ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen nr. 3 2011 - 29. årgang

RYGGMARGSBROKK- OG 

HYDROCEPHALUSFORENINGEN 

NR. 3 2011 - 29. ÅRGANG

May-Heidi Sandvik 

Leder 

Ryggmargsbrokk- og 

hydrocephalusforeningen 

Nå er det snart jul igjen. Hvor ble alle dagene av? En vis mann sa en gang at tiden går ikke den 

kommer – så vi får bruke juletiden til å ro ned og reflektere over alt det vi har fått gjort og ikke 

så mye på det vi burde/skulle ha gjort! 

Flere artikler i denne utgaven handler om rettigheter og diskriminering. Et selvstendig liv, med 

BPA som verktøy burde være en selvfølge for de som trenger det, og dette er noe vi må jobbe 

for både nasjonalt og internasjonalt. 

Den diskrimineringen søstrene Ane og Kjersti Gustavsen opplevde på flyreisen fra Gran Canaria 

er hårreisende. Enhver må kunne forvente god service og ”normal folkeskikk” på slike reiser. Jeg 

håper flyselskapet tar klagen alvorlig og gjør noe med holdningen sin, og at de tøffe damene 

fortsetter å reise dit DE ønsker. 

En hyggelig opplevelse denne høsten var turen til Dyreparken i Kristiansand. Barn og unge med 

ryggmargsbrokk og/eller hydrocephalus hadde med seg en ledsager, og koste seg i parken i to 

dager. Spesielt morsomt var å få en egen guide før parken åpnet og få dyrene på nært hold og 

noen barrierer ble sprengt. 

Likemannsarbeid er viktig for foreningen, og vi oppfordrer flere til å skrive i Spina om treff og 

arrangement rundt om i vårt langstrakte land. Utveksling av erfaring og ”gode historier” og 

løsninger kan komme mange andre til nytte og skape pågangsmot og håp. 

Bistandsprosjektet vårt i Afrika følges jevnlig opp med work shops for foreldre og fagpersoner, 

og oppfølging på sykehus, klinikker og nærmiljø. Jeg var så heldig å få være med til Uganda i 

oktober/november og sett hvordan prosjektet fungerer. Årets work shop handlet om hvordan 

få til et godt samarbeid mellom sykehus, klinikker, fagpersoner, pårørende og personen med 

ryggmargsbrokk – og/eller hydrocephalus i et livsløpsperspektiv. Programmet har fått navnet 

SHIP, hvor man ser for seg et skip lastet med alle personene som må være med for at oppfølgingen 

skal fungere best mulig. For de som er interessert kan man lese mer om dette på den 

internasjonale foreningen sine sider www.ifglobal.com. Informasjon og kunnskapsformidling 

i forhold til diagnosene er like viktig verden over! 

Det skal ikke så mye til for å gjøre en forskjell, og hvorfor ikke gi en 

shunt i julegave gjennom Amina fondet(se info på neste side) 

Riktig god jul og 

godt nyttår til dere alle! 

Leder s. 2 

Gi en alternativ julegave s. 3 

Møtte EU-politikerne s. 4 

Måtte krabbe til flytoalettet s. 4 

Ny rapport; Navralrørsdefekter s. 7 

Opening Doors s. 8 

Foreningen tilbyr alternative julegaver. 

Ved å kjøpe et julekort i gave, gir du en 

shunt til et barn med hydrocephalus i 

Uganda. Da vil disse få mulighet til å bli 

skolebarn slik som Shamiare. 

Kortet kan bestilles på post@ryggmargsbrokk.org eller 

telefon 41 00 82 57. Kortet koster kr 250, og pengene betales til 

kontonummer 1720 22 11275 

Les mer om prosjektet på www.ryggmargsbrokk.org 

Fra Spa til Fashion-støvler s. 10 

Studieordninger s. 11 

Tur til Dyreparken s. 12 

Likemannslista s. 14 

Medlemstjenester s. 16 

Barnas side s. 19 

I år får du en annerledes 

julepresang, 

en gave som gir håp for et barn som fikk en 

utfordrende start, gitt av 

har på vegne av deg gitt en shunt til 

Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningens 

bistandsprosjekt. Ved å gi en shunt (ventil som drenerer 

spinalvæsken fra hjernen) er du med å gi et 

barn med hydrocpehalus i Uganda en ny sjanse til å 

bli skolebarn slik som Shamire. 

Gaven går uavkortet til dette formålet. 

Du kan lese mer om prosjektet på 

www.ryggmargsbrokk.org 

Frist for innlevering av stoff 

til nr 1 2012: 01.03.2012 

Post til SPINA sendes til 

redaktor@ryggmargsbrokk.org 

eller 

Hilde Byrmo 

Johan Sverdrupsvei 9, 3041 Drammen 

Mob: 907 20 748 

2 spina 3-11 spina 3-11 3

Torsdag 15. september fikk Freedom 

Drive-deltakerne EU-parlamentet 

i tale. 

Av: Helge Olav H. Ramstad 

- Hvordan vil EU gi oss som benytter personlig assistanse, 

adgang til demokratiske arenaer og muligheten 

til å stille til valg til posisjoner som en plass i EU-parlamentet? 

Det spurte ULOBAs Toril Heglum om i møtet mellom 

Freedom Drive og EU-parlamentet torsdag 15. september. 

Møtet fant sted i EU-parlamentet i Strasbourg, og 

målet var å diskutere hvordan situasjonen er i Europa i 

dag for alle som kjemper for et selvstendig liv. 

Et selvstendig liv, med BPA som verktøy, er kampsaken 

til de mange funksjonshemmede som deltok på Freedom 

Drive, et arrangement ledet av nettopp European 

Network for Independent Living, ENIL. De hadde gått 

i demonstrasjonstog til EU-parlamentet for å overlevere 

Freedom Drive Demands dagen før, og på torsdag 

møtte de parlamentarikere fra blant annet komiteen 

som jobber med funksjonshemmedes rettigheter, the 

Disability Intergroup. 

Funksjonshemmede fra flere land fortalte om utfordringene 

der de kommer fra. - Jeg står i fare for å miste min 

personlige assistanse. Da kan jeg ikke lenger gå turer 

og trene, og når kroppen min dermed ikke blir som den 

kunne vært, kommer jeg til å koste helsevesenet mange 

penger, forklarte svenske Cathrin Lindberg. 

Parlamentarikerne fikk høre om at nederlendere har tatt 

sitt eget liv fordi de har mistet sin personlige assistanse 

etter nedskjæringer. Britiske John Evans minnet om et 

BBC-program som for noen år siden dokumenterte krenking 

av utviklingshemmede på en institusjon i Bristol: 

- Vi trenger ikke å se mot Øst-Europa for å finne dårlige 

eksempler. Slike ting skjer i Vest-Europas bakgård. 

Det britiske EU-parlamentsmedlemmet Richard Howitt 

oppfordret alle britiske delegater til å identifisere seg 

med Freedom Drive og uttrykte sin solidaritet. 

Slovenske Violetta følte seg heldig, som fikk delta på 

dette møtet. 

- Men jeg vil si jeg er ulykkelig heldig, med tanke på alle 

dem som ikke har muligheten til å reise slik som dette. 

Møtet avsluttet det fire dager lange Freedom Drive 2011. 

Kabinpersonalet nektet å bruke 

flyets rullestol for å hjelpe 

søstrene Kjersti og Ane Gisholt 

Gustavsen til og fra toalettet. 

Det førte til at Kjersti måtte 

krabbe i midtgangen for å få 

gått på do. 

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld 

Tvillingsøstrene Kjersti og Ane Gisholt Gustavsen (28) gledet 

seg til en uke i sol og varme på Arguineguin på Gran Canaria. 

De er begge født med ryggmargsbrokk og bruker derfor rullestol. 

Men avslutningen på deres siste ferietur ble ikke helt som 

planlagt. På flyturen hjem ble de nemlig nektet hjelp til å 

bruke flyets rullestol for å komme seg til og fra toalettet. 

– Ethvert menneske bør få lov til å gå på do i løpet av en fem 

timers flytur, mener søstrene. 

Skulle skrives rapport 

Det startet allerede på utreisen. Da måtte de diskutere ganske 

mye med kabinpersonalet for å få dem til å ta frem flyets rullestol 

for å hjelpe dem til å komme seg på do. Etter litt fram og 

tilbake gikk kabinpersonalet likevel med på å trille rullestolene 

for dem. Dette var den eneste assistansen de trengte for å gå 

gjort sitt nødvendige ærend. 

– Når de først gjorde det, var det ikke noe problem, sa de. Men 

vi fikk også beskjed om at det måtte skrives en rapport, forteller 

Ane. 

På turen hjem gikk det imidlertid ikke så bra: 

Som de fleste kjenner til, er det egne ansatte som hjelper med 

assistansen på flyplasser. Dette var det også på flyplassen i Las 

Palmas, og Ane og Kjersti ble kjørt i en spesiell bil fra terminalen 

og bort til flyet. 

– Før vi hadde kommet oss inn i flyet, kom en av flyvertinnene 

inn i bilen, og sa at hun hadde hørt at det hadde vært litt problemer 

på turen ned. Hun sa også at vi måtte gå på do med en 

gang, for de kunne ikke hjelpe oss senere, forteller Ane. 

Spurt om bleier 

Flyvertinnen spurte også om de ikke hadde vurdert å bruke 

bleier. Søstrene synes dette er et ganske merkelig spørsmål å 

stille sine voksne, betalende passasjerer. 

– Jeg er stomioperert, noe som gjør at bleie uansett ikke er et 

alternativ. Dette innebærer også at jeg kan bli alvorlig syk hvis 

jeg ikke får gått på do. Men dette er ikke ting jeg har lyst til å 

legge ut om til alle og enhver på et fly, sier Kjersti. 

