Yrkeshygienisk insti tutt - Bibliotekenes IT-senter AS

Rapport:
Avdeling:
Ansvarshavende:
Stikkord:
G
TEKNI SK- HYGI ENI SK KARTLEGG I NG A V
EKSPONERING FOR STØV OG KARBON-
MONOKSYD VED ARENDAL SMELTEVERK A/S,
EYDEHAVN.
av
Bjarne Karth Johnsen og Harald Øien
HD 684/760512
Yrkeshygienisk insti tutt nr. HD 684/760512
Teknisk avdeling
Overingeniør Bjarne Karth Johnsen
Silisiumkarbid , støv, karbonmonoksyd
Yrkeshygienisk insti tutt
12. m ai 1976
STATENS ARBEDSMILJ0lí,¡SIII UTi
Biblioteket
Postboks 8149 Dep, 0033 ORlo 1
(010.(03
Jo
ek.A
i'

INNHOLDSFORTEGNELSE Side
1. INNLEDNING L
2. KARAKTERI SERI NG AV STØVEKSPONERI NG 1
3. YRKESHYGI ENI SKE GRENSE
VERDI ER 2
4. OPPLEGG FOR STØVUNDERSØKELSER 5
4.1. Analysemetode 5
4.2. Resul tater fra støvmâlinger 6
4.3. Vurdering av støveksponering 6
5. KARAKTERI SERI NG AV GASSEKSPONIRI NG 8
6. TIDLIGERE MÅLINGER 9
7. OPPLEGG OG ANAL YSEMETODI KK FOR MÅL I NG
AV KAR80NMONOKSYD 9
7.1. Anal yseresul tater for karbonmonoksyd in
7.2. Vurder ing av gasseksponeri ng 11

TEKNI SK- HYGI ENI SK KARTLEGGI NG AV EKSPONERI NG FOH
STØV OG KARBONMONOKSYD VED ARENDAL SMEL TEVrRK Als,
EYDEHAVN.
-------- --------- ----- - - -------- ---- - -- - - - - -- -----
1. I NNLEDNI NG
I henhold til en avtale våren 1975 mellom Arendal Smel teverk Als,
Norton Als og Statens Arbeidsti lsyn, 6. Dis tr ik t ble de t be-
sluttet å foreta en sammenlignbar kartlegging av eksponering
for støv i de forskjellige prosesstrinn. På et senere tids-
punkt ble det etter ønske fra Yrkeshygienisk insti tutt besluttet
å utvide kartleggingen til
også å omfatte Orkla Exolon Als & Co.
I møter mellom de enkel te 3 bedri fters ledelse og representanter
for arbeidstakere, Statens Arbeidstilsyn og Yrkeshygienisk
insti tutt ble opplegget og programmet for gjennomføringen av
undersøkelsene bestemt. Disse ble gjennomført november/desember
1975.
Ved Arendal Smal teverk A/S ble den teknisk-hygieniske kart-
leggingen utført uke 48, 1975. Denne rapporten presenterer
utelukkende resul tatene fra denne undersøkelsen. Såsnart.
samtlige analyseresultater fra de øvrige bedrifter foreligger,
vil disse even tue L t bli sammenfattet i en sluttrapport.
Omfang og innhold av denne vil bli fastlagt etter forutgående
kontakt med de enkelte bedriftene.
2. K ARAKTERI SERI NG AV STØVEKSPONERI NG
Eksponeringens art vil være avhengig av produksjonsgangen som
grovt kan inndeles i:
1. Mølle I (bearbeiding av kvarts )
2. 81anderi A ( forberedelse av ovns
charge )
3. Ovnsavdeling ( Ovnshus A og Ovnshus 8 )

- 2-
4. Skillehus ( sortering av silisiumkarbid )
5. Mølle IL (bearbeiding og pakking av sluttprodukt
)
Den foreliggende undersøkel sen omfatte t kar t L egging av
eksponering for anorganiske silisiumforbindelser i de for-
skjellige prosesstrinnene. For Ovnsavdelingen ble dessuten
eksponeringen for karbonmonoksyd ka rtlagt.
I Mølle 1 inngår o(-kvarts som primært råstoff, og bearbeidingen
vil hovedsakelig kunne medføre eksponering for kvartsholdig
støv.
I Blanderi A inngår o(-kvarts fra Mølle I som råstoff. Som
sekundært råstoff kan medregnes returmasse fra Ovnsavdelingen.
I returmassen kan silisiumdioksyd delvis foreligge i krystall-
modi fikasjonene tridymi t og kristobali t. Returmassen vi L sansynligvis
også inneholde mindre mengder silisiumkarbid .
I Ovnsavdelinqen vi L si li sium forb i nde L sene fore L i gge som
C(-kvarts, henholdsvis tridymi t og kristobali t. Under ovnsdriften
vil det dessuten dannes amorf silisiumdioksyd.
I Skillehuset vil det stort sett foreligge de samme forbindel-
sene som i Ovnsavdelingen , dessuten silisiumkarbid .
I Mølle IL, hvor silisiumkarbid sluttbeh~ndies og nakkes,
vil det i tillegg til silisiumkarbid-støv også kunne fore-
ligge mindre mengder krystallinsk silisiumdioksyd.
3. YRKESHYGIENISKE GRENSEVERDIER
For en vurdering av eksponeringen for krystallinsk silisium-
di oksyd er det vanlig å basere vurderingen på konsentrasjonen
til finstøvfraksjonen med partikkelstørrelse mindre ann 5 /um.
De for tiden gjeldende retningslinjer for beregning av yrkes-
hygieniske grenseverdier for krystallinsk silisiumdioksyd i

