Studieplan for Mastergrad i diakoni 2012-2013 - Diakonhjemmet

Studieplan for 

Mastergrad i diakoni 

120 studiepoeng 

Master´s degree in Diakonia 

120 ECTS 

Institutt for diakoni og ledelse 

Diakonhjemmet Høgskole 

Godkjent av rektor 

31.mai 2012

Innhold 

Innhold ........................................................................................................................................ 2 

Diakonhjemmet Høgskole og diakoniutdanningen – historisk bakgrunn .................................. 4 

Mastergrad i diakoni ................................................................................................................... 4 

Samarbeid mellom Diakonhjemmet Høgskole og Kirkelig utdanningssenter i Nord (KUN). ... 5 

Diakonioppdraget som integrerende perspektiv ......................................................................... 5 

Læringsutbytte ............................................................................................................................ 6 

Målgrupper, opptaksgrunnlag, opptaksansvarlige ...................................................................... 6 

Læringsaktiviteter ....................................................................................................................... 7 

Vurderingsformer ....................................................................................................................... 8 

Evaluering ................................................................................................................................... 8 

Struktur, progresjon og oppbygning av studiet .......................................................................... 8 

Studiets innhold ........................................................................................................................ 10 

MADIA 412 .......................................................................................................................... 10 

Emnebeskrivelse ............................................................................................................... 10 

Omfang og rammer ........................................................................................................... 10 

Læringsutbytte: ................................................................................................................. 10 

Tema/Innhold: .................................................................................................................. 10 

Læringsaktiviteter: ............................................................................................................ 10 

Vurderingsordning: ........................................................................................................... 10 

MADIA 413 OG MADIA 414 ............................................................................................. 11 


MADIA 413 .......................................................................................................................... 11 



Læringsutbytte .................................................................................................................. 12 

Innhold .............................................................................................................................. 12 

Læringsformer .................................................................................................................. 12 

Vurderingsform forskningsmetode Del 1 ......................................................................... 13 

MADIA 414 .......................................................................................................................... 13 




Innhold .............................................................................................................................. 14 

Læringsformer .................................................................................................................. 14 

Vurderingsform ................................................................................................................ 14 

MADIA 420: Diakoniens teologiske grunnlag ..................................................................... 15 


Læringsinnhold ................................................................................................................. 15 

Læringsaktiviteter ............................................................................................................. 15 

Vurderingsordning ............................................................................................................ 15 

MADIA 440: Bibelteologi, bibeltolkning og formidling ..................................................... 16 



2



MADIA 450: Innføring i diakonivitenskap .......................................................................... 17 




Vurderingsordninger ......................................................................................................... 17 

MADIA 460: Diakonalt arbeid ............................................................................................. 18 




Vurderingsformer ............................................................................................................. 18 

MADIA 470: Etikk, diakoni og profesjonell praksis ........................................................... 19 





MADIA 532: Ledelse i kirke og samfunn ............................................................................ 20 

m/ praksisstudier ................................................................................................................... 20 





MADIA 580: Sjelesorg ......................................................................................................... 21 




Vurderingsformer ............................................................................................................. 22 

Valgemner - Spesielle diakonale områder ............................................................................ 22 

MADIA 591: Kriser i diakonalt og sjelesørgerisk perspektiv .............................................. 22 





MADIA 592: Internasjonal diakoni ...................................................................................... 23 





MADIA 599 Masteroppgave ................................................................................................ 24 



Litteratur til master i diakoni .................................................................................................... 25 

Vedlegg ............................................................................................................................. 39 

3

Diakonhjemmet Høgskole og diakoniutdanningen – historisk 

bakgrunn 

Det norske Diakonhjem ble opprettet i 1890. Utdanningen av diakoner til stillinger i kirke og 

samfunn har stått sentralt i hele Diakonhjemmets historie. Diakonutdanningen har helt fra 

starten hatt tre faglige elementer med noe varierende omfang og nivå: 

Det dreier seg for det første om en profesjonell fagutdanning innenfor helse-, sosial- eller 

pedagogikksektoren. Sykepleierutdanningen har her lengst tradisjoner. De diakonale 

institusjonene var pionerer på dette området og la grunnlaget for mye av den senere faglige 

utviklingen innenfor de profesjonelle omsorgsfagene. Videre har utdanningen hatt en 

teologisk eller kristendomsfaglig komponent. Til sist har utdanningen hatt et praktiskdiakonalt 

element. 

Diakoniutdanningen har hatt som mål å integrere fagutdanningen og de kristendomsfaglige 

elementene til en diakonal yrkeskompetanse. 

I denne studieplanen er de grunnleggende krav til utdanning av diakoner, fastsatt av Den 

norske kirke, blitt videreført innenfor rammen av Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av 

Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Det innebærer at studiet har en 

tverrfaglig tilnærming til det diakonale oppdrag med det siktemål å gi en troverdig 

sammenheng mellom teori og praksis, på en måte som tydeliggjør fagets verdimessige 

forankring i forståelsen av helhetlig omsorg. 

Mastergrad i diakoni 

Utdanningene ved Diakonhjemmet har tradisjonelt vært innrettet på tjeneste i kirke og 

samfunn. Ved siden av å være rettet inn mot diakonstillinger i menighetene, vil en mastergrad 

i diakoni være aktuell for administrative og faglige ledere innen helse- og sosialsektoren. 

Utdanningen vil også være aktuell for ansatte i diakonale organisasjoner og institusjoner og 

arbeid innen misjon og bistand. 

Kirken har fastslått at diakonutdanningen skal ha en utdanningsramme på 5 år, at den baseres 

på en bachelorutdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag, og sluttføres gjennom 

mastergrad i diakoni eller tilsvarende. 

Den planen som her foreligger, bygger på Forskrift om krav til mastergrad av 01.12.05. 

Mastergraden utgjør et studium på 120 studiepoeng. Den er delt inn i emner; ett av disse gir 

mulighet for valg mellom ulike spesialiseringer. I tillegg kommer et skriftlig arbeid, 

masteroppgaven, som er på 30 studiepoeng. 

Masterprogrammet imøtekommer de kravene som stilles til en diakonutdanning. Disse 

kravene er preget av en stor faglig bredde. Masterprogrammet i diakoni tilfører nye fag og 

emneområder i tillegg til en viss utdypning av noen emner som gis i bachelorgraden innenfor 

helse-, sosial- og pedagogikkfagene (fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 

studiepoengs omfang). De diakonale og kristendomsfaglige emnene vil derfor i noen grad 

knyttes opp til og videreføre/utdype de omsorgsfaglige eller pedagogiske emner. 

Sammenhengen mellom diakoni og sykepleie/sosialt arbeid har historisk vært tett. Disse 

fagene kan sies å ha sine røtter i diakonien. I dag er imidlertid det diakonale arbeidet ofte 

sterkt preget av å være organisert innenfor kirkelige sammenheng, med den følge at det langt 

4

på vei utgjør et alternativ eller særegent supplement til en mer allmenn helse- og 

sosialtjeneste. Faglig sett blir da deler av diakonien en fordypning i omsorgsfagenes 

verdigrunnlag, menneskesyn og etiske/ideologiske begrunnelse. 

Denne utvidelsen av handlingsarena og perspektiv finnes også uttrykt i Den norske kirkes 

Plan for diakoni som fokuserer på fire hovedområder for diakonien: nestekjærlighet, 

inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. I tillegg kommer at 

diakoner vanligvis innehar lederoppgaver som hovedansvarlig for å organisere og 

gjennomføre diakonal virksomhet. Dette krever oversikt og fordypning på nye fagområder. 

Den undervisningsmessige oppgaven består først og fremst i å tolke diakonens 

utdanningsbehov og yrkesidentitet. Det innebærer å arbeide med kunnskaper, holdninger og 

ferdigheter. Studentene må gjennom studiet få videreutviklet de ferdighetene de har fra sine 

pedagogiske og helse- sosialfaglige utdanninger, og få satt disse inn i en diakonifaglig ramme. 

Det vil derfor inngå praksisstudier i menigheter og i diakonale institusjoner/organisasjoner, og 

en kritisk tolkning av denne aktuelle praksis. 

Diakoni er et vidt praksisområde og det faller derfor naturlig med noen valgemner. I MADIA 

590 er det lagt opp til at kandidaten kan velge mellom ulike alternativ. I tillegg til emnene i 

denne studieplanen kan emner på tilsvarende nivå tatt ved andre institusjoner, godkjennes og 

innpasses. Det samme gjelder emner fra andre interne masterprogram. 

Samarbeid mellom Diakonhjemmet Høgskole og Kirkelig 

utdanningssenter i Nord (KUN). 

Diakonhjemmet Høgskole og Kirkelig utdanningssenter i Nord (KUN) har inngått en 

samarbeidsavtale om masterutdanningen. Studenter som søker seg direkte inn på 

masterstudiet i kombinasjon KUN/ Diakonhjemmet, tar 30 studiepoeng praktisk kirkelig 

utdanning- studieretning diakoni på KUN, og må ikke ta innpasningsprøve ved 

Diakonhjemmet Høgskole. Disse emnene som i Diakonhjemmets utdanningsplan samlet blir 

kalt MADIA 410, utgjør 30 sturidepoeng, og erstatter MADIA 460, MADIA 580 og MADIA 

532. 

Diakonioppdraget som integrerende perspektiv 

Det sentrale ved diakoniforståelsen som denne planen bygger på, er at kirken ut fra sin 

egenart har et diakonalt oppdrag som kan beskrives som et omsorgsoppdrag. Dette er blitt 

aktualisert gjennom forståelsen av ideell virksomhet innenfor rammen av det sivile samfunn. 

Det dreier seg om omsorg for enkeltmennesker og grupper som lever i en nødssituasjon. Det 

handler videre om et oppdrag som tar sikte på å bygge gode fellesskap og fremme 

medmenneskelighet på alle områder i kirke og samfunn, ikke bare ved å stille seg ved siden 

av medmennesket som passiv tilskuer, men i aktivt engasjement. Det diakonale oppdraget 

omfatter hele skaperverket, og understreker ansvaret for å bevare hele skaperverkets integritet. 

Kirkens diakonale oppdrag må sees i sammenheng med det allmenne omsorgsoppdrag som 

det offentlige har ansvar for og den allmenne forpliktelse det enkelte menneske har for sin 

neste. 

5

Læringsutbytte 

En kandidat med fullført mastergrad i diakoni skal ha det totale læringsutbytte definert i 

kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for 

høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet 20.mars 2009). 

Kandidaten 

- har kunnskaper som gir den diakonifaglige kompetanse som kvalifiserer for 

diakonstillinger i menighet, institusjon og organisasjoner så vel i Den norske kirke 

som i økumenisk og/eller internasjonal sammenheng. Dette innebærer grunnleggende 

innsikt i kirkens tro og lære og diakoniens teologi og praksis. 

- kan bruke kunnskapsbaserte metoder, og kan reflektere over bruken av disse i diakonal 

fagutvikling og praksis 

- kan analysere sentrale faglige problemstillinger i lys av ulike teoretiske perspektiver 

og forskningstradisjoner 

- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under 

veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer 

- har tilegnet seg holdninger som reflekterer internasjonal og økumenisk bevissthet, et 

tverrfaglig og samfunnsmessig perspektiv, et deltakerperspektiv, samt et 

kjønnsperspektiv relatert til det diakonale oppdrag 

- kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i sin profesjonelle praksis 

- kan kommunisere om faglige problemstillinger innenfor fagområdet, både med 

kolleger og allmennheten 

- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i forhold til diakoniens oppdrag og 

utfordringer, og utføre diakonens tjeneste slik den er nedfelt i kirkens ordninger 

Målgrupper, opptaksgrunnlag, opptaksansvarlige 

Opptaksgrunnlag 

Studiet blir tilrettelagt som heltidsstudium over to år (eller et deltidsstudium over fire år) for 

studenter som i utgangspunktet minimum har en bachelorgrad innen pedagogisk, helsefaglig 

eller sosialfaglig utdanning. 

Forskrift om krav til mastergrad setter følgende krav til utdanningsløpet på 120 studiepoeng: 

Graden bygger på ett av følgende fullførte utdanningsløp: 

- bachelorgrad 

- cand.mag.-grad 

- annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang 

- utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som 

jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. 

Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå: 

- fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller 

- integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor 

fagområdet for mastergrad. 

6

Institusjonene kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt 

eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor. 

Grader og utdanninger skal være innenfor fagområdene helse- sosial - eller praktisk 

pedagogisk virksomhet. 

Det kan søkes opptak til enkeltemner. 

