Motebok 16.05.06.pdf - Multimedia Namdal AS

Utvalg: Formannskapet 

Møtested: Kommunestyresalen 

Dato: 16.05.2006 

Tidspunkt: 10:00 

Følgende medlemmer møtte: 

Steinar Aspli 

Runbjørg Bremset Hansen 

Camilla Vågan 

Leif Martin Skagemo 

Joar O. Grøtting 

Åge Husby 

Trond Sandnes 

Følgende medlemmer møtte ikke: 

Jenny Dolmen 

Tormod Haugan 

Følgende varamedlemmer møtte: 

Sverre Tangen 

Følgende fra administrasjonen møtte: 

Tore Bye Mellingsæter 

Behandlede saksnr.: PS065/06 – PS081/06 

Nærøy kommune 

Postadresse: 7970 Kolvereid Telefon: 74 38 26 00 Bankgiro: 4467.07.80039 

Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00 Postgiro: 0802.59.43709 

Møtebøker

Saksnr Innhold 

PS 065/06 Referatsaker 

RS 106/06 Seniorpolitisk plan 2006- utkast til høring/uttalelse 

RS 107/06 Refusjonskrav interkommunal oppdrettskonsulent. 

RS 108/06 Valg av vei-trase ved Horvereidvatnet - Horvereid- og Naklingvatn 

Grunneierlag 

RS 109/06 Flytekran Ottersøy - status – B.SAK 

RS 110/06 Eventuell anmodning om frafall av pant - B.SAK 

RS 111/06 Godkjenning av Lilleval barnehage AS. 

RS 112/06 Giert og Katrine Schiager - søknad om bedriftsutviklingstilskudd for å selge 

egg fra frittgående høner i Ytre Namdal 

RS 113/06 Foldereid service AS - søknad om tilskudd til overtakelse av Foldereid 

bensinstasjon 

RS 114/06 Salsbruket Storstue DA - søknad om tilskudd til oppstart/markedsføring 

RS 115/06 Innspill om omstillingspolitikk og anmodning om møte 

RS 116/06 Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2007 

RS 117/06 Bindal kommune - vedr. interkommunalt samarbeid innenfor tjenesteområde 

brannvern/beredskap.prosjekt 

RS 118/06 Fylkesmannen i NT - lånegodkjenning for 2006 

RS 119/06 Fylkesmannen i NT - lovlighetskontroll budsjettet 2006 

RS 120/06 Namdal Rehabilitering. Protokoll av 20. mars 2006 

RS 121/06 IKS Namdal Rehabilitering. Protokoll av 20. mars 2006 

RS 122/06 NT fylkeskommune - møte med stortingsbenken 22.05.06 

RS 123/06 Fjord Seafood - planer for aktivitet i Nærøy kommune 

RS 124/06 KS - Folkevalgtprograms tilbud om Folkevalgtdag til kommunestyrer og 

fylkesting 

RS 125/06 Ytre Namdal Vekst as - protokoll fra møte 07.04.06 

RS 126/06 Husbanken - årsmelding 2005 

RS 127/06 Nærøy frivillighetssentral - referat fra årsmøte m/årsmelding, regnskap og 

revisjonsmelding 

RS 128/06 Arbeid med Bistand (AB-Ytre Namdal) - årsmelding 2005 

RS 129/06 Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) - årsmelding 2005 

RS 130/06 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - årsmelding 2005 

RS 131/06 Norsk Tipping - årsrapport 2005 

RS 132/06 Statskog - årsrapport 2005 - vedlegg fjelltjenesten i Nord-Norge 2005 

RS 133/06 Ytre Namdal Vekst as - innkalling til generalforsamling 05.05.06 

RS 134/06 Fjord Seafood ASA - innkalling til generalforsamling 04.05.06 

RS 135/06 Annonse i Skolebarnas Trafikkalender 

RS 136/06 KS`tilbud til undervisningspersonalet 

RS 137/06 NTS. Årsberetning og regnskap 2005 

RS 138/06 Ytre Namdal Vekst A/S. Referat fra generalforsamling 05.05.06 

RS 139/06 KomRev Trøndelag IKS. Representantskapsmøte 8.mai 2006 

RS 140/06 Trøndelag Kommunerevisjon AS. Informasjon om etablering av Trøndelag 

Kommunerevisjon AS 

RS 141/06 NTE. Årsrapport 2005 

RS 142/06 Namdals Folkehøgskole. Innkalling til årsmøte for Namdals Folkehøgskole 

RS 143/06 Fjord Seafood. Salg av aksjer. 

RS 144/06 Trøndelag Reiseliv. Innkalling til generalforsamling i Trøndelag reiseliv. 

RS 145/06 Foreningen Namdalskysten. Protokoll fra årsmøte 31. mars 2006 

RS 146/06 MNA. Møteprotokoll fra representantskapsmøte 25. april 2006 

RS 147/06 KS. Ny kunnskap og resultater fra KS FoU 

RS 148/06 Fergestreik. Orientering om konsekvenser for skoleelever og hjemmetjenester i 

Nærøy. 


Internet: www.naroy.kommune.no Telefaks: 74 38 27 00 Postgiro: 0802.59.43709

RS 149/06 KS. B- rundskriv 3/2006. Tariffopgjøret. Fare for streik fra 24. mai. 

RS 150/06 Møteinnkalling til 23. mai. Ferge/ambulanseberedskap. 

PS 066/06 IKS NAMDAL REHABILITERING - KOMMUNAL 

MEDFINANSIERING 

PS 067/06 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING- BØNNA LUNSJ OG 

KAFFEBAR 

PS 068/06 COOP KOLVEREID - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID 

PS 069/06 A/S CANDY KOLVEREID - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING 

PS 070/06 A/S CANDY KOLVEREID - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 

PS 071/06 AVSETNING AV MIDLER TIL UTVIKLING OG OPPLÆRING 

PS 072/06 ENDRING AV LOV 15.06.01 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET 

DYREHELSEPERSONELL – HØRING 

PS 073/06 INTERKOMMUNALT SAMARBEID BRANNVERN/BEREDSKAP. 

PROSJEKT 

PS 074/06 NY REDNINGSBIL 

PS 075/06 FELLES NETTBASERT BIBLIOTEKSYSTEM I BIBLIOTEKENE 

PS 076/06 LÅNEREGLEMENT FOR BIBLIOTEKENE I YTRE NAMDAL 

PS 077/06 SØKNAD OM KS HEDERSMERKE - B.SAK 

PS 078/06 UTBYGGING AV PURKHOLMEN INDUSTRIOMRÅDE - VEDTAK 

OM REDUSERT UTBYGGING 

PS 079/06 NÆRØYKIRKAS VENNER - SØKNAD OM TILSKUDD TIL 

BEVARING OG RESTAURERING AV NÆRØYKIRKA 

PS 080/06 FJERNING AV FLYTEKRAN PLASSERT I HAMNA I OTTERSØY 

B.SAK 

PS 081/06 KOMMUNENS UTTALELSE TIL MILJØVERNDEPARTEMENTETS 

VEDTAK I INNSIGELSESSAKEN. 



PS 065/06 Referatsaker 

RS 106/06 Seniorpolitisk plan 2006- utkast til høring/uttalelse 

RS 107/06 Refusjonskrav interkommunal oppdrettskonsulent. 

RS 108/06 Valg av vei-trase ved Horvereidvatnet - Horvereid- og 

Naklingvatn Grunneierlag 

RS 109/06 Flytekran Ottersøy - status - B.SAK 

RS 110/06 Eventuell anmodning om frafall av pant - B.SAK 

RS 111/06 Godkjenning av Lilleval barnehage AS. 