- 3-
finstøvfraksjonen er beskrevet av Jahr 1). Ved undersøkolsene
på Arendal Smel teverk A/S med før te p røve tagningsme todikken
imidlertid at de innsamlede støvprøvene var såvidt små at de
ikke lot seg sedimentere for bestemmelse av finstøvfraksjonen.
Vurderingen av støveksponeringen måtte derfor baseres på
totalstøv .
Prosent-andelen til finstøvfraksjonen i luftbårent mineralsk
støv ligger vanligvis mellom 25 % og 35 %. Etter dette er det
også utarbeidet retningslinjer for beregning av yrkeshygieniske
grenseverdier basert på totalstøvet (1). Slike grenseverdier
enn de som er basert på finstøv-
vil være noe mere usikre
fraksjonen . Sedimenteringer av lignende støvtype r fra en
annen bedrift i samme bransje som Arendal Smelteverk A/S har
vist at konsentrasjonen til finstøvfraksjonen stort sett
ligger rundt 25 - 35 % av totalstøvet , og det kan derfor synes
forsvarlig å benytte de tidligere omtal te retningslinjer for
beregning av yrkeshygieniske grensverdier basert på totalstøv .
For kvartsholdig støver den yrkes~ygieniske grenseverdien
gi tt ved formelen
90 3
mg totalstøv/m
TLV = ~íQ+5
hvor Q angir lY -kvarts i prøven. Foreligger silisiumdioksyd
i støvet som tridymit eller kristobalit blir
TLV =
90
2.% Q + 5
mg totalstøv/m3
I ns ti tut te t anvender i nfrarød- spektro fo tometr i for anal yse av
krystallinsk silisiumdioksyd. Analysemetoden er til freds-
stillende hvis det bare foreligger en krystall-modifikasjon
i støvet. Ved en blanding av de forskjellige modi fikasjonene
er det imidlertid vanskelig å bestemme andelen av f. eks.
o(-kvarts og tridymit henholdsvis kristobalit. For slike analyser
er f. eks. røntgendiffraksjon bedre egnet. Analysen må
imidlertid utføres på finfraksjonen med partikkelstørrelse
mindre enn 5 /um.

-4-
Analyse av finstøvfraksjonen fra tilsvarende prøver fra en
annen silisiumkarbid-produsent med røntgendi ffraksjon har
vist et noe varierende innhold av de forskjellige krystallmodi
fikasjonene. På grunnlag av anal ysene og sedimen t r ingsforsøk
er det bli tt beregnet yrkeshygieniske grenseverdier
for totalstøvet. Antar man at totalstøvet fra Arendal Smel teverk
A/S består av like andeler o(-kvarts, tridymi t og
kr istobali t vi L man med den anførte TL V-formelen for to tal-
støv
og totalmengden av silisiumdioksyd som analysert på
lR_spektrofotometer få følgende generelle yrkeshygieniske
grenseverdier for de forskjellige produksjonsavdel.ingene:
Totalstøv
1 . Mølle I : 1 ,B mg/rn3 (basert på CX-kvarts)
2. Blanderi A:
3. Ovnshus A:
3, O
5, O
4. Ovnshus 8 : 4,4 "
5. Skillehus :
6. Mølle I I:
I nnholdet av silisiumdioksyd i prøvene fra Ovnshus A ligger
lavere enn i Ovnshus 8. De t te kan sky ldes redusert produk sj on.
Den anførte grenseverdien på 5 mg/m3 for Ovnshus A er satt
noe lavere enn den beregnede. Det samme gjelder de anførte
grenseverdiene for Skillehus og Mølle I I. Dette synes rimelig
når man tar støvets øvrige komponenter i betraktning.
Sammenlignet med grenseverdiene for de tilsvarende avdelinger
i en lignende bedri ft ligger verdiene for Arendal Smel teverk A/S
del vi s noe over di sse. De t te kan even tue L t sk ylde s ko rns tø r relsen
til råstoffet. Det kan imidlertid på et senere tidspunkt bli
aktuel t å foreta innsamlig av større representative støv-
p røver fra de forskj el lige avde li ngene for en nø yak ti gere
beregning av grenseverdiene.
5, O
5, O
"
"
Il
"