Målgruppene for studiet er: 

- de som vil kvalifisere seg for diakonstilling i Den norske kirke 

- de som har sitt arbeid innenfor ulike diakonale institusjoner eller organisasjoner 

- de som har sitt arbeid i den offentlige helse- og sosialomsorg 

- de som allerede har en diakonutdanning, men som ønsker å fordype seg i diakonifaget 

- de som vil ta enkeltemner som del av andre eksterne eller interne masterprogrammer 

Læringsaktiviteter 

Studieåret er på 10 måneder tilsvarende 60 studiepoeng/ECTS. Hvert emne er på 5-10 

studiepoeng, normalt 10 studiepoeng. 

Undervisnings- og arbeidsformene skal bidra til at studentene skal ha en aktiv 

læringssituasjon. De skal stimulere studenten til aktivt å søke kunnskap og utvikle en kritisk 

reflekterende holdning. Det vil derfor bli benyttet ulike undervisnings- og læringsformer i 

studiet med vekt på å knytte sammen teoretisk undervisning og praksisfeltet der diakoni 

utøves. Undervisnings- og læringsformene vil være tilpasset studentens studiesituasjon og det 

enkelte emnets egenart og målsetting. Skifte av litteratur i forhold til det oppsatte pensum er 

mulig etter søknad. I tillegg til forelesninger vil det innenfor de ulike emnene bli avholdt 

seminarer som tar for seg bestemte temaer. Det vil også bli lagt vekt på en studentaktiv 

undervisningssituasjon der oppøving av evnen til selvstendig tenkning og kritisk analytisk 

refleksjon vil stå sentralt. 

I løpet av studiet skal studenten gjennomføre 8 ukers praksis; 3 uker i en menighet, 4 ukers 

fordypningspraksis og 1 uke med trosfortellingsarbeid og praktisk-liturgiske øvelser. 

Ved starten av studiet vil det bli utarbeidet en utdanningsplan for den enkelte student som 

tydeliggjør planlagt progresjon. 

Individuell veiledning vil i hovedsak være reservert for praksisstudiene og for arbeidet med 

masteroppgaven. 

Studentene kan organisere seg i ulike grupper, og studentene kan møtes fysisk eller 

elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å få respons på 

oppgavefremlegg, samt å kollokvere over innlest stoff. 

Studentprest og studentdiakon legger til rette for religiøse og sosiale tiltak ved høgskolen som 

alle studenter får tilbud om å delta i. 

7

Vurderingsformer 

Emnene har ulike vurderingsformer, tilpasset emnenes egenart. Pensum er angitt under 

beskrivelsen av hvert emne. Det gis anledning til å søke faglærer om å bytte ut deler av det 

angitte pensum. De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent for å få gå opp til 

eksamen i emnet. Faglærer vurderer arbeidskravet. Arbeidskrav som ikke blir godkjent må 

omarbeides til det blir godkjent. Alle emnene har nærværspliktig undervisning (60% 

nærværsplikt). 

Diakonhjemmet Høgskoles reglement for vurdering av eksamen benyttes, og vurderingen gis 

med bokstavkarakterer fra A til F. Det vil fremgå i beskrivelsen av hvert emne hvilke 

vurderingsformer som blir brukt. Høgskolen legger vekt på å bruke vurderingsformer tilpasset 

emnets egenart og målsetting. 

Studenter som har avlagt eksamener i kristendomsfaglige emner tilsvarende minimum 

kristendom grunnfag, kan få innpasset denne utdanningen i mastergraden. Dette gjøres ved at 

det avlegges en prøve som bygger på et oppgitt pensum. Den samme ordningen gjelder for 

eksamener i diakonale emner tilsvarende minimum «Årsenhet i diakoni» (dersom denne er 

fullført innen 2008 på Diakonhjemmet Høgskole, eller tilsvarer et årsstudium i diakoni på 

postbachelornivå). 

Evaluering 

Studenter og lærere skal være med på den fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette 

gjelder undervisning og veiledning, organisering og studieplaner. Dette er en del av 

Høgskolens system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. 

Struktur, progresjon og oppbygning av studiet 

Studiet er inndelt i to studieår, hvert på to semestre. 

Studiet kan skjematisk settes opp som følger: (se neste side – tabellen leses nedenfra) 

8

2.studieår: 1. semester 2. semester 

Valgemner: 


MADIA 591, 592 

(evt. emner fra andre 

masterprogram) 

Ledelse i kirke og samfunn 

(m/praksisstudier) 


MADIA 532 

Sjelesorg 


MADIA 580 

Selvstendig arbeid 

(Masteroppgave) 


MADIA 599 

1. studieår: 1. semester 2. semester 

Diakoniens teologiske grunnlag 


MADIA 420 

Bibelteologi, bibeltolkning og 

formidling 


MADIA 440 

Vitenskapsteori 

5 studiepoeng 

MADIA 412 

Metode 1 

5studiepoeng 

MADIA 413 

Etikk, diakoni og profesjonell praksis 


MADIA 470 

Diakonalt arbeid (m/menighetspraksis) 


MADIA 460 

Metode 2 

5 studiepoeng 

MADIA 414 

Innføring i 

diakonivitenskap 

5 studiepoeng 

MADIA 450 

9

Studiets innhold 

MADIA 412, 413 og 414 er fellesemner som tilbys alle masterprogrammene ved 

Diakonhjemmet Høgskole. 

MADIA 412 

5studiepoeng 

Å vite: kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi 

Emnebeskrivelse 

Emnet gir en innføring i generelle kunnskapsteoretiske perspektiver og problemstillinger som 

åpner for videre refleksjoner om de vitenskapsteoretiske tradisjonene i helse- og sosialfag, 

diakoni- og ledelsesfag. Forholdet mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og mellom 

vitenskap og verdier vil bli belyst. Studentene vil få trening i kritisk å vurdere ulike 

kunnskapssyn og vitenskapstradisjoner, og hvordan de ulike posisjonene kan få konsekvenser 

for forskning i fagfeltet. 

Omfang og rammer 

Emnet utgjør 5 studiepoeng. 135 studentarbeidstimer: 15 timer undervisning, ca. 375 sider 

pensum, 70 timer til annen studierelatert aktivitet, hvor deltakelse på seminarer inngår (12 

timer forelesning, 6 timer seminar) 

Læringsutbytte: 

Etter fullført emne skal studentene: 

• ha kunnskap om ulike vitenskapsfilosofiske og kunnskapsteoretiske grunnsyn 

• kunne reflektere over vitenskaps- og fagtradisjoner og deres betydning for forskning 

innenfor eget fagfelt 

• ha kjennskap til vitenskapelig argumentasjon og ulike posisjoner i tidsaktuelle debatter, 

som debatten om evidensbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis 

Tema/Innhold: 

• Vitenskapelig kunnskap og profesjonell kunnskap 

• Hovedtradisjoner i vitenskaps- og kunnskapsteori (positivisme, hermeneutikk og 

fenomenologi, sosial konstruktivisme) 

• Viten og virkelighet (empirisme, rasjonalisme, idealisme, realisme) 

Læringsaktiviteter: 

• Forelesninger 

• Seminarer - med studentfremlegg og veiledning på utkast til den skriftlige oppgaven 

• Diskusjonsgrupper 

• Arbeidskrav 

Vurderingsordning: 

Individuell skriftlig oppgave: 

Ta utgangspunkt i arbeidet med en fritt valgt tekst fra pensum: 

10

- Gjør rede for tekstens problemstilling og innhold, og drøft teksten i lys av en eller flere 

hovedtradisjoner innenfor vitenskapsfilosofien. 

- Belys hvordan tekstens problemstilling kan være sentral for ditt eget fagfelt. 

Omfang: 2500 ord 

Individuell innlevering innen en nærmere angitt frist. 

Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått 

MADIA 413 OG MADIA 414 


Forskningsmetoder 


Emnet gir en bred innføring i forskningsprosessen, sentrale begreper, ulike typer av design og 

metoder for innsamling og analyse av data i kvalitativ og kvantitativ metode. Anvendelsesområder, 

muligheter og begrensninger for ulike design drøftes. Sentrale problemstillinger 

knyttet til ulike datainnsamlingsmetoder gjennomgås. Det gis innføring i ulike 

analysetradisjoner i kvalitativ og kvantitativ metode. Forskningsetiske prinsipper og etiske 

spørsmål belyses og drøftes. 

Emnet er delt i to. Del 1 går i høstsemesteret og del 2 går i vår semesteret. Del 2 bygger på del 

1. Selv om delemnene legger vekt på ulike metodiske tilnærminger understrekes det at 

delemnene må ses i sammenheng og at det ikke nødvendigvis er skarpe skiller mellom de 

ulike tilnærmingsmåtene. 

Hvert delemne avsluttes med en vurderingsordning tilsvarende 5 studiepoeng. 

I tilknytning til felles forelesninger for alle masterstudentene, vil det være seminarer som er 

spesifikke for det masterstudiet studenten følger. 

MADIA 413 

5 studiepoeng 

Med vekt på forskningsprosessen, forskningsetikk og kvantitativ metode 


Del 1 utgjør 5 studiepoeng. 135 studentarbeidstimer: 15 timer undervisning, ca. 375 sider 

pensum, 70 timer til annen studierelatert aktivitet, hvor deltakelse på seminarer inngår (12 

timer forelesning, 6 timer seminar) 


Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og behandler sentrale forskningsetiske 

prinsipper samt rammer og retningslinjer for forskning. 

11

Emnet gir videre en innføring i sentrale begreper, ulike typer av design og metoder for 

innsamling og analyse av data innen kvantitativ metode. Anvendelsesområder, muligheter og 

begrensninger for ulike design og datainnsamlingsmetoder vil bli drøftet. Det gis innføring i 

grunnleggende statistiske begreper og analyse av data i kvantitativ og i statistisk bearbeiding 

av data, samt vurdering av forskningsprosjekter som benytter kvantitativ design og metode. 



• Ha kunnskap om forskningsetiske krav, gjeldende lover og retningslinjer for 

medisinsk og helsefaglig forskning, forskningsprosessen, ulike typer forskningsdesign, 

prinsipper for operasjonalisering av variabler, metoder for utvalgsprosedyrer og 

hovedtyper av metoder for innsamling av data og grunnleggende statistiske metoder 

og begreper 

• Kunne reflektere over og vurdere anvendelsesområder, muligheter og begrensninger 

ved de ulike metodiske tilnærmingene og gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt 

med kvantitativ metode, analysere og presentere og drøfte funn 

• Ha kjennskap til vurdering av vitenskapelige arbeider basert på kvantitative design og 

metode 

Innhold 

• Forskningsetiske prinsipper, lover og retningslinjer, Norsk Samfunnsvitenskapelig 

Datatjenesten (NSD), Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig 

forskningsetikk (REK), Helsinki deklarasjonen og Vancouver-reglene 

• Forskningsprosessen 

• Ulike forskningsdesign 

• Valg og utforming av problemstilling, teoretisk forankring og operasjonalisering av 

variabler 

• Ulike forskningsdesign i kvantitativ metode 

• Utvalgsprosedyrer og metoder for datainnsamling: Spørreskjema og observasjon 

• Variabler, målenivå, ulike statistiske mål, 

• Univariat- bivariat- og trivariat analyse 

• Slutningsstatistikk 

• Vurdering av forskningskvalitet: Reliabilitet og validitet, generalisering 

Læringsformer 


12

• Seminarer 


I utformingen av arbeidskrav vil det bli vektlagt at studentene arbeider både med generelle 

kunnskaper innenfor forskningsmetode og tematikk som er relevant for egen profesjon, 

praksis og den planlagte masteroppgaven. 

Vurderingsform forskningsmetode Del 1 

Skriftlig individuell hjemmeoppgave. Vurderingsuttrykk: Karakter A-F. 

MADIA 414 

5 studiepoeng 

Med vekt på kvalitativ metode og forskningsetiske utfordringer 


Del 2 utgjør 5 studiepoeng og tilsvarer 135 studentarbeidstimer: 15 timer undervisning, ca. 

375 sider pensum, 70 timer til annen studierelatert aktivitet. Hvor deltakelse på seminarer 

inngår (12 timer forelesning og 6 timer seminar). 


Emnet gir en innføring i sentrale begreper, ulike typer av design og metoder for innsamling og 

analyse av data i kvalitativ metode. Anvendelsesområder, muligheter og begrensninger for 

ulike design og datainnsamlingsmetoder drøftes. Sentrale problemstillinger knyttet til ulike 

datainnsamlingsmetoder gjennomgås. Det gis innføring i ulike analysetradisjoner i kvalitativ 

metode og vurdering av kvalitative forskningsprosjekter. 

Emnet behandler forskningsetiske utfordringer i forskning som involverer utsatte og sårbare 

grupper. 



