byfolk_info_2003_no_02 - Foreningen Byfolk Oslo Sentrum

More documents

Recommendations

Info

10 Etatsdirektør Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe: Venter seg mye av samarbeidet med Hovedstadsaksjonen Reklame forskjønner – og reklame forslummer. Spesielt i sentrum opplever vi at det alt for ofte er en sammenheng mellom reklame og visuell forsøpling. Det skal man nå forsøke å rydde opp i. I Bystyret er det fattet vedtak om nulltoleranse for ulovlig reklame. Samtidig arbeider Plan- og bygningsetaten med å lage nye retningslinjer for reklame i sin estetikkplan som skal presenteres i nær fremtid, antakelig i løpet av april. - Det er på høy tid at det blir ryddet opp i det jeg kaller reklamemessig rot og skrot, spesielt i sentrum, sier etatdirektør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten. I årenes løp er det alt for mange som har tatt seg til rette uten å gå veien om å søke om tillatelse. Samtidig har vi hatt for små ressurser til å følge opp lovbruddene. Nå håper vi at ulovlig reklame skal få atskillig trangere kår. Det skal vi få til ved hjelp av et samspill mellom byens politiske ledelse, Plan- og bygningsetaten og Hovedstadsaksjonen. Reklame er et nødvendig visuelt virkemiddel i et pulserende og vitalt bysamfunn. Vi kan knapt nok forestille oss et bysentrum uten reklame i det offentlige rom. Men for mye av det gode er av det onde. Alle er tjent med en harmoniserende reklame i forhold til omgivelsene, og det gjelder også gårdeierne. Derfor inviterer Ellen de Vibe gårdeierne til å bli med på et felles løft der det ikke bare tales om lover og regler, men også om holdningsskapende virksomhet. - Vi har merket oss at Hovedstadsaksjonen utarbeider retningslinjer for både gatemøbler og reklame, og jeg er invitert til å være med i en styringsgruppe som skal forberede bl.a. dette arbeidet. ”Det er desverre mange som tar seg til rette uten å søke.” Det er noe jeg ser frem til med glede, for vi får nå en mulighet til å samordne innsatsen. Jeg håper og tror at vi sammen vil lykkes med holdningsskapende virksomhet Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til reklame, og frykter at de skal gå seg vill i den byråkratiske jungel. Ellen deVibe kan derfor tenke seg et enklere regelverk enn dagens. - Vi ser nå på mulighetene til å lage retningslinjer for hva som omfattes av søknadsplikt og hva som bør være unntatt. Det bør være mulig å komme frem til en løsning der retningslinjene for reklame er så klart formulert at den som skal sette opp nye reklame slipper å søke bare man, innenfor visse rammer, følger retningslinjene. Dette vil være en grei og ubyråkratisk ordning. En slik forenkling vil imidlertid ikke omfatte all utvendig reklame. ”Det bør være mulig å komme frem til enklere retningslinjer” For de store installasjonene vil det fremdeles være søknadsplikt. - Hvordan er situasjonen i sentrum i dag? Settes det opp mye ulovlig reklame? - Det er dessverre mange som tar seg til rette uten å søke. De siste årene har vi heller ikke hatt tilstrekkelig kapasitet til å følge opp disse lovbruddene. En helt annen sak er at bestrebelsene på å få fjernet ulovlig og skjemmende reklame er svært tidkrevende. (Se egen sak).
Tema: ulovlig reklame De siste årene har det meldt seg på nye og profesjonelle aktører som ivaretar reklamebehovet for store kundegrupper. Samtidig påtar de seg å reklamefinansiere bymøbler, leskur, offentlige toaletter, bysykler etc. Et godt eksempel på slik tankegang finner vi på Aker Brygge der det internasjonale konsern JCDcaux har utplassert og vedlikeholder reklamefinansierte bymøbler, reklamesøyler leskur etc. Er disse selskapene attraktive samarbeidspartnere for byens myndigheter? ”Jeg håper og tror vi sammen med Hovedstadsaksjonen vil lykkes med holdningsskapende virksomhet” - De har store og gjennomarbeidede opplegg, og det er positivt. Det er imidlertid uenighet om løsningene skal være nostalgisk historiserende eller være preget av en mer moderne stil. Uansett hva man velger, er det avgjort et gode at utformingen er gjennomført, og at de sørger for kontinuerlig vedlikehold. - Det er uheldig hvis flere store aktører fordeler sentrum mellom seg og iverksetter forskjellige løsninger. Det hadde også vært ønskelig at oppleggene for reklamefinansierte bymøbler kom i stedet for, og ikke i tillegg til, annen reklame. - Karl Johans gate er byens og landets mest sentrale gate. Hvordan er forholdene der? - Gaten er et illustrerende eksempel på blandingen av lovlig og ulovlig reklame. Akkurat det er et dilemma. Omfanget av ulovlig reklame er så stort at det rammer den lovlige reklame. Summen blir så stor at helhetsinntrykket ikke blir særlig godt. - Mange av reklamebukkene er også et problem for fotgjengerne, men de hører ikke inn under vår etat. Vi har også motforestillinger mot de mange blafrende reklameflaggene som ikke er gjenstand for søknadsplikt. Likevel bidrar de ofte til en visuell forsøpling. Her håper jeg at gårdeierne gjennom Hovedstadsaksjonen selv vil rydde opp, sier de Vibe. - Innsatsen for å spare byen for reklamemessige eksesser er grunn til å ta alvorlig. Det er i alles interesse at reklamen holdes under kontroll. Vi ser at i andre større byer, for eksempel i Danmark, har man en langt mer dempet skiltpolitikk enn her hjemme. Der har man profesjonelle veiledere både når det gjelder fargesetting og skiltutforming. Det begrenser eller eliminerer den visuelle forsøpling, og det kommer oss alle til gode. Så vanskelig er det For Plan- og bygningsetaten er det tidog ressurskrevende å aksjonere mot ulovlig reklame. Prosjektingeniør Kjell Grønseth forteller at det i ekstreme tilfeller kan ta 6-7 år før reklamen er fjernet, og det er ikke uvanlig at det tar både ett og to år. Saksgangen kan kort oppsummeres slik: Tiltakshaver tilskrives med beskjed om å fjerne den ulovlig oppsatte reklamen, men får samtidig adgang til å søke om tillatelse. Søknaden skal behandles av etaten. Noen blir godkjent, andre avslås. De som avslås er da ulovlige og skal fjernes. Først sender etaten varsel med tidsfrist om at reklamen må bort. Dersom ingenting skjer sender vi pålegg om fjerning og varsler at det blir gitt mulkt dersom fristen ikke overholdes. Alle vedtak, både avslag, pålegg om å fjerne og vedtak om mulkt, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages. Derfor kan saksbehandlingen ta tid. Hvis fremdeles intet skjer, er politianmeldelse neste mulighet. ”Karl Johans gate er et illustrerende eksempel på blandingen av lovlig og ulovlig reklame” 11
Page 1 and 2: Carl Henrik Eriksen: - Youngstorget
Page 3 and 4: Continental blir med i Byfolk: Adm.
Page 5 and 6: ”Situasjonen på og ved Sentralst
Page 7 and 8: Byens siste store torg posisjon. If
Page 9: ”Vi både håper og tror på at d
Page 13 and 14: Eksempler til etterfølgelse: Prosj
Page 15 and 16: “Hvorfor ikke organisere oss slik

byfolk_info_2003_no_02 - Foreningen Byfolk Oslo Sentrum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?