You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hvordan begynte<br />
Det er ikke mange som vet det, men vi må faktisk tilbake til 1940-tallet for å finne oprinnelsen<br />
til dagens tv og dataspill.<br />
det hele?<br />
Spør den helt vanlig mannen i gata om når dataspillet ble oppfunnet, og han vil svare sånn ca<br />
midten på 80-tallet. Kanskje ikke så rart siden Nintendo 8-bit var den første spillemaskinen folk<br />
flest fikk et forhold til. Begynner man å grave i historien, vil man derimot finne røtter, nesten helt<br />
tilbake til Den Andre Verdenskrig.<br />
Vi tar det fra begynnelsen.<br />
Det første som kan minne om et dataspill ble patentert i 1947, og var en slags rakettsimulator inspirert av hvordan de så ut på<br />
radarskjerrmer under krigen. Spillet brukte analog teknologi for å vise en en prikk (raketten), og man la såkalte ”<strong>over</strong>lays” med<br />
bilder <strong>over</strong> skjermen for å simulere mål.<br />
Mange studenter og kreative teknikere, begynte å fatte interesse for denne dataleken, så man produserte en rekke spill gjennom<br />
50-tallet. Det var også da ideen om tv-spill for hjemmemarkedet oppstod. Fjernsynsingeniøren Ralph Baer som på den tiden utviklet<br />
tv-teknologi brukte forskjellige lys, og mønsterverktøy for å kalibrere nye tv-apparater. Basert på disse verktøyene, begynte<br />
han å leke med tanken på å inkludere tv-titterne i det som faktisk foregikk på skjermen. Hans daværende arbeidsgiver Loral Electronics<br />
avviste forslaget, og det skulle ta to tiår før man fikk spillle hjemme i sin egen stue.<br />
Året 1958 står som en slags milepæl i spillhistorien. Det skulle være åpen dag på Brookhaven National Laboratory, og fysikeren<br />
William Higinborthan ville lage noe som kunne underholde gjestene. Resultatet ble Tennis for Two; En meget enkel tennissimulator<br />
der et oskilloskop (Et testinstrument som brukes for å vise b.l.a elektrisitet. Jour.anm), ble brukt for å vise tennisballen og<br />
nettet på skjermen. Spillet er ofte kreditert som det aller første dataspillet, men det ble aldri utgitt kommersielt.<br />
Mange av spillutviklingen på 50 og 60-tallet foregikk på de store universitetene, spesielt MIT (Massachusetts Institute of Technology)<br />
banet vei for mye av det vi kjenner i dag. Men de gamle professorene likte ikke dette nymotens tullet, så de fleste spillene<br />
ble laget i friminuttene, og i smug. Spillutvikling ble av enkelte ansett som misbruk av dyrt utstyr, og rent hærverk. De skulle bare<br />
visst.<br />
I 1961 statet en rekke MIT-studenter med Steve Russell i spissen, utviklingen av Spacewar!, et romskipspill for to spillere, der målet<br />
var å skyte ned hverandre. Spillet ble populært i skolekretser, og var det første virkelig kjente dataspillet.<br />
Nå begynner man virkelig å se potensialet i dataspill, og i 1971 blir verdens første myntopererte arcadespill installert på Stanford<br />
University. Spillet kalt Galaxy Game var en modifisert versjon av Spacewar!. Kort tid etter, lanserer Nolan Bushnell sin egen<br />
versjon; Computer Space, som blir det første masseproduserte arcade-spillet. Året etter starter Bushnell firmaet ”Atari inc”, og<br />
lanserer Pong, et enkelt bordtennis-spill, som raskt ble meget populært.<br />
Det var også i 1972, man for første gang fikk muligheten til å spille dataspill hjemme. Tidligere omtalte Ralph Baer fikk i 1966<br />
klarsignal til å utvikle en spillekonsoll. Maskinen gikk under tittelen The Brown Box, og i 1972 var den klar for lansering. Da<br />
under navnet Magnawox Odyssey. Konsollen kunne spille mange forskjellige spill, takket være utskiftbare kort, men maskinen ble<br />
aldri så kraftig som Baer ønsket, på grunn av et relativt stramt budsjett. Den begrensede ytelsen gjorde også utvalget av spill meget<br />
begrenset.<br />
Pong, som hadde blitt utrolig populært i spillehaller <strong>over</strong> hele verden, ble i 1974 lansert som egen konsoll for hjemmebruk,<br />
også denne ble veldig godt motatt, noe som ga Atari solide inntekter. For å følge opp suksessen, lanserte de sin første ordentlige<br />
spillkonsoll i 1977. Atari 2600 var kappabel til å kjøre spill tilnærmet de man så i spillehaller, og ble en hit.<br />
Den kjørte spill fra ROM-baserte kassetter, slik at forbrukerne kunne samle spill, i stedet for å bytte ut maskinen. Prinsippet med<br />
utskiftbare kassetter var ikke nytt, men med den nye maskinvaren, kunne man lage mange varierte spill, som kundene ble fristet til<br />
å kjøpe.<br />
En annen maskin kalt Fairchild Channel-F kom også ut på denne tiden, men den ble regelrett knust av Atari 2600.<br />
Side 4<br />
GAME OVER -Feature<br />
1 9 4 0<br />
1950<br />
1960<br />
1970<br />
Arcade-maskiner og spillehaller var på høyden rundt 1980. Spill som Space-Invaders, Galaga, og Pac-Man sopet inn millioner<br />
