Helgahelsing 2. 04⁄2009, side 5–7

More documents

Recommendations

Info

Det har til alle tider vært ferdsel mellom øst og vest via Fjæra/Rullestad til Røldal og videre over Hardangervidda eller Haukeli. En 300 år gammel rutebeskrivelse gir oss anledning til å følge en eldgammel ferdaveg mellom Rullestad og Røldal. Vegen har nok vært brukt både av driftekarer som skulle føre dyr mellom vest og øst og av pilegrimer som skulle til det undergjørende krusifikset i Røldal kirke. I 1704 fremmet hoffrettsassessor Johan Cunrad Ernst forslag til kongen om å legge postvegen mellom Bergen og Christiania over Haukelifjell. Postvegen gikk den gang over Filefjell. I forslaget beskriver han vegen fra Bergen til Christiania nøye. Han beskriver også traseen mellom Fjæra/ Rullestad og Røldal. Ernst opplyser i forslaget at han har gått/ridd hele traseen. Av beskrivelsen skjønner vi at han har hatt god hjelp av lokalkjente folk. Det er vel også svært sannsynlig at en kjentmann har vært med ham på turen over fjellet og vist veg. Reidar Eikemo fra Odda tok i juli 2008 initiativ til en tur med Ernsts beskrivelse som rettesnor. Turen ble planlagt som et ledd i pilegrimsmarkeringen i Røldal. Eikemo mener at det er god grunn til å regne med at pilegrimer i århundrer har fulgt samme trase som Ernst beskriver. Av ulike grunner var det kun Reidar Eikemo og undertegnede som, i strålende vær, gikk turen denne gang. Andre hadde meldt sin interesse, men uten at de fikk tidsplanen til å gå opp. Helgahelsing 2009 Starten fra Rullestad gikk gamlevegen over Persbru og bratt opp Klakken på god sti. ”Op over en Broe; her findes nogle flade og bratte Bjerge som udi vaadt Vejerligt er vanskelig at ride”, skriver Ernst. Vi kom ut i den T-merkede stien mellom Rullestadjuvet og Simlebu like ved stidelet mot Bjødnastølen. Per Rullestad fulgte oss som kjentmann på kveldsturen fra Rullestad til hytta Togangsbu ved Mjølkestølen, der vi overnattet. Traseen beskrives videre til ”Rullestad Støhlen”, som vi i dag kaller Bordalsstølen. ”Her haver været en bebyget Jord udi forrige Tider, mens bruges nu til Støhl (som ere Huse, hvor de hjemmer deres Melk og Hø”). Avstanden fra Togangsbu/ Mjølkestølen til Bordalsstølen er ca 10 minutters gange. På Bordalsstølen ble ”pilegrimene” gjestfritt ønsket velkommen med kaffe og drøs av eierne Edith og Tollef Rullestad, før turen gikk videre. Vi fulgte stort sett tydelig sti langs elva og opp til toppen av det nederste fossefallet bak Bordalsstølen. Deretter gikk vi i god stigning opp ryggen til høyre. Over oss ruvet siktvarden på toppen av fjellkammen, den første av de såkalte ”Leitings Warene”. Storevarden er det navnet som denne siktvarden går under i dag. ”Her er nogle Kløver, hvor man tager til Gouge Fjeldet, som er Sommervejen, en slem Vej”, skriver Ernst. Vi gikk opp til varden og fulgte den gamle varderekka som delvis er falt ned, i ca 50 - 100 meters avstand fra Haugesund Turistforenings merkede løype mot Seljestad. 5
4 Ernst forteller at ”Gouge Fjeldet” er ca 3 mil langt, og at det er det ene av de to fjellene som må passeres på turen mot øst. Det andre er Haukelifjell. Det er grunn til å tro at Ernst bruker betegnelsen Gougefjellet som en betegnelse på fjellpartiet fra Sandbotnevatna til og med Røldalsfjellet. Straks etter Leitingsvarden kom vi et øyeblikk inn i den T-merkede løypa. Men den gamle varderekka går på nord/nordvestsida av Sandbotnevatna og skrår oppover mot øst ved nordenden av det siste vatnet. Den T-merkede løypa går som kjent på sør/sørøstsida av Sandbotnane. Vi nærmet oss nå ”Kaars Warene”. Krossvardene markerer stidele for stiene til hhv. Vintertundalen, Seljestad og Røldal. Her er tydelige varder i himmelsjå, og oppe på kanten er det bygget et stort antall større og mindre varder. Grunnen til at det er bygget et stort antall varder på et lite område, er ukjent, men en mulighet er at det er et varsel til de vandrende om å vise særlig årvåkenhet for ikke å gå feil nettopp her. Fra krossvadrene fulgte vi den gamle varderekka mot høyre og langs kanten av Krossdalen før vi svingte i sørlig retning mot Steinavatnet. Etter overnatting i Steinavassbu, gikk turen neste morgen videre mot Dyrskard. ”Forbi Kaars Warene igjennem og Brødre Warene Hølle Grønne til Ølverseggen” er Ernsts videre beskrivelse av traseen. ”God Vej mest over Sneen, som ligger Vinter og Sommer”. Vi fulgte de gamle vardene ”gjennem”, dvs. fra Steinavatnet og gjennom Dyrskard. Men Ernsts trase går ikke sørover gjennom Dyrskard til demningen, men østover på tvers av denne retningen og til Dyrskardsheia. Også ved utgangen av Dyrskard fant vi en mengde varder på et lite område. Dette er også et sted det kan være lett 2009 Helgahelsing å gå feil, og de mange vardene kan også her tolkes som et varsko. Etter å ha fulgt de gamle vardene et lite stykke sørøstlig retning, så vi snart ”Brødre Warene”. Dette er to store varder med bare 10-15 meters avstand, som stien går i mellom. Like nedenfor er det også to varder ved siden av hverandre. Selv om disse er mindre, er det en naturlig tanke at også disse kan ha vært bygd som brødrevarder, selv om dette er usikkert. Den som har krysset Dyrskardsheia til fots om sommeren, vil vite at dette er et vanskelig område å ta seg fram i, med et utall av elver og vatn som må krysses eller gås rundt. Men når vi følger den gamle varderekka unngår vi slike problemer. Stien snor seg elegant utenom alle problemer med vann og elver. Her er det lokalkjente folk som har lagt leia! Ved Hadle Grøne fulgte vi varderekka videre i stigning over ryggen og gikk på god sti til Elversvatnet og Håradalen. Denne traseen har vært i bruk i mange hundre år både av driftekarer og pilegrimer. Trolig gikk også 30 år gamle Jon Sjursson fra Rullestad denne vegen over fjellet jonsokkvelden i 1711. Han skulle til Røldalskirka, antakelig for å få legedom av krusifikset der. Men Jon kom aldri fram til Røldal. Han druknet i ei elv på vegen over fjellet. Vår ferd langs den gamle ferdavegen, pilegrimsvegen og driftevegen, sluttet i Håradalen. Vegen som Ernst beskriver videre, er delvis forsvunnet under nye veger og bebyggelse. Turen hit har gått i eldgamle spor og langs gamle varderekker. Mange steder går den gamle vegen på tvers av dagens løyper. Selv om en del av vardene er falt sammen, kan de fortsatt vise veg hvis vi ser nøye etter Reidar Eikemo har en visjon om at en tur langs denne eldgamle traseen kan bli
Page 1: Årgang 55 - Nr. 2 APRIL 2009 Røld

Helgahelsing 2. 04⁄2009, side 5–7

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?