Fra Økern til Sinsenkrysset og Veitvet - Byantikvaren
Fra Økern til Sinsenkrysset og Veitvet - Byantikvaren
Fra Økern til Sinsenkrysset og Veitvet - Byantikvaren
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Fra</strong> <strong>Økern</strong> <strong>og</strong> <strong>Sinsenkrysset</strong><br />
<strong>til</strong> <strong>Veitvet</strong><br />
To trafi kknutepunkt markerer inngangen<br />
<strong>til</strong> denne delen av Groruddalen. <strong>Fra</strong> <strong>Økern</strong><br />
følger Østre Aker vei dalbunnen nordover forbi<br />
fl ere eldre industrianlegg. Trondheimsveien<br />
stiger fra <strong>Sinsenkrysset</strong> oppover i dalsiden,<br />
forbi gamle gårder, tradisjonsrike institusjoner,<br />
småhusområder <strong>og</strong> blokkbebyggelse. Landskapet<br />
er variert <strong>og</strong> mangfoldig, men mest av<br />
alt preget av 1950-tallets lave blokker. Inniblant<br />
ligger smale høyhus <strong>og</strong> troner. Flere<br />
offentlige <strong>og</strong> private anlegg er tegnet av toneangivende<br />
norske arkitekter <strong>og</strong> er verdifulle<br />
representanter for en karakteristisk etterkrigsarkitektur.
ptunveien<br />
.pl<br />
bråtveien<br />
eien<br />
n<br />
te<br />
Engveien<br />
Gamle kjelsåsvei<br />
Æ<br />
erner<br />
T<br />
]<br />
Sinsenterrassen<br />
Knut<br />
Alvssons<br />
Bjørn vei<br />
Siloveien<br />
Stallares vei<br />
ellegt.<br />
Sinsen-<br />
Båhusveien<br />
Hekkveien<br />
Lilloe-olsens<br />
vei<br />
veien<br />
Nordli-<br />
Sukkertopp-<br />
veien<br />
Siriusveien<br />
Orionveien<br />
Platåveien<br />
Glads vei<br />
stanjeveien<br />
efsen<br />
v.sk.<br />
o<br />
Bjerkealléen<br />
Storoveien<br />
sen t<br />
Morells vei<br />
Ring 3<br />
Kapellveien<br />
stuveien<br />
Schouterrassen<br />
veien<br />
Ha sleveien<br />
Rød-<br />
Olaf schous vei<br />
Fougners vei<br />
d<br />
Bråtenalléen<br />
Frydenberg-<br />
Sverre<br />
Enevolds<br />
pl.<br />
Lindealléen<br />
Lettvint-<br />
Grefsenveien<br />
bakken<br />
Haakon<br />
Aunes v.<br />
Åsensvingen<br />
Muselunden<br />
Ternevn.<br />
Sin senveien<br />
Arild-<br />
svingen<br />
Jupiterveien<br />
Grefsen allé<br />
Ogmunds vei<br />
Kjelsåsveien<br />
Brannvaktveien<br />
Thorleifs<br />
Arnes vei<br />
Grefsen-<br />
tunet<br />
Grefsenveien<br />
veien<br />
Kjelsåsveien<br />
Sinsen-<br />
13<br />
krysset<br />
T<br />
Sinsen<br />
sk.<br />
Nordre<br />
Åsen<br />
idr.anl.<br />
Båhusveien<br />
Haraldsheimvn.<br />
allé<br />
Doktor<br />
Smiths v.<br />
Doktor<br />
Smiths v.<br />
Iver<br />
Olsens vei<br />
Muselundgrenda<br />
Olav hegnas vei<br />
veien<br />
Fjordgløttvn.<br />
Seljevn.<br />
veien<br />
Vidsyn-<br />
Adam hjorths<br />
Trane<br />
Bergljots vei<br />
Arilds vei<br />
Lyngåsveien<br />
No rdlysveien<br />
Glads vei<br />
Breisjåveien<br />
Sinsen<br />
v.sk.<br />
Sinsen<br />
Fagerliveien<br />
Hasleveien<br />
Finns<br />
vei<br />
Tonsenveien<br />
Lør enveien<br />
Fryden bergveien<br />
vei<br />
Grenseveien<br />
Hareveien<br />
Nordhagaveien<br />
Normavn.<br />
Kanonhallveien<br />
asle-<br />
Kikkutveien<br />
kroken<br />
Sandtak-<br />
veien<br />
Buevn.<br />
Kruttvn.<br />
T<br />
Hasle<br />
vei<br />
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
! ! ! !<br />
! ! ! ! ! ! !<br />
! !<br />
! !<br />
!<br />
! ! !<br />
Otto blehrs vei<br />
Aschehougs<br />
Damveien<br />
Børsteveien<br />
Haslevollen<br />
nveien<br />
Revefaret<br />
Nandrups<br />
vei<br />
Kolderupsvei<br />
Disen<br />
sk.<br />
Disen-<br />
Liaveien<br />
Disenveien<br />
Sinsenveien<br />
Grefsenkollveien<br />
Frennings vei<br />
Akebakke-<br />
sk<strong>og</strong>en<br />
grenda<br />
veien<br />
Rose-<br />
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
Tryms<br />
vei<br />
Friggs<br />
vei<br />
Frenning-<br />
Nellikvn.<br />
faret<br />
Lofthus terr.<br />
Lofthusveien<br />
Trondheimsveien<br />
15<br />
Aker<br />
universitetssykehus<br />
14<br />
16<br />
Peter møllers vei<br />
Haslevangen<br />
Åkerøveien<br />
Ribstonveien<br />
Liljeveien<br />
Lørenvangen<br />
Anders<br />
Christian sc hous v.<br />
Kvistvn.<br />
Lørenfaret<br />
vei<br />
Sophus<br />
Eltonveien<br />
17<br />
Dag hammarskjølds vei<br />
Winsvolds vei<br />
i<br />
Grefsenåsen<br />
Ymers<br />
Mons<br />
Søviks<br />
pl.<br />
d<br />
Aars vei<br />
! ! ! !<br />
Årrund-<br />
kroken<br />
Eikelundveien<br />
Haugmannsvei<br />
Spireaveien<br />
Haslevangen<br />
! ! ! ! ! !<br />
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
Lager-<br />
kroken<br />
T<br />
bakken<br />
Østvangveien<br />
Årr undveien<br />
Traver v eien<br />
23 Tonsen<br />
24<br />
Refstad alle<br />
Løren<br />
idr.pl<br />
5<br />
Grefsenkollen<br />
<strong>Økern</strong><br />
Grefsenkleiva<br />
Løren<br />
sk.<br />
2<br />
<strong>Økern</strong> torgvei<br />
Kildeveien<br />
20<br />
<strong>Økern</strong>veien<br />
3<br />
Hjalmar branti<br />
<strong>Økern</strong>-<br />
kroken<br />
Stølsvegen<br />
Stein-<br />
Bård skolemesters vei<br />
vei<br />
22<br />
Wilsters vei<br />
Øivinds<br />
Marits<br />
vei<br />
Årvollveien<br />
Lundliveien<br />
Nordalveien<br />
Johan sverdrups vei<br />
Risløkk-<br />
Sk<strong>og</strong>vollv eien<br />
vei 20225<br />
dd<br />
Rab be veien<br />
veien<br />
Ulvenveien<br />
Refstad-<br />
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
svingen<br />
18<br />
Bjerke travbane<br />
4<br />
Årvoll<br />
25<br />
Årvoll sk.<br />
Idr.pl.<br />
19<br />
26<br />
7<br />
<strong>Økern</strong>liveien<br />
Oreliveien<br />
8<br />
Nordalveien<br />
Oreliveien<br />
1<br />
stubben<br />
Anton<br />
Gurine-<br />
veien<br />
Krokli-<br />
Midtveien<br />
Kabelgaten<br />
Vei 21037<br />
Ulven-<br />
Selvbyggerveien<br />
d<br />
Dug nadsv<br />
Tschudis<br />
!<br />
Rø dbergveien<br />
Refstadveien<br />
9<br />
10<br />
Østre aker vei<br />
splitten<br />
21<br />
12<br />
Idr.pl.<br />
B<br />
<strong>Økern</strong><br />
11<br />
Kryss<br />
Sve<br />
Refs<br />
6 pl.<br />
Lekeplassv<br />
Trafikkstasjon<br />
Ri<br />
Risl<br />
Knud b<br />
Per
! ! ! !<br />
is<br />
nadsvn.<br />
pl.<br />
ien<br />
28<br />
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
!<br />
! !<br />
Brobekkveien<br />
Martin borrebekkens vei<br />
ssvn.<br />
Risløkkfaret<br />
verre<br />
efstads<br />
pl.<br />
Risløkkalléen<br />
vei<br />
ud bryns vei<br />
! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
Ragna nielsens vei<br />
1 Risløkkveien<br />
Rv4<br />
Årvolli a<br />
ernveien<br />
yssveien<br />
ersveien<br />
E6<br />
Brobekkveien<br />
27<br />
Øvre<br />
Lunden<br />
Lunden<br />
!<br />
! ! !<br />
!<br />
!<br />
! ! ! ! !<br />
!<br />
Veksthus-<br />
! ! ! ! !<br />
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
! ! ! ! ! ! !<br />
fløtten<br />
Voll ebekkvn.<br />
Æ<br />
TRisløkka<br />
Alna<br />
Haraldrudveien<br />
KristineBonnevies vei<br />
Anna r<strong>og</strong>stads vei<br />
30<br />
Vollebekk<br />
Årvollåsen<br />
n<br />
T<br />
Kolås<br />
Tonsenhagen<br />
sk.<br />
Alnabruveien<br />
d<br />
! !<br />
! ! ! !<br />
! !<br />
! ! !<br />
Linderud<br />
31<br />
senter Forsøksgym.<br />
29<br />
Bjerke<br />
v.sk.<br />
Linderud 32<br />
sk.<br />
T<br />
Linderud<br />
Sta tsråd mathiesens vei<br />
Hans møller<br />
Gasmanns vei<br />
Alf bjerckes vei<br />
Utfartsveien<br />
! !<br />
!<br />
! ! !<br />
Erich m<strong>og</strong>ensøns<br />
Breivollveien<br />
!! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !<br />
d<br />
! ! !<br />
! !<br />
! !<br />
! ! !<br />
! ! ! ! ! ! !<br />
! !<br />
! ! ! ! ! !<br />
Hubro-<br />
Linderudsletta Sletteløkka<br />
veien<br />
Trondheimsveien<br />
vei<br />
Linderudveien<br />
Terminalveien<br />
<strong>Veitvet</strong>-<br />
stubben<br />
33<br />
Vollaveien<br />
