fnotat-Likevektsledighet
fnotat-Likevektsledighet
fnotat-Likevektsledighet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden<br />
Arbeidsmarked og likevektsledighet<br />
Kommentarer er velkomne – steinar.holden@econ.uio.no !<br />
1 Innledning .............................................................................................................. 1<br />
2 <strong>Likevektsledighet</strong>en ............................................................................................... 2<br />
Lønnskurven .............................................................................................................. 2<br />
Effektivitetslønn ..................................................................................................... 4<br />
Priskurven .................................................................................................................. 4<br />
<strong>Likevektsledighet</strong>en ................................................................................................... 5<br />
Oppgave ................................................................................................................. 6<br />
3 <strong>Likevektsledighet</strong>, faktisk arbeidsledighet og inflasjon ......................................... 6<br />
Likevektsskapende mekanismer ................................................................................ 8<br />
4 Politikkimplikasjoner ............................................................................................. 9<br />
Til diskusjon: ........................................................................................................... 11<br />
Empiriske studier: .................................................................................................... 11<br />
1 Innledning<br />
De enkle Keynes-modellene brukes til å studere hva som bestemmer produksjonens<br />
størrelse på kort sikt. I disse modellene er fokus på etterspørselssiden i økonomien, og<br />
tilbudssiden blir forutsatt å tilpasse seg automatisk til etterspørselen. Priser og<br />
lønninger forutsettes gitte.<br />
I dette notatet skal vi fokusere på et mellomlangsiktig tidsperspektiv, ca 3 – 10 år.<br />
Spesielt skal vi se på hvilke mekanismer som bestemmer nivået på arbeidsledigheten i<br />
dette tidsperspektivet. Her blir lønns- og prissettingen viktig, og lønninger og priser<br />
kan dermed ikke lengre betraktes som eksogene. Vi skal derfor se mer på hvilke<br />
faktorer som bestemmer lønninger og priser i en økonomi.<br />
Et sentralt begrep i notatet er likevektsledigheten. Vi skal definere likevektsledigheten<br />
som det nivå på arbeidsledigheten som gjør at den reallønn som lønnsfastsetterne tar<br />
sikte på, er lik den reallønn som prisfastsettingen gir. Dette betyr at<br />
likevektsledigheten avhenger av de faktorer som påvirker lønns- og prisfastsettelsen.<br />
<strong>Likevektsledighet</strong>en omtales også som naturlig ledighet. Men begrepet naturlig<br />
ledighet gir en misvisende assosiasjon om at ledighetsnivået er naturgitt og<br />
uunngåelig, noe vi skal se her ikke er tilfelle.<br />
På kort sikt vil den faktiske arbeidsledigheten i en økonomi være bestemt gjennom de<br />
forhold vi studerer i de enkle Keynes-modellene. Dermed vil arbeidsledigheten<br />
vanligvis være forskjellig fra likevektsledigheten. Men teori om likevektsledighet sier<br />
at det er mekanismer som gjør at den faktiske arbeidsledigheten beveger seg mot<br />
nivået på likevektsledigheten. Den sentrale mekanismen her er at dersom<br />
arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten øke, og<br />
dette vil etter hvert føre til lavere etterspørsel og høyere arbeidsledighet. Dersom<br />
1
arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten normalt<br />
synke, noe som etter hvert vil føre til økt etterspørsel og lavere arbeidsledighet.<br />
Hvilken teoriramme vi skal bruke vil avhenge av hvilken problemstilling vi er<br />
interessert i. Dersom vi f.eks. skal forklare hvorfor arbeidsledigheten øker fra ett år til<br />
neste, vil teori om likevektsledighet vanligvis være lite relevant, fordi<br />
etterspørselskomponentene vil dominere, slik at enkle Keynes-modeller er best egnet.<br />
Men dersom vi skal sammenligne ledighetsnivåer mellom ulike land, f.eks.<br />
gjennomsnittlig ledighet i Norge i 1990- årene med gjennomsnittlig ledighet i Spania i<br />
samme tidsrom, vil det normalt være mer meningsfylt å ta utgangspunkt i teorier om<br />
likevektsledighet. Tilsvarende vil teorier om likevektsledighet være mer egnet til å<br />
forklare hvorfor arbeidsledigheten i Europa er høyere nå enn den var på 1960-tallet.<br />
<strong>Likevektsledighet</strong>steori brukes vanligvis også til å forklare hvorfor ledigheten endres<br />
over lengre tidsrom i det enkelte land, f.eks. at ledigheten i Norge var høyere på 1990tallet<br />