Hun synes dette var et rimelig personlig og ekstremt nedverdigende 

spørsmål å stille. 

Som kjent er det ikke alle som klarer seg uten et toalettbesøk 

i løpet av fem timer, med servering av mat og drikke. Et stykke 

inn i reisen kjente derfor både Ane og Kjersti behovet for å få 

gått på do. De fikk klar beskjed om at det var helt uaktuelt at 

noen fra kabinpersonalet trillet rullestolen til og fra. 

– De kunne ødelegge ryggene sine, var svaret vi fikk, forteller 

Ane. 

Søstrene synes dette virker som et litt tynt argument, all den 

tid de små og lette damene neppe veier mer enn trillevognene 

med mat og drikke som blir kjørt opp og ned midtgangen 

flere ganger i løpet av flyturen. 

Tiss i setet! 

Dermed var de overlatt til seg selv for å få gjort sine nødvendige 

ærender. Kabinpersonalets forslag om at de heller kunne 

tisse i setet hvis de ikke klarte å holde seg, var ikke særlig fris- 

REISEVANTE SØSTRE: Søstrene Kjersti (til venstre) 

og Ane Gisholt Gustavsen har vært mye på 

reisefot. Men de har aldri tidligere opplevd så dårlig 

behandling som de ble utsatt for da de reiste med 

Ving og Thomas Cook Airways. 


– Jeg måtte krabbe i midtgangen, 

og ligge på gulvet 

i køen inn til doen. Jeg er 

liten av vekst, men så liten 

har jeg aldri følt meg før 

tende. Heldigvis hadde søstrene fått seter langt frem i flyet, 

slik at det ikke var så lang vei til toalettet. Ane klarte å gå på 

egne bein de få meterne. Kjersti måtte krabbe. 

– Jeg måtte krabbe i midtgangen, og ligge på gulvet i køen inn 

til doen. Jeg er liten av vekst, men så liten har jeg aldri følt meg 

før, forteller Kjersti 

28-åringen følte det svært nedverdigende å måtte åle seg frem 

på gulvet mens hun følte andre passasjerers blikk og hvisking. 

Kabinpersonalet gjorde ikke mine til å prøve å hjelpe henne, 

og hun følte at de omtrent tråkket over henne. 

Vil ikke ha noen på slep 

De reisevante damene har vært på ferietur sammen flere 

ganger før, også med fly. Siden de er så å si selvhjulpne i hverdagen, 

ønsker de ikke å ha med en egen assistent på ferieturer. 

– Vi har ikke noe ønske om å ha med en ekstra person på slep 

når vi skal på søstretur og kose oss, sier de. 

Ane bor alene i leilighet på Bjølsen i Oslo og jobber i et 

hjelpemiddelselskap. Kjersti bor i Lørenskog og jobber som 

helsesekretær på Akershus universitetssykehus. Hun har en 

assistent noen få timer i uken som blant annet vasker leiligheten 

for henne. 

Det var derfor ingen av dem som tenkte på at de skulle bli noe 

problem å fly alene til Gran Canaria. Turen gikk i regi av charterselskapet 

Ving, og det var Thomas Cook som sto for flyreisen. 

– Jeg ringte selskapet på forhånd og forklarte at vi var rullestolbrukere 

som skulle reise alene. Jeg fikk oppgitt at de ikke 

kunne assistere på toalettet, men da jeg forklarte at det eneste 

vi trengte hjelp til var å komme oss til og fra, fikk jeg inntrykk 

av at det skulle ordne seg, forteller Ane. 

Kan ikke reise så langt 

Ane og Kjersti kommer ikke til å la opplevelsen stoppe dem 

fra å reise på ferie senere. Men på grunn av behovet for å bli 

trillet til og fra toalettet, må de velge feriemål som ikke er lengre 

unna enn at de klarer seg uten å gå på do. Og det blir aldri 

flere turer med charterflyselskapet Thomas Cook, det er helt 

sikkert. 

– Jeg kjenner at jeg koker bare jeg snakker om det, sier Kjersti. 

Da de kom hjem, sendte søstrene et brev til Thomas Cook der 

de fortalte om sine negative opplevelser på flyturen. I svaret 

fra selskapet står blant annet følgende: 

”Ifølge lovgivningen har flyselskapet rett til å kreve at WCHCpassasjerer 

har en hjelper med ombord. Med bakgrunn i ovenstående 

tillater Thomas Cook Airlines Scandinavia normalt 

ikke at WCHC-passasjerer reiser alene. Den primære årsak til 

dette er at vårt kabinpersonale ikke er utdannet i å assistere 

om bord. Utover det kan det være tidsmessige/andre forhold 

om bord som gjør at personalet ikke har mulighet til å stå til rådighet 

under selve flyvningen ved for eksempel toalettbesøk.” 

”WCHC” er reiselivsbransjens standardforkortelse for passasjerer 

som trenger rullestol til og fra flyet og som må bæres helt 

fram til flysetet. 

Klart lovstridig 

– Lovverket er krystallklart, et flyselskap har ikke anledning 

til å nekte en rullestolbruker assistanse for å komme til og fra 

toalettet, sier interessepolitisk rådgiver Tore Amblie Bjørback i 

Norges Handikapforbund. 

Han har lest svarbrevet fra flyselskapet Thomas Cook til Ane 

og Kjersti Gustavsen, og mener argumentasjonen ikke holder 

vann i det hele tatt. 

–EUs regelverk, og norsk lovverk, slår fast at flyselskapet har 

plikt til å bistå passasjerer som trenger hjelp til å komme på 

toalettet. Dette er noe funksjonshemmede har rett til, uansett 

om selskapet skulle lage sine egne, interne regler, sier Bjørback. 

Forklaringen om at dette er interne regler og at de ansatte ikke 

har utdannelse til å bistå, mener han er bare tull. Det har heller 

ingen betydning for lovligheten at flyselskapet hevder å ha informert 

eller advart på forhånd. 

Bjørback sammenligner det å nekte å hjelpe rullestolbrukere 

til å komme på toalettet, med å nekte mørkhudete å komme 

inn på et fly. 

– Det rimer ikke med noen som helst fornuft at kabinansatte 

skal nekte å trille en rullestol noen få meter, det er tatt ut av 

enhver sammenheng. Det spiller ingen rolle hva fagforeningene 

måtte mene om saken, dette har de rett og slett ikke lov 

til å nekte. 

Uakseptabel oppførsel 

Tore Amblie Bjørback synes også det høres ut som om mannskapet 

har hatt en uakseptabel oppførsel om bord, utover det 

rent lovstridige i selskapets policy. 

– Jeg mener det er helt uakseptabelt å foreslå for voksne mennesker 

å bruke bleie, eller å be dem tisse i setet. For et selskap 

som skal tjene penger på passasjerene sine, vil jeg tro at 

Thomas Cook er enig i at dette verken er akseptabel kundebehandling 

eller god reklame for selskapet. I så fall må selskapet 

vurdere om det aktuelle mannskapet er egnet til å håndtere 

passasjerer og hva slags følger en slik oppførsel skal få. 

NHFs rådgiver har aldri hørt om lignende tilfeller fra andre flyselskaper, 

og vil oppfordre søstrene Gustavsen til å gå videre 

med saken. 

– Jeg synes dette er en hendelse som bør klages inn for Likestillings- 

og diskrimineringsombudet, sier han. 

Henviser til lovverket 

Tina G. Fersner i Thomas Cook Airlines Scandinavia henviser til 

lovverket som begrunnelse for hvorfor Ane og Kjersti Gisholt 

Gustavsen ikke kunne få assistanse for å komme seg til toalettet. 

– I følge lovgivning har flyselskaper rett til å kreve at passasjerer 

som bruker rullestol, har en hjelper med ombord. Dette 

er ikke noe som flyselskapet er forpliktet til å dekke utgiften 

til, hevder Fersner. 

– Hva var årsaken til at Ane og Kjersti fikk assistanse på utreisen, 

men ikke på tilbaketuren? 

– Som vi skriver i brevet 13/10 2011, så er kabinpersonalet ikke 

utdannet og heller ikke forpliktet til å assistere rullestolbrukende 

passasjerer som reiser uten medhjelpere. Under flygningen 

til Gran Canaria følte kabinpersonalet seg tvunget til å ta 

frem rullestolen for dem, men dette er ikke en prosedyre de er 

forpliktet til å gjøre. 

– Gjelder kravet om å ha med hjelper/assistent kun for rullestolbrukere, 

eller også for andre som er dårlige til beins og 

kan behøve støtte for å komme seg til og fra toalettet? 

– Kravet om å ha en hjelper med ombord omfatter passasjerer 

som ikke selv kan ferdes rundt i kabinen ved egen hjelp. Kravet 

er utferdiget for å unngå situasjoner som den Ane og Kjersti 

har opplevd. 

– Et av besetningsmedlemmene spurte ifølge Ane og Kjersti 

om de ikke heller kunne bruke bleier. Er det vanlig at passasjerer 

blir spurt om dette, dersom de ikke er i stand til å komme 

til og fra toalettet på egen hånd? 

– Det er ikke normalt at passasjerer i rullestol, som ikke selv 

kan klare toalettbesøk ved egen hjelp, reiser uten hjelper, og 

det oppstår derfor normalt heller ikke situasjoner som den 

Ane og Kjersti har opplevd, skriver Tina G. Fersner, som på 

vegne av flyselskapet Thomas Cook beklager den opplevelse 

Ane og Kjersti har hatt om bord, samt deres oppfatning av personalets 

håndtering av saken. 