Tittutveien<br />
34<br />
Tittutgrenda<br />
! ! ! ! !<br />
Sidsel s idsærks vei<br />
Furer<br />
T<strong>Veitvet</strong><br />
36<br />
35<br />
Beverveien<br />
Rv163<br />
Arvesetveien<br />
B<br />
! ! !<br />
Bjerka-<br />
stien<br />
Nymos<br />
vei<br />
Hans<br />
! ! ! !<br />
Hestehagen<br />
vei<br />
Aanruds<br />
!<br />
! ! ! ! !<br />
Rasmus<br />
! ! ! ! !<br />
! ! ! ! ! !<br />
Pottemakerveien Kakkelovns-<br />
<strong>Veitvet</strong><br />
sk.<br />
<strong>Veitvet</strong>sv.<br />
Alfaset 3. industrivei<br />
Alfaset<br />
1. industrivei<br />
Ytre<br />
Sandå sveien<br />
Grevlingveien<br />
Rådyrv eie n<br />
n<br />
<strong>Veitvet</strong>veien<br />
<strong>Veitvet</strong><br />
Idr.anl.<br />
Ringvei<br />
B<br />
bakken<br />
Inger<br />
Hagerups<br />
kroken<br />
!<br />
Engers vei<br />
Sølve solfengs v.<br />
Stubberudvn.<br />
Haugerud-<br />
sentre<br />
T<br />
!<br />
! ! ! !<br />
! ! ! ! !<br />
! ! !<br />
Rødtvetveien<br />
B<br />
Alfasetveien<br />
!<br />
Apalløkkvn.<br />
Sledemeien<br />
Verkseier furulunds vei<br />
vei<br />
T<br />
Bredtvet<br />
Fengsel<br />
Alfaset<br />
gravlund<br />
Muslimsk<br />
gravlund<br />
Strømsveien<br />
Haugerud<br />
!!<br />
kroken<br />
Tjernfaret<br />
Ole wingers<br />
Andersens<br />
Ingebret<br />
Martin<br />
Bredtvetveien<br />
Nedre kalbakkvei<br />
vei<br />
B<br />
Rødtvet-<br />
M<br />
St<br />
Nordlies<br />
vei<br />
Rødtvet Kalbakken<br />
sk.<br />
Rødtvet<br />
Bredtvet<br />
Greibanen<br />
Bredtvet<br />
v.sk<br />
Arthu<br />
Kristia<br />
Doktor lon d ons v<br />
Kalbakkfaret<br />
Skatved<br />
Tre-<br />
kanten<br />
Sven oftedals vei<br />
Jo<br />
K<br />
Østre ake<br />
Tvetenveien<br />
Tro<br />
Nord<br />
Dr.dedichens v<br />
Hauk<br />
Trosterud sk<br />
<strong>og</strong> haugerud<br />
skoler
Småhusbebyggelse på Risløkka, 1930.<br />
<strong>Økern</strong>, Risløkka <strong>og</strong> Brobekk<br />
Risløkka er et område med villa- <strong>og</strong> småhusbebyggelse nord<br />
for <strong>Økern</strong> som vokste fram gjennom Anton Tschudis utparsellering<br />
av tomter på begynnelsen av 1900-tallet.<br />
Tschudi la ut tomter for salg på<br />
avbetaling <strong>til</strong> en ikke alt for høy<br />
pris. Dette gjorde det mulig for<br />
vanlige arbeidsfolk, som ofte<br />
bodde i trange <strong>og</strong> dårlige byleiligheter,<br />
å kjøpe tomt <strong>og</strong> etablere sitt<br />
eget hjem. I 1915 etablerte bedriften som<br />
senere er kjent som Standard telefon <strong>og</strong><br />
kabelfabrikk (STK) seg på <strong>Økern</strong>. Mange av<br />
beboerne på Risløkka fant sitt arbeidssted<br />
hos STK. I dag er <strong>Økern</strong> et trafikknutepunkt,<br />
som med sitt markante høyhus på 18 etasjer<br />
markerer inngangen <strong>til</strong> Groruddalen. I 1975<br />
etablerte Statens bil<strong>til</strong>syn en trafikkstasjon<br />
på Risløkka, på en del av området <strong>til</strong> det<br />
tidligere Aker Teglverk.<br />
24<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF/GRORUDDALEN HISTORIELAG
1 Standard telefon <strong>og</strong><br />
kabelfabrikk (STK)<br />
STK ble etablert i 1915 som Skandinaviske<br />
Kabel <strong>og</strong> Gummifabrikker.<br />
De produserte kabler <strong>og</strong> ledninger<br />
basert på tyske patenter. På 1930tallet<br />
kom det amerikanske selskapet<br />
Standard Electric inn på eiersiden,<br />
<strong>og</strong> produksjon ble utvidet <strong>til</strong><br />
<strong>og</strong>så å omfatte telefonutstyr. Etter<br />
andre verdenskrig viste det seg<br />
at STKs varesortiment traff midt<br />
i blinken når det gjaldt gjenoppbygging<br />
av landet <strong>og</strong> utvikling av<br />
viktig infrastruktur. Virksomheten<br />
vokste i betydelig grad, <strong>og</strong> på det<br />
meste var det 4000 personer ansatt.<br />
Fabrikkområdet utgjorde et slags<br />
minisamfunn, med kleskode <strong>og</strong><br />
egen valuta. På det beste hadde STK<br />
egen tannlege, bedriftslege <strong>og</strong> egen<br />
ambulanse i beredskap. Foreningslivet<br />
blomstret, <strong>og</strong> de ansatte hadde<br />
<strong>til</strong>bud om orkester, kor, teatergruppe<br />
<strong>og</strong> idrettslag, for å nevne noe.<br />
Fabrikkområdet, eller Kabelgaten<br />
som er navnet på gata som skjærer<br />
gjennom det gamle fabrikkanlegget,<br />
har <strong>og</strong>så en interessant bygningshistorie.<br />
Anlegget er utviklet gjennom<br />
mange tiår av kjente norske<br />
arkitekter, som Ove Bang, Birger<br />
Lambertz Nilssen, Trond Eliassen,<br />
Georg Eliassen <strong>og</strong> Erling Viksjø. På<br />
sørsiden av gata ligger det en rekke<br />
lave bygninger med fasader av rød<br />
teglstein. De danner en sammenhengende<br />
fasade på over 200 meter,<br />
<strong>og</strong> det var her de store fabrikkhallene<br />
lå. På nordsiden av gata må<br />
administrasjonsbygningen fra 1967<br />
nevnes. Den er tegnet av Erling<br />
Viksjø, som <strong>og</strong>så tegnet regjeringsbygget.<br />
Bygningen er en typisk<br />
representant for 1960-tallets arkitektur.<br />
Deler av bygningen står på<br />
søyler, <strong>og</strong> alle ytterflater <strong>og</strong> vegger<br />
er utført i naturbetong. Bygningen<br />
huser i dag Hotell 33.<br />
25<br />
FOTO: ALL-FOTO 1958/OSLO MUSEUM
2<br />
<strong>Økern</strong> senter<br />
Lokaliseringen av <strong>Økern</strong> senter ble<br />
angitt i generalplanen for Oslo, <strong>og</strong><br />
intensjonen var at senteret skulle<br />
avlaste sentrum eller ‹‹city››, som<br />
var begrepet som ble brukt. Bygget<br />
er tegnet av Håkon Mjelva <strong>og</strong> Per<br />
Norseng, <strong>og</strong> stod ferdig i 1970. Bygn-<br />
ingen var med sine 18 etasjer Norges<br />
største kontorbygg, <strong>og</strong> et av de høyeste<br />
byggene i Oslo. Butikker <strong>og</strong> serviceinstitusjoner<br />
er plassert i to lave<br />
paviljonger, mens kontorene ligger<br />
oppover i etasjene. Grorudbanen har<br />
stasjon under senteret. Senteret har<br />
i ettertid fått takoverbygg.<br />
Gravhaugene på <strong>Økern</strong><br />
Gårdsnavnet <strong>Økern</strong> kommer av<br />
gammelnorsk Øykrin, sammensatt<br />
av treslaget eik <strong>og</strong> vin, som betyr<br />
26<br />
3<br />
naturlig eng. Gårder med ordet<br />
vin i navnet er ofte blant de eldste<br />
gårdene i Oslo-området. De er trolig<br />
etablert i bronsealder eller eldre<br />
jernalder, rundt 2500 år <strong>til</strong>bake i tid.<br />
FOTO: RUNE AAKVIK 2009/OSLO MUSEUM<br />
FOTO: KRISTINE REIERSEN 2005/BYANTIKVAREN I OSLO
I nærheten av det tidligere gårds-<br />
tunet på <strong>Økern</strong> er det bevart tre<br />
gravhauger. Ut i fra haugenes størrelse<br />
<strong>og</strong> form er det sannsynlig at<br />
de ble anlagt i eldre jernalder, det<br />
vil si i perioden 500 f. Kr. <strong>til</strong> 400 e.<br />
Kr. Det var vanlig å bygge gravhaugene<br />
i nærheten av gårdstun, <strong>og</strong><br />
gjerne på høyder med fin utsikt over<br />
landskapet. Gravhaugene er ikke<br />
åpnet, <strong>og</strong> vi vet derfor ikke mye om<br />
menneskene som er gravlagt her.<br />
4<br />
<strong>Økern</strong> aldershjem<br />
Aldershjemmet er bygget på <strong>Økern</strong><br />
gårds grunn <strong>og</strong> stod ferdig i 1955. På<br />
forhånd hadde arkitektene Sverre<br />
Fehn <strong>og</strong> Geir Grung foretatt inngående<br />
studier av ‹‹eldre menneskers<br />
fysiske <strong>og</strong> psykiske <strong>til</strong>stand <strong>og</strong> behov››.<br />
Resultatet ble et anlegg på én<br />
etasje uten nivåforskjeller. Aldershjemmet<br />
ble bygget rundt to indre<br />
atrium, <strong>og</strong> alle rommene har direkte<br />
utgang <strong>til</strong> hage eller balkong. I de<br />