• Ha kunnskap om ulike typer design og metoder for innsamling av data i kvalitativ 

forskning og kunnskap om ulike tilnærminger i analyse av kvalitative data og 

kunnskap om etiske utfordringer knyttet til involvering av sårbare og utsatte grupper i 

kvalitative forskningsprosjekter. 

• Kunne reflektere over og vurdere anvendelsesområder, muligheter og begrensninger 

ved kvalitative metoder og gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt med kvalitativ 

metode, analysere og presentere og drøfte funn 

• Ha kjennskap til kritisk vurdering av den vitenskapelige kvaliteten av arbeider basert 

på kvalitative design og metode 

13

Innhold 

• Forskningsprosessen i kvalitativ metode 

• Metoder for datainnsamling: Intervju, observasjon, feltstudier, systematisk 

identifisering av forskningsartikler i databaser, dokument/tekstanalyse 

• Utvalg 

• Analyse 

• Vurdering av forskningskvalitet: Reliabilitet og validitet, overførbarhet 

• Forskningsetiske utfordringer i forskning som involverer sårbare og utsatte grupper og 

forskning på egen arbeidsplass 

Læringsformer 


• Seminarer 


I utformingen av arbeidskrav vil det bli vektlagt at studentene arbeider både med generelle 

kunnskaper innenfor forskningsmetode og tematikk som er relevant for egen profesjon, 

praksis og den planlagte masteroppgaven. 

Vurderingsform 

Det er to ulike vurderingsformer på dette emnet. 

1. På masterstudier med 30 studiepoengs masteroppgave: Utarbeidelse av 

forskningsdesign/prosjektbeskrivelse. Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått. 

2. På masterstudier med 45 studiepoengs masteroppgave: Skriftlig individuell 

hjemmeoppgaver. Vurderingsuttrykk: Karakter A-F. 

Antall ord: 2500 

14

MADIA 420: Diakoniens teologiske grunnlag 


Fokus i dette emnet er innføringen i sentrale teologiske fagfelt satt i relasjon til diakonifaget. 

Gjennomgangen av grunnaspektene ved kristen troslære, kirkehistorien og læren om kirken 

skal bidra til å gi studenten et grunnlag for forståelsen av diakonien og diakoniens kontekst. 

Teologiske og kirkelige debatter i både norsk og internasjonal kontekst relatert til diakoniens 

kirkelige arbeidsfelt presenteres og diskuteres. 


Etter fullført emne skal studentene 

• kunne gjøre rede for og vurdere sentrale lærepunkter i kirkens bekjennelse, med vekt 

på en luthersk forståelse 

• kunne gjøre rede for den kristne kirke som samtidig åndelig og sosiologisk størrelse 

• kunne analysere og vurdere kirkeforståelsen i en økumenisk kontekst 

• ha kompetanse innenfor allmenn og norsk kirkehistorie som bakgrunn for forståelsen 

av kirke- og diakoniforståelsen. 

• ha grunnleggende kunnskap om religionsteologi og religionsmøte og kunne reflektere 

over sentrale religionspolitiske problemstillinger 

Læringsinnhold 

• Den allmenne og den spesielle åpenbaring 

• Skrift, tradisjon, bekjennelse 

• Skapelsen, og mennesket som Guds medarbeider: Det kristne menneskesynet 

• Bekjennelsen til den treenige Gud 

• Det kristologiske dogmet 

• Nattverd, dåp og troens liv 

• Kirkens allmenne og norske historie 

• Kirkeforståelsen 

• Økumenisk ekklesiologi 

• Feministisk ekklesiologi 

• Kirkens møte med andre religioner 


Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, diskusjon og arbeid i grupper med 

avgrensede problemstillinger. 

Studentene skal skrive og få godkjent et arbeidskrav på 2000 ord (+/- 10 %) eller løse en 

annen type individuell oppgave eller gruppeoppgave, etter avtale med fagansvarlig lærer. 

Vurderingsordning 

Det forutsettes minst 60 % fremmøte og godkjent arbeidskrav for å kunne avlegge eksamen. 

Eksamen i emnet består av et faglig essay på 2500 ord (+/- 10 %) skrevet over et oppgitt 

tema. Vurderingsuttrykk: Karakter A-F. 

Studenter som tidligere har avlagt eksamen i teologi/kristendom, minimum grunnfag eller 

tilsvarende, kan søke om fritak fra emnet, men må ta en innpasningsprøve som bygger på den 

del av pensum som er merket med grått. Prøven består av et faglig essay på 4000 ord (+/- 10 

%), og er felles for innpasning for emnene MADIA 420, MADIA 440 og MADIA 470. 

15

MADIA 440: Bibelteologi, bibeltolkning og formidling 

10 poeng 

De bibelske skriftene har en særlig rolle som idé- og normgrunnlag for diakonien. 

Diakonifaget krever derfor kunnskap om bibelen og hvordan bibelske tekster tolkes og 

formidles, særlig med sikte på temaer som er relevante for diakonal praksis. 


Etter gjennomført emne skal studentene ha kunnskap om vesentlige bibelteologiske tema 

knyttet til Guds selvåpenbaring, Jesu liv og virke, samt menighetens liv. Det er et mål at 

studentene skal ha innsikt i bibelske tekstene og tema som er vesentlige i den diakonale 

tradisjon. Studentene skal også ha kunnskap om problemstillinger knyttet til spørsmål om 

bibelsyn, bibeltolkning og den aktuelle anvendelse av bibeltekster. De skal ha kunnskap, 

ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å forkynne i et diakonalt perspektiv. 


• Metoder i bibelteologi og bibeltolkning 

• Fortellinger om skapelse 

• Bibelens menneskesyn og Gudsbilder 

• Profetene og den sosiale rettferdighet 

• Jesus som frelser og forbilde 

• Kirken som fellesskap 

• Barmhjertighet, kjærlighet og tjeneste 

• Omsorg som bibelsk motiv, med vekt på helbredelse og gjestfrihet 

• Tolkning av Bibelen i dag 

• Diakoni og forkynnelse 


Undervisningen består av forelesninger og diskusjoner. 

Studentene skal skrive og få godkjent et arbeidskrav på 2000 ord (+/- 10 %). 



Studenten skal levere en andakt med refleksjon på til sammen 2000 ord (+/- 10 %). Andakten 

skal leveres skriftlig og holdes muntlig. Den skal vurderes og godkjennes av faglærer. 

Eksamen i emnet består av et faglig essay på 2500 ord (+/- 10 %), skrevet over et oppgitt 

tema. Besvarelsen bedømmes med karakterer A-F. 


tilsvarende, kan ta en innpasningsprøve som bygger på den del av pensum som er merket med 

grått, og deretter søke om fritak fra emnet. Prøven består av et faglig essay på 4000 ord (+/- 

10 %), og er felles for innpasning for emnene MADIA 420, MADIA 440 og MADIA 470. 

16

MADIA 450: Innføring i diakonivitenskap 

5 studiepoeng 

Fokus i dette emnet er innføringen i sentrale diakonivitenskaplige tema. Diakoniens 

vitenskapelige særpreg diskuteres og danner grunnlag for innføringen i systematisk-teologiske 

og kirkehistoriske aspekter ved diakoniforståelsen. Både diakoniens norske og dens 

internasjonale og økumeniske kontekst belyses. 



• ha innsikt i og kunne bruke systematisk-teologiske innfallsvinkler til 

diakoniforståelsen 

• kunne gjøre rede for de viktigste diakonihistoriske epoker fra oldkirken til nyere tid 

• ha særskilt kompetanse om det 19. og 20. århundres diakonihistorie på europeisk og 

nordisk mark 

• Kunne drøfte ulike perspektiv på diakonien 

• Kunne analysere og vurdere utviklingen av forståelsen av diakontjenesten i Den 

norske kirke og i andre kirkesamfunn 


• Systematisk-teologisk begrunnelse og refleksjon over diakonien generelt og 

diakontjenesten spesielt; diakonivitenskaplig metode 

• Diakonihistoriske epoker 

• Diakonembetet; historisk og aktuelt 


Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, diskusjon, studentpresentasjoner og arbeid i 

grupper med avgrensede problemstillinger. 

Vurderingsordninger 

Det forutsettes minst 60 % fremmøte for å kunne avlegge eksamen. 


tema. Vurderingsuttrykk: Karakter A-F. 

17

MADIA 460: Diakonalt arbeid 

10 poeng 

Det sentrale i emnet er å arbeide med kunnskaper, holdninger og ferdigheter i diakonalt arbeid 

og bidra til kritisk refleksjon over praksis. En tverrfaglig tilnærming preger emnet der aktuelle 

utfordringer i diakonien belyses gjennom erfarings- og forskningsbasert kunnskap. 


Etter gjennomført emne skal studentene: 

• ha inngående kunnskaper om kirkens omsorgstjeneste 

• ha reflektert innsikt i diakonal praksis med vekt på fellesskap og frivillighet 

• kunne analysere arbeidsformer og utfordringer i rammen av kirkelig diakoni 

• ha handlingskompetanse i organisert diakoni 

• ha et reflektert forhold til konteksten for omsorgen, medbestemmelse og deltagelse 

• ha et reflektert forhold til faglig identitet og ledelse 


• Diakonal innovasjon i kirkens omsorgstjeneste 

• Teoriforståelse, arbeidsmetoder og lederskap i diakonalt arbeid 

• Forståelse av menighet som sosialt og sakralt fellesskap 

• Strategier for empowerment, medarbeiderskap og frivillighet 

• Anerkjennende praksiser som relasjonell kompetanse 

• Profesjonell kompetanse og yrkesidentitet 


Undervisningen veksler mellom forelesninger, samtale, framlegg i gruppe, ekskursjoner og 

øvelser, seminarer og praksis med tre ukers veiledet praksisundervisning i en menighet. 

Praksisperioden har nærværsplikt tilsvarende 30 timer pr uke. Studentene deltar i 

praksisseminar etter avsluttet praksis og legger fram en problemstilling fra praksis. 



Studentene leverer et arbeidskrav på 2000 ord (+/- 10 %) skrevet over en selvvalgt 

problemstilling fra praksis. 



Studenter som tidligere har avlagt eksamen i diakonale emner, minimum fra Årsenhet i 

diakoni eller tilsvarende, kan søke om fritak fra emnet, men må ta en innpasningsprøve som 

bygger på den del av pensum som er merket med grått. Prøven består av et essay på 4000 ord 

(+/- 10 %) over oppgitt tema. Prøven er felles for innpasning for emnene MADIA 532, 

MADIA 460 og MADIA 580. 

18

MADIA 470: Etikk, diakoni og profesjonell praksis 

10 poeng 

Etiske spørsmål engasjerer bredt i dagens samfunn og har sin naturlige plass på dagsorden i 

mange sammenhenger. I etikken reflekteres de verdier, normer og holdninger som preger vår 

livsførsel og kommer til uttrykk i ulike ordninger og typer profesjonell praksis. I dette faget 

vil vi særlig ha oppmerksomheten rettet mot de etiske aspektene innenfor profesjonell 

omsorgsutøvelse i alminnelighet og diakoni i særdeleshet. Spørsmål som gjelder rettferdighet 

og rettigheter hører naturlig hjemme i denne sammenheng. 


Studentene skal etter gjennomført emne 

• kunne gjøre rede for sentrale teorier i morallæren 

• ha kjennskap til den aktuelle teologiske moraldiskusjon 

• ha god innsikt i relevante profesjonsetiske prinsipper og standarder 

• kunne identifisere og håndtere praktiske, moralske problem som vil være særlig aktuelle i 

profesjonell omsorgsutøvelse og diakonalt arbeid. 


• Spørsmålet etter det rette og det gode: Om normer og verdier 

• Pliktetikk, konsekvensialisme og andre typer etikk 

• Nærhetsetikk og omsorgsetikk i forhold til profesjonell omsorg og diakonalt arbeid 

• Reformatorisk "kallsetikk" og tjenestemotivet i moderne profesjons- og yrkesetikk 

• Dømmekraft, skjønn og klokskap i profesjonsetikken 

• Engasjementet for rettferdighet – lokalt og globalt 


I undervisningen anvender en seg av forelesninger og diskusjon. Hvis det ligger til rette for 

det, vil studentene bli organisert i grupper som utarbeider og presenterer egne fremlegg. 



Ved starten av semesteret gis det et arbeidskrav som skal bestå i en etisk refleksjon over et 

oppgitt emne på 2000 ord (+/- 10 %). Innleveringsfrist kunngjøres ved utdeling av arbeidskravet. 

