17.07.2013 Views

game over

game over

game over

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Hvordan begynte<br />

Det er ikke mange som vet det, men vi må faktisk tilbake til 1940-tallet for å finne oprinnelsen<br />

til dagens tv og dataspill.<br />

det hele?<br />

Spør den helt vanlig mannen i gata om når dataspillet ble oppfunnet, og han vil svare sånn ca<br />

midten på 80-tallet. Kanskje ikke så rart siden Nintendo 8-bit var den første spillemaskinen folk<br />

flest fikk et forhold til. Begynner man å grave i historien, vil man derimot finne røtter, nesten helt<br />

tilbake til Den Andre Verdenskrig.<br />

Vi tar det fra begynnelsen.<br />

Det første som kan minne om et dataspill ble patentert i 1947, og var en slags rakettsimulator inspirert av hvordan de så ut på<br />

radarskjerrmer under krigen. Spillet brukte analog teknologi for å vise en en prikk (raketten), og man la såkalte ”<strong>over</strong>lays” med<br />

bilder <strong>over</strong> skjermen for å simulere mål.<br />

Mange studenter og kreative teknikere, begynte å fatte interesse for denne dataleken, så man produserte en rekke spill gjennom<br />

50-tallet. Det var også da ideen om tv-spill for hjemmemarkedet oppstod. Fjernsynsingeniøren Ralph Baer som på den tiden utviklet<br />

tv-teknologi brukte forskjellige lys, og mønsterverktøy for å kalibrere nye tv-apparater. Basert på disse verktøyene, begynte<br />

han å leke med tanken på å inkludere tv-titterne i det som faktisk foregikk på skjermen. Hans daværende arbeidsgiver Loral Electronics<br />

avviste forslaget, og det skulle ta to tiår før man fikk spillle hjemme i sin egen stue.<br />

Året 1958 står som en slags milepæl i spillhistorien. Det skulle være åpen dag på Brookhaven National Laboratory, og fysikeren<br />

William Higinborthan ville lage noe som kunne underholde gjestene. Resultatet ble Tennis for Two; En meget enkel tennissimulator<br />

der et oskilloskop (Et testinstrument som brukes for å vise b.l.a elektrisitet. Jour.anm), ble brukt for å vise tennisballen og<br />

nettet på skjermen. Spillet er ofte kreditert som det aller første dataspillet, men det ble aldri utgitt kommersielt.<br />

Mange av spillutviklingen på 50 og 60-tallet foregikk på de store universitetene, spesielt MIT (Massachusetts Institute of Technology)<br />

banet vei for mye av det vi kjenner i dag. Men de gamle professorene likte ikke dette nymotens tullet, så de fleste spillene<br />

ble laget i friminuttene, og i smug. Spillutvikling ble av enkelte ansett som misbruk av dyrt utstyr, og rent hærverk. De skulle bare<br />

visst.<br />

I 1961 statet en rekke MIT-studenter med Steve Russell i spissen, utviklingen av Spacewar!, et romskipspill for to spillere, der målet<br />

var å skyte ned hverandre. Spillet ble populært i skolekretser, og var det første virkelig kjente dataspillet.<br />

Nå begynner man virkelig å se potensialet i dataspill, og i 1971 blir verdens første myntopererte arcadespill installert på Stanford<br />

University. Spillet kalt Galaxy Game var en modifisert versjon av Spacewar!. Kort tid etter, lanserer Nolan Bushnell sin egen<br />

versjon; Computer Space, som blir det første masseproduserte arcade-spillet. Året etter starter Bushnell firmaet ”Atari inc”, og<br />

lanserer Pong, et enkelt bordtennis-spill, som raskt ble meget populært.<br />

Det var også i 1972, man for første gang fikk muligheten til å spille dataspill hjemme. Tidligere omtalte Ralph Baer fikk i 1966<br />

klarsignal til å utvikle en spillekonsoll. Maskinen gikk under tittelen The Brown Box, og i 1972 var den klar for lansering. Da<br />

under navnet Magnawox Odyssey. Konsollen kunne spille mange forskjellige spill, takket være utskiftbare kort, men maskinen ble<br />

aldri så kraftig som Baer ønsket, på grunn av et relativt stramt budsjett. Den begrensede ytelsen gjorde også utvalget av spill meget<br />

begrenset.<br />

Pong, som hadde blitt utrolig populært i spillehaller <strong>over</strong> hele verden, ble i 1974 lansert som egen konsoll for hjemmebruk,<br />

også denne ble veldig godt motatt, noe som ga Atari solide inntekter. For å følge opp suksessen, lanserte de sin første ordentlige<br />

spillkonsoll i 1977. Atari 2600 var kappabel til å kjøre spill tilnærmet de man så i spillehaller, og ble en hit.<br />

Den kjørte spill fra ROM-baserte kassetter, slik at forbrukerne kunne samle spill, i stedet for å bytte ut maskinen. Prinsippet med<br />

utskiftbare kassetter var ikke nytt, men med den nye maskinvaren, kunne man lage mange varierte spill, som kundene ble fristet til<br />

å kjøpe.<br />

En annen maskin kalt Fairchild Channel-F kom også ut på denne tiden, men den ble regelrett knust av Atari 2600.<br />

Side 4<br />

GAME OVER -Feature<br />

1 9 4 0<br />

1950<br />

1960<br />

1970<br />

Arcade-maskiner og spillehaller var på høyden rundt 1980. Spill som Space-Invaders, Galaga, og Pac-Man sopet inn millioner<br />

rundt om i verden. Faktisk meldte den japanske sentralbanken om stor mangel på 100-yen-mynter da sistnevnte kom ut.<br />

