game over

GAME OVER
Norges Eneste Retrospillmagasin - 1. Årgang. Nr. 1 - 2010
Konsollguide
- Kjøp & Spill
D- pad Hero 2
- Rockestjerne på
Nintendo 8bit
MARIO
VS
sonic
5 sider med
anmeldelser

Side 3
GAME OVER -Norges eneste magasin for retrospill GAME OVER -Leder
GAME OVER
Dette er...
...men vi har nettopp begynt!
Det er meg en glede å kunne ønske velkommen
til Game Over - Norges første magasin
for retrospill og spillhistorie. I en såpass ung
bransje, er det viktig at vi tar vare på historien
så tidlig som mulig. Det er lett å ta for gitt at
en eller annen går rundt og husker det som
skjedde da disse nymotens dataspillene dukket
opp, og plutselig kan det være for sent.
Det har heldigvis blitt satt mer fokus på i de
seneste årene, og jeg ønsker med dette magasinet
å forsterke dette, også i norge.
I magasinet vil du finne historiske bakgrunnsartikler,
featureartikler, og annet interessant
lesestoff som omhandler historien rundt
Redaktør: Martin Gramnæs.
Tekster: Martin Gramnæs.
Forsidefoto/lederfoto: Eirik Haldberg Johnsen.
Layout: Daniel Gullstad.
Korrektur: Martin Gramnæs/Joachim Roald.
Utstillingsbilder av konsoller: Fra Wikipedia, der forfatter
har frigitt materialet.
Spillbilder: Krediteres hver enkelt utgiver.
Intervju, D-Pad Hero. Foto: Martin Gramnæs.
Fra gråstein til gull. Header-foto: Martin Gramnæs.
Emulatorguide. Header-foto: Martin Gramnæs.
manges favoritthobby. Samtidig vil vi også
bringe anmeldelser av gamle spill for å se
om de har tålt tidens tann, eller ikke. Disse
vil selvsagt være veldig subjektive, siden
det ofte er minnene og ikke det spilltekniske
som avgjør hvor vidt spillet er bra eller ikke.
I dette nummeret har vi fem sider med anmeldelser,
og det sier seg selv at vi ikke bare
har med de store klassikerene. Dersom din
favoritt ikke ble med her, er det godt mulig at
den dukker opp i neste nummer.
Det har vært mye arbeid med dette magasinet,
og siden dette første nummeret er
en skoleoppgave, står jeg personlig for alt
Kilder:
www.theoldcomputer.com.
www.old-computers.com.
www.ebay.com
Wikipedia.
Steven L. Kent. - The ultimate History of Videogames.
US patent office.
Super-Play Magazine, issue 08.2002.
Trykk:
Øien & Indergaard – Kopi og trykkeri i Trondheim.
redaksjonelt innhold. Layout er utformet av
undertegnede sammen med Daniel Gullstad,
som samtidig har fått alt inn i redigeringsprogrammet,
Joachim Roald har lest korrektur
og Eirik Haldberg Johnsen står bak noe av
billedmaterialet, Deriblant den kule forsiden.
En stor takk til alle tre!
Jeg håper du liker magasinet, og ønsker deg
riktig god lesning!
Hilsen ansvarlig redaktør:
Martin Gramnæs
Side 3

Hvordan begynte
Det er ikke mange som vet det, men vi må faktisk tilbake til 1940-tallet for å finne oprinnelsen
til dagens tv og dataspill.
det hele?
Spør den helt vanlig mannen i gata om når dataspillet ble oppfunnet, og han vil svare sånn ca
midten på 80-tallet. Kanskje ikke så rart siden Nintendo 8-bit var den første spillemaskinen folk
flest fikk et forhold til. Begynner man å grave i historien, vil man derimot finne røtter, nesten helt
tilbake til Den Andre Verdenskrig.
Vi tar det fra begynnelsen.
Det første som kan minne om et dataspill ble patentert i 1947, og var en slags rakettsimulator inspirert av hvordan de så ut på
radarskjerrmer under krigen. Spillet brukte analog teknologi for å vise en en prikk (raketten), og man la såkalte ”overlays” med
bilder over skjermen for å simulere mål.
Mange studenter og kreative teknikere, begynte å fatte interesse for denne dataleken, så man produserte en rekke spill gjennom
50-tallet. Det var også da ideen om tv-spill for hjemmemarkedet oppstod. Fjernsynsingeniøren Ralph Baer som på den tiden utviklet
tv-teknologi brukte forskjellige lys, og mønsterverktøy for å kalibrere nye tv-apparater. Basert på disse verktøyene, begynte
han å leke med tanken på å inkludere tv-titterne i det som faktisk foregikk på skjermen. Hans daværende arbeidsgiver Loral Electronics
avviste forslaget, og det skulle ta to tiår før man fikk spillle hjemme i sin egen stue.
Året 1958 står som en slags milepæl i spillhistorien. Det skulle være åpen dag på Brookhaven National Laboratory, og fysikeren
William Higinborthan ville lage noe som kunne underholde gjestene. Resultatet ble Tennis for Two; En meget enkel tennissimulator
der et oskilloskop (Et testinstrument som brukes for å vise b.l.a elektrisitet. Jour.anm), ble brukt for å vise tennisballen og
nettet på skjermen. Spillet er ofte kreditert som det aller første dataspillet, men det ble aldri utgitt kommersielt.
Mange av spillutviklingen på 50 og 60-tallet foregikk på de store universitetene, spesielt MIT (Massachusetts Institute of Technology)
banet vei for mye av det vi kjenner i dag. Men de gamle professorene likte ikke dette nymotens tullet, så de fleste spillene
ble laget i friminuttene, og i smug. Spillutvikling ble av enkelte ansett som misbruk av dyrt utstyr, og rent hærverk. De skulle bare
visst.
I 1961 statet en rekke MIT-studenter med Steve Russell i spissen, utviklingen av Spacewar!, et romskipspill for to spillere, der målet
var å skyte ned hverandre. Spillet ble populært i skolekretser, og var det første virkelig kjente dataspillet.
Nå begynner man virkelig å se potensialet i dataspill, og i 1971 blir verdens første myntopererte arcadespill installert på Stanford
University. Spillet kalt Galaxy Game var en modifisert versjon av Spacewar!. Kort tid etter, lanserer Nolan Bushnell sin egen
versjon; Computer Space, som blir det første masseproduserte arcade-spillet. Året etter starter Bushnell firmaet ”Atari inc”, og
lanserer Pong, et enkelt bordtennis-spill, som raskt ble meget populært.
Det var også i 1972, man for første gang fikk muligheten til å spille dataspill hjemme. Tidligere omtalte Ralph Baer fikk i 1966
klarsignal til å utvikle en spillekonsoll. Maskinen gikk under tittelen The Brown Box, og i 1972 var den klar for lansering. Da
under navnet Magnawox Odyssey. Konsollen kunne spille mange forskjellige spill, takket være utskiftbare kort, men maskinen ble
aldri så kraftig som Baer ønsket, på grunn av et relativt stramt budsjett. Den begrensede ytelsen gjorde også utvalget av spill meget
begrenset.
Pong, som hadde blitt utrolig populært i spillehaller over hele verden, ble i 1974 lansert som egen konsoll for hjemmebruk,
også denne ble veldig godt motatt, noe som ga Atari solide inntekter. For å følge opp suksessen, lanserte de sin første ordentlige
spillkonsoll i 1977. Atari 2600 var kappabel til å kjøre spill tilnærmet de man så i spillehaller, og ble en hit.
Den kjørte spill fra ROM-baserte kassetter, slik at forbrukerne kunne samle spill, i stedet for å bytte ut maskinen. Prinsippet med
utskiftbare kassetter var ikke nytt, men med den nye maskinvaren, kunne man lage mange varierte spill, som kundene ble fristet til
å kjøpe.