enn på 1980-tallet. Men som vi skal se under, kan slike langvarige endringer i<br />
arbeidsledigheten i noen tilfeller kanskje også forklares med kraftige sjokk som gir en<br />
langvarig situasjon der arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten.<br />
2 <strong>Likevektsledighet</strong>en<br />
I dette avsnittet, avsnitt 2, vil vi drøfte hvilke faktorer som bestemmer<br />
likevektsledigheten. <strong>Likevektsledighet</strong>en vil derfor være en endogen størrelse.<br />
Vi tenker oss en økonomi som består av mange bedrifter. Bedriftene produserer hvert<br />
sitt produkt, og hver bedrift fastsetter prisen på sitt produkt. Bedriftens salg avhenger<br />
av den pris bedriften setter – jo høyere pris, desto lavere salg. I hver bedrift settes<br />
lønningene for arbeidstakerne ved forhandlinger, enten kollektivt mellom ledelsen i<br />
bedriften (arbeidsgiveren) og en fagforening der arbeidstakerne i bedriften er<br />
medlemmer, eller ved individuelle forhandlinger mellom ledelsen i bedriften og den<br />
enkelte arbeidstaker.<br />
Lønnskurven<br />
Utfallet av lønnsforhandlingene vil avhenge av hvor sterkt arbeidsgiverne og<br />
arbeidstakerne står i forhandlingene. En viktig faktor er nivået på arbeidsledigheten i<br />
økonomien. Dersom det er høy arbeidsledighet, vil arbeidstakerne kunne være redde<br />
for å miste jobben, og de vil presse mindre på i lønnsforhandlingene. Ved lav<br />
arbeidsledighet vil arbeidstakerne presse mer på. Ved lav ledighet vil også bedriften<br />
være mer villig til å tilby høy lønn, fordi høy lønn gjør det lettere å rekruttere og<br />
motivere arbeidskraft, noe som kan være vanskelig ved lav ledighet. Vi antar derfor at<br />
den reallønn som lønnsforhandlingene kommer frem til, er høyere desto lavere<br />
arbeidsledigheten er. Dette er representert ved en fallende lønnskurve i et (u, W/P)<br />
diagram, se figur 1 (u er arbeidsledigheten, W er lønnen, P er prisnivået, slik at W/P<br />
er reallønnen).<br />
Utfallet av lønnsforhandlingene kan også avhenge av en rekke andre faktorer. Dersom<br />
systemet for arbeidsledighetstrygd er sjenerøst, vil mange arbeidsledige være mindre<br />
villige til å gjøre en stor innsats for å få jobb. Et sjenerøst trygdesystem kan innebære<br />
2
at det er høy kompensasjonsgrad (trygden er en stor andel av den lønn som den ledige<br />
da hun/han var i jobb), ved å være langvarig (at man kan motta ledighetstrygd i flere<br />
år) eller ved ikke å sette strenge krav til at en arbeidsledig tar en jo som han/hun ikke<br />
liker (pga. f.eks. lang reisevei eller slitsom jobb). Et sjenerøst system for<br />
ledighetstrygd vil isolert sett innebære at arbeidstakerne er mindre redde for å miste<br />
jobben, samtidig som det blir vanskeligere for bedriften å rekruttere nok arbeidskraft.<br />
Et sjenerøst system for ledighetstrygd vil derfor isolert sett føre til høyere reallønn i<br />
lønnsforhandlingene. I figur 1 ville dette innebære at lønnskurven flytter opp i<br />
diagrammet.<br />
Andre viktige faktorer som påvirker sammenhengen mellom arbeidsledigheten og<br />
utfallet av lønnsforhandlingene er<br />
• graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. Dersom det er et misforhold<br />
mellom tilbudet av arbeidskraft og etterspørselen etter arbeidskraft, f.eks. ved<br />
at mange arbeidstakerne bor andre steder enn der jobbene er lokalisert, eller at<br />
arbeidskraften for en stor del har andre kvalifikasjoner enn det som bedriftene<br />
etterspørres, kan det bli mangel på arbeidskraft, og dermed høy reallønn, selv<br />
om mange er arbeidsledige. Lønnskurven flytter opp.<br />
• Organisasjonsprosenten (dvs. hvor stor andel av lønnstakerne i økonomien<br />
som er organisert i en fagforening) og dekningsgraden for kollektive avtaler<br />
(dvs hvor stor andel av lønnstakerne i økonomien som får lønnen bestemt<br />
gjennom kollektive avtaler. Fagforeninger styrker arbeidstakerne, og høy<br />
organisasjonsprosent og høy dekningsgrad vil tilsi at lønnskurven flytter opp.<br />
• Lover og institusjonelle regler for lønnsforhandlinger. Dersom lovverket gir<br />
fagforeningene relativt fritt spillerom ved streiker, vil arbeidstakerne stå<br />
sterkere i forhandlingene, og lønnskurven vil ligge høyt i diagrammet.<br />
• Koordinering i lønnsforhandlingene. Som vi skal se under, vil sterkt<br />
lønnspress føre til høy likevektsledighet, noe som arbeidstakerne samlet sett 1<br />
ikke er tjent med. Dersom lønnsfastsettelsen koordineres på nasjonalt plan, vil<br />
lønnsfastsetterne kunne ta hensyn til dette og velge et mer moderat lønnsnivå.<br />
Lønnskurven flytter ned.<br />
Matematisk vil vi representere utfallet av lønnsforhandlingene ved følgende ligning<br />
W<br />
(1) = F(<br />
u,<br />
z),<br />
F1<br />
< 0,<br />
F2<br />
> 0<br />
P<br />
Reallønnen W/P avhenger av arbeidsledigheten u, og andre faktorer som representeres<br />