RS 112/06 Giert og Katrine Schiager - søknad om bedriftsutviklingstilskudd 

for å selge egg fra frittgående høner i Ytre Namdal 

RS 113/06 Foldereid service AS - søknad om tilskudd til overtakelse av 

Foldereid bensinstasjon 

RS 114/06 Salsbruket Storstue DA - søknad om tilskudd til 

oppstart/markedsføring 

RS 115/06 Innspill om omstillingspolitikk og anmodning om møte 

RS 116/06 Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2007 

RS 117/06 Bindal kommune - vedr. interkommunalt samarbeid innenfor 

tjenesteområde brannvern/beredskap.prosjekt 

RS 118/06 Fylkesmannen i NT - lånegodkjenning for 2006 

RS 119/06 Fylkesmannen i NT - lovlighetskontroll budsjettet 2006 

RS 120/06 Namdal Rehabilitering. Protokoll av 20. mars 2006 

RS 121/06 IKS Namdal Rehabilitering. Protokoll av 20. mars 2006 

RS 122/06 NT fylkeskommune - møte med stortingsbenken 22.05.06 

RS 123/06 Fjord Seafood - planer for aktivitet i Nærøy kommune 

RS 124/06 KS - Folkevalgtprograms tilbud om Folkevalgtdag til 

kommunestyrer og fylkesting 

RS 125/06 Ytre Namdal Vekst as - protokoll fra møte 07.04.06 

RS 126/06 Husbanken - årsmelding 2005 



RS 127/06 Nærøy frivillighetssentral - referat fra årsmøte m/årsmelding, 

regnskap og revisjonsmelding 

RS 128/06 Arbeid med Bistand (AB-Ytre Namdal) - årsmelding 2005 

RS 129/06 Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) - årsmelding 2005 

RS 130/06 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - årsmelding 

2005 

RS 131/06 Norsk Tipping - årsrapport 2005 

RS 132/06 Statskog - årsrapport 2005 - vedlegg fjelltjenesten i Nord-Norge 

2005 

RS 133/06 Ytre Namdal Vekst as - innkalling til generalforsamling 05.05.06 

RS 134/06 Fjord Seafood ASA - innkalling til generalforsamling 04.05.06 

RS 135/06 Annonse i Skolebarnas Trafikkalender 

RS 136/06 KS`tilbud til undervisningspersonalet 

RS 137/06 NTS. Årsberetning og regnskap 2005 

RS 138/06 Ytre Namdal Vekst A/S. Referat fra generalforsamling 05.05.06 

RS 139/06 KomRev Trøndelag IKS. Representantskapsmøte 8.mai 2006 

RS 140/06 Trøndelag Kommunerevisjon AS. Informasjon om etablering av 

Trøndelag Kommunerevisjon AS 

RS 141/06 NTE. Årsrapport 2005 

RS 142/06 Namdals Folkehøgskole. Innkalling til årsmøte for Namdals 

Folkehøgskole 

RS 143/06 Fjord Seafood. Salg av aksjer. 

RS 144/06 Trøndelag Reiseliv. Innkalling til generalforsamling i Trøndelag 

reiseliv. 

RS 145/06 Foreningen Namdalskysten. Protokoll fra årsmøte 31. mars 

2006 

RS 146/06 MNA. Møteprotokoll fra representantskapsmøte 25. april 2006 

RS 147/06 KS. Ny kunnskap og resultater fra KS FoU 

RS 148/06 Fergestreik. Orientering om konsekvenser for skoleelever og 

hjemmetjenester i Nærøy. 



RS 149/06 KS. B- rundskriv 3/2006. Tariffopgjøret. Fare for streik fra 24. 

mai. 

RS 150/06 Møteinnkalling til 23. mai. Ferge/ambulanseberedskap. 

Behandling i formannskapet 16.05.06: 

• RS 109/06: Flytekran Ottersøy - status - B.SAK 

• RS 110/06: Eventuell anmodning om frafall av pant - B.SAK 

• RS 150/06: Møteinnkalling til 23. mai. Ferge/ambulanseberedskap. 

Ble behandlet i lukket møte 

Vedtak: 

Referatsakene tas til orientering. 




Arkiv: 223 H 

Saksmappe: 06/00424-2 

Saksbehandler:Marit Pedersen 

Dato: 27.04.2006 

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 

066/06 Formannskapet 16.05.06 

Sak: IKS Namdal Rehabilitering - kommunal medfinansiering 

Dok. (utsendt): Budsjett 2006 IKS Namdal Rehabilitering Drift, vedtatt av 

representantskapet 20.03.06. 

Beregning av kommunal medfinansiering for år 2006 

Dok. (ikke utsendt): Referat fra representantskapsmøte 20.03.06 

Vedtakter IKS Namdal Rehabilitering drift/ IKS Namdal rehabilitering 

eiendom 

Rådmannens forslag til vedtak: 

1. Nærøy kommune bevilger kr 200.000 i driftstilskudd per eierandel i IKS Namdal 

Rehabilitering for år 2006. Total kostnad for Nærøy kommune blir kr 200.000,-. 

Beløpet dekkes over kto 24103 ( Namdal rehabilitering IKS) ansvar 300 art 13750. 

2. Nærøy kommune forutsetter at innbetalt driftstilskudd medfører at kommunen kan 

nyttiggjøre seg senteret til kommunal rehabilitering i løpet av 2006. Avregning gjøres 

per eierandel. 

3. Nærøy kommune henstiller ovenfor styret i IKS Namdal Rehabilitering å arbeide 

aktivt for å få en forbedret avtale med Helse Midt-Norge / Helse Nord-Trøndelag for 

2007/2008. 

4. Nærøy kommune forutsetter at styret for IKS Namdal Rehabilitering gir 

eierkommunene fortløpende informasjon om utviklingen av driften av senteret. 

Behandling i Formannskapet - 16.05.2006: 

Som forslag til vedtak. 

Vedtak i Formannskapet - 16.05.2006: 


Rehabilitering for år 2006. Total kostnad for Nærøy kommune blir kr 200.000,-. 

Beløpet dekkes over kto 24103 ( Namdal rehabilitering IKS) ansvar 300 art 

13750. 

2. Nærøy kommune forutsetter at innbetalt driftstilskudd medfører at kommunen 

kan nyttiggjøre seg senteret til kommunal rehabilitering i løpet av 2006. 

Avregning gjøres per eierandel. 



3. Nærøy kommune henstiller ovenfor styret i IKS Namdal Rehabilitering å 

arbeide aktivt for å få en forbedret avtale med Helse Midt-Norge / Helse Nord- 

Trøndelag for 2007/2008. 

4. Nærøy kommune forutsetter at styret for IKS Namdal Rehabilitering gir 

eierkommunene fortløpende informasjon om utviklingen av driften av senteret. 



SAKSGRUNNLAG 

Vedlagte dokumenter og tidligere saksfremlegg. Saksfremlegg er utarbeidet av Vikna 

kommune for å sikre lik informasjon til alle eierkommunene. 

SAKSOPPLYSNINGER 

1: Innledning - Namdal Rehabilitering, historikk, organisering 

I 1995 ble det første gang foreslått å bygge et rehabiliteringssenter på Høylandet, - som en 

del av arbeidet med næringsplanen for kommunen. Det ble satt ned en arbeidsgruppe og etter 

hvert etablert kontakt med nærliggende kommuner og Namdal Sykehus i Namsos. I Nord- 

Trøndelag Fylkeskommunes plan for rehabilitering, (1997 – 1998), ble tatt inn: Det bør 

etableres et rehabiliteringstilbud i Namdalen. Lokalisering og innhold i tilbudet vurderes 

nærmere i samarbeid mellom Namdal sykehus og kommunene. Indre Namdal Regionråd 

vedtok at senteret skulle ligge på Høylandet. Det ble gjennomført et forprosjekt og en 

økonomisk analyse for drift som konkluderte med et forslag om utbygging av senter med 25 

– 35 plasser. 

I Samordna plan for medisinsk rehabilitering for første- og andrelinjetjenesten i Nord- 

Trøndelag ble det lagt fram statistikk som viste at bruken av opptreningsinstitusjoner er 

lavere i Namdalen og lavere jo lengre unna institusjonene brukeren bor. Samtidig ble det 

klart at Departementet ikke ville godkjenne nye institusjoner med finansiering gjennom 

trygderefusjoner. I løpende samarbeid med øvrige kommuner i Namdalen og Namdal 

Sykehus ble det arbeidet videre med planene om etablering av rehabiliteringssenteret, - også 

som del av kommunenes styrking av omsorgstjenestene som del av den statlige 

handlingsplanen for eldre. Fylkeskommunen bevilget midler til videre planarbeid, og 

Fylkesmannen og Fylkeslegen støttet prosjektet ut fra at den enkelte kommune ikke ville 

kunne gi tilsvarende tilbud i egen kommune. I løpet av våren 2001 ble det fattet vedtak i 

kommunene og inngått intensjonsavtale med Namdal Sykehus om samlet bruk av 26 plasser. 

På dette grunnlag ble det søkt finansiering i Husbanken og etter positiv innstilling fra 

Fylkesmannen, ble det i juli 2001 gitt tilsagn fra Husbanken om finansiering av 26 plasser. 