En annen maskin kalt Fairchild Channel-F kom også ut på denne tiden, men den ble regelrett knust av Atari 2600.
Side 4
GAME OVER -Feature
1 9 4 0
1950
1960
1970
Arcade-maskiner og spillehaller var på høyden rundt 1980. Spill som Space-Invaders, Galaga, og Pac-Man sopet inn millioner
rundt om i verden. Faktisk meldte den japanske sentralbanken om stor mangel på 100-yen-mynter da sistnevnte kom ut.
Det ble også økt konkurranse på hjemmemarkedet med lanseringen Mattel Intellivision og Colecovision, lansert henoldsvis 1980
og 1982. Dessverre var det ikke plass til tre store aktører på markedet. Lassevis med nye, ofte dårlige spill, flommet over forbrukerne,
noe som førte til det som er kjent som ”The Video Game Crash of 1983”, eller det store dataspillkrakket. På det
tidspunktet, begynte både eksperter og publikum og tvile på om det i hele tatt var en framtid for dataspill.
Dette var samme år Nintendo 8-bit (NES), ble lansert i Japan under navnet Fami-Com. Maskinen kom ut i USA i 1985, sammen
med spillet Super Mario Bros. og salget tok fullstendig av. Nintendo trodde på kvalitet fremfor kvantitet, noe som resulterte i få
men gode titler. Noe som igjen falt i god jord hos forbrukerne, som hadde sett seg møkklei på dårlige dataspill.
I 1986 kom Sega Master System på banen, og dette la grunnlaget for en årelang rivalisering mellom Nintendo og Sega.
Innen 1990 var 16-bits-æraen i gang, der Super Nintendo og Sega Mega Drive var de to store. Det var også på denne tiden utviklingen
av CD-ROM tok til for fullt. Sega lanserte en ekspansjonsmodu kalt Sega-CD for å forlenge livstiden på sin konsoll,
samtidig med at Nintendo samarbeidet med Sony for å lage noe liknende. Etter en stund ble samarbeidet brutt, på grunn av intern
krangling, og Sony tok til å lage en egen konsoll, som skulle bli kjent som Playstation.
En ny generasjon konsoller oppstod på midten av 90-tallet, med Playstation, Sega Saturn (1994), og Nintendo 64 (1996). Saturn
ble lansert med dårlige debutspill, og de fleste kundene valgte å vente på Playstation. Som ble kåret som vinneren av de to i en
uformell kåring, utført av amerikanske journalister i 1995. De trofaste Nintendo-tilhengerne ventet tålmodig på sin nye vidundermaskin,
og det ble nok en suksess for Nintendo.
På slutten av 90-tallet, begynte folk å ønske seg nye maskiner. Playstation, som var umåtelig populær, begynte å vise sterke
aldringstegn, og Nintendo 64 som brukte kassetter, fremfor CD-plater, begynte å vise sine begrensninger.
Sega var første mann ut i denne generasjonen. Dreamcast ble lansert i 1999, og fikk en lojal, men liten tilhengergruppe. Maskinen
var slettes ikke dårlig, men igjen gikk folk og ventet på Sonys nye konsoll; Playstation 2, som skulle komme ut året etter.
Den nye Sony-konsollen ble lansert 24. november 2000, med en prislapp på 6000 kroner. Den kunne ikke bare kjøre blendende
vakre spill, men også spille av DVD-filmer. Dessverre ble det produsert få maskiner det første året, slik at markedet ble
sulteforet.
Det bedret seg straks i 2001. Man fikk flere maskiner for salg, og prisen ble drastisk kuttet ned til rundt 2500 kroner. Dette for å
konkurrere mot Nintendo Game Cube, og Microsoft Xbox, som kom ut det året. Xbox var Microsofts debut på konsollmarkedet,
og man tvilte på at maskinen skulle slå igjennom. Kraftig maskinvare, og mange eksklusive spill gjorde derimot maskinen til
en kjempesuksess. Nintendos Game Cube ble som vanlig godt mottatt av Nintendo-folket, mens andre spillere var irritert på at
maskinen ikke støttet DVD-avspilling.
Spill
Slik så markedet ut, helt til dagens konsoller
i
ble lansert.
lomma
Microsoft var først ute med sin Xbox 360. etterfulgt av Nintendo Wii,
og Playstation 3. Mens både Nintendo, og Microsoft, kuttet ut støtten til de forrige konsollene, fortsatte Sony med nye spill til
Playstation 2, noe som gjør at den fremdeles selges ny den dag i dag.
De første forsøkene på å lage en bærbar spillmaskin Tetris i 1989. Og med en overkommelig prislapp, ble
skjedde på slutten av 70-tallet, men det var ikke før den en suksess.
Game & Watch-spillene ting virkelig begynte å skje. Andre konsoller fulgte etter, som Atari Lynx, Sega
Disse ble unfanget av Gunpei Yokoi i 1980. Ikke Game Gear og Turbo Express. Disse hadde blant an-
overraskende var han tilknyttet Nintendo, og dette net fargeskjerm, men var langt dyrere og hadde mye
var deres første suksess på maskinvarefronten. Der- lavere batteritid en Gameboy-en.
etter var det rimelig stille på denne fronten helt fram Fremdeles er det Nintendo som leder håndholdtduel-
til Nintendo atter en gang bestemte seg for å gjøre len med sin DS-konsoll.
penger. Gameboy ble lansert, sammen med spillet
GAME OVER -Feature
1980
2000
Side 5

GAME OVER -Profilen
I en så tøff bransje, som spillbransjen, holder det
ikke bare med kraftig maskinvare. Man trenger
et symbol, en fanebærer som brenner seg på
netthinnen til folk.
Vi skriver ca 1987. Både Sega og Nintendo hadde
gitt ut sine 8-bits-konsoller over hele verden. Nintendo
lanserte sin konsoll litt før Sega, og hadde på
kort tid sikret seg store markedsandeler i USA og
Japan. En ting var at selve konsollen var en genistrek.
Men mye av æren må gis til den tykkfalne og
bartekledde rørleggeren Mario.
Etablert
Karakteren oppstod allerede i 1981 etter en ide av
Nintendo-utvikler Shigeru Miyamoto. Arcadesatsingen
Sheriff hadde feilet, og Miyamoto var ivrig
etter å lage en spill-hit. Han ønsket at folk skulle
kunne identifisere seg med karakteren, og bestemte
seg derfor for å gi han et folkelig yrke. Tømrer var et
av forslagene, men ble forkastet til fordel for rørlegger.
Karakteren som vi i dag kjenner som mario het
oprinnelig Jump-man, og hadde sin debut i arcadesuksessen
Donkey-Kong fra 1981. Miyamotos visjon
var at denne karakteren skulle være med i alle
spillene han lagde fra da av - under navnet Mr-
Video.
Navnet Mario oppstod da Nintendo Of America havnet
i en pengekrangel med han som leide ut lokalene
de oppholdte seg i. Denne mannen var Mario Segale,
for øvrig en kjent forretningsmann og eiendomsmagnat.
Marios popularitet økte med utgivelsen av arcadespillet
Mario Bros. fra 1983, men det tok ikke av før
plattformspillet Super Mario Bros kom ut i 1985,
samtidig med lanseringen av Nintendo 8-bit (NES) i
USA. Her hadde man en stødig konsoll, en godt likt
helt i et solid spill. Altså måtte man diske opp med
MARIO
VS
sonic
noe rimelig ekstraordinært for å vippe Nintendo av
tronen.
