kundeavis - Sterner AquaTech

More documents

Recommendations

Info

Holder havet rent Tromsø har lange tradisjoner for å satse langsiktig i avløprensing. Det betyr ikke minst å bruke ny teknologi. Med et uendelig hav utenfor, og til å være en av landets største kommuner i utstrekning, kunne man lett nne unnskyldninger for å “ta lett på” kloakken. Men “gutan” har vist seg sitt ansvar bevisst. Det er tradisjoner for å ta avløpsvannet på alvor og nye løsninger har gått hånd i hånd med ansvarlig drift. Naturen setter standard - Muligens er det gavene naturen har gitt oss – en rent miljø og glassklare order! Her er det så storslått at man føler et moralsk bud for å rense godt, sier han med et smil, driftsleder for avløp Jan Stenersen ved Tromsø kommunes VA-avdeling. Etaten kan vise til svært gode renseresultater og et velfungerende kloakksystem. Både i by og bygd. - Vi er en bykommune, med mye tettbebyggelse, men vi har enorme avstander. Arealmessig er vi ere ganger så store som Oslo kommune, men vi har bare 67 000 innbyggere. Men vi har gjort hjemmeleksa vår og har kontroll på hvert eneste hus, hver enkelt slamavskiller, sier Jan og går opp på taket til det godt skjulte renseanlegget og skuer utover sitt rike. I bygget bak ham går kloakkrensingen for egen maskin, dag ut og dag inn. Primær rensing Som de este kystkommuner fra Haugesund og nordover har Tromsø kun krav om primærrensing, som kjent er dette å ta vekk minst halvparten av det suspenderte organiske innholdet. Men i Tromsø gjør man litt mer enn som så. - Ikke et vondt ord om andre, men vi har vel en grunnholdning om å gjøre ting skikkelig. Vi ønsker dessuten at våre beslutninger skal stå på egne ben og være bærekraftige. Jeg vil også nevne at vi i tillegg til teknologi bruker mye ressurser på å lage vakre renseanlegg og presentable pumpestasjoner. Det er vår referanse - ramme, da sier det seg selv at vi også legger en god del ressurser i teknologien, sier Stenersen. For å være på den sikre siden av kravet har man i en årrekke prøvd ut ulike typer teknologi. Før de oentlige kravene for noen år tilbake var meislet ut var man igang med å planlegge. - Vi synes at en avløps- og miljøetat skal se framover, og bør ha en selvstendig miljøledelse, velge teknologi utfra egne erfaringer og satse langsiktig, sier Stenersen. Et ott anlegg Et av anleggene ligger like ved yplassen i Tromsø, på Langnes, i et område av Vannet siles først i MaskoZoll linjene bak før det går videre til mikrosiler foran. Bak til venstre en mindre MaskoZoll, som siler slammet fra mikrosilene, som er av fabrikat Hydrotech. kommunen som er i sterk oppbygning. - Dette anlegget er ikke bare robust og pålitelig, det renser også godt over kravet, uten vi man må springe innom og passe på. Faktisk står så gode anlegg som dette i fare for å bli dårlig stelt med, så her er vi litt bortskjemt, sier Stenersen. Løsning - ene man har valgt passer godt til behovet, og avløpsanlegget er svært eektivt. - Vi ligger på ca. 60 % rensing i gjennomsnitt og ved dette anlegget sikkert enda høyere, sier Stenersen, og viser til Langnes RA, som ligger like ved yplassen. Takket være et pent utført anlegg og en vellykket arkitektur er an legget nesten helt skjult og har fasade kun mot vest. Det utgjør en liten kolle i terrenget. - Siden det ligger like ved yplassen velger mange å komme hit for å se på løsningene våre, og det har vi ingenting i mot, men vi legger ikke skjul på at det har kostet penger å komme dit vi er; å forsøke nye løsninger krever både nysgjerrighet og vilje til å prøve, og det skal vi fort sette med, sier Stenersen. Anlegget er godt planlagt, og har en rekke nesser, blant annet ren og uren sone og et avansert ventilasjonssystem som har overtrykk på ren sone. All luft som går ut varmeveksles og renses i barkseng. - For tre r siden teltet to tyske turister på bark-senga i en uke, da kan man vel ikke klage, sier Jan med et smil. Norsk og svensk teknologi Langnes RA er ett av fem kloakkrenseanlegg i kommunen. Prosessen består av to-trinns siling. Spylevannet fra siste siletrinn tilsettes polymer for å bedre slamfortykkelsen. Deretter går silmassen til kompostering på friland. - Kloakken pumpes hit fra tre stasjoner. Det er viktig å utforme