 

et oppklaringsmøte. Statsråd Aasrud 

satt i møtet, mens personaldirektøren 

satt på benken bak. Vi må ha tilbake 

fullmaktene til å forhandle, sier hun. 

Hun får delvis støtte av rektor 

Tom Colbjørnsen fra Handelshøyskolen 

BI. 

– Sammenblandingen av politikerrollen 

og arbeidsgiverrollen vi har i 

Norge er ikke god. Lederne må tørre å 

ta en beslutning, og gjennomføre den, 

og forklare hvorfor beslutningen er til 

virksomhetens beste, sier Colbjørnsen. 

Statens personaldirektør, Merethe 

Foss Liverud deltok på konferansen. 

– Det er utfordrende å forhandle 

arbeidstidsordninger på sentralt nivå, 

hvis vi ikke er i takt med virksomhetslederne 

og de tillitsvalgte der ute, 

sa Liverud. 

Hun presiserte også at staten har 

en utfordring når den må ansette 20 

000 personer årlig for å erstatte de 

som slutter og de som pensjoneres.

” 

Statsråd Aasrud 

satt i møtet, mens 

personaldirektøren satt 

på benken bak 

Også riksmekleren Kari Gjesteby 

ga sin del av forklaringen på hva som 

gikk skjedde under lønnsforhandlingene 

i 2012. 

– Alle vi som var involvert i oppgjørene 

i tariffområdene stat, kommune 

og Oslo kommune skal gå gjennom 

arbeidsopplegget for å se om det 

er noe vi kan gjøre bedre, sa Gjesteby. 

Streiker om profilen 

Det gjeldende tariffsystemet i staten 

er fra 1991, men sentraliserte hovedoppgjør 

i staten har vært en ordning 

som ble etablert allerede på 1950-tallet. 

Den såkalte ”frontfagsmodellen” 

- at konkurranseutsatt privat sektor 

forhandler først og setter rammen, er 

en tradisjon fra 1960-tallet. 

Ifølge Ringsrød handler de fleste 

streiker i det offentlige i dag om hvordan 

lønnspotten skal fordeles mellom 

de ansatte. 

– Offentlige streiker dreier seg 

ikke om rammen, men profilen på 

oppgjøret, sier hun, og mener ”dagens 

system fører til flere konflikter enn 

nødvendig”. 

Akademikerne ønsker seg imidlertid 

mest lokal lønnsdannelse og lave 

sentrale tillegg, mens de tre andre 

hovedorganisasjonene - LO, YS og 

Unio - vil ha sentrale oppgjør. Forhandlingsleder 

i Unio Stat, Arne 

Johannessen, har imidlertid signalisert 

at han ønsker mindre vekt på frontfagsmodellen. 

– Årsaken til det er at vi ser at det 

blir stadig færre tradisjonelle 

arbeidere, og stadig flere 

funksjonærer. Derfor er det viktig at 

disse gruppene blir sterkere ivaretatt 

når rammene for lønnsoppgjørene 

skal settes, sa Johannessen til 

Dagsavisen i fjor. 

– Sammenblandingen av politikerrollen og arbeidsgiverrollen vi har i norge er 

ikke god, mener tom Colbjørnsen. 

– Alle vi som var involvert i oppgjørene i tariffområdene stat, kommune og oslo 

kommune skal gå gjennom arbeidsopplegget forteller riksmekleren kari Gjesteby. 

Regjeringen har nedsatt et utvalg 

som skal vurdere lønnsdannelsen i 

Norge, ledet av universitetsprofessor 

Steinar Holden. Utvalget består av 

deltakere foreslått av de fire hovedorganisasjonene 

og av NHO, KS, Spekter 

og Virke. 

– Et nytt Holden-utvalg skal gå 

igjennom erfaringene med lønnsdannelsen 

de siste tolv årene etter at vi 

innførte handlingsregelen og inflasjonsmålet 

i pengepolitikken, sa Stoltenberg 

da han annonserte utvalget. 

– Utvalget skal ha som utgangs- 

punkt at frontfagsmodellen skal videreføres, 

sa finansminister Sigbjørn 

Johnsen da han lanserte mandatet. 

Lønnsdannelsen i Norge er også 

tidligere blitt drøftet av et utvalg ledet 

av Holden. Det leverte sin rapport i 

2003 og støttet da frontfagsmodellen. 

– Akademikerne er positive til at 

utvalget nå skal utrede frontfagsmodellen, 

men vi må parallelt starte diskusjonen 

om hvordan forhandlingssystemene 

i stat og kommune kan tilpasses 

en moderne tid, sier Knut 

Aarbakke. 


Sjeft 

fordelt 

Har det gått inflasjon i ledertitler? Antallet direktørtitler 

i statens departementer har økt med over 34 prosent 

siden 2006. – Den omfattende diskusjonen som pågår om 

feilslått målstyring, resultatrapportering og new public 

management viser at strategien «flere med ledertitler» 

ikke har fungert, sier general sekretær Magne Skram 

Hegerberg i Jurist forbundet. Han opplever stor interesse 

for temaet ledelse og forbundets lederkonferanse. 


Foto: Thomas Haugersveen 

26 Juristkontakt 2 • 2013

” 

Det må rekrutteres 

ledere som har skjønt hva 

god ledelse innebærer 


Foran en full sal i Gamle Logen i Oslo 

sentrum innleder HR Norge-sjef 

Even Bolstad Juristforbundets årlige 

lederkonferanse. Han snakker om forskjellige 

i lederstiler og om at for mye 

”management” går utover ”leadership”. 

Deretter kommer både Statsbygg-sjefen 

og en av advokatene fra 

Hjorth for å snakke om god ledelse. 

Begge har vunnet priser for ledelse og 

deler erfaringene med salen. 

I bakgrunnen lytter Juristforbundets 

generalsekretær Magne Skram 

Hegerberg. 

– Interessen for lederkonferansene 

våre er stor. Dette er den største oppslutningen 

til nå, etter at vi arrangerer 

konferansen for tredje år på rad, sier 

Hegerberg til Juristkontakt. 

– Debatt om innholdet i ledelse og 

kunnskap om ledelse er viktig. Det er 

også viktig å merke seg fokus på 

ansvarsrollen ved ledelse i kjølvannet 

av 22-juli-rapporten. Temaet interesser 

mange av medlemmene våre, sier 

Hegerberg. 

Enkelte steder er det enormt mye 

ledelse – i alle fall på papiret. Han har 

merket seg tallene Verdens Gang presenterte 

i januar – som viser at når 

det gjelder statlig sektor, har det aldri 

vært flere direktører i norske departementer. 

Det har gått inflasjon i ledertitler 

og ifølge avisen er det i departementene 

én leder per hver fjerde 

ansatt. Antallet direktørtitler i de 17 

departementene har økt med over 34 

prosent siden 2006, ifølge VG. Ellers i 

Norge er det som regel en leder per 

tiende ansatt. 

– Inflasjon i ledertitler er en uheldig 

utvikling. Det uller til og pulveriserer 

ansvaret, og fører tydeligvis ikke 

Direktører i departementene per 2012 

• 468 avdelingsdirektører 

• 221 underdirektører 

• 121 fagdirektører 

• 112 ekspedisjonssjefer 


– Jeg ser at det blir argumentert fra staten med at det er nødvendig å bruke 

ledertitler for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Jeg synes det er vanskelig 

å se at det er en god forklaring. Men min erfaring er at en liten enhet kan 

være effektiv og handlekraftig, sier jurist Eivind tesaker, avdelingsdirektør 

i kulturdepartementet. (Foto: Arne ove Bergo/Dagsavisen) 

til bedre eller flere gode resultater. 

Den omfattende diskusjonen som 

pågår i media for tiden om feilslått 

målstyring, resultatrapportering og 

new public management viser at strategien 

”flere med ledertitler” ikke har 

fungert, sier Magne Skram Hegerberg. 

– Staten trenger trolig færre og 

dyktigere ledere. Som skjønner hvilket 

ansvar de har, hva som virker best når 

det gjelder å lede mennesker – og som 

tør å vise sine ansatte tillit. Staten må 

også innse at det må stilles krav til 

ledere. De må gis skikkelig utvikling og 

ledertrening, og de må avvikles dersom 

de ikke fungerer godt. Det må rekrutteres 

ledere som har skjønt hva god 

ledelse innebærer, sier han. 

• Siden 2006 har antall personer med 

titlene avdelingsdirektør, underdirektør, 

direktør, prosjektdirektør og fagdirektør 

økt med 210. 

Hegerberg ønsker å få temaet ”god 

ledelse” høyt på dagsorden, både i 

offentlig og privat sektor. 

– Juristforbundet har satset mye 

på tilbud til ledere, blant annet lederkonferansen, 

men også andre tilbud, 

hvor vi nettopp viser frem både 

forskning og konkrete erfaringer om 

hva som virker bra i ledelse, på tvers 

av sektorene og nivåene. 

Tittel uten ansvar 

Når det gjelder departementene: I 

rene tall hadde 1215 av de 4435 

departementsansatte sjefstitler i 

2012. Siden 2006 har dermed antall 

personer med titlene avdelingsdirektør, 

underdirektør, direktør, prosjekt- 

2012-tallene er basert på kontaktlistene som 

ligger på hjemmesidene til departementene og 

2006-tallene er fra departementenes telefonkatalog. 

Politiske stillinger er ikke med. 

Kilde: VG Helg

direktør og fagdirektør økt med 210, 

fra 609 til 819. Økningen i antall 

avdelingsdirektører har gått fra 373 

til 468. Og mens det var null fagdirektører 

for syv år siden, er det i dag 

121. 

Fornyings-, administrasjons- og 

kirkeminister Rigmor Aasrud sier til 

VG at tittelbruken er et ”bevisst valg 

fra Regjeringens side”, fordi de 

ønsker å ta vare på fagkompetanse og 

konkurrere med næringslivet. Dette 

var ifølge statsråden årsaken til at fagdirektørstillingen 

ble innført i 2008. 

– Tallene gir ikke et helt riktig 

bilde, fordi vi har mange medarbeidere 

med ledertittel uten lederansvar. 

I staten kan det være forskjell på å 

inneha en lederstilling og å ha en 

ledertittel, sier Aasrud til VG. 

Fagdirektør er for eksempel ikke 

en lederstilling per Aasruds definisjon, 

fordi den ikke har administrative 

lederoppgaver. Den er likevel listet i 

statens personalhåndbok under overskriften 

lederstilling. 

– At man trekker inn ”administrativt 

lederansvar” sier vel noe om feil 

fokus, da ledelse ikke først og fremst 

handler om administrasjon, men om 

ledelse av mennesker, sier Magne 

Skram Hegerberg. 

Ledelsesforskere Juristkontakt har 

snakket med, mener en utvikling med 

inflasjon i ledertitler er usunn. Administrerende 

direktør i advokatfirmaet 

DLA Piper Norway, Petter Kleppe, 

som også er forfatter av boka ”Slik 

leder de beste”, sier staten tydeligvis 

har skaffet seg en utfordring med sine 

lederes ”span of control”. 

– Som et utgangspunkt bør det 

aldri være færre en seks ansatte under 

en leder, og ikke flere enn tolv, skjønt 

det finnes unntak. Jeg nekter å tro at 

statens arbeidsområde skal være så 

komplekst at det rettferdiggjør så 

mange ledere, sier Kleppe til Juristkontakt. 

Han tror årsaken til at ledertitler 

gis i stedet for økt lønn, ligger i statens 

”fastlåse karrieremodeller”. Han får 

støtte av førsteamanuensis Jan Ketil 

– Såkalte ledere uten portefølje er 

som regel til besvær for en organisasjon, 

sier førsteamanuensis Jan ketil 

Arnulf ved institutt for ledelse og 

organisasjon på Handelshøyskolen Bi. 

(Foto: Bi) 

” 

Mange bedrifter 

sliter med å ta bort 

ledernivået når det først 

er etablert 

Arnulf ved Institutt for ledelse og 

organisasjon på Handelshøyskolen BI. 

Arnulf sier til Juristkontakt at han 

reagerer på statsråd Rigmor Aasruds 

forklaring om at man må gi folk 

ledertitler for å gi dem høy nok lønn. 

– Det er ikke bra for en virksomhet 

hvis man overhodet ikke kan lese 

ut av stillingsplanleggingen hva pengene 

går til. Å rekruttere kompetanse 

med ledertitler er i beste fall en nødløsning, 

sier BI-forskeren. 

Uproduktivt 

Arnulf minner også om at ”ledelse i 

seg selv er en uproduktiv ressurs”. 

– Hvis ledelse lagde resultater, 

kunne de andre bare gått hjem. 

Ledelse er påvirkning som får noe til 

å skje som ellers ikke ville skjedd. 

Derfor bør de som leder en organisasjon 

tenke seg godt om hvor og når de 

trenger ledelse. Mange bedrifter sliter 

med å ta bort ledernivået når det først 

er etablert. Et system som bygger seg 

opp på å dele ut ”kongeriker” til folk, 

altså lederverv, sementerer organisasjonsmodellen 

og gjør den unødvendig 

byråkratisk og tung, sier Arnulf til 


En av årsakene til fenomenet er det 

som på departementsspråk kalles 

”dublering” eller dobbeltdekning - at 

en avdeling eller seksjon har flere 

ledere. Dette skyldes i mange tilfeller 

personlige ordninger som lages fordi 

embetsmenn som mister ansvaret likevel 

har rett til å beholde tittel og lønn. 

– De blir da ansatte med ledertitler 

som ikke har personal- eller budsjettansvar 

og som ikke er en del av 

den formelle linjeledelsen. Såkalte 

ledere uten portefølje er som regel til 

besvær for en organisasjon. For det 

første blir det kluss og uklarhet for 

leddene under om hvem man rapporterer 

til. Det blir uklart hvem som har 

ansvar når ting skjer, sier Arnulf. 