Mangel på slagkraft
Sega lanserte sin konsoll Sega Master System i
1986. Maskinen var teknisk habil, men den hadde
ingen maskot, samtidig som at Nintendo hadde karret
til seg de fleste tredjepartsutviklerne i markedene
i USA og Japan. I europa var trenden en helt annen,
og maskinen solgte godt, og ble en verdig direkte
konkurrent til Nintendo-maskinen.
Men de dårlige salgstallene i USA og Japan gav hodebry,
og Sega fant ut at noe drastisk måtte gjøres.
I 1989 lanserer Sega sin 16-bits-konsoll, kalt Genesis
i USA, (eller Mega Drive på våre trakter). Denne
kom før den nye Super Nintendo-maskinen, og man
opplevde gode salgstall. Dette gjør at Sega bestemmer
seg for å relansere Master System med nytt design,
og plattformspillet Alex Kidd
innebygd i maskinen, i håp om at det kan fronte konsollen.
Salget endrer seg ikke merkverdig og man
jobber på spreng med utviklingen av en potensiell
frontfigur.
Et blått pinnsvin
Samtidig er livet en lek for Nintendo. Og når man
lanserer Super Mario bros. 3 tar det fullstendig av.
Spillet lanseres i Japan i 1988 og Nintedo-maskinen
begynner å dra på årene når spillet når USA i 1990
og året etter i europa. Men på tross av at Super Nintendo
er rett rundt hjørnet, selger konsollen som
varmt hvetebrød.
På dette tidspunktet ble Nintendo tvunget til å liberalisere
sin makt over tredjepartsutviklere, og dette
sørger for at Sega Mega Drive nyter suksess med et
bredere spillutvalg. Og med lanseringen av
Sonic The Hedgehog i 1991, har endelig Sega fått
sin stolte fanebærer. Sonic har en kul og ungdommelig
væremåte, og ett av hans attributter, er at han
kan løpe veldig raskt, noe som gjør debutspillet til en
morsom plattformopplevelse.
Spillet, og dets etterfølger Sonic The Hedgehog 2
nyter stor suksess, og det produseres tegneserier,
filmer, og forbruksvarer med det rappkjefta pinnsvinet.
Flott spill til tross
Nintendo-tilhengere gir seg over av begeistring når
Super Nintendo kommer på markedet i Japan i 1990.
Når man også gir ut Super Mario World samtidig
med europalanseringen i 1992 er det duket for et nytt
suksesseventyr for den japanske spillgiganten. Bare
for å understreke den enorme populariteten lanserer
man i 1993 oppgraderte versjoner av Super Mario
Bros. 1-2-3, samt Mario: The Lost Levels i en samlepakke,
kalt Super Mario All-stars, som selges sammen
med maskinen.
Utover 90 og 2000-tallet opplever Mario høydepunkt
etter høydepunkt, mens Sonic stadig sakker etter.
GAME OVER -Profilen
Halvhjertede forsøk på å håve inn raske penger på
merkevaren, og Segas mange feilslåtte konsollprosjekt,
er nok de største årsakene til dette.
Når Sega gir seg med egne konsoller etter fiaskoen
med Sega Dreamcast, begynner Sonic å dukke opp
som gjesteartist på diverse andre konsoller, med som
regel dårlig resultat. Han har også fått noen egne
spill i nyere tid, men det har feilet kraftig. Som f.eks
det makabert dårlige Sonic and The Black Knight,
fra 2009.
Så mens Mario hopper rundt med lommene fulle av
dollar, ligger stakkars Sonic i respirator uten livsforsikring.
Trist nok.
(Til høsten kommer Sonic 4. Et plattformspill etter den
gamle lesten, ynder vi et håp for Segas stolthet?).
Side 6 Side 7

Side 8
GAME OVER - Guide
KLASSIKERNE
GJENOPPLEV
Spill Super Mario på bussen eller flatskjermen i stua. Man trenger ikke å grave fram
pikselboksene og stille inn tv-en for å mimre om gamle dager.
Selv om det helt klart er å foretrekke for
enkelte av oss. Det er nemlig noe spesielt med
det å fyre opp “gammelmaskina”. Dvele i gammel
teknolgi mens man nipper til duggfrisk pils
en sen fredagskveld. Dessverre er det sjelden
man har tid til sånt, og da er såkalte emulatorer
fine å ha.
Hva er en emulator?
Emulatorer for gamle datamaskiner og spillekonsoller
oppstod i miljøet rundt hobbyprogrammerere
på slutten av 90-tallet. De ønsket å kjøre de kjente og
kjære maskinene på nyere formater.
En emulator, er i korte trekk et program som får
plattformen den er laget for til å oppføre seg som noe
annet, f.eks en gammel Nintendo-maskin.
Disse programmene var lite kjent blant vanlige
spillere i lang tid, men økt interesse for gamle spill
har gjort det mer kjent for allmennheten. Men det
holder ikke å ha bare emulatoren. Du må også legge
inn programmer for den. Dette er såkalte ROM-filer
som inneholder den samme informasjonen som programmet
oprinnelig hadde.
Er det lovlig?
Svaret her er to-delt. Veldig mye av programmene
som utkom da maskinene var på markedet har med
tiden blitt omgjort til såkalt ”Freeware”, altså har
programmet blitt frigitt fra opphavsretten. Programmer
som fremdeles er beskyttet er lovlig å benytte
på en emulator, dersom man eier programmet i sin
oprinnelige form. F.eks på en original diskett eller
kasett.
Jeg tror uansett ikke at FBI vil banke på døra di for
å sjekke om du faktisk er i besittelse av et dataspill
fra 1985, men jeg skal ikke sitte her å oppfordre til
piratkopiering. Kos deg på eget ansvar!
Både emulatorer og ROM-filer finner du kjapt med
et søk på internett. Samtidig tilbyr alle de nyeste
spillkonsollene nedlasting av gamle spill via sine
nettportaler mot en liten sum.
DOS
Mange av de gamle PC-spillene fungerer ikke på
nyere maskiner. De gamle Windows-versjonene ble
operert gjoenom DOS, men slik er det ikke lengre.
Derfor har man laget en emulator kalt DOSBox. Her
får du hele operativsystemet, og det forutsettes at
du husker hvordan man startet programmene for å
bruke den.
Commodore 64
En datamaskin som har oppnådd kultstatus, og det
med god grunn! Siden dette er en datamaskin, kan
man også bruke den som det, ved hjelp av emulatoren.
Spill og programmer kan heldigvis lastes inn
enkelt via menyen i toppen av skjermen.
VICE og CCS64 er begge gode emulatorer her.
Siden maskinen solgte i bøtter og spann, finnes det
mange i omløp der ute. Pris avhenger i stor grad av
utstyrsnivå, og programpakke. Betal alt fra 300 til
2000 kroner. Bare pass på at det følger med enten
kassettspiller eller diskettstasjon, slik at du får lagret
og lastet inn programvare. Maskinen har som kjent
ingen harddisk!
Super Nintendo
Her er det en skog av emulatorer å velge i, men jeg
anbefaler ”Snes 9x” og ”Zsnes”. Disse har vært ute
i hvert fall ti år, og blitt gjevnlig oppdatert. Super
Nintendo er en kjær eiendel for mange, så prisene er
relativt høye, og begynner på ca 600 kroner. Da får
du kanskje med et par spill.
Nintendo Entertainment System
Tidenes mest kjente spillkonsoll, har naturligvis fått
mange emulatorer. De to mest kjente, og stabile er
Nestopia og NESten. Begge emulerer både lyd og
grafikk på en solid måte, og er med på å sikre den
rette stemningen når gamle klassikere skal vekkes
fra de døde.
Vil du kjøpe konsollen, ligger prisene på alt fra 200
til flere tusen kroner, alt etter hvem du kjøper av, hva
som følger med og hvilken stand den er i.