FOREKOMST AV NEVRAL- 

RØRSDEFEKTER I EU OG 

NORGE – NY RAPPORT 

I forrige nummer av SPINA kunne dere lese om arbeidet 

foreningen gjør for å øke fokus på riktig informasjon om 

folat til befolkningen. 

I juni ble en ny rapport om forekosten av nevralrørsdefekter 

i EU og Norge presentert i EU-parlamentet i Brussel. 

Det er IF og Bayer som utgir rapporten. Samtidig 

ble det arrangert en workshop med fokus på hvordan 

landene kan jobbe videre med folat spørsmålet. Hvordan 

foreningen har samarbeidet med Bayer ble presentert 

som en modell for de andre landene. 

Tallene fra de ulike landene viser at ryggmargsbrokk ser 

ut til å bli en meget sjelden diagnose etter hvert. Det 

hadde vært bra hvis det skyldes god forebygging, og 

ikke ved aborter slik det ofte er nå. 

Rapporten ligger på EU sine sider gjennom denne linken 

http://ifglobal.org/ntdreport Den finnes også i papirversjon, 

som dere kan få tilsendt ved å kontakte Eli på 

e-post, post@ryggmargsbrokk.org 

Foreningen vil bruke 

rapporten aktivt i det 

videre arbeidet 

i saken. 


Internasjonale konferanse i 

Guatemala city, Guatemala 

juni 2011. 

Av: Eli Skattebu 

Vår internasjonale forenings (IF) årlige konferanser gir oss i 

påfyll av nyheter og erfaringer, og anledning til å lære litt om 

hvordan det er å leve med diagnosene i vertslandene. I år var 

reisemålet ekstra eksotisk, siden vi for første gang skulle til 

Latin-Amerika. 

Jeg møtte et frodig og fargerikt land, med vakker natur. 

Guatemala er et kontrastfylt land, med store forskjeller mellom 

fattig og rik. De strever med diskriminering mellom folkerasene, 

stor fattigdom, høy kriminalitet og en andel analfabeter 

på opp mot 40%. 

IF styret hadde sitt styremøte i Antigua som er den gamle 

hovedstaden som er omkranset av vulkaner som strekker seg 

helt opp til 3750 m o h. De har tatt gode vare på sine antikke 

bygninger og noen grovt brosteinslagte gater som var 

svært lite rullestol vennlige. Landet er kjent for sine fargerike 

markeder som lett kan få shopping glade kvinner til å ”went 

totaly bananas” som Mr Bean så godt har sagt det. 

Å spre kunnskap er det viktigste nøkkelordet i IF sitt arbeid. På 

konferansen møtte vi folk fra mange Latin-Amerikanske land. 

Behovet for enkel informasjon om diagnosene både til familiene 

og helsepersonell er stort. Programmet inneholdt derfor 

mye elementær informasjon. IF har gjennom sitt bistandsprogram 

i Afrika utarbeidet materiale som enkelt kan oversettes, 

fordi det inneholder lite tekst og mye bilder. 

Guatemala har den aller høyeste forekomsten av nevralrørsdefekter, 

og forebygging med folat fikk en viktig plass i programmet. 

Kulturelle forskjeller gjør at mange mener at funksjonshemningen 

er problemstillinger familiene selv må ta seg av. På 

konferansen erfarte mange hvor mye erfaringer man kan dele 

i en forening. 

Siste dagen var det 4 parallelle workshop med tema; foreldre, 

tverrfaglig oppfølging, foreningsarbeid og ungdom/voksen. 

Jeg var med og arrangere den siste, og gjennom aktivt lobbing 

hos foreldrene om at det var viktig at ungdommene selv 

deltok, fikk vi en samlet en fin gruppe. Gjennom deres historier 

fikk vi høre at mange var ensomme, og mange ikke kjente 

noen andre med samme diagnose. De fleste manglet basiskunnskap 

om diagnosene, de følte seg diskriminerte i samfunnet, 

og hadde et stort behov for kontakt med andre. ”No one 

should be left alone” var setningen som sto igjen på tavla når 

vi dro. Og ved hjelp av Internett vil de fleste kunne holde kontakt 

med hverandre. 

Ved konferansens slutt takket en far som også er lege, for at 

jeg hadde oppfordret foreldrene så sterkt til å sende sin ungdommene 

til ungdom/voksen workshop. Han hadde gjennom 

konferansen lært at skal hans sønn med hydrocephalus 

bli en selvstendig mann måtte gutten involveres sterkere. 

Noen dører ble åpnet på denne konferansen, mange står ennå 

bare på gløtt. 

Det tenkte jeg mye om, på min 27 timers lange reise hjem til 

trygge Norge der det meste er ”på stell”. 


Caroline B-M Wiig (27) var ikke 

redd for å selge støvler. I mai åpnet 

hun den andre butikken på Verpet. 

Av: Inger Eide Nordseth 

Det var hennes far Per Arnold Wiig som startet som agent for 

MuckBoot og har jobbet som agent for Bogs i Europa. I 2006 

startet Caroline Støvelbutikken i Drøbak. 5. Mai startet hun 

Støvelbutikken i Vestby. 

Går sine egne veier 

-Jeg er egentlig utdannet spa, massør og hudtereapeut, men 

hjalp far litt å selge støvlene for kundene hans på messer. 

– Men var ingen av importørene i Norge som tok sjansen på å 

ta inn fashionstøvler. Jeg så et marked for det, og fant ut at jeg 

skulle ta importbiten på fashionstøvlene og prøve å satse på 

en helt egen butikk for bare neoprenstøvler, forteller Caroline. 

Hun åpnet en ”testbutikk” i Drøbak i første omgang. Butikken 

fungerte også som et show Room for merket MuckBoot. 

- Det var ingen som trodde at jeg skulle klare å selge bare støvler, 

og det hender enda at kunder spør undrende om butikken 

går rundt.. 

Caroline er nok ikke en dame som gir seg i første omgang, og 

satser friskt videre. Pågangsmotet har jeg nok arvet fra far, ler 

hun. 

Pustende ”Airmesh” 

-Det var på en messe i Birmingham i England at far oppdaget 

de unike støvlene med neopren og det pustende ”Airmesh” 

foret. Dette foret sørger for luftsirkulasjon inne i støvelen, og 

er med på å gjøre at du holder deg varm og tørr på føttene, 

forteller Caroline. 

- Barnestøvler er derfor et stort marked for oss. De fleste kundene 

kommer på høsten og kjøper et, ofte to par pr. barn. 

Støvlene dekker overgangstøvel og vinterstøvel, og til og med 

om sommeren er det mange som har fortalt at barna går rundt 

i støvlene med shorts til, ler Caroline. Dette enkelt og greit 

fordi støvlene er fantastisk gode og myke å gå med, og barna 

elsker å ha de på! 

Et ekstra pluss med støvlene er at hvis man skulle være uheldig 

å få snø eller vann ned i støvelen, vil man holde varmen selv 

om man har blitt våt, også hvis det er kaldt ute, sier Caroline. 

Man kan også ta på seg støvlene med våt sokk, eller ta på våte 

støvler og du vil bli varm på føttene etter kort tid. Neoprenen 

har samme egenskaper som en dykkedrakt, du blir ikke våt og 

kald i støvlene. 

- I Drøbak har Bogs blitt mote både til barn, ungdom og voksne. 

Flere foreldre sier støvlene kjøpes inn på linje med melk 

og brød, sier Caroline. 

Hjelper kunder med problemføtter 

– Vi har også mange kunder med problemføtter, og har solgt 

mange støvler til barn bruker skinner, og til folk med reumatisme, 

sier Caroline. 

-Neoprene støvlene er veldig elastiske og former seg meget 

godt etter foten. Reumatikere har behov for varmt og komfortabelt 

fottøy, og flere har kommet med tilbakemelding på at 

det er behagelig og dempende å gå med støvlene. Folk er veldig 

flinke til å gi tilbakemeldinger, og det er morsomt å gjøre 

en forskjell, og at det betyr så mye for kundene våre, forteller 

Caroline. 

Hun forteller at det er kunder som har grått, når de endelig har 

funnet støvler til barnet med skinner. 

– Og til de som har store legger og sliter med å finne høye 

støvler som passer; vi har enda ikke opplevd at noen ikke kan 

ha en støvel med høyt skaft, forteller Caroline. 

Store på messer 

Foruten at butikken har noe sære åpningstider, så satser de 

på ulike messer. – Vi er store på Villmarksmessen i Lillestrøm, 

hundeutstillinger og ikke minst på den store landbruksmessa 

” Dyrsku'n” i Seljord, sier Caroline. 

Der møtte vi en gang en litt barsk kar som stilte store krav til 

fottøyet. 

- Jeg skal gå langt og i ulendt terreng, og skal være borte hele 

helgen. Har dere fottøy som tilfredsstiller mitt krav da? Var 

spørsmålet Caroline fikk. Han endte opp med å kjøpe et par 

støvler, men var ganske klar på at han kom tilbake på slutten 

av messen, og holdt ikke støvlene mål skulle hun få med han 

å gjøre. På slutten av dagen på søndagen, midt i det verste 

”rushet” kom mannen tilbake, men denne gangen med et 

følge på 6-7 svære karer bak seg. 

– Jeg skal ærlig innrømme at jeg skalv ganske greit i støvlene 

mine når jeg så de komme mot standen vår.. 

- Støvlene var dritbra og slike skal vi ha alle sammen, var omkvedet. 

Da var jeg mildt sagt lettet og glad, sier Caroline. 

Satser på eget merke 

Butikken som ligger innerst i Verpetveien når du svinger av 

ved Bauhaus fremstår ryddig og oversiktelig. Fargerike støvler 

i alle størrelser preger butikken. 

– Vi retter oss mot barn, herrer og damer. Og selvfølgelig de 

som er glad i friluftsliv, hundefolk og jegere, forteller Caroline. 