\
t
L
l
,
I
E
I
I
.
4. OPPLEGG fOR STØV
-5-
UNDERSØKELSER
Den personlige eksponeringen ble målt med bærbare batteridrevne
Casella-pumper og med Millipore-fil ter ( 0,8 /um poreåpning )
festet til jakkekragen. Kartleggingen omfattet formiddagshenholdsvis
dag-ski ftet over 5 normale arbeidsdager med ski fte
av fil ter hver dag.
følgende arbeidsoperasjoner ble undersøk t:
1. Mølle I:
2. Blanderi A:
3. Ovnshus A:
4. Ovnshus B:
5. Skillehus:
6. Mølle li:
Møllemann
Blander
Gulvmann
Has
Kranmann
Feiemann
2 Skillere
pusser
Sikter
For kartlegging av den generelle arbeidsatmosfæren i de for-
skjellige avdelingene ble det utført prøvetagning med
stasjonært oppsatte pumper og med Millipore-filter ( 0,8 /um
poreåpning ) opphengt i ansiktshøyde på følgende steder:
1 . B lander i A: Midt l blanderi
2. Ovnshus 8 :
3. Skillehus :
Midt langs dørvegg
Midt i ski L lehus
4. Mølle I I: Ved heis 3 etg.
4.1. Anal ysemetode.
Som allerede nevnt under pkt. 3 er vurderingen av støv
basert på totalstøv-konsentrasjonen og med yrkeshygieniske
forholdene
grenseverdier som angitt. Etter bestemmelse av glødetapet ble
en rekke representative P røver anel ysert i I R-spek tro fotometer ·

-6-
1 re feranses trålen b le de t benyt te t p aral le L lp røve r sam Fo ru t
var behandlet med fluss-syre. Beregning av konsentrasj~nen
av silisiumdioksyd i prøvene er foretatt ut fra en antatt
lik fordeling av O(-kvarts, tridymit og krislobalit.
4.2. Resul tater fra s tøvmålinqer.
På vedlagte tabeller 1 - 5 er måle- og anal yseresul tatene
angi tt. I tillegg til totalstøv-konsentrasjonen for hver
enkel t prøvetagning er middelverdien X for hvert enkel t
prøvested henholdsvis arbeidsoperasjon beregnet med konfidensgrenser
X. og X ved et sansynlighetsnivå på 95 %. For
min max
oversiktens skyld er de anskueliggjort i histogram i
figur 1 og 2.
4.3. Vurdering av støveksponering ·
Yrkeshygienisk institutt har ved andre lignende besdrifter bl.a.
trukket en sammenligning mellom resul tatene fra den teknisk-
hygieni ske kartleggi ngen og tidli gere unde rsøke lse r henho L dsv i s
kontrollmålinger inn i vurderi~gen av eksponeringen. For
Arendal Smel teverk A/S foreligger ikke noe materiale for en
slik sammenligning.
I tidsperioden da denne kartleggingen ble utført forelå en
reduksjon av produksjonen. Mens Ovnshus A hadde normal
produksjon, var denne sterkt redusert i Ovnshus R. Resul tatene
av støv- og gasseksponeringen i Ovnshus B er derfor neppe
representative for forhoidene som vil herske under full produk-
sjon. For de øvrige avdelingene har man antatt at resultatene
er representative.
For kvartsholdig støver det for både finstøvfraksjonen og
totalstøv anvendt en lav grenseverdi , TLVL og en høy grense-
verdi, TLVH. Ligger eksponeringen under TLVL er det liten
Ligger eksponeringen mellom
risiko for utvikling av silikose.
TLVL og TLVH foreligger det en viss sansynlighet for silikosß,
og forholdene bør søkes bedret innen et rimelig tidspunkt.