Endelig godkjenning og bevilgning til prosjektet fra Handlingsplanen ble vedtatt 30. des. 

2002, - med 10,1 mill. kr. i oppstartingstilskott og 10,8 mill. kr. i kompensasjonstilskott. 

I løpet av 2003 fattet kommunestyrene i 14 aktuelle eierkommuner i Namdalen vedtak om 

deltakelse i selskapet, vedtekter og framdriftsplan. I tillegg er Bindal kommune, som egentlig 

ligger under helseregion nord, eier med en eierandel. Med bakgrunn i sengetallet gikk 

kommunene inn med i alt 26 eierandeler a 20.000 kroner i eierselskapet IKS Namdal 

rehabilitering – Høylandet eiendom. Innskuddet fra kommunene i driftsselskapet IKS 

Namdal rehabilitering – Høylandet drift var 15 andeler a 16.715 kroner. Seinhøstes 2003 kom 

den 15. kommunen med i prosjektet, som dermed fikk 27 andeler i selskapet. Eierstrukturen i 

selskapene kan presenteres slik: 

Eierkommunene: 

Bindal 1/27 Namsos 6/27 

Flatanger 1/27 Namsskogan 2/27 

Fosnes 1/27 Nærøy 1/27 

Grong 3/27 Overhalla 2/27 

Høylandet 3/27 Røyrvik 1/27 

Leka 1/27 Snåsa 1/27 

Lierne 1/27 Vikna 2/27 

Namdalseid 1/27 



De to selskapene ble stiftet 28. november 2003 og registrert i Brønnøysundregistrene. Styret 

hadde sitt første møte i des. 2003 og bygging ble iverksatt i mai 2004. Kostnadsrammen for 

prosjektet er 77 mill. kr. Institusjonen startet sin drift i januar 2006. 

4. november 2003 ble det mottatt brev fra Helse Midt-Norge der det heter: HMN stiller seg 

positiv til etablering av Høylandet rehabiliteringssenter. HMN er innstilt på å garantere for 

kjøp av et antall plasser ved Høylandet rehabiliteringssenter for spesialisert opptrening og 

rehabilitering. Antall plasser HMN vil ha behov for må avklares nærmere. 

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp.nr. 1 (2002 – 2003) en ny ordning for 

organisering og finansiering av tilbudet i opptreningsinstitusjoner, helsesportssentra m.m. 

Dette innebar at institusjonene inngikk gjensidig forpliktende avtaler med de regionale 

helseforetakene, og at finansierings- og bestilleransvaret gradvis ble overført til RHF. Ved 

behandling av St.prp. nr. 1 (2005 – 2006) ble det bestemt at RHF også skulle avtale pris for 

ytelsene. Helse Midt-Norge utlyste anbud på rehabiliteringsstjenester for 2006 høsten 2005. 

Namdal Rehabilitering innga tilbud på 20 døgnplasser til spesifiserte grupper. Etter 

forhandlinger er det inngått avtale om å levere 3600 kurdøgn, (tilsv. 10 døgnplasser). 

Etter at avtalene er inngått er det klart at Helse- Midt-Norge ikke har endret volumet i 

vesentlig grad for kjøp av opptrenings- og rehabiliteringstjenester for øvrige institusjoner i 

regionen som følge av ny institusjon er satt i drift i Namdalen. Av erfaring vet man at de 

fleste ønsker rehabilitering i nærheten av heimplassen. I forhold til den kapasitet som 

opprettholdes gjennom avtaler med 3 institusjoner i søndre del av fylket, vil det fortsatt være 

slik at mange fra Namdalen med behov for spesialisert rehabilitering, - (som kunne ha fått et 

tilbud ved Namdal Rehabilitering), - kan bli henvist til tilbud utenfor Namdalen. Jfr. at fritt 

sykehusvalg ikke gjelder rehabiliteringsinstitusjoner. 

Det er uklare grenser mellom spesialisert rehabilitering og rehabilitering som faller innenfor 

kommunalt ansvarsområde. Grensene blir derfor til en viss grad bestemt ut fra kapasitet. En 

har derfor grunn til å frykte at mange brukere med behov for rehabilitering i Namdalen vil bli 

stilt overfor et valg mellom å nytte et tilbud som ikke er primærønske eller bli henvist til 

kommunen, - hvor kjøp av rehabiliteringstjenester ved Namdal Rehabilitering ennå ikke i 

tilstrekkelig grad er etablert som interkommunalt tilbud, verken økonomisk eller 

administrativt. Her kan spesielt kronikere med behov for jevnlige opphold for å opprettholde 

et funksjonsnivå bli skadelidende. 

2 Bemanning, rehabiliteringsfilosofi, (Høylandsmodellen) 

Høylandsmodellen skiller seg fra andre rehabiliteringsmodeller (som har vært viktig 

inspirasjonskilde) ved at den i tillegg til fysiske behov bruker mye tid på mental stimulans og 

personlige omstillingsbehov som følge av funksjonstap. Aktiv bruk av humor og kultur 

(utvidet kulturbegrep) er sentralt i rehabiliteringsprosessen fordi humor og kultur gir: 

gode opplevelser 

minner og mulighet til å bruke skapende evner 

rom for refleksjon og følelsesmessig stimulering 

”ufarliggjør” det å snakke om hverandres funksjonstap 

styrker muligheten for å samarbeide med andre for å bedre egen situasjon 

Det å ha flere bein å stå på i rehabiliteringsprosessen gir raskere tilbakekomst til dagliglivet. 

Kultur og humor er derfor viktig for å tørre å ta nye sjanser, ta større risiko og møte motgang 

med pågangsmot og utholdenhet. Personer som er ved senteret til rehabilitering vil selv få 

velge aktiviteter som passer dine utviklingsbehov, samtidig som noen aktiviteter er et fast 

tilbud for alle. 



Senteret har 21,5 årsverk fordelt på 30 stillingshjemler. Kjøkken, regnskap og 

vaskeritjenester kjøpes av andre aktører. Årsverk per 18.04.06 viser 17,40. 

3 Driftssituasjonen i 2006 

For år 2006 fikk IKS Namdal Rehabilitering en avtale med Helse Midt-Norge om kjøp av 10 

plasser. For rehabiliteringsinstitusjonene i sørdelen av fylket ble det inngått avtaler om kjøp 

at totalt 118 plasser. Innbyggerantallet i Namdalen (inkl Bindal) kan presenteres tabellarisk 

slik: 

Eierkommunene med antall innb. per. 3 kv. 2005: 

Kommune Personer Kommune Personer Kommune Personer 

1703 Namsos 12570 1742 Grong 2415 1751 Nærøy 5146 

1725 Namdalseid 1766 1743 

Høylandet 

1271 1755 Leka 594 

1736 Snåsa 2268 1744 Overhalla 3502 1811 Bindal 1737 

1738 Lierne 1502 1748 Fosnes 721 Samlet ant. innb. 40174 

Namd 

1739 Røyrvik 545 1749 Flatanger 1189 

1740 Namsskogan 930 1750 Vikna 4018 Samlet ant. innb. NT 128694 

Namdalsregionen utgjør mao ca 31 % av innbyggerne totalt i fylket. 

Eierkommunene bør vurdere ulike fremgangsmåter for å få presentert den noe skjeve 

fordelingen av spesialisert rehabilitering som en har i fylket i dag. 

Ansvarsfordelingen mellom kommunene og helseforetakene i fht rehabilitering kan sies å 

være uklar. Helseforetakene har ansvar for spesialisert rehabilitering. Kommunen har således 

ansvar for all rehabilitering som ikke er helseforetaket (2.linjen) sitt ansvar. Hvor denne 

grensedragningen skal gjøres er noe uklart, og en finner ikke klare svar i lov og regelverk. 

Det som synes helt klart er at Namdal rehabilitering så langt har kommet dårlig ut som følge 

av omleggingen av finansieringsansvaret for rehabilitering fra Trygdeetat til helseforetakene. 

Namdal Rehabilitering har altså kun fått avtale om 10 plasser til spesialisert rehabilitering, 

noe som medfører at 16 plasser må disponeres til ”kommunal rehabilitering”. Økonomisk 

medfører dette behov for tilskudd fra eierkommunene. Representantskapsmøtet 20. mars var 

enige om at det var viktig å drive tilbudet i hht intensjonene det første driftsåret, for så å 

forsøke å få fremforhandlet en bedre avtale med helseforetaket for de neste årene. 