med samleindikatoren z. z representerer dermed de variable som fører til økt<br />
lønnspress (dvs at z øker dersom systemet for ledighetstrygd bli mer sjenerøst, eller<br />
dersom graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet øker). F1 og F2 er de partiell<br />
deriverte. F1 < 0 viser at økt ledighet fører til lavere reallønn, dvs. en fallende<br />
lønnskurve i figur 1. F2 > 0 viser at økt lønnspress z fører til at lønnskurven skifter<br />
opp.<br />
1<br />
På hver enkelt bedrift har imidlertid arbeidstakerne fordel av at de selv får høy lønn,<br />
selv om dette leder til at deres bedrift vil sette høy pris på sine produkter.<br />
3
Effektivitetslønn<br />
I praksis vil en enkelt arbeidstaker vanligvis ha liten forhandlingsstyrke ved<br />
individuelle forhandlinger, slik at det reelt sett er bedriften som setter lønnen. Dette<br />
vil ha betydning for hvilken lønn som settes – lønnen vil bli lavere enn dersom<br />
arbeidstakeren har stor forhandlingsstyrke. Likevel behøver ikke dette bety at<br />
bedriftene ønsker å sette så lav lønn som mulig. Effektivitetslønnsteori bygger på at<br />
bedriftene tjener på å sette høyere lønn enn det som er nødvendig for å få tak i<br />
arbeidskraft. Høyere lønn kan føre til at arbeidstakerne er mer motiverte og derfor<br />
jobber bedre. Høyere lønn kan også føre til at færre arbeidstakere slutter i jobben, slik<br />
at bedriften får mindre utgifter til rekruttering og opplæring av ny arbeidskraft.<br />
Dersom slike effekter er sterke nok, vil lønningene bli høyere enn<br />
frikonkurransenivået, og det vil være arbeidsledighet selv om det er likevekt i<br />
arbeidsmarkedet.<br />
Selv om lønningene fastsettes av bedriften, der det tas hensyn til at lønnsnivået<br />
påvirker effektiviteten, er det rimelig å anta at det er en negativ sammenheng mellom<br />
reallønn og ledighet, som indikert ved lønnskurven i figur 1. Dersom<br />
arbeidsledigheten er høy, vil få arbeidstakere slutte frivillig, og arbeidstakerne vil<br />
jobbe godt for å beholde jobben. Dermed behøver ikke bedriften sette så høy lønn.<br />
Dersom arbeidsledigheten er lav, må bedriften sette høyere lønn for å motivere og<br />
holde på arbeidskraften.<br />
Priskurven<br />
I bedriftene antar vi at arbeidskraft er den eneste produksjonsfaktoren, og at det er<br />
konstant skalautbytte i produksjonen, slik at produktfunksjonen kan skrives som<br />
(2) Y = AN<br />
der Y er produksjonen og N er sysselsettingen. A er produktiviteten, dvs. hvor mange<br />
enheter produkt som blir produsert av en enhet arbeidskraft (f.eks. antall produserte<br />
sko per timeverk).<br />
Bedriftens kostnader per produsert enhet avhenger av produktiviteten og lønnen. For å<br />
bruke en enhet arbeidskraft, må bedriften betale lønnen W, og produksjonen blir A.<br />
Dermed blir kostnader per enhet produksjon (enhetskostnadene) W/A.<br />
Vi antar at bedriften setter produktprisen basert på sine kostnader. Mer presist antar vi<br />
at bedriften vil sette en pris som er et fast påslag på enhetskostnadene<br />
W<br />
(3) P = ( 1 + μ) , μ > 0 .<br />
A<br />
μ er påslagsfaktoren, som viser hvor mye høyere prisen er i forhold til<br />
enhetskostnadene.<br />
4
Talleks: Anta at en arbeider produserer to par sko på en time, A = 2, og timelønnen<br />
W = 100 kr. Da blir kostnadene per enhet = W/A = kr 100/2 = kr 50. Dersom<br />
bedriften legger på 50 prosent påslag på enhetskostnadene, dvs. μ= 0,5, innebærer det<br />
at bedriften selger skoene for kr (1+ 0,5) * kr 50 = 1,5* kr 50 = kr 75 per par.<br />
Ved å multiplisere på begge sider av (3) med A, og dele på begge sider med P, kan<br />
bedriftenes prissetting (3) omskrives til<br />
(4)<br />
W<br />
P<br />
A<br />
=<br />
1<br />
( + μ)<br />
.<br />
Vi ser av (4) at prissettingen innebærer at reallønnen W/P er lik et uttrykk, A/(1+μ),<br />
som ikke inneholder arbeidsledigheten u. Dette betyr at reallønnen blir lik dette<br />
utrykket uansett hva arbeidsledigheten blir. Med andre ord vil reallønnen ikke<br />
påvirkes av nivået på arbeidsledigheten. I (u, W/P) diagrammet betyr dette at<br />
prissetting kan representeres av en horisontal kurve, dvs. reallønnen er den samme<br />
uansett hva arbeidsledigheten er. Vi vil kalle denne kurven for priskurven (PS, price<br />
schedule).<br />
Talleks forts. Reallønnen blir W/P = A/(1+μ) = 2/(1+0,5) = 1,33. Det betyr at<br />
arbeidstakerne kan kjøpe 1,33 par sko for lønnen for en times arbeid. Vi får<br />
naturligvis samme svar dersom vi tar utgangspunkt i at lønnen er 100 kr timen, og<br />
prisen er 75 kr per par.<br />
Merk også at nivået på nominell lønn, W, heller ikke har betydning for hva reallønnen<br />
blir. I og med at reallønnen W/P er lik A/(1+μ) uansett hva W er, betyr det at dersom<br />
f.eks. W dobles, så må også P dobles, slik at W/P ikke blir påvirket. Bedriftene vil<br />