Men i jernalderen var begravelser i<br />
hauger forbeholdt spesielt betydningsfulle<br />
medlemmer i samfunnet.<br />
Den døde ble lagt i haugen med<br />
gravgods, som smykker, våpen eller<br />
redskaper. Eksempler på slike gravfunn<br />
har vi fra Ulven, hvor man har<br />
funnet to mannsgraver med sverd,<br />
øks, spyd, skjold <strong>og</strong> kniv. Kanskje<br />
inneholder haugene på <strong>Økern</strong> <strong>og</strong>så<br />
slike funn?<br />
innelukkede hagene skulle ‹‹de<br />
gamle få <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>let sin trang <strong>til</strong><br />
meditasjon››. Lys, godt utsyn <strong>og</strong><br />
kontakt med natur <strong>og</strong> omgivelser er<br />
ivaretatt ved at alle vegger, unntatt<br />
de mot nord, er i glass. Aldershjemmet<br />
ble bygget med 78 enkeltrom,<br />
20 dobbeltrom for ektepar <strong>og</strong> tre<br />
leiligheter <strong>til</strong> bestyrerinne, kjøkken-<br />
sjef <strong>og</strong> vaktmester. Anlegget betraktes<br />
som et hovedverk i norsk<br />
etterkrigsarkitektur. Bygningen er<br />
senere om- <strong>og</strong> påbygget.<br />
27<br />
FOTO: K. TEIGEN/PLAN- OG BYGNINGSETATEN, BYPLANKONTORET/OSLO BYARKIV
5 Løren skole – landets<br />
største landskole<br />
Den hvite trebygningen på Løren<br />
skole ble bygget i 1891. Anlegget<br />
bestod av skolebygning i to etasjer<br />
med leilighet <strong>til</strong> læreren, en låve<br />
<strong>og</strong> to doble utedoer. Skolen var en<br />
av de siste i Aker som ble oppført<br />
etter gamle prinsipper. Få år senere<br />
bygget kommunen skolene på<br />
Grorud <strong>og</strong> Bryn, <strong>og</strong> disse anleggene<br />
6<br />
Sverre Refstads plass<br />
Anton Tschudi satte igjen dette<br />
området <strong>til</strong> lekeplass <strong>og</strong> parkanlegg<br />
da <strong>Økern</strong> gård ble utparsellert. Det<br />
tok imidlertid flere år før plassen<br />
ble opparbeidet. Opparbeidelse <strong>og</strong><br />
drift av parker var på denne tiden<br />
et privat anliggende, <strong>og</strong> ofte ble det<br />
utført av velforeninger, privatpersoner<br />
<strong>og</strong> hagebyselskaper. Først i<br />
Bedehuset Betania<br />
Bedehuset ble bygget av Linderud<br />
<strong>og</strong> omegn indremisjonsforening i<br />
1931 <strong>og</strong> innviet av s<strong>og</strong>neprest F. O.<br />
Thomassen. Her var det stor aktivi-<br />
28<br />
7<br />
representerte en ny type skolebygg<br />
– med ‹‹lys <strong>og</strong> luft overalt››, som det<br />
het i datidens beskrivelser. I 1910<br />
ble Løren skole utvidet med et slikt<br />
moderne nybygg, <strong>og</strong> i 1918 ble det<br />
bevilget penger <strong>til</strong> bygging av enda<br />
en fløy. Barnetallet vokste imidlertid<br />
raskere enn planleggerne forutså,<br />
<strong>og</strong> i 1923 <strong>og</strong> 1932 kom ytterligere ut-<br />
videlser. Skolen hadde da 1400 elever<br />
<strong>og</strong> var landets største landsskole.<br />
1920 begynte kommunen så smått<br />
å bevilge penger <strong>til</strong> slike formål. I<br />
1937 overtok kommunen driften,<br />
<strong>og</strong> i 1946 fikk den navnet Sverre<br />
Refstads plass. Sverre Refstad var<br />
leder for Milorgstyrkene i Hasle<br />
krets <strong>og</strong> ledet etter hvert 500 mann.<br />
Høsten 1942 gikk han inn i Den norske<br />
overkommandos etteretningsvesen.<br />
Tredje pinsedag året etter ble<br />
han skutt på Risløkka av Gestapo.<br />
tet med søndagsskole <strong>og</strong> møter for<br />
sangforening, kvinneforening <strong>og</strong><br />
ungdomsforening. I dag eies lokalene<br />
av ‹‹Betanias›› Indremisjonsforening,<br />
<strong>og</strong> lokalene leies ut <strong>til</strong> flere<br />
foreninger.<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF CA 1930/GRORUDDALEN HISTORIELAG
Søndags-<br />
skolen på<br />
Betania, 1935<br />
8 Fiskebutikken<br />
i Rabbveien<br />
Bygningen ble oppført som fiskebutikk<br />
i 1961. Den er tegnet av<br />
arkitekt R. Skefstad i umiskjennelig<br />
1950-talls s<strong>til</strong> med mosaikkfliser på<br />
fasaden <strong>og</strong> dør i teak. I samarbeid<br />
med fiskeridepartementet, <strong>og</strong> ut fra<br />
analyser av folketetthet <strong>og</strong> annen<br />
forretningsvirksomhet i området,<br />
mente byggherren Ellef Andersen at<br />
det var behov for en fiskeforretning<br />
på Risløkka. Etter oppstart begynte<br />
imidlertid flere andre aktører i nærområdet<br />
å selge fisk, <strong>og</strong> butikken<br />
måtte legges ned etter fire år. Både<br />
kolonialforretning <strong>og</strong> frukt- <strong>og</strong><br />
tobakksforretning ble forsøkt drevet<br />
i lokalene, men heller ikke dette var<br />
lønnsomt. I 1969 åpnet <strong>Økern</strong> senter<br />
med en rekke forretninger. En ringbussrute<br />
ble etablert, <strong>og</strong> flere ganger<br />
i timen gikk det busser <strong>til</strong> <strong>Økern</strong><br />
senter, <strong>og</strong> de lokale forretningene<br />
mistet kunder. Ellef Andersen fikk<br />
etter hvert innvilget bruksendring <strong>til</strong><br />
lokaler for kjemiskteknisk konsulentvirksomhet.<br />
Bygningen ligger<br />
der ennå, meget godt bevart, som<br />
et minne over en tid hvor det var<br />
rom for små, selvstendige, lokale<br />
butikker.<br />
29<br />
FOTO: RUNE AAKVIK 2009/OSLO MUSEUM FOTO: UKJENT FOTOGRAF/GRORUDDALEN HISTORIELAG
9 Selma Ellefsen<br />
på Risløkka<br />
Huset i Midtveien 3 ble bygget omkring<br />
1918 av Selma Ellefsen. Huset<br />
fikk navnet Solvang, <strong>og</strong> Ellefsen åpnet<br />
kolonialforretning i første etasje.<br />
Tidlig på 1920-tallet bygget hun tre<br />
utleieboliger i Midtveien 7 <strong>og</strong> 9 samt<br />
Risløkkveien 46. Huset i Midtveien 7<br />
10 Havestell på timeplanen<br />
– Brobekk skolehage<br />
Havestell ble innført som skolefag<br />
i Aker i 1907. Et av målene med<br />
skolehagene var at <strong>og</strong>så elevenes<br />
familie skulle påvirkes <strong>til</strong> å holde<br />
hagen i god stand. Det ble arrangert<br />
høstuts<strong>til</strong>linger, konkurranser <strong>og</strong><br />
foredrag. ‹‹Mangt et hjem fikk <strong>og</strong>så<br />
ved slike <strong>til</strong>stelninger impulser <strong>til</strong> å<br />
utnytte tomtene omkring sitt nybygg<br />
<strong>til</strong> dyrking av grønnsaker <strong>til</strong> familien,<br />
istedenfor å la dem ligge som et<br />
ugressfelt <strong>til</strong> uhygge <strong>og</strong> skade både<br />
for dem selv <strong>og</strong> naboene››. Skolehagen<br />
på Brobekk ble anlagt etter<br />
30<br />
ble tegnet av Eilert Paulsen. Det er<br />
i nyklassisistisk s<strong>til</strong> <strong>og</strong> har et helvalmet<br />
tak med en elegant svai ned<br />
mot gesimsen. I bygningene i Midtveien<br />
ble det etablert melkebutikk<br />
<strong>og</strong> kolonialforretning. På slutten av<br />
1940-tallet ble Solvang bygget om <strong>til</strong><br />
aldershjem, <strong>og</strong> i 1958 ble hjemmet<br />
gitt som gave <strong>til</strong> meningheten.<br />
krigen <strong>og</strong> har vært i drift i om lag<br />
45 år. Noen av etterkrigsskolene,<br />
blant annet Årvoll, hadde egne<br />
skolehager, men en rekke skoler<br />
deriblant <strong>Veitvet</strong>, Nordtvet, Linderud<br />
<strong>og</strong> Tonsenhagen s<strong>og</strong>net <strong>til</strong> Brobekk.<br />
Også flere sentrumskoler hadde<br />
parseller her. <strong>Fra</strong> 1988 fikk ikke<br />
lenger skolehagene bevilgninger <strong>til</strong><br />
drift <strong>og</strong> lønn av lærere, <strong>og</strong> de har<br />
siden vært drevet hovedsakelig på<br />
frivillig basis. I dag har både skoler,<br />
barnehager, Vinterlandbruksskolen<br />
<strong>og</strong> flere privatpersoner parseller på<br />