Arbeidskravet skal være bestått før en går opp til eksamen. 




tilsvarende, kan ta en innpasningsprøve som bygger på den del av pensum som er merket med 

grått, og deretter søke om fritak fra emnet. Prøven består av et faglig essay på 4000 ord (+/- 

10 %), og er felles for innpasning for emnene MADIA 420, MADIA 440 og MADIA 470. 

19

MADIA 532: Ledelse i kirke og samfunn 

m/ praksisstudier 


Deler av dette emnet vil være felles for studenter på Master i diakoni og Master i verdibasert 

ledelse. Denne delen av emnet vil gi oversikt over sentrale teoretiske tradisjoner innen 

organisasjons- og ledelsesfagene. Videre vil det fokuseres på hvordan organisasjoner best 

løser sine oppgaver og hvordan de fungerer som sosiale og verdimessige systemer. 

Lederroller og lederes betydning og handlingsrom står også sentralt. 

Institusjonsdiakonien vil bli brukt som eksempelarena for utøvelse av diakonalt lederskap. 

Emnet vil også bli sette fokus på samhandlingen mellom det offentlige og frivillige. 

Studentene vil innenfor dette emnet også ha individuelle praksisstudier. 


Studentene skal etter gjennomført emne: 

- ha kjennskap til hovedtradisjoner innen organisasjons- og ledelsesfaget 

- ha innsikt i betydningen av organisasjoners verdigrunnlag 

- ha reflektert innsikt til å møte de særlige utfordringene som stilles til ledelse i kirke og 

samfunn 

- ha et grunnlag for utøvelse av ledelse i diakonal sammenheng 

ha et bevisst forhold til diakonen som leder, og ha tilegnet seg ferdigheter i forhold til 

utøvelse av denne rollen 

- ha deltatt i ulike praksissituasjoner og fått innsikt i diakonale utfordringer 

- kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 


- Perspektiv og forståelsesform i organisasjonsfagene 

- Moderne lederroller og ledelsesfunksjoner 

- Institusjonsdiakoni – verdier og ledelse 

- Diakonalt entreprenørskap 

- Samhandling 

- Bruk av metoder i praktisk diakonalt arbeid 


- forelesning 

- samtale og diskusjon 

- gruppearbeid 

- praksisstudier – fire ukers veiledet praksis, pluss en uke med liturgiske øvelser 

Praksisperioden har nærværsplikt tilsvarende 30 timer pr uke. Studentene deltar i 

praksisseminar etter avsluttet praksis og legger fram en problemstilling fra praksis. 


Det forutsettes minst 60 % fremmøte for å kunne avlegge eksamen. I praksisperioden 

forutsettes 30 timer pr uke. 

Studentene skal skrive et arbeidskrav på 2000 ord (+/- 10 %) over en selvvalgt problemstilling 

fra praksis. 

20

Eksamen i emnet er et refleksjonsnotat på 2500 ord (+/- 10 %) skrevet over et oppgitt tema. 

Besvarelsen bedømmes med karakterer A-F. 






MADIA 580: Sjelesorg 

10 poeng 

Dette emnet gir en innføring i faget sjelesorg, dets egenart, mangfold, målsettinger og 

metoder. Problemstillinger fra det diakonale praksisfeltet vil bli drøftet i relasjon til den 

sosiale og kulturelle kontekst de er en del av, og reflektert i lys av teologi og andre fagdisipliner. 

Det legges vekt på utvikling av den enkelte som samtalepartner og på refleksjon 

over egen rolle i utfordrende samtalesituasjoner. 


Etter gjennomført emne skal studentene ha 

- innsikt i begrunnelser for kirkens sjelesorg, samt sjelesorgens egenart, målsettinger og 

metoder. 

- evne til å drøfte og analysere sjelesørgeriske utfordringer i møte med en postmoderne 

kultur. 

- kunnskap om sjelesørgeriske tilnærmingsmåter i møte med skyld, skam, tilgivelse, 

forsoning, sorg og sykdom. 

- holdninger og ferdigheter som gjør dem i stand til å utøve sjelesorg som en del av sitt 

profesjonelle arbeid. 


Undervisningstemaene hentes blant følgende emner: 

• Sjelesorgens historie og aktuelle situasjon – nasjonalt og internasjonalt 

• Sjelesorgens begrunnelse og egenart 

• Den sjelesørgeriske relasjon og samtale 

• Etiske refleksjoner i sjelesorgen 

• Sjelesorgens utfordringer i det postmoderne samfunn 

• Sjelesorg og spiritualitet 

• Sjelesorg og eksistensielle spørsmål som skyld, skam, død, tilgivelse og forsoning 

• Sjelesorg i møte med sorg og sykdom 


Undervisningen består av forelesninger, samtale med vekt på egenerfaring, gruppearbeid og 

praktiske øvelser. 

Studenten skal som arbeidskrav levere en samtalerapport med refleksjon på til sammen 2000 

ord (+/- 10 %). Samtalerapporten skal vurderes og godkjennes av faglærer. 

21


Det forutsettes minst 60 % fremmøte og godkjent samtalerapport for å kunne avlegge 

eksamen. 

Eksamen i emnet består av et faglig essay på 2500 ord (+/- 10 %) over et oppgitt tema. 







Valgemner - Spesielle diakonale områder 

10 poeng 

Studenten kan velge mellom to alternative valgemner på diakoniprogrammet som er en 

spesialisering innenfor ulike diakonale områder. Valgemnet kan alternativt tas på andre 

masterprogram internt eller eksternt (minimum10 studiepoeng). 

MADIA 591: Kriser i diakonalt og sjelesørgerisk perspektiv 

10 poeng 

Det er en vanlig observasjon at kirken har spilt en tydelig og verdifull rolle i forbindelse med 

samfunnets mestring av ulykker og kritiske situasjoner i de senere årene, og i dette emnet er 

det tanken å høste av disser erfaringene og reflektere over deres kvalitet og betydning. Emnet 

har et fokus på krisepregete ulykkessituasjoner, men det vil også bli behandlet sammen med 

andre situasjoner mennesker kan oppleve som kjennes eksepsjonelt belastende. 



- ha kunnskap om de vanligste tolkningene av krise- og traumebegrepet innenfor helse- og 

sosialfaglig tenkning 

- kunne vurdere disse tolkningsmodellene i lys av diakoniens virkelighetsforståelse og 

menneskesyn 

- ha tilegnet seg holdninger og ferdigheter til å kunne møte mennesker i ulike 

krisesituasjoner 

- ha tilegnet seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter i å møte mennesker som trues av 

selvmord, samt etterlatte etter selvmord. 


• Krise - og traumebegrepet i et helse- og sosialfaglig, og et teologisk perspektiv 

• Diakonalt arbeid som kriseintervensjon - muligheter og begrensninger 

• Sjelesorg som traumebearbeiding 

• Kirkens rolle ved ulykker og katastrofer 

• Sjelesorg i møte med vold og seksuelle overgrep 

• Selvmord, forebygging og sjelesorg 

22


Undervisningen blir gitt som forelesninger, verksted, samtale og veiledning. 


Det forutsettes minst 60 % fremmøte for å kunne avlegge eksamen. Eksamen består av et 

faglig essay på 4000 ord (+/- 10%). Tema er selvvalgt, men problemstillingen skal 

godkjennes av faglærer. Besvarelsen bedømmes med karakterer A-F. 

MADIA 592: Internasjonal diakoni 

10 poeng 

Internasjonal diakoni er en del av kirkens diakonale oppdrag og handler i hovedsak om 

felleskirkelige tiltak på tvers av geografiske og andre grenser for å lindre nød og fremme 

rettferdighet, fred og vern om skaperverket. 


Studentene skal gjennom emnet få kunnskap om grunnlaget for internasjonal diakoni, og 

særlig hvordan synes på kirken som universell størrelse danner basis for det diakonale 

oppdraget i en global kontekst. Videre skal den enkelte få kunnskap om de viktigste 

handlingsområdene for internasjonal diakoni, både sett i historisk lys og med henblikk på 

teoriske rammer og valg av metoder. Studentene skal videre ha kunnskap om hvordan 

kontekst og perspektiv spiller inn i forståelsen av internasjonal diakoni, og ha tilegnet seg 

ferdigheter i å anvende dette kritisk i forhold til diakonal praksis, samt ha kunnskaper om 

diakonens tjeneste i internasjonal diakoni. 


Undervisningstemaene hentes blant følgende emner: 

• Dannelsen av dagens verdenssystem 

• Kirkelig nødhjelps- og bistandsarbeid 

• Ideologiske og politiske rammer for bistandsarbeid og internasjonal diakoni 

• Forståelse av begrepet og fenomenet globalisering 

• Misjon og internasjonal diakoni 

• Kirkelig påvirkningsarbeid 

• Kulturdimensjonen i internasjonal diakoni 

• Normer og idealer i internasjonal diakoni, med vekt på profetisk diakoni 

• Aktører og institusjoner 


Undervisningen vil bli gitt som forelesninger og det vil bli arbeidet i grupper med avgrensede 

problemstillinger. 



Eksamen består av et faglig essay på 4000 ord (+/- 10 %). Tema er selvvalgt, men 

problemstillingen skal godkjennes av faglærer 


23

MADIA 599 Masteroppgave 

30 poeng 

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid med et omfang på 30 studiepoeng. Problemstillingen 

velges innenfor det samlede fagområde for Mastergrad i diakoni. 


Arbeidet skal bidra til ny kunnskap, kritisk tenking og systematisk vurdering relatert til 

empiriske og teoretiske studier. Studentene skal også kunne nyttiggjøre seg den innsikt som 

det samlede fagfelt representerer. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og 

modning. (Forskrift til krav om mastergrad 2005-12-01 § 6). 


Studenten velger selv tema og spørsmålsstilling, men dette skal godkjennes av faglig leder. På 

basis av godkjent opplegg tildeles studenten veileder. 

Det selvstendige arbeidet skal være mellom 20.000 og 30.000 ord (Font: Times New Roman, 

12 pkt., linjeavstand: halvannen og marg: 2,5 cm). Forside, innholdsfortegnelse, 

referanser/litteraturliste og vedlegg/appendiks kommer i tillegg. På 2 i masteroppgaven skal 

det være et sammendrag på 200-300 ord der oppgavens problemstilling, teori, metode og 

konklusjoner oppsummeres. For mer spesifikk informasjon vises det til Retningslinjer for 

oppgaveskriving på bachelor- og masternivå. Fastsatt av rektor 31. august 2010 på 

bibliotekets hjemmesider, og eventuell informasjon fra eksamenskontoret tilgjengelig på It’s 

Learning. 

Delarbeid i et gruppebasert arbeid kan godkjennes dersom det representerer en innsats hvor 

den enkeltes bidrag lar seg identifisere. 


- Individuell veiledning 

- Felles skriveseminar 

Hver student får oppnevnt en veileder som plikter å bistå studenten i arbeidet med oppgaven. 

Studenten har rett til inntil 12 veiledningstimer (45 minutter x 12). Det gis ikke veiledning de 

siste sju dagene før innleveringsfristen. For deltidsstudenter anbefales det å planlegge 

studieløpet slik at de i en periode kan arbeide på fulltid med masteroppgaven. 

I forbindelse med arbeidet skal studenten delta og legge fram deler av arbeidet sitt på minst ett 

masteroppgaveseminar, og respondere på et framlegg fra en medstudent på samme seminar. 


Det selvstendige arbeidet sensureres av to sensorer, en ekstern og en intern. Oppgaven leveres 

i tre eksemplarer. I tillegg skal masteroppgaven leveres som fil i eksamensmodulen. Det gis 

bokstavkarakterer A-F. 

24

Litteratur til master i diakoni 

Litteraturlistene vil kunne bli revidert helt fram til studiestart 

MADIA 412 

Felles pensum: 

*Gilje, N. og Grimen, H (1993): Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Oslo; 

Universitetsforlaget, 3. utg. 

Utvalg: kap.1-6; s.11-141 (130 s.) 

* Grimen, H. og Terum, L.I. (red.) 2009: Evidensbasert profesjonsutøvelse, Oslo: Abstrakt 

forlag; 

kap. 10: Grimen, Harald : ”Debatten om evidensbasering - noen utfordringer», ss 191-220 

(29 s.) 

*Gadamer, H.G. (1960) 2001: fra Sannhet og metode; ”Den hermeneutiske sirkelen og 

problemer med fordommene”, i Lægreid, S.og Skorgen, T.(red) 2001: Hermeneutisk lesebok, 

Oslo: Spartacus; ss.115-136 (21 s.) 

* Hacking, Ian (1999) 2000 : The Social Construction of What? Cambridge MA / London: 

Harvard University Press. Utvalg: ?? 

(ca. 30 s.) 

* Krogh, Thomas 2010: Hermeneutikk, Oslo: Gyldendal Akademisk 

(98 s.) 