~
- 1-
Ligger derimot eksponeringen over TLVH foreligger en reii) i
silikoserisiko, og eksponeringen bør søkes redusert ved bruk
av passende verneutstyr, reduksjon av eksponeringens varig-
het 0.1.
De under pkt. 3 anførte yrkeshygieniske grenseverdier for de
forskjellige avdelingene refererer seg til TLVL. De tilsvar-
ende verdier for TLVH beregnes ved multiplikasjon av TLVL med
en faktor på 2,2.
1 Mølle I ligger den personlige eksponeringen over TLV H' og
arbeide over lengere tidsrom i den nåværende arbeidsatmos-
færen uten personlig verneutstyr m~ antas â representere en
viss helserisiko.
I 81anderi A mã man også anta at den personlige eksponerin~en
om den er mindre enn
representerer en viss helserisiko selv
i Mølle I. Støvkonsentrasjonen som pêvist ved måling av den
personlige eksponeringen stemmer godt overens med resul tatene
fra de stasjonære måli ngene.
Den personlige eksponeringen til Gulvmann i Ovnshus A mê be-
tegnes som ikke akseptabel. Man har forstått at Ovnshus ~ skal
saneres. Ved en eventuell ombygging/modernisering vil ventilasjonsforholdene
måtte ti i legges avgjørende betydning.
For Ovnshus 8 vil man måtte anta at eksponeringen til Bas,
Kranman . og Feiemann som påvist i denne undersøkelsen ligger
lavere enn ~en man vil kunne påvisa ved full produksjon.
Resultatene tyder pê at eksponeringen ved full drift vil ligge
over akseptabelt nivå. Man vil i denne forbindelse henvise
til dat relativt lave støvnivået som påvist med de stasjonære
målingene. Ved en eventuell endring av f .eks. arbeidsrutiner
synes det derfor mulig ~ kunne redusere den personlige eksponeringen.

-B-
Den personlige eksponeringen til begge Skillere L ig:jcr 'ii::J tom
TLVL og TLVH. Sammenlignet med de generelle m~lingene som visle
vesentlig lavere støvkonsentrasjoner vil man OgS3 for disse
arbeidsoperasjonene eventuel t kunne redusere eksponeringen ved
endring av arbeidsrut ine.
I Mølle IL er arbeidsforholdene for Pusser tilnærmet akseptable
med hensyn til eksponeringen, mens eksponeringen til Sikter
om støvet sansynligvis representerer
utvilsomt er for høy. Selv
liten silikoserisiko , medfører eksponeringen en for høy lungebelastning
og bør derfor søkes redusert.
5. KARAKTERISERING AV GASSEKSPONERING
Under reaksjonen mellom kvarts og petrolkoks dannes karbon-
monoksyd som forbrenner på ovnens overflate. På grun~ av ovns-
konstruksjon og driftsforhold er forbrenningen delvis ufull-
stendig, og karbonmonoksyd vil kunne unnslippe uforbrent.
Konsentrasjonen av karbonmonoksyd i Ovnshusene vil variere
avhengig av produksjonsgang og trekkforhold. På samme måle-
punkt vil man derfor kunne registrere relativt store variasjoner
i gasskonsent~asjonen.
Som yrkeshygienisk grenseverdi for karbonmonoks)d over en
B-timers arbeidsdag er foreslått 35 ppm (NIOS~ ). Dette mot-
svarer 5 % CO-hemoglobin ved slutten aven arbeidsdag med lett
arbeide. Det foreligger tabeller (1) som viser hvor lang tid
det vil gå inntil en konsentrasjon på 5 % CO-hemoglobin fore-
ligger, avhengig av hvor tungt arbeidet er og graden av ekspo-
n e r i n g e n . I h e n h o L d t i L d e u n d e r s ø k e L s e r s o m d i s s e t a b e L L e n e-
er basert på er det bli tt foreslått en takverdi på 200 ppm.
En eksponering for 200 ppm karbonmonoksyd vil etter ca, 15
minutter gi en CO-hemoglobin på 5 %. Ellers aksepteres kort-
varige overskridelser av 35 ppm forutsatt at middelverdien over
hele skiftet ikke overskrider 35 ppm.

-9-
Det er vanskelig ut fra COHb-konsentrasjonen & beregne den
effektive eksponeringen. 81. a. kan røkning i arbeidstiden gi
betydelige COHb-konsentrasjoner i blodprøven etter skiftet.
Utski llelsen av karbonmonoks yd fra b lodet e t te r ekspon9r i nge n
og til blodprøven tas er også vanskelig å beregne. Ved rolig
arbeide i fr i sk luft vi L ca. l5 % av karbonmonoks yd- i nnho L de t
i blodet bli utskil t pr. time. Dette motsvarer en halverings-
tid for CO-dosen i organismen på ca. 5 timer. Ved større aktivi-
tet vil utskillelsen skje raskere.
6. TIDLIGERE MÄLINGER
Arendal Smel teverk A/S har over et lengere tidsrom regelmessig
foretatt kontrollmålinger av karbonmonoksyd-konsentrasjonen i
Ovnshusenas arbe idsatmos fære. Mål i ngene har v i st konsentras j one r
som tildels ligger betydelig over 35 ppm. Også den foresiãtte
takverdi på 200 ppm er tildels bli t overskredet betydelig ,av-
ovns forhold og venti lasjonsforhold .
hengig av produksjonsgang ,
Måling av COHb-konsentrasjonen i blodprøver fra ansatte i Ovns-
husene har også tildels vist konsentrasjoner over de anbefal te
5 %. For høye COHb-konsentrasjoner ble som ventet funnet blandt
røkere, men også ikke-røkere har vist overskridelser. På grunn
av de sterkt varierende CO-konsentrasjonene kombinert med
usikkerheten om eksponeringens varighet, utskillelse fra blodet
samt røkevaner har der for CO Hb- anal ysene i kke kunne t b L i anvend t
som kontroll av den effektive eksponeringen. For en slik kontrol
L har man bare kunnet anvende L uftmål inge r. 8 as~r t på 5 i ike
målinger har bedri ften satt opp instruks for overvåking av
gasseksponeringen .
7. OPPLEGG OG ANAL YSEMETODIKK FOR MÅLING AV KARBONMONOKSYD
Det ble foretatt daglige målinger av karbonmonoksyd i Ovnshus A.
Mål i ngene ble ut ført på ti L fe ldig valg te tid spunk te r over
morgen- henholdsvis dag-ski ftet.