uansett sette prisene slik at reallønnen blir gitt ved (4).<br />
Reallønnen gitt i (4) kan tolkes som den reallønn som er mulig å ha i denne<br />
økonomien, som en funksjon av produktiviteten A og påslagsfaktoren μ. Denne<br />
reallønnen blir høyere, desto høyere produktiviteten er, eller desto lavere<br />
påslagsfaktoren er. Produktiviteten vil bl.a. avhenge av tilgangen på realkapital – jo<br />
mer og bedre realkapital, desto høyere produktivitet A, og desto høyere reallønn.<br />
Påslagsfaktoren μ avhenger bl.a. av konkurransen på produktmarkedet – dersom det er<br />
sterk konkurranse i produktmarkedet, dvs at det er flere bedrifter som kjemper om<br />
kundene, vil bedriftene normalt være forsiktige med å sette høye priser, fordi dette vil<br />
føre til tap av kunder. Da vil påslagsfaktoren μ være liten. Motsatt, dersom det er liten<br />
konkurranse i produktmarkedet, vil bedriftene kunne sette høye priser uten å tape så<br />
mye salg, og påslagsfaktoren μ være stor – bedriftene setter priser som er mye høyere<br />
enn enhetskostnadene.<br />
<strong>Likevektsledighet</strong>en<br />
<strong>Likevektsledighet</strong>en er det ledighetsnivå som er nødvendig for at det skal være<br />
samsvar mellom lønns- og prisfastsettelsen. En kan også tolke dette som det<br />
ledighetsnivå som gjør at lønnsfastsetterne ”aksepterer” den reallønn som<br />
5
prissettingen gir. Formelt finner vi likevektsledigheten ved å kombinere ligningene<br />
for lønnskurven og priskurven<br />
(5)<br />
W<br />
P<br />
= F(<br />
u,<br />
z)<br />
=<br />
A<br />
( 1+<br />
μ)<br />
.<br />
<strong>Likevektsledighet</strong>en, un, er det ledighetsnivå som gir likhet i (5), dvs.<br />
skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven, se figur 3. <strong>Likevektsledighet</strong>en<br />
avhenger av posisjonen på lønns- og priskurven – likevektsledigheten øker dersom<br />
lønnskurven skifter oppover og/eller priskurven skifter nedover. <strong>Likevektsledighet</strong>en<br />
reduseres dersom lønnskurven skifter nedover og/eller priskurven skifter oppover.<br />
Oppgave<br />
Vis i en figur at likevektsledigheten øker dersom<br />
• lønnspresset, z, øker<br />
• produktiviteten A reduseres<br />
• påslagsfaktoren μ øker<br />
Tolkningen av økt likevektsledighet dersom lønnspresset z øker, er som følger. Økt<br />
lønnspress innebærer at lønnsforhandlingene isolert sett vil gi høyere reallønn. Men<br />
høyere reallønn er ikke mulig så lenge produktiviteten A og påslagsfaktoren μ er gitte,<br />
fordi reallønnen da er gitt fra priskurven. Arbeidsledigheten må øke slik at<br />
lønnsfastsetterne ”aksepterer” den reallønn som følger fra prissettingen.<br />
3 <strong>Likevektsledighet</strong>, faktisk arbeidsledighet og inflasjon<br />
I dette avsnittet, avsnitt 3, vil vi drøfte hvordan likevektsledighetsbegrepet kan knyttes<br />
til den kortsiktige økonomiske utviklingen. Vi vil anta at lønns- og priskurven ligger<br />
fast, fordi parametrene A, z og μ er konstante. Dermed er likevektsledigheten konstant<br />
over tid, gitt ved skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven. Det vi skal studere,<br />
er hva som skjer dersom den faktiske arbeidsledigheten i økonomien er forskjellig fra<br />
likevektsledigheten.<br />
I dette avsnittet vil vi betrakte modellen på en litt mer uformell måte. Vi skal tenke<br />
oss at arbeidsledigheten blir bestemt av samlet etterspørsel i økonomien, av de<br />
faktorer som vi drøfter innen Keynes-modellene. Vi skal så studere hvordan dette<br />
påvirker lønns- og prisfastsettelsen, og hvordan dette så igjen virker tilbake på<br />
arbeidsledigheten.<br />
Vi tolker lønns- og priskurven som det hhv. lønns- og prisnivå som lønns- og<br />
prisfastsetterne forsøker å realisere. I praksis kan lønningene og prisene imidlertid<br />
være forskjellig fra dette. For det første settes lønninger og priser gjerne i nominelle<br />
termer (dvs i kroner) for lengre tid, f.eks. et år. Lønns- og prissetterne vil da sette de<br />
lønninger og priser som de tror vil være riktige i denne perioden. Men dersom<br />
økonomien utvikler seg annerledes enn lønns- og prissetterne antok, vil lønninger og<br />
priser ikke nødvendigvis være på lønns- og priskurven.<br />
6
For det andre påvirkes lønninger og priser også av andre forhold enn det vi har tatt<br />
med i modellen her. En viktig slik faktor er relative lønninger, dvs. lønnen i forhold til<br />
lønnen for andre arbeidstakere. Betrakt situasjonen fra en lønnssetters synspunkt, og<br />
anta at lønningene til andre arbeidstakere er lavere enn det lønnskurven indikerer. Da<br />
vil også ”vår” lønnssetter kunne akseptere en lavere lønn enn det lønnskurven<br />
indikerer, men trolig ikke så lav som de andre. Andre viktige faktorer som påvirker<br />
lønns- og prisdannelsen er råvarepriser, importpriser, skatter, lønnsomhetsforhold,<br />
osv.<br />