Han minner om at når et lederansvar 

er gitt, skal det mye til for å ta 

det tilbake, spesielt i staten. Han forstår 

derfor mange av kompromissene 

som blir inngått - fordi staten vet at 

man dermed sparer en potensielt lang 

og dyr rettssak. 

– Det er ofte like dyrt å kvitte seg 

med folk som har livslange arbeidsforhold 

som å beholde dem, påpeker 

Arnulf. 

– Men oppgavene i et departement 

er kanskje av en annen natur 

enn i næringslivet? 

– Jeg ser det ikke slik. Unntaket 

kan være Forsvarsdepartementet. Det 

– Vi skal ikke undervurdere ledertitlene 

som virkemiddel i seg selv, 

sier Even Bolstad i Hr norge. 


– Som et utgangspunkt bør det aldri 

være færre en seks ansatte under en 

leder, og ikke flere enn tolv, skjønt 

det finnes unntak, sier administrerende 

direktør i advokatfirmaet DLA 

Piper norway, Petter kleppe. 

er et beredskapsdepartement som, 

hvis iverksatt, må lede store grupper 

med folk. Men at det skal være slik i 

ordinære departement er ubegripelig, 

sier han. 

Små enheter 

En av dem som lever i lederhverdagen 

i departementene er juristen 

Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i 

administrasjons- og økonomiavdelingen 

i Kulturdepartementet. Tesaker 

skrev i fjor høst en kritisk kronikk 

i Aftenposten om målstyringen i 

departementene. Kronikken fikk stor 

oppmerksomhet. Han påpekte blant 

annet at for mye av tiden gikk med til 

møter og dokumentasjon. Tesaker, 

som har vært stille i debatten siden 

da, sier til Juristkontakt: 

– Hvor store enheter som er 

ønskelig vil kunne variere avhengig av 

hvor du er i staten og hva oppgavene 

går ut på. I et departement som der 

jeg jobber, har vi tilgang på kompetanse 

og arbeidskraft fra en rekke 

underliggende etater, fra andre departementer 

og fra Regjeringsadvokaten 

med flere. En liten enhet kan dermed 

være handlekraftig, både i seg selv og 

i samarbeid med andre. Det bør derfor 

ikke være et mål i seg selv at en 

enhet som trenger en faglig og personalmessig 

leder bør være størst mulig. 

Han har selv ledet et enhet med 

3-4 ansatte i ti år. 


– Vi har med en slik bemanning 

hatt ansvar for etatsstyring og for en 

rekke lov- og forskriftsarbeid på flere 

fagområder. Vi har drevet aktivt internasjonalt 

samarbeid både i og utenfor 

EØS-området og vi har forsvart 

Stortingets og departementets vedtak 

i rettsapparatet når dette har vært 

nødvendig, i tett samarbeid med 

Regjeringsadvokaten, sier Tesaker. 

– Min erfaring er derfor at en liten 

enhet kan være effektiv og handlekraftig. 

Tesaker mener problemet i hovedsak 

er at fokus i økende grad rettes 

mot interne administrative spørsmål. 

– Dette hemmer handlekraften og 

gjør nok kanskje at en enhet på 3-4 

personer lettere blir for liten til også å 

ivareta alle de nye administrative og 

tekniske rutinene som er knyttet til 

rapportering, organisasjonsutvikling, 

nye interne instruksverk og innføring 

av stadig nye elektroniske verktøy og 

teknologireformer, sier han. 

” 

En liten enhet kan 

være effektiv og 

handlekraftig 

Han tror at når det administrative 

fokuset overtar for det utadrettede 

handlingsfokuset før det til at en del 

velger å tre ut av den tradisjonelle linjestrukturen 

i hierarkiet. 

– Noen finner andre arbeidsgivere, 

noen går av med førtidspensjon, men 

mange finner også lunere plasser i 

systemet for kortere eller lengre tid, 

og beholder ledertittelen, sier han. 

– Jeg ser at det blir argumentert 

fra staten med at det er nødvendig å 

bruke ledertitler for å beholde kvalifisert 

arbeidskraft. Men jeg synes det er 

vanskelig å se at det er en god forklaring. 

Fleksibiliteten i lønnssystemet er 

endret vesentlig de senere årene, slik 

at det ikke er vanskelig å lønne godt 

uten å bruke stillingsbetegnelser fra 

lederkategoriene, sier han. 

Virkemiddel 

Det samme mener Arnulf. 

– Det finnes andre måter å gi folk 

en karriere i staten. Man kan gi dem 

reell erfaring, høyere lønn, faglig spesialisering 

og andre former for anerkjennelse, 

sier han. 

Også Even Bolstad i HR Norge 

tror lønn forklarer den sterke direktørveksten 

i staten de siste syv årene. 

– Lønnsoppgjørene i staten er en 

kamp mellom de ulike departementene, 

direktoratene og andre etater. 

En måte å skaffe seg en attraktiv 

pakke på er å la det gå inflasjon i titler, 

sier han, men viser til at også privat 

sektor bruker liknende ”triks”. 

– For mange arbeidsgivere blir 

ledertittel en del av ”employer branding”, 

det både tiltrekker nye og 

beholder eksisterende ansatte. Vi skal 

ikke undervurdere ledertitlene som 

virkemiddel i seg selv. Ledertitler gir 

pondus og direktører vil ofte snakke 

med direktører. Dette ser vi svært 

typisk i salgsstillinger, der ledertittel 

hjelper deg til å få møte. Det er nok 

ikke helt ulikt i deler av statsforvaltningen, 

både i møte med andre 

departementer og med eksterne aktører, 

sier Bolstad, og legger til at direktørveksten 

også kan være et tegn på at 

organisasjonen er blitt flatere etterhvert 

som det blir mange prosjektledere 

med selvstendige jobber. 

Leder i Akademikerne Stat, Rikke 

Ringsrød, ønsker ny ordning. 

– Dagens system fra 1991 er rigid 

og utdatert, og ikke tilpasset dagens 

arbeidsliv. Systemet i staten innebærer 

at du må bli leder for å ha en 

karriere- og lønnsutvikling, derfor kan 

det være at tidligere ledere har for 

høy lønn i forhold til de oppgavene 

de har. Samtidig er det mange ledere 

som lønnes for lavt gitt ansvaret og 

resultatkravene de har. Jeg mener 

ledere i staten trenger større handlingsrom 

og ansvar, og at det også må 

ha konsekvenser når de ikke leverer, 

sier Ringsrød til VG.

Ansvar kan pulveriseres 

– Statsforvaltningens 

ledelsesutfordringer er satt 

på agendaen etter Gjørv-rapporten, 

sier Even Bolstad. 

– Jeg oppfatter at det har vært en 

sterk debatt om ansvarlighet i statsforvaltningen 

etter rapporten, sier 

Even Bolstad i HR Norge til Juristkontakt. 

Han mener debatten får frem forskjellen 

på om en leder er ”accountable” 

eller ”responsible”; 

– Accountability betyr at man står 

til ansvar - og det kan ikke delegeres. 

Responisbility er myndighet, og det 

kan og skal delegeres. Etter 22. juli 

ønsker man, spesielt i staten, en større 

tydelighet i forhold til hvem som skal 

stå til ansvar hvis noe skjer, og man 

bør kunne lese rett ut av kartet hvem 

som skal stå til ansvar, sier han. 

Bolstad påpeker at Norge har bygget 

opp et system i staten som er 

”spesialisert på å pulverisere ansvar” 

– Det jeg synes er bekymringsfullt, 

er hvor mange sentrale tjenestemenn 

hvis sentrale oppgave har blitt å 

”keep their minister out of trouble”, i 

stedet for å ha departementets formål 

som sin sentrale oppgave, sier Bolstad. 

Evne til selvkritikk 

Også avdelingsdirektør Eivind Tesaker 

i Kulturdepartementet har merket 

hvordan Gjørv-kommisjonens rapport 

har blitt en viktig del av debatten 

om statsforvaltningen. 

– Slik jeg leser 22.juli-kommisjonens 

rapport, etterspør den blant 

annet en større evne og vilje i staten 

til å være selvransakende og lære av 

egne feil. Mange av de feilene som 

etter 22. juli fremsto som åpenbare 

for folk flest gjennom TV-bilder og 

presseoppslag, ble forsøkt bortforklart 

i etterkant. En slik tendens til bortforklaring 

tror jeg kommisjonens rapport 

har ønsket å ta et oppgjør med. Evne 

– Man trenger ledere som skjønner 

hvilket ansvar de har og som tør å 

vise sine ansatte tillit, sier generalsekretær 

Magne Skram Hegerberg 

i Juristforbundet. 

(Foto: thomas Haugersveen) 

og vilje til selvransaking og selvkritikk 

er etter mitt skjønn helt nødvendig 

for ansatte i offentlige stillinger, som 

skal utføre sine verv til beste for fellesskapet, 

sier Tesaker. 

AS 

– Vi har jo de senere år sett at det 

måtte noen internasjonale Pisa-undersøkelser 

til for at norsk skole 

skulle forstå at all reformtenkningen i 

skoleverket de siste tiårene hadde gitt 

oss den dyreste skolen i Europa, samtidig 

som elvenes faglige nivå utviklet 

seg i negativ retning. Nylig måtte også 

NRKs sjefsredaktør stå skolerett i en 

av sine egne kanaler og innrømme at 

den journalistiske standarden i NRK 

både i enkelttilfeller og generelt 

trengte en grundig gjennomgang. Slik 

offentlig kanossagang blir nødvendig 

når den interne viljen og evnen til å 

sikre egen kvalitet og effektivitet blir 

for dårlig. Som jurist og byråkrat blir 

jeg jo heller ikke betrygget av at byråkratkolleger 

først og fremst skylder på 

plan- og bygningsloven når de skal 

forklare hvorfor det tok syv år å 

stenge Grubbegata, sier han. 

Norskproduserte og 

spesialtilpassede 

Dommer- og advokatkapper 

(Dame og herremodell) 

Protokollførerkapper 

Kappene lages 

i førsteklasses materialer, 

og har helforet 

forstykke. 

Kr. 4 000,eks. 

mva. 

og frakt 

Trøa, 6493 Lyngstad 

Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 

E-post: ernastorvik@gmail.com 

Web: www.pallansom.no 

annonse.86x86.pallan.indd 1 Juristkontakt 2 • 2013 16.08.12 3110.39

Min arbeidsplass 

Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. 

” 

Man setter seg ned med ingeniørene 

og tar beslutninger løpende, etterhvert 

som problemstillinger dukker opp 


oljer

Ønsker du å fortelle om 

din arbeidsplass? 

kontakt omg@jus.no 

maskineriet 

F.v. Marianne Frydenlund, 

Harald Hunnestad, nathalie 

Bistiaux og Øyvind neteland. 

også oljeplatformer trenger 

jus. Juristene i Aker 

Engineering & technology 

jobber tett på den operative 

delen av virksomheten. 


«Vortex Induced Motions» – forkortet 

VIM – er ikke en fagterm man lærer 

på jusstudiet, men som juristene i 

kontraktsavdelingen ved Aker Engineering 

& Technology AS må kjenne 

til. Selskapet er et datterselskap av 

Aker Solutions, som leverer produkter 

og tjenester til olje- og gassindustrien, 

og der Kjell Inge Røkke er den 

dominerende eieren. 

VIM er for øvrig et begrep som 

beskriver effekten av turbulens på en 

struktur i vann, forklarer Marianne 

Frydenlund. 

– VIM er essensen i sparplattformen 

«Belly Spar», en flytende innretning 

med sylindrisk skrog. For å få 

den til å ligge stabilt i vannet trengs 

en metode for å takle strømningene 

og effekten Vortex Induced Motion, 

som ellers vil kunne skape store bevegelser 

i bøyen. Men akkurat formelen 

for VIM husker jeg ikke, ler Frydenlund, 

som sier hun er datter av en 

ingeniør. 

– Jeg var nok litt smittet av ingeniørbransjen 

selv om jeg tok jus, smiler 

hun. 

Ønsket om å være tettere på 

ingeniører og andre faggrupper var 

noe av det som drev Frydenlund og 

hennes kolleger i kontraktavdelingen 

Aker Engineering 

& Technology AS 

• Datterselskap til Aker 

Solutions ASA – et internasjonalt 

industrikonsern 

som leverer produkter 

og tjenester til olje- og 

gassindustrien. 

til å søke seg til Aker Solutions. I 

avdelingene jobber ikke juristene i 

rent juridiske team, men i team med 

ingeniører, økonomer og andre fagdisipliner 

fra prosjekt til prosjekt. 

Både Frydenlund og kollegaene 

Øyvind Neteland og Nathalie Bistiaux 

begynte i Aker i fjor, og kom fra 

oljerelaterte jusoppgaver i andre firmaer. 

Øyvind Neteland arbeidet i energiavdelingen 

i Wikborg Rein før han 

kom til Aker Solutions. Bistiaux er 

belgisk, og arbeidet i flere år i det 

danske storkonsernet Maersk i 

København. Marianne Frydenlund 

har tidligere jobbet i Huawei, Navigator 

Consult, Advokatfirmaet Legalis 

og Statoil. 

Avdelingen ledes av Harald Hunnestad. 

– Det er snakk om langt mer operativ 

jus enn mange jurister gjør når 

de sitter i advokatfirmaer eller store 

selskapers Corporate-avdelinger. Man 

er mer hands-on på prosjektene, sier 

Hunnestad. 

Prosjekter avdelingen har vært 

involvert i nylig, er blant annet byggingen 

av plattformene til Edvard 

Grieg-feltet for Lundin, Ekofisk for 

Conoco Philips og Gjøa for Statoil. 



Min arbeidsplass 

Praktisk jus 

– Vi sitter så nærme på teamet at vår 

tankegang blir litt farget av ingeniørene 

og økonomene. Vi løser mange 

faktiske problemer der og da. Kanskje 

man kan si vi blir brobyggere mellom 

jusforståelsen på konsernnivå og 

«ingeniørverden», sier Hunnestad. 