GAME OVER - Guide
Sega Mega Drive
Denne konsollen konkurerte med Super Nintendo og
avlet fram mange gode spill.
Her er Gens den absolutt beste emulatoren, da den
har grafikk og lyd i toppklasse og et enkelt oppsett.
Maskinen var veldig populær, og det burde ikke være
noe problem å finne et eksemplar på bruktmarkedet.
Regn med priser fra 500 kroner og oppover.
Sega Master System
Segas 8-bit-maskin har ikke like mange gode emulatorer,
men multiprogrammet MEKA er å foretrekke.
Denne emulerer også blant annet Colecovision, en
annen klassisk maskin.
Når det kommer til konsollkjøp, er prisene generelt
litt lavere siden den ikke var like populær som Nintendo-en,
samtidig er den ikke fult så lett å få tak i.
Kommer du over en er det likevel en rimelig affære,
og for 3-500 kroner bør du få en maskin i god stand
med noen spill.
Side 9

IBM-PC:
Det vi i dag kjenner som vanlig PC. De første versjonene av MS-DOS
(forløperen til Windows) ble lisensiert til dataprodusenten IBM i 1981.
Derav navnet.
GAME OVER -Norges eneste magasin for retrospill
Nintendo Entertainment
System (NES):
”Den grå, firkanta nintendoen”.
Maskinen alle har prøvd.
Ble lansert i Japan i 1983, og resten av
verden i 1985. Revitaliserte industrien, og
satte standarden for hva man kunne forvente av
fremtidens spillkonsoller, hva angår kvalitet på spill,
kontrolleroppsett osv. Det var her Super Mario slo igjennom.
AMIGA:
Commodores 16-bits datamaskiner. Hadde kraftigere komponenter og større muligheter
enn C64. Men overkommelig pris og allsidige bruksområder var fremdeles i fokus. Hadde sin
storhetstid fra slutten av 80 begynnelsen av 90-tallet. Fremdeles høyaktuell i grafikk og retromiljøer.
ATARI 2600
En 8-bits spillkonsoll lansert i 1977. Maskinen sørget for at Atari ble et av
de aller største spillfirmaene helt frem til midten av 1980-tallet. De klarte
aldri å gjenskape suksessen de hadde med denne konsollen.
RAM
& ROM?
Sinclair Spectrum:
Direkte konkurrent til C64, som på tross av svakere innmat ble veldig populær. Har en stor fangruppe rundt seg
Commodore 64 (C64):
Verdens mest populære hjemmedatamaskin gjennom tidene. Solgte mellom 17-22 millioner enheter
fra 1982 til 1993. Den hadde en overkommelig prislapp, og gav brukerne fantastisk grafikk og lyd.
Umåtelig populær i retromiljøet.
UTTRYKK
Central Processing Unit (CPU):
Datamaskinens ”hovedsentral”. Den har som oppgave å utføre instruksjonene vi
ber den om.
Random
Access Memory (RAM):
Dette er datamaskinens ”minne”. Her kan man sende informasjon til og fra,
f.eks ved kjøring av et program. Avsluttes programmet, frigjøres minnet. Skiller seg
derfor fra harddisken, som er en ren lagringsenhet.
Read Only Memory
(ROM):
Kan beskrives som en slags ”informasjonskapsel”. Du kan ikke
sende informasjon, derav navnet. Brukes for å lagre programmer
som er produsert for en helt spesifikk
hardware.
F.eks var de gamle tv-spillkassettene
lagret i ROM-format.
Bits:
Sega Master System:
Direkte konkurrent til NES. Kom ut i 1986, og
var veldig populær. Er sammen med NES den
mest kjente konsollen fra 1980-tallet. Huser
Super Marios erkerival Sonic.
Super Nintendo Entertainment System (SNES):
Nintendo fulgte opp suksessen med denne 16-bits spillekonsollen i 1990/91.
Måleenhet som sier hvor stor mengde data, en datamaskin kan ta hånd om i en enkelt operasjon. Enkelt sagt.
Av mange ansett som den beste spillmaskinen gjennom tidene.
MASKINER
Sega Megadrive/Genesis:
Den første populære 16-bits spillemaskinen kom i 1989. Den hadde mange gode spill, men måtte se seg slått
av SNES.
NEC PC-Engine:
16-bits spillemaskin, som utkom allerede i 1987. Opplevde stor suksess i Japan. Ble også lansert i USA, med moderat
suksess. Kom derfor aldri offisielt til europa.
SPILL OG GRAFIKK
Arcade:
Kjent fra spillehaller. Disse spillene er ofte enkle å
lære men vanskelige å mestre. Pac-Man fra 1980 er ett
av de mest kjente arcade-spillene.
Sega Master System benyttet seg av en noe modifisert versjon av
8-bit-CPU’en kalt Zilog Z80. Hvorfor man ikke valgte å benytte
seg av MOS 6502 er uviss, men dens velprøvde arkitektur
var nok avgjørende. Da Sega i 1989 slapp sin nye Mega
Det er lett for en datanerd å gasse seg i ord og utrykk når en
skriver om hobbyen sin. Her får du en liten oversikt over kjent
maskinvare og andre begrep som ofte benyttes.
Slik kan en skikkelig nerdeartikkel se ut.
Nå har jeg i dette magasinet ikke tenkt
at artiklene skal være sånn, men
jeg vil likevel gi deg en liten
oversikt over hva begrepene
ovenfor, og
Drive, var denne utstyrt med den smått legendariske
Motorola 68000…..Hæ?
MOS 6502:
8-bits mikroprosessor (CPU). Brukt blant annet i den populære hjemmedatamaskinen Commodore
64 og Nintendo Entertainment System.
Sound Interface Device (SID):
En 8-bits lydbrikke produsert for Commodore 64. Den gav mange muligheter for lydproduksjon,
og er kanskje den største grunnen til maskinens enorme popularitet.
First Person Shooter (FPS):
Spill der man ser gjennom øynene til hovedper-
KOMPONENTER
spillet i denne sjangeren.
sonen. Wolfenstein-3D var det første ordentlige
en del andre betyr.
I korte trekk.
Hang me
Sprite:
En to-dimensjonal, tegnet
animasjon. Desto flere
tegninger, desto mer flytende
animasjon.
De fleste spillene fra
1970 til midten på
90-tallet var tegnet i
sprites.
up there!
Motorola 68000:
En 16-bits prosessor brukt til utallige formål i mange datamaskiner og
spillkonsoller på slutten av 1980, og begynnelsen på 1990-tallet.
Roland MT-32:
En MIDI synthesizer/lydmodul som ble lansert i 1987.
Ble etter kort tid spillutviklernes favorittverktøy til lydproduksjon.
Zilog Z80:
Velbrukt 8-bits mikroprosessor. Ble brukt i mange datamaskiner
på 80-tallet.
Polygoner:
Byggeklosser som gjør det mulig å
bygge en verden i tre-dimensjonal
grafikk. Bilspillet Stunts er et tidlig
tredimensjonalt spill. Les om det
lenger bak i bladet.

GAME OVER - Guide GAME OVER - Guide
Fra gråstein til GULL
Kjøpte du disse tre da de kom ut på begynnelsen
av 90-tallet, ble du fort sett på som dum rikmannsgutt.
Nå er det både penger og ære å hente
for de som gikk på limpinnen.
Den evige kampen om å dytte teknologien oppover
har tatt livet av mang en spillkonsoll.
Høy lanseringspris, mangel på spill og vanskelig
programmeringsplattform, er de vanligste grunnene
til at ting går galt. Disse maskinene solgte aldri spesielt
bra, noe som har gjort dem ettertraktet på bruktmarkedet.
Bruktpriser er hentet fra Ebay og regnet
om til norske kroner.
