game over

GAME OVER - Anmeldelser
Eller å kalle spillet realistisk, er kanskje å ta i litt.
Som navnet tilsier, kjører du løp på baner fylt med
halsbrekkende stunts. Alt fra loops, rolls, og hopp
over bygninger skal forseres, uten en ripe i lakken.
Du kan velge mellom i alt elleve fullt lisensierte
biler, fra datidens øverste hylle, som f. eks Lamborghini
Countach, Chevrolet Corvette ZR-1, eller den
superraske racerbilen Porsche March Indy. Når du
har valgt bil, må du finne en verdig motstander. Er du
ny, vil kanskje brillenerden Bernie Rubber, være nok
motstand, men har du spilt en stund vil rockabillyen
Skid Vicious være mer i din gate.
Alle motstanderene har sine styrker og svakheter,
men man vil kanskje si at overnevnte Bernie Rubber,
aldri skulle hatt førerkort, siden han nesten alltid
krasjer i første sving.
Side 18
Baneverktøyet er omfattende og enkelt å bruke.
Stunts
Realisme i bilspill var ikke akkurat fremtredende på den tiden. Men med
Stunts, fikk man både tredimensjonal grafikk, og en relativt sofistikert
fysikkmotor.
Etter en stund, blir det uansett til at man kjører mot
klokka, for det er ikke akkurat datamaskinens vanskelighetsgrad
som gjør at dette spillet huskes.
Det er nemlig banedesignet som er så genialt i dette
spillet. Hvorofor? Jo fordi den står du for selv! Spillet
kommer med noen ferdiglagde baner, men du kan
når som helst gå inn i det medfølgende baneverktøyet
og bygge av hjertens lyst. Det er kjempeenkelt å
bruke, og du trenger ikke mer enn et par minutter for
å bygge en kul bane, med doserte svinger, hopp, og
annet snacks. Sånn teknisk sett, er også spillet langt
foran det man hadde sett tidligere i dataspill. Alle
objekter og detaljer er modellert i 3D-grafikk, dog
uten noen teksturer. Og kontrollene sitter som støpt.
Funker det?
Det er en sprek tjueåring vi har her med å gjøre.
Spill i dag: Trackmania
(2003).
Et kreativt bilspill, med et
omfangsrikt og lettfattelig
baneverktøy. Det kalles
ikke Stunts 2.0 for ingenting.
Du har luft både i og under hjulene i dette spillet.
Grafikken er ikke akkurat pen lengre, og kjørefølelsen
virker litt urealistisk. På tross av dette, kan man
ikke unngå å bli rimelig imponert over den tekniske
biten. Også lyden er god, takket være MIDI-støtten.
Fremdeles imponrerer baneverktøyet, med sin allsidighet
og brukervennlighet. Mange har gode minner
fra spillet, men få er faktisk klar over hvor bra spillet
egentlig var, og er.
Har du ikke prøvd det? Tjue slag med spanskrøret,
og benk deg foran PC-en!
Utvikler: Distinctive Software.
Utgitt på: PC, Amiga, NEC-PC.
År: 1990.
Er det rart E.T. vil hjem?
Utvikler: Atari.
Utgitt på: Atari 2600.
År 1982.
Winter Games stiller seg i en lang rekke sportsspill, som ble
lansert av Epyx på midten av 80-tallet. Spillet ble den gang
lovpriset for sin gode grafikk og musikk, og det faktum at
spillene inneholdt mange forskjellige idretter.
Mang en manndommsprøve har blitt utkjempet, og avgjort i
kjellerstuer rundt om med dette spillet, så det er synd at det ikke
har holdt seg så godt som det faktisk burde. Med tanke på det
klassikerstemplet spillet har.
Alle øvelsene går ut på å trykke som en gal, og takket være
dårlig respons på knappene, er det ofte helt tilfeldig om man
vinner eller ikke.
*POW!*
Utvikler: Technos.
Utgitt på: Arcade, NES, PC Engine
År: 1988.
Den lille gule figuren Pac-Man fyller tretti år i disse dager. I
hans debutspill fra 1980 skulle du styre ham gjennom en labyrint
fylt med såkalte ”pac-dots”. Når alle disse var spist opp,
gikk man videre til neste nivå. Men samtidig med dette, ble
man til en hver tid jaget av fem spøkelser. Ble man fanget, mistet
man et liv. Heldigvis ligger det fire ”power-ups” på hvert
brett. Spiser man en av disse, kan man spise opp spøkelsene,
dog for en meget kort periode.
GAME OVER - Anmeldelser
E.T- The Extra Terrestrial
Spillmatisering av filmer blir sjelden bra, og det startet med dette.