Selv egne støvler som beskytter mot slangebitt, (med snakeproof 

layer) er til salgs i butikken. 

Nå er de imidlertid i ferd med å utvikle sitt eget støvelmerke. 

Der skal de ta det best fra MuckBoot og Bogs. Den Amerikanske 

produsenten har informert om at de kommer til å fjerne 

Airmesh foret på mange av støvlene, og det blir ikke aktuelt 

for oss å selge støvler uten dette, understreker Caroline. De 

nye støvlene vil også komme i en morsom innpakning, avslutter 

Caroline hemmelighetsfullt. 

Studieordninger 

Har du ryggmargsbrokk og/eller 

hydrocephalus og vil studere? 

Da kan du ha krav på ekstra 

støtte fra Lånekassen. 

Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke 

kan arbeide ved siden av utdanningen, kan få mer støtte 

og få støtte for en lengre periode. 

Ordningene gjelder for deg som tar høyere og annen utdanning, 

og som er funksjonshemmet eller har nedsatt 

funksjonsevne. 

Dette kan du få: 

• Ekstra stipend på 3 200 kroner per måned 

• Støtte i tolv måneder 

• Støtte til forsinkelse ut over 60 studiepoeng 

Behovsprøving: 

Merk at støtte i 12 måneder og ekstra stipend blir behovsprøvd 

mot inntekten din (herunder trygdeytelser) og 

formuen din når likningen for det året du har fått støtte, 

er klar. Du kan ikke motta trygd som er ment å dekke livsopphold 

samtidig som du får støtte til forsinkelse ut over 

ett år. 

Slik søker du: 

• Du søker om støtte fra Lånekassen på vanlig måte (logg 

inn på søknaden fra lanekassen.no). Du får ikke spørsmål 

om du har nedsatt funksjonsevne i søknaden. 

• Du må dokumentere forholdet selv i etterkant. Send 

inn dokumentasjonen, så vurderer Lånekassen hvilke(n) 

ordning(er) du eventuelt har rett til. 

• Send inn dokumentasjonen per post til Lånekassen, 

Postboks 36 Kalbakken, 0901 Oslo. Merk den med fødselsnummeret 

eller kundenummeret ditt. 

• Siste frist for å sende inn dokumentasjonen er 15. november 

for høsten og 15. mars for våren. 

Husk dokumentasjon fra fastlege/spesialist på at ikke kan 

arbeide ved siden av studiene pga. nedsatt funksjonsevne. 

Ved forsinkelse utover ett år må du ha dokumentasjon fra 

lærestedet som viser at læringsmiljøet eller studiesituasjonen 

ved lærestedet ikke er tilpasset funksjonsevnen din 

og at du ikke får støtte fra NAV til livsopphold. 

Kilde: 

www.lanekassen.no/nedsattfunksjonsevne 

10 spina 3-11 spina 3-11 11

Fredag 2. September, var jeg så heldig 

å få være med til Kristiansand 

Dyreparken. Synne og jeg reiste 

sammen, og vi begge var veldig 

spente på hvordan helgen ville bli, 

og for å si det sånn: Vi reiste ikke 

skuffet hjem igjen på søndagen! 

Av: Kjersti Gisholt Gustavsen 

Fredag kveld, var det middag da vi kom frem, og ellers bare 

slappe av og bli kjent med de andre som var kommet for å bli 

med. 

På lørdag morgen ble det en tidlig frokost, fordi vi var så heldige 

å skulle få omvisning rundt i dyreparken, før den åpnet for 

andre publikum. Da fikk vi være med inn i stallen og hilse på, 

og mate Zebraer, giraffer og andre morsomme dyr. Vi fikk også 

lov, om vi ville (og turte) å holde en slange Guiden vår hadde 

hentet ut. Hilse på små aper, fikk vi også lov til. 

Her ble vi noen få av gangen, lukket inne i buret til apene, så 

de hoppet rundt, over og på oss. 

Etter omvisningen gikk vi hvor vi selv ville, men vi samlet oss 

til felles lunsj. 

Alle bistod til at det skulle bli en fin dag for alle sammen. Jeg 

storkoste meg i hvertfall, og det tror jeg ikke jeg er alene om? 

Etter lunsj gikk vi til hotellet igjen, som lå omtrent vegg i vegg 

med Dyreparken. Noen trengte en hvil før middagen, for å 

tenke over alt vi hadde opplevd. 

Under middagen var det mye prat om hva de forskjellige 

hadde sett i løpet av dagen. Mange fikk ikke snakket nok, og 

fort nok! Moro var det! 

Etter middagen forsvant alle barna og ungdommene for å se 

på Grand Prix Junior. Da visste vi i hvertfall hvor alle var, en 

liten stund, i mens vi voksne ble sittende litt lenger å prate ved 

bordet. 

Søndag morgen våknet vi til en dag hvor det ikke fristet å gå ut 

i dyreparken i det hele tatt. Det pøste ned, og det så ikke ut til 

at det skulle gi seg med det første. De fleste fant ut at det beste 

var å bare pakke og dra. Litt usikker på om det i det hele tatt 

var noen som tok veien ut i regnet, for en dag i parken igjen? 

Tusen takk til både store og små, for en kjempefin tur. Det var 

kjempeartig! 

12 spina 3-11 spina 3-11 13

www.bhss.no 

BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTER 

AKTIVITET OG DELTAKELSE GJENNOM LIVET 

OPPHOLD FOR BARN VED BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTER 

Beitostølen Helsesportsenter er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten som tilbyr re-/ 

habiliteringsopphold for barn, ungdom og voksne med funksjonsnedsettelse. Vi ønsker gjennom våre 

tilbud å skape et grunnlag for aktivitet og deltakelse - i skole og fritid. 

Beitostølen Helsesportsenter er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten 

som tilbyr rehabiliteringsopphold 

Behandlingstilbudet 

for barn, ungdom og voksne med funksjonsnedsettelse. 

Vi ønsker Barn gjennom våre tilbud å skape FOR et HVEM grunnlag for 

aktivitet Lokalmiljømodell og BEITOSTØLEN deltakelse barn - i skole HELSESPORTSENTER 

og fritid. 

AKTIVITET OG Foresatte DELTAKELSE får bistand GJENNOM hos oss LIVET til å søke om opplæringspenger. 

www.bhss.no 


Barn 

Lokalmiljømodell barn 

Familietilbud barn 

Ungdom 

Voksne 

Aktivitetshjelpemidler 

Emnekurs 

Om oppholdet 

Aktiviteter 

Søknad 

Brukerråd 

Kontakt 

Ledige stillinger 

Beliggenhet 

Svømme-/idrettshall 

Lyskapellet 

Filarkiv 


Vi tilbyr opphold for barn (6-16 år) med funksjonsnedsettelse, både for de med sammensatte behov og for 

de med større eller mindre motoriske utfordringer. Opphold på 20 dager. Barn tas inn med ledsager. 

OM OPPHOLDENE 

Ungdom 

AKTIVITET OG DELTAKELSE GJENNOM LIVET 

25. sept. - 13. okt. 2012 (3 uker) 

BHSS kombinerer bruk av tilrettelagt fysisk aktivitet med medisinsk, pedagogisk og sosialfaglig veiledning 

27. nov. - 20. des. 2012 (3,5 uker) 

Voksne 

og oppfølging. Stort utvalg av aktivitetshjelpemidler for utprøving og opplæring. Fokus på tidsriktig 

aktivitet som andre barn og unge driver med. Egne økter for vedlikeholds-undervisning i samarbeid med 


OM OPPHOLDENE 

lokal skole. Lokalt fagpersonell er velkommen på besøk siste uke av oppholdet. 

BHSS kombinerer bruk av tilrettelagt fysisk aktivitet med 

OPPHOLD FOR BARN VED BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTER 

Emnekurs FOR Beitostølen HVEM Helsesportsenter er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten Familietilbud 

som skiløypa. tilbyr re-/ Se dato for kurs i 2012 på www.bhss.no. OPPHOLD FOR UNGDOM VED BEITOSTØLEN 

medisinsk, 

HELSESPORTSENTER 

pedagogisk og sosialfaglig veiledning og 

www.bhss.no 

Vi tilbyr habiliteringsopphold opphold for for Vi barn barn, arrangerer ungdom (6-16 6 og år) kurs voksne med i 2012 med funksjonsned- 

funksjonsnedsettelse. der vi inviterer pårørende Vi ønsker gjennom og søsken våre til å delta under deler av barnets Beitostølen opphold. Helsesportsenter er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten som tilbyr re-/ 

Om oppholdet 

settelse, tilbud både å skape for et grunnlag de Vi med har for aktivitet fokus sammensatte på og deltakelse at familien behov - i skole skal og kunne fritid. for de være aktiv Lokalmiljømodellen 

sammen, for eksempel www.bhss.no 

på padleturer, i alpinbakken habiliteringsopphold eller i for barn, ungdom og voksne med funksjonsnedsettelse. Vi ønsker gjennom våre 

skiløypa. Se dato for kurs i 2012 på www.bhss.no. 


med større eller mindre motoriske utfordringer. Opp- Hvis fagpersonell vil ta initiativ til ei gruppe fra din kom- 


Aktiviteter 

FOR HVEM 

hold Vi på tilbyr 20 opphold dager. for Barn barn (6-16 tas år) inn med med funksjonsnedsettelse, ledsager. Foresatte 

både for Lokalmiljømodellen 

de med mune sammensatte evt. behov i samarbeid og for Behandlingstilbudet 

med nærliggende kommuner, ta 

UNG 2012 - FOR HVEM 

Barn 

Søknadfår 

bistand de med større hos eller oss mindre til Hvis å søke motoriske 

fagpersonell om utfordringer. opplæringspenger. 