Øyvind Neteland liker at det er en 

praktisk tilnærming til jussen. 

– Forskjellen på det å være her og i 

et stort advokatfirma, er at det er mye 

lenger til frontlinjen i et advokatfirma. 

Der begynner man i et rangsystem 

som fullmektig og alt skal via 

overordnede og ofte en partner før 

det endelige produktet kommer ut. 

Jeg er glad for bakgrunnen fra advokatfirma, 

men jeg er ikke en teoretiker 

som bare trives med lange juridiske 

utgreiinger, sier Neteland. 

Juristene i kontraktsavdelingen må 

dessuten beslutte seg raskt. 

– Man setter seg ned med ingeniørene 

og tar beslutninger løpende, 

etterhvert som problemstillinger dukker 

opp, sier Neteland. 

Eksempler på hva som skal avklares 

kan være hva selskapet gjør hvis 

noe svikter blant de opp mot 150 

leverandørene som skal levere delprodukter 

eller tjenester til en plattformsanordning. 

– Kanskje går en leverandør konkurs. 

Da må vi ha tak i advokatfirmaet 

som bestyrer konkursen for å 

sikre at utstyret eller tjenesten som er 

bestilt likevel blir levert, sier Harald 

Hunnestad. 

Aker Solutions har også tidsfrister 

til sine kunder, derfor er tiden viktig. 

– Mye av hverdagen handler om å 

snu seg rundt fort, sier Hunnestad. 

Den konstante pipingen i mobiltelefoner 

under intervjusamtalen med 

Juristkontakt kan tyde på at det er 

mye å gjøre, men Neteland sier han 

liker det hektisk. 

Festbremsene 

En sentral oppgave for juristene i 

Aker Solutions er ifølge dem selv å 

sørge for at selskapet og dets ansatte 

forstår hva de forplikter seg til 

– og unngår for stor risiko. 

– Ta for eksempel pakningene i en 

platevarmeveksler. En leverandør vil 

kanskje ikke ta garantiansvar for pakningene, 

men plateveksleren ellers. 

Hva innebærer det av risiko for Aker 

Solutions? Hva er det egentlig som 

slås fast i en kontrakt, og hvorfor 

er det viktig at det avtales?, spør 

Bistiaux. 

På mange måter synes hun det 

å jobbe tett på ikke-juristene sørger 

for at hun hele tiden blir minnet om 

hva jus er og hva jurister gjør; 

– Vi er først og fremst et verktøy 

for å forebygge konflikter og risiko, 

sier hun. 

– Dere har blant annet som oppgave 

å fortelle om alt som ikke går an. 

Er dere festbremsene, som hindrer 

ingeniørene å bygge og selgerne 

å selge? 

Hva gjorde du før lunsj i dag? 

Nathalie Bistiaux, Legal Counsel 

– Jeg skrev en kvalifikasjonslogg til en 

studiekontrakt som vi byr på. Deretter 

deltok jeg i en forhandling med en 

utstyrsleverandør. I tillegg hadde jeg en 

lengre samtale med banken for å avklare 

innhold og form av en mottatt 

bankgaranti. 

Marianne Frydenlund, Legal Counsel 

– Jeg hadde en gjennomgang av et stort 

tilbud med noen representanter fra 

Corporate Risk Committee (CRC). 

Tilbud av en viss størrelse skal gjennom 

en presentasjon for CRC, som vil gi sine 

anbefalinger videre til 

beslutningstakeren for om vi skal by på 

et prosjekt eller ikke. Som 

kontraktsansvarlig i tilbudsfasen var min 

oppgave å presentere «terms and 

conditions» for CRC, og angi hvilke 

risikomomenter som lå i disse. I og med 

at kontraktstildelingen har blitt flyttet 

for dette prosjektet gikk vi nå gjennom 

eventuelle nye risikomomenter som 

måtte adresseres, og hvordan vi skal 

forholde oss til at tilbudsfristen snart går 

ut. 

– Ja og nei. På en måte kan du si at 

vi er festbremser, men det er en rolle 

det er akseptert at vi skal ta innad, 

svarer de. 

– Det handler jo om å unngå feller 

i fremtiden. Det som er viktig med 

vår rolle, er å fortelle de andre fagdisiplinene 

hvordan de kan vurdere 

risiko. De andre på huset vet at vi er 

her for å gjøre den jobben, sier 

Hunnestad. 

Antallet jurister i selskapet har 

økt raskt de siste årene, og ifølge 

Hunnestad er de ikke «lenger bare 

på ledelses-og konsernnivå». Juristene 

er nå mer ute i selskapene og 

avdelingene. 

– Aker Solutions og andre leverandører 

til olje- og gassindustrien har 

alltid hatt jurister, men nå er de stadig 

mer operative enn den tradisjonelle 

rollen, sier Hunnestad. 

Øyvind Neteland, Attorney at Law 

– Jeg var i BCM (Bid Clarification 

Meeting), hvor vi forhandlet med en 

leverandør som skal levere utstyr til 

Edvard Grieg plattformen. Slike møter 

avholdes med alle leverandører på 

prosjektet. Deretter arbeidet jeg med en 

intern rammeavtale som skal inngås med 

vår avdeling i Kuala Lumpur. 

Harald Hunnestad, Department 

Manager 

– Jeg hadde et møte med en av våre 

prosjektledere vedrørende 

kontraktbetingelser for en konseptstudie 

vi har gitt tilbud på, for å vurdere 

kundens svar på vårt tilbud. Basert på 

kundens tilbakemelding ble vi enig om 

prinsippene for vårt svar, samt en 

tidsplan. I tillegg har jeg jobbet med en 

prosedyre tilpasset ett bestemt prosjekt 

for håndtering av garantisaker mot 

leverandører.

Norges JuristforbuNds pris 

for rettssikkerhet og likhet for loveN 

hvem fortJeNer 

rettssikkerhetspriseN 2013? 

Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet 

for alle og i alle deler av samfunnet. Den 

skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges 

og utvikles som en forutsetning for rettsstaten 

og demokratiet. 

Juristforbundet deler årlig ut rettssikkerhetsprisen til 

én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon 

som i løpet av foregående år eller over lengre 

tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: 

• styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor 

sitt virkeområde. 

• bidra til økt forståelse for og innsikt 

i lov og regelverket. 

• bidra til mer effektiv saksbehandling 

og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse 

av juridisk kompetanse. 

prisen er et stipend på kr 50 000,. den deles ut på 

rettssikkerhetskonferansen 15. oktober 2013. 

Juryen for rettssikkerhetsprisen 2013 utnevnes 

av Juristforbundets hovedstyre. 

Forslag til kandidater sendes: Juristforbundet 

– rettssikkerhetsprisen 2013, Att: Jan lindgren, 

kristian Augusts gate 9, 0164 oslo, alternativt til 

jl@jus.no. forslagene må inneholde navn, 

kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse. 

Øvrige kriterier og mer informasjon på 

www.juristforbundet.no. 

Frist for nominering er 30. april 2013.

Doktorgrader 

Universitetet i oslo 

Sigrid Stokstad 

Lokalt selvstyre i norge uten 

rettslig beskyttelse 

Det kommunale selvstyret 

i norge mangler rettslig 

beskyttelse mot statens 

overprøvingsrett av kommunenes 

vedtak, i motsetning til 

våre naboland. norske kommuner 

bør bruke domstolen 

til å overprøve beslutninger, 

skriver Sigrid Stokstad i sin 

doktorgrad om kommunalt 

selvstyre. 

Av Jorunn Kanestrøm (UiO) 

Det er en vanlig oppfatning at det 

kommunale selvstyret står sterkt i 

Norge, men når vi ser kommunenes 

rett til å styre i lys av Stortingets og 

statsforvaltningens rett til å styre 

dem, blir det tydelig at det kommunale 

selvstyret ikke har et sterkt rettslig 

vern. Dette står i kontrast til våre 

naboland. 

– Den norske reguleringen er ikke 

i samsvar med sentrale bestemmelser 

i Det europeiske charter om lokalt 

selvstyre, og den skiller seg også fra 

danske, svenske og franske regler om 

dette. Charteret er bindende for norske 

myndigheter, og det representerer 

en forpliktelse Norge har hatt i over 

20 år, forteller Sigrid Stokstad. 

Hun har skrevet doktoravhandlingen 

«Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen 

mellom Stortinget, 

statsforvaltningen og kommunene, og 


Sigrid Stokstad 

(Foto: Sjøwall) 

Juristkontakt presenterer doktorgrader 

i samarbeid med de juridiske fakultetene 

disputerte ved 

Det juridiske 

fakultet i Oslo i 

november i 

fjor. Målet for 

oppgaven har 

vært å avklare 

hva kommunalt 

selvstyre er 

i norsk rett, og 

peke på rettslige 

virkemidler 

som kan styrke og svekke det kommunale 

selvstyret. 

I følge Stokstad krever Europarådscharteret 

at prinsippet om lokalt 

selvstyre skal lovfestes, og om mulig 

tas inn i grunnloven. Konstitusjonene 

i Sverige, Danmark og Frankrike har 

gjort dette, mens den norske grunnloven 

mangler slike regler. Prinsippet 

om lokalt selvstyre er heller ikke 

tydelig beskrevet i det norske lovverket, 

forteller hun. 

– Spørsmålet om det kommunale 

selvstyret skal inn i Grunnloven har 

vært oppe mange ganger, men Stortinget 

har avvist forslaget gjentatte ganger. 

Hjemmel til å gripe inn 

For at statsforvaltningen skal kunne 

gripe inn overfor kommunene må det 

finnes hjemmel i lovverket. Norsk lov 

gir statsforvaltningen omfattende 

hjemler for kontroll og overprøving 

av kommunale vedtak. 

Samtidig har kommunene en 

svært begrenset adgang til å bringe 

statsforvaltningens vedtak inn for 

domstolene. Dermed får statsforvaltningen 

selv det siste ordet når lovbe- 

stemmelsene om kommunenes handlingsrom 

tolkes. 

– Kommunene i Norge er mer 

underordnet statsforvaltningen enn 

de er i Sverige, Danmark og Frankrike. 

Norge skiller seg tydelig ut ved 

at kommunale vedtak overprøves 

bredt av statsforvaltningsorganer. 

I følge charteret skal statene ha et 

internt system for kontroll med at 

nasjonale myndigheter respekterer det 

lokale selvstyret. Lokale myndigheter 

skal kunne gå til domstoler eller liknende 

uavhengige organer for å prøve 

om den statlige styringen er innenfor 

rammene som det nasjonale lovverket 

setter. En slik kontroll via domstolene 

vil bety at nasjonale myndigheter ikke 

selv får avgjøre hvor langt de kan gå i å 

styre lokale myndigheter. 

– På dette punktet er Norges oppfyllelse 

av de internasjonale forpliktelsene 

mangelfull. Kommunale vedtak kontrolleres 

og overprøves også i svensk, dansk 

og fransk rett. Slik overprøving skjer 

imidlertid i organer som er uavhengige 

av statsforvaltningen. Kommunene kan i 

langt større grad enn hos oss få statsforvaltningens 

overprøvingsvedtak prøvd 

ved domstol, sier Stokstad. 

Lære av naboland 

I sin avhandling legger hun betydelig 

vekt på å sammenlikne systemene i 

de nordiske landene. 

– Det er naturlig å sammenlikne 

oss med Sverige og Danmark fordi vi 

er så like. De er alle modeller av nordiske 

velferdsstater som kan belyse 

ulike måter kommunalt selvstyre kan 

innordnes i ulike velferdsstatsmodeller. 

Frankrike går for å være en veldig 

sentralisert stat, men de har desentralisert 

mer av makten i ny tid og har 

også grunnlovsbestemmelser om 

kommunalt selvstyre, sier Stokstad.

På spørsmål om hvilke konsekvenser 

slik manglende rettssikkerhet kan få 

for utviklingen i lokalpolitikken svarer 

Stokstad at hun tror det er sammenheng 

mellom det å ha beslutningsmyndighet 

og et lokalt engasjement. 

– Dersom kommunene tappes for 

makt blir det kanskje mindre interessant 

å engasjere seg politisk. Det kommunale 

selvstyret utgjør jo et grunnlag 

for det lokale demokratiet, og det er 

her folk flest har mulighet til å oppleve 

demokrati på nært hold, sier hun. 

Hun mener årsaken til ordningen 

er politikernes manglende vilje til å gi 

lokalt selvstyre et rettslig vern på 

tross av de vakre talene om selvstyrets 

betydning. 

– I Norge aksepterer vi at kommunene 

har handlefrihet så lenge den 

ikke er i konflikt med nasjonal politikk. 

Oppstår det tvister må kommu- 

Universitetet i Bergen 

Gert Johan Kjelby 

Grenser for påtalemyndighetens 

straffeforfølgningsplikter 

Statsadvokat Gert Johan 

kjelby disputerte 14. desember 

2012 for PhD-graden ved 

universitetet i Bergen, med 

avhandlingen: «Mellom rett 

og plikt til straffeforfølging. 

Den relative etterforskingsog 

påtalepliktens rettslige 

rammer og rettslige utvikling 

i norsk straffeprosess.» (651 

sider inkl. register). 

Avhandlingen behandler den historiske 

utvikling og den gjeldende rettslige 

regulering av påtalemyndighetens 

adgang til å unnlate straffeforfølgning, 

enten ved å unnlate å etterforske et 

mulig straffbart forhold eller ved helt 

eller delvis å henlegge saken uten 

straffereaksjon. Etterforskingsplikter 

som påhviler påtalemyndigheten 

etter den Europeiske menneskerettskonvensjon 

er en sentral del av gjeldende 

rett og gis en bred behandling. 

