fnotat-Likevektsledighet

More documents

Recommendations

Info

økende lønns- og prisvekst før eller senere vil føre til at arbeidsledigheten øker tilbake til sitt likevektsnivå. En implikasjon av dette er at penge- og finanspolitikk bare har midlertidige virkninger på arbeidsledigheten. Ekspansiv penge- og finanspolitikk vil øke samlet etterspørsel (som vi har sett i keynesianske modeller), men det vil ikke påvirke likevektsledigheten. Derfor kan penge- og finanspolitikk ikke ha varige virkninger på arbeidsledigheten. Likevel betyr dette ikke at penge- og finanspolitikk er unyttig. Siden arbeidsledigheten kan ha langvarige og betydelige avvik fra likevektsledigheten, kan penge- og finanspolitikk spille en viktig rolle i å begrense disse avvikene. Dersom etterspørselen i økonomien svikter, slik at arbeidsledigheten øker utover likevektsnivået, kan ekspansiv penge- og finanspolitikk bidra til å redusere arbeidsledigheten mot likevektsnivået. Derimot er det lite heldig dersom man bruker ekspansiv penge- og/eller finanspolitikk for å få arbeidsledigheten lavere enn likevektsledigheten. Dette vil føre til økt lønns- og prisvekst, som igjen vil føre ledigheten tilbake til likevektsnivået. Det er verdt å påpeke et viktig forbehold til disse konklusjonene. I modellen over blir likevektsledigheten forutsatt å være upåvirket av den faktiske arbeidsledigheten. I praksis finnes det enkelte mekanismer som kan gjøre at likevektsledigheten påvirkes av den faktiske arbeidsledigheten. Dette omtales i faglitteraturen som hysterese. En slik mekanisme er knyttet til at langvarig arbeidsledighet kan ha en uheldig virkning på arbeidslediges mulighet til å få en jobb, noe mange empiriske studier tyder på. Høy arbeidsledighet kan dermed øke likevektsledigheten gjennom at arbeidssøkere som er langvarig ledige blir mindre attraktive/mindre tilpasset arbeidsmarkedet. Dersom det er hysterese- mekanismer i arbeidsmarkedet, vil høy arbeidsledighet kunne føre til at likevektsledigheten øker over tid. Dermed vil høy arbeidsledighet kunne bli varig. I så fall vil det være enda viktigere å bruke ekspansiv penge og /eller finanspolitikk for å motvirke perioder med høy arbeidsledighet. Tillegg - Mer om likevektsledigheten Når økonomiske modeller fremstilles grafisk, vil det ofte være slik at likevekten i modellen finnes ved et skjæringspunkt mellom to kurver. F.eks. viser det velkjente markedskrysset likevektsprisen og likevektskvantum for en vare, gitt ved skjæringspunktet mellom tilbudskurven og etterspørselskurven. Vanligvis regner vi da med at realisert pris og kvantum vil være lik sine likevektsverdier. Vår modell for likevektsledighet er noe annerledes. <strong>Likevektsledighet</strong>en finnes ved skjæringspunktet mellom lønnskurven og priskurven, men likevel regner vi ikke med at faktisk eller realisert ledighet vil være lik likevektsledigheten. Tvert om vil vi vanligvis regne med at en eller flere forstyrrelser har påvirket økonomien, slik at samlet etterspørsel er høyere eller lavere enn den vanligvis er. Dermed vil arbeidsledigheten være lavere eller høyere enn likevektsledigheten. 10
Forholdet mellom faktisk ledighet og likevektsledigheten vil påvirke hva som skjer med inflasjonen. Dersom ledigheten er lavere enn sitt likevektsnivå, vil dette bidra til at lønns- og prisveksten øker. Dersom ledigheten er høyere enn sitt likevektsnivå, vil lønns- og prisveksten falle. Endringene i lønns- og prisveksten vil imidlertid ikke vises i diagrammet, fordi langs aksene måler vi bare arbeidsledighet og reallønn, men ikke inflasjonen. Økt lønns- og prisvekst vil ikke føre til at lønns- og priskurven flytter seg i diagrammet. Disse kurvene ligger fast så lenge de parametere som påvirker dem ikke endres, dvs. lønnskurven ligger fast så lenge lønnspresset z er uendret, og priskurven ligger fast så lenge produktiviteten A og påslagsfaktoren μ er uendret. Økt lønns- og prisvekst vil imidlertid påvirke samlet etterspørsel, og dermed faktisk arbeidsledighet. Dersom økt lønns- og prisvekst fører til at sentralbanken hever renten, så vil dette føre til lavere konsum- og investeringsetterspørsel, noe som igjen fører til lavere BNP og høyere arbeidsledighet. Dermed vil faktisk ledighet nærme seg likevektsledigheten. Til diskusjon: Figur 8 viser årslønnsvekst og arbeidsledighetsraten i Norge siden 1993. Er/var arbeidsledigheten i Norge lavere enn likevektsledigheten i 2008? Empiriske studier: Det har de siste ti årene vært en rekke empiriske studier som har tatt sikte på å forklare forskjeller i arbeidsledighet med utgangspunkt i teori om likevektledighet. En sentral studie gjennomført av S. Nickell, trykket i Journal of Economic Perspectives, 1997, forsøker å forklare forskjeller i gjennomsnittlig ledighet mellom 20 OECD-land i periodene 1983-89 og 1989-94, dvs til sammen 40 observasjoner. Han finner at en stor del av forskjellene i arbeidsledighet mellom disse land-år observasjonene kan forklares med variable som kan knyttes til likevektsledighetsteori. Nickell finner at land-år observasjoner gir høy ledighet dersom det er • høy kompensasjonsgrad i ledighetstrygden • høy organisasjonsgrad (høy andel organisert i fagforeninger) • høy dekningsgrad (dvs mange arbeidstakere får sin lønn bestemt i en tariffavtale) • høye skatter • redusert inflasjon (fra forrige fem års periode, noe som kan tolkes som at ledigheten har vært høyere enn likevektsledigheten slik at lønns- og prisveksten går ned) Derimot har ledigheten vært lav i land-år observasjoner der det er: • aktiv arbeidsmarkedspolitikk (reduserer mistilpasning i arbeidsmarkedet) • koordinering i lønnsdannelsen 11
Page 1 and 2: Forelesningsnotat nr 8, august 2008
Page 3 and 4: at det er høy kompensasjonsgrad (t
Page 5 and 6: Talleks: Anta at en arbeider produs
Page 7 and 8: For det andre påvirkes lønninger
Page 9: • lavere lønns- og prisvekst kan
Page 13 and 14: W/P A ( 1+ μ) WS un u Figur 3: Lik
Page 15: Inflasjon Inflasjonen i fjor 8 6 4

fnotat-Likevektsledighet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?