Styret har som følge av anstrengt økonomi vedtatt å stenge senteret helt 4 uker i sommer, 

samt i forbindelse med julen. Ut over dette vil ulike tiltak vurderes fortløpende. 

Grunnlaget for drift i 2006 avhenger av at eierkommunene bidrar med kapital for å sikre 

planlagt drift. De to selskapene IKS Namdal Rehabilitering Drift / IKS Namdal 

Rehabilitering Eiendom er gjensidig avhengig av hverandre da eiendomsselskapet får sine 

inntekter gjennom husleie fra driftsselskapet. 

Som det fremgår av innledningen, har senteret kun avtale om salg av 10 av 26 plasser til 

Helseforetaket. Situasjonen for 2007-2008 er uavklart, og det vil bli en ny anbudsrunde i 

løpet av høsten 2006. Namdal Rehabilitering bør ha som mål å få en fremtidig avtale på 

minst 20 plasser, helst 26. Dette vil sikre en stabil driftssituasjon, samtidig som det vil gi 

befolkningen i Namdalen en lokalt spesialisert rehabiliteringstilbud. 

Situasjonen er mao spesiell for 2006, som også er senterets første driftsår. Representantskapet 

mente at det var svært uheldig at en første driftsår skulle redusere bemanning mv. for å få ned 



kostnader, for så å evt bemanne opp i en situasjon med bedre avtale med helseforetaket. 

Representantskapet fattet i møte den 20. mars – sak nr 5 – Budsjett 2006 følgende vedtak: 

1. Framlagte budsjett vedtas som IKS Namdal Rehabilitering – Høylandet/eiendom 

sitt budsjett for 2006. 

2. Representantskapet Namdal rehabilitering /drift delegerer til styret å fremme sak 

overfor kommunestyrene i eierkommunene om bevilgning for 2006 for bruk av 

rehabiliteringsplasser tilsvarende kommunenes eierandel. 

Styret har i møte den 03. april 2006 fulgt opp denne utfordringen, og presenterer med dette 

egen sak for alle eierkommunene om økonomisk driftstilskudd for 2006. Med bakgrunn i 

dette fremmes det nå sak for alle eierkommunene om et driftstilskudd stort kr 200.000 per 

eierandel. Beløpet fremkommer som følge av budsjett vedtatt av representantskapet for 

selskapet i møte 20.03.2006, og baserer seg på de forutsetninger som dette er bygd på. 

Styret for IKS Namdal Rehabilitering fattet i sak 26/06 ”Driftssituasjon 2006 – tilskott fra 

kommunene” følgende enstemmige vedtak: 

Styret i IKS Namdal rehabilitering -drift vedtar: 

1. Styret i IKS Namdal rehabilitering anmoder samtlige eierkommuner om å bidra 

økonomisk til driften av senteret med kr 200.000 i driftstilskudd per eierandel i IKS 

Namdal Rehabilitering for år 2006. Denne anmodningen er en direkte oppfølging av det 

enstemmige vedtaket som representantskapet fattet i forbindelse med budsjett for 2006. 

2. Styret forutsetter at innbetalt driftstilskudd medfører at kommunen kan nyttiggjøre seg 

senteret til kommunal rehabilitering i løpet av 2006. Avregning gjøres per eierandel ift 

antall plasser stilt til slik disposisjon. 

3. Styret i IKS Namdal Rehabilitering ber daglig leder om å iverksette tiltak for å få for 

redusert driftskostnadene så mye som mulig for år 2006. 

4. Styret er positiv til salg av plasser til private som ønsker tilbud ved senteret. 

5. For kommunal rehabilitering kreves det en egenandel per døgn på kr 300,- inkl husleie. 

Medisiner mv skal betales av bruker der regelverket gir åpning for dette. 

Økonomi 

I representantskapsmøtet den 31.10.2005 ble det lagt til grunn et driftsbudsjett med helt andre 

nøkkeltall enn det representantskapet vedtok den 20. mars 06. Skjematisk kan dette 

presenteres slik: 

Budsjett 31.10.2005 Budsjett 20.02.2006 Endring 

Sum inntekter 18.424.988 15.678.320 2.746.668 

Sum lønnskostnader 9.466.310 8.770.004 696.306 

Sum driftskostnader 8.659.447 6.682.819 1.976.628 

Driftsresultat 299.231 225.497 73.734 

Rentekostnader 150.000 80.000 70.000 

Årsresultat 149.231 145.497 3.734 

Tabell: ”Budsjettall vedtatt av representantskapsmøtene i 2005/2006” 



Som det fremgår av tabellen har det tidligere styret og ledelsen ved senteret forsøkt å tilpasse 

driften etter de endrede forutsetningene. Det er foretatt kostnadsreduksjoner der hvor det er 

mulig, samtidig som inntektsnivået er justert ned i fht hva som faktisk betales av 

helseforetaket. Budsjett oktober 2005 var basert på 21,50 årsverk, mens budsjett vedtatt i 

mars 2006 var basert på 18,75 årsverk. Reell bruk per april 2006 viser ca 17,40 årsverk. 

IKS Namdal Rehabilitering Drift fikk et underskudd på drift i 2005 med kr 610.530, og 

selskapet har per 31.12.2005 en negativ egenkapital med kr 185.513. Ved å ”kreve” 

eierkommunene for en andel tilsvarende kr 200000 per eierandel vil egenkapitalen for 

selskapet forverres med ca kr 1.500.000 i løpet av 2006. 

Avslutning 

IKS Namdal Rehabilitering er som interkommunalt selskap avhengig av likelydende vedtak 

hos samtlige eierkommuner. Det er derfor utarbeidet et eget saksfremlegg som oversendes 

eierkommunene. 

Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt der eierne har et ubegrenset ansvar, 

prorataansvar, for en prosent- eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette er i 

motsetning til kommunalt foretak der kommunen har det fulle ansvar. På den annen side har 

en kommune ved stiftelser og aksjeselskap et begrenset ansvar definert gjennom innskutt 

stiftelseskapital eller innskutt aksjekapital. Alle eierkommuner skal være representert i et 

representantskap. Dog vil selskapsavtalen mellom kommunene avgjøre om antall 

representanter i representantskapet skal være et forholdstall i forhold til innskutt kapital, 

innbyggertall, eller lignende eller det skal være lik representasjon fra alle eiere uansett 

innskutt kapital. Representantskapet velger normalt selv styre. Styret ansetter normalt daglig 

leder. 

I en situasjon hvor en ikke får forbedret avtalen med Helseforetaket for de neste årene vil 

styret måtte fremme egen sak for Representantskapet hvor en presenterer ulike alternativer 

for fremtidig drift. 

Eventuell kommunal medfinansiering i årene etter 2006 vil i stor grad være avhengig av 

fremtidig avtale med Helseforetaket / Helse Nord-Trøndelag. Det kan bli aktuelt å fremme 

egen sak om mindre delfinansiering fra kommunene i årene som kommer. Denne saken 

krever ikke at kommunene gjør likelydende vedtak. Det blir like fullt viktig å understreke at 

eierkommunen bør ha en lojalitet ovenfor hverandre og følge opp den oppfordringen som 

representantskapsmøtet og styret kommer med i fht driftssituasjonen for 2006. Ved 

innbetaling av andeler vil senteret forsøke å utvise stor fleksibilitet ovenfor eierkommunene i 

fht inntak mv. Det vil være viktig for senterets drift at det høstes erfaringer med å yte tilbud 

til de pasientgrupper som senteret i utgangspunktet var tiltenkt. 



KONKLUSJON 

Rådmannen anbefaler følgende: 


Rehabilitering for år 2006. Total kostnad for Nærøy kommune blir kr 200.000,- Beløpet 

finansieres slik over kto 24103 300 13750. 

2. Nærøy kommune forutsetter at innbetalt driftstilskudd medfører at kommunen kan 

nyttiggjøre seg senteret til kommunal rehabilitering i løpet av 2006. Avregning gjøres per 

eierandel. 

3. Nærøy kommune henstiller ovenfor styret i IKS Namdal Rehabilitering å arbeide aktivt 

for å få en forbedret avtale med Helse Midt-Norge / Helse Nord-Trøndelag for 

2007/2008. 

4. Nærøy kommune forutsetter at styret for IKS Namdal Rehabilitering gir eierkommunene 

fortløpende informasjon om utviklingen av driften av senteret. 