Brobekk.<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF/ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
11 Bjerkedalen <strong>og</strong><br />
<strong>Økern</strong>bråten<br />
Området med åpen blokkbebyggelse<br />
fra 1950-tallet ble bygget ut<br />
på <strong>Økern</strong>bråten gårds grunn på<br />
1950-tallet. Utbyggeren var byggmester<br />
Nils S. Stiansen. Blokkene<br />
er i fire etasjer <strong>og</strong> har helvalmet<br />
tak. En punktblokk <strong>og</strong> et lite senter,<br />
Brobekk senter, ble <strong>og</strong>så bygget.<br />
Rett nord for Refstadveien ligger et<br />
lite område med rekkehus. Syv av<br />
12 Et sveitsers<strong>til</strong>shus<br />
på Brobekk<br />
Våningshus <strong>og</strong> uthus i sveitsers<strong>til</strong> er<br />
bygget i 1875 av steinleverandør<br />
Anton Borrebæk. Også på denne<br />
tiden var det viktig å signalisere<br />
status <strong>og</strong> sosial <strong>til</strong>hørighet via egen<br />
bolig. En enebolig i sveitsers<strong>til</strong><br />
med forseggjort hageanlegg ble<br />
betraktet som en moderne <strong>og</strong> passende<br />
ramme for en selvstendig<br />
næringsdrivende. Sveitsers<strong>til</strong>en var<br />
ikke bare en s<strong>til</strong>, men en ideol<strong>og</strong>i.<br />
Husenes utforming ble begrunnet<br />
med hygieniske <strong>og</strong> moralske verdier.<br />
Store krysspostvinduer sørget for<br />
husene er bygget av Selvaagbygg<br />
for Elva byggelag. Elva byggelag<br />
hadde sin opprinnelse i Akerselvens<br />
mekaniske verksted, <strong>og</strong> boligene<br />
var beregnet på ansatte i bedriften.<br />
Det var ikke uvanlig at det ble opprettet<br />
boligbyggelag i både private<br />
bedrifter <strong>og</strong> offentlige virksomheter.<br />
Ytterligere seks firemannsboliger<br />
ble bygget av byggmester Nils S.<br />
Stiansen i 1959, <strong>og</strong> var tegnet av<br />
arkitekt Fredrik G. Lorang.<br />
lyse <strong>og</strong> luftige rom, <strong>og</strong> husenes tre-<br />
konstruksjon ble framhevet med<br />
detaljer <strong>og</strong> utsmykninger. Behovet for<br />
dekor ble delvis begrunnet moralsk.<br />
Utsmykningen ville kunne skape<br />
trivsel, <strong>og</strong> et prydelig hjem ville ha<br />
en oppdragende effekt på beboerne.<br />
31<br />
FOTO: SUNDBY/GRORUDDALEN HISTORIELAG FOTO: EDMOND JAQUET 1963/WIDERØE/BYANTIKVAREN/OSLO BYARKIV
Refstad <strong>og</strong> Bjerke<br />
– institusjoner <strong>og</strong> villastrøk<br />
Området avgrenses av Trondheimsveien i nord <strong>og</strong> Ringveien<br />
i sørvest. For mange er <strong>Sinsenkrysset</strong> <strong>og</strong> Trondheimsveien<br />
innfallsporten <strong>til</strong> Groruddalen. Historisk har veien spilt en<br />
viktig rolle som en av de eldre ferdselsårene inn <strong>til</strong> byen. Som<br />
en konsekvens av de store boligutbyggingene <strong>og</strong> den økte<br />
bilbruken ble den i 1957 bygget ut. Den er et meget tidlig eksempel<br />
på firefelts vei med midtrabatt i Norge. Denne delen<br />
av dalen har <strong>og</strong>så en interessant institusjonshistorie. Aker<br />
sykehus ble etablert i <strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> Tonsen gård allerede i<br />
1887 <strong>og</strong> har siden vært en viktig arbeidsplass <strong>og</strong> en verdifull<br />
institusjon for hele Groruddalen. Villaområdet syd for sykehuset<br />
er i hovedsak oppført på Refstad gårds grunn tidlig i<br />
forrige århundre. Refstad Vel ble stiftet i 1921. Etter andre<br />
verdenskrig fortsatte utbyggingen av området med både<br />
boligblokker <strong>og</strong> rekkehus. En annen viktig institusjon er<br />
Bjerkebanen, Norges første <strong>og</strong> største travbane med totalisatorspill.<br />
Banen ble innviet i 1928 av Det Norske Travselskap.<br />
Selskapet stod <strong>og</strong>så bak utbygging av flere rekkehusområder<br />
på Bjerke.<br />
Utsikt over Aker sykehus ca 1947. Til høyre på bildet ser vi småhusbebyggelsen på<br />
Refstad.<br />
32<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF/WIDERØE/BYANTIKVAREN I OSLO
13 <strong>Sinsenkrysset</strong> – Norges<br />
første rundkjøring<br />
Navnet Sinsen kommer av Sinn (vei)<br />
<strong>og</strong> vin (eng), <strong>og</strong> tunet <strong>til</strong> Nordre Sinsen<br />
gård ligger rett øst for <strong>Sinsenkrysset</strong>.<br />
Bygging av Trondheimsveien<br />
startet på slutten av 1600-tallet.<br />
Ved Sinsen fulgte veien Sinsenveien<br />
<strong>og</strong> Refstad allé. Allerede i 1870 var<br />
<strong>Sinsenkrysset</strong> et etablert trafikknutepunkt,<br />
der særlig plankekjøringen<br />
fra distriktene inn <strong>til</strong> Oslo var dominerende.<br />
Helt frem <strong>til</strong> 1950-årene<br />
var dette knutepunktet et ‹‹vanlig››<br />
14 Tonsen transformatorstasjon<br />
I 1901 ble det startet kraftoverføring<br />
fra Kykkelsrudfallene i Askim <strong>til</strong><br />
Aker. Det private selskapet Aktieselskapet<br />
Glommen Træsliberi stod<br />
for utbygging av både ledningsnett<br />
<strong>og</strong> fem transformatorstasjoner. På<br />
Tonsen lå den største stasjonen,<br />
med to transformatorer. Mesteparten<br />
av strømmen gikk <strong>til</strong> industrien.<br />
Omkring 1910 begynte kommunen<br />
å installere lys i sine offentlige bygninger,<br />
<strong>og</strong> noen få veilamper ble satt<br />
opp. Etterhvert som elektrisiteten<br />
veikryss, men for å få bukt med<br />
økende, <strong>og</strong> <strong>til</strong> dels kaotisk, trafikk<br />
ble ‹‹Norges første rundkjøring››<br />
anlagt her i 1957. Rundkjøringen ble<br />
anlagt i ett plan, <strong>og</strong> trikketraseen<br />
mot Grefsen ble ført under veien <strong>og</strong><br />
opp mot Muselunden. <strong>Sinsenkrysset</strong><br />
har blitt et begrep i Oslo. Både som<br />
en prøvelse for nye bilister, <strong>og</strong> som<br />
et skille mellom by <strong>og</strong> land. Nord<br />
for <strong>Sinsenkrysset</strong> ble ansett som<br />
‹‹utenfor byen›› – <strong>og</strong> har vært flittig<br />
brukt i både revyer <strong>og</strong> i distrikts-<br />
politikken.<br />
ble mer utbredt, ble det betraktet<br />
som et problem at elektrisitetsforsyningen<br />
var drevet av et privat<br />
selskap. I 1917 ervervet Aker kommune<br />
Rånåsfoss i Sørum <strong>og</strong> startet<br />
byggingen av et nytt kommunalt<br />
kraftanlegg. Anlegget stod ferdig i<br />
1922, <strong>og</strong> samtidig ble Aker Elektrisitetsverk<br />
dannet som et kommunalt<br />
foretak. 20. juli 1933 slo lynet ned i<br />
Tonsen transformatorstasjon. Bygning<br />
<strong>og</strong> installasjoner ble totalskadd,<br />
<strong>og</strong> et nytt anlegg ble oppført. Den<br />
nye bygningen ble tegnet av arkitekt<br />
J. H. Berner <strong>og</strong> stod ferdig i 1934.<br />
33<br />
FOTO: RANDOLF KURE 1962/PLAN- OG BYGN.ETATEN/OSLO BYARKIV
15 Aker sykehus, gårdsanlegg<br />
<strong>og</strong> sykehushistorie<br />
På Aker sykehus ligger en samling<br />
med verdifulle bygninger som er<br />
bygget i en periode på flere hundre<br />
år. Her er gårdshistorie, arkitekturhistorie,<br />
sosialhistorie <strong>og</strong> krigshistorie<br />
vevd inn i hverandre. Nord i<br />
området ligger Tonsen gård. I 1755<br />
overtok Thore Gullichsen gården.<br />
Han reiste et nytt hovedhus, en sekslaftet<br />
stue med svalgang som ennå<br />
står på tunet, <strong>og</strong> som går under<br />
navnet Tingstua. I 1806 ble gården<br />
embetsgård for f<strong>og</strong>den i Aker <strong>og</strong><br />
Follo, deretter var den i privat eie før<br />
den ble den kjøpt av Aker kommune<br />
<strong>til</strong> fattiggård i 1887. Da ble hovedbygningen<br />
fra 1812 påbygget <strong>og</strong> tatt<br />