Påtalemyndigheten har ingen absolutt 

etterforskingsog påtaleplikt i norsk 

rett, selv om det foreligger bevis for et 

straffbart forhold. 

Det må 

hyppig foretas 

en grovsortering 

og utvelgelse av 

hvilke overtredelser 

som skal 

forfølges. De 

Gert Johan kjelby rettslige rammene 

som gjelder 

for disse 

beslutninger lar seg vanskelig detaljregulere, 

og lovgivningen overlater i stor grad 

avgjørelsene til påtalemyndigheten 

skjønn, som bl.a. må baseres på om straffeforfølgning 

i et bredt strafferettslig 

perspektiv anses som formålstjenlig, 

hensiktsmessig eller rimelig. Ved ikrafttredelsen 

av ny straffelov endres og utvides 

rammene for påtalemyndighetens 

skjønn vesentlig, og åpner for en adgang 

til å henlegge overtredelser med en strafferamme 

på 2 år eller lavere «hvis ikke 

allmenne hensyn tilsier påtale.» Bestemmelsen, 

som vil dekke nær 80 % av 

anmeldt kriminalitet, anses som en 

generell knesetting av opportunitetsprinsippet 

for henleggelsesbeslutningene. 

Bestemmelsens innhold og rekkevidde 

står derfor sentralt i avhandlingen. 

nenes interesser ofte vike for nasjonale 

interesser, sier Stokstad; 

– Nasjonale myndigheter har forrang 

også i de andre landene jeg har sett på, 

men synet om at staten må bestemme 

står betydelig sterkere her i Norge. 

Sigrid Stokstad disputerte i november 

2012 «Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen 

mellom Stortinget, 

statsforvaltningen og kommunene” 

Den rettslige regulering gir, særlig 

etter vedtakelsen av strpl. § 62a, svært 

vide håndhevingsfullmakter og overlater 

de generelle prioriteringer og 

interesseavveininger til påtalemyndigheten. 

Dette stiller høye krav til godt 

skjønn og bevissthet om påtalemyndighetens 

rolle og funksjon. Rettstilstanden 

vurderes som tilfredsstillende og 

praktikabel, men den er noe fragmentarisk 

med lovfestede og ulovfestede 

plikt- og kompetanseregler på ulike 

rettskildenivå, som i sum skaper unødvendig 

usikkerhet om rekkevidden av 

påtalemyndighetens rettigheter og plikter. 

Lovgiver burde i større grad ta 

utrykkelig stilling til de mest hyppige 

og vanskeligste interessekonflikter ved 

håndheving av straffelovgivningen, særlig 

konflikten mellom kapasitets- og 

prosessøkonomiske hensyn og den 

offentlige interesse i å opprettholde 

straffeforfølgningens preventive formål. 

Gert Johan Kjelby (f. 1968) er født 

og oppvokst i Stavanger, men har bodd 

i Bergen siden 1993. Han er cand.jur. 

fra UiB 1995 og har i tre perioder i 

tidsrommet 1996-2012 vært ansatt i 

vitenskapelige stillinger ved Det juridiske 

fakultet, samme sted. Han har 

vært politijurist og har siden 1999 vært 

statsadvokat i Hordaland. Avhandlingen 

blir utgitt på Cappelen Damm 

Akademisk i 2013. 


Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter 

Erik Graff, spesialrådgiver 

Juristforbundet 


Lokale forhandlinger – lokalt samrøre? 

Juristforbundet går inn for en tariffpolitikk der lokale 

forhandlinger tillegges stor betydning. 

Prinsippet gjelder alle sektorer og tariffområder. 

Mest konsekvent praktiseres dette i privat 

sektor. I 2002 ble det innført et tilsvarende 

desentralisert forhandlingsregime i 

kommunal sektor. Lønnstrinnene forsvant og 

beslutningsmyndigheten ble lagt til lokale 

arbeidsgivere. Reformen forsvares rakrygget 

av Akademikerne. Tilbake står det statlige 

tariffområdet i påvente av et tilsvarende systemskifte. 

I mellomtiden jobbes det for 

større lokale potter og færre sentrale føringer. 

Prioriteringen av lokale forhandlinger er 

godt begrunnet. Lønnsmulighetene for dem 

med høy og etterspurt kompetanse øker. I 

kommunal sektor er erfaringene udelt positive, 

også når det gjelder lønnsmessig likestilling. 

Gjennomtenkte, lokale forhandlingsordninger 

fungerer. 

Ønske om mest mulig lokal lønnsdannelse 

genererer samtidig en del utfordringer. 

Disse er særlig følbare i kommunal sektor. 

Overgang til et fullt utviklet lokalt forhandlingsregime 

gjør det nødvendig å tenke gjennom 

rollefordelingen mellom tillitsvalgte og 

arbeidsgivere. Hva skal de tillitsvalgte fokusere 

på og hva blir arbeidsgivers rolle? 

Som partsrepresentanter skal de tillitsvalgte 

forhandle frem et best mulig resultat 

for gruppen. Så langt er alt greit. Problemet 

oppstår når tillitsvalgte engasjerer seg i, eller 

trekkes inn i, fordelingen av knappe lønnsmidler. 

Er det riktig at de tillitsvalgte skal 

prioritere mellom medlemmer og styre 

lønnsmidler mot konkrete personer? Og bør 

offensive, moderne ledere gi fra seg muligheten 

til å bruke lønn som personalpolitisk virkemiddel? 

Problemstillingen håndteres ulikt 

og forståelsen av hva partenes oppgaver er 

varierer fra sted til sted. Problematisk samrøre 

mellom tillitsvalgtes rolle og arbeidsgivers 

ansvar kan til tider blir resultatet. 

Når tillitsvalgte går inn i fordelingsdiskusjonen 

blir de sårbare. Kritikk fra medlemmer 

som opplever at de ikke blir sett eller prioritert 

kanaliseres mot egne representanter, med rette 

eller urette. Umerkelig har de tillitsvalgte overtatt 

ledelsens oppgaver. Særlig vrient blir det 

hvis negativ tilbakemelding formidles via de 

tillitsvalgte. Det er arbeidsgivers jobb å gi medarbeiderne 

nødvendig tilbakemelding, og 

lederne skal også ta de vanskelige samtalene. I 

mange kommuner har partene tatt konsekvensen 

av dette. De tillitsvalgte forhandler frem en 

størst mulig pott, ofte supplert med noen 

generelle føringer. Etter dette blir det arbeidsgivers 

oppgave å fordele og begrunne fordelingen 

av rammen som er forhandlet frem. 

Problemstillingen er særlig aktuell i kommunal 

sektor. Privat sektor er lite regulert. Et forsøk 

på å forhandle kollektivt på individnivå 

ville sannsynligvis også falt på steingrunn. 

TEKNA og NITO, som er viktige aktører i 

privat sektor, er f.eks. helt klare på at individuell 

fordeling ikke er de tillitsvalgtes oppgave. I 

statlig sektor er systemet fortsatt sentralisert 

og rimelig fast. Små potter fordeles gjennom 

definerte lønnstrinn, ofte med sentrale føringer. 

Individualiserte forhandlinger der det 

argumenteres på person blir ofte eneste farbare 

vei. Men spørsmål om partenes rolleforståelse 

kan tematiseres også her. Passive og 

konfliktskye arbeidsgivere vil ofte gi tillitsvalgte 

stort spillerom. De tillitsvalgte prioriterer 

og fordeler og blir medansvarlige hvis det 

kommer kritikk. Noen vil si at kontrollen de 

tillitsvalgte får gjennom slike prosesser er 

avgjørende og viktig for lønnsarbeidet. Andre 

ville ha foretrukket at arbeidsgiver fikk et 

tydeliggjort ansvar for fordelingen. 

Uansett oppfatning er det viktig å diskutere 

de tillitsvalgtes rolle opp mot arbeidsgivers 

ansvar. Ikke minst fordi Akademikerne og 

Juristforbundet fremhever lokale forhandlinger 

som det kanskje viktigste strategisk redskapet. 

Per i dag er problemstillingen mest 

aktuell for kommunal og til dels halvoffentlig 

sektor. Skulle det bli et systemskifte vil spørsmålene 

bli like relevante for statlig sektor. 

Juristforbundets sommerkonferanse for tillitsvalgte 

går fra 6. til 7. juni i Larvik. Den vil ta 

opp ledelse, styringsrett og medbestemmelse i 

et bredt perspektiv. Et viktig sted å være hvis 

du vil diskutere disse og beslektede spørsmål 

med andre tillitsvalgte.

kurs for tillitsvalgte 

Tillitsvalgtkonferansen 2013 

Nok en gang inviterer Juristforbundet sine 

tillitsvalgte til den årlige tillitsvalgtkonferansen 

i Larvik. Årets konferanse vil dreie seg om 

styringsrett og medinnflytelse i offentlig 

og deloffentlig sektor. 

Fra: Tirsdag 6. juni 2013 kl. 11.00 

Til: Onsdag 7. juni 2013 kl. 13.30 

Sted: Farris Bad, Larvik 

Kursnr: 2013650 

Årets tema er styringsrett, ledelse og medinnflytelse. 

utgangspunktet er gjeldende avtaleverk. som kjent 

gir dette arbeidstakerne gode mulighet for å utøve 

omfattende medinnflytelse, tradisjonelt et viktig 

og nødvendig verktøy for våre lokale grupper. 

samtidig ønsker vi dyktige, effektive ledere, og 

ledere som skal tørre mer. ikke minst når det gjelder 

lønnsfastsettelse. 

• Kan medinnflytelsen bli så omfattende at den 

gjør det vanskelig å utøve effektivt lederskap? 

• hva må til for å skape god og effektiv offentlig 

styring? 

• er ledelse i offentlig sektor noe grunnleggende 

annet enn tilsvarende i privat sektor? 

• bør vi tviholde på alt som er oppnådd gjennom 

utvikling av hovedavtalene, eller er det enkelte 

beslutninger som greit kan tilbakeføres til 

arbeidsgivers styringsrett? 

målgruppen for konferansen er erfarne tillitsvalgte 

i alle sektorer. vi tar forbehold om å prioritere 

deltakelsen basert på objektive kriterier som en 

hensiktsmessig representasjon av foreningene, 

geografisk fordeling, størrelse på medlemsmassen 

i virksomheten m.m. 

les mer om hotellet på www.farrisbad.no. 

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. 

Det settes opp egen buss fra og til Oslo. 

Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte 

for dem som ikke kommer fra eller via Oslo. 

Påmelding til kursdeltager@jus.no. 

Oppgi kursnummer og om du skal være med 

fellesbussen. 

Påmeldingsfrist: 15. april 2013. 

Spørsmål om Tillitsvalgtkonferansen: 

Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09 

kurs


Fagartikkel eU 

Persondata 

For litt over et år siden la 

kommisjonen frem et forslag 

til en reform av Eus personvernlovgivning, 

i norge 

implementert gjennom 

personopplysningsloven. 

Av Ingrid Kylstad, 

daglig leder Brusselkontoret 

Reformforslaget har to komponenter: 

et forordningsforslag for personvernopplysninger 

generelt, og et 

direktivforslag for behandling av personopplysninger 

innhentet for forebygging, 

avsløring, undersøkelser eller 

rettsforfølgning av overtredelser. Forslagene 

ligger nå til behandling hos 

Europaparlamentet som er lovgivende 

instans sammen Rådet, hvor 

EUs medlemsland er representert. 

Datalagringsdirektivet viste seg å 

bli en svært vanskelig politisk sak i 

Norge. Kommer de nye forslagene til 

personvernlovgivning til å vekke 

samme engasjement? Til tross for at 

de grunnleggende prinsippene i 

dagens regelverk videreføres, har personvernlandskapet 

endret seg dramatisk 

siden 1995 med fremveksten av 

internett, noe som betyr at et modernisert 

regelverk må ta innover flere og 

mer komplekse problemstillinger. 

Bakgrunnen for reformen er to-delt. 

For det første ønsker EUs justiskommisær, 

Viviane Reding, å legge bedre til 

rette for økonomisk aktivitet i Europa 

gjennom å få på plass ett, harmonisert 

regelverk for personvern, og en europeisk 

tilsynsmyndighet som kan fungere 

som en ”one-stop shop” for bedrifter 

som opererer i flere land. I dag må 

selskaper som opererer i EUs indre 

marked forholde seg til 27 forskjellige 

personvernlovgivninger, samtidig som 

at over 90 prosent av EUs borgere 

ønsker like personvernregler innad i 

EU. Reformen er også en erkjennelse av 

at det har skjedd store utviklinger siden 

1995: mengden personlig data som vi 

gir fra oss i vår digitale tidsalder er 

enorm. Reform er med andre ord nødvendig 

for å gi Europa et nytt regelverk 

som er i tråd med tiden. 

Blant de nye forslagene i forordningen 

er blant annet en lovfestet 

”rett til å bli glemt” gjennom sletting 

av personopplysninger, at det må gis 

eksplisitt godkjennelse for databehandling 

og også at det skal bli lettere 

å overføre personlig data fra en digital 

tjenesteleverandør til en annen: ”rett 

til dataportabilitet”. Ikke overraskende 

har flere av disse forslagene 

blitt møtt med sterk kritikk fra internettbasert 

tjenesteleverandører, som 

blant annet frykter for markedsføringsstrategier 

som bygger på aggregatdata. 

Forslaget – som vil gjelde for 

alle selskaper som lagrer personopplysninger 

om europeere, selv om selskapene 

ikke er basert i Europa – har 

vært utsatt for intenst lobbyvirksomhet 

de siste månedene. Forslagene har 

Ta kontakt med annonsesjef 


tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 


også kommet under skarp kritikk fra 

USA, som ser de foreslåtte restriksjonene 

for datautveksling med tredjeland 

som et hinder for tett samarbeid, 

både innen kriminalitetsbekjempelse 

og økonomisk aktivitet. 