Budsjett 

2006 

IKS Namdal Rehabilitering Drift 

Vedtatt av Representantskapsmøtet den 20.03.2006 

Inntekter 

Døgnpasienter 12 729 600 

Egenadel døgnpasienter 954 720 

Dagpasienter 864 000 

Vurderingspasienter 180 000 

Husleie 350 000 

Tilskudd 600 000 

Sum inntekter 15 678 320 

Kostnader 

Lønn 8 670 004 

Personalkostnader 100 000 

Sum lønnskostnader 8 770 004 

Husleie 2 572 155 

FoU kostnader 100 000 

Energikostnader varme/lys/vann 750 000 

Vaskeri 250 000 

Mat 1 610 664 

Administrasjons kost 350 000 

Kontor/ it utgifter 150 000 

Kultur / Fritid tjenester 150 000 

Pleiemateriell medisin 100 000 

Møter reiser representasjon 100 000 

Markedsføring anbudskostnader 200 000 

Forsikring skade ansvar 100 000 

Annet uforutsett 250 000 

Sum driftskostnader 6 682 819 

Driftsresultat 225 497 

Rentekostnader 80 000 

Årsresultat 145 497 



Budsjett 

2006 

IKS Namdal Rehabilitering Drift 

Inntekter 

Kostnader 

Døgnpasienter 5 765 760 

Egenadel døgnpasienter 432 432 

Dagpasienter 594 000 

Vurderingspasienter 123 750 

Husleie 350 000 

Tilskudd 600 000 

Sum inntekter 7 865 942 

Lønn 8 670 004 

Personalkostnader 100 000 

Sum lønnskostnader 8 770 004 

Husleie 2 572 155 

FoU kostnader 100 000 

Energikostnader 

varme/lys/vann 

750 000 

Vaskeri 250 000 

Mat 766 298 

Administrasjons kost 350 000 

Kontor/ it utgifter 150 000 

Kultur / Fritid tjenester 150 000 

Pleiemateriell medisin 100 000 

Møter reiser representasjon 100 000 

Markedsføring 

anbudskostnader 

200 000 

Forsikring skade ansvar 100 000 

Annet uforutsett 250 000 

Sum driftskostnader 5 838 453 

Driftsresultat (6 742 516) 

Rentekostnader 80 000 

Årsresultat (6 822 516) 

Antall plasser 27 

Kostnader pr plass 252 686 




Arkiv: U63 


Saksbehandler: Marit Pedersen 

Dato: 21.04.2006 



Sak: Søknad om skjenkebevilling - Bønna Lunsj og Kaffebar 

A/S 

Dok. (utsendt): 

Dok. (ikke utsendt): Søknad datert 18.04.06 


Bønna Lunsj og kaffebar innvilges å benytte eksisterende skjenkebevilling i forbindelse med 

festarrangement i Nærøy Kulturhus den 02.06.06. 

Det er restauranten som vil bli benyttet til øl og vin servering og bevillingshaver må sørge for 

tilstrekkelig vakthold. 

Vedtaket fattes med hjemmel i § 4-2, 3 ledd som sier at bevillingen kan for en enkelt 

anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet. 


Som forslag til vedtak 


Bønna Lunsj og kaffebar innvilges å benytte eksisterende skjenkebevilling i forbindelse med 

festarrangement i Nærøy Kulturhus den 02.06.06. 

Det er restauranten som vil bli benyttet til øl og vin servering og bevillingshaver må sørge for 

tilstrekkelig vakthold. 

Vedtaket fattes med hjemmel i § 4-2, 3 ledd som sier at bevillingen kan for en enkelt 

anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet. 

Sammendrag 

Bønna Lunsj og Kaffebar A/S søker om utvidet skjenkebevilling i forbindelse med 

arrangement i Nærøy kulturhus den 02.06.06. 

Det er en offentlig fest og det blir øl og vinservering i restauranten. 

Det vil være 18 års grense på restauranten. 






Arkiv: U63 



Dato: 04.05.2006 



Sak: Coop Kolvereid ba - søknad om utvidet skjenketid 

Dok. (utsendt): - 



Coop Kolvereid ba innvilges utvidet skjenketid for alkohol over 22 volumprosent til kl 02.00 

den 10.06.06 

Vedtaket er hjemlet i alkoholloven § 4-4,2 og 3 ledd: ”Fastsatt skjenketid kan utvides for en 

enkelt anledning.” 

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 min. etter skjenketidens 

utløp. Alkohollovens § 4-4,6 ledd. 




Coop Kolvereid ba innvilges utvidet skjenketid for alkohol over 22 volumprosent til kl 

02.00 den 10.06.06 

Vedtaket er hjemlet i alkoholloven § 4-4,2 og 3 ledd: ”Fastsatt skjenketid kan utvides for 

en enkelt anledning.” 

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 min. etter 

skjenketidens utløp. Alkohollovens § 4-4,6 ledd. 

Sammendrag 

Coop Kolvereid ba innehar en skjenkebevilling og har tidligere søkt og fått innvilget utvidet 

bevilling for å gjelde i Kolvereid idrettshall den 10.06.06. 

I samme vedtak ble det innvilget utvidet skjenketid for alkohol over og under 22 

volumprosent til henholdsvis kl 01.00 for alkohol over 22 volumprosent og til 02.00 for 

alkohol under 22 volumprosent. 



Coop kafe søker 25.04.06 om å få utvidet skjenketiden for alkohol over 22 volumprosent til 

kl 02.00 til arrangementet i Kolvereid idrettshall den 10.06.06. 

Lovgrunnlag 

§ 4-4 i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m v står det blant annet: 

”Skjenking av brennevin ette kommunal bevilling kan skje fra kl 13.00 til 24.00. Skjenking 

av vin og øl kan skje fra kl. 08.00 til 01.00. 

Kommunen kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller 

utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. 

Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. 

Tiden for skjenking av brennevin mellom kl 03.00 og 13.00 og skjenking av øl og vin 

mellom kl 03.00 og 06.00 er forbudt. 

Tiden for skjenking av brennevin kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes for vin 

og øl.”… 

..”Konsum av alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens 

utløp.”… 

Konklusjon 

Det er anledning til å utvide skjenketiden for en enkelt anledning inntil kl 03.00 for både øl, 

vin og brennevin. 

Denne søknaden gjelder et sluttet lag med påmeldte gjester der det skal være underholdning 

med påfølgende fest. 

Søknaden om utvidet skjenketid anbefales innvilget. 




Arkiv: U63 



Dato: 04.05.2006 



Sak: A/S Candy Kolvereid - søknad om serveringsbevilling 

Dok. (utsendt): Søknad med tegninger 



Candy Kolvereid A/S v/ Britt Rønningen gis serveringsbevilling i firmaets lokaler samt 

uteområde som vist på tegningen. 

Åpningstid settes til kl. 06.00 – 01.00 hele året. 

Hvis innehaver har en skjenkebevilling som gir tillatelse til skjenking utover 01.00, 

innebærer det at åpningstiden utvides tilsvarende, jfr Lov om serveringsvirksomhet 

§ 15 – 4 ledd. 

Som styrer godkjennes Britt Anita Rønningen. Som stedfortreder godkjennes Sigfred Ditlev 

Rønningen. 

Det forutsettes at serveringsstedets styrer har gjennomført og bestått etablererprøve. 

Vedtaket fattes med hjemmel i serveringsloven § 3: 

”Den som vil gjøre næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av 

kommunen”. 




Candy Kolvereid A/S v/ Britt Rønningen gis serveringsbevilling i firmaets lokaler samt 

uteområde som vist på tegningen. 

Åpningstid settes til kl. 06.00 – 01.00 hele året. 

Hvis innehaver har en skjenkebevilling som gir tillatelse til skjenking utover 01.00, 

innebærer det at åpningstiden utvides tilsvarende, jfr Lov om serveringsvirksomhet 

§ 15 – 4 ledd. 

Som styrer godkjennes Britt Anita Rønningen. Som stedfortreder godkjennes Sigfred 

Ditlev Rønningen. 



Det forutsettes at serveringsstedets styrer har gjennomført og bestått etablererprøve. 

Vedtaket fattes med hjemmel i serveringsloven § 3: 

”Den som vil gjøre næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av 

kommunen”. 

Sammendrag 

Candy Kolvereid A/S søker om serveringsbevilling med Britt Anita Rønningen som styrer. 

Det søkes om bevilling i Candy Kolvereid sine lokaler samt et uteområde tilknyttet lokalene. 