rundt om i verden. Faktisk meldte den japanske sentralbanken om stor mangel på 100-yen-mynter da sistnevnte kom ut.<br />
Det ble også økt konkurranse på hjemmemarkedet med lanseringen Mattel Intellivision og Colecovision, lansert henoldsvis 1980<br />
og 1982. Dessverre var det ikke plass til tre store aktører på markedet. Lassevis med nye, ofte dårlige spill, flommet <strong>over</strong> forbrukerne,<br />
noe som førte til det som er kjent som ”The Video Game Crash of 1983”, eller det store dataspillkrakket. På det<br />
tidspunktet, begynte både eksperter og publikum og tvile på om det i hele tatt var en framtid for dataspill.<br />
Dette var samme år Nintendo 8-bit (NES), ble lansert i Japan under navnet Fami-Com. Maskinen kom ut i USA i 1985, sammen<br />
med spillet Super Mario Bros. og salget tok fullstendig av. Nintendo trodde på kvalitet fremfor kvantitet, noe som resulterte i få<br />
men gode titler. Noe som igjen falt i god jord hos forbrukerne, som hadde sett seg møkklei på dårlige dataspill.<br />
I 1986 kom Sega Master System på banen, og dette la grunnlaget for en årelang rivalisering mellom Nintendo og Sega.<br />
Innen 1990 var 16-bits-æraen i gang, der Super Nintendo og Sega Mega Drive var de to store. Det var også på denne tiden utviklingen<br />
av CD-ROM tok til for fullt. Sega lanserte en ekspansjonsmodu kalt Sega-CD for å forlenge livstiden på sin konsoll,<br />
samtidig med at Nintendo samarbeidet med Sony for å lage noe liknende. Etter en stund ble samarbeidet brutt, på grunn av intern<br />
krangling, og Sony tok til å lage en egen konsoll, som skulle bli kjent som Playstation.<br />
En ny generasjon konsoller oppstod på midten av 90-tallet, med Playstation, Sega Saturn (1994), og Nintendo 64 (1996). Saturn<br />
ble lansert med dårlige debutspill, og de fleste kundene valgte å vente på Playstation. Som ble kåret som vinneren av de to i en<br />
uformell kåring, utført av amerikanske journalister i 1995. De trofaste Nintendo-tilhengerne ventet tålmodig på sin nye vidundermaskin,<br />
og det ble nok en suksess for Nintendo.<br />
På slutten av 90-tallet, begynte folk å ønske seg nye maskiner. Playstation, som var umåtelig populær, begynte å vise sterke<br />
aldringstegn, og Nintendo 64 som brukte kassetter, fremfor CD-plater, begynte å vise sine begrensninger.<br />
Sega var første mann ut i denne generasjonen. Dreamcast ble lansert i 1999, og fikk en lojal, men liten tilhengergruppe. Maskinen<br />
var slettes ikke dårlig, men igjen gikk folk og ventet på Sonys nye konsoll; Playstation 2, som skulle komme ut året etter.<br />
Den nye Sony-konsollen ble lansert 24. november 2000, med en prislapp på 6000 kroner. Den kunne ikke bare kjøre blendende<br />
vakre spill, men også spille av DVD-filmer. Dessverre ble det produsert få maskiner det første året, slik at markedet ble<br />
sulteforet.<br />
Det bedret seg straks i 2001. Man fikk flere maskiner for salg, og prisen ble drastisk kuttet ned til rundt 2500 kroner. Dette for å<br />
konkurrere mot Nintendo Game Cube, og Microsoft Xbox, som kom ut det året. Xbox var Microsofts debut på konsollmarkedet,<br />
og man tvilte på at maskinen skulle slå igjennom. Kraftig maskinvare, og mange eksklusive spill gjorde derimot maskinen til<br />
en kjempesuksess. Nintendos Game Cube ble som vanlig godt mottatt av Nintendo-folket, mens andre spillere var irritert på at<br />
maskinen ikke støttet DVD-avspilling.<br />
Spill<br />
Slik så markedet ut, helt til dagens konsoller<br />
i<br />
ble lansert.<br />
lomma<br />
Microsoft var først ute med sin Xbox 360. etterfulgt av Nintendo Wii,<br />
og Playstation 3. Mens både Nintendo, og Microsoft, kuttet ut støtten til de forrige konsollene, fortsatte Sony med nye spill til<br />
Playstation 2, noe som gjør at den fremdeles selges ny den dag i dag.<br />
De første forsøkene på å lage en bærbar spillmaskin Tetris i 1989. Og med en <strong>over</strong>kommelig prislapp, ble<br />
skjedde på slutten av 70-tallet, men det var ikke før den en suksess.<br />
Game & Watch-spillene ting virkelig begynte å skje. Andre konsoller fulgte etter, som Atari Lynx, Sega<br />
Disse ble unfanget av Gunpei Yokoi i 1980. Ikke Game Gear og Turbo Express. Disse hadde blant an-<br />
<strong>over</strong>raskende var han tilknyttet Nintendo, og dette net fargeskjerm, men var langt dyrere og hadde mye<br />
var deres første suksess på maskinvarefronten. Der- lavere batteritid en Gameboy-en.<br />
etter var det rimelig stille på denne fronten helt fram Fremdeles er det Nintendo som leder håndholdtduel-<br />
til Nintendo atter en gang bestemte seg for å gjøre len med sin DS-konsoll.<br />
penger. Gameboy ble lansert, sammen med spillet<br />
GAME OVER -Feature<br />
1980<br />
2000<br />
Side 5