Forslaget til nytt direktiv om personvernregler 

for personer som er i 

søkelyset til politi- og rettsvesenet vil 

få direkte konsekvenser for europeisk 

politi- og rettslig samarbeid da det vil 

erstatte dagens rammebeslutning som 

er inkorporert i Schengen-samarbeidet. 

Europaparlamentet forventes å 

votere over sin innstilling til reformen 

i løpet av april, og det irske formannskapet 

har som ambisjon å få på plass 

politisk enighet mellom Rådet og 

Europaparlamentet før sommeren. 

Det er en ambisiøs men nødvendig 

tidslinje skal lovforslagene kunne tre i 

kraft før Kommisjonen og Europaparlamentet 

skiftes ut i 2014. 

Brusselkontoret er et konsulentselskap 

som bistår norske bedrifter 

og organisasjoner med politisk 

rådgivning og kompetansebygging 

om EU. 

Leserne med juridisk kompetanse finner du 

i Juristkontakt! 

Det er blant disse du finner søkerne 

til dine ledige stillinger.

Curt A. Lier mener 

Juristkontakts faste kommentator er norges Juristforbunds president 

Kvinner og barn først 

Prinsippet om at kvinner og barn 

skal først i livbåten hvis et skip 

går ned, er så innarbeidet i språket at 

jeg alltid har trodd at det fungerer slik 

i virkeligheten også. Jeg ble derfor 

ganske nedstemt da jeg for en tid 

tilbake leste at dette prinsippet svært 

sjelden har blitt fulgt i praksis. Det er 

tvert i mot stort sett menn som 

overlever når et skip går ned. Ikke går 

kapteinen ned med skipet heller. Det 

viser seg at han som regel tidlig sikrer 

seg en plass i livbåten. 

Da jeg var liten, lærte min far meg 

at en ekte mann aldri øver vold mot 

en kvinne, og at den som er sterk, er 

forpliktet til å forsvare den som er 

svakere enn seg selv. Dette er verdier 

som i dagens mer likestilte samfunn 

virker kanskje gammeldagse og 

utdaterte. Det er tross alt slik at 

nesten 70 prosent av de som studerer 

jus er nettopp kvinner, og den samme 

trenden gjør seg gjeldende på andre 

studier. Hvis denne utviklingen 

fortsetter, kan man sikkert 

argumentere for at det med tiden vil 

bli menn som blir «det svake kjønn». 

I mange andre land er denne 

utviklingen ikke kommet så langt, 

men det må fortsatt kunne hevdes at 

det selv på verdensbasis står bedre til 

nå enn for 100 år siden, den gang da 

alminnelig stemmerett for kvinner i 

Norge ble innført. 

Dessverre innebærer dette ikke at 

vold og overgrep mot kvinner 

og barn er et mindre problem i dag 

enn før. Hver eneste dag, med få 

minutters mellomrom, blir en kvinne 

eller et barn, ett eller annet sted i 

verden, utsatt for vold eller seksuelle 

overgrep. Til tross for at det benyttes 

store ressurser på bekjempelse, virker 

det nærmest umulig å komme 

problemet til livs. Noe av årsaken til 

dette er at volden og overgrepene 

skjer innen for rammen av familien. 

Fortsatt er det internasjonalt sett 

vanligst at det er stor styrkeforskjell 

på menn og kvinner, ikke bare fysisk, 

men også når det gjelder utdanning 

og økonomi. Denne styrkeforskjellen 

bidrar til avhengighetsforhold som 

legger til rette for at det kan øves vold 

og begås overgrep. Dette kan foregå 

uten at det oppdages av omverdenen, 

og selv om det oppdages, er det i 

mange kulturer motstand mot å 

blande seg i det som foregår innenfor 

rammen av familien. 

Men 100 år etter innføringen av 

alminnelig stemmerett er vel 

ikke dette et problem i 

likestillingslandet Norge? 

Dessverre er vold og overgrep mot 

kvinner og barn et stort problem selv 

hos oss. Politiet har i de senere år, etter 

påtrykk fra politikerne, arbeidet 

systematisk for å bekjempe vold i nære 

relasjoner. Til tross for dette 

forekommer fortsatt både familievold, 

voldtekt og seksuelle overgrep mot 

barn i stort omfang, og disse sakene er 

det veldig vanskelige å etterforske. 

I tillegg vet vi at det foreligger 

enorme mørketall innenfor disse 

områdene. 

Dette er årsaken til at jeg mener 

alle gode krefter må gå sammen for å 

bekjempe dette problemet. Vi må 

arbeide for å avdekke disse 

ugjerningene og straffe de som begår 

slike handlinger. Men dette er ikke 

tilstrekkelig. Vi må i tillegg søke å 

påvirke de holdninger som legger til 

rette for at vold og overgrep kan finne 

sted. Her har vi alle et felles ansvar. 

Feiringen av 100 års jubileet for 

alminnelig stemmerett er etter mitt 

syn et godt tidspunkt for å rette 

søkelyset nettopp mot vold og 

overgrep som rammer kvinner og 

barn. 

Norges Juristforbund er en 

ressurssterk organisasjon som først og 

fremst arbeider for medlemmenes 

interesser. Fordi vi er sterke anser vi 

det likevel som vår oppgave å hjelpe 

til å beskytte de som er svake, selv om 

de ikke skulle være våre medlemmer. 

Dette er årsaken til at vi ga fjorårets 

Rettssikkerhetspris til Juridisk 

Rådgivning for Kvinner (JURK), Juss- 

Buss, Jushjelpa i Midt-Norge, 

Jussformidlingen og Jusshjelpa i 

Nord-Norge, organisasjoner som uten 

vederlag gir rettshjelp til de som har 

behov for det. Dette er videre årsaken 

til at vi i flere år har støttet 

organisasjoner som Flyktninghjelpen 

og Gatejuristen. Vi skal også i 

fortsettelsen støtte organisasjoner 

som arbeider for hjelpe dem som ikke 

kan hjelpe seg selv, fordi det er riktig 

å gjøre dette. 

Kanskje er ikke min fars 

prinsipper så gammeldagse likevel? 

Det dreier seg jo egentlig bare om at 

det med makt følger et ansvar om 

ikke å misbruke den overfor de som 

er svakere. Noe å leve etter, eller hva? 

Curt A. Lier 

president i Norges Juristforbund 


Juss-Buss kommenterer 

Bolig – oppnåelig for alle? 

Norge topper internasjonale 

lister om å være et av verdens 

beste land å bo i. Vi er i 

mange sammenhenger ansett som et 

foregangsland, og politikerne våre setter 

høye mål om hvordan vi skal bli 

enda bedre. I Juss-Buss ser vi derimot 

samfunnets skyggeside, særlig når det 

gjelder boligsituasjonen for vanskeligstilte. 

Her har ikke regjeringen så mye 

å være stolt over. 

Den selvstendige velferdsmessige 

betydningen av å ha et stabilt botilbud 

er enorm, og en grunnstein for 

ethvert menneske for å kunne bygge 

opp et stabilt liv. Erfaring viser at det 

er vanskeligere å benytte seg av de 

andre velferdssøylene som arbeid, 

utdanning og helse, uten en trygg 

bosituasjon som grunnlag. 

Etter konvensjonen om økonomiske, 

sosiale og kulturelle rettigheter 

artikkel 11, har enhver krav på et adekvat 

botilbud. Lovgiver har så langt 

ikke tatt hensyn til at Norge er bundet 

av konvensjonen når regelverk 

angående retten til bolig har blitt 

utformet. 

Et sentralt velferdsgode som retten 

til bolig er kun delvis rettighetsfestet. 

I lov om sosiale tjenester i 

NAV er det fastsatt at man har rett til 

et midlertidig botilbud. Med dette 

menes at kommunen har plikt til å 

skaffe en søker tak over hodet. I praksis 

betyr det i mange tilfeller en overnattingsplass 

på et hospits og et tilbud 

som kun varer i tre måneder. 

Kommunen har i tillegg en medvirkningsplikt 

til å skaffe mer permanente 

boliger for de som behøver 

bistand til dette. Det følger av forarbeidene 

at bestemmelsen ikke er 

ment å legge organisatoriske bindinger 

på kommunens ansvar, men at 

kommunen skal delta i planleggingen 

av hvordan boligproblemer skal løses 


for vanskeligstilte. Noen individuell 

medvirknings – eller gjennomføringsplikt 

er det ikke. Juss-Buss mener at 

de ansvarlige må pålegges en plikt til 

å oppfylle kravet om adekvat botilbud, 

og at enkeltindividet må få 

mulighet til å overprøve forvaltningens 

avgjørelse. 

Det må i denne sammenheng også 

poengteres at dagens alternativer på 

boligmarkedet er få. Flere av de vanskeligstilte 

blir av utleiere sett på som 

mindre attraktive og kommunen blir i 

mange tilfeller den eneste realistiske 

utleier. Samtidig er antallet kommunale 

boliger meget lavt sammenlignet 

med antall søkere. Juss-Buss erfarer 

regelmessig at kommunen avslår søknader 

grunnet for lang ventetid selv 

om søkerne oppfyller vilkårene for å 

bli tildelt kommunal bolig. Som et 

eksempel kan det nevnes at alle søknader 

som kommer inn når ventelisten 

på kommunal bolig er på over 6 

måneder, automatisk blir avslått i 

Oslo. Dette innebærer at søkerne må 

sende inn søknader om kommunale 

boliger kontinuerlig, for å sikre seg en 

kommunal bolig så fort ventelisten 

blir kortere. Videre er standarden på 

de kommunale boligene jevnt over 

dårlig, med leiepriser som på ingen 

måte står i forhold til det man betaler 

for. Likevel er disse boligene for 

mange den eneste muligheten til å 

skaffe seg et hjem. 

Det ble i 2011 utferdiget en NOU 

kalt Rom for alle. Her stod boligproblematikken 

rundt vanskeligstilte 

sentralt. Den inneholdt flere forslag 

som også Juss-Buss stilte seg bak. 

Særlig interessant var forslaget om å 

lovfeste en rett til bolig for vanskeligstilte. 

Debatten rundt boligproblematikken 

snudde imidlertid fort. Særlig i 

media så vi at fokuset etter kort tid 

var rettet mot unge på boligmarkedet 

og hvordan boligproblematikken 

generelt skal løses. De vanskeligstilte 

manglet her en sterk stemme og forsvant 

derfor i debatten. Vi forventer 

at stortingsmeldingen ikke er blitt farget 

av den endrede retningen debatten 

fikk, og at konkrete tiltak blir 

foreslått for å styrke vanskeligstilte på 

boligmarkedet slik at alle får rett til et 

trygt og godt hjem. 

Christine Palm, Juss-Buss

Fagartikkel 

Skattelister til glede og besvær 

Er offentliggjøringen av skattelistene 

et lovbrudd? 

Arbeidsgiveren kan ha saklig 

grunn til permittering, men 

arbeidstakeren gis likevel 

ikke rett til dagpenger 

– hvordan er dette mulig? 

Føyen Advokatfirma DA, 

Arve Føyen Advokat/Partner 

Den årlige masseutgivelsen 

av personopplysninger 

gjør at hver og en 

fritt kan utfolde 

seg, slukke sin 

nysgjerrighet, 

bruke opplysningene 

til nyttige 

eller unyttige, lovlige eller ulovlige 

formål. Det har tidligere vært stilt 

spørsmål om at Norges regler kunne 

være i strid med den Europeiske 

Menneskerettighetskonvensjons 

artikkel 8 om rett til privatliv. 

Pressen har i alle år fastholdt at opplysningene 

er viktige for samfunnsdebatten 

og at dagens system må fortsette. 

Politidirektoratet har tidligere vært på 

banen og ikke funnet noen sammenheng 

mellom ligningsopplysninger og innbrudd 

eller andre straffbare handlinger. 

Debatten kommer hvert år. Stortinget 

har besluttet at skattelistene skal være 

offentlige. Begrunnelsen er at samfunnet 

skal ha mulighet til å drive kontroll med 

likningsarbeidet og fastsettelsen av 

likningen for enkeltpersoner/grupper av 

skattytere. 

Skattelistene legges ut på skatteetaten.no 

én gang i året etter at skatteoppgjøret 

er klart. De ligger på skat- 

teetaten.no i ett år, frem til neste års 

skattelister publiseres. 

Fra og med inntektsåret 2010 kan 

pressen bare bruke skattelisteopplysningene 

i forbindelse med selvstendig 

redaksjonelt arbeid. Etter endringen i 

Ligningsloven 24. juni 2011, kan pressen 

ikke lengre tilgjengeliggjøre eller 

legge ut hele eller deler av skattelisten 

for personlige skattytere i søkbar form 

på internett eller på annen måte. 

Pressen kan likevel omtale enkeltpersoner 

i artikler i nettaviser, og 

enkeltpersoner kan gå inn på Skattetatens 

sider og søke på enkeltpersoner og 

bedrifter. Ved den innførte endringen, 

har det i enda større grad enn tidligere 

blitt slik at pressen fokuserer på lister 

over bestemte grupper med en innbyrdes 

rangering av inntekter og formuer 

innenfor gruppen («meglere», Advokater», 

«Ledere i bedrifter hvor staten har 

stor eierandel», «Norges Rikeste» osv). 

Hvorfor publiseres 

ligningsopplysninger? 

Ligningsopplysninger publiseres for å 

få offentlig debatt rundt det norske 

skattesystem og de norske skattereglene. 

Selve adgangen til publiseringen 

eller tilgjengeliggjøringen er lovfestet 

i ligningsloven. Aviser og andre 

journalistiske virksomheter mener 

også retten til publisering er viktig for 

ytringsfriheten. 

Hva publiseres? 

Skattelistene inneholder følgende 

opplysninger: 

• skatteyternes navn 

• postnummer 

• poststed 

• fødselsår (organisasjonsnummer 

for selskaper) 

• nettoformue 

• nettoinntekt (alminnelig inntekt 

før særfradrag) 

• utliknet skatt Opplysningene er 

altså ikke sensitive. Likevel er det 

mange som mener at inntektsopplysninger 

er en personlig sak. 