Atari Jaguar
Spillgiganten Atari hadde på begynnelses av 90-tallet,
store økonomiske problemer. Feilslåtte konsollprosjekt,
og mangel på tredjepartsspill hadde redusert
firmaet betraktelig, og man bestemte seg for å
satse alt på ett kort - nemlig 64-bits-maskinen Atari
Jaguar.
Maskinen skulle ikke bare knuse Super Nintendo og
Sega Mega Drive. Den var en konsoll for fremtiden.
Den amerikanske lanseringen skjedde rett før jul i
1993 under slagordet ”Do the math”. Dette for å sette
fokuset på kraften i maskinen, som – på papiret var
fire ganger kraftigere en både Nintendo og Sega.
Prisen lå på fornuftige 249 dollar, som absolutt var
overkommelig for en ny konsoll. Helt i starten gikk
salget godt, og den dro fra sin argeste konkurrent;
Panasonic 3DO, som hadde en veiledende utsalgspris
på vanvittige 699 dollar.
Dessverre kom det få gode spill til Jaguar. De få
utviklerne som jobbet med maskinen, slet med å få
brukt all kraften takket være keitete oppbygning av
komponentene. Faktisk der ikke mange spill som
så bedre ut enn det som var vanlig på langt svakere
konsoller.
Ataris økonomiske problemer hjalp heller ikke på
kjøpelysten hos folk. Helt på tampen av maskinens
levetid, lanserte man også et CD-ROM-drev for konsollen,
men da var det for sent. Folk ventet heller på
Sonys Playstation. Og som vi vet, ble denne en av de
mest solgte konsoller gjennom tidene.
I dag: Ataris siste konsoll er absolutt verdt å ta vare
på. Ikke mange ble solgt nye, og du må nok ut med
mellom 650 og 1300 kroner for bare maskinen. Skal
du ha CD-drevet må du ut med ytterligere 2000 kroner.
Neo Geo AES (Advanced Entertainment
System).
Dette er regnet som det ultimate retroobjektet. Hele
systemet er basert på firmaet SNKs arcade-maskiner,
og var egentlig kun ment som et utleiesystem til hoteller
og barer da det ble lansert i 1990.
Den kunne vise avansert 2D-grafikk, og har mange
gode slossespill i biblioteket. Blant annet The King
of Fighters.
Etter en stund viste det seg at de mer spillinteresserte,
faktisk var villig til å betale det maskinen og
spillene kostet, så det ble satt i gang en nøktern kampanje
for å sikte maskinen inn mot hjemmemarkedet.
Men med en prislapp på henholdsvis 600 dollar for
maskinen, og 200 dollar per spill, sier det seg selv at
den appelerte til et smalt publikum.
Da 3D-spillenes inntog tok til noen år senere, stilnet
også salget av denne hjemmemaskinen.
I dag: Neo Geo-arcade-system var populært til langt
inn på 2000-tallet, så disse er ikke så vanskelig å
få tak i. Hjemmemaskinen derimot, er nesten umulig
å få fatt på. Spesielt de europeiske versjonene,
med tilhørende spill. Finner du en europeisk maskin
til 10.000 kroner, er du heldig, og de billigste
spillene,ligger på ca 2000 kroner. Det mest kjente
spillet; Kizuna Encounter, finnes i dag bare i fem
eksemplarer, der ett ble solgt i 2006 for svimlende
77.000 kroner!
Panasonic 3DO
Denne saken var ment som en multimediamaskin,
og ble lansert i 1993. Den var spekket med dyre
komponenter, og man så seg derfor nødt til å sette
utsalsgsprisen til utrolige 699 dollar. Likevel solgte
den. I hvert fall for en kort periode. Problemet var at
spillutvalget ikke kunne matche de regjerende konsollene.
De var for det meste konverteringer av PCspill
og arcade-spill. Teknoentusiastene som kjøpte
maskinen, var lite interessert i spillene som kom ut.
De brukte heller maskinen til å se film og høre på
musikk, da den støttet både vanlige musikk-CD-er
og videoformatet VCD.
På tross av dette holdt man på den stive utsalgsprisen
som man fremdeles mente var forsvarlig. Når de
kjente Nintendo 64 og Sony Playstation-konsollene
kom ut et par år senere, ble 3DO parkert på flere områder,
blant annet på pris, teknologi og kvalitet. Man
prøvde seg på prisjusteringer, men det var allerede
for sent, og i 1998 kuttet man all support for maskinen.
I dag: Siden det fantes flere varianter av konsollen,
er det litt vanskelig å definere hva man bør betale for
en. De første ble produsert av Panasonic, men noen
kom også under Goldstar-navnet. Regn med ca 1000
til 2000 kroner for maskinen. Ekstarutstyr er dyrt,
men spillene får man for en overkommelig pris.
Side 12 Side 13
Panasonic 3DO Neo Geo AES Atari Jaguar

Side 14
GAME OVER - Intervju
med Nintendo 8-bit
Rockestjerne
Har du noen gang hørt Åge Aleksandersens Levva Livet fremført på Nintendo 8-bit? Vel, nå har du muligheten i det splitter nye
D-Pad Hero 2.
Det kommer ikke så mange spill til den første Nintendo-maskinen
for tiden. Hvert fall ikke fra Norge.
Hva i all verden er det som får to trondheimsgutter
til å gjenskape kjempesuksessen Guitar Hero på en
25 år gammel konsoll. Vi tok en prat med en av dem
for å finne det ut.
30 år gamle Andreas Pedersen, jobber og bor i Trondheim.
Han har spilt Nintendo så lenge han kan huske,
ofte sammen med kompisen Kent Hansen, som er
andremann som står bak D-Pad Hero 2.
Ideen
- Jeg og Kent satt og brainstormet en dag. Vi ville
lage et Nintendo-spill, og tenkte det kunne være
morsomt å basere det på samme konsept som Guitar
Hero.
Første februar i fjor kom D-pad Hero ut. Spillet
hadde ganske primitiv grafikk og få, men gode låter.
Men det første spillet avfeier Pedersen nærmest som
en demonstrasjon på hva som var i vente.
- En av spillerne påstår at D-pad Hero 2 er 700 prosent
bedre en forgjengeren, som strengt tatt ikke hadde
mye annet enn at man bare kunne spille gjennom
sangene. Denne gangen har vi lagt til masse nyheter,
i form av forskjellige minioppdrag og hjelpemidler
underveis. Det kan være objekter som sakker ned
tiden, eller spiller notene for deg. Mens ett av oppdragene
går ut på å klare hele sangen, uten å bruke
noen av hjelpemidlene osv.
Det at to stykker kan spille sammen, enten med eller
mot hverandre, er også en stor nyhet. Vi hørte på hva
folk savnet i det første spillet, og implementerte det
i oppfølgeren, forteller Pedersen.
Kreativitet og teknisk kunnskap
Guttene hadde delt ansvar under utviklingen av begge
spillene. Andreas kom med ideer underveis, og
Kent fikk det til å fungere på skjermen.
- Det har vært greit sånn, sier Andreas med et smil.
Jeg sier at sånn og sånn må vi ha det, og så fikser Kent
at det blir akkurat slik. Han jobber med programmering
til daglig, og har prøvd seg på Nintendo-plattformen
flere ganger før på hobbybasis, så han er veldig
dyktig med det han driver med, sier Pedersen. Siden
Kent bor i Oslo, har det blitt mange telefonsamtaler
og chatting over internett under utviklingen, men det
har gått greit Når det gjelder musikken, så har vi
begge jobbet hardt med å få de så nøyaktig som mulig
over på Nintendo-en. Både jeg og Kent er veldig
opptatt av musikk. Og de sangene som er med i spillet
er plukket ut blant våre egne favoritter.