-10-
Målingene ble foretatt ved enden av hver ovn, midtveis ~e)lom
ovnene og innerst mellom ovnene. I tillegg ~le det foretatt
enkeltmålinger oppe i ovn under arbeide med rivning, i kob L i nys-
skap innerst mellom ovnene under elektrisk omkobling og i
kranhus .
I Ovnshus 8 ble det, bortsett fra den 28.11.1975, bare foretatt
sporadiske målinger på grunn av den reduserte driften.
Den 28.1l. med 3 ovner i drift ble det foretatt en enkelt
kartlegging i hele ovnshuset med målinger ved hver ende av
ovnene og midtveis mellom ovnene.
Det ble utført målinger med insti tuttets direktlesende
inst rument (Ecol yz er Model L 2400) med mêleområde O - 100 ppm og
O _ 500 ppm. Samtidig ble det utført parallellmålinger med
et lignende instrument som nylig var bli tt anskaffet av
bedri ften. Instrumentene ble hyppig justert mot testgass.
I tillegg ble det foretatt sporadiske målinger med Drager
prøverør type CH 256.
Måleprinsippet til det direktlesende instrumentet beror på en
kjemi sk oksydasj on av karbonmonoksyd og regi st re r i ng av p oten-
sialet overfor en referanse-elektrode. Ved en test utført av
NIOSH3) og som omfattet 6 forskjellige typer direktlesende
måleinstrumenter basert på forskjellige måleprinsipper ble
Ecol yzer karak ter i se rt som det mest anvendeli ge og nø yak tige
instrumentet blant de 6 testede.
Prinsippet for bestemmelse av CO-hemoglobin i blodprøvene
beror på en frigjøring av karbonmonoksyd og bestemmelse av
CO- konsentrasj on en med Ecol y zer.
7.1. Anal yseresul tater for karbonmonoksyd ·
I tabell 6 og 7 er resul tatene fra gassmålingene i Ovnshus A
og Ovnshus 8 angi tt. Siste kolonne tabell 6 angir høyest og
lavest registrerte gasskonsentrasjon på vedkommende målested .
Målestedene fremgår av skissen vedlagt tabell 6.

-11-
B L odp røvene ble tatt umiddelbar t e t ter arbeidsdagens slu t t
den 27.ll.l975, og analyseresultatene er angitt i tabell 8.
7.2. Vurdering av gasseksponerinq.
Spesielt ved siden av brennende ovn ble det registrert betydelige
CO-konsentrasjoner, opp ti L 2000 ppm. Konsentrasjonen sank
imidlertid raskt med økende avstand fra ovnen. Ved rivning
av ovn ble det registrert fra 40 ppm ti L 600 ppm gass oppe
på ovn.
Kobling av ovner blir foretatt inne i skap innerst mellom
ovnene. Målinger vist en midlere gasskonsentrasjon på 250 ppm
( fra 50 ppm til 600 ppm ved 4 målinger).
Kranhuset i Ovnshus A er utstyrt med friskluftanlegg. På grunn
av konstruksjonen må kranmannen delvis åpne vinduet og si tte
med hodet ut av vinduet. Dessuten må han fra tid til annen ut
av kranhuset for å koble om slanger. Når dør eller vindu ble
åpnet kunne en rask økning av gasskonsentrasjonen PÐ opptil
220 ppm bli registrert. Under vanlig drift ble det registrert
mellom 50 ppm og 170 ppm i kranhuset .
Et spesiel t problem ved bedri ften er spredning av konsentrert
gass i åpninger i ovnsgulvet og som ved antennelse brenner
(såkal te tulipaner) eller fører til eksplosjon. Slike konsentrerte
gassutslipp vi L selvsagt også kunne. medføre betydel ige
gasseksponeringer. Bedriften bearbeider problemet, og
foreligger flere mulige løsninger på dette.
Av de analyserte blodprøvene viste 3 arbeidere ( 2 kranførere
Ovnshus A og Bas Ovnshus A ) COHb-konsentrasjoner over 5 %.
Samtlige er røkere, men tobakksforbruket er angi tt å være
relativt beskjedent, og hovedmengden av COHb-konsentrasjonen
må ~erfor sansynligvis tilskrives eksponeringen for karbonmon-
oksyd i ovnshus-atmosfæren. En bedring av siktforholdene i
kranhuset vil rimeligvis føre til en reduksjon av COHb-konsentrasjonen.
det