*Ricoeur, Paul (1986) 2001: ”Hva er en tekst? Å forklare og forstå” 

i Lægreid, S.og Skorgen, T.(red) 2001: Hermeneutisk lesebok, Oslo: Spartacus; ss.59-84 

(25 s.) 

Fagspesifikt pensum: (ca 50 sider): 

Diakoni: 

* Fjørtoft, Kjersti (2002). ”Omsorg og rettferdighet”, i: Holst, Cathrine. Kjønnsrettferdighet. 

Utfordringer for feministisk politikk, Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 23 – 53 

* Johannessen, Kai Ingolf (2005), "Det diakonale paradigme" i: Tjeneste – for andre. Diakoni 

i etikken. Etikk i diakonien, Diakonhjemmet Høgskole (upublisert manus), s. 36 – 42 

* Polanyi, Michael (2000) Den tause dimensjonen, Oslo: Spartacus Forlag, s. 15 – 33 

* Skjervheim, H. "Deltakar og tilskodar", i Mennesket, Oslo: Universitetsforlaget, s 20-35 

Supplerende litteratur: 

*Aristoteles (ca. 325 f.Kr.) 1999: Den Nikomakiske Etikk, Oslo: Bokklubben Dagens Bøker; 

Bok VI; ss. 110-127 

*Asdal, K. 2004: ”Positivismekritikk kontra post-konstruktivisme. Hans Skjervheim kontra 

Bruno Latour”, 

i Sosiologi i dag. vol. 34, nr. 2 s. 27-45. 

25

*Børtnes, J., Kraft, S. E. og Mikaelsson, L. (red) 2004: Kampen om kroppen. Kulturanalytisk 

blikk på kropp, helse, kjønn og seksualitet. Kristiansand: Høgskoleforlaget. 

*Carper, B.A. 1978: ”Fundamental patterns of knowing in nursing” i Advances in Nursing 

Science 1(1) pp.13-24 

*Chambron, Irving og Epstein (red.) 1999: Reading Foucault for Social Work, New York: 

Columbia Univ. Press 

*Ekeland, Tor-Johan 2009 : ”Hva er evidensen for evidensbasert praksis?” i Grimen, Harald 

og Terum, Lars Inge (red.) 2009: Evidensbasert profesjonsutøvelse, Oslo: Abstrakt forlag; 

kap. 8, pp 145-166 

*Eriksson, K. og Martinsen. K. 2009: Å se og å innse. Om ulike former for evidens. Oslo: 

Akribe forlag. 

*Gadamer, Hans Georg (1986) 1996: ”Bodily Experience and the Limits of Objectification”, i 

Gadamer, Hans Georg (1993) 1996: The Enigma of Health, The Art of Healing in a Scientific 

Age. Camebridge : Polity Press ; ss. 70-82 

*Grimen, Harald og Terum, Lars Inge (red.) 2009: Evidensbasert profesjonsutøvelse, Oslo: 

Abstrakt forlag. 

*Habermas, Jürgen (1967) 2001: ”Om Gadamers Sannhet og Metode” i 

Lægreid, S.og Skorgen, T.(red) 2001: Hermeneutisk lesebok, (klassiske tekster) Oslo: 

Spartacus; ss. 307-315. 

*Hall, S. 2001: ”Foucault: Power, knowledge and discourse ” i Wetherell, M.(red.) 2001: 

Discourse theory and practice. London: Sage Publications s. 72-83. 

*Heggdal, K. 2008: Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. 

Oslo: Gyldendal 

*Jørgensen, M. W. og Philips, L.1999: Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde 

Universitetsforlag. 

*Karlson, B. 2003: ”Erfaringsbasert pasientkunnskap: et nytt grunnlag for forståelse av 

klinisk arbeid i psykisk helsearbeid?” i Hummelvoll, J. K. (red.) Kunnskapsdannelse i praksis. 

Oslo: Universitetsforlaget. 

*Konnerup, Merete: ”Evidensbasering av de social- og velfærdspolitiske professioner” i 

Grimen, Harald og Terum, Lars Inge (red.) 2009: Evidensbasert profesjonsutøvelse, Oslo: 

Abstrakt forlag; kapitel 5, pp 87-106 

*Kuhn, Thomas (1962) 2002: Vitenskapelige revolusjoners struktur, Oslo: Spartacus Forlag; 

ss. 50 – 90. 

*Lauritzen, Pia 2011: Filosofi i ledelse. Vilkår for ledelsesteori og –praksis. København: 

Hans Reitzels forlag 

26

*Lægreid, S.og Skorgen, T.(red) 2001: Hermeneutisk lesebok, (klassiske tekster) Oslo: 

Spartacus 

*Lægreid, S.og Skorgen, T.(red) 2006: Hermeneutikk – en innføring, Oslo: Spartacus 

*Nordtvedt, P. og Grimen, H. (2004) Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for 

helsefag. 

Oslo: Gyldendal akademisk 

*Polanyi, Michael (1966) 2000: Den tause dimensjonen, Oslo: Spartacus Forlag; ss. 15 – 33. 

*Porter, S. 2010: ”Fundamental patterns of knowing in nursing” 

i Advances in Nursing Science, 33 (1), pp.3-14 (11 s.) 

*Skjervheim, H. (1957) 2002: ”Deltakar og tilskodar” i Mennesket, Oslo: Universitetsforlaget 

s.20-35 

*Thomassen, Magdalene 2006: Vitenskap, kunnskap og praksis, Oslo: Gyldendal Akademisk 

*Weber, M. 2000: Samfunnsvitenskapenes "objektivitet". i M. Weber (red.), Makt og 

byråkrati: essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier (s. 159 – 220). Oslo: 

Gyldendal. (62 s.) 

MADIA 413 

Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Christoffersen (2010, 4. utg): Introduksjon til 

samfunnsvitenskapelig metode. Abstrakt forlag kap 1-5, kap 18-23 og 25 –26 totalt ca 175 

sider 

Grønmo, S.: Samfunnsvitenskapelig metoder, Fagbokforlaget 2004, 384-389 

Aktuelle nettsteder 

Helse- og omsorgsdepartementet (2008) Lov om medisinsk og helsefaglig forskning 

http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-044.html 

Etikk: http://www.etikkom.no 

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste: nsd.no 

I tillegg masterspesifikt pensum – ca. 100 sider 

Grønmo, S.: Samfunnsvitenskapelig metoder, Fagbokforlaget 2004: s 45-57, 359-63, 377-384, 

389-94 (30 s) 

Fra Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering, P.K. Botvar og U. 

Schmidt (red), Universitetsforlaget 2010: kapittel 5 (Henriksen og Schmidt), 6 (Botvar), 11 

(Høeg) og 12 (Schmidt) (45 s) 

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi; 

tilgjengelig på: http://www.etikkom.no/Documents/Publikasjoner-som- 

PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20ju 

ss%20og%20teologi%20(2006).pdf (30 sider) 

27

MADIA 414 

Andvig, E. (2010). Å forske på eller sammen med mennesker som hører til “sårbare grupper” 

– gjør det en moralsk forskjell? Kap. 3 i I: Hummelvoll, JK, Andvig, E, Lyberg, A. (2010). 

Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s.) 

Hummelvoll, JK (2010) Forskningsetikk i handlingsorientert forskningssamarbeid med 

mennesker med psykiske problemer. Kap. 2 i I: Hummelvoll, JK, Andvig, E., Lyberg, A. 

(2010). Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s.) 

Reinar, LM og Jamtvedt, G. (2010) Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien 

Forskning 2010 5 (3):238-246 DOI: 10.4220/sykepleienf.2010.0121 (11 s.) 

Thagaard, Tove (2009). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. (207 

sider) 

I tillegg masterspesifikt pensum – ca. 100 sider 

Grønmo, S.: Samfunnsvitenskapelig metoder, Fagbokforlaget 2004, s 355-359; 363-365, 371- 

375 (10 s) 

Johannessen, A., P. A. Tufte og L. Christoffersen: Introduksjon til samfunnsvitenskapelig 

metode. Abstrakt forlag, 2010 (4. utg ), 163-177, 229-236 (20 s) 

Repstad, P.: Mellom nærhet og distanse, Universitetsforlaget 2007 (4.utg), 113-158 (45 s) 

Aadland, E.: Diakonikritikk og kritisk diakoni, i E. Aadland (red) Kan institusjoner elske? 

Akribe 2009, 50-66 (16 s) 

MADIA 420: Diakoniens teologiske grunnlag 

(pensum til innpasningsprøve uthevet i grått) 

Oppslagsverk: 

Brunvoll, Arve: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, Lunde Forlag, Oslo 1972 (eller 

senere), Især ”Den augsburgske trosbekjennelse” (evt. www.kirken.no) 

Bøker: 

Astås, Reidar (1994). Kirke i vekst og virke. Allmenn og norsk kirkehistorie, Oslo: Ad Notam 

Gyldendal. Pensum: s17-235 (210 s). Støttelitteratur: s. 239-280 (40 s). 

Henriksen, Jan-Olav (1994). Guds virkelighet. Kristen dogmatikk. Oslo, Luther. (280 s.) 

Hegstad, Harald (2009). Den virkelige kirke. Bidrag til ekklesiologien. Trondheim, Tapir. S. 

9-122; 177-196 (132 s.). 

28

Hegstad, Harald (2011). ”Evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst”. I: Dietrich, 

Stephanie; Dokka, Trond Skard; Hegstad, Harald (red.): Kirke nå. Den norske kirke som 

evangelisk-luthersk kirke. Trondheim: Tapir. 11-28 (17 s.). 

Leirvik, Oddbjørn (2011). ”Den lutherske kyrkja sitt forhold til andre religionar.” i: Dietrich, 

Stephanie; Dokka, Trond Skard; Hegstad, Harald (red.): Kirke nå. Den norske kirke som 

evangelisk-luthersk kirke. Trondheim: Tapir. 209-226 (17s.). 

Oftestad, Bernt T., Rasmussen, Tarald, Schumacher, Jan (2005). Norsk kirkehistorie, 3. 

utgave, Oslo: Universitetsforlaget s.15-37, 64-113, s. 144-169, s.196-210 (ca 120 s.) 

Schmidt, Ulla (2011): ”Mennesket: Avhengig og fritt. Menneskesyn i en luthersk tradisjon.” i: 

Dietrich, Stephanie; Dokka, Trond Skard; Hegstad, Harald (red.): Kirke nå. Den norske kirke 

som evangelisk-luthersk kirke. Trondheim: Tapir. 169-108 (19s.) 

Kompendium: 

Den norske kirkes identitet og oppdrag. (2004). 

(http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=3197) (lest 29.6.2011) (7 s.) 

Dietrich, Stephanie (2005). ”Rettferdiggjørelseslæren – Læren om en middelaldersk munks 

avlagte sjelekvaler, kirkelig dogme eller nøkkel til livstolkning i dag? i Tidsskrift for sjelesorg 

nr. 3/2005, s. 196-209 (12s). 

Dietrich, Stephanie (2011). ”Det eneste som er sikkert er at alle skal dit: synet på døden i 

luthersk kristendom.” I: Religion og livssyn 23, 1., s.26-31 (5s.) 

Mellomkirkelig råd (1996). Dåp, nattverd og embete. Limadokumentet med forord av Ivar 

Asheim. Oslo: Mellomkirkelig råd., s. 17-53 (36s.) 

Mellomkirkelig råd (1997/1998). Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren. Det 

Lutherske Verdensforbund (LVF) og Det pavelige råd for fremme av kristen enhet (PCPCU), 

Oslo: Mellomkirkelig råd.s.7-12 (17s.) 

Mellomkirkelig råd (2007a). Felleserklæring om trosfrihet og konvertering. Oslo: Islamsk 

Råd/Mellomkirkelig råd. (http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=37261) (lest 

29.6.2011) (2s.) 

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (2007b): Troende møter troende. Et studiehefte om 

religionsmøtet. Oslo (54s.) 

Russell, Letty M. (1993). Church in the Round. Feminist Interpretation of the Church. 

Louisville, Kentucky: Westminster/John Knox Press, s. 17-45 (28 s.) 

29

MADIA 440: Bibelteologi, bibeltolkning og formidling 

Hvalvik, Reidar & Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Oslo: Det norske 

bibelselskap (s. 69-118, 138-169, 176-382, 411-443). 322 s 

Nielsen, Helge Kjær (1994/2003): Han elskede os først. Århus: Aarhus universitetsforlag (s. 

11-179). 169 s. 

Nordstokke, Kjell (2011): Diakonen i Det nye testamentet. I: Stephanie Dietrich, Kari Karsrud 

Korslien og Kjell Nordstokke (red): Diakonen – kall og profesjon. Trondheim: Tapir (s. 53- 

64) 12 s. 