i bruk som Aker pleiehjem for fattige<br />
syke. Om lag 10 år senere stod<br />
den første sykehusbygningen ferdig,<br />
<strong>og</strong> Aker Sygehus <strong>og</strong> Pleiehjem var<br />
et faktum. Omkring 1910 ble <strong>og</strong>så<br />
Sinsen gård innkjøpt <strong>og</strong> en stors<strong>til</strong>t<br />
utbygging iverksatt. Arkitekt Victor<br />
Nordan utarbeidet en generalplan,<br />
<strong>og</strong> sykehuset ble først utvidet med<br />
paviljonger for tuberkulose, skarlagen<br />
<strong>og</strong> difteri. I <strong>til</strong>legg ble gårdsdriften<br />
modernisert, med blant annet<br />
bygging av nytt grisefjøs. Gårdsdriften<br />
var en viktig del av sykehusets<br />
34<br />
økonomiske grunnlag, <strong>og</strong> sykehuset<br />
kan på denne tiden beskrives som<br />
en totalinstitusjon som var nærmest<br />
selvforsynt <strong>og</strong> med <strong>til</strong>bud <strong>til</strong> alle<br />
livsfaser. Neste store byggetrinn var<br />
i perioden 1919–25. Med spanskesyken<br />
som bakteppe ble blant annet<br />
en ny epidemipaviljong oppført, <strong>og</strong><br />
i 1924 kom kirurgibygget. Nå fikk<br />
<strong>og</strong>så sykehuset sykepleierutdanning.<br />
På 1930-tallet ble det bygget<br />
ny økonomibygning i utpreget funksjonalistisk<br />
s<strong>til</strong>, <strong>og</strong> i 1939 forelå det<br />
planer for store utvidelser. 1. mai<br />
1940 overtok okkupasjonsmakten<br />
sykehuset som sentralhospital for<br />
Wehrmacht (Sinzen Kriegslazarett).<br />
Flere store anlegg ble oppført under<br />
krigen, <strong>og</strong> bygningene anses å ha<br />
nasjonal verdi som eksempler på<br />
okkupasjonsmaktens representative<br />
arkitektur. Etter krigen ble det vest<br />
på området bygget blokker med<br />
sykepleierboliger, <strong>og</strong> tomannsboliger<br />
for legene. Den spektakulære<br />
rondellen ved hovedinngangen, som<br />
på mange måter er blitt et varemerke<br />
for sykehuset, kom i 1958,<br />
<strong>og</strong> på 1960-tallet får vi et eksempel<br />
på betongbrutalisme da den såkalte<br />
‹‹tårn- <strong>og</strong> kakebygningen››, som<br />
utgjør hybelbygg <strong>og</strong> sykepleier-<br />
høgskole, ble bygget.<br />
FOTO: RUNE AAKVIK 2009/OSLO MUSEUM
16<br />
Løren asylmottak<br />
Anlegget ble bygget av tyskerne<br />
som en del av Aker sykehus under<br />
andre verdenskrig. Den særegne<br />
trehusbebyggelsen var beregnet for<br />
behandling av venerisk syke tyske<br />
offiserer. Etter krigen startet Statens<br />
Attføringsinstitutt sin virksom-<br />
17 Østli – villa med<br />
mansardtak<br />
Villaeiendommen Østli i Åkerøveien<br />
26b ble oppført for brannmann<br />
Johan Østgård i 1930 <strong>og</strong> er fremdeles<br />
i familiens eie. Villaen ble<br />
byggeanmeldt i 1929 av arkitekt<br />
Henrik Biørn. Han tegnet flere hus<br />
på Risløkka <strong>og</strong> i andre småhusområder<br />
i Aker, <strong>og</strong> dette huset er nært<br />
beslektet med hans øvrige produksjon.<br />
Villaen har et karakteristisk<br />
mansardtak, som nærmest utgjør<br />
vegger i øvre etasje. Mansardtaket<br />
gir en god utnyttelse av 2. etasje,<br />
<strong>og</strong> bidrar sammen med frontispis,<br />
karnapp <strong>og</strong> arker <strong>til</strong> å gi villaen et<br />
het her. Omskolering <strong>og</strong> attføring av<br />
pasienter med medisinske, sosiale<br />
<strong>og</strong> yrkesmessige problemer ble<br />
gjennomført med bistand fra både<br />
helsepersonell <strong>og</strong> yrkesrettledere.<br />
Pasientene kom fra hele landet <strong>og</strong><br />
bodde på stedet i lengre tid. I dag er<br />
anlegget i bruk som asylmottak.<br />
kontinentalt <strong>og</strong> herskapelig preg.<br />
Mansardformene ble populære i<br />
Aker på 1910-tallet, <strong>og</strong> selv etter at<br />
funkiss<strong>til</strong>en hadde slått igjennom,<br />
ble det bygget mange hus med slike<br />
tak.<br />
35<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF CA 2000/BYANTIKVAREN I OSLO<br />
FOTO: PRIVAT CA 1930
18 Bjerkebanen –<br />
‹‹travsportens mekka››<br />
I 1918 kjøpte Arne Haugerud Bjerke<br />
gård med henblikk på utparsellering<br />
<strong>til</strong> villabebyggelse. Før husbygging<br />
kunne starte måtte vann <strong>og</strong> kloakk<br />
være på plass. Da dette lot vente<br />
på seg, vokste tanken om å bygge<br />
en travbane fram. Travsporten i<br />
Kristianiaområdet hadde inn<strong>til</strong> da<br />
i hovedsak foregått på den islagte<br />
fjorden. Det Norske Travselskap<br />
syntes tomten på Bjerke var godt<br />
egnet, <strong>og</strong> det ble dannet et aksjeselskap.<br />
Først ble banen planert <strong>og</strong><br />
<strong>til</strong>komstveier anlagt, deretter stod<br />
36<br />
restaurantbygget for tur. Stein <strong>til</strong><br />
portnerhuset <strong>og</strong> portstolpene ble<br />
hentet fra Årvoll <strong>og</strong> kjørt ned på<br />
sledeføret om vinteren. I 1925 søkte<br />
Det Norske Travselskap om <strong>til</strong>latelse<br />
<strong>til</strong> å innføre totalisatorspill på<br />
Bjerke, <strong>og</strong> i 1927 gikk totalisator-<br />
loven igjennom i Lagtinget, tross<br />
sterk motstand i visse kretser. På<br />
midten av 1930-tallet ble det bygget<br />
nytt tribuneanlegg, <strong>og</strong> i 1967 ble<br />
anlegget ytterligere utvidet. Hovedbygningen<br />
på Bjerke gård ligger<br />
fortsatt godt bevart rett på nord-<br />
siden av travbanen.<br />
FOTO: ©TEIGENS FOTOATELIER/DEXTRA PHOTO/NORSK TEKNISK MUSEUM
19 Punktblokkene<br />
på Bjerke<br />
De fem punktblokker på 12 etasjer<br />
stod ferdige i 1961 <strong>og</strong> var tegnet av<br />
arkitektene Heiberg <strong>og</strong> Sandvik.<br />
Blokkene er plassert på rekke langs<br />
Trondheimsveien <strong>og</strong> ligger godt synlig<br />
i landskapet. På 1950-tallet ble<br />
høyhusene hovedsakelig brukt som<br />
et virkemiddel for å få <strong>til</strong> estetisk<br />
variasjon i bebyggelsen. Drabant-<br />
20 Studenthjemmet<br />
på Bjerke<br />
Studenteksplosjonen på 1960- <strong>og</strong><br />
1970-tallet skapte stor etterspørsel<br />
etter hybler. I 1969 ble det vedtatt å<br />
bygge bensinstasjon <strong>og</strong> studentboli-<br />
byene bestod for det meste av tre-<br />
<strong>og</strong> fireetasjes blokker, <strong>og</strong> flere arkitekter<br />
var kritiske <strong>til</strong> det de oppfattet<br />
som ensformige boligområder.<br />
Byggekostnadene knyttet <strong>til</strong> høyhusene<br />
var dessuten høye, <strong>og</strong> det<br />
var først utover på 1960-tallet at ny<br />
teknol<strong>og</strong>i medvirket <strong>til</strong> at høyhusene,<br />
nå som skivehus med flere<br />
innganger, slo igjennom.<br />
ger på tomta mellom Bjerke-<br />
banen <strong>og</strong> Trondheimsveien. Anlegget<br />
er tegnet av arkitektene Borgen<br />
<strong>og</strong> Bing Lorentzen i 1972. Panda<br />
restaurant holder <strong>til</strong> i bygningen <strong>og</strong><br />
fungerer som en lokal møteplass.<br />
37<br />
FOTO: HENRIK ØRSTED 1967/OSLO MUSEUM
38<br />
FOTO FRA HUSMORENS ARBEIDSBOK 1960<br />
Kunsten å bo ‹‹riktig›› - hjem <strong>og</strong> interiør på 1950-tallet<br />
Begynnelsen av 1950-tallet var preget av bolignød <strong>og</strong> materialknapphet,<br />
men forholdene bedret seg i løpet av tiåret. I innredningen ble<br />
mellomkrigstidens enkle <strong>og</strong> funksjonelle s<strong>til</strong> videreført. Idealet var<br />
lyse, trivelige <strong>og</strong> praktiske hjem. Boliginnredning var et viktig tema i<br />
etterkrigstidens moderniseringsprosjekt, <strong>og</strong> det ble gitt ut en rekke<br />
bøker <strong>og</strong> brosjyrer samt holdt kurs <strong>og</strong> foredrag om det å ‹‹bo riktig››.<br />