Det ble også økt konkurranse på hjemmemarkedet med lanseringen Mattel Intellivision og Colecovision, lansert henoldsvis 1980<br />

og 1982. Dessverre var det ikke plass til tre store aktører på markedet. Lassevis med nye, ofte dårlige spill, flommet <strong>over</strong> forbrukerne,<br />

noe som førte til det som er kjent som ”The Video Game Crash of 1983”, eller det store dataspillkrakket. På det<br />

tidspunktet, begynte både eksperter og publikum og tvile på om det i hele tatt var en framtid for dataspill.<br />

Dette var samme år Nintendo 8-bit (NES), ble lansert i Japan under navnet Fami-Com. Maskinen kom ut i USA i 1985, sammen<br />

med spillet Super Mario Bros. og salget tok fullstendig av. Nintendo trodde på kvalitet fremfor kvantitet, noe som resulterte i få<br />

men gode titler. Noe som igjen falt i god jord hos forbrukerne, som hadde sett seg møkklei på dårlige dataspill.<br />

I 1986 kom Sega Master System på banen, og dette la grunnlaget for en årelang rivalisering mellom Nintendo og Sega.<br />

Innen 1990 var 16-bits-æraen i gang, der Super Nintendo og Sega Mega Drive var de to store. Det var også på denne tiden utviklingen<br />

av CD-ROM tok til for fullt. Sega lanserte en ekspansjonsmodu kalt Sega-CD for å forlenge livstiden på sin konsoll,<br />

samtidig med at Nintendo samarbeidet med Sony for å lage noe liknende. Etter en stund ble samarbeidet brutt, på grunn av intern<br />

krangling, og Sony tok til å lage en egen konsoll, som skulle bli kjent som Playstation.<br />

En ny generasjon konsoller oppstod på midten av 90-tallet, med Playstation, Sega Saturn (1994), og Nintendo 64 (1996). Saturn<br />

ble lansert med dårlige debutspill, og de fleste kundene valgte å vente på Playstation. Som ble kåret som vinneren av de to i en<br />

uformell kåring, utført av amerikanske journalister i 1995. De trofaste Nintendo-tilhengerne ventet tålmodig på sin nye vidundermaskin,<br />

og det ble nok en suksess for Nintendo.<br />

På slutten av 90-tallet, begynte folk å ønske seg nye maskiner. Playstation, som var umåtelig populær, begynte å vise sterke<br />

aldringstegn, og Nintendo 64 som brukte kassetter, fremfor CD-plater, begynte å vise sine begrensninger.<br />

Sega var første mann ut i denne generasjonen. Dreamcast ble lansert i 1999, og fikk en lojal, men liten tilhengergruppe. Maskinen<br />

var slettes ikke dårlig, men igjen gikk folk og ventet på Sonys nye konsoll; Playstation 2, som skulle komme ut året etter.<br />

Den nye Sony-konsollen ble lansert 24. november 2000, med en prislapp på 6000 kroner. Den kunne ikke bare kjøre blendende<br />

vakre spill, men også spille av DVD-filmer. Dessverre ble det produsert få maskiner det første året, slik at markedet ble<br />

sulteforet.<br />

Det bedret seg straks i 2001. Man fikk flere maskiner for salg, og prisen ble drastisk kuttet ned til rundt 2500 kroner. Dette for å<br />

konkurrere mot Nintendo Game Cube, og Microsoft Xbox, som kom ut det året. Xbox var Microsofts debut på konsollmarkedet,<br />

og man tvilte på at maskinen skulle slå igjennom. Kraftig maskinvare, og mange eksklusive spill gjorde derimot maskinen til<br />

en kjempesuksess. Nintendos Game Cube ble som vanlig godt mottatt av Nintendo-folket, mens andre spillere var irritert på at<br />

maskinen ikke støttet DVD-avspilling.<br />

Spill<br />

Slik så markedet ut, helt til dagens konsoller<br />

i<br />

ble lansert.<br />

lomma<br />

Microsoft var først ute med sin Xbox 360. etterfulgt av Nintendo Wii,<br />

og Playstation 3. Mens både Nintendo, og Microsoft, kuttet ut støtten til de forrige konsollene, fortsatte Sony med nye spill til<br />

Playstation 2, noe som gjør at den fremdeles selges ny den dag i dag.<br />

De første forsøkene på å lage en bærbar spillmaskin Tetris i 1989. Og med en <strong>over</strong>kommelig prislapp, ble<br />

skjedde på slutten av 70-tallet, men det var ikke før den en suksess.<br />

Game & Watch-spillene ting virkelig begynte å skje. Andre konsoller fulgte etter, som Atari Lynx, Sega<br />

Disse ble unfanget av Gunpei Yokoi i 1980. Ikke Game Gear og Turbo Express. Disse hadde blant an-<br />

<strong>over</strong>raskende var han tilknyttet Nintendo, og dette net fargeskjerm, men var langt dyrere og hadde mye<br />

var deres første suksess på maskinvarefronten. Der- lavere batteritid en Gameboy-en.<br />

etter var det rimelig stille på denne fronten helt fram Fremdeles er det Nintendo som leder håndholdtduel-<br />

til Nintendo atter en gang bestemte seg for å gjøre len med sin DS-konsoll.<br />

penger. Gameboy ble lansert, sammen med spillet<br />

GAME OVER -Feature<br />

1980<br />

2000<br />

Side 5

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!