Opphold på 20 dager. Barn 

vil ta initiativ til ei gruppe kontakt. tas inn med ledsager. 

fra din kommune 6-8 barn evt. er i samarbeid aktuell gruppestørrelse. Målgruppen 

med nærliggende Gruppe- er ungdom og unge voksne i alder 17-30 år med funksjonsnedsettelse. Tilbudet passer for de 

Barn 

Foresatte får bistand hos oss til å søke om opplæringspenger. 

som motorisk og sosialt kan gjøre seg nytte av et tilbud tilrettelagt for gruppe. Selv om tilbudene foregår i Lokalmiljømodell barn 

kommuner, ta kontakt. 6-8 barn er aktuell gruppestørrelse. dynamikken og Gruppedynamikken støtten foreldre og opplever støtten en foreldre i felles slike ramme, grup- er det gode muligheter for individuell tilrettelegging. Dersom brukeren ikke kan ivareta 

Lokalmiljømodell barn 

FOR HVEM 

Brukerråd OM OPPHOLDENE opplever i slike grupper påpekes av stadig ere. per påpekes Vi har 14 slike av stadig opphold ere. i 2012, Vi har men 14 slike har plass opphold daglige behov 

til ere. i 2012, for ADL, tas vedkommende inn sammen med ledsager. 


OM OPPHOLDENE 

For 


Vi tilbyr opphold til voksne i alder 30 år og eldre med 

BHSS BHSS kombinerer bruk bruk ytterligere av tilrettelagt av tilrettelagt info fysisk om aktivitet lokalmiljømodellen, med fysisk medisinsk, aktivitet pedagogisk kontakt men og sosialfaglig Martin har plass Sæbu: veiledning til flere. For ytterligere info om lokalmiljø- 

Ungdom 

Vi er opptatt av at UNGDOM SKAL MØTE UNGDOM på Beitostølen. 

Kontakt og oppfølging. Stort utvalg av aktivitetshjelpemidler for utprøving og opplæring. Fokus på tidsriktig 

kronisk, Derfor setter temporær vi nå av 5 opphold og/eller i 2012 progredierende fysisk funk- 

med medisinsk, pedagogisk tlf. 61340881 og eller sosialfaglig epost: martin@bhss.no. 

Ungdom 

aktivitet som andre barn og unge driver med. Egne økter for veiledning 

vedlikeholds-undervisning modellen, i samarbeid kontakt med Martin Sæbu: tlf. 61340881 som er eller rettet spesielt mot denne gruppa. UNG 2012 er fellesbetegnelsen på disse oppholdene. Søker du Voksne 

på disse periodene , får du et tilbud i ei gruppe med andre unge, og sjonsnedsettelse. der vi fokuserer på unges Tilbudet behov. ytes til de som både motorisk 

og oppfølging. lokal skole. Lokalt Stort fagpersonell utvalg er velkommen av aktivitetshjelpemidler 

på besøk siste uke av oppholdet. epost: martin@bhss.no. Voksne 

Disse periodene er: 


og sosialt kan gjøre seg nytte av Aktivitetshjelpemidler 

et tilbud tilrettelagt for 

for utprøving og opplæring. Fokus på tidsriktig aktivi- 

Familietilbud 


3. jan. - 21. jan. 2012 (3 uker) 

tet som Vi arrangerer andre 6 barn kurs i 2012 og der unge vi inviterer driver pårørende med. og Egne søsken økter til å delta SØKNAD 

gruppe. Gruppetilbudene suppleres Emnekurs med individuelle 

for under SØKNAD 

deler av barnets opphold. 

Beliggenhet 

Emnekurs 

19. juni - 14. juli 2012 (4 uker) 

Vi har fokus på at familien vedlikeholds-undervisning Ta kontakt skal kunne i samarbeid med være aktiv fastlege sammen, med eller for lokal spesialist eksempel på skole. som padleturer, Ta søker i kontakt om alpinbakken oppholdet eller i med fastlege for deg. eller Det spesialist er ikke eget som søknadsskjema, 

tilbud blant annet fra fysioterapeut/ergoterapeut. Der- 

søker 17. om juli - 4. aug. 2012 (4 uker) 

Om oppholdet 

skiløypa. Se dato for kurs søknad i 2012 på kan www.bhss.no. gjerne skrives i brevs form. 

Om oppholdet 

25. sept. - 13. okt. 2012 (3 uker) 

som brukeren ikke kan ivareta daglige behov for ADL, 


Lokalt fagpersonell er velkommen på besøk siste uke av oppholdet for deg. Det er ikke eget søknadsskjema, 

27. nov. - 20. des. 2012 (3,5 uker) 

Lokalmiljømodellen 

tas vedkommende inn sammen Aktiviteter med ledsager. 

oppholdet. 

søknad kan gjerne skrives Aktiviteter i brevs form. 

Hvis fagpersonell vil ta Du initiativ kan til lese ei gruppe mer fra om din oppholdene kommune evt. og i samarbeid hvordan med du nærliggende søker på www.bhss.no. Du er også velkommen til å 

OM OPPHOLDENE Et behandlingsopphold kan komme Søknad i forskjellige faser i 

Lyskapellet kommuner, ta kontakt. kontakte 6-8 barn er oss aktuell på gruppestørrelse. tlf. 61340800 Gruppedynamikken eller epost: legekontor@bhss.no. 

Du og støtten kan lese foreldre mer om oppholdene og hvordan BHSS kombinerer du søker 

elle mål. 

Søknad 

bruk av tilrettelagt fysisk aktivitet med medisinsk, sykdoms-/rehabiliteringsforløpet pedagogisk og sosialfaglig veiledning der en registrerer; øk- 

Familietilbud 

opplever i slike grupper påpekes av stadig ere. Vi har 14 slike opphold i 2012, på men www.bhss.no. 

har plass til ere. For 

og oppfølging. Stort utvalg av aktivitetshjelpemidler for utprøving og opplæring. Fokus på tidsriktig Brukerråd 

ytterligere info om lokalmiljømodellen, kontakt Martin Sæbu: 

aktivitet. I tillegg til fysiske trening har oppholdene også fokus på kosthold, selvstendiggjøring, etablering, 

Filarkiv 

Brukerråd 

ende funksjonssvikt, nye komplikasjoner, problem med 

Vi arrangerer tlf. 61340881 6 eller kurs epost: i 2012 martin@bhss.no. der vi inviterer pårørende og Du er også velkommen til å kontakte oss på utdanning tlf. 61340800 

og arbeid. Det legges vekt på at brukeren får reelle valgmuligheter å opprettholde innenfor rammene (nødvendig) av funksjonsnivå, Kontakt 

behov for 

søsken til å delta under deler av barnets opphold. eller epost: legekontor@bhss.no. 

Kontakt 

oppholdet, og at det gis muligheter for å være med å ta ansvar for egen rehabiliteringsprosess. 

bistand i aktiviteter som kan fremme deltagelse. Målet 

Vi har fokus på at familien skal kunne være aktiv sam- www.bhss.no 


SØKNAD 


For de som går på videregående skole, vil vi så godt som mulig tilrettelegge med senterets for egenstudier rehabiliterings-tilbud og samarbeid 

er å opprettholde 

men, for eksempel på padleturer, i alpinbakken eller i 

med lokal skole. 

Opphold for barn ved Beitostølen Helsesportsenter 

Ta kontakt med fastlege eller spesialist som søker om oppholdet for deg. Det er ikke eget søknadsskjema, 

søknad kan gjerne skrives i brevs form. 

Du kan lese mer om oppholdene og hvordan du søker på www.bhss.no. Du er også velkommen til å 

kontakte oss på tlf. 61340800 eller epost: legekontor@bhss.no. 

Beliggenhet 


Lyskapellet 

Filarkiv 


Opphold for ungdom bed Beitostølen Helsesportsenter 

Du kan lese mer om oppholdene og hvordan du søker på www.bhss.no. Du er også velkommen til å 

kontakte oss på tlf. 61340800 eller epost: legekontor@bhss.no. 

UNG 2012 - FOR HVEM 

oppfølging. Stort utvalg av aktivitetshjelpemidler for 

Målgruppen er ungdom og unge voksne i alder 17-30 utprøving og opplæring. Fokus på tidsriktig aktivitet. I 

år med funksjonsnedsettelse. Tilbudet passer for de som tillegg til fysiske trening har oppholdene også fokus på 

motorisk og sosialt kan gjøre seg nytte av et tilbud til- kosthold, selvstendiggjøring, etablering, utdanning og 

rettelagt for gruppe. Selv om tilbudene foregår i en felles arbeid. Det legges vekt på at brukeren får reelle valgmu- 

ramme, er det gode muligheter for individuell tilrettelligheter innenfor rammene av oppholdet, og at det gis 

egging. Dersom brukeren ikke kan ivareta daglige behov muligheter for å være med å ta ansvar for egen rehabil- 

for ADL, tas vedkommende inn sammen med ledsager. iteringsprosess. 

Vi er opptatt av at UNGDOM SKAL MØTE UNGDOM på For de som går på videregående skole, vil vi så godt som 

Beitostølen. Derfor setter vi nå av 5 opphold i 2012 som mulig tilrettelegge for egenstudier og samarbeid 

er rettet spesielt mot denne gruppa. UNG 2012 er felles- med lokal skole. Vi tilbyr også nettbasert oppfølging i 

betegnelsen på disse oppholdene. Søker du på disse inntil ett år etter avsluttet opphold for de som har behov 

periodene , får du et tilbud i ei gruppe med andre unge, 

og der vi fokuserer på unges behov. 

for det. Les mer om @ktiv oppfølging på nettsidene våre. 

