Rauma Folkehøgskole 75 år - NRI

sjonen skipa sine eigne skolar. Noko liknande skjedde og i dei andre nor-
derlanda.
Her i Noreg var tanken pa a skipa ein kristen skole for ungdom naere
pa a bli realisert sa tidleg som i 1817 — 15 ar for Grundtvig kom med
sine skoletankar i Danmark. Det var pa Vestlandet ideen vart fodd. I
brodden stod ekteparet Pytter i Bergen og sunnhordlendingen Torbjorn
Sandvig. Dei la planane sine fram for biskop Pavels som ikkje ville legge
hindringar i vegen. Den kjende haugianaren og stortingsmannen Ole
Svano i Sunnfjord ville stille herregarden sin til disposisjon for skolen
og attpatil gi 1000 riksdalar i kontantar. Men det ser ut til at dei vanta
okonomisk grunnlag for drifta, difor stranda planane.
Grundtvig har sagt: «Med H.N. Hauge vaagnede Folkeaanden i Norge».
Og det har han sikkert rett i. Denne mannen var ein vekkjar i folket vart
pa meir enn ein mate. Med si forkynning mana han til omvending og
levande personleg kristenliv. Men han hadde og syn for menneskelivet
i kvardagen og for a nytta ut dei materielle verdiane ein hadde omkring
seg. Og hand i hand med dette vakna trongen til kunnskap og opplys-
ning av dei unge.
Den kristne ungdomsskoletanken har difor roter bade i Haugerorsla og
i Grundtvig sine tankar om opplaering og oppseding. Men hundrearet
heldt pa a ebba ut for desse tankane skulle bli sett ut i livet. Forst i 1893
kom den forste kristelege ungdomsskolen i gang pa Notodden med
Asbjorn Knutsen som styrar. Innan hundrearet rann ut, var to skolar til
ein realitet. Fram til 1908 var seks skolar starta opp. Fra 1912 til 1923
kjem sa den store ekspansjonstida da i alt 21 skolar kom til, mellom dei
var eigen.
Noreg fekk saleis tre slag ungdomsskolar. Det var dei grundtvigske fol­
kehogskolane, amtskolane eller fylkesskolane som dei seinare kom til a
heita, og sa dei private ungdomsskolane som i dei fleste hove vart skipa
og drivne av kristelege organisasjonar. I 1949 vart det med lov vedteke
at alle desse skoleslaga skulle ga inn under same lov og heite folke-
hogskolar.
10
Forste bolken 1917 — 1940
Var eigen skole
Nar tanken om a reise ein kristen ungdomsskole voks fram ogsa her i
Romsdal, er det sikkert fleire grunnar til det. Vi skal her nemne nokre.
1. I det 18. hundrearet hadde Romsdal fleire varmhuga og virksame
prestar. Saerleg bor her nemnast to. Tomas von Westen som seinare vart
Finnmarks apostel, og Eirich Roring. Begge var prestar i Veoy. Dei var
pietistar og kunne vere strenge nar dei refsa syndene til folk, men dei forkynte
og evangeliet varmt og klart. Dei la og stor vinn pa a laere folket
kristen tru og moral. Ein del av gudstenesta vart i den tida nytta til opplaering
i kristendom. Dette var sikkert nyttig som grunnarbeid for det
kristenliv som seinare skulle vekse fram. Ein kan godt kalla det ei investering
for framtida.
2. I overgangen til det 19. hundrearet kom sa verksemda som Hans
Nielsen Hauge stod for og den andsvakning som fylgde med han. Hauge
sjolv for gjennom bygdene i Romsdal fleire gonger, forste gongen i 1801.
Fleire av venene hans flytta fra andre kantar av landet og slo seg ned her
i Romsdal. Nokre kom fra Sogn, andre fra austlandsdalane. Dei kjopte
seg gardar og eigedomar, og sette merke etter seg der dei slo seg ned, ev-
nerike og tiltaksame som dei var. Heimane deira vart som sma misjons-
stasjonar rundt om i distriktet. Dei vitja gjerne kvarandre og kalla gran-
nane saman til oppbyggelege mote. Dei sette ikkje lyset under skjeppa,
men let det lysa for folket ikring og var lys og salt der dei for fram.
3. Etter at konventikkelplakaten vart teken bort i 1841, kunne lekfolk
samlast fritt og forkynne Guds ord. Ikkje fa lekmenn med kail fra Gud
tok no ut pa kortare eller lengre talarferder. Dei hadde nadegave til a for-
kynna, og folk kom gjerne for a hoyra bodskapen som dei bar fram.
Mange vart gripne av desse enkle, men frimodige vitna. Det dei bar
fram, var sjolvopplevd, det var eld og varme i det, difor greip det og sa
sterkt.
I siste halvdel av hundrearet kom det fleire djuptgripande vekkingar
over store deler av Romsdal. Mellom dei som slik reiste rundt og tala
Guds ord til stor signing for folket, kan ein nemna: Gunder Graven, Per
Nordsletten, Ole Kallem, Fredrik Andal, og noko seinare Johs. Kjol, Ola
11