Er det mulig å reservere seg? 

Man kan ikke reservere seg mot å stå i 

skattelisten. Det er heller ikke adgang 

til å reservere seg mot publisering av 

pressen. 

Kan tilgjengeliggjøring 

av ligningsopplysninger 

være ulovlig? 

EU-domstolens Grand Chamber har i 

dommen fra 2007 fastlått at statens 

tilgjengeliggjøring av slike opplysninger 

ikke er ulovlig. Så lenge tilgjengeliggjøring 

skjer i journalistisk øyemed, 

skal det mye til for at tilgjengliggjøringen 

er ulovlig. 

Hva er det som avgjør om 

bruken er lovlig? 

Dette har vært behandlet av EU-domstolens 

Grand Chamber i en sak det 

finske datatilsynet brakte inn mot en 

finsk mediebedrift som hadde tilgjengeliggjort 

publikasjoner om navngitte 

personer, med for og etternavn, lønns- 

og kapitalinntekt sammen med opplysninger 

om beskatningen av deres 

formue. Opplysningene ble offentliggjort 

som en alfabetisk liste inndelt 

etter kommune og inntektsklasse for 

personer som hadde inntekt over et 

visst beløp. Totalt gjaldt dette cirka 1,2 

millioner personer. Opplysningene 

kunne fjernes på forespørsel. 

Domstolen kom i denne saken til at 

opplysninger som blir publisert i «jour- 


nalistisk øyemed» ikke er i strid med 

EU-regelverket. Privatpersoners bruk av 

opplysningene er tillatt når opplysningene 

brukes til rent personlige formål. 

Hva ligger i begrepet 

«journalistisk øyemed»? 

Dette begrepet stammer fra EUs personverndirektiv. 

Dette inneholder en 

avveining mellom grunnleggende krav 

til personvern på den ene siden og til 

ytringsfriheten på den annen side. 

Domstolen fant at publiseringen 

ikke var i strid med personverndirektivet, 

og dermed heller ikke med den 

norske personopplysningsloven. Det er 

ikke nødvendig å være journalist for å 

dekke seg bak journalistisk øyemed. 

Det avgjørende er om «nævnte aktivi- 

frokostmøter for ledere 

Kommunikasjon 

og den vanskelige samtalen 

foredragsholder: Cecilie klæboe, 

hartmark Consulting As 

13. mars 2013 kl. 09.00-11.00, Juristenes Hus 

Kursnummer: 2013903 

Påmeldingsfrist: 28. februar 2013 

• hva er en vanskelig samtale? 

• hvordan gjennomføre? 

• hva er viktig å tenke på? 

• min kommunikasjonsstil 

• suksesskriterier 


teter udelukkende har til formål at 

udbrede oplysninger, synspunkter eller 

ideer til offentligheden». Av hensyn til 

ytringsfriheten og den betydningen 

denne har i demokratiske samfunn 

skal «journalistisk øyemed» tolkes vidt. 

Ytringsfriheten må avveies mot 

den grunnleggende retten til privatliv. 

Unntak fra og begrensninger av 

beskyttelsen av opplysninger skal holdes 

innenfor det som er strengt nødvendig 

for å oppfylle formålet. Dette 

ble vurdert konkret av domstolen, 

som fant at hovedformålet med bladet 

var å gi ut ligningsopplysninger, 

som ikke er ulovlig i seg selv. Det var 

ikke avgjørende om formålet var å 

tjene penger. Som domstolene tørt 

kommenterte: «Kommerciel succes 

Påmelding til arrangement@jus.no. 

oppgi kursnummer! 

Større trygghet 

i lederrollen 

Foredragsholder: Jan ryssmo, 

pondera As 

kan enda udgøre en nødvendig betingelse 

for professionel journalistik.» 

Det var heller ikke avgjørende at aktiviteten 

i hovedsak gjaldt opplysninger 

fra dokumenter som er offentlige i 

henhold til nasjonal lovgivning. Domstolen 

kom til at en slik offentliggjøring 

i dette tilfellet var berettiget. 

Vil det få betydning hvilket 

medium det publiseres 

gjennom? 

Hvilket medium som blir brukt for 

publisering, har ingen betydning. I tilfellet 

domstolene behandlet, ble opplysningene 

distribuert via sms, cd og i 

papir. Dette var helt greit. Oppsummert 

gir avgjørelsen et vidt spillerom 

for publisering. 

18. april 2013 kl. 08.30-11.00, Juristenes Hus 

Kursnummer: 2013904 

Påmeldingsfrist: 4. april 2013 

• En tydelig ledelsesfilosofi 

• tilpasningsdyktig ledelse 

• individuelt lederskap 

• kraften i coachende lederstil 

• innsikt i virkningsfulle ledelsesverktøy 

deltakeravgift kr 350,. frokostmøtene er kun for medlemmer av Juristforbundet. 

bindende påmelding etter påmeldingsfristens utløp. husk å oppgi om giro skal til arbeidsgiver 

eller privat adresse. begrenset antall plasser. 

Det vil bli søkt om godkjenning som obligatorisk etterutdanning for medlemmer 

av Advokatforeningen i etterkant av arrangementet. 

iNvitAsJoN

Meninger | Fag | Debatt 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

” 

Jurister mangler kunnskap 

Av Sverre Blandhol, dr. juris og master i psykologi. Mekler og rådgiver i Palatin AS 

Utdanning 

kunnskap kan forhindre justismord 

Våre vurderinger av 

forklaringers troverdighet 

er preget av en rekke 

myter og feilkilder. 

Datter anklaget far for voldtekt. 

Saken ble etterforsket, faren tiltalt og 

dømt. Det fantes verken tekniske 

bevis eller vitneforklaringer. Påstand 

sto mot påstand. I ankesaken ville 

juryen frikjenne, men fagdommerne 

satte kjennelsen til side. De var sikre 

på at far var skyldig. Men tok feil. 

Knapt en måned etter innrømmet 

datteren at hun hadde forklart seg 

falskt. Nå har de samme dommerne 

avsagt frifinnelsesdom uten hovedforhandling 

(Aftenposten 26. januar 

2013). 

Hva kan vi lære av denne saken? I 

hvert fall det at fagdommere ikke har 

større kompetanse på bedømmelse av 

vitners troverdighet enn legdommere. 

Men heller ikke legdommere er nødvendigvis 

spesielt gode til å vurdere 

troverdighet. Våre vurderinger av forklaringers 

troverdighet er preget av 

en rekke myter og feilkilder, slik vitnepsykologisk 

forskning viser. En 

bedre og mer forsvarlig bevisbedømmelse 

krever kunnskap om disse feilkildene 

og midlene til å avhjelpe dem. 

Jurister mangler kunnskap. Jusstudentene 

lærer ikke vitnepsykologi når 

de går på Universitetet. Startkurset 

for nye dommere har etter det jeg 

forstår et kurs i vitnepsykologi. Det er 

en god begynnelse. Men det omfatter 

ikke alle dommere, og er neppe i seg 

selv tilstrekkelig. 

Skråsikkerheten er del av problemet. 

Problemet forsterkes ved at 

dommere og andre jurister tror at de 

har den kunnskapen som trengs. De 

har jo erfaring. Men evnen til å 

bedømme forklaringers troverdighet 

blir ikke bedre med erfaring. Denne 

troen er i stedet uttrykk for overkon- 

fidens – at selvsikkerheten overgår 

treffsikkerheten. Dermed kommer 

også skråsikkerheten, – og justismordene. 

Vitnepsykologi er nødvendig. Det 

vi trenger er ikke psykologer i rettssalene, 

men vitnepsykologisk kunnskap 

som dommere og andre jurister kan 

nyttiggjøre seg. Bevissthet om risikoen 

for overkonfidens vil være en 

naturlig del av dette. Ved juridisk 

fakultet i Oslo har jeg utarbeidet et 

forslag om å innføre vitnepsykologi 

og en del andre praktisk viktige fag 

for jurister som arbeider med tvisteløsning 

og forhandlinger som en samling 

valgfag. 

Jurister må kunne mer enn juss. 

Jurister trenger selvsagt å kunne juss. 

Men de trenger også noe mer. Jurister 

deltar i forhandlinger, løser konflikter 

og bedømmer bevis. Dette lærer de i 

dag fint lite om under studiet. Med et 

studietilbud i tvisteløsning og forhandlinger 

– der vitnepsykologi vil 

være et sentralt element – vil fremtidens 

jurister tilegne seg kunnskap 

som kan forbedre rettssikkerheten og 

kvaliteten på rettspleien både i og 

utenfor domstolene. 


Meninger | Fag | Debatt 

” 

Vår oversikt viser at utgiftene 

til kommisjonens arbeid de siste 

Debatt om sakkyndighet 

tre år har økt 

Sakkyndighet og Den rettsmedisinske kommisjon 

Av Thomas Laurendz Bornø, avdelingsdirektør i Statens sivilrettsforvaltning 

og Birgitte Wirum Sand, seniorrådgiver i Statens sivilrettsforvaltning 

Det vises til artikler 

i Juristkontakt nr. 1-2013 

vedrørende sakkyndighet 

i domstolene. Det er en viktig 

diskusjon som reises 

omkring sakkyndighet. 

Statens sivilrettsforvaltning er tillagt 

oppgaven som sekretariat for Den 

rettsmedisinske kommisjon. Sekretariatet 

skal gi kontorfaglig og juridisk 

bistand til kommisjonen. Sekretariatet 

skal også følge opp kommisjonens 

utgifter og daglige drift, jf. forskrift om 

Den rettsmedisinske kommisjon § 4. 

Det er en viktig diskusjon som reises 

omkring sakkyndighet. Det er 

positivt at både samarbeidsutvalget 

og det regjeringsoppnevnte utvalget 

vil se nærmere på den eksterne kvali- 

Sakkyndighet 


tetssikringen av sakkyndige erklæringer 

som Den rettsmedisinske kommisjon 

foretar og regelverket som regulerer 

kommisjonen. 

Til synspunktene om at kommisjonens 

virksomhet utøves «uten vanlige 

krav til innsyn og åpenhet», og at 

kommisjonens saksbehandling «tilslører» 

en uenighet som ville kunne være 

av interesse for domstolen, viser vi til 

at det etter dagens lovverk kun er de 

«vesentlige» mangler kommisjonen 

skal redegjøre for. Etter forskrift om 

Den rettsmedisinske kommisjon er 

kommisjonen forpliktet til å 

begrunne eventuelle dissenser skriftlig. 

I merknadene til forskriften 

understrekes at dette «er viktig for å 

synliggjøre og gjøre retten oppmerksom 

på faglig uenighet». Videre kan 

retten be medlemmer av kommisjo- 

Rettens aktører vil lage retningslinjer 

– Vi skal se på bruken i så vel straffesaker som i sivile saker, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen. 

Advokatforeningen, Dommerforeningen 

og Riksadvokaten 

har satt ned sitt eget utvalg 

for å se på retningslinjer for 

sakkyndigbruk i domstolene. 

– Mangelen på retningslinjer 

skaper usikkerhet om man 

klarer å kvalitetssikre de 

sakkyndiges arbeid, sier 

Dommerforeningens leder 

Håvard Holm. 


«Sakkyndighet tilføres rettssaken på 

en overraskende tilfeldig og usystematisk 

måte», skrev Advokatforeningens 

leder Erik Keiserud i en kronikk i 

Aftenposten i høst. 

– Rettens aktører legger for lite 

arbeid i vurderingen av hva slags 

sakkyndighet det er behov for, hvem 

som skal brukes som sakkyndig og 

utformingen av den sakkyndiges mandat. 

Ofte ender man med å kontakte 

eller foreslå en sakkyndig man tidligere 

har brukt i samme type sak. 

Sakkyndige gjenbrukes og det kan 

dannes sakkyndige leire. Det gjelder 

ikke minst på saksområder hvor vi i 

dag ser at det er etablert skoler ut fra 

hva som anses som faglig riktig, skriver 

Keiserud. 

Han mener tilfeldighetene oppstår 

fordi det ikke er noen felles retningslinjer 

for hvordan man skal gå 

frem og har derfor tatt et initiativ 

overfor Dommerforeningen og 

Riksadvokaten til et eget utvalg som 

kan utarbeide forslag til retningslinjer. 

Dommerforeningen og Riksadvokaten 

har svart positivt og gruppens 

første møte blir holdt i slutten av 

januar. 

Høstet erfaring 

– Vi skal se på bruken i så vel straffesaker 

som i sivile saker, sier Håvard 

Holm, leder av Dommerforeningen, 

til Juristkontakt. 

Han vedgår at 22. juli-saken i stor 

grad forklarer hvorfor dette arbeidet 

settes i gang nå. 

– På bakgrunn av erfaringene vi nå 

har høstet, mener vi en slik utredning 

er på sin plass. Det er åpenbart et 

behov for en nærmere vurdering. 

Utvalget vårt skal se på en rekke 

spørsmål knyttet til ikke bare vurderingen 

av tilregnelighet, men gå inn i 

en større diskusjon på bredere basis 

om bruken av sakkyndighet i domstolene, 

sier Holm. 

Han forteller at spørsmål 

om hvordan sakkyndige velges, hvordan 

mandater bør utformes og hvordan 

erklæringene bør formes er blant 

spørsmålene som skal behandles. 

– I dag er noe av dette arbeidet 

preget av litt tilfeldighet, og noe er 

litt rutinepreget. Mangelen på retningslinjer 

kan skape usikkerhet om 

hvorvidt man i tilstrekkelig grad klarer 

å kvalitetssikre de sakkyndiges 

arbeid. Dermed er det behov for å gå 

i tenkeboksen for å finne prinsipielle 

og generelle retningslinjer som kan 

gjelde nasjonalt og generelt, sier 

Holm til Juristkontakt. 