.1
1
I
l
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
l
I
-12-
Påfalle~de er den store forskjellen i CO~lb-konsentrasjonen
ti i arbeidere i Ovnshus A og ar~e ide re i lvnshus g. ~a !J e t yde-
lig lavere konsentrasjoner for sistnevnte gr~ppe m5 skyldes
den sterkt reduserte dri ften i Ovnshus B.
Undersøkelsen har v i st at CO- eksponer ingen o f te ove rskr i de r
den anbefal te takverdien på 200 ppm for kortvarig eksponering.
At COHb-konsentrasjonene allikevel er relativt lave må skyldes
kort eksponeringstid. Ved en bedring av ventilasjonsforholdene
vil man i tillegg til en reduksjon av støveksponeringen også
oppnå en reduksj on av gassekspone ringen. Det te m5 være e t må L
på noe lengere sikt. På kortere sikt vil man ved bruk av
arbeidsrutiner som kan bevirke en ytterligere reduksjon av
eksponeringstiden også oppnå en reduksjon av COHb-konsentras
jonen ti L ovnshusarbeiderne . I nn ti L sl i ke ti L tak er sa t t i
verk, anbefales det at arbeidere som eksponeres kontinuerlig
over lengere tidsrom i Ovnshusene anvender passende verneutstyr
.
Oslo, mal 1976

I _ - .' - - ..' - -- - - - - - - - - .. - -
A.nr. 8/5
Arendal Smel teverk A/S
% %- T ap at
/0
- - - G løde- ved Si02
Nr. min max tap Hr-evr.
I Total- 3
¡
I,. . , t Totalstøv mg/m
ri..~er Dato Prøvested støv3
mg/m X . X X
Mølle I i pers. eksponering
7, e
783 24. L L Josef Lande
784 25.l1 (0,9)
785 26.11 10,6 1,9 6,8 24,2 47,7 - 43,5
786 27.11 10, l (4,3) (8,2) (15,6)
787 28.11 4,4
elanderi A, pers. eksponering
753 24.11 Y. Stokka 7, O
754 25. LI 5,6
755 26.l1 6,8 4,1 5,6 7,8 58,9 11,3 13,4
756 27.11 5, L
' . 3,7
757 28.1 L
-;
Ol
0m
~
I-
I-
Blanderi A i stasjonær måling
776 24.11 Midt i blanderi 7,8
773 25.11 6, L
759 26.l1 5,2 3,2 6,5 13,1 43,2 - 21 , °
758 27.11 10,9
770 28.11 2,4
.. __h

Totalstøv mg/m % %- T ap %
liade- ved Si02
min mex tap HF-avr.
- - G
_ _ :: l::
A rendal Smal teverk AlS
. ,-. ."" / -"
,
!
L
,
Total- 3
l c l.": : e:: Date Prøves ted støv3
r\!!' . mg,lm X X X
I -
L
Ovnshus A , pers. eksponering
"7 Li 2 2t: .11 Geir Bø, gul vmann 26,5
749 25.11 8,8
75C 26.11 7,5 8,4 17,6 37,3 68,8 io ,4 4,3
751 27.1 25,9
752 28.11 19,5
Ovns hus B i pers. eksponering
793 24.11 Kåre Skaare , bas 4,8
794 25.11 13,5
795 26.11 Tor Haustøi 5, O 3,8 7, L 13,2 67 ,1 - io, l
7 ': 6 27.1i 8,3
797 28.11 4, O
-l
Ol
er
co
~
N
Ovns hus B , stasjonær måling
777 24.11 M i d t 1 a n g s d ø r,v e g g 0,8
774 ,. c: l L 0,9
&.." . .J
76C 26.11 i,4 0,4 0,9 2, O 62,1 13,8 io, O
762 27.11 utgår
769 28.11 0,4
I
l
i