Anta nå at arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, lik uA i figur 5. Dette<br />
kan f.eks. skyldes at investeringene av en eller annen grunn har økt kraftig, slik at<br />
samlet etterspørsel har økt. Produksjonen har økt, og dermed har sysselsettingen økt<br />
og arbeidsledigheten har falt. Anta videre at reallønnen er gitt ved punkt A i figur 5. 2<br />
Lønnsfastsetterne vil oppdage at reallønnen er lavere enn det nivå de sikter mot.<br />
Lønnsfastsetterne vil derfor øke veksttakten i lønningene, i et forsøk på å få<br />
reallønnen opp mot lønnskurven. Men samtidig vil prissetterne oppdage at prisene er<br />
lavere enn det prissetterne sikter mot i prissettingen (A er over priskurven).<br />
Prissetterne vil dermed øke veksten i prisene, for å få påslaget i prissettingen opp i<br />
samsvar med priskurven. Resultatet blir dermed økt lønns- og prisvekst, dvs økt<br />
inflasjon. Denne prosessen med økende lønns- og prisveksten vil vedvare helt til<br />
arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten.<br />
Tilsvarende: Betrakt en situasjon der arbeidsledigheten er høyere enn<br />
likevektsledigheten, lik uB i figur 5. Anta videre at reallønnen er gitt ved punkt B.<br />
Dermed er reallønnen høyere enn det nivå lønnstakerne tar sikte på, slik at de vil<br />
redusere veksten i lønningene. Samtidig ligger reallønnen under priskurven, slik at<br />
prisene er høyere enn det prissetterne sikter mot. Derfor vil prissetterne redusere<br />
veksten i prisene. Resultatet blir redusert lønns- og prisvekst, dvs redusert inflasjon,<br />
og prosessen vil vedvare til arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten.<br />
For å oppsummere:<br />
• Dersom arbeidsledigheten er lik likevektsledigheten, u = un, vil reallønnen i<br />
økonomien være i samsvar med lønns- og prisdannelsen, og det vil ikke være<br />
noen tendens til endret lønns- og prisvekst.<br />
• Hvis u < un, vil reallønnen i økonomien være lavere enn det lønnssetterne<br />
sikter mot, og de vil øke lønnsveksten for å øke reallønnen. Tilsvarende vil<br />
reallønnen i økonomien innebære et lavere påslag i prissettingen enn det<br />
prissetterne sikter mot, og de vil øke prisveksten for å øke påslaget.<br />
Inflasjonen øker.<br />
• Hvis u > un, er reallønnen i økonomien over lønnskurven, slik at lønnsetterne<br />
reduserer lønnsveksten for å senke reallønnen ned til lønnskurven. Samtidig er<br />
2<br />
Dersom tilpasningen i prissettingen går raskt, og tilpasningen i lønnsfastsettelsen går<br />
sent, vil reallønnen hele tiden være gitt av prissettingen, og økonomien vil hele tiden<br />
befinne seg på priskurven. Her vil jeg anta at reallønnen alltid ligger mellom lønnsog<br />
priskurven, dersom ledigheten er forskjellig fra likevektsledigheten.<br />
7
eallønnen i økonomien under priskurven, slik at prissetterne reduserer<br />
prisveksten med sikte på at reallønnen øker opp til priskurven. Inflasjonen<br />
reduseres.<br />
Punktene over kan illustreres i en figur som viser sammenhengen mellom<br />
arbeidsledighet og inflasjon, se figur 6. Figuren viser at høy arbeidsledighet gjerne gir<br />
lav inflasjon, mens lav arbeidsledighet gjerne gir høy inflasjon. Denne negative<br />
sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon kalles gjerne Phillips-kurven,<br />
etter den britisk-newzealandsk økonomen William Phillips, som påviste en negativ<br />
sammenheng mellom lønnsvekst og arbeidsledighet i 1958.<br />
Når arbeidsledigheten er på sitt likevektsnivå, u = un, vil altså lønns- og prisveksten<br />
være stabile. Dermed blir inflasjonen lik det nivået den hadde året før. Derfor går den<br />
kortsiktige Phillips-kurven gjennom punktet er u = un og inflasjonen = inflasjonen året<br />
før.<br />
I praksis er sammenhengen mellom arbeidsledighet, likevektsledighet og inflasjon<br />
selvfølgelig mer komplisert enn den er beskrevet her. Lønnsveksten påvirkes også av<br />
andre faktorer enn avviket mellom arbeidsledighet og likevektsledighet. Prisveksten<br />
påvirkes også av andre faktorer enn lønnsveksten. Dermed vil det i praksis oppstå<br />
situasjoner der lønns- og prisveksten stiger, selv om arbeidsledigheten er høyere enn<br />
likevektsledigheten, og situasjoner der lønns- og prisveksten synker, selv om<br />
arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten. Vanligvis vil likevel<br />
arbeidsledighet som er høyere enn likevektsledigheten føre til lav lønns- og prisvekst,<br />
mens arbeidsledighet som er lavere enn likevektsledigheten vil føre til høy lønns- og<br />
prisvekst.<br />
Likevektsskapende mekanismer<br />
Modellen sier ingen ting om hvordan endringer i lønns- og prisveksten skal føre til at<br />
arbeidsledigheten nærmer seg likevektsledigheten. Den viktigste grunnen til at<br />
ledigheten går mot likevektsledigheten er trolig at årsaken til avviket var midlertidig.<br />