Positive tilbakemeldinger
Andreas forteller at de har fått mange hyggelige
tilbakemeldinger på D-Pad Hero-spillene. Ikke bare
fra spillerne, men også musikkbransjen.
- Vi hadde med to låter fra Daft Punk i det første
spillet, og de likte remixene våre, forteller Pedersen
stolt. Samtidig er også mange som lurer på om vi
har hatt problemer, med tanke på opphavsretten til
musikken. Vi har jo ikke kjøpt rettigheter til de låtene
som er med, men siden dette er et gratisspill laget for
moro skyld, har det ikke oppstått noen problemer.
Videre har vi lagt ut linker på hjemmesiden vår, der
folk kan gå inn å kjøpe originallåtene fra iTunes.
Andreas forteller at de har planer om flere spill til
Nintendo 8-bits, så det er ikke det siste vi hører fra
den kanten. Vi gleder oss.
GAME OVER - Intervju
Andreas` Nintendo- favoritter
Andreas Pedersen har spilt Nintendo 8-bit i godt over 20 år. Med slik erfaring var det på sin plass med en topp-10-liste.
Utvikler: The D-pad Hero Team.
Utgitt på: NES (kun emulator).
År: 2010.
1. Super Mario bros. 3 (1988)
Et bunnsolid plattformspill, og kanskje det beste NES-spillet noen sinne.
2. The Legend of Zelda (1986)
Det aller første spillet. En klassiker som ble etterfulgt av perle etter perle.
3. Metroid (1986)
Fantastisk actioneventyr med den kvinnelige Samus Aran i hovedrollen.
4. Kid Icarus (1986)
Plattformeventyr med elementer fra Mario, Zelda og Metroid.
5. Gremlins 2: The New Batch (1990)
Actionspill med pusleelementer basert på filmen med samme navn.
6. Duck Tales (1990)
Plattformspill med flott grafikk, basert på Disney-serien.
7. Blades of Steel (1988)
Et klassisk ishocheyspill med masse action og høyt tempo.
8. R.C. Pro-Am (1988)
Radiostyrte biler + raketter = god underholdning.
9. Ballon Fight (1985)
Plattformspill av det unike slaget.
D - Pad Hero 2
10. Pro Wrestling (1986)
Artig slåssespill med gromme karakterer.
Et meget forseggjort og friskt Nintendo-spill som blander det beste fra to epoker.
Det føles ganske rart å anmelde et sånt spill. Konseptet
er hentet fra det kjente rytmespillet Guitar
Hero, mens både grafikk og lyd føles som noe som
var i toppsjiktet i 1990. Og det er også det som gjør
spillet så herlig. Her er det ingen plastgitarer og annet
ræl, du spiller musikk med den klassiske håndkontrolleren.
Kjente og kjære låter som to gutter fra
Trondheim har presset inn i en snart 30 år gammel
lydbrikke, tone for tone, ved hjelp av grundig arbeid
og kjærlighet til materialet.
Nå er det lett å fortape seg i alt som er bra ved et slikt
hobbyprosjekt, men fakta er at jeg ikke har funnet
noe som er direkte negativt med spillet.
På innholdssiden har man en rekke utfordringer underveis,
og vil man spille med, eller mot en kompis,
fungerer dette perfekt. Vanskelighetsgraden er rimelig
høy, men man har tre steg å velge mellom, og
som kjent, øvelse gjør mester. På tross av dette anbefales
det å bruke en ekstern håndkontroller. Spillet
ble nemlig laget for dette. Bruk gjerne en moderne
PS3-kontroller, men den beste følelsen får du med
en USB-Nintendo-kontroller, som fås kjøpt på nettet
for en billig penge.
Grafikken har blitt kraftig oppjustert siden forgjengeren,
der tonene bare kom dalende nedover skjermen.
Her har man gjort som i Guitar Hero, slik at
toner og andre symboler kommer mot deg, noe som
gir en slags 3D-effekt. Et kunststykke i seg selv på
en Nintendo 8-bit.
Jeg har ikke lyst til å avsløre alle sangene i spillet,
men med tanke på at Åge Aleksandersen er med,
burde det trigge nyskjerrigheten til det fleste, og ja
det er steintøft.
Jeg anbefaler alle å sjekke ut dette spillet. Det er
proppfullt av referanser til andre Nintendo-spill, det
har en spillbarhet med dybde og knallbra musikk.
Dessuten er det et tøft initiativ fra lokale krefter.
Rask med deg forgjengeren samtidig. Det tar to
sekunder å laste ned.
Side 15

Side 16
GAME OVER - Anmeldelser
Kartsystemet er en fin og oversiktelig måte å velge brett på.
Super Mario Bros. 3
Noen spill starter nye sjangre. Andre perfeksjonerer dem. Super Mario 3, er ett av disse.
Plattformsjangeren var godt utprøvd på slutten av
80-tallet. Man hadde løpt og hoppet seg gjennom
blant annet Alex Kidd, Pitfall og naturligvis de to
første Super Mario-spillene.
Forventningene var derfor store i forkant av utgivelsen
av Super Mario 3. Både journalister og
publikum ropte over seg da spillet endelig kom på
markedet. Her fikk man et rett igjennom bunnsolid
og langt plattformspill. Samtlige brett var morsomme
og utfordrende, grafikken og lyden var på topp,
og viktigst av alt; kontrollsystemet satt som støpt.
Gjennom åtte verdener, alle med et stort antall brett,
skal man atter en gang redde prinsesse Peach fra den
onde dinosaurskilpadden Bowser. Historien var vel
egentlig aldri noe å skrive hjem om, men det hadde
ikke noe betydning for spillet i sin helhet.
På sin ferd fikk Mario tilgang til mange nye ting for
å gjøre ferden lettere. Han kunne fly ved hjelp av
et løvblad og svømme kjappere med froskedrakten,
og mye mer. Disse draktene gjorde også at brettene
kunne utforskes i mye større grad.
Funker det? Det er ikke uten grunn at spillet står
som et av verdens beste gjennom tidene. Det er like
god underholdning i dag, som for drøyt tjue år siden.
Brettene er like morsomme, og passer som hånd i
hanske sammen med den responsive kontrollen.
Har du ikke prøvd det før, kommanderer jeg deg til
å laste det ned med en gang. Enten på emulator eller
gjennom betalingstjenesten Virtual Console på Nintendo
Wii. Det er verdt hver krone.
Spill i dag:
New Super Mario Bros.
Wii (2009).
Dette Nintendo Wii-spillet
er bygget over samme lest,
men har oppdatert grafikk,
nye elementer og masse utfordring.
Et knallspill som
anbefales på det sterkeste.
Flyvedrakten er kanskje noe av det morsomste med hele spillet.
Utvikler: Nintendo.
Utgitt på: NES, SNES.
År: 1988.
Når man snakker om spillklassikere, er det en del
titler man rett og slett ikke kommer utenom.
Wolfenstein-3D, er ett av disse. Å løpe rundt i korridorer,
skyte slemminger og plukke opp nøkler, er
noe spillere er godt vant med. Takket være denne tittelen.
Du spiller den hardkokte, amerikanske soldaten William
”B.J” Blazkowicz, som er tatt til fange av nazistene
under Den Andre Verdenskrig. Du befinner deg
i et kompleks kalt Castle Wolfenstein, og bestemmer
deg for å flykte. Enklere sagt enn gjort i og med at
anlegget kryr av bevæpnede soldater.
Spillet begynner med at du har tatt livet av en av
soldatene. Du er nå utstyrt med en kniv og en pistol
med skarve åtte kuler. Det tar heldigvis ikke lang
tid før du får tilgang til nye våpen, noe som trengs
når du skal pløye deg gjennom spillets seks episoder
med ti brett i hver. Som alle er fylt med mannevonde
soldater, befal, og okkulte trollmenn.