Kompendium: 

Hansen, Karstein M. (2001): Den barmhjertige samaritan – førstehjelp i veikanten. I: Aarnes 

Breder, Ann-Berit og Helge Nordahl (red.): Barmhjertighet og rettferdighet. Oslo: Verbum, 

(s. 13-38). 26 s. 

Harbsmeier, E. & Iversen, H. R. (1995) Prædiken. Praktisk teologi. Fredriksberg, Anis (s. 

348-383). 36 s. 

Henriksen, Jan-Olav (1994): Tegn, Tekst og Tolk. Oslo: Universitetsforlaget (s. 13-34). 22 s. 

Jeanrond, Werner G. (2003): ”Biblical Challenges to a Theology of Love”. I: Biblical 

Interpretation, Vol. 11, Issue 3-4 (s. 640-653). 14 s. 

Kvalbein, Hans (1990): Matteusevangeliet bind II, Oslo: Luther/Lunde, (s. 223-230). 8 s. 

Longenecker, Bruce W. (2010): Remember the Poor. Paul, Poverty and the Greco-Roman 

World. Eerdman Publ. (108-156). 49 s. 

Mesters, Carlos (1983): “The Use of the Bible in Christian Communities of the Common 

People”. I: Norman K. Gottwald: The Bible and Liberation. Maryknoll: Orbis, (119-133). 15 

s. 

Moessner, Jane Stevenson (1995): Preaching the Good Samaritan: a Feminist Perspective. I: 

Journal for Preachers, (s. 21-25). 5 s. 

Schottroff, Luise (1983): “Women as Followers of Jesus in the New Testament Times: An 

Exercise in Social-Historical Exegesis of the Bible. I: Norman K. Gottwald: The Bible and 

Liberation. Maryknoll: Orbis, (418-427). 10 s. 

Schüssler Fiorenza, Elisabeth (1988): ”Waiting at the Table”. A Critical Feminist Theological 

Reflection on Diakonia. I: Concilium: Diakonia. Church for Others (Ed.: Norbert Greinacher 

and Norbert Mette), Edinburgh, T&T Clark, (s 84-94). 11 s. 

30

Schüssler Fiorenza, Elisabeth (1983): ““You are not to be called Father”. Early Church 

History in a Feminist Perspective”. I: Norman K. Gottwald: The Bible and Liberation. 

Maryknoll: Orbis, (394-417). 24 s. 

Warrington, Keith (2006): Healing and suffering in the Bible. I: International Review of 

Mission, Volume 95, nos. 376/377, (s. 154-164). 11 s. 

(Til sammen: 834 sider) 

MADIA 450: Innføring i diakonivitenskap 

Dietrich, Stephanie; Korslien, Kari Karsrud; Nordstokke, Kjell (red.) (2011). Diakonen – kall 

og profesjon. Trondheim: Tapir. s. 65-152 (87s.) 

Dietrich, Stephanie (2009). ”Diakontjenesten i Den norske kirke i et økumenisk perspektiv”, i: 

Johannessen, K.I.; Jordheim, K.; Korslien, K.K. (red.): Diakoni- en kritisk lesebok. 

Trondheim: Tapir, 45-65 (20s.) 

Dietrich, Stephanie (2011). ”Jeg tror på de helliges fellesskap. Teologiske refleksjoner rundt 

kirken som fellesskap.” i: Dietrich, Stephanie; Dokka, Trond Skard; Hegstad, Harald (red.): 

Kirke nå. Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke. Trondheim: Tapir. 51-74 (23 s.). 

Nordstokke, Kjell (red.) (2009). Diakoni i kontekst: Forvandling, forsoning, myndiggjøring. 

Geneva: LWF. Norsk utgave 2010 med tillatelse fra LVF. s. 23-38 (15 s.). 

Nordstokke, Kjell (2011a). Liberating Diakonia. Trondheim: Tapir. s 13-126 (113 s.). 

Nordstokke, Kjell (2011b): “En diakonal kirke”. I: Dietrich, Stephanie; Dokka, Trond Skard; 

Hegstad, Harald (red.): Kirke nå. Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke. Trondheim: 

Tapir, 153-168 (15s.). 

Kompendium: 

Angell, Olav Helge (2009). ”Institusjonsdiakoni i den norske velferdsstaten”, i: Aadland, 

Einar (red.): Kan institusjoner elske? Samtidsessayer om diakonale virksomheter. Oslo, 

Akribe, 31-49 (18s.) 

Bispemøtet (2004). Sak BM 32/04, og vedtak fra Kirkemøtet sak 08/04. 

Bispemøtet (2010). Sak BM 03/10. 

Dietrich, Stephanie (2009). “Diakonia in the Nordic Region – Practice and Actors”, in: 

Nordstokke, Kjell (ed.), in collaboration with Frederick Schlagenhaft: Serving the whole person: 

The Practice and Understanding of Diakonia within the Lutheran Communion. Minneapolis, 

Minnesota: Lutheran University Press, s. 63-73 (10 s.). 

Gooder, Paula (2006). “Diakonia in the New Testament: A Dialogue with John N. Collins.” I: 

Ecclesiology 3.1, 33-56 (23s.). 

Kirkemøtet (2011). KM 03/11 og vedtak fra Kirkemøtet sak 03/11 

31

MADIA 460: Diakonalt arbeid 


Angell, O. H. (2011). Kva tyder diakonen for den lokale diakonien? Samanhengen mellom 

diakonal profil og det å ha diakon i norske kyrkjelydar. Halvårsskrift for praktisk teologi, 

28(2). 

Angell, O. H. & Selbekk, A. S. (2005). Kirke og helse: kartlegging av diakonalt helsearbeid 

innen Den norske kirke. Oslo: Diakonhjemmet høgskole, s 7-95 

Engel, C. (2006). Svenska kyrkans sociala arbete - för vem och varför?: en 

religionssociologisk studie av ett diakonalt dilemma. Sköndalsinstitutet, Sköndal, s 

123-253 

Gulbrandsen, T. & Ødegård, G. (2011). Frivillige organisasjoner i en ny tid .Hentet 15-02- 

2012 fra http://www.sivilsamfunn.no/Ressurser/Publikasjoner/Rapporter/2011/2011- 

001 

Kirkerådet. (2008). Plan for diakoni i Den norske kirke. Oslo: Den norske kirke, Kirkerådet. 

Kirkerådet, Norges kristne råd og samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.( 2009). 

Deltagelse og tilhørighet. Hentet 07.05.2012 

http://www.deltakelse.no/file.php?fid=95 

Korslien, K. K (2009). "Anerkjennelsens plass i diakonien" . I Johannesen, K.I., Jordheim,K., 

Korslien, K.K. Diakoni en kristisk lesebok. Tronheim: Tapir forlag, s 87-100 

Lannem, T.S. (2012). "Like barn leikar best eller gir mangfald mest? Om kyrkejlydsutvikling 

i eit kulturelt perspektiv". I Birkedal, E., Hegstad, H., Lannem, T.S. 

Menighetsutvikling i folkekirken, Oslo: IKO-Forlaget, s 99-113 

LWF. (2009). Diakonia in Context - Transformation, Reconciliation, Empowerment. Genéve: The 

Lutheran World Federation (LWF) Department for Mission and Development, s 40-92 

Nielsen, R. (2005). At være sig selv – at blive sig selv Den åndelige dimensjon hos døende mennesker, 

Unitas Forlag, s 9-119 

NOU (2011:11) Innovasjon i omsorg. I Helse og omsorgsdepartementet. Oslo, s 22-33, 51-79 

Starke, P. (2010). Exposure- som synssätt, förhållningsätt och arbetssätt. Lund: Arcus förlag, 

s 11-102 

Kompendium: 

Askeland, H.(2003). ”Hva betyr det om kirken forstås som organisasjon?” i Ledelse i kirken – 

en artikkelsamling, Oslo: KA, s 23-42 

Engedal, K. & Snoek, J.E.(2008). «Selvmord, selvmordsforsøk og selvskading» I Engedal, K. 

& Snoek, J.E. Psykiatri – kunnskap - forståelse – utfordringer, Oslo: Akribe Forlag, s 127- 

133 

Habermann, U. (2007). ”Motiver – hvorfor frivillig arbeid? ”I En Postmoderne helgen? om 

motiver til frivillighet, Lund Universitet, s 193-204 

Habermann, U. (2007). ”Et bud på frivillighedens bæredygdighed ” I En Postmoderne 

helgen? om motiver til frivillighet, Lund Universitet, s 317-357 

Retterstøl, N., Ekeberg, Ø., Mehlum, L.(2002).«Selvmord og psykisk lidelse» i Selvmord, 

Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s 164-174 

32

Wyller, T (2006). “Heterotopisk diakoni. Diakoni i spenningen mellom kall og profetisme”. I: 

Kirke, protestantisme og samfunn. Festskrift til professor dr. Ingun Montgomery. Trondheim: 

Tapir Akademisk Forlag, s 309-325 

Liturgi for omsorg for døende 

Liturgi for salving 

Liturgi for soknebud 

Tjenesteordning for diakoner 

Yrkesetiske retningslinjer 

(Det tas forbehold om mulige endringer i pensum) 

MADIA 470: Etikk, diakoni og profesjonell praksis 

Aristoteles: Etikk 1973 eller senere utgaver) Utvalg av Den Nikomakiske Etikk v/ Anfinn 

Stigen, Oslo: Gyldendal, Bok V, s. 43 - 57 

Gill, Robin (red.) (2001) The Cambridge Companion to Christian Ethics, New York: 

Cambridge University Press, s. 3 - 27 

Grimen, Harald (2008) ”Profesjon og profesjonsmoral” i: Molander, A & Terum L. I. (red.) 

Profesjonsstudier, Oslo: Universitetsforlaget, s. 144 – 160 

Johannessen, Kai Ingolf, Molven, Olav og Roalkvam, Sidsel (2007) Godt, rett, rettferdig, 

Oslo: Akribe,. s. 85 - 194 

Johannessen, Kai Ingolf (2009) ”Rettferd som bryr seg” i: Diakoni – en kritisk lesebok, 

Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s.119 – 139 

Johannessen, Kai Ingolf (2011) ”Etiske utfordringer. Etiske dilemmaer og moralsk 

dømmekraft i diakontjenesten” i: Korslien, K.K. & Nordstokke, K. & Dietrich S. (red.) 

Diakonen – kall og profesjon, Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, , s. 205 – 219) 

Johnson, W. Brad og Ridly, Charles R. (2008), The Elements of Ethics for Professionals, 

New York: Palgrave Macmillan, s. 1 – 206 

Slote, Michael (2007), The Ethics of Care and Empathy, London/New York: Routledge, 

s. 1 – 130 

Vetlesen, Arne Johan og Nortvedt, Per (2. utg. 1996), Følelser og moral, Oslo: Ad Notam 

Gyldendal s. 5 – 245 

Wingren, Gustaf (1970) "Kallelsestanken" i: G. Wingren: Luther frigiven. Tema med sex 

variationer, Lund (UNIPUB), 64-78. 

(Til sammen: 815 s.) 

33

Etter avtale med faglærer kan det legges opp alternativ litteratur på enkelte punkter. 

Hva som skal legges til grunn for innpasningsprøve er merket med grått. 

MADIA 532: Ledelse i kirke og samfunn 

m/ praksisstudier 


Aadland, Einar (2009) Kan institusjoner elske? Samtidsessayer om diakonale virksomheter 

Oslo:Akribe (170s) 

Askeland, Harald, Frank Grimstad, Marit Halvorsen Hougsnæs & Gunvor Lande 2003: 

Ledelse i kirken. Oslo: Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (170 sider) 

Flermoen, Solveig 2001: Søkelys på organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget 

Johannessen, Kai Ingolf, Jordheim, Kari, Korslien, Kari Karsrud (2009) Diakoni en kritisk 

lesebok Trondheim: Tapir 

Angell, Olav Helge.”Diakoni som røyst? Diakonien i velferdsstaten.” (15s) 

Korslien, Kari Karsrud, Jordheim, Kari (2010): Diakoni og samhandling (30s) 

http://brage.bibsys.no/diakon/bitstream/URN:NBN:nobibsys_brage_14498/1/KariRapport_elektroniskVersjonNY.pdf 

Martinsen, Ø. L. (red.) (2009). Perspektiver på ledelse (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. 