Disse periodene er: 

SØKNAD 

3. jan. - 21. jan. 2012 (3 uker) 

19. juni - 14. juli 2012 (4 uker) 

17. juli - 4. aug. 2012 (4 uker) 

Ta kontakt med fastlege eller spesialist som søker om 


oppholdet for deg. Det er ikke eget søknadsskjema, 

AKTIVITET søknad OG DELTAKELSE kan gjerne skrives GJENNOM i brevs LIVET form. 

Søknaden merkes UNG 2012 og ønsket periode. 

Du kan lese mer om oppholdene og hvordan du søker 

på www.bhss.no. Du er også velkommen til å 

kontakte oss på tlf. 61340800 eller 

epost: legekontor@bhss.no. 

OPPHOLD FOR VOKSNE VED BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTER 

Beitostølen Helsesportsenter er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten som tilbyr re-/ 

habiliteringsopphold for barn, ungdom og voksne med funksjonsnedsettelse. Vi ønsker gjennom våre 


Opphold for voksne bed Beitostølen Helsesportsenter 

FOR HVEM 

Vi tilbyr opphold til voksne i alder 30 år og eldre med kronisk, temporær og/eller progredierende fysisk 

funksjonsnedsettelse. Tilbudet ytes til de som både motorisk og sosialt kan gjøre seg nytte av et tilbud 

tilrettelagt for gruppe. Gruppetilbudene suppleres med individuelle tilbud blant annet fra fysioterapeut/ 

intensivt treningstilbud, undervisning i relevante emner, 

ergoterapeut. Dersom brukeren ikke kan ivareta daglige behov for ADL, tas vedkommende inn sammen 

med ledsager. samtale, veiledning og individuell oppfølging. Hovedvekten 

av rehabiliteringstilbudet ytes på ukedager 0900 

Et behandlingsopphold kan komme i forskjellige faser i sykdoms-/rehabiliteringsforløpet der en 

registrerer; økende - 1600 funksjonssvikt, og lørdag nye 0900 komplikasjoner, - 1200 strukturert problem med å opprettholde gjennom (nødvendig) et 

funksjonsnivå, behandlingsprogram behov for bistand i aktiviteter med som kan individuelle fremme deltagelse. mål. Målet med senterets rehabiliteringstilbud 

er å opprettholde pasientenes funksjonsnivå samt å stimulere til økt deltakelse lokalt, for 

eksempel i jobb Etter og fritid. endt opphold utarbeides det en epikrise 

med tilhørende aktivitetsrapport som fokuserer på 

måloppnåelse og OM konkrete OPPHOLDENE tiltak for oppfølging lokalt. 

Vårt tilbud omfatter kartlegging, funksjonsvurdering, intensivt treningstilbud, undervisning i relevante 

emner, samtale, Vi tilbyr veiledning også og individuell nettbasert oppfølging. oppfølg-ing Hovedvekten i av inntil re-/habiliteringstilbudet ett år etter ytes på 

ukedager 0900 avsluttet - 1600 og lørdag opphold 0900 - 1200 for de strukturert som har gjennom behov et behandlingsprogram for det. Les mer med individu- 

om @ktiv oppfølging på nettsidene våre. 

Etter endt opphold utarbeides det en epikrise med tilhørende aktivitetsrapport som fokuserer på 

måloppnåelse og konkrete tiltak for oppfølging lokalt. Vi tilbyr også nettbasert oppfølging i inntil ett år 

etter avsluttet SØKNAD 

opphold for de som har behov for det. Les mer om @ktiv oppfølging på nettsidene våre. 

Ta kontakt med fastlege eller spesialist som søker om 

oppholdet for deg. Det er ikke eget søknadsskjema, 

SØKNAD 

pasientenes funksjonsnivå samt Beliggenhet å stimulere til økt Ta del- kontakt med søknad fastlege kan eller spesialist gjerne som skrives søker om i brevs oppholdet form. for deg. Det er ikke eget søknadsskjema, 

Vi tilbyr også nettbasert oppfølging i inntil ett år etter avsluttet opphold for de som har behov for det. Les 

takelse lokalt, for eksempel i jobb søknad kan gjerne skrives i brevs form. 

mer om @ktiv oppfølging på nettsidene våre. 

Svømme-/idrettshall og fritid. 

Du kan lese mer om oppholdene og hvordan du søker 

Du kan lese mer på om www.bhss.no. oppholdene og hvordan Du er du også søker velkommen på www.bhss.no. Du til er å også velkommen til å 

Lyskapellet 

SØKNAD 

OM OPPHOLDENE 

kontakte oss kontakte på tlf. 61340800 oss eller på epost: tlf. 61340800 legekontor@bhss.no. eller 

Ta kontakt med fastlege eller spesialist som søker om oppholdet for deg. Det er ikke eget søknadsskjema, 

søknad kan gjerne skrives i brevs form. Søknaden merkes UNG 2012 Vårt og ønsket tilbud periode. omfatter kartlegging, Filarkiv funksjonsvurdering, epost: legekontor@bhss.no. 

14 spina 3-11 spina 3-11 15

ting tang 

Cupcakes til jul 

Kryddermuffins er muffins med 

smak av jul. Passer fint sammen 

med andre småkaker i adventstid og 

romjul, pyntet til jule-cupcakes. 

Ingredienser 

300 gsmør 

3 dlbrunt sukker 

4 stkegg 

5 dlhvetemel 

1 tsbakepulver 

½ tsmalt kanel 

½ tsmalt ingefær 

¼ tsmalt nellik 

Slik gjør du 

1. Rør smør og sukker til luftig 

konsistens. Ha i ett og ett egg 

om gangen. Tilsett resten av 

ingrediensene og rør deigen 

godt sammen. 

2. Fordel røren i store muffinsformer 

og stek kakene 

midt i stekeovnen på 200 °C 

i 15-20 minutter. Avkjøl kakene. 

3. Rør sammen kremost, melis 

og vaniljesukker til det har 

smørbar konsistens. Ha kremen 

i sprøytepose og dekorer 

muffinsene. Pynt med 

marsipanfigurer, sølvkuler og 

lignende. 

Kilde: matprat.no 

Bringebærtrøfler 

ca. 40 stk. 

Ingredienser 

250 g mørk sjokolade 

125 g bringebær 

1/2 dl bringebærsaft, konsentrert 

1 dl kremfløte 

3 ss Dansukker Sukker 

små papirformer 

Hakk sjokoladen i små biter. Bland 

bringebær, saft, fløte og sukker i en 

gryte og la det småkoke i 15 minutter. 

Sil blandingen og la den koke 

inn uten lokk til det er 1/2 dl væske 

tilbake. Tilsett sjokoladebiter og rør 

til sjokoladen er smeltet. Ta gryten 

av varmen og la den bli litt avkjølt. 

Fordel massen i små papirformer. 

Kilde: dansukker.no 

Sjokolademakroner 

Ingredienser 

Porsjoner: ca 20 stk 

125 g malte mandler 

200 g melis 

20 g usukret kakaopulver 

105 g eggehvite (fra 3 egg) 

50 g sukker 

For alle: 

Glutenfri: retten er glutenfri 

Melkefri: retten er melkefri 

Eggefri: retten inneholder 

egg, kan bytte med 

erstatningsprodukt, men 

dette er ikke testet ut. 

Retten inneholder nøtter. 

Slik gjør du 

Ha malte mandler, melis og kakaopulver i en 

tørr bolle og bruk stavmikser til å blande godt i 

ca et minutt. Forvarm ovnen til 165 °C. Dekk en 

bakeplate med bakepapir. 

Stivpisk eggehvitene og hell i sukker, og visp 

i ett minutt til. Vend forsiktig inn eggehviten i 

mandelblandingen. 

Hell røren i sprøyteposen, men bruk ikke 

munnstykket. Trykk ut et tjuetalls makroner 

med litt mellomrom. Stek i 12 til 15 min. Avkjøl 

makronene før du fjerner dem forsiktig fra 

papiret. 

Disse sjokolademakronene kan spises som de 

er eller fylles med en ganache – uansett er de 

uimotståelige og attpåtil enkle å lage. Ganache 

er et Fransk begrep på flytende sjokolade 

blandet med kraftig krem. 

Nyttig å vite. 

For at sjokolademakronene skal få en glatt 

overflate med fin briljans, er det viktig 

å unngå at deigen blir for løs. Derfor bør man 

være nøye med å stivpiske eggehviten ordentlig 

før man tilsetter mandler, melis og 

kakaopulver. 

16 spina 3-11 spina 3-11 17

Har barn med diagnosen 

KONTAKTPERSONER 

Galaasen, Britt 

Hansen, May Britt 

Haugen, Vår 

Havelin, Linda og Kyrre 

Laurusson, Sveinn 

Eiriksdottir, Gudbjørg 

Håland, Anne-Britt 

Mellingen, Morten 

Sandvik, May-Heidi 

Nielsen, Anneth 

Samuelsen, Hilde H. 