'-.IJo. " .. _ o ..:¡/ / c: Are~dal Smel teverk A/S
,.-
%
:
.
G1øde- ved 5i02
I % I %- T ap I
; ~ .; .. :-. e r Prøvested støv3
mg/m
I uato I
I Total- X i-J:- . 1- Totalsto.. mi.n . i X X mg/m': . max tap Hr-avr.
I
ti
l
I I I
Kranmann 8 l pers. eksponering
793 24. L Oddvar Frydenberg 4,5
700 ,/ ,/ 25.l 1 ,8
800 26.1 ' 1 ,4 I CJ ,9 I 2,5 I 7,3 I 58,3 . . -
BOl 27. i 4,4
802 28.1 0,6
Renqjørinq l pers. eksponering
788 24.11 Wi lli am Marcussen, feiemann 6,8
789 25.11 4,8
790 26. LI 5,3 I 3, l I 5,2 I 8,7 I 51,7 I 19,3 I 9,7
791 27.11 6,7
792 28.11 2,5
-;
Ol
CJ
CD
ll-
Vl

. -- ~- - - - - - - - - - - - - - - --
~.. . ~:r . aí 5: ArendalSmel teverk AlS
! ,7 i 2. t e r Dato
Totalstøv mg/m % %- T ap %
Prøves ted støv3
G 1øde- ved 5i02
.-
, Tota1- 3
i
p,. mg/m X X X
l -
~ ~ . min max tap HF-avr.
Skillehus, pers. eksponering
803 24.2.1 A. Johansen 11,4
804 25.11 8, O
8, O 7,5 9,8 l2,8 29, O - 4,7
12,8
8,9
805 26.11
806 27.11 ,
807 28. L L
808 24.11 G. Høland 19,4
809 25.l1 4,2
4,4 4,2 9,2 20,3 17,9 - 5,4
Bla 26.11
811 27.11 10,6
812 28.11 7,3
.
Ski11ehus , stasjonær måling
782 24.11 Midt i ski11ehus 2,6
779 25.11 3,4
l.
o
CD
t-
I-
775 26.11 3,5 2,5 3,6 5,2 17,3 9,2 5, O
~
761 27.11 5,6
764 28.11 2,9
\
--

. i- 1__1 _ L..... .. .. "u .. .. _ .. - - - - - - -i - - -
Are~dai Sme1 ~evetk ~/s
A.nr. 8/5
Total- Totalstev mg/",' % %- T ap %
~ Filter
nr.
Dato Prevested stev 3 - - - Glede- ved 5i02
¡
min max tap HF'-avr.
mg/m X X X
i
,
Mølle I I t pers. eksponering
i
14,4
30,9
313 24.:) Kjell rredriksen, Sikter
25.1J
8 i LI
10, l a,7 16,5 32,6 1 ,7 - o
20,5
91 . :: .- 26.U
. 8,3
816 27.11
817 28.1J
7, B
6,2
. "
819 24.1 f:dvin Gundersen, Pusser
6,5 5,2 6,2 7,3 4,7 - O
819 25. ii
6, O
5, O
820 26.1l
921 27.1J
822 28.1
Melle tt t .t..jo~ mAling .
J ,6
7,2
Il
C
t1
ff-
\
1 ,6 2, O 4,2 8,8 2,9 8,2 O
5,8
2,8 i
781 24.1 V.d heis, ,. .tg.
778 25.1
780 26.1
766 27.1.1
765 28.1
L
i
i
L
.~, ' )l~.
._.: 1---. --_.._-

. .. _ ¡_.- - - - - - - - - - - - - - .. - -
A rendal Smel t.verk AlS
HUS A
K~R80NMONOKSYD I OVNS
Målepunkt Antall mAli.ng.er l'iddelv.rdi Range
ppm CO
ppm CO
( )
1 7 80 20 - 250
: COKORO 2 7 70 20 - 190
J 7 70 7 - L 50
MI A. ... 1-2 4 7 70 20 - 130
5 7 65 io - l JO
6 7 45 la - 100
7 7 45 5 - 120
B 7 20 5 - 45
9 7 15 o - 45
io 7 15 3 - 40
(11 )
(21 )
1 r L (1)
(22) ( 12)
2 I I (2)
11 3 140 3D - 350
A L 3 : (,) 12 4 575 40 - 2000
n
13 5 470 40 - 1400
( 4)
le :":::
14 5 no 70 - 250
::::
15 4 150 20 - 250
5 f (5)
J
,. 16 3 140 100 - 170
(26 ) (16 ) 17 5 225 75 - 700
1 I L (6) 18 5 185 100 - 250
( 27)
( 17)
19 5 510 15 - 1200
2 I (7)
l
20 " 150 20 - 450
21 2 160 35 - 300
A 2 3 : (a)
::::
22 4 655 45 - 2000
It (9' 23 5 145 50 - 220
~::~
( )0) (20)
24 5 265 60 - 600
5 r l (10)
25 . 200 40 - 300
26 3 125 90 - 200
27 . 180 90 - 300
-l
Ol
o-
CD
il-
I
28 . 295 180 - 500
i
29 4 715 45 - 1600
3D 4 55 LO - 80
I
Q'