F.eks. vil en midlertidig økning i privat konsum føre til en midlertidig økning i BNP<br />
pga økt etterspørsel, og dermed også til midlertidig reduksjon i arbeidsledigheten.<br />
Men det er også mekanismer som vil bidra at arbeidsledigheten går mot<br />
likevektsledigheten også der avviket skyldes et permanent sjokk (f.eks. en permanent<br />
økning i konsumet pga avkastning fra et Petroleumsfond). Slike mekanismer vil vi<br />
kalle likevektsskapende mekanismer.<br />
De mest sentrale likevektsskapende mekanismer er trolig knyttet til virkningen av<br />
endringer i lønns- og prisveksten på arbeidsledigheten. I en faktisk økonomi kan dette<br />
skje gjennom flere mulige kanaler. Lavere lønns- og prisvekst kan bidra til lavere<br />
arbeidsledighet ved at:<br />
• den kostnadsmessige konkurranseevne kan forbedres (dersom kostnadsnivået<br />
reduseres i forhold til utlandet), slik at eksporten øker, noe som igjen vil<br />
stimulere samlet etterspørsel<br />
• lavere lønninger kan gjøre det mer attraktivt å ansette arbeidstakere,<br />
8
• lavere lønns- og prisvekst kan gjøre at sentralbanken setter ned renten, og at<br />
langsiktige renter faller, som igjen vil stimulere privat konsum og private<br />
realinvesteringer.<br />
I en virkelig økonomi kan det imidlertid også være virkninger i motsatt retning, dvs.<br />
der redusert lønnsvekst kan føre til redusert etterspørsel og høyere ledighet. En slik<br />
virkning er at lav lønnsvekst kan føre til lav vekst i privat konsum fordi lav lønnsvekst<br />
innebærer en endring av inntektsfordelingen ved at lønnsandelen reduseres, samtidig<br />
som lønnstakere vanligvis har en høyere konsumtilbøylighet enn kapitaleiere.<br />
Konsekvensen av disse forholdene er at avvik fra likevektsledigheten kan være<br />
langvarige. Dersom samlet etterspørsel i lengre tid er lav, f.eks. fordi investeringene<br />
eller privat konsum i lengre perioder er særlig lave, så vil arbeidsledigheten i lengre<br />
tid være høyere enn likevektsledigheten. Den høye ledigheten vil presse ned<br />
lønnsveksten, men virkningen kan bli dempet ved bl.a. at lønnstakerne ikke vil<br />
akseptere for lav lønnsvekst fordi de tror at andre grupper ikke vil akseptere like lav<br />
lønnsvekst. Dermed blir den stimulerende virkningen på samlet etterspørsel svekket,<br />
og den høye arbeidsledigheten mer langvarig.<br />
Situasjonen i Sverige og Finland på første del av 1990-tallet gir god illustrasjon av at<br />
avvik fra likevektsledigheten kan være langvarige. Begge disse landene var i<br />
høykonjunktur på slutten av 1980-tallet, med høye investeringer og høyt privat<br />
konsum. Men dette førte til ubalanser i økonomien, der husholdningene fikk for høy<br />
gjeld, og bedriftene investerte for mye. For å rette opp ubalansene, måtte<br />
husholdningene redusere sitt konsum, og bedriftene reduserte investeringene.<br />
Resultatet ble at samlet etterspørsel falt kraftig, og arbeidsledigheten steg kraftig.<br />
Nedgangen ble forsterket ved at reduserte offentlige skatteinntekter etter hvert innebar<br />
at man måtte stramme inn i finanspolitikken (umiddelbart i Finland, mens Sverige<br />
forsøkte et par år med ekspansiv finanspolitikk først). I Finland var også bortfallet av<br />
eksportinntekter fra salg til Sovjetunionen (som ble oppløst) en viktig faktor bak<br />
nedgangen. Særlig i Finland, men også i Sverige, har arbeidsledigheten gjennom hele<br />
1990-tallet blitt liggende på et betydelig høyere nivå enn man hadde tidligere.<br />
4 Politikkimplikasjoner<br />
Teori om likevektsledighet tilsier at etterspørselsforhold i økonomien bare kan ha<br />
midlertidige virkninger på arbeidsledigheten. På lengre sikt vil arbeidsledigheten i<br />
økonomien gå mot sitt likevektsnivå, og likevektsledigheten bestemmes av lønns- og<br />
priskurven. Lønns- og priskurven er uavhengige av etterspørselen i økonomien, og<br />
dermed har etterspørselen i økonomien ingen virkning på likevektsledigheten.<br />
Denne sammenhengen er illustrert i figur 7. Høy etterspørsel kan på kort sikt føre til<br />
at arbeidsledigheten blir lavere enn likevektsledigheten. Da vil lønns- og prisveksten<br />
øke, slik som den kortsiktige Phillipskurven viser. Men etter hvert vil lønnns- og<br />
prisveksten øke stadig mer. Den kortsiktige Phillips-kurven skifter oppover i<br />
diagrammet. På lang sikt er Phillipskurven loddrett. En kan ikke oppnå<br />
arbeidsledighet som er lavere enn likevektsledigheten på varig basis, fordi stadig<br />
9
økende lønns- og prisvekst før eller senere vil føre til at arbeidsledigheten øker tilbake<br />
til sitt likevektsnivå.<br />
En implikasjon av dette er at penge- og finanspolitikk bare har midlertidige virkninger<br />
på arbeidsledigheten. Ekspansiv penge- og finanspolitikk vil øke samlet etterspørsel<br />
(som vi har sett i keynesianske modeller), men det vil ikke påvirke<br />