Kompendium: 

Angell, Olav Helge (2010): Kyrkja som velferdsaktør. Religiøst forankra institusjonsverksemd 

i helse- og sosialsektoren: Institusjonsdiakonien i Noreg (22s) 

Angell, Olav Helge 2010: Leiarar og leiarroller i den lokale kyrkja: diakonen som leiar i 

kyrkjelyden 

Askeland, Harald (2011): «Introduksjon til diakonal organisering og ledelse» (Under 

publisering) Diakonhjemmet Høgskole 

Askeland, H. (2009). Hvordan forstå organisasjoner og ledelse av organisasjoner. Notat. 

Oslo: Diakonhjemmet Høgskole. 

Askeland, Harald (2011): «Diakoniledelse i praksis» (under publisering) 

Diakonhjemmet Høgskole 

Hegstad, Harald 200x: “En kropp – mange lemmer”. Skisse til tjenesteteologi for Den norske 

kirke. Halvårsskift for praktisk teologi 

Heiene, G.(2006) ”Velferdsstat og sivilsamfunn: En skandinavisk debatt,” i Jensen (et al.) 

34

(red) Kirke, protestantisme og samfunn, (s 211-224) (13s) 

Kleiven, Tormod 2006: I maktens tjeneste eller makt til å tjene. Maktens og avmaktens ansikt 

i kirkens diakoni. Notat under publisering i Halvårsskrift for praktisk teologi. 

Repstad, P.: i Tidsskrift for kirke, religion og samfunn 14 (2001): «Diaconia and the science 

of diaconia looking at the welfare state,” s. 139-148. (9s) 

Sandsmark, Astrid 2009: Rammebyggere og malere – voksne og ungdommer som frivillige 

medarbeidere i kristent ungdomsarbeid. Halvårsskrift for praktisk teologi, 1 – 2009 

Seip, Anne-Lise (1998) “Sosial Work – A Space for Women” i: Charitable Women. 

Philantropic Welfare 1780-1930 Odense:Odense University Press (14s) 

Smircich, Linda & Gareth Morgan 1998: Lederskap: Å forvalte mening. Magma, Årgang 1, 

Nr 6, ss 56-72 (17s) 

Diverse materiell fra nettet som vil bli brukt i undervisningen. 

Kirkerådet (2009): Plan for diakoni aktualisert for diakonale institusjoner(20s) 

St.melding nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Kap.3,4,6,7, 16,17 (62s) 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008- 

2009-.html?id=567201 

NOU 11/2011. Innovasjon i omsorg 

Litteratur knyttet til bolken med praktiske øvelser og trosfortelling: (pensum til 

innpasningsprøve uthevet i grått) 

Danbolt, Lars Johan (2002). Den underlige uka. De sørgende og begravelsesriten. Oslo: 

Verbum (125s) 

Leenderts, Torborg Aalen (2005) Når glassflaten brister. Om brytninger mellom livet og 

troen. Del 2 121-186 Oslo: Verbum (65s) 

Okkenhaug, Berit og Skjevesland, Olav (1997). Våre tider i Guds hånd. Oslo: Verbum (s.11- 

35, 169-176, 199-223) (55s) 

Rong, Marit (2004) Tale i bilder – en analyse av språket i gudstjenesten. Oslo: Verbum 

(100s) 

Kompendium: 

Retningslinjer for diakoners gudstjenestelige funksjoner 

Dødsbud: Varsel til nære pårørende ved brå død 

Skriv om Gudstjenestereformen 

Liturgier: 

35

- Høymessen i Den norske kirke 

- Gravferdsliturgien i Den norske kirke 

- Urnenedsettelse 

- Båreandakt 

MADIA 580: Sjelesorg 


Okkenhaug, B. (2002) Når jeg ser ditt ansikt, Oslo, Verbum forlag. (Hele boken er pensum, men 

s. 123- 241 er pensum for innpasningsprøve) 260 s 

Lartey, E. Y. (2003) In Living Color. An Intercultural Approach to pastoral Care and Counseling. 

London and Philadelphia, Jessica Kingsley Publishers 190 s 

Bunkholt M (2007, red): Møtet med den andre. Tekster av Hans Stifoss-Hanssen. Oslo: Det 

praktisk-teologiske seminars skriftserie #13. (s 17 – 33, 45 – 69, 99 – 111, 125 – 136) 70 s 

Kompendium : 

Busch, Christian Juul & Hirsch, Anne. (2007) Eksistensiell og åndelig omsorg; Ritualer ved 

dødsfall. Palliasjon. Nordisk lærebok. 2. utgave. s 115-152 

Børresen, A. & Bjønnes, I.M. (2001) Ritualer, symboler og symbolhandlinger i sjelesorgen. 

I: Helse. Liv og mot. Om ritualer og symboler i hverdag og helse. Red Ø.Bjørdal. 

Trondheim, Liturgisk senter og Tapir Akademisk forlag s 42 - 62 

Eide, Ø. (2007): Har sjelesorgens teologi sviktet det lidende menneske? Tidsskrift for 

sjelesorg, nr 1 s. 4-14 

Eide, Ø. (2005): Håp. Tidsskrift for sjelesorg nr 4 s. 249-263 

Engedal, L.G (2004) Kristen sjelesorg i en postmoderne kultur. I: Mötet med den splittrade 

människan. Om själevård i postmodern tid. Red MA Ekedal & B.Wiedel. Stockholm, Verbum 

Forlag. s. 19-69 

Engedal, L.G (2002) Pastoral praksis og teologisk antropologi. Burnout-fenomenet som 

praktisk-teologisk utfordring. I: Teologi for kirken. Festskrift til Torleiv Austad. Red 

J.O. Henriksen, G. Heiene, S.O. Thorbjørnsen. Oslo, Verbum forlag s 77 - 95 

Frønes, I (2001) Skam, skyld og ære i det moderne. I: Skam. Perspektiver på skam, ære 

og skamløshet i det moderne. Red. T. Wyller. Bergen, Fagbokforlaget s. 69-80 

Fugelli, P & Ingstad, B (2009) Religion og helse. Helse på norsk. s 375-415 

Hauge, A. (1991) Skal vi tilgi mer enn Gud? Tidsskrift for sjelesorg nr. 1 s. 7-20 

36

Heiene, G. (2006): Etiske verdier i sjelesorgen. Tidsskrift for Sjelesorg mnr 3 s. 180-193 

Henriksen, J.O & H.M. Aarflot (2002): Å møte en annen. Møte mellom pasient og sykepleier. 

s. 157-172 

Olsen, H. (2005) Fra lærepreken til lysglobe. Ny spiritualitet i statskirkelige menigheter på 

Sørlandet. I: Mykere kristendom? Red. J.O. Henriksen & P. Repstad. Bergen, Fagbokfolaget 

s. 121-134 

Sagedal, Y. J. (2008) Noen sjelesørgeriske perspektiver på paranormale opplevelser. En case 

studie. Tidsskrift for sjelesorg, nr 1 s. 29-42 

Skårderud, F (2001) Tapte ansikter. Introduksjon til en skampsykologi. 1. Beskrivelser. 

I:“Skam”. Perspektiver på skam , ære og skamløshet i det moderne. Red T. Wyller. Bergen, 

Fagbokforlaget s. 37-54 

Stavenes, A.-M. (2007) Bønn i livets skyggelandskap. Sjelesorg og åndelig veiledning i møte 

med Tomas Sjödin. Tidsskrift for sjelesorg nr. 2 s. 84-100 

Sveinall, A. T. (2000) Nyreligiøsitet og livserfaring - noen refleksjoner med utgangspunkt 

i sjelesørgerisk praksis. I: Troen er løs. Bidrag til belysning av forholdet mellom 

folkereligiøsitet, nyreligiøsitet og kristen tro. Red. L.G. Engedal, & A.T. Sveinall. Trondheim, 

Tapir Akademisk Forlag s 311-319 

Aarflot H. M. (2001) Bort fra de store teoriene: En presentasjon av trekk i nyere 

sorgforskning. Tidsskrift for sjelesorg. Nr. 3 s. 151-263 

Liste med støttelitteratur ligger på It’s learning 

MADIA 591: Kriser i diakonalt og sjelesørgerisk perspektiv 

Pensum består av 500 sider som er fastlagt av faglærer og 400 sider som er selvvalgt. 

500 sider fastlagt pensum: 

Danbolt, L J og Stifoss-Hanssen, H, Gråte min sang, minnegudstjenester etter store ulykker og 

katastrofer. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2007 (s 13 – 70 + 187 – 235) 105 s 

Dyregrov, Atle, Katastrofepsykologi, Fagbokforlaget, Bergen 2002. 222s 

Herrestad, H; Mehlum, L (red). Uutholdelige liv. Om selvmord, eutanasi og behandling av 

døende. Gyldendal Akademisk, Oslo 2005. (Kap 2,3,4,13 og 15) 74 s 

Anstorp, Hovland, Torp (red): Fra skam til verdighet – teologisk og psykologisk arbeid med vold 

og seksuelle overgrep. Universitetsforlaget 2003. (Artikler av følgende forfattere: 

37

- Indrebø Hovland, 

- Stålsett Follesø og 

- Skærbæk (72 s ) 

Tidsskrift for sjelesorg #2 – 2001, (s 87 – 122, artikler av Eidslott, Stabrun og Farstad, Wirgenes) 

35 s 

Stifoss-Hanssen, H (2009): Når verden raser sammen. Diakoniens identitet, ritualer som diakoni, 

og diakonens yrkesrolle. I Diakoni – en kritisk lesebok, red. Johannessen, Jordheim, Korslien. 12 s 

Innspill til selvvalgt pensum: 

- Anstorp, Hovland og Torp (red., ovenfor) – resterende kapitler 

- Danbolt og Stifoss-Hanssen (ovenfor) – resterende kapitler (NB se litteraturlista i denne 

boka!) 

- Dyregrov A: Psykologisk debriefing. Fagbokforlaget 2002 

- Gerkin, Ch: Crisis Experience in Moderen Life. Theory and Theology for Pastoral Care 

- Hammarlund CO: Bearbetande samtal, krisstöd, debriefing, stress- och konflikthantering. 

Natur och Kultur 2001 

- Herrestad og Mehlum (ovenfor) – resterende kapitler 

- Post P, Grimes RL, m fl forf: Disaster ritual. Explorations of an emerging ritual repertoire. 

Peeters 2003, Liturgia condenda 15. 

- Stifoss-Hanssen H (sammen med Lars Johan Danbolt) Minnegudstjeneste etter større 

ulykker. Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 2, 2007. 12 s 

- Stifoss-Hanssen H: Et hellig og ganske alminnelig menneske – om presten som religiøst 

symbol. Nytt norsk kirkeblad/magasin nr 7 2005. 32 s 

41 

- Stone, H: Crisis Counseling 

- Switzer, D: Pastoral Care Emergencies 

- Switzer, D. The Minister as Crisis Counselor 

- Weisæth L og Dalgard OS (red): Psykisk helse. Risikofaktorer og forebyggende arbeid. 

Gyldendal akademisk 2000 

- Zinner ES og Williams MB: When a community weeps. Case studies in group survivorship. 

Brunner/Mazel 1998 

MADIA 592: Internasjonal diakoni 

Pensum til emnet utgjør ca 500 sider oppgitt pensum og ca 300 sider selvvalgt pensum. 

Faglærer kan være behjelpelig med å finne fram til selvvalgt pensum og får seg det forelagt 

til godkjenning. 

Haugen, Hans Morten: Makt, rett og livsvilkår. Innføring i internasjonale og globale studier. 

Fagbokforlaget, Bergen 2008. 313-368 (55 s) 

Marks, Robert B.: Den moderne verdens opprinnelse. En global og økologisk beretning fra 

det femtende til det tjueførste århundre. Pax, Oslo 2007. 59-243 (185 s) 

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke: Kirken og den økonomiske globaliseringen. Oslo 

2007 (64 s) 

38

Myers, Bryant L: Walking with the Poor. Principles and Practices of Transformational 

Development. Orbis books, Maryknoll NY, 1999. 1-20, 57-110, 137-197 (135 s) 

World Council of Churches: Diakonia: Creating Harmony, Seeking 

Justice and Practicing Compassion. 2005 (22 s) 

World Council of Churches: From Inter-church Aid to Jubilee. 2002 (20 s) 

(til sammen 540 s.) 

Vedlegg 

PRAKSISUNDERVISNING PÅ DIAKONIUTDANNINGEN 

Retningslinjer for skoleåret 2012/2013 

Innledning 

Praksisundervisningen er en sentral del av det samlede undervisningstilbudet på 

mastergradsstudiet i diakoni ved Diakonhjemmet Høgskole. Mastergraden tilbys innenfor 

rammen av Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og 

forskningsdepartement 1. desember 2005. 

Et mål for studieløpet er at studentene skal få kunnskaper, holdninger og ferdigheter som 

danner grunnlag for diakonifaglig kompetanse. Studiene har en tverrfaglig tilnærming til det 

diakonale oppdrag, med siktemål å gi en troverdig sammenheng mellom teori og praksis. 