Spiten, Ann Eli 

Knutsen, Per-Erik 

Vadseth, Karin Eikebø 

Øverlie, Alf 

Otervik, Christin 

Vevelstad, Sigrid 

ADRESSE 

Håksskåret, 

6727 Bremanger 

Enrudvn. 46, 

2750 Gran 

Hestehaugen 12C 

1338 Sandvika 

Stasjonsgt. 12 

1820 Spydeberg 

Heggedalen 16, 

6150 Ørsta 

Bygdavn. 109 

4333 Oltedal 

Trongkleivvn. 3, 

3840 Seljord 

Vardesvingen 21 

2020 Skedsmokorset 

Nordlivn. 13 

1671 Kråkerøy 

Plantevn. 8, 

3942 Porsgrunn 

Raschvei 30C, 

1178 Oslo 

Pb. 146, 

6283 Vatne 

Platåveien 11 

9325 Bardufoss 

Klosterstranda 11 

3732 Skien 

8976 Vevelstad 

TLF / E-MAIL 

Tlf. 57 79 12 93 

brit.galaasen@c2i.net 

Tlf. 92 46 16 36 

maybritt@stenerhansen.com 

Tlf. 67 56 62 98 

vkhaugen@broadpark.no 

Tlf. 69 83 71 01 

linda@havelin.no 

Tlf. 70 06 92 97 

svla@online.no 

Tlf. 51 61 65 75 

Mob. 90 96 35 56 

Tlf. 35 05 02 95 

Mob. 95 72 72 03 

momellin@frisurf.no 

Tlf. 95 46 90 38 

mayh@skedsmo.kommune.no 

Tlf. 41 62 45 65 

rhost@ryggmargsbrokk.org 

Tlf. 35 51 48 95 

Tlf. 22 29 99 69 

Tlf. 70 21 30 94 

Mob. 41 24 82 51 

karineivad@msn.com 

Tlf. 95 29 49 47 

alf.overlie@c2i.net 

Tlf. 40 85 71 40 

christinotervik@yahoo.no 

Tlf. 41 68 52 99 

BARN 

j - 89 

j - 96 

j - 90 

j - 94 

g - 98 

j - 95 

j - 92 

j - 99 

g - 00 

j - 89 

j - 87 

g - 82 

j-00 

g-98 

j - 00 

Voksne med diagnosen 

KONTAKTPERSONER 

Augestad, Mette 

18 spina 3-11 spina 3-11 19 

Bjørsvik, Hild 

Brattlie, Synnøve 

Mathiassen, Tove B 

Bøhlum, Per 

Edwardsen, Kristin 

Hansen, Kristin Berg 

Hofsengen, Berit 

Lauritsen, Helene 

Lie, Cato 

Rahm, Heidi 

Schøne, Heidi 

Skattebu, Eli Døvresødegård 

Steen, Elise 

Ulfsnes, Mads 

Aasland, Gunn Bodil 

ADRESSE 

Bjørnåsvn. 7C 

3916 Porsgrunn 

Solbakklia 2 

2165 Hvam 

Pb. 1027, Øvre Bekkelaget 

2312 Ottestad 

Korvaldvn. 54 

3050 Mjøndalen 

Kirsebærhagan 10B 

3070 Sande i Vestfold 

Harry Fettsv. 4 

0667 Oslo 

Postboks 88, 

5731 Ulsvik 

Elvebakken 13B 

2615 Lillehammer 

Silurvn. 55 

0380 Oslo 

Solvangvn. 6 

1454 Fagerstrand 

Lunnervn. 7 

2040 Kløfta 

Kjernåsvn. 1D, 

3142 Vestskogen 

Olaf Bulls vei 20, 

0765 Oslo 

Gullhaugvn. 131 

1354 Bærums Verk 

Skrømtholt 

7354 Viggja 

Kortbølgen 17A 

9017 Tromsø 

TLF /E-MAIL 

Tlf. 35 55 79 29 

mette@online.no 

Tlf. 90 53 29 56 

hildsb@online.no 

Tlf. 40 87 53 42 

Tlf. 32 87 22 38 

Mob. 91 30 65 28 

tovebm@live.no 

Tlf. 33 77 06 50 

per.bohlum@stortinget.no 

Tlf. 22 27 93 92 

Mob. 40 42 33 83 

Tlf. 92 45 04 93 

Tlf. 61 26 40 13 

Mob. 95 19 12 29 

Tlf. 91 19 96 30 

helenelauritsen@hotmail.com 

Tlf. 66 91 17 33 

Tlf. 63 98 03 76 

hei-ar@online.no 

Tlf. 33 32 26 23 

heidi-sc@online.no 

Tlf. 40 87 22 11 

Tlf. 67 80 00 27 

Tlf. 72 86 79 35 

Mob. 91 37 66 74 

ulfsnes@online.no 

Tlf. 77 67 82 77 

BARN 

ja - 1997 

ja - 2000 

ja - 2003 & 2006 

ja - 1998 & 2000 

ja - 1983 

ja - 1994

Jeg ønsker å bestille: 

INFORMASjONSPERM OM RyGGMARGS- 

BROKK OG 

HyDROCEOHALUS 

Bakgrunnen etterspørselen etter informasjon 

og gode råd om det å leve med ryggmargsbrokk 

og hydrocephalus. Permen er stor grad 

skrevet av medlemmene, og tar opp både 

medisinske tema, tilrettelegging av skole, 

psykologiske aspekter, rettigheter og livskvalitet. 

Permen ble utgitt i 2000 og ble oppdatert 

i 2003. 

Pris: 250,- + porto. 

KOGNITIVE VANSKER PåVIRKER 

SKOLEHVERDAGEN 

Veileder for lærere som skal undervise 

elever med kognitive vansker. 

Av Runa Schøyen, utgitt 2000. 


FySIOTERAPI FOR BARN MED 

RyGGMARGSBROKK 

Veileder for fysioterapeuter som skal behandle 

barn med ryggmargsbrokk. 

Av Kari Brækken og Ingvil Øien. Utgitt i 1990 


RyGGMARGSBROKK - EN ORIENTERING 

Heftet gir kort informasjon om ulike 

problemstillinger rund ryggmargsbrokk og 

hydrocephalus. Utgitt av Rikshospitalets 

barne-nevrologiske seksjon. Utgitt 1998. 

EN BEAGLE AKKURAT SOM ALLE ANDRE 

SMå BEAGLER 

- en malebok om shunting , for barn med 

hydrocephalus og deres søsken. 


MERTENS, PIERRE. LIESjE 

Utgitt av Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen 

2005. ISBN 82-300-0154-5. 

Gripende beretning av lederen for den internasjonale 

ryggmargsbrokkforeningen (IF) om 

det å få et barn med ryggmargsbrokk og hydrocephalus 

på slutten av 70-tallet. 

Pris: 200,- + porto 

SPINA TEMANUMRE 

Spina har fra tid til annen utgitt temanumre. 

Disse kan kjøpes separat for kr 25,- pr stk. 

+ porto. 

SKOLE OG UTDANNING. 

SPINA 20 (2001), NR 1 

Fra innholdet: 

· Individuelle opplæringsplaner, 

av spes.ped. Terje Overland 

· Skole, idrett og venner, 

av Knut-Andre Nordstoga 

· Barn og unge med ryggmargsbrokk eller 

andre ryggmargsskader - rettigheter og 

tilrettelegging i skolen, av Wenche Holtskog 

· Datamaskiner som hjelpemiddel for skoleelever 

med ryggmargsbrokk, 

av spes.ped. Wenche Spilhaug 

· Vanlig skole, spesialskole - eller noe midt i 

mellom? av Oddrun Ohren 

KONTINENS OG LIVSKVALITET. 

SPINA 20(2001) NR 2 


- Verdt å vite om nyrene og urinveiene, 

av overlege Thomas Glott 

- Livskvalitet og urinlekkasje hos ungdom og 

voksne med ryggmargsbrokk, av overlege 

Thomas Glott 

- Før og etter - livskvalitet i et perspektiv, 

av Heidi Anita Rahm 

- Opplæring av barnehageansatte i ren 

intermitterende kateterisering hos barn 

med ryggmargsbrokk, 

av uroterapeut Siri Harket 

- Selvhjulpenhet i ren intermitterende kateterisering 

(RIK) hos barn med ryggmargsbrokk, 

av Mona B. Skevig 

- Livet før og etter kontinent urostomi, 

av Kristin Edwardsen 

- Skylling av tykktarm via blindtarmstomi 

- appendicostomi, 

av stomisykepleier Marianne Stange 

HABILITERING, SPINA 20 (2001), NR 3 


- Rehabilitering; Før, nå og i fremtiden, av Cato Lie 

- Individuell habiliteringsplan - en arbeidsmetode 

som skal bidra til å sikre kvalitet på tjenestene, 

av fysioterapeut Inger Møinichen 

- Kort om habilitering i ulike deler av lan 

VOKSENLIV, SPINA 21 (2002), NR 1 


- Tanker rundt frigjøringsprosessen, 

av Ragnhild Sommerstad 

- Hvordan skaffer foreldre til barn med ryggmargsbrokk 

og/eller hydrocephalus seg et voksenliv?, 

av Hilde H. Samuelsen 

- Å leve med ryggmargsbrokk som voksen, 

av Gunn-Bodil Aasland 

- Sex ved sykdom eller funksjonshemninger, 

av spesialist i nevrologi Roy Nystad 

- Studier for oss med ryggmargsbrokk, av Kari Dalen 

- Synnøve har valgt å leve alene, av Synnøve Bratlie 

- Personlig assistent, av Kristin Edwardsen 

MENTAL HELSE, SPINA 23 (2004), NR 2 


- Barnets opplevelse av egen funksjonshemning, 

av psykolog Marna Fortun 

- Hilde slipper voksne plikter, av Bjørg Engsahl 

- Har lært å leve med depresjonene, av Toril Heglum 

- Depresjon eller virus? av Hanna Hånes 

- Foreldre til funksjonshemmede er mer overbeskyttende, 

av Lars Grue 

- Overbeskyttelse kan være farlig, 

av Halvard Haugen 

BROSjyRER: 

Kontaktpersoner i Ryggmargsbrokk- og 

hydrocephalusforeningen - Informajonsfolder 

om likemannsordningen i foreningen. 

Utgitt 2003. Pris: Gratis. 

Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen 

- Folder med enkel informasjon om diagnosen og 

foreningens tilbud, rettet mot nye medlemmer. 