Hver episode slutter med en boss. Og her møter man
blant andre styggen sjøl, Adolf Hitler, iført robotdrakt
med doble mitraljøser. Bit tennene sammen og
fyr løs, for ”Der Führer” segner ikke om med det
første!
Man kan på mange måter si at det var Wolfenstein-
3D som skjøt fart i spillvolddebatten. Selv om det
meste av innholdet er fantasi fra utviklers side, ble
portretteringen av Nazi-Tyskland for mye å svelge
for enkelte. Det var det mest realistiske man hadde
sett av grafisk vold, og spillet ble forbudt i mange
land. Deriblant Tyskland og Brasil. Versjonen til Super
Nintendo ble sensurert, slik at man ikke hadde
noen nazi-symboler eller blod, og betegnes derfor
som en av de dårligste versjonene av spillet.
Funker det?
Jeg personlig anser spillet som obligatorisk pensum.
Spillet er sjangerdefinerende på alle måter, og man
kan ikke la vær å føle den dramatiske stemningen
når man hører Nazistpartiets hymne ”Horst-Wessel-
Lied” i praktfull MIDI-arrangement i begynnelsen
GAME OVER - Anmeldelser
Wolfenstein 3D presenterte skremmende, detaljert vold.
Hitler i egen person, dukker opp bevæpnet til tennene.
Wolfenstein 3D
Spillet som definerte FPS-sjangeren. Enkelt og greit.
av spillet. Grafikken er et godt stykke over det man
forventet i 1992, med sterke farger, og godt tegnede
fiender.
Det har dog noen åpenbare tekniske begrensninger
etter hva man har blitt vant til. Man kan ikke hoppe,
og det er ingen forskjeller hva angår høyde og lyssetting
på brettene.
Uansett et fantastisk skytespill man må ha prøvd, en
eller annen gang.
Sjekk også ut ”DOOM” fra 1993. Dette var ID Softwares
andre FPS, og introduserte et mer komplekst
brettdesign. Spillet finner sted på mars, og man må
pløye seg gjennom rekker med ekle monstre med et
respektabelt utvalg av våpen.
Spill begge spillene på PC, eller last de ned på Xbox
Live, eller Playstation Network.
Utvikler: ID Software.
Utgitt på: PC, SNES, Megadrive + +
År: 1992.
Spill i dag:
Return to Castle Wolfenstein
(2001).
Den siste oppfølgeren
Wolfenstein fra 2009, er et
platt og kjedelig skytespill.
Gå for overnevnte, eller
et hvilket som helst annet
FPS-spill. Side 17

GAME OVER - Anmeldelser
Eller å kalle spillet realistisk, er kanskje å ta i litt.
Som navnet tilsier, kjører du løp på baner fylt med
halsbrekkende stunts. Alt fra loops, rolls, og hopp
over bygninger skal forseres, uten en ripe i lakken.
Du kan velge mellom i alt elleve fullt lisensierte
biler, fra datidens øverste hylle, som f. eks Lamborghini
Countach, Chevrolet Corvette ZR-1, eller den
superraske racerbilen Porsche March Indy. Når du
har valgt bil, må du finne en verdig motstander. Er du
ny, vil kanskje brillenerden Bernie Rubber, være nok
motstand, men har du spilt en stund vil rockabillyen
Skid Vicious være mer i din gate.
Alle motstanderene har sine styrker og svakheter,
men man vil kanskje si at overnevnte Bernie Rubber,
aldri skulle hatt førerkort, siden han nesten alltid
krasjer i første sving.
Side 18
Baneverktøyet er omfattende og enkelt å bruke.
Stunts
Realisme i bilspill var ikke akkurat fremtredende på den tiden. Men med
Stunts, fikk man både tredimensjonal grafikk, og en relativt sofistikert
fysikkmotor.
Etter en stund, blir det uansett til at man kjører mot
klokka, for det er ikke akkurat datamaskinens vanskelighetsgrad
som gjør at dette spillet huskes.
Det er nemlig banedesignet som er så genialt i dette
spillet. Hvorofor? Jo fordi den står du for selv! Spillet
kommer med noen ferdiglagde baner, men du kan
når som helst gå inn i det medfølgende baneverktøyet
og bygge av hjertens lyst. Det er kjempeenkelt å
bruke, og du trenger ikke mer enn et par minutter for
å bygge en kul bane, med doserte svinger, hopp, og
annet snacks. Sånn teknisk sett, er også spillet langt
foran det man hadde sett tidligere i dataspill. Alle
objekter og detaljer er modellert i 3D-grafikk, dog
uten noen teksturer. Og kontrollene sitter som støpt.
Funker det?
Det er en sprek tjueåring vi har her med å gjøre.
Spill i dag: Trackmania
(2003).
Et kreativt bilspill, med et
omfangsrikt og lettfattelig
baneverktøy. Det kalles
ikke Stunts 2.0 for ingenting.
Du har luft både i og under hjulene i dette spillet.
Grafikken er ikke akkurat pen lengre, og kjørefølelsen
virker litt urealistisk. På tross av dette, kan man
ikke unngå å bli rimelig imponert over den tekniske
biten. Også lyden er god, takket være MIDI-støtten.
Fremdeles imponrerer baneverktøyet, med sin allsidighet
og brukervennlighet. Mange har gode minner
fra spillet, men få er faktisk klar over hvor bra spillet
egentlig var, og er.
Har du ikke prøvd det? Tjue slag med spanskrøret,
og benk deg foran PC-en!
Utvikler: Distinctive Software.
Utgitt på: PC, Amiga, NEC-PC.
År: 1990.
Er det rart E.T. vil hjem?
Utvikler: Atari.
Utgitt på: Atari 2600.
År 1982.
Winter Games stiller seg i en lang rekke sportsspill, som ble
lansert av Epyx på midten av 80-tallet. Spillet ble den gang
lovpriset for sin gode grafikk og musikk, og det faktum at
spillene inneholdt mange forskjellige idretter.
Mang en manndommsprøve har blitt utkjempet, og avgjort i
kjellerstuer rundt om med dette spillet, så det er synd at det ikke
har holdt seg så godt som det faktisk burde. Med tanke på det
klassikerstemplet spillet har.
Alle øvelsene går ut på å trykke som en gal, og takket være
dårlig respons på knappene, er det ofte helt tilfeldig om man
vinner eller ikke.
*POW!*
Utvikler: Technos.
Utgitt på: Arcade, NES, PC Engine
År: 1988.
Den lille gule figuren Pac-Man fyller tretti år i disse dager. I
hans debutspill fra 1980 skulle du styre ham gjennom en labyrint
fylt med såkalte ”pac-dots”. Når alle disse var spist opp,
gikk man videre til neste nivå. Men samtidig med dette, ble
man til en hver tid jaget av fem spøkelser. Ble man fanget, mistet
man et liv. Heldigvis ligger det fire ”power-ups” på hvert
brett. Spiser man en av disse, kan man spise opp spøkelsene,
dog for en meget kort periode.
GAME OVER - Anmeldelser
E.T- The Extra Terrestrial
Spillmatisering av filmer blir sjelden bra, og det startet med dette.
Steven Spielbergs film om romvesenet E.T herjet kinoer over
hele verden da den kom i 1982. Atari sikret seg rettighetene og
bestemte seg for å lage et spill. Avtalen ble signert 27. juli, og
spillet måtte være ferdig utviklet 1. september for å rekke julesalget
samme år. Dette gav en utviklingstid på fattige seks uker,
men programmereren Howard Scott Warshaw tok utfordringen
og hev seg rundt med det som skulle bli det verste dataspillet
noen sinne.