Kjøkkenet skulle være lite <strong>og</strong> effektivt, stuen romslig <strong>og</strong> brukes som<br />
allrom, <strong>og</strong> soverommene små. Eget barneværelse ble et ideal. Kjøkkenet<br />
var tenkt som ‹‹hjemmets laboratorium››, <strong>og</strong> det ble hevdet at en<br />
moderne planløsning kunne spare husmoren for 24 mils gange pr. år!<br />
På gulvene ble det<br />
ofte lagt linoleum,<br />
mens malte trefiberplater<br />
var vanlig på<br />
veggene. Lyse farger<br />
dominerte interiørene.<br />
Mørkere toner<br />
var mest utbredt i<br />
gardiner <strong>og</strong> duker.<br />
1950-tallet var <strong>og</strong>så<br />
respatex’en <strong>og</strong> plastlaminatets<br />
tiår, <strong>og</strong><br />
mange kjøkken ble<br />
utstyrt med kjøkkenbord<br />
med stålrørsbein<br />
<strong>og</strong> respatextopp,<br />
symboler på<br />
modernitet <strong>og</strong> fremskritt<br />
– <strong>og</strong> ettertraktede<br />
objekter i dag. Selv om elektriske kjøkkenapparater hadde<br />
begynt å vinne innpass i mellomkrigstiden, var 1950-årene det store<br />
tiåret for elektrifiseringen av hjemmet. Kjøkkenmaskiner, kaffekokere,<br />
elektriske komfyrer, støvsugere <strong>og</strong> kjøleskap ble nå stadig mer vanlig.<br />
I stueinteriørene var teak populært. Ovale teakbord, stoler <strong>og</strong> sofaer<br />
med ullstoff <strong>og</strong> trekantede teakbein ble utbredt. Nyanser av grønt <strong>og</strong><br />
burgunder gikk igjen som møbelfarger, ofte med nonfigurative mønstre.<br />
I <strong>til</strong>legg var mange varianter av nips populært, <strong>og</strong> ‹‹negerpikene››<br />
i særdeleshet. Radioen var <strong>og</strong>så en viktig del av stueinteriøret<br />
fram <strong>til</strong> NRK begynte sine TV-sendinger i 1960.
Årvoll <strong>og</strong> Tonsenhagen<br />
På Årvoll finner man noen av de eldste arkeol<strong>og</strong>iske funnene<br />
i Groruddalen. Her er det gjort boplassfunn fra 4000 år f. Kr.,<br />
<strong>og</strong> arkeol<strong>og</strong>ene fant blant annet tre såkalte tynnakkete slipte<br />
flintøkser. Frem <strong>til</strong> 1950-tallet var Årvoll <strong>og</strong> Tonsenhagen dominert<br />
av jordbrukslandskap, spredt villabebyggelse <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>.<br />
Oslo stod foran store utfordringer med å avhjelpe bolignøden.<br />
Etter sammenslåingen av Oslo <strong>og</strong> Aker kommune i 1948 ble<br />
det derfor bestemt at det nye Oslo skulle ligge i Østre Aker.<br />
På Årvoll kom Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) <strong>til</strong> å dominere<br />
utbyggingen. I 1949 fikk de kjøpt eiendom på Stig <strong>og</strong><br />
førte opp firemannsboliger på dugnad. USBL fortsatte utbygging<br />
med rekkehus <strong>og</strong> blokkbebyggelse på Årvoll <strong>og</strong> Tonsenjordet.<br />
Tonsenhagen ble bygget ut på slutten av 1950-tallet<br />
av Tonsenhagen Boliglag. Området kjennetegnes med sin<br />
karakteristiske 1950-talls blokkbebyggelse, spredt utover det<br />
sk<strong>og</strong>kledde <strong>og</strong> kuperte landskapet, <strong>og</strong> de tre punktblokkene<br />
på toppen av åsryggen. På Årvoll <strong>og</strong> Tonsenhagen ble det bygget<br />
ut to butikksenter <strong>og</strong> det ble etablert store grøntområder<br />
med badedam <strong>og</strong> idrettsplasser.<br />
Vinterglede på Tonsenhagen, 1957.<br />
39<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF/ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
Stig – USBL <strong>og</strong> dugnaden<br />
I 1950 kjøpte USBL sin første eien-<br />
dom, Stig ved Årvoll. Her ble det<br />
oppført 66 treromsleiligheter i<br />
firemannsboliger i to etasjer. Meste-<br />
parten av arbeidet ble utført på<br />
dugnad, <strong>og</strong> leilighetene ble <strong>til</strong>delt<br />
på bakgrunn av den enkeltes<br />
arbeidsinnsats. Den store dugnadsinnsatsen<br />
førte <strong>til</strong> lavere innskudd<br />
<strong>og</strong> husleie. Av småhusbebyggelse<br />
22 Årvoll Vest – fra dugnad<br />
<strong>til</strong> industri<br />
Boligområde beliggende nord for<br />
Trondheimsveien <strong>og</strong> vest for Årvoll<br />
gård består av lavblokker på fire<br />
etasjer med en punktblokk på ni<br />
etasjer samt butikksenter. USBL<br />
hadde i 1952 besluttet å avvikle dugnaden<br />
som hadde vært grunnlaget<br />
for byggevirksomheten, <strong>og</strong> gå over<br />
<strong>til</strong> industriell virksomhet. Utbygging<br />
av Årvoll Vest <strong>og</strong> Øst var så omfat-<br />
40<br />
21<br />
gikk firemannsboligen for å være<br />
den billigste løsningen i tiden rett<br />
etter andre verdenskrig. Ulempen<br />
med å ha felles inngang, <strong>og</strong> dårlig<br />
kontakt med uteområdene for de<br />
som bodde i annen etasje, medførte<br />
at rekkehuset etter hvert ble foretrukket.<br />
På Stig ble det <strong>og</strong>så bygd<br />
rekkehus i to etasjer. Rekkehusene<br />
hadde tre soverom, <strong>og</strong> flere av de<br />
hadde skjevt røstet tak.<br />
tende at overgang <strong>til</strong> en mer effektiv<br />
byggeprosess var nødvendig. Det ble<br />
gjort store investeringer i utstyr <strong>og</strong><br />
maskiner for å kunne rasjonalisere<br />
byggeprosessen med prefabrikkerte<br />
bygningselementer. Årvoll Vest ble<br />
det første området hvor dette ble<br />
prøvd ut. Byggeteknikken var ikke så<br />
ulik den som var benyttet tidligere,<br />
men fasadeelementene ble støpt på<br />
stedet i en provisorisk elementhall<br />
som lå der Årvoll senter er i dag.<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF/USBL
De ferdigstøpte elementene ble<br />
heist på plass av store byggekraner,<br />
23 Tonsenjordet –<br />
100 % prefabrikkert<br />
Området ble bygget ut av USBL i<br />
1955 <strong>og</strong> består av 17 like blokker<br />
med 260 leiligheter. Bebyggelsen på<br />
Tonsenjordet var del av den industrialiserte<br />
elementbyggingen som<br />
USBL startet i 1953 på Årvoll Vest.<br />
Tonsenjordet var det første prosjektet<br />
hvor bygningene var hundre<br />
som i 1953 ikke var i bruk andre<br />
steder i Norge.<br />
prosent prefabrikkerte. Dette førte<br />
USBL i ledelse i Norden når det<br />
gjaldt elementbygging. Blokkene er<br />
tegnet av arkitekt Thomas Tostrup,<br />
som så både fordeler <strong>og</strong> ulemper<br />
med den nye produksjonsmetoden.<br />
Den førte <strong>til</strong> effektiv boligbygging,<br />
men <strong>og</strong>så standardisering <strong>og</strong> dermed<br />
variantbegrensning.<br />
41<br />
FOTO: GRY ELIESEN 2009/BYANTIKVAREN I OSLO FOTO: ÅSMUND LINDAL 1980/SAMFOTO
Selvbyggerveien,<br />
Tonsenhagen, 1957.<br />
42<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF/OSLO MUSEUM
USBL – fra dugnad <strong>til</strong> industri<br />
Etter annen verdenskrig var det stor mangel på boliger. De fleste bolig-<br />
byggerlagene prioriterte medlemmer med lang ansiennitet, noe som<br />
førte <strong>til</strong> at unge i etableringsfasen ble stående uten bolig. Med bakgrunn<br />
i dette ble Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) stiftet på allmøte<br />
8. desember 1948. Et år senere fikk USBL kjøpt eiendom på Stig<br />
ved Årvoll. Det var liten egenkapital blant de unge medlemmene, men<br />
stor arbeidsvilje, <strong>og</strong> mesteparten av arbeidet måtte utføres på dugnad.<br />
På Stig ble det oppført 66 leiligheter i firemannsboliger, som ble<br />
<strong>til</strong>delt på bakgrunn av den enkeltes arbeidsinnsats. På ett år hadde<br />
noen av medlemmene arbeidet over 1100 dugnadstimer. Hele 90 prosent<br />
av byggearbeidene ble utført på dugnad. USBL fikk kjøpt flere<br />
eiendommer på Årvoll <strong>og</strong> oppførte både rekkehus <strong>og</strong> blokkbebyggelse<br />
på dugnad. Blokkbebyggelsen i Skauen borettslag representerte<br />