Det søkes om serveringsbevilling fra kl 06.00 til 03.00 

Lovgrunnlag som har betydning for behandling av saken: 

Lov om serveringsvirksomhet, heretter kalt serveringsloven: 

Serveringsloven § 1: Formål 

”Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene 

og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare 

rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse.” 

Serveringsloven § 3 Bevilling 

”Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av 

kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4-6 jf. § 7 er oppfylt, og det ikke 

foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. 

Bevilling gis til den for hvis serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som 

er nevnt i bevillingen” 

Serveringsloven § 4. Styrer og stedfortreder 

Serveringsstedet skal ha en styrer som har det reelle ansvar for den daglige drift av 

serveringsstedet. Serveringsstedet skal også ha en stedfortreder som er ansvarlig for den 

daglige drift i styrers fravær. Styrer og stedfortreder må være myndige. 

Serveringslovens § 5 Krav om etablererprøve 

”Serveringsstedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve”. 

Serveringslovens § 6 Krav til vandel 

”Bevillingshaver, styrer og personer som direkte eller indirekte kontrollerer mer enn en 

tredjedel av eierandelene eller stemmene foretak som driver serveringssted eller som 

oppebærer ev vesentlig del av serveringsstedets inntekter, må ikke ha overtrådt bestemmelser 

i straffelovgivningen, herunder straffebestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen og 

regnskapslovgivningen, på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. 

Serveringslovens § 9 Innhenting av uttalelser. 

”Før søknaden avgjøres skal kommunen innhente uttalelse fra politiet om det foreligger 

forhold som nevnt i § 6, jf. §7, eller forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig 

at serveringsbevilling gis. 

Kommunen kan også innhente uttalelse fra andre offentlige myndigheter i sakens anledning. 



Uttalelser fra Lensmann, skattefogd Nord-Trøndelag og Skatteoppkrever: 

Lensmann i Nærøy 

Politiet har ingen innvendinger mot at søknaden blir innvilget. 

Skattefogden i Nord Trøndelag: 

Har ingen ting å bemerke . 

Skatteoppkreveren i Nærøy 

Har ingen ting å bemerke. 

Konklusjon 

Det anbefales at Candy Kolvereid AS innvilges serveringsbevilling. 




Arkiv: U63 



Dato: 04.05.2006 



Kommunestyret 29.06.06 

Sak: A/S Candy Kolvereid - søknad om skjenkebevilling 

Dok. (utsendt): Søknad med tegninger 


Rådmannens forslag til innstilling: 

Nærøy kommune gir med hjemmel i §1-6 Alkoholloven, Candy Kolvereid A/S 

skjenkebevilling for alkohol under 22 volumprosent i firmaets lokaler inkl. avtalt uteområde. 

Skjenketiden for alkohol under 22 volumprosent settes til: 

fra kl. 20.00 til 01.00 mandag til og med torsdag. 

fra kl. 20.00 til 02.00 fredag og lørdag. 

fra kl. 13.00 til 02.00 søndag/helligdag. 

Innskrenkningen av skjenketid er begrunnet i stedets karakter, med felles inngang til 

forretninger, at det ligger i gatenivå i en sterkt trafikkert sentrumsgate og at stedet vil trekke 

til seg mye ungdom, da det er kiosk i samme lokalet. 

Forutsetning for bevilling er at kunnskapsprøve i alkohollovgivningen er bestått, jfr § 1-7c 3 

avsnitt. 

Britt Anita Rønningen godkjennes som skjenkebestyrer ved fremlagt bestått kunnskapsprøve 

i alkohollovgivningen 

Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 min. etter skjenketidens 

utløp. 

Avgift til kommunen beregnes etter antall liter som er solgt av hver sort. 

Avgiften settes foreløpig til minstesatsen kr. 3.000,- pr. år. 

Bevillingen gjelder fra 01.05.06 til 01.09.06. 


Runbjørg Bremset Hansen fremmet følgende forslag: 

Søknaden avslås. 

Ved avstemning ble det avgitt: 

For rådmannens forslag til vedtak: 2 stemmer 

For forslag fra Runbørg Bremset Hansen: 6 stemmer 



Innstilling i Formannskapet - 16.05.2006: 

Søknaden avslås. 

Bakgrunn 

A/S Candy Kolvereid søker om skjenkebevilling for en del av året. Fra 01.05.06 til 01.09.06. 

Det søkes om skjenketid fra kl 10.00 til 03.00. 

Vurdering 

Lovgrunnlag: 

§ 1-7 a omhandler kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om salgs eller 

skjenkebevilling 

Med hjemmel i § 1-7 kan kommunen vurdere skjenkestedets karakter, beliggenhet, 

målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold m m. 

Ved skjenking på uteplass og inngangsparti til lokalet skal en være klar over at 

inngangspartiet til virksomheten innenfor deles med en annen forretning. Det kan virke til 

sjenanse for de som skal besøke butikkene innenfor dersom det skal foregå skjenking av 

alkoholholdig drikk i butikkenes åpningstid. Stedet tiltrekkes også mye barn og ungdom da 

hovedgeskjeften til firmaet er kiosk salg med utleie av filmer. 

Om bevillingsperioden står det i §1-6 i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m v 

”kommunen kan gi bevilling for en bestemt del av året” 

Om skjenketiden står det § 4-4 i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m v: 

”Skjenking av alkohol med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl 13.00 til 24.00. 

Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00. 

Kommunen kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller 

utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. 

Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. 

Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent eller mer er forbudt 

mellom kl 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl 

03.00 og 06.00. 

Tiden for skjenking av brennevin kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes for vin 

og øl. 

Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, 

kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. ” 

Uttalelser: 

Sosialkontoret 

Ingen uttalelse 

Lensmannen i Nærøy som uttaler bl.a. følgende: 



Politiet har ingen negative anmerkninger mot Britt Anita Rønningen og Sigfred Ditlev 

Rønningen, og har ingen innvendinger mot at søknaden innvilges. 

Skattefogdkontoret i Nord Trøndelag: 

Ingen anmerkninger 

Skatteoppkreveren i Nærøy 

Ingen anmerkninger 

Skjenketiden/vurdering av begrensningene bør opp til debatt i formannskapet da omsøkt tid 

og forslag til vedtak ikke er i overensstemmelse. 




Arkiv: 1 


Saksbehandler: Tore Bye Mellingsæter 

Dato: 27.04.06 


009/06 Administrasjonsutvalget 16.05.06 



Sak: Avsetning av midler til utvikling og opplæring 

Dok. (utsendt): - 

Dok. (ikke utsendt): - Vedtak i Arbeidsmiljøutvalget av 29.09.05, sak 013/05 


Med virkning fra 01.01.2007 avsettes det 5 % til organisasjonsutvikling og – opplæring, av 

hver million som kommunen tar inn på underskuddet. Måloppnåelsen vurderes i forbindelse 

med regnskapsavleggelse, dvs at det må være dokumentert innsparing. 

Det er en forutsetning at midlene kommer i tillegg til ordinære bevilgninger til opplæring og 

at disse midlene ikke reduseres vesentlig i angjeldende periode. 

Midlene disponeres av rådmannen etter konsultasjoner med de hovedtillitsvalgte. 

Behandling i Administrasjonsutvalget - 16.05.2006: 


Vedtak i Administrasjonsutvalget - 16.05.2006: 


Som forslag til innstilling 

Innstiling i Formannskapet - 16.05.2006: 












Sammendrag 

Saken ble behandlet i Arbeidsmiljøutvalget 29.09.05, sak 013/05 med følgende vedtak: 

Det avsettes 5% til organisasjonsutvikling og –opplæring, av hvert million som 

kommunen tar inn på underskuddet. Måloppnåelsen vurderes i forbindelse med 

regnskapsavleggelse, dvs at det må være dokumentert innsparing. 

Det er en forutsetning at midlene kommer i tillegg til ordinære bevilgninger til 

opplæring og at disse midlene ikke reduseres vesentlig i angjeldende periode. 


Videre er saken omtalt i Formannskap og kommunestyre i forbindelse med behandling av 

budsjettet for 2006. 

Bakgrunn 

Nærøy kommune har de senere år gjennomgått en omfattende økonomisk og driftsmessig 

tilpasningsprosess. Som arbeidsintensiv bedrift, har dette forutsatt en kraftig nedbemanning. 

Antall årsverk er redusert fra 375 i 2001 til 330,6 i 2005, noe som tilsvarer en reduksjon på 

11,84%. 