E.T er et eventyrspill der du styrer det lille romvesenet rundt i
diverse miljøer på jakt etter delene av en intergalaktisk telefon,
slik at han får ringt hjem. Egentlig en fin ide til et spill, men
med en mann og seks uker på jobben, sier det seg nesten selv
at det gikk skeis.
For å gi Warshaw mest mulig tid til utvikling, ga man blaffen
i kjøre beta-testing av spillet. Så når julefeiringa tok til, stod
Winter Games
Det er ikke få joysticker som har avgått med døden i dette sportsspillet.
Ønsker du likevel å sjekke ut tittelen, bør du gå for Commodore
64-versjonen. Det er også den folk husker best. NES-versjonen
mangler mange av øvelsene og har et kontrollsystem fra helvete.
Det har vist seg å være vanskelig å få til vintersport i digital
form. Ett av de bedre, er Winter Challenge fra 1992 som faktisk
er verdt å prøve ut.
Det er nok bare minnene som holder dette spillet i live. Litt
som pensjonister og semulegrøt. Det smaker takpapp, men man
liker det fordi man husker det fra barndommen.
Atari klar med 4 millioner kassetter med digital møkk til en
totalkostnad på svimlende 125 millioner amerikanske dollar.
Vanvittig!
Spillet i seg selv består av kjedelige områder, tragisk kontrollsystem,
og generell råtten mekanikk. Det har vitterlig ikke blitt
bedre med årene, og jeg anbefaler deg å spille hva som helst
annet.
På grunn av den lunkne mottagelsen ble lassevis med solgte
kopier levert tilbake til butikkene, og Atari brant inne med ca
3 millioner eksemplarer av E.T. Mange av disse ble i 1983 begravet
og dynket med sement i en ørken i New Mexico. En
tragisk skjebne for et tragisk spill, som for alltid vil stå som
skrekk og advarsel.
Østtyske Herman Stakkato i fint driv i
langrennsporet.
Utvikler: Epyx.
Utgitt på: PC, NES, Commodore 64, Atari++
År: 1986.
River City Ransom
På oppfordring av Dagbladets Erik Fossum sjekker vi ut denne Nintendo-kuriositeten.
I spillet møter vi Alex og Ryan, som må redde Ryans kjæreste
Cyndi. Hun har havnet i klørne på slemmingen, med det noe
klisjefylte navnet Slick. Dette gjøres i kjent slåsspillstil, og man
kan ikke unngå å føle vibbene fra klassikeren Double Dragon
mens man spiller. Kanskje ikke så rart, med tanke på at begge
spillene kom fra samme utvikler med få års mellomrom.
Spillet går i all hovedsak ut på å gå rundt i River City og banke
livskiten ut av forskjellige gjenger. Noe som også er en morsom
opplevelse siden kontrollene sitter som støpt. Men det er også
kastet inn enkle rollespillelementer, som at man for eksempel
kan kjøpe nye triks. Dette gir en viss dybde i spillbarheten, og
bryter opp det monotone.
Pac- Man
Gratulerer med dagen!
- Så enkelt, men så avhengighetsskapende!
De fleste spillene på den tiden dreide seg rundt romskip og invasjon
av romvesener, så spillet var et friskt pust. Det kom ut på
det som kunne krype og gå på konsoller, men arcade-versjonen
er klart best. Prøv det og bli hekta.
Utvikler: Namco
Utgitt på: Arcade (og alt som finnes av systemer).
År: 1980.
Enkelt og genialt.
Hele spillet er laget med en humoristisk stil, noe som vises godt
i det grafiske utrykket. Figurene har overdrevent store hoder og
armer, og ser ut som rabiate Lego-menn, der de vagger rundt
med balltrær og andre livsfarlige håndvåpen. Musikken og
lydefektene er alle gode, Men man hadde med svært få unntak,
ikke kapasitet til stemmeskuespill på den tiden, slik at tekstbokser
ble benyttet for å drive dialog og historie. Det er det
også her, men ikke bare for historieformidlingens del. Her er
til og med fiendenes smertelyder i tekst. Se for deg at du slår
en fyr i magen, og plutselig står det ”BARF!” på skjermen.
Kostelig!
Jeg har aldri prøvd River City Ransom før, så spillet kom som
en skikkelig overraskelse for min del. Kan anbefales!
Side 19

Side 20
5 om retro
GAME OVER -Norges eneste magasin for retrospill
Rune Fjeld Olsen. Hovedanmelder, VG
- Første spillminne?
Her er vi faktisk der det hele startet - med Pong, kjøpt brukt av en nabo rundt
1980.
- Første konsoll og beste spill til den?
Det blir kanskje litt utenfor konsollbegrepet, men jeg må nesten si Game &
Watch-spillene til Nintendo. Den soleklare favoritten, og en av de kjæreste
eiendelene jeg har hatt noen sinne, var Donkey Kong.
- Klassikeranbefaling?
Super Metroid (SNES) - er også tilgjengelig på Virtual Console.
Pål Nisja Wilhelmsen. Journalist, Spillmagasinet.no
- Første spillminne?
Strek mot strek, med en ball. (Pong. Jour anm).
- Første konsoll og beste spill til den?
Spillkonsoll med spillet over. Hadde kun det spillet.
- Klassikeranbefaling?
Secret of the Monkey Island.
sensur
Erik Fossum. Journalist, Dagbladet.
- Første spillminne?
Commander Keen på PC. Pappa brukte å ha med seg en
lånedata fra arbeid hvor jeg fikk mine første møter med spill. Jeg var
”hooked” med en gang!
- Første konsoll, og beste spill til den?
Første konsollen var en Odyssey 2, men det er vanskelig å si hva som var best
på den, så jeg går for Game Boy. Og det beste spillet der er Zelda - Link’s
Awakening.
- Klassikeranbefaling?
River City Ransom (Eller Street Gangs som det het her i Europa) er et skummelt
undervurdert spill. Mye bedre enn Double Dragon i hvertfall!
Bjørn Tore Boquist. Redaktør, X6.no
-Klassikeranbefaling?
Tja... En runde gjennom Zelda: Ocarina of Time tror jeg ingen vil ha vondt
Continue?
av.
Bernt Erik Sandnes. Annonseselger og skribent, Game
Reactor.
- Første spillminne?
Samlespillet Super Mario Allstars til SNES er nok det jeg husker aller best.
Det ble utgitt da jeg kun var 2 år gammel, men samlet altså alle Super Mario
Bros.-spillene. Mange gode minner!
- Første konsoll, og beste spill til den?
Den første konsollen jeg kunne kalle meg personlig eier av var Nintendo 64,
ettersom SNES-en tilhørte eldstebroren. Super Mario 64, er et av de bedre
spillene jeg har spilt, men her stikker nok The Legend of Zelda: Ocarina of
Time av med hedersprisen.
- Første spillminne?
Enkelt. Det var da jeg fikk mitt første elektroniske spill fra Game & Watch.
Det var et spill som het A-man og ligner på Pac Man. Brukte mange hundre
timer på det spillet. Ellers så husker jeg veldig godt da broren min kjøpte seg
en Commodore 64 og spillet The Way of the Exploiding Fist. Vi satt til langt
på natt og spilte til våre foreldres store frustrasjon.
- Første konsoll og beste spill til den?
Det må bli da jeg selv kjøpte min egen Commodore 64 og det beste spillet til
den er uten tvil The Last Ninja 2. Et spill jeg elsket og som jeg gjennomførte
mange ganger.
- Klassikeranbefaling?
Kan vel ikke si annet enn The LAst Ninja 2 som jeg en dag håper jeg får spilt.
Fikk tak i joystick fra Speed Link med 99 forskjellige Commodore-spill, men
dessverre var ikke The Last Ninja 2 med. Ellers vil jeg også anbefale Paperboy
på Commodore 64 som også er en klassiker.