Han presiserer at det er viktig å 

skille mellom de rettsoppnevnte 

sakkyndige og ekspertvitner som partene 

fører i saken; 

– For de rettsoppnevnte sakkyndige 

gjelder og må gjelde klare habilitetsregler. 

Partene har ikke invitert representanter 

for sakkyndige til å sitte i selve 

utvalget, men det blir aktuelt å hente 

innspill fra aktuelle fagmiljøer gjennom 

høring eller andre metoder. 

– Vil dere foreslå å lage lovendringer 

av retningslinjene? 

– Vi ser ikke for oss dette som 

innspill til nytt lovverk. Dersom partene 

i retten – advokatene, påtalemyndigheten 

og dommerne – blir 

enige om generelle prinsipper, ser jeg 

ingen grunn til at disse ikke vil bli 

fulgt opp av domstolene. Noen innspill 

fra utvalget kan kanskje komme 

til å være av en slik karakter at det vil 

kreve lovendring, og da er departementet 

adressaten, svarer Holm. 

Innsyn og åpenhet 

Erik Keiserud i Advokatforeningen er 

kritisk til måten kommisjonssystemet 

fungerer på i dag. 

– Ekstern etterkontroll, som Den 

rettsmedisinske kommisjon, har en 

vesentlig svakhet. Den arbeider utenfor 

domstolsapparatet og uten vanlige 

krav til innsyn og åpenhet. Når kom- 

I dag er noe av dette arbeidet preget av 

litt tilfeldighet, og noe er litt rutinepreget 

misjonen i tillegg kun gir en kortfattet 

uttalelse som at «det er ingen vesentlige 

bemerkninger til erklæringen», vil 

den kunne tilsløre reell uenighet som 

ville ha vært av interesse for domstolen, 

skriver han i kronikken. 

Håvard Holm ser for seg å utvikle 

kommisjonstankegangen også på 

andre felt enn psykiatrien. 

– For å kvalitetssikre den faglige 

vurderingen de sakkyndige gjør, synes 

jeg det er spennende å tenke tanken 

om en form for kommisjoner, ala den 

rettsmedisinske kommisjonen for 

rettspsykiatri, også anvendt på andre 

fag. Dette er bare en løs tanke, jeg aner 

ikke om det er praktisk mulig eller 

kostnadsmessig mulig, men tanken er 

spennende, som en av flere metoder 

for å kvalitetssikre sakkyndiguttalelser, 

sier Holm til Juristkontakt. 

26 Juristkontakt 1 • 2013 Juristkontakt 1 • 2013 27 

Juristkontakt satte i forrige utgave fokus på sakkyndighet og diskusjonen om 

retningslinjer. 

” 

Advokatforeningens leder Erik Keiserud har tatt et initiativ overfor Dommerforeningen 

og Riksadvokaten til et eget utvalg som kan utarbeide forslag til retningslinjer. 

nen, som har deltatt i behandlingen 

av en sak, om å møte i retten for å 

redegjøre for sin forståelse av rettsmedisinske 

begreper, kommisjonens 

saksbehandling og kommisjonens forutgående 

faglige vurderinger av den 

sakkyndige erklæringen. 

Som en generell saksopplysning er 

det også grunn til å nevne at DRKs 

virksomhet omfatter flere fag innenfor 

rettsmedisin enn psykiatri. Kommisjonen 

består i tillegg av gruppe for 

rettspatologi og klinisk rettsmedisin, 

toksikologisk gruppe og genetisk 

gruppe. I 2012 behandlet kommisjonen 

i alt 6 746 rettsmedisinsk sakkyndige 

erklæringer, hvorav 514 var 

rettspsykiatriske erklæringer. 

I intervjuet med tidligere leder av 

kommisjonen, Randi Rosenqvist, 

fremgår at «Justisdepartementet har 

kuttet kraftig i midlene» til kommisjonen 

og at «gruppene har fått 

beskjed om å kutte timetallet». Sekretariatet 

vil påpeke at utgiftene til 

arbeidet i kommisjonen utbetales 

over en regelstyrt post i statsbudsjettet, 

og derfor uten «ramme». 

Vår oversikt viser at utgiftene til 

kommisjonens arbeid de siste tre år 

har økt. Leder av kommisjonen, 

lederne av de enkelte gruppene og de 

øvrige medlemmene utfører sitt 

arbeid i verv (og ikke som ansatt i 

stillingsprosent). Arbeidet honoreres 

etter timesats basert på medgått tid, 

hvor det er en forutsetning at man 

bruker den tiden som er nødvendig 

for å utføre arbeidet med den enkelte 

sak forsvarlig. Medlemmene, og da 

særlig lederen av kommisjonen og 

gruppelederne, nedlegger et betydelig 

arbeid på daglig basis i sine verv for 

kommisjonen.

Ved regionskontoret i Bufetat, region øst er 

følgende stillinger ledige som jurist: 

• en fast 100 % i seksjon økonomi og virksomhets- 

styring, kontraktsrett og offentlige anskaffelser 

• et vikariat i seksjon faglig støtte, barnerett 

og barnevernrett 

Region øst 

Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) hovedoppgave er å gi brukerne våre hjelp og støtte uansett hvor de 

bor i Norge. Bufetat har oppgaver innen områdene barnevern, familievern, samlivstiltak, ekteskapssaker, adopsjon, 

rettferdsvederlag, tilskuddsforvaltning, ungdomsutveksling, ungdomsinformasjon og krisesentre. Bufetat er organisert i 

fem regioner, Bufetat Senter for administrasjon og utvikling og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som har 

hovedkontor i Oslo. Bufetat er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 

Jurist (rådgiver/seniorrådgiver) 

KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon 

er hovedorganisasjon for kirkelige virksomheter 

i Norge med ca 500 medlemsorganisasjoner. 

KA ivaretar medlemmenes felles interesser og 

bistår innenfor personal- og lønnsspørsmål, 

ledelses- og organisasjonsutvikling, økonomiske rammebetingelser, 

eiendomsforvaltning og lover/regelverk. KA har 

30 ansatte, hvorav tre advokater, med kontor i Oslo sentrum. 

Til Arbeidsgiveravdelingen søkes dyktig 

Jurist/advokat, fast stilling 

Den norske kirke er inne i en spennende omstillingssituasjon. 

De pågående endringsprosesser i Den norske 

kirke øker behovet for løpende juridisk rådgivning knyttet 

til utviklings og omstillingsprosesser inkludert arbeid 

med tariffrettslige utfordringer, pensjonsordninger mv. 

Det utlyses derfor nyopprettet stilling som jurist/advokat 

knyttet til KAs arbeidsgiveravdeling. 

Arbeidsgiveravdelingen består for øvrig av 8 personer 

med flerfaglig bakgrunn, hvorav 2 jurister (1 advokat/ 

forhandlingssjef og 1 advokatfullmektig). 

Arbeidet skjer i nær kontakt med KAs ledelse og i samarbeid 

med andre avdelinger. Stillingen vil bli nærmere 

profilert i lys av aktuelle utfordringer og den aktuelle 

kompetansesammensetning i avdelingen. 

Arbeidsområder 

• Utredningsoppgaver knyttet til den videre utvikling 

av det sentrale avtaleverk på kirkelig sektor 

• Utviklingsarbeid/prosjektledelse knyttet til et bredt 

spekter av personalpolitiske oppgaver 

Kontaktpersoner: 

- Seksjon økonomi og virksomhetsstyring, 

seksjonssjef Lill Rasmussen Mardal, tlf. 466 16 053 

- Seksjon faglig støtte, 

seksjonssjef Anne Karin Mullally, tlf. 466 17 158 

Arbeidssted: Pilestredet 27 i Oslo sentrum 

Se fullstendig utlysning og søk på www.bufetat.no/ledigestillinger 

Søknadsfrist: 28. februar 2013 

• Deltakelse i forhandlinger 

• Rådgivning i tariff og andre arbeidsrettslige spørsmål 

samt pensjonsspørsmål 

• Kurs og opplæringsvirksomhet overfor medlemmene 

Ønsket kompetanse 

• Mastergrad i rettsvitenskap/cand. jur. helst med 

advokatbevilling 

• God kjennskap til avtaleverk og pensjonsordninger 

i offentlig sektor 

• Erfaring fra arbeidslivsorganisasjon 

• Gode samarbeidsevner 

• God skriftlig og muntlig fremstillingsevne 

• Kjennskap til Den norske kirke 

Vi kan tilby 

• Konkurransedyktig lønn etter avtale 

• Pensjonsordning i KLP 

• Fleksitid 

• Muntert og godt arbeidsmiljø 

• Spennende utfordringer i en dynamisk organisasjon 

Kontaktinformasjon 

Administrerende direktør Frank Grimstad, 

tlf. 23 08 14 01 eller 901 81 261 

Direktør Marit Halvorsen Hougsnæs, 

tlf 23 08 14 30 eller 920 84 789 

Forhandlingssjef Ingrid B. Tenfjord, 

tlf. 23 08 14 23 eller 988 89 229 

Søknad sendes til KA via elektronisk søkeskjema 

annonsen under menyvalg KA på kirkejobb.no 

Søknadsfrist: 1. mars 2013 

Jobbnorge.no

Dommarfullmektig 

Ved VestTelemark tingrett vert det ledig stilling som 

dommarfullmektig frå mai 2013. 

Embetet har full fagkrins og har sorenskrivar, ein dommarfullmektig 

og tre sakshandsamarar. Rettskrinsen omfattar 

kommunane Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og 

Kviteseid med Kviteseid som kontorstad. 

Embetet er hjelpsam med å skaffe bustad. Tilsettinga skjer 

på vanlege vilkår. Den som vert tilsett må samtykkje i at 

politiattest kan hentast inn. 

Nærare opplysningar om stillingen kan ein få på 

telefon 35 06 84 50. 

Søknad med CV, bekrefta kopiar av vitnemål og attestkopiar 

sendast: vest-telemark.tingrett@domstol.no eller per post 

til VestTelemark tingrett, 3850 Kviteseid. 

Søknadsfrist 10. mars 2013 

2 stillinger som 

Dommerfullmektig 

– Drammen tingrett 

Drammen tingrett er en fullfaglig domstol med 9 dommere, 

3 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 15,5 saksbehandlerstillinger. 

Tingretten holder til i lokaler sentralt 

i Drammen sentrum. I tillegg til Drammen består rettskretsen 

av kommunene Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. 

Det er ledig 2 stillinger som dommerfullmektig ved 

Drammen tingrett. Tiltredelse i begge stillingene vil bli 

etter nærmere avtale. 

Dommerfullmektiger i Drammen kan påregne en travel 

hverdag med spennende oppgaver. Alle dommerfullmektiger 

får raskt full saksportefølje, og de behandler i hovedsak de 

samme typer saker som embetsdommerne. 

Begynnerlønn for dommerfullmektigene er lønnstrinn 51. 

Dette tilsvarer pr i dag kr. 423.400, i brutto årslønn. 

Fra dette trekkes 2% til Statens Pensjonskasse. Lønnsutvikling 

i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale. 

Opplysninger fra strafferegisteret vil bli innhentet for 

aktuelle søkere. 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse med 

konstituert sorenskriver Anne Kristin Vike (32 21 16 08) 

eller administrasjonssjef Anne Fossan (32 21 16 04). 

Søknad med CV og vitnemål/attester sendes til Drammen. 

tingrett@domstol.no innen 6. mars 2013. 

Dommerfullmektig 

Det vil bli ledig et vikariat som dommerfullmektig ved 

Gjøvik tingrett med tiltredelse 1. august 2013. 

Gjøvik tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene 

Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land, Søndre 

Land, Gran og Lunner. Tingretten har 1 sorenskriver, 

4 tingrettsdommere, 2 dommerfullmektiger (for tiden 1 pga 

ansettelsesstoppen) og 10 saksbehandlere. Tingretten holder 

til i nye lokaler i Gjøvik tinghus, Strandgata 26, Gjøvik. 

Ansettelsen skjer på vanlige vilkår. 

Politiattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse 

til sorenskriver Ingjerd Thune eller tingrettsdommer 

Helle Rolstad, tlf 61 02 02 00. 

Søknad med CV, vitnemål og bekreftede kopier av attester 

sendes til gjovik.tingrett@domstol.no eller til Gjøvik tingrett, 

postboks 69, 2801 Gjøvik, innen 4. mars 2013. 

Gjennom den 

selvstendige 

stillingen 

og den høye 

faglige 

kvaliteten er 

domstolene 

samfunnets 

fremste 

konfliktløsningsorganer. 

Domstolene 

bidrar til 

vern av den 

enkeltes 

rettigheter. 

DOMSTOL 

ADMINISTRASJONEN 

Ledige dommerembeter 

• Embete som sorenskriver 

ved Follo tingrett 

(forn.kunngj.) 

• Embete som tingrettsdommer 

ved Nord-Troms tingrett 

• Embete som tingrettsdommer 

ved Glåmdal tingrett 

Fullstendig utlysing, med blant annet 

kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no og 

www.domstol.no/innstillingsradet 


Jobbnorge.no

Er du interessert i utfordrende og varierte juridiske problemstillinger innen offentlig forvaltning? 

Arbeids- og velferdsdirektoratet har en Kunnskapsstab med ansvar for å utvikle, samle, systematisere og formidle kunnskap som er 

nødvendig for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne utøve sitt samfunnsmandat. Juridisk seksjon bidrar i denne sammenheng 

med strategisk og forvaltningsjuridisk rådgivning, i tillegg til å utøve statens partsstilling i søksmål mot NAV. Seksjonen har 

ansvar for å besvare henvendelser fra Sivilombudsmannen, samt samle og systematisere kunnskap fra disse henvendelsene. 

