fnotat-Likevektsledighet

prissettingen gir. Formelt finner vi likevektsledigheten ved å kombinere ligningene
for lønnskurven og priskurven
(5)
W
P
= F(
u,
z)
=
A
( 1+
μ)
.
Likevektsledigheten, un, er det ledighetsnivå som gir likhet i (5), dvs.
skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven, se figur 3. Likevektsledigheten
avhenger av posisjonen på lønns- og priskurven – likevektsledigheten øker dersom
lønnskurven skifter oppover og/eller priskurven skifter nedover. Likevektsledigheten
reduseres dersom lønnskurven skifter nedover og/eller priskurven skifter oppover.
Oppgave
Vis i en figur at likevektsledigheten øker dersom
• lønnspresset, z, øker
• produktiviteten A reduseres
• påslagsfaktoren μ øker
Tolkningen av økt likevektsledighet dersom lønnspresset z øker, er som følger. Økt
lønnspress innebærer at lønnsforhandlingene isolert sett vil gi høyere reallønn. Men
høyere reallønn er ikke mulig så lenge produktiviteten A og påslagsfaktoren μ er gitte,
fordi reallønnen da er gitt fra priskurven. Arbeidsledigheten må øke slik at
lønnsfastsetterne ”aksepterer” den reallønn som følger fra prissettingen.
3 Likevektsledighet, faktisk arbeidsledighet og inflasjon
I dette avsnittet, avsnitt 3, vil vi drøfte hvordan likevektsledighetsbegrepet kan knyttes
til den kortsiktige økonomiske utviklingen. Vi vil anta at lønns- og priskurven ligger
fast, fordi parametrene A, z og μ er konstante. Dermed er likevektsledigheten konstant
over tid, gitt ved skjæringspunktet mellom lønns- og priskurven. Det vi skal studere,
er hva som skjer dersom den faktiske arbeidsledigheten i økonomien er forskjellig fra
likevektsledigheten.
I dette avsnittet vil vi betrakte modellen på en litt mer uformell måte. Vi skal tenke
oss at arbeidsledigheten blir bestemt av samlet etterspørsel i økonomien, av de
faktorer som vi drøfter innen Keynes-modellene. Vi skal så studere hvordan dette
påvirker lønns- og prisfastsettelsen, og hvordan dette så igjen virker tilbake på
arbeidsledigheten.
Vi tolker lønns- og priskurven som det hhv. lønns- og prisnivå som lønns- og
prisfastsetterne forsøker å realisere. I praksis kan lønningene og prisene imidlertid
være forskjellig fra dette. For det første settes lønninger og priser gjerne i nominelle
termer (dvs i kroner) for lengre tid, f.eks. et år. Lønns- og prissetterne vil da sette de
lønninger og priser som de tror vil være riktige i denne perioden. Men dersom
økonomien utvikler seg annerledes enn lønns- og prissetterne antok, vil lønninger og
priser ikke nødvendigvis være på lønns- og priskurven.
6