Utgitt 2003. Pris: Gratis. 

Informasjon om Ryggmargsbrokk. Et hefte 

med artikler både om medisinske aspekter, 

kognitive og tilretteleggelse. 

Denne kan bestilles fra: 

TRS kompetansesenter 

Sunnaas sykehus HF 

1450 Nesoddtangen 

Tlf: 66 96 91 91 

Faks: 66 96 93 31 

Veileder for oppfølging ved Ryggmargsbrokk 

Veileder for oppfølging av ungdom og voksne 

Utgitt av TRS, 1998. Denne kan bestilles fra: 

TRS kompetansesenter 

Sunnaas sykehus HF 

1450 Nesoddtangen 

Tlf: 66 96 91 91 

Faks: 66 96 93 31 

INFORMASjONSFILM OM RyGGMARGSBROKK 

Filmen handler om å leve med ryggmargsbrokk for 

barn og unge. Den viser kompleksiteten av 

diagnosen gjennom øynene til fire barn og unge, 

og har livskvalitet i fokus. 

Filmen er beregnet påforeldre og pårørende, 

barnehagepersonell, assistenter , lærere , barn og 

unge med diagnosen og evt. klassen og ulike fag 

grupper som har kontakt med denne gruppen. 

Filmen har norsk tale, og kan fås kjøpt med 

engelsk tekst. 

Prisen på filmen er 150,- + porto 

20 spina 3-11 spina 3-11 21

Filmer til utlån: 

Ved å henvende seg til foreningen kan man få 

låne følgende videoer: 

«If I knew then» 

- engelsk video om kognitive problemer. 

«En dag i jens liv» 

- en svensk video om en gutt med ryggmargsbrokk 

som går på spesialskole. 

«En lengsel - en virkelighet» 

- video produsert av TRS. Tar opp temaer knyttet til 

det å leve alene eller sammen med en partner. 

«å leve med» 

- en presentasjonsvideo av TRS kompetanssenter. 

«Et fritt liv» 

- en video om brukerstyrt personlig assistent. 

Utgitt av Sosial- og Helsedepartementet. 

«Building bridges» 

- teaching a student with Spina Bifida. 

Utgitt i Australia. 

Innmeldingsblankett for 

Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen 

Brynsveien 96, 1352 Kolsås - Tlf. 67 13 09 00 - E-post:post@ryggmargsbrokk.org 

Navn:_______________________________________________________________________________________________ 

Adresse:____________________________________________Postnr:_________Sted:______________________________ 

Tlf:______________________________________ Fødselsår___________________________________________________ 

Diagnose: Ryggmargsbrokk Hydrocephalus Occulta Annet 

(Fagpersoner, institusjoner og firmaer skal ikke krysse av for diagnose) 

Medlemstype: 

Har selv diagnosen Husstand hvor minst èn har diagnosen 

Foreldre uten hjemmeboende barn Besteforeldre Annen familie 

Fagperson/Insitusjon Firma Annet 

«Huskedagboka» 

- en undervisningsvideo om utforming og bruk av 

huske dagbok. Utgitt av KRESS - Sunnaas Sykehus. 

”Fortellinger om håp” 

NRK sin dokumentar om foreningens 

bistandsprosjekt iAfrika i forbindelse med 

TV-aksjonen 

”Et nytt liv” 

2002. 

”Beginning at the end of the chain…” 

IfHBS sin video om bistandsprosjektet – 

nå med norsk tekst. 2001. 

Regningen sendes til: 

Navn: __________________________ 

Adresse: __________________________ 

Sted: ______________________________ 

Familiemedlemsskap: 

For å registrere familiemedlemskap, må husstander med mer enn 1 person føre opp minst ett navn i tillegg til den som 

har diagnosen. (relasjonene til den med diagnose er det også fint om du skriver: mor; far; søsken; ektefelle/samboer osv.) 

________________________________________________________________________________________ 

________________________________________________________________________________________ 

Hvor bor Julenissen? 

a: Nordpolen b: Sydpolen c: Grønland 

Hva heter statsministeren i 

Norge? 

a: Siv Jensen b: Jens Stoltenberg 

c: Kristin Halvorsen 

Hva heter presidenten i 

U.S.A.? 

a: George Bush b: Bill Clinton 

c: Barack Obama 

Hva heter Norges høyeste 

fjell? 

a: Glittertind b: Galdhøpiggen c: Snøhetta 

Svar: 1-a, 2-b, 3-c, 4-b 

Hjelp den lille alven, 

fargelegg i fine farger! 

22 spina 3-11 spina 3-11 23

Returadresse: 

Ryggmargsbrokk- og 

Hydrocephalusforeningen, 

Pb. 9 Hoveseter, 0705 Oslo 

www.ryggmargsbrokk.org 

Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen i Norge 

Medlem i den Internasjonale Ryggmargsbrokkforeningen ifSBH 

Leder: May-Heidi Sandvik 

Adr: Vardesvingen 21, 2020 Skedsmokorset 

Tlf: 95 46 90 38 

E-post: mayh@skedsmo.kommune.no 

Nestleder: Tove Byrmo Mathiassen 

Adr.: Korvaldveien 54, 3050 Mjøndalen 

Tlf. 32 87 22 68 / 91 30 65 28 

E-post: tove.byrmo.mathiassen@ebnett.no 

Daglig leder: 

Eli Døvresødegård Skattebu 

Adr: Pb 9, Hovseter, 0705 Oslo 

Tlf: 41 00 82 57 

E-post: post@ryggmargsbrokk.no 

Arbeidsutvalg: 

Habiliteringsutvalget 

Leder: May-Heidi Sandvik 

Adr: Vardesvingen 21, 2020 Skedsmokorset 

Telefon: 95 46 90 38 

E-post: mayh@skedsmo.kommune.no 

Informasjonsutvalget 

Leder: 

Adr: 

Tlf: 

E-post: infoutvalg@ryggmargsbrokk.org 

Internasjonalt utvalg 

Leder: Eli Døvresødegård Skattebu 

Adr: Pb 9, Hovseter, 0768 Oslo 

Tlf: 41 00 82 57 

E-post: internasjonal@ryggmargsbrokk.org 

Likemannsutvalget 

Leder: Tove Byrmo Mathiassen 

Adr.: Korvaldveien 54, 3050 Mjøndalen 

Tlf. 32 87 22 68 / 91 30 65 28 

E-post: likemann@ryggmargsbrokk.org 

Ungdom- og Voksenutvalget 

Leder: Asbjørn Gilje 

Adr: Meierigaten 3, 3112 Tønsberg 

Tlf: 91 58 46 57 

E-post: ung-voksen@ryggmargsbrokk.org 

Økonomiutvalget 

Leder: Hans Christian Norseth 

Adr: Grusveien 5, 1158 Oslo 

Tlf: 92 02 38 20 

E-post: hanschristian.norseth@getmail.no 

Web-ansvarlig 

Håvard Stenbekk Giltvedt 

Adr: 

Tlf: 

E-post: giltvedt@gmail.com 

Medlemsregisteret 

Trond Haugen 

Adr: Hestehaugen 12C, 1338 Sandvika 

Tlf: 67 56 62 98 / 913 44 142 

E-post: medlemskap@ryggmargsbrokk.org 

Lokallag: 

Lokallaget for Oslo, Akershus og Østfold 

(RHØST) 

Leder: Anneth Nilsen 

Adr: Nordlivn. 13, 1671 Kråkerøy 

Tlf: 69 32 55 22 / 41 62 45 65 

E-post: rhost@ryggmargsbrokk.org 

Lokallaget for Hedmark og Oppland 

(RHHO) 

Leder: Synnøve Brattlie 

Adr: Pb 1027, Øvre Bekkelaget, 

2312 Ottestad 

Tlf: 408 75 342 

E-post: rhho@ryggmargsbrokk.org 

Lokallaget for Telemark, Vestfold og 

Buskerud (Te-Ve-Bu) 

Leder: Liv Torill H Rensvold 

Adr: Lomveien 11, 3124 Tønsberg 

Tlf: 91 33 85 59 

E.post: te-ve-bu@ryggmargsbrokk.org 

Lokallaget for Rogaland, Aust- og 

Vest-Agder (ROAG) 

Leder: Målfrid Ølberg 

Adr: Tjeltavegen 462, 4050 Sola 

Tlf: 51 64 87 00 

E.post: roag@ryggmargsbrokk.org 

Lokallaget for Hordaland og Sogn og 

Fjordane (RHAV) 

Leder: Christine K. Midtun 

Adr: Olsvivn. 270, 5184 Olsvik 

Tlf: 97 67 40 90 

E-post: rhav@ryggmargsbrokk.org 

Lokallaget for Sør- og Nord-Trøndelag 

(RHAT) 

Leder: Brynjulf Hansen 

Adr: Vollhaugveien 5, 7650 Verdal 

Tlf: 74 07 92 57 / 909 65 031 

E-post: rhat@ryggmargsbrokk.org 

Lokallaget for Møre og Romsdal (RHAM) 

Leder: Jan Inge Tangen 

Adr: Sørstien 5, 6411 Molde 

Tlf: 91 30 78 01 

E-post: rham@ryggmargsbrokk.org 

Lokallaget for Troms, Finnmark og 

Svalbard (RyHNN) 

Leder: Sindre Strand 

Adr: Tønsvikvegen 1165, 

9022 Krokelvdalen 

Tlf: 45 61 11 68 

E-post: rhynn@ryggmargsbrokk.org 

Lokallaget for Nordland (RHINO) 

Kontaktperson: Renate Monsen 

Adr: Grønnåsen 10, 8073 Bodø 

Tlf: 48 12 57 61 

E-post: rhino@ryggmargsbrokk.org

ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen nr. 3 2011 - 29. årgang

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?