I \renda L Smelteverk a.s. Tabell 7
-_._--- -- ---
I
I
I
I l
I
CO-KONTROLL
Målinger foretatt den 28.11.1975 k1.l1.2
med 3 ovner i drift. rpm co
18
10-15 I I 25
30
20 . Ovn nylig avslått I 35
250- 300
B 1 io l Ovn b renner f 32
I 3
I
I
I
I
5
I . Nyreve t I 35
f .
20-25
i L
OVN$HUS B, AGG R . 1-2-3-4
15- 20
7
I
25-30
)
li 5
5 I i 45-50
1l5
B 2 12 I L
45
13 I 40 Reparasjon I 30
25
8 I i 40
I 35- 40
I
I
45- 50
25 I Ovn brenner r 30-35
J
130
100-130 I 180
B 3 120 I
220-250
I 150 I I 190
I
I
I
I
I
.
B 4
1 BO
220
260
.
I
180
I 1 180-200
270-350
200- 220 r Ovn b renner i 80
250- 3 30
J 50-170 ( i 100
230
70 L ) -140- 150
220- 260
70 L i l50
55
l50-l8D
1 I
80
90

i
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
.
Navn
Odden, Einar
Bøe, Geir
Gustavsen, Knut
Olsen, Olaf
Pedersen, Thorbjørn
Frydenberg , Oddvar
Haugstøl , Tor
Skaare , Kåre
Eidsaune , Gunnar
Grandal Louis
Metzner, Al var
Andersen, Frank
Arendal Smal teverk AlS
Anal yse av b lodp røver
Arbeidsoperasjon
Kranfører A
Gulvmann A
Bas A
Kranfører A
Golvmann B
Kranfører 8
Bas B
Vedlikehold B
Rep.gjeng 8
Rep.gjeng B
Vedlikehold 8
Formann A
T;ibell.9
Anta! L sig.
pr. skift
5
1 ,5
3
5
ikke oppg.
ikke oppg.
10
1
5
O
ikke oppg.
O
7'~ COHb
5,4
4,7
6,7
9,8
3,1
0,7
3,8
2,4
3, O
1 ,O
0,8
1 ,5

I. ... . - . . . . . . . · - - · · - -
., 32,6
,
,I
Ar.nda~ S~el teverk ~/S
i- 37,3
Personlig eks~o~eri~g
L
i
T 24,2
I
i
I
- ..
,
, l
I
,
Ol
:?G
I
-
15
- .. - ,.
"" E
..~15
-
.i- - .. _i-
~
'"
--
ro
~ io
. ~ c-
-,.
-~
-,.
- ,.
C\
E
..
...
10
C
..
I
--- TLV ~. ,- TLU TlV ~-
- TLV TLU
.-
TLV
--
,- .. . _I-
I .. i-
TLV
..lV
--
5
Kranmann 8 Skiller Melle Il
Sikter
Malle I Ovn.hus A
Gulvmann
F' ei8ma~n B Skiller ~l!lle Il
Pusser
Ovnshus B
9as
Bland.riA

t (
t
t
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
.
..
:;
--
r-
Figur 2
UJ
ci ..
J
51
Ol
.: C ~
H -.-
Q) ~
~ or
Q) E :;
.p -- en
.. H r- ::
Q) æ .c
I
Q)
E C
UJ o ~
... ~
I -.-
.. ti
ro ro .:
"O .p UJ
c UJ
Q)
H
:;
ci
N D lI \O .- N
~ ~
l-
l-
I Q)
--
W/1\0'lsi:e'l0'l 5w
£
r- ro
I en
I
f
::
--
.. c:
-.-
HQ)
U c
t\
r- .
OJ
~
::
J:
el
c:
~
o

i
I
I
i
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
l
I
I
L
l
l
L I TTERATURHENVI SNI NG
1) Jahr, J.: lIVorschläge zu MAK-Werten fOr quarzhal tige Stäube".
Staub-Reinhalt. Luft 33 (1973) Nr. 2. S.84/87.
2) National I nsti tute for Occupational Safety
Cincinnati, Ohio, 1972:
and Heal th,
" Criteria for a recommended Standard of Occupational
Exposure to Carbon Monaxide" .
3) National I nstitute for Occupational Safety
Cincinnati, Ohio, September 1974:
and Health,
" Evaluati on of Portab le Di rec t- Readi ng Carbon Monoxide
Meters" .