slutten på selvbyggervirksomheten. Å bygge hus på dugnad gikk greit<br />
så lenge det dreide seg om trehus med to etasjer <strong>og</strong> kjeller, men å<br />
bygge blokker var mer arbeidskrevende. I 1952 avviklet USBL dugnaden<br />
<strong>og</strong> satset på industrialisert byggevirksomhet med prefabrikkerte<br />
betongelementer. Denne byggemåten var i norsk sammenheng helt<br />
ny. Byggene skulle standardiseres, <strong>og</strong> så langt det var hensiktsmessig<br />
skulle elementene produseres på stedet <strong>og</strong> løftes på plass med<br />
store kraner. Bebyggelsen på Årvoll <strong>og</strong> Tonsenjordet representerer<br />
overgangen fra dugnad <strong>til</strong> industrialisert byggevirksomhet i USBL.<br />
Fasadeelementer med innstøpte vinduer løftes ut av støpehallen.<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF 1954/USBL<br />
43
24<br />
Tonsen kirke<br />
Kirken er oppført i 1961 etter tegninger<br />
av arkitektene Georg Greve<br />
<strong>og</strong> Geir Grung. Den er i betong som<br />
delvis er forblendet med rød tegl <strong>og</strong><br />
naturstein. Kirken har høy arkitektonisk<br />
kvalitet, <strong>og</strong> tross sitt moderne<br />
uttrykk framstår bygningen med et<br />
tradisjonelt preg med tårn <strong>og</strong> høye<br />
vindusnisjer. Kirken er en såkalt<br />
arbeidskirke <strong>og</strong> er <strong>til</strong>knyttet boligområdet<br />
på Tonsenjordet.<br />
Årvoll skole<br />
Skolen ble bygget i 1955 <strong>og</strong> er teg-<br />
net av kommunearkitekt Georg<br />
Greve. Den skiller seg markant fra<br />
de tidligere kaserneskolene, som<br />
blant annet Løren skole. Spesialrommene<br />
<strong>og</strong> administrasjonen er<br />
plassert i en toetasjes bygning, det<br />
samme gjelder gymsalen, for øvrig<br />
44<br />
25<br />
består skolen av lave paviljongbygg.<br />
Det typiske for paviljongskolen var<br />
lyse klasserom som hadde direkte<br />
kontakt med terrenget, <strong>og</strong> skjermede<br />
uterom som oppstod mellom<br />
paviljongbyggene. I 1960 hadde<br />
skolen 1370 elever, mens det i dag<br />
er noe over 700 elever. Skolen hadde<br />
egen skolehage.<br />
FOTO: PAUL A. RØSTAD 1974/NORSK TEKNISK MUSEUM FOTO: ©TEIGENS FOTOATELIER/DEXTRA PHOTO/NORSK TEKNISK<br />
MUSEUM
26<br />
Årvoll gård<br />
Navnet har med orrfugl å gjøre.<br />
Norrønt Orravellir betyr ‹‹orrhanevollene››,<br />
så vi kan gjette at det var<br />
spill <strong>og</strong> leik her i middelalderen.<br />
Gården har gjennomgått de samme<br />
eierskiftene som andre akergårder;<br />
fra kirke <strong>til</strong> Kronen, videre <strong>til</strong> velha-<br />
27 Tonsenhagen – boligbyen<br />
i sk<strong>og</strong>en<br />
Området er kalt opp etter husmannsplassen<br />
Tonsenhagen <strong>og</strong><br />
ble hovedsakelig bygget ut i siste<br />
halvdel av 1950-tallet. Bebyggelsen,<br />
som for det meste består av lavere<br />
boligblokker samt tre høyhus i 10<br />
vende byborgere <strong>og</strong> så <strong>til</strong> selveiende<br />
bønder. Oppsitteren Jochum Hanssøn<br />
Aarvold kjøpte gården i 1748.<br />
Våningshuset er fra 1836. Jordveien<br />
ble utlagt <strong>til</strong> boligbygging på 1950tallet.<br />
Gårdens bygninger anvendes i<br />
dag <strong>til</strong> flere ulike kulturformål <strong>og</strong> er<br />
å regne som et kulturelt knutepunkt<br />
<strong>og</strong> aktivitetssenter i Bydel Bjerke.<br />
etasjer, er tegnet av arkitekt Esben<br />
Poulsen. Store deler av området<br />
er kupert sk<strong>og</strong>sterreng, <strong>og</strong> det var<br />
arkitektens mål å bevare sk<strong>og</strong>en<br />
<strong>og</strong> det opprinnelige terrenget rundt<br />
blokkbebyggelsen. Utsikten fra<br />
høyhusene skal være blant de beste<br />
i Oslo. På øvre del av Tonsenhagen<br />
45<br />
FOTO: GRY ELIESEN 2007/BYANTIKVAREN I OSLO
er veiene oppkalt etter kvinnepionerene<br />
Kristine Bonnevie, Norges<br />
første kvinnelige professor, Anna<br />
Øvre isdam<br />
Isskjæring er en gammel næringsgren<br />
i området rundt Oslofjorden.<br />
Før kjøleskapenes <strong>og</strong> hjemmefrysernes<br />
tid ble naturis brukt <strong>til</strong> å<br />
holde matvarer kalde. I <strong>til</strong>legg ble<br />
is fra Norge <strong>og</strong>så skipet <strong>til</strong> utlandet.<br />
Det sies at dronning Victoria<br />
forlangte isen så klar at hun kunne<br />
lese forsiden på The Times gjennom<br />
1 meter is. Behovet for naturis<br />
ble redusert i takt med at kjøleskap<br />
<strong>og</strong> dypfrysere ble introdusert, <strong>og</strong><br />
glansperioden for denne næringsveien<br />
var nok passert når den andre<br />
verdenskrigen var slutt, men noen<br />
få holdt stand. Familien Høvik ved<br />
46<br />
28<br />
R<strong>og</strong>stad, første kvinnelige stortingsrepresentant,<br />
<strong>og</strong> Ragna Nielsen,<br />
kvinnesakskvinne <strong>og</strong> pedag<strong>og</strong>.<br />
Øvre isdam drev virksomhet helt<br />
opp <strong>til</strong> 1967. Anlegget ble kjøpt av<br />
Oslo kommune i 2008.<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF 1930/GRORUDDALEN HISTORIELAG FOTO: UKJENT FOTOGRAF/ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
Linderud <strong>og</strong> <strong>Veitvet</strong><br />
På Linderud ligger Groruddalens eneste herregård. Linderud<br />
gård har en godt bevart hovedbygning <strong>og</strong> et hageanlegg som<br />
vekker nasjonal interesse. Tidlig på 1950-tallet nådde byutviklingen<br />
fram <strong>til</strong> <strong>Veitvet</strong>. Boligbyggingen gikk ikke så raskt<br />
som regjeringen hadde lovet, <strong>og</strong> den fremste boligpolitiske<br />
kritiker ble ingeniøren Olav Selvaag. Landet hadde ikke råd <strong>til</strong><br />
å bygge så dyre boliger som det var lagt opp <strong>til</strong>, mente han.<br />
Ideene hans ble betraktet som interessante, <strong>og</strong> Selvaag fikk<br />
en henvendelse fra departementet. Kunne han vise at det var<br />
mulig å senke byggeprisen radikalt ved å masseprodusere<br />
hus i serie? Med departementets <strong>til</strong>latelse fikk firmaet Ringnes<br />
<strong>og</strong> Selvaag <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> en 350 mål stor eiendom, <strong>og</strong> høsten<br />
1950 ble planen for <strong>Veitvet</strong> lagt fram for Oslo kommune.<br />
Utover på 1950-tallet ble <strong>Veitvet</strong> bygget ut, <strong>og</strong> området fikk<br />
både egen skole <strong>og</strong> forretningssenter med en rekke kulturfunksjoner.<br />
Da <strong>Veitvet</strong> var ferdig bygget ut, stod Linderud for<br />
tur. I 1961 ble reguleringsplanen for Linderud vedtatt av Oslo<br />
kommunestyre. Linderud er et karakteristisk 60-talls miljø<br />
med lamellblokker, et flott skoleanlegg, T-bane <strong>og</strong> senter.<br />
47<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF 1967/WIDERØE/BYANTIKVAREN I OSLO
Linderud gård<br />
Linderud gård kan føres <strong>til</strong>bake <strong>til</strong><br />
middelalderen. Gårdens storhetstid<br />
startet i 1697 da M<strong>og</strong>ens Lauritssøn<br />
overtok gården. Han kjøpte opp flere<br />
gårder i Groruddalen <strong>og</strong> på Romerike,<br />
<strong>og</strong> det var hans sønn Erich<br />
M<strong>og</strong>enssøn som skapte storgården<br />
Linderud. Han bygget hovedbygningen<br />
i 1714 <strong>og</strong> anla hageanlegget, <strong>og</strong><br />
trolig ble <strong>og</strong>så lindealleen plantet i<br />
hans tid. Alleen blir omkring århundreskiftet<br />
omtalt som en snorrett<br />
hall av lindetrær, den prektigste,<br />
tetteste <strong>og</strong> mest velvoksne i landet.<br />
Hovedbygningen er oppført i utmurt<br />
bindingsverk i to etasjer. Den er<br />
senere blitt om- <strong>og</strong> <strong>til</strong>bygget i 1809<br />