Seniorrådgiver - Juridisk seksjon 

Sentrale oppgaver vil være å gi strategisk og forvaltningsjuridisk rådgivning, bistå Regjeringsadvokaten i søksmål mot NAV 

samt besvare henvendelser fra Sivilombudsmannen. 

Det vil være utfordrende og spennende oppgaver innenfor generell forvaltningsrett, så vel som mer spesifikk forvaltningsrett. 

Arbeidssted: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Oslo 

Ref.nr. DIR-2013-11 


Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger eller ring: 800 33 166 

NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 19 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. 

Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot 

og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell. 

Adresseavisen torsdag 13. desember 

Finn.no (partneravtale) finnkode: 

Jobbnorge / nav - fullstendig tekst x 1 

DOMSTOL 

ADMINISTRASJONEN 

Norge har 112 domstoler med 1900 

ansatte. Domstoladministrasjonen 

(DA) er et frittstående forvaltningsorgan 

og forestår den sentrale 

administrasjonen av domstolene. 

DAs ansvar overfor domstolene 

omfatter blant annet økonomi, 

Norge organisasjonsutvikling, har 112 domstoler kompetanse- med 1900 

ansatte. tiltak, drift Domstoladministrasjonen 

og utvikling av data- 

(DA) systemer er den samt administrative kommunikasjonsoverbygningenarbeid. for DA domstolene. skal medvirke DAs ansvar til at 

overfor 

domstolene 

domstolene 

blir best 

omfatter 

mulig 

blant 

i stand 

an- 

til å løse oppgavene sine. Det 

net økonomi, organisasjonsutvikling, 

innebærer blant annet å legge til 

kompetansetiltak, rette for en forsvarlig drift og utvikling og effektiv av 

datasystemer gjennomføring og av kommunikasjons- 

rettssaker. DA 

arbeid. arbeider DA også holder for til i å Trondheim. utvikle domstolene 

i et langsiktig perspektiv. 

DA holder til i Trondheim og 

har www.domstoladministrasjonen.no 

ca. 80 ansatte. 

www.domstoladministrasjonen.no 

6 x 107 mod. 26b / 9 moduler 

13.12.DA_TeknBrukerIKT 

Best.. Yngvild Nilsen 

Prod.: Astrid Bangås 

Vi søker en ivrig medarbeider til 

Direktør 

Teknisk brukerstøtte IK 

Direktøren har det daglige ansvaret med å lede og videreutvikle 

Domstoladministrasjonen og rapporterer til et styre. Stillingen byr på 

krevende oppgaver innen ledelse, styring og tillitsbygging. Direktøren 

vil ha bred kontaktflate, og det er en viktig oppgave å utvikle gode 

relasjoner internt og eksternt. 

Vi søker 

DA 

en 

skal 

synlig 

være 

og 

pådriver 

samlende 

i å utvikle 

leder med 

domstolenes 

bred samfunnsforståelse, 

virksomhet gjennom effektiv 

overordnet blikk og interesse for både strategisk og administrativt 

bruk av teknologi. Det legges stor vekt på god service overfor brukerne og 

utviklingsarbeid. Vi ser etter en trygg leder med god gjennomføringsevne 

og utstrakt 

det er 

evne 

betydelige 

til samhandling 

ambisjoner 

og 

om 

dialog. 

utvikling 

Vi forutsetter 

og fornying. 

høyere 

Teknisk brukerstøtte 

utdanning. er sentralt Innsikt i arbeidet. i offentlig sektor er en fordel. 

Stillingen Sammen besettes med på oss åremål står for du 6 overfor år med spennende mulighet for utfordringer forlengelse i en å periode. bistå 

domstolene i bruken av IKT. Stillingen er fast og ligger til enhet for IKT. 

Ta gjerne konfidensielt og uforpliktende kontakt med vår rådgiver 

Bente Du A. Paulsrud, har høyskoleutdanning Delphi Consulting med AS, relevant tlf. 23 33 fagkrets. 27 70 eller Særlig styreleder relevant erfaring 

Karl Arne og sertifiseringer Utgård, tlf. 90 kan 68 74 oppveie 87. for manglende formell utdanning. Foruten 

faglige kvalifikasjoner må du ha personlige egenskaper som gjør at du 

Søknad merket 55153 sendes delphi@delphi-consulting.no innen 

blir en god tilvekst i arbeidsmiljøet. 

13.03.2013. Etter søknadsfristens utløp vil det bli utarbeidet offentlig 

søkerliste. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli 

offentliggjort selv etter ønske om å bli utelatt fra søkerlisten. 

Søkere som ber om konfidensialitet, må begrunne dette særskilt 

i søknaden. De vil i tilfelle få varsel før offentliggjøring.

Nytt om navn 

Ansettelser og utnevnelser 

Aarum, Frode Gløer, 

avdelingsdirektør, Barne-, ungdoms- 

og familieetaten, Region øst 

Bjørgo, Anne Marie, jurist, Inven2 

AS 

Bolstad, Yngve, rådgiver, NAV 

Forvaltning Vestfold 

Fagerbekk, Nell Elin, tollkasserer/ 

avd sjef, Tollregion Midt-Norge 

Grødal, Lars Erik, senior 

bedriftsrådgiver, Sparebank1 

Nordvest 

Haldorsen, Anitra, partner, 

Brækhus Dege Advokatfirma DA 

Helberg, Stefan, advokat, 

Advokatfirmaet Stefan Helberg 

Høy, Johannes, lagdommer, 

Eidsivating lagmannsrett 

Imrik, Voica D., politiadvokat, Østfold 

politidistrikt 

Jakobsen, Aslak Hovland, 

kommuneadvokat, Nesodden 

kommune 

Lenda, Peter, juridisk direktør/ 

advokat, Steria AS 

Lie, Margrethe, advokat, Advokat 

Margrethe Lie 

Lyng, Christine, advokatfullmektig, 

Eksportkreditt Norge AS 

Nortvedt, Thomas, seniorrådgiver, 

Fornyings,- administrasjons- og 

kirkedepartementet 

Olsen, Anette Kval, skattejurist, 

Skatt Øst – Lillehammer 

Rognes, Ann-Britt, advokat, 

Advokatfirmaet Seland DA 

Sevaldsen, Marianne, 

konserndirektør, KLP 

Sjølie, Gro Caroline, rådgiver, Olje- 

og energidepartementet 

Skorpen, Anders, rådgiver, 

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 

Stormoen, Trude, advokat/partner, 

Langseth Advokatfirma DA 

Strøm, Anne Berit, juridisk rådgiver, 

Pro Invenia AS, avd Trondheim 

Vøien, Trine, advokat, Svensson 

Nøkleby Advokatfirma ANS 


Kristine Raffelsen Johnsen 

Kristine Raffelsen 

Johnsen er ansatt som 

advokatfullmektig i 

Føyen. Hun 

vil utføre 

arbeidsoppgaver på 

tvers av avdelingene 

men tilordnes 

Arbeidslivsavdelingen. 

Kristine Raffelsen Johnsen ble uteksaminert 

fra Universitetet i Oslo i 2012 og skrev 

masteroppgave om internasjonal privatrett 

vinklet inn mot arbeidsretten og med tittel 

«Lovvalg for arbeidsavtaler». I sin studietid 

oppholdt hun seg også ved American University 

Washington College of Law i tilknytning til 

mastergraden. 

Nye medlemmer 

i Juristforbundet 

Brein, Caroline, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Christensen, Øyvind Stensager, 

Universitetet i Bergen, Det juridiske 

fakultet 

Dietzel, Christian Fredrik, rådgiver, 

NAV Klageinstans Oslo og Akershus 

Giske, Kristine Kirkebø, merkantil 

saksbehandler, Forsvarets 

Logistikkorganisasjon (FLO/IKT) 

Gjerdrum, Birger Meyer, rådgiver, 

Namsfogden i Tromsø og Karlsøy 

Hagehei, Rita, seniorrådgiver, 

Fylkesmannen i Vest-Agder 

Haraldseth, Solveig, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Selmer DA 

Jacobsen, Sten Anders W., 


Selmer DA 

Jakobsen, Sonja Elin Kleven, jurist, 

Fiskeridirektoratet 

Johnsrud, Line, rådgiver, 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus 

Lous, Felix, nemndleder, 


Rui, Jon Petter, førsteamanuensis, 

Universitetet i Tromsø, Det juridiske 

fakultet 

Schiander, Alexander, 


Selmer DA 

Skard, Olav Hodne, skattejurist, 

Skatt Øst – Sandvika 

Sørlundsengen, Katrin, 

førstekonsulent, Utlendingsnemnda 

Taranger, Tonje, førstekonsulent, 


Varden, Lars, dommerfullmektig, 

Sogn tingrett 

Nye studentmedlemmer 

i Juristforbundet 

Baastad, Simen, Universitetet i Oslo 

Barr, Camilla Angelique, 

Universitetet i Oslo 

Bergem, Siv, Folkeuniversitetet 

Midt-Norge 

Dahl Christensen, Sindre, 


Jensen, Håkon, Universitetet i 

Bergen 

Miljeteig, Therese, Universitetet i 

Bergen 

Normannseth, Kajsa Louise Tafjord, 


Offstad, Christian Rolén, 


Solum, Tiril, Universitetet i Oslo 

Spiteri, Lavran, Universitetet i Oslo

vw 

hovedstyret 

President: 

Curt Andre Lier curt.a.lier@gmail.com 

Visepresident: 

Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com 

Styremedlemmer valgt av representantskapet: 

Trine Standal trine.standal@domstol.no 

Christian Zimmermann 

Susanne Eliassen (møtende varamedlem) 

Styremedlemmer valgt av seksjonene: 

Lucie Christensen Berge (Juristforbundetprivat) 

lucie.Christensen.berge@helsefonna.no 

Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundetstat) 

Frank Grønås (Juristforbundetkommune) frank. 

gronas@trondheim.kommune.no 

Håvard Holm (Juristforbundetdommerforeningen) 

havard.holm@domstol.no 

Amie Sørensen (Juristforbundetstudent) 

amie88@hotmail.com 

Ansattes representant (observatør): 

Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no 

generalsekretær 

Magne Skram Hegerberg msh@jus.no 

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 

www.juristforbundet.no 

Advokatkontoret 

Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk 

rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige 

spørsmål. Kontakt: advokat@juristforbundet.no. 

Medlemsfordeler 

Som medlem har du tilgang til gunstige priser 

på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt 

på juristforbundet.no. For bank og forsikring, 

ring 04700. For alle andre medlemsrabatter, 

ring 21 08 28 08. 

Arrangementer 

Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, 

konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter 

i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. 

Se kalenderen på juristforbundet.no. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted 

eller kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no 

eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må 

skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). 

Kontingent kan betales med avtalegiro eller 

giroblankett. 

Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller 

rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon 

på e-post eller informasjon om medlemsfordeler 

fra Juristforbundets samarbeidspartnere.

Ønsker du å gå på kurs? 

Det årlige kurset 

i asyl- og utlendingsrett 

Mandag 4. og tirsdag 5. mars 2013, Sandefjord 

Kurs nr: 2013028 

Det årlige kurset i asyl – og utlendingsrett er et «must» for 

alle som arbeider innen dette fagområdet. Årets kurs holdes 

i Sandefjord, og gir som vanlig en oppdatering og ajourføring 

om den siste rettsutviklingen på området både nasjonalt 

og internasjonalt. I tillegg får deltakerne en grundigere 

gjennomgang av noen utvalgte og sentrale temaer. 

Personvern i forvaltningsretten 

– nye utfordringer i en internasjonal 

og digitalisert hverdag 

Torsdag 11. og fredag 12. april, Oslo 

Kurs nr: 2013012 

Den teknologiske utviklingen går meget raskt. Data lagres 

i stadig større grad i nettskyen, og nye verktøy (big data) gjør 

det mulig å analysere datamengder på nye måter. Svært mye 

av den teknologiske utviklingen som treffer Europa og Norge 

kommer fra USA, samtidig jobber EU med å innføre en ny 

forordning på person vernområdet. Regjeringen har nettopp 

vedtatt et ambisiøst digitaliseringsprogram, der kontakt mellom 

stat og borger i enda større grad skal skje digitalt. 

Juristenes Utdanningssenter 

Kristian Augusts g. 9 

0164 OSLO 

tlf. 22 03 50 50 

Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

Det årlige kurset i kommunalrett 

og kommunal forvaltningsrett 2013 

Mandag 13. og tirsdag 14. mai, Bergen 

Kurs nr: 2013057 

Det første temaet på det årlige kommunalrettskurset 

2013 er organisering av kommunal virksomhet. Mange 

norske kommunene har i senere årene omorganisert sine 

virksomheter. Virksomheter som tidligere var en etat i 

kommunen, er i dag typisk organisert som kommunale foretak, 

interkommunale selskaper eller aksjeselskaper. I kurset reises 

problemstillinger som: Hvilke modeller har vi for organisering 

av kommunal virksomhet? Hvorfor organisere kommunal 

virksomhet i de forskjellige modellene? Hvilken betydning har 

EØS-rettens statsstøtteregler og kravet til konkurranseutsetting 

for organisering av offentlig virksomhet? Hvem kontrollerer 

kommunal virksomhet organisert utenfor kommunen som 

rettssubjekt, og hvilket innhold har kontrollen? 

Rettsmekling 

– seminar for dommere og advokater 

Onsdag 24.–torsdag 25. april, Lysebu 

Mandag 27.–tirsdag 28. mai, Solstrand 

Kurs nr: 2013037 / 2013039 

Økt rettsmekling i domstolene gir bedre ressursutnyttelse og 

løsninger som kan være bedre tilpasset tvisten enn i dom. 

Rettsmekling er et satningsområde for DA og Kompetanserådet, 

og fokus på rettsmekliong er sentralt i tvisteloven. 

Dette er et lite utvalg av kurs som JUS tilbyr 

For å melde deg på eller se øvrige kurstilbud gå inn på 

www.juskurs.no

Juristkontakt%202%20-%202013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?