Økonomisk balanse forutsetter fortsatt nedbygging og omstilling. For å makte det på en 

tilfredsstillende måte vil det være viktig å sørge for at det utvikles tre elementer i 

organisasjonen: 

• Omstillingskompetanse. 

• Kompetanse på organisasjonsutvikling. 

• Ajourføring av kompetanse hos den enkelte medarbeider og oppdatering i forhold 

til nye/endrete oppgaver som følge av det løpende omstillingsarbeid. 

Vurdering 

Kommunen har avsatt svært begrensede midler til opplæring og utvikling. Disse midlene er i 

hvert fall utilstrekkelige til dette formålet. 

I tiden framover skal det, i tillegg til reduksjoner som er nødvendige for å oppnå 

budsjettbalanse, tas igjen et underskudd som totalt var på ca 10 mill.kr. 

I tider med nedbemanning og det derav følgende sterke presset på de ansatte, er det viktig å 

signalisere at kommunestyret som arbeidsgiver satser på at de ansatte skal kunne tilpasse seg 

en ny hverdag. En slik signal vil også kunne skape optimisme hos de ansatte og bidra til 

nødvendig trygghet for at man makter nye oppgaver som skal løses. 

Konklusjon 

På denne bakgrunn vil rådmannen foreslå at det avsettes 5% til organisasjonsutvikling og – 

opplæring, av hvert million som kommunen tar inn på underskuddet. (Noe som vil gjøre 

perioden begrenset). Måloppnåelsen vurderes i forbindelse med regnskapsavleggelse, dvs at 

det må være dokumentert innsparing. 









Arkiv: V50 


Saksbehandler: Gunnar Dalen 

Dato: 21.04.06 


053/06 Utvalg for drift og utvikling 04.05.06 


Sak: Endring av lov 15.06.01 nr. 75 om veterinærer og annet 

dyrehelsepersonell - høring 

Dok. (utsendt): 1. Høring av forslag til endring av lov 15.juni 2001 nr. 75 om veterinær og annet 

dyrehelsepersonell. 2.Høringsuttalelse fra Den norske Veterinærforening av 3.3.06. 

Dok. (ikke utsendt): 


Nærøy kommune mener at staten fortsatt bør ha det overordnede ansvaret for å sikre en 

landsomfattende dyrehelsetjeneste. 

Dagens ordning ved at det lokale mattilsynet administrerer ordningen med klinisk 

veterinærvakt må videreføres. 

Behandling i Utvalg for drift og utvikling - 04.05.2006: 

Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 

Vedtak i Utvalg for drift og utvikling - 04.05.2006: 

Nærøy kommune mener at staten fortsatt bør ha det overordnede ansvaret for å sikre en 

landsomfattende dyrehelsetjeneste. 






Nærøy kommune mener at staten fortsatt bør ha det overordnede ansvaret for å sikre 

en landsomfattende dyrehelsetjeneste. 





Saksopplysninger 

Noe av saksopplysningene er sakset fra uttalelser fra andre kommuner som en synes var 

relevant. 

Høringsuttalelser fra kommunene er å finne på Internett under Landbruks- og 

matdepartementet sin hjemmeside. Pr. dato, 27.4, har 21 kommuner svart på høringsnotatet. 

Etter en opptelling mener 10 kommuner at staten fortsatt bør ha ansvaret for den kliniske 

veterinærtjenesten. To kommuner er i tvil. Resten (9) er positive på visse vilkår. 

Landbruks- og matdepartementet skriver i høringsbrevet at det er behov for lovendringer i 

forbindelse med planlagt etablering av kommunalt ansvar for å sørge for tilfredsstillende 

tilgang på dyrehelsepersonell. Samtidig blir det kommunene som får ansvaret for klinisk 

veterinærvakt. (Med klinisk veterinærtjeneste forstås tjenesteyting fra selvstendig 

næringsdrivende veterinær til dyreeiere). For at dette skal bli mulig foreslås å oppheve § 1 i 

lov av 15.juni 2001 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Samtidig foreslås det en ny 

bestemmelse i § 3 a om kommunenes ansvar. 

Det vises til vedlagt høringsnotat. 

Det gjøres følgende sammenfatninger av det vesentligste innholdet: 

Om lovforslaget: 

§1 annet ledd 

Oppheves. 

Ny § 3a. Kommunens ansvar 

Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra 

dyrehelsepersonell. 

Gjeldende rett: 

I nåværende annet ledd i formålsparagrafen (§ 1) står det at staten har det overordnede 

ansvaret for å sikre en landsomfattende dyrehelsetjeneste. 

Departementets forslag: 

Departementets forslag om å oppheve § 1 annet ledd og fastsette ny § 3a, innebærer at statens 

ansvar blir overført til kommunene. 

Loven fastsetter både bestemmelser om dyrehelsepersonellets yrkesutøvelse og bestemmelser 

som angår tilgjengelighet av tjenester fra slikt personell. Departementet er opptatt av at 

bestemmelsene som angår tilgjengelighet av tjenester forvaltes så nær brukerne som mulig. 

Det er i dag staten som har et ansvar for å organisere og finansiere klinisk veterinærvakt på 

kveld, natt og i helger og høytider. Fram til nylig har det vært både en klinisk veterinærvakt 

og en spesialvakt for kjæledyr. Dette skal heretter samordnes i en generell klinisk 

vaktordning som kan ta hånd om både dyr i landbruket samt hobby- og kjæledyr, og dette vil 

være den ordningen som kommunene vil overta. 

Det er viktig å merke seg at ansvar for tiltak mot smittsomme dyresykdommer og oppfølging 

av dyrevernsaker følger av annet lovverk (matloven og dyrevernloven). Forvaltningen av 

disse oppgavene omfattes ikke av den foreslåtte ansvarsoverføringen, og vil fortsatt bli 

ivaretatt av Mattilsynet. 

Hvordan kommunene skal sørge for tilfredstillende tilgang på tjenester fra 

dyrehelsepersonell, vil det være opp til den enkelte kommune å bestemme. Videre vil det 

være opp til den enkelte kommune å vurdere hva som er en tilfredsstillende tilgang på 



tjenester fra dyrehelsepersonell, men det sies klart at det er en forutsetning at tjenesten skal 

omfatte en døgnkontinuerlig tilgang på en slik tjeneste. Departementet legger derfor til grunn 

at kommunenes ansvar for å sikre døgnkontinuerlig tilgang på tjenester fra 

dyrehelsepersonell normalt må ivaretas gjennom en organisert vaktordning. 

Departementet antar at i strøk av landet med god dekning av dyrehelsepersonell, vil 

kommunens ansvar kun være relatert til tilgang på tjenester (vaktordning) i de tidsrom som 

ikke kan anses som ordinær arbeidstid for det aktuelle dyrehelsepersonellet. 

Lovforslaget gir rom for ulike tilnærminger for kommunene. Det kan være aktuelt med 

interkommunalt samarbeid mellom to eller flere kommuner hvis forholdene ligger til rette for 

en slik ordning. 

§ 26 Om klinisk vakt oppheves. 

Gjeldende rett: 

Gjeldende rett beskrives av departementet slik: Som hovedregel skal vaktdeltakelse baseres 

på frivillighet, men loven gir også anledning til å pålegge veterinærer å delta i vaktordningen 

på visse vilkår. 

Departementets forslag: 

Departementet foreslår nå at det ikke lengre skal lovfestes en hjemmel til å pålegge 

veterinærer plikt til å delta i vaktordningen. I den grad kommunene vurderer det som 

nødvendig å sikre at veterinærer vil delta i en vaktordning, kan dette mer hensiktsmessig 

løses ved at dette avtales mellom kommunen og aktuelt personell. Kommunene står her fritt 

til å vurdere om de ønsker en avtaleregulering av elementer i vaktordningen eller om de 

ønsker å tilby veterinærene den godtgjørelsen for deltakelse som er aktuell etter de lokale 

forholdene. Dette foreslås ikke lovfestet. 

Departementet foreslår derfor at § 26 oppheves, fordi de hensynene som vaktordningen skal 

ivareta omfattes av det ansvaret som kommunene foreslås gitt etter ny § 3a til å sørge for 

tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. 