Studiene har den kristne kirkes diakonale oppdrag som sammenbindende tema, og tar sikte på 

å gi en faglig tilrettelegging av dette oppdraget med tanke på aktuelle utfordringer lokalt, 

nasjonalt og globalt. 

Det legges til rette for to praksisperioder på henholdsvis 3 og 4 uker, pluss en uke med 

praktiske øvelser innenfor liturgi og trosfortellingsarbeid. 

3 ukers menighetspraksis 

Denne praksisperioden er knyttet til emnet MADIA 460 Diakonalt arbeid. Alle studentene 

skal ha praksisundervisning i en menighet med ansatt diakon – primært innenfor Den norske 

kirke. Diakonen er veileder for studenten gjennom perioden. Undervisningen skal gi 

studentene et innblikk i en diakons og menighets forståelse av diakoni og hva som gjøres av 

39

diakonalt arbeid i menigheten. Det sentrale for studenten er observasjon, samtale, refleksjon 

og veiledning, og i den grad det er mulig skal studenten også delta med praktisk handling. 

Studenten skal gjøre seg kjent med: 

• menighetens diakoniplan 

• menighetens forståelse av diakoni, og hva som gjøres av diakoni 

(Hvilke diakonale utfordringer finnes i menigheten/lokalsamfunnet?) 

• diakonens rolle; målsettinger/prioriteringer, oppgaver og arbeidsmetoder 

• fellesskapene i menigheten 

(Fungerer de som omsorgsfellesskap? Hvem er med?) 

• rekruttering og oppfølging av frivillige medarbeidere 

• stabens rollefordeling/funksjoner 

Studenten bør i perioden: 

• delta som observatør på møter i stab, menighetsråd, diakoniutvalg, samarbeidsmøter i 

lokalmiljøet osv 

• delta på gudstjenester 

• delta i forberedelse, samarbeid og gjennomføring av forbønn, gravferd eller andre 

deler av diakonens gudstjenestelige funksjoner 

• få samtaletrening 

• være med i menighetens diakonale aktiviteter i så stor grad som mulig 

Valg av praksissted 

Diakonhjemmet har kontakt med praksissteder over hele landet. Praksisundervisningen kan 

også tilpasses stedet der studenten bor med forbehold om tilfredsstillende veileder. Dersom 

studenten er ansatt som diakoniarbeider i en menighet, kan praksisundervisningen skje i egen 

menighet, men med ekstern veileder. 

Arbeidskrav 

Refleksjonsnotatet skal være på 2000 ord (+/- 10 %). Notatet skal inneholde en kort 

beskrivelse av praksisstedet som en ramme for refleksjon over en selvvalgt problemstilling fra 

praksis. Hovedvekten skal legges på refleksjonen knyttet til praksiserfaringene og relevant 

pensumlitteratur. Notatet skal ha innholdsfortegnelse og litteraturliste og skal leveres inn til 

praksisansvarlig senest to uker etter avsluttet praksisperiode. Det leveres elektronisk på It’s 

learning. 

(se videre Felles rammer for praksisperiodene) 

4 ukers fordypningspraksis 

Denne praksisperioden er knyttet til emnet MADIA 532 Ledelse i kirke og samfunn. 

Praksisundervisningen skal være i en diakonal kontekst nasjonalt eller internasjonalt. Veileder 

må ikke være diakon, men kan ha en annen kirkefaglig/teologisk bakgrunn. 

Veilederutdanning kreves ikke. Studenten vil bli utfordret gjennom observasjon, samtale, 

refleksjon og veiledning, men også gjennom praktisk handling; selvstendige oppgaver og 

støtte- /assistent-funksjoner. 

40

Praksis kan være innen: 

• internasjonal diakoni, utenfor landets grenser eller i Norge. 

• et misjonsfelt 

• en diakonal institusjon eller organisasjon 

• en menighet i Norge, mulig innenfor ulike kirkesamfunn 

• Norsk kirke i utlandet (Sjømannskirken) 

• ulike offentlige institusjoner, som f.eks. sykehus/sykehjem med prest/diakon som 

veileder 

Praksisens innhold 

- vil variere etter stedet som velges. 

Praksisundervisningen kan ha tilknytning til det fordypningsemnet som er valgt, men det er 

ikke et krav. 

Masterstudentene kan samle materiale (intervjuer, undersøkelser) til masteroppgaven i denne 

praksisperioden. 

Arbeidskrav 

Refleksjonsnotatet skal være på 2000 ord (+/- 10 %). Notatet skal inneholde en kort 

beskrivelse av praksisstedet og ellers inneholde en faglig refleksjon over et valgt tema fra 

praksis. Hovedvekten skal legges på fagrefleksjonen knyttet til praksiserfaringene og relevant 

litteratur. Notatet skal være knyttet til pensumlitteratur fra relevante emner i mastergraden 

pluss 200 sider selvvalgt pensum som synliggjøres med sideantall i litteraturlisten. 

Notatet skal ha innholdsfortegnelse og litteraturliste og skal leveres inn til praksisansvarlig 

senest to uker etter avsluttet praksisperiode. Det leveres elektronisk på It’s learning. 

Målsetting 

For fordypningspraksisen skal det utarbeides en målsetting før praksisperioden begynner. 

Målsettingen kan diskuteres med praksiskoordinator om ønskelig. 

Målsettingen skal være et styringsinstrument for innholdet i praksisundervisningen. Den skal 

ikke beskrive alt studenten skal lære, men skal være en utvelgelse av det studenten spesielt 

ønsker å arbeide med. 

Målsettingen bør bestå av 

• kognitive mål/kunnskapsmål (Hva ønsker du å lære noe om?) 

• ferdighetsmål (Ferdigheter man ønsker å lære, øve på) 

• affektive mål/holdningsmål (Mål som går i retning av å bli bevisst på egne reaksjoner, 

erkjennelse av dem og ansvaret for videre arbeid med dem.) 

Forslag til målsetting tas opp med veileder i begynnelsen av praksisperioden. 

Målsettingen skal være realistisk. Målene tar utgangspunkt i den 

grunnutdanningen/arbeidserfaringen studentene har med seg, og i de mål som er beskrevet for 

diakoniutdanningen. 

Mål kan alltid endres i løpet av praksisundervisningsperioden, men det må skje i samarbeid 

med veileder. Evaluering av studentens måloppnåelse blir en del av sluttsamtalen. 

41

1 uke med praktiske øvelser innenfor liturgi og 

trosfortellingsarbeid 

Denne praksisuken er knyttet til emnet MADIA 532 Ledelse i kirke og samfunn. 

En slik uke arrangeres av faglærerne en gang i løpet av hvert studieår. Studenter og lærere 

reiser vanligvis bort sammen for å kunne arbeide konsentrert. Dersom studenten etter søknad, 

ikke kan delta denne uken, arrangeres alternativt opplegg. 

Felles rammer for begge praksisperiodene 

Praksisuken 

Hver praksisundervisningsuke skal være på minimum 30 timer. Disse timene må plasseres i 

forhold til læresituasjonene. Det er studentens ansvar å holde oversikten over antall timer. 

I utgangspunktet er ikke praksisundervisningsperioden lagt opp med studiedager. 

Gjennomføring 

Studenten skal i løpet av de første dagene sette opp en plan for praksisperioden sammen med 

veileder. Planen kan revideres noe underveis, men hovedlinjene bør klarlegges ved 

begynnelsen av perioden. 

Målsettingen skal være en del av den første veiledningssamtalen i fordypningspraksis. 

Veiledning 

Studentene har faste, planlagte veiledningstimer hver uke. Hver veiledningstime skal i 

utgangspunktet vare ca. 1 ½ time. Veiledningen er betalt av Diakonhjemmet Høgskole på 

bakgrunn av utfylt lønnsbilag og skattekort. Det betyr for 3-ukers praksis 3x400kr og for 4- 

ukers praksis 4x400kr. 

Det er studenten som er hovedansvarlig for å ha med seg materiale til veiledningstimene. 

Forventning til veileder 

Det er ønskelig at veilederen i løpet av praksisundervisningsperioden: 

• setter opp en plan for praksisperioden sammen med studenten 

• introduserer studenten i den arbeidssammenhengen han/hun står i 

• avsetter tid til veiledning med studenten en gang pr. uke (minimum 1 ½ time), 

samtidig som studenten bør ha mulighet til å henvende seg om spesielle spørsmål på 

andre tidspunkt 

• stimulerer studenten til selv å søke samtalepartnere for informasjon og refleksjon 

• så langt det er mulig å legge til rette for at studenten får oppfylt retningslinjene for 

innhold i praksisperioden, 

• herunder: diskuterer målsettingen med studenter i fordypningspraksis ved periodens 

begynnelse, underveis og ved periodens slutt 

• kontakter praksisansvarlig ved diakoniutdanningen etter behov 

42

• fyller ut tilbakemeldingsskjema, diskuterer dette med studenten ved slutten av 

perioden, og sender det tilbake til skolen (se avsnitt nedenfor). 

• fyller ut lønnsskjema og sender det tilbake til skolen 

Veilederen skal ta med seg studenten i sin hverdag og ikke føle at han/hun må planlegge 

spesialopplegg for å vise studentene det ekstraordinære. 

Etter avsluttet praksisperiode skriver veileder en tilbakemelding til studenten, gjerne på 

vedlagte skjema. I tilbakemeldingen skal det legges vekt på hvordan studenten har håndtert de 

ulike situasjonene han/hun har vært med på, og hvordan samarbeidet har fungert. Veilederen 

kan kommentere hvordan studenten har gått inn i møte med nye mennesker, nye situasjoner 

og nye utfordringer. Veileder kan også kommentere hvis det er noe studenten mestrer spesielt 

godt eller med fordel kan jobbe videre med i sin forberedelse til stilling i kirkelig, diakonal 

sammenheng. Tilbakemeldingen er en del av den siste veiledningssamtalen. 

Tilbakemeldingsskjemaet sendes også til praksisansvarlig ved skolen. 

Veileder får en økonomisk godtgjøring fra skolen og fyller derfor ut tilsendt lønnsskjema som 

returneres tilbake til skolen sammen med skattekort. 

Organisering 

Studentene skal ikke erstatte faste eller frivillige medarbeidere. 

Begge praksisperiodene kan unntaksvis strekkes over lengre tid, men det skal være en samlet 

plan for praksisundervisningen. For deltidsstudentene vil praksisukene tilpasses den enkeltes 

situasjon, men praksisperioden skal fortrinnsvis gjennomføres før eksamen i emnet. 

Nærværsplikt 

Praksisperiodene har 100 % nærværsplikt, dvs. 30 timer pr. uke. 

Dersom studenten blir syk i løpet av praksisperioden eller av andre grunner ikke kan 

gjennomføre den som planlagt, må praksisansvarlig ved skolen kontaktes, og man må finne 

ordninger for hvordan perioden kan forlenges eller gjennomføres på et senere tidspunkt for å 

ta igjen det studenten har mistet. 

Praksisseminar 

I løpet av studietiden vil det bli arrangert praksisseminar hvor hver student legger fram en 

problemstilling fra praksis som vil bli drøftet i plenum. Det arrangeres praksisseminar etter 

begge praksisperiodene. 

Tidspunkt for praksisseminarene står i timeplanen. 

Økonomi 

Diakonhjemmet Høgskole har ingen ordning for økonomisk støtte i praksisperioden. 

Internasjonal koordinator kan opplyse om utvekslingsavtaler for studieopphold i utlandet, og 

det kan søkes Lånekassen om reisetilskudd for delstudier som varer mer enn fire uker 

(Skolepenger og reisestipend). 

Praksisansvarlig 

Ofte kontakter studenten selv et mulig praksissted med en forespørsel. Dette gjelder særlig i 

forbindelse med fordypningspraksis. Deretter opprettes formell kontakt mellom 

praksisansvarlig ved Diakonhjemmet Høgskole og praksisstedet. Både student og veileder 

skal ha tilgang til kontakt med praksisansvarlig foran, under og i etterkant av den aktuelle 

praksisperioden. 

43

Tilbakemelding fra praksis 

___________________________________________har vært i praksis hos undertegnede i 

perioden_______________________________________ 

Studenten har fokusert på følgende hovedområder i løpet av perioden: 

Vurdering av gjennomført praksis: 

Områder studenten mestrer svært godt: 

Områder studenten kan jobbe videre med: 

44

Sted:_____________________________Dato:________________ 

Veileders signatur:_______________________________________ 

45

Studieplan for Mastergrad i diakoni 2012-2013 - Diakonhjemmet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?