Lunden kloster<br />
Lunden gård ble fradelt Linderud<br />
gård i 1859, men gårdene ble allikevel<br />
drevet sammen. I 1939 ble tunet<br />
med ca. 41 mål tomt solgt <strong>til</strong> Marie<br />
Knudtzon. Hun hadde i mange år<br />
ønsket å opprette et kloster. I 1959<br />
48<br />
29<br />
30<br />
<strong>og</strong> 1840, <strong>og</strong> ble panelt i forbindelse<br />
med ombyggingen i 1840. På slutten<br />
av 1700-tallet var Linderud blitt sentrum<br />
i et storgods som omfattet flere<br />
hundre tusen dekar sk<strong>og</strong>, mange<br />
sager <strong>og</strong> ca. 350 gårder. Ifølge<br />
hagelitteratur fra 1915 hadde Linderud<br />
‹‹det interessanteste <strong>og</strong> bedst<br />
vedlikeholdte gamle haveanlæg i<br />
Kristianias omegn››. I siste halvdel<br />
av 1700-tallet ble det arrangert en<br />
rekke selskaper, <strong>og</strong> i slike sammenhenger<br />
var hagen en viktig arena.<br />
Litteraturen forteller blant annet om<br />
en særlig glimrende hagefest med<br />
‹‹fantastisk illumination›› holdt av<br />
kanselliråd Erik M<strong>og</strong>ensen i 1788<br />
for kronprins Fredrik <strong>og</strong> prinsene<br />
Carl <strong>og</strong> Fredrik av Hessen.<br />
ble gården innviet som nonnekloster<br />
for dominikanerinner, <strong>og</strong> i 1963 ble<br />
de gamle gårdsbygningene revet<br />
for å gi plass <strong>til</strong> et nytt anlegg. De<br />
nye bygningene, som er tegnet av<br />
arkitekt Sven Bjerke, ble oppført i<br />
1961–63.<br />
FOTO: UKJENT FOTOGRAF/PLAN-OG BYGNINGSETATEN/OSLO BYARKIV
31 Blokkbebyggelsen på<br />
Linderud<br />
Statstjenestemennenes Boligbyggelag<br />
var byggherre <strong>og</strong> F. S. Platou<br />
arkitekt da bebyggelsen på Linderud<br />
ble oppført på midten av 1960-tallet.<br />
Ny teknol<strong>og</strong>i, kostnadsbesparelser<br />
<strong>og</strong> boligmangel hadde medført at<br />
høyhuset slo igjennom som boligform<br />
tidlig på 1960-tallet. Betegnelsen<br />
skivehus blir gjerne brukt om<br />
bebyggelsen. Husene hadde mange<br />
oppganger <strong>og</strong> kunne variere i høyde<br />
<strong>og</strong> størrelse. Felles var at vegger<br />
<strong>og</strong> tak var utformet som skiver. På<br />
Linderud ble det oppført skiveblokker<br />
i 12 <strong>og</strong> 4 etasjer, i <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> et<br />
område med rekkehus. Lavblokkene<br />
er plassert inn i det skrånende terrenget,<br />
mens høyblokkene ligger på<br />
det flate området nærmere Trondheimsveien.<br />
Linderud shoppingsenter<br />
ble tegnet <strong>og</strong> prosjektert i<br />
1963 av F. S. Platou.<br />
Bollebakst på kjøkkenet i en av blokkene på Linderud på 1970-tallet. Legg merke <strong>til</strong><br />
det tidstypiske interiøret!<br />
49<br />
FOTO: C. O’SULLIVAN CA 1980/GRORUDDALEN HISTORIELAG<br />
FOTO: K. FOTLAND/PRIVAT
32 Linderud skole <strong>og</strong> Bjerke<br />
videregående skole<br />
Linderud skole <strong>og</strong> Bjerke videregående<br />
skole utgjør sammen med<br />
idrettshall <strong>og</strong> svømmehall et stort<br />
skolekompleks med en sentral beliggenhet<br />
mellom Linderud senter<br />
<strong>og</strong> T-banestasjonen. Anlegget ble<br />
oppført i perioden 1964–68 <strong>og</strong> er<br />
tegnet av arkitektene Christoffersen<br />
<strong>og</strong> Hvalbye. Bygningene er <strong>til</strong>passet<br />
det skrånende terrenget <strong>og</strong> har<br />
flere fløyer, skolegårder <strong>og</strong> uterom.<br />
Bygningene har flate tak <strong>og</strong> er<br />
hovedsakelig oppført i upusset tegl.<br />
Anlegget er vurdert <strong>til</strong> å være en av<br />
de flotteste 1960-talls skolene i Oslo<br />
<strong>og</strong> har høy arkitektonisk verdi.<br />
33<br />
Siemensbygget<br />
På midten av 1960-tallet startet<br />
prosjekteringen av et nytt anlegg<br />
for Siemens. Arkitekten var Odd<br />
Nansen. Nansen hadde erfaring fra<br />
en rekke store industrianlegg, som<br />
Årdal <strong>og</strong> Sunndal verk <strong>og</strong> alumini-<br />
Sletteløkka<br />
Slettaløkka er navnet på bebyg-<br />
gelsen som ligger nord for Trond-<br />
50<br />
34<br />
umsverket i Mosjøen. Han kombinerte<br />
sin praksis som arkitekt med<br />
et stort humanitært engasjement,<br />
<strong>og</strong> stod som stifter av Nansenhjelpen<br />
i 1936. Siemensanlegget blir<br />
regnet som hans viktigste arbeid på<br />
1960-tallet.<br />
heimsveien, rett ovenfor <strong>Veitvet</strong>.<br />
Navnet kommer fra en husmannsplass<br />
som lå i området. Blokkbebyggelsen<br />
er oppført i flere om-<br />
FOTO: RUNE AAKVIK 2009/OSLO MUSEUM FOTO: THOMAS OVERVAAG LIE 2009/BYANTIKVAREN
ganger, <strong>og</strong> er tegnet av forskjellige<br />
arkitekter. Byggingen startet i 1955<br />
i de sørligste delene av området.<br />
Bebyggelsen i Linderudsletta borettslag<br />
består av fireetasjes blokker<br />
med saltak <strong>og</strong> pusset fasade.<br />
Blokkene ble plassert på langs i det<br />
35 Småhusblokker <strong>og</strong><br />
rekkehus på <strong>Veitvet</strong><br />
I april 1952 startet arbeidet med<br />
bebyggelsen på <strong>Veitvet</strong>. Selvaag<br />
valgte å satse på toetasjes leiligheter<br />
i rekke tegnet av arkitekt Sven<br />
Nicolaysen, <strong>og</strong> det han selv kalte<br />
småhusblokker. Bygningstypen kan<br />
beskrives som to rekkehus satt<br />
36 <strong>Veitvet</strong> senter <strong>og</strong><br />
T-banestasjon<br />
Planer for et forretningssenter lå<br />
inne i de opprinnelige planene.<br />
Selvaag sier selv i en artikkel i<br />
Årbok for Groruddalen i 1992: ‹‹Jeg<br />
gikk inn for at bydelen <strong>Veitvet</strong> skulle<br />
få noe spesielt, som ingen andre<br />
bydeler hadde <strong>og</strong> som derfor kunne<br />
skrånende terrenget. Aller lengst<br />
sør ligger et punkthus på ti etasjer.<br />
At et boligområde ble markert med<br />
en høy punktblokk var vanlig på<br />
1950-tallet. Blokkene er tegnet av<br />
arkitekt Christian Astrup.<br />
oppå hverandre. Bygningen var i fire<br />
etasjer, <strong>og</strong> leilighetene gikk over to<br />
plan. I første del av <strong>Veitvet</strong>utbyggingen<br />
finner vi slike småhusblokker<br />
i kombinasjon med rekkehus. I den<br />
neste etappen måtte Selvaag bygge<br />
mer tradisjonelle blokker med<br />
leiligheter over én etasje.<br />
bidra <strong>til</strong> sunn <strong>og</strong> verdifull lokalpatriotisme,<br />
<strong>og</strong>så blant den store masse<br />
av barn <strong>og</strong> ungdom som hørte <strong>til</strong> på<br />
<strong>Veitvet</strong>.›› Senteret stod ferdig i 1959<br />
<strong>og</strong> medførte at <strong>Veitvet</strong> ble omtalt<br />
som den første selvbetjente drabantbyen.<br />
Her fantes forretninger,<br />
bank, postkontor, apotek, tannleger,<br />
leger, biblioteket, kirke, ungdoms-<br />
51<br />
FOTO: 1959/PRIVAT
klubb, musikkskole <strong>og</strong> <strong>Veitvet</strong>salen,<br />
som ble utstyrt med fullt sceneutstyr.<br />
I <strong>til</strong>legg hadde senteret en rik<br />
kunstnerisk utsmykning. Senteret<br />
hadde ingen overbygning slik det<br />
har i dag, <strong>og</strong> lå godt integrert i<br />
boligbebyggelsen med <strong>Veitvet</strong> sta-<br />
sjon i umiddelbar nærhet. Stasjonen<br />
inngår i Sporveiens verneplan.<br />
Anlegget er tegnet av arkitekt Peer<br />
Qvam <strong>og</strong> stod ferdig i 1966, det året<br />
Grorudbanen åpnet. Stasjonen er i<br />
karakteristisk 1960-talls s<strong>til</strong> med<br />
venteskur i betong.<br />
Senteret på <strong>Veitvet</strong> inneholdt en rekke velferds- <strong>og</strong> kultur<strong>til</strong>bud i tråd med visjonene<br />
for drabentbyene.<br />
52<br />
FOTO: ALL-FOTO 1959/OSLO MUSEUM
Change language