pumpestasjoner slik at kloakken blir varsomt behandlet. Vi ønsker å få partiklene så hele som mulig. Derfor er pumpene turtallsregulert, understreker Stenersen. Som vanlig har man et sandfang, her et som virker etter sentrifugalprinsippet. Sand vil som kjent ellers slite utilbørlig på utstyret videre i prosessen, der alt forøvrig er utformet i syrefast stål, på grunn av aggressive gasser som utvikles. Den første silingen foregår i en perforert skråstilt rørsil der “varsomme hender” som stryker det faste stoet varsomt oppover mens vannet renner gjennom, før øverst går til komprimering og pressing for vann. Da inneholder det ca. 30 % tørrsto. - Det minner om bølgene på en strand, som skyver partiklene oppover, men
vannet siger ned gjennom sanden, forklarer Jan. Systemet er norsk og heter MaskoZoll. Man har tre linjer, og lysåpningen er på 1 mm. Omtrent en tredjedel av det faste stoet tas ut her og det er mye ber og større partikler som fanges opp. Etter pressing går silslammet direkte til container. Mikrosiler overtar - At silingen er så problemfri og går knirkefritt er viktig. Nesten hva som helst kan komme gjennom her, understreker Stenersen. Vannet går fra den første silingen til neste trinn, som er mikrosiler, svenskproduserte av typen Hydrotech, med lysåpning ca 0,1 mm. Filteret har en silduk med små kamre og det legger seg på et tynt lag “slam”, som bidrar til ltreringen. Man har dessuten utformet spyledysene med en unik rensefunksjon. Det går innvendige børster i dysene, som ellers ville gått tette siden man bruker utløpsvann i spylingen. - Dette ltereret gir et slam på tørrsto ca 15 %, som vi tidligere kjørte rett til MaskoZoll-anlegget. Et forsk- ningsprosjekt avdekket at svært mye vann gikk på rundgang i anlegget. Derfor tilsetter vi polymer, for å hjelpe til med fortykkingen. Dette har gitt svært gode resultater, sier Stenersen. Etter mikrosiling går vannet ut i sjøen i dykket utløp. Slammet går til fortykker og så til en egen sil-linje, dette er et også et MaskoZoll-anlegg. Silgodset herfra går til samme komprimering og pressing som den øste silingen, før det går til container sammen med det andre silgodset. - Vi har prøvd ulike typer rensing, og har som andre kommuner gjort både gode og mindre gode investeringer. Her har vi imidlertid et anlegg som vi selv har vært med på å utforme, og som fungerer teknisk meget bra, sier Stenersen. Godt over kravet Havet utenfor Tromsø er sannsynligvis noe av det minst påvirkede i verden, men Tromsø kommune har de samme kravene til rensing som alle andre. - Vi ligger i dag i gjennomsnitt på 60 % rensing, med god drift og njustering av prosessen. Det koster ikke mer å rense godt, så hvorfor ikke, påpeker Jan Stenersen. I dag driver man fem renseanlegg basert på partikkelerning, og Fylkesmannen kontrollerer avløpsvannet. -Vår utslippstillatelse er basert på at vi i ca. 8 av 10 tilfeller er innenfor kravet. For å oppnå en slik leveringssikkerhet må vi ha en god margin, derfor synes vi at anlegget bør prestere godt. Fjordundersøkelser viser dessuten at omkring øya der byen ligger er det en bakevje, på tross av et stort hav må vi passe på oss selv. Og sjøen blir stadig renere, så da gjør vi jobben vår, forteller Jan Stenersen. Ved etatene arbeider man langsiktig med ulike scenarier for mengden avløpsvann og behov for rensing. Selv forventer han en stor befolkningsvekst i regionen de nærmeste femti år, og mange beslutninger i avløpssektoren bør være langsiktige. - Se femti år tilbake, sammenlign i dag med dengang, og trekk linjen framover. Det vil skje store ting, da må vi som tar hånd om kloakken henge med, sier driftssjefen. - Fra renseanlegget kan vi ofte se havørnen trekke innover, når naturen byr på seg selv føles det godt å føre en ansvarlig og skikkelig avløpsrensing, sier Jan Stenersen, driftssjef for VA i Tromsø Kommune. Kloakken før rensing Slam fra mikrosil tilsatt okkulant, rett før siling Silgodset komprimeres Silgodset presses Et fast og kompakt slam! Til kompostering
Page 1: NYTT I VANN OG AVLØP FRA STERNER A
Page 5 and 6: - Vannet tilsettes en liten mengde
Page 7 and 8: Belastet vannkilde Råvannet hentes

kundeavis - Sterner AquaTech

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?