likevektsledigheten. Derfor kan penge- og finanspolitikk ikke ha varige virkninger på<br />
arbeidsledigheten.<br />
Likevel betyr dette ikke at penge- og finanspolitikk er unyttig. Siden<br />
arbeidsledigheten kan ha langvarige og betydelige avvik fra likevektsledigheten, kan<br />
penge- og finanspolitikk spille en viktig rolle i å begrense disse avvikene. Dersom<br />
etterspørselen i økonomien svikter, slik at arbeidsledigheten øker utover<br />
likevektsnivået, kan ekspansiv penge- og finanspolitikk bidra til å redusere<br />
arbeidsledigheten mot likevektsnivået.<br />
Derimot er det lite heldig dersom man bruker ekspansiv penge- og/eller finanspolitikk<br />
for å få arbeidsledigheten lavere enn likevektsledigheten. Dette vil føre til økt lønns-<br />
og prisvekst, som igjen vil føre ledigheten tilbake til likevektsnivået.<br />
Det er verdt å påpeke et viktig forbehold til disse konklusjonene. I modellen over blir<br />
likevektsledigheten forutsatt å være upåvirket av den faktiske arbeidsledigheten. I<br />
praksis finnes det enkelte mekanismer som kan gjøre at likevektsledigheten påvirkes<br />
av den faktiske arbeidsledigheten. Dette omtales i faglitteraturen som hysterese. En<br />
slik mekanisme er knyttet til at langvarig arbeidsledighet kan ha en uheldig virkning<br />
på arbeidslediges mulighet til å få en jobb, noe mange empiriske studier tyder på. Høy<br />
arbeidsledighet kan dermed øke likevektsledigheten gjennom at arbeidssøkere som er<br />
langvarig ledige blir mindre attraktive/mindre tilpasset arbeidsmarkedet.<br />
Dersom det er hysterese- mekanismer i arbeidsmarkedet, vil høy arbeidsledighet<br />
kunne føre til at likevektsledigheten øker over tid. Dermed vil høy arbeidsledighet<br />
kunne bli varig. I så fall vil det være enda viktigere å bruke ekspansiv penge og /eller<br />
finanspolitikk for å motvirke perioder med høy arbeidsledighet.<br />
Tillegg - Mer om likevektsledigheten<br />
Når økonomiske modeller fremstilles grafisk, vil det ofte være slik at likevekten i<br />
modellen finnes ved et skjæringspunkt mellom to kurver. F.eks. viser det velkjente<br />
markedskrysset likevektsprisen og likevektskvantum for en vare, gitt ved<br />
skjæringspunktet mellom tilbudskurven og etterspørselskurven. Vanligvis regner vi da<br />
med at realisert pris og kvantum vil være lik sine likevektsverdier.<br />
Vår modell for likevektsledighet er noe annerledes. <strong>Likevektsledighet</strong>en finnes ved<br />
skjæringspunktet mellom lønnskurven og priskurven, men likevel regner vi ikke med<br />
at faktisk eller realisert ledighet vil være lik likevektsledigheten. Tvert om vil vi<br />
vanligvis regne med at en eller flere forstyrrelser har påvirket økonomien, slik at<br />
samlet etterspørsel er høyere eller lavere enn den vanligvis er. Dermed vil<br />
arbeidsledigheten være lavere eller høyere enn likevektsledigheten.<br />
10
Forholdet mellom faktisk ledighet og likevektsledigheten vil påvirke hva som skjer<br />
med inflasjonen. Dersom ledigheten er lavere enn sitt likevektsnivå, vil dette bidra til<br />
at lønns- og prisveksten øker. Dersom ledigheten er høyere enn sitt likevektsnivå, vil<br />
lønns- og prisveksten falle. Endringene i lønns- og prisveksten vil imidlertid ikke<br />
vises i diagrammet, fordi langs aksene måler vi bare arbeidsledighet og reallønn, men<br />
ikke inflasjonen.<br />
Økt lønns- og prisvekst vil ikke føre til at lønns- og priskurven flytter seg i<br />
diagrammet. Disse kurvene ligger fast så lenge de parametere som påvirker dem ikke<br />
endres, dvs. lønnskurven ligger fast så lenge lønnspresset z er uendret, og priskurven<br />
ligger fast så lenge produktiviteten A og påslagsfaktoren μ er uendret.<br />
Økt lønns- og prisvekst vil imidlertid påvirke samlet etterspørsel, og dermed faktisk<br />
arbeidsledighet. Dersom økt lønns- og prisvekst fører til at sentralbanken hever<br />
renten, så vil dette føre til lavere konsum- og investeringsetterspørsel, noe som igjen<br />
fører til lavere BNP og høyere arbeidsledighet. Dermed vil faktisk ledighet nærme seg<br />
likevektsledigheten.<br />
Til diskusjon:<br />
Figur 8 viser årslønnsvekst og arbeidsledighetsraten i Norge siden 1993. Er/var<br />
arbeidsledigheten i Norge lavere enn likevektsledigheten i 2008?<br />
Empiriske studier:<br />
Det har de siste ti årene vært en rekke empiriske studier som har tatt sikte på å<br />
forklare forskjeller i arbeidsledighet med utgangspunkt i teori om likevektledighet. En<br />
sentral studie gjennomført av S. Nickell, trykket i Journal of Economic Perspectives,<br />
1997, forsøker å forklare forskjeller i gjennomsnittlig ledighet mellom 20 OECD-land<br />
i periodene 1983-89 og 1989-94, dvs til sammen 40 observasjoner. Han finner at en<br />
stor del av forskjellene i arbeidsledighet mellom disse land-år observasjonene kan<br />
forklares med variable som kan knyttes til likevektsledighetsteori. Nickell finner at<br />