Steven Spielbergs film om romvesenet E.T herjet kinoer over
hele verden da den kom i 1982. Atari sikret seg rettighetene og
bestemte seg for å lage et spill. Avtalen ble signert 27. juli, og
spillet måtte være ferdig utviklet 1. september for å rekke julesalget
samme år. Dette gav en utviklingstid på fattige seks uker,
men programmereren Howard Scott Warshaw tok utfordringen
og hev seg rundt med det som skulle bli det verste dataspillet
noen sinne.
E.T er et eventyrspill der du styrer det lille romvesenet rundt i
diverse miljøer på jakt etter delene av en intergalaktisk telefon,
slik at han får ringt hjem. Egentlig en fin ide til et spill, men
med en mann og seks uker på jobben, sier det seg nesten selv
at det gikk skeis.
For å gi Warshaw mest mulig tid til utvikling, ga man blaffen
i kjøre beta-testing av spillet. Så når julefeiringa tok til, stod
Winter Games
Det er ikke få joysticker som har avgått med døden i dette sportsspillet.
Ønsker du likevel å sjekke ut tittelen, bør du gå for Commodore
64-versjonen. Det er også den folk husker best. NES-versjonen
mangler mange av øvelsene og har et kontrollsystem fra helvete.
Det har vist seg å være vanskelig å få til vintersport i digital
form. Ett av de bedre, er Winter Challenge fra 1992 som faktisk
er verdt å prøve ut.
Det er nok bare minnene som holder dette spillet i live. Litt
som pensjonister og semulegrøt. Det smaker takpapp, men man
liker det fordi man husker det fra barndommen.
Atari klar med 4 millioner kassetter med digital møkk til en
totalkostnad på svimlende 125 millioner amerikanske dollar.
Vanvittig!
Spillet i seg selv består av kjedelige områder, tragisk kontrollsystem,
og generell råtten mekanikk. Det har vitterlig ikke blitt
bedre med årene, og jeg anbefaler deg å spille hva som helst
annet.
På grunn av den lunkne mottagelsen ble lassevis med solgte
kopier levert tilbake til butikkene, og Atari brant inne med ca
3 millioner eksemplarer av E.T. Mange av disse ble i 1983 begravet
og dynket med sement i en ørken i New Mexico. En
tragisk skjebne for et tragisk spill, som for alltid vil stå som
skrekk og advarsel.
Østtyske Herman Stakkato i fint driv i
langrennsporet.
Utvikler: Epyx.
Utgitt på: PC, NES, Commodore 64, Atari++
År: 1986.
River City Ransom
På oppfordring av Dagbladets Erik Fossum sjekker vi ut denne Nintendo-kuriositeten.
I spillet møter vi Alex og Ryan, som må redde Ryans kjæreste
Cyndi. Hun har havnet i klørne på slemmingen, med det noe
klisjefylte navnet Slick. Dette gjøres i kjent slåsspillstil, og man
kan ikke unngå å føle vibbene fra klassikeren Double Dragon
mens man spiller. Kanskje ikke så rart, med tanke på at begge
spillene kom fra samme utvikler med få års mellomrom.
Spillet går i all hovedsak ut på å gå rundt i River City og banke
livskiten ut av forskjellige gjenger. Noe som også er en morsom
opplevelse siden kontrollene sitter som støpt. Men det er også
kastet inn enkle rollespillelementer, som at man for eksempel
kan kjøpe nye triks. Dette gir en viss dybde i spillbarheten, og
bryter opp det monotone.
Pac- Man
Gratulerer med dagen!
- Så enkelt, men så avhengighetsskapende!
De fleste spillene på den tiden dreide seg rundt romskip og invasjon
av romvesener, så spillet var et friskt pust. Det kom ut på
det som kunne krype og gå på konsoller, men arcade-versjonen
er klart best. Prøv det og bli hekta.
Utvikler: Namco
Utgitt på: Arcade (og alt som finnes av systemer).
År: 1980.
Enkelt og genialt.
Hele spillet er laget med en humoristisk stil, noe som vises godt
i det grafiske utrykket. Figurene har overdrevent store hoder og
armer, og ser ut som rabiate Lego-menn, der de vagger rundt
med balltrær og andre livsfarlige håndvåpen. Musikken og
lydefektene er alle gode, Men man hadde med svært få unntak,
ikke kapasitet til stemmeskuespill på den tiden, slik at tekstbokser
ble benyttet for å drive dialog og historie. Det er det
også her, men ikke bare for historieformidlingens del. Her er
til og med fiendenes smertelyder i tekst. Se for deg at du slår
en fyr i magen, og plutselig står det ”BARF!” på skjermen.
Kostelig!
Jeg har aldri prøvd River City Ransom før, så spillet kom som
en skikkelig overraskelse for min del. Kan anbefales!
Side 19