land-år observasjoner gir høy ledighet dersom det er<br />
• høy kompensasjonsgrad i ledighetstrygden<br />
• høy organisasjonsgrad (høy andel organisert i fagforeninger)<br />
• høy dekningsgrad (dvs mange arbeidstakere får sin lønn bestemt i en<br />
tariffavtale)<br />
• høye skatter<br />
• redusert inflasjon (fra forrige fem års periode, noe som kan tolkes som at<br />
ledigheten har vært høyere enn likevektsledigheten slik at lønns- og<br />
prisveksten går ned)<br />
Derimot har ledigheten vært lav i land-år observasjoner der det er:<br />
• aktiv arbeidsmarkedspolitikk (reduserer mistilpasning i arbeidsmarkedet)<br />
• koordinering i lønnsdannelsen<br />
11
W/P<br />
WS<br />
Figur 1: Lønnskurven (Wage schedule –WS) viser den reallønn som blir utfallet av<br />
lønnsforhandlingene som en funksjon av arbeidsledigheten. Ved høyere arbeidsledighet vil<br />
arbeidstakerne presse mindre på i lønnsforhandlingene fordi de er mer redde for å miste jobbe.<br />
Samtidig vil arbeidsgiverne bli mindre villige til å tilby høy lønn fordi det uansett er lettere å<br />
rekruttere nok arbeidskraft. Derfor blir reallønnen lavere ved høy arbeidsledighet.<br />
W/P<br />
WS0<br />
WS1<br />
Figur 2: Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Dette kan f.eks. skyldes at systemet<br />
for ledighetstrygd blir mer sjenerøst, det blir mer mistilpasning på arbeidsmarkedet, eller at graden<br />
av koordinering i lønnsdannelsen reduseres.<br />
12<br />
u<br />
u
W/P<br />
A<br />
( 1+<br />
μ)<br />
WS<br />
un u<br />
Figur 3: <strong>Likevektsledighet</strong>en er gitt ved skjæringspunktet mellom lønnskurven WS og priskurven<br />
PS. <strong>Likevektsledighet</strong>en er det nivå på arbeidsledigheten som er nødvendig for at lønnsfastsetterne<br />
skal akseptere den reallønn som prissettingen gir.<br />
W/P<br />
A<br />
( 1+<br />
μ)<br />
WS0<br />
WS1<br />
un 0 un 1 u<br />
Figur 4: Økt lønnspress innebærer at lønnskurven skifter opp. Skjæringspunktet mellom lønns- og<br />
priskurven flytter mot høyre, og likevektsledigheten øker.<br />
13<br />
PS<br />
PS
W/P<br />
A<br />
( 1+<br />
μ)<br />
WS<br />
uA un uB u<br />
Figur 5: Dersom arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, f.eks. i uA < un, og<br />
reallønnen er i punktet A, vil reallønnen være lavere enn den reallønn som lønnsfastsetterne<br />
sikter mot (A er under lønnskurven). Derfor vil lønnsveksten øke. Samtidig vil påslaget i<br />
prissettingen være mindre enn prissetterne ønsker (siden A er over priskurven), slik at<br />
prissetterne vil øke prisveksten. Tilsvarende vil lønns- og prisveksten reduseres dersom<br />
økonomien er i pkt. B, med uB > un.<br />
Inflasjon<br />
Inflasjonen<br />
i fjor<br />
A<br />
Lønnsvekst<br />
øker<br />
Kortsiktig<br />
Phillipskurve<br />
B<br />
Lønnsvekst synker<br />
un u<br />
Figur 6: Lønnsveksten øker vanligvis når arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, 14 og økt<br />
lønnsvekst fører til høyere inflasjon. Dermed blir inflasjonen høyere enn den var året før.<br />
Tilsvarende vil arbeidsledighet som er høyere enn likevektsledigheten vanligvis føre til at<br />
lønnsveksten reduseres, noe som igjen vanligvis fører til at prisveksten reduseres, dvs. at inflasjonen<br />
blir lavere enn året før. Dermed får vi en fallende sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon<br />
på kort sikt, som vi kaller Phillips-kurven.<br />
PS
Inflasjon<br />
Inflasjonen<br />
i fjor<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
Kortsiktig<br />
Phillipskurve<br />
Langsiktig<br />
Phillipskurve<br />
un u<br />
Figur 7: Når arbeidsledigheten er lavere enn likevektsledigheten, øker lønns- og prisveksten. Den<br />
kortsiktige Phillipskurven vil stadig flytte oppover i diagrammet, fordi inflasjonen året før stadig<br />
øker. På lang sikt kan arbeidsledigheten ikke forbli lavere enn likevektsledigheten, fordi stadig<br />
høyere inflasjon før eller senere vil føre til høyere arbeidsledighet. Tilsvarende vil arbeidsledighet<br />
som er høyere enn likevektsledigheten føre til at lønns- og prisveksten faller. Dermed flytter den<br />
kortsiktige Phillipskurven nedover i diagrammet. Før eller senere vil stadig lavere inflasjon føre til at<br />
arbeidsledigheten synker. På lang sikt er Phillipskurven loddrett. Det betyr at en ikke kan få<br />
arbeidsledigheten lavere enn likevektsnivået på varig basis selv ved å tillate høy inflasjon.<br />
Årslønnsvekst Arbeidsledighetsrate<br />
1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011<br />
Figur 8 Årslønnsvekst (Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader<br />
knyttet til økt ferie) og arbeidsledighetsraten (Registrerte ledige og personer på<br />
tiltak i prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport<br />
2/2008. Stiplete linjer indikerer anslag.<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
15