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Nytt lovbestemt ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra 

dyrehelsepersonell: 

Dyrehelsepersonellet yter sine tjenester til brukerne som selvstendig næringsdrivende, slik at 

betaling for de konkrete tjenestene som blir ytt er et forhold mellom dyrehelsepersonellet og 

brukeren. De økonomiske og administrative kostnadene for kommunene av det nye 

lovpålagte ansvaret er derfor knyttet til de tiltakene som må iverksettes for å sørge for 

tilgjengelighet av de aktuelle tjenestene for brukerne. Departementet regner med at det vil bli 

behov for en viss økonomisk styrking utover de midler som allerede brukes av kommunene 

på frivillig grunnlag (5-10 mill. kroner). Dette vil bli nærmere omtalt i 

kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram våren 2006. 

Overføring av eksisterende ansvar for klinisk veterinærvakt fra stat til kommune: 

Det er i 2006 budsjettert med nær 80 mill. kroner til vaktordninger for veterinærer postert på 

statsbudsjettets kapittel 1115 post 70. Departementet anser at det vil være nødvendig med en 

moderat økning for å få en ordning for klinisk veterinærvakt som oppleves som 



tilfredsstillende forsvarlig. 

Departementet uttrykker at både administrasjon av ansvaret for å bidra til tilfredsstillende 

tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell og administrasjon av en vaktordning for 

dyrehelsepersonellet, vil gi en del administrative kostnader for kommunene. Det tas sikte på 

at nødvendige administrative kostnader i kommunene skal kompenseres i forbindelse med 

ansvarsreformen. 

Det heter til slutt at regjeringen har en ambisjon om at alle nye oppgaver som pålegges 

kommunal sektor skal være fullfinansiert. Landbruks- og matdepartementet tar sikte på at 

både midlene til klinisk veterinærvakt og midler knyttet til det nye ansvaret for tilgang på 

tjenester fra dyrehelsepersonell skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, evt. etter 

øremerking av tilskuddet i en overgangsperiode. De økonomiske sidene av ansvarsreformen 

vil bli nærmere omtalt i kommuneproposisjonen som legges fram våren 2006. 

Departementet vil i samarbeid med KS beregne de administrative og økonomiske 

konsekvensene for kommunene, men ser gjerne at høringsinstansene kommenterer disse 

forholdene spesielt. 

Vurdering 

Det er grunn til å understreke den store betydning som en tilfredsstillende tilgang på tjenester 

fra dyrehelsepersonell har både for det omfattende husdyrholdet i Nærøy, men også for 

hobbydyr og kjæledyr som befinner seg i kommunen. 

Omfanget av husdyrholdet i kommunen skulle tilsi at det er et godt grunnlag for å sikre 

sysselsetting for dyrehelsepersonell, og kommunens ansvar etter den foreslåtte 

ansvarsreformen antas i det alt vesentligste å være relatert til å sikre tilgang på tjenester 

(vaktordning) i de tidsrom som ikke kan anses som ordinær arbeidstid for det aktuelle 

dyrehelsepersonellet. En slik vaktordning må være dimensjonert slik at syke og skadde dyr 

sikres hjelp utenom ordinær arbeidstid. Samtidig må vaktordningen kunne ta seg av 

Mattilsynets ansvar om en tilfredstillende lokal beredskap mot alvorlige smittsomme 

dyresykdommer og alvorlige dyrevernsaker. 

Det er høyst uklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser lovendringen vil få for 

kommunen, og det foreligger ikke informasjon som i særlig grad kan bidra til å opplyse dette. 

Når det i høringsnotatet inviteres til å kommentere økonomiske og administrative 

konsekvenser så vill dette derfor måtte begrense seg til generelle kommentarer. 

Det er grunn til å anta at denne ansvarsreformen vil påføre kommunen et vesentlig 

administrativt merarbeid og medføre betydelige økonomiske forpliktelser. Kostnadene 

knyttet til dette må i tilfelle kompenseres i sin helhet med statlig tilskudd. For at kommunene 

skal ha mulighet til å bedømme nivået på kompensasjonen, er det nødvendig at et slikt 

tilskudd er øremerket i en overgangsperiode. 

Konklusjon 

I dag er altså veterinærtjenesten en statlig oppgave som forvaltes av Mattilsynet. Etter at det i 

februar 2006 ble inngått en landsomfattende avtale om klinisk veterinærvakt, så synes dagens 

ordning å fungere bra. Veterinærvakta omfatter kommunene Nærøy, Vikna og Leka. 

Det synes noe unødvendig å bygge opp et nytt apparat i kommunene som skal ta seg av å 

administrere en ordning som fungerer bra og med fare for at den blir dårligere. Kommunene 

kan aldri få den fagkompetanse på området som Mattilsynet har. 



Staten v/Mattilsynet kan i samarbeide med berørte kommuner, landbruksnæringen, m.fl. 

legge opp til den beste veterinærtjenesten i vårt område. 

Vaktordning må sikre tilgang på veterinær til syke og skadde dyr, utenom ordinær arbeidstid. 

Det må være mest rasjonelt at samme veterinærvakt, i samråd med Mattilsynets, har ansvaret 

for en tilfredsstillende lokal beredskap mot alvorlige smittsomme dyresykdommer og 

alvorlige dyrevernsaker. 


veterinærvakt, fører etter mitt syn, til at det opprettholdes et nært samarbeid med de 

privatpraktiserende veterinærene i området. Dette styrker fagmiljøet og kan bedre 

rekrutteringen av veterinærer til kommunen/området. 

Mattilsynet har ekspertisen og den regionale forankringen. Kommune har ikke samme 

kompetanse, og ikke samme nærhet til tilsynsfunksjonene innen dyrehelsetilsyn og dyrevern. 

Samlet sett bør det være mest rasjonelt at eksisterende ordning videreføres. 




Arkiv: 026 M80 &85 


Saksbehandler: Arnt M. Wendelbo 

Dato: 09.05.2006 



Sak: Interkommunalt samarbeid brannvern/beredskap. 

Prosjekt 




1. Under forutsetning av 50 % ekstern finansiering opprettes en 2-årig interkommunal 

prosjektstilling innenfor tjenesteområde brannvern, for utredning av framtidig 

organisering og revisjon av risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsordning i Ytre 

Namdal inkludert Bindal. 

Utredningen skal gi svar på om det er grunnlag for å iverksette en fast samarbeidsløsning 

mellom nevnte kommuner, eventuelt noen av dem. 

2. Nærøy kommune blir arbeidsgiver for stillingen. Nettoutgifter til stillingen fordeles 

mellom kommunene etter folketallet. Nærøy kommune utarbeider årlig budsjett for 

stillingen som legges fram til godkjenning i alle kommunene. Kommunens kostnader vil i 

hovedsak være knyttet til eget arbeid. 

3. Rådmennene i de fire kommunene ivaretar prosjektledelsen for prosjektet. 

4. Det søkes fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag om omstillingsmidler i en 

periode på 2 år til delfinansiering av kostnadene. 

5. Det forutsettes likelydende politiske vedtak i kommunene Leka, Bindal og Vikna. 


Steinar Aspli fremmet følgende forslag: 

Saken fremmes for kommunestyret i møte 29. juni i år. 

Han trakk senere sitt forslag og fremmet nytt forslag: 

Saken utsettes til formannskapsmøte 13.06.06. Saken fremmes på nytt med innarbeidet 

oversikt over kostnader. Saken behandles i kommunestyret 29. juni. 

Ved avstemning ble forslag fra Steinar Aspli enstemmig vedtatt. 


Saken utsettes til formannskapsmøte 13.06.06. Saken fremmes på nytt med innarbeidet 

oversikt over kostnader. Saken behandles i kommunestyret 29. juni. 



Bakgrunn 

Rapport fra Utviklingssenteret om interkommunalt samarbeid på brannvernområdet datert 

08.06.05, vedtak i felles kommunestyremøte 21. juni 2005, samt referat fra administrativt 

møte 8.02.06 om samarbeid på området. 

Vurdering 

Kommunestyrets vedtak til sak 030/05 om Interkommunalt samarbeid i Ytre Namdal er 

vedlagt. (Felles kommunestyremøte 21.06.2005 i Nærøy kulturhus). 

Det vises også til vedlagte notat fra administrativt møte 8.02.06 med hovedkonklusjon at det 

arbeides videre med et formelt samarbeid på brannvernområdet og at det i den anledning 

etableres 2 - årig interkommunal prosjektstilling forutsatt finansiert med omstillingsmidler fra 

fylkesmannen (både fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nordland). 

Som det framgår av kommunestyrets vedtak pkt. 7b om videre interkommunalt samarbeid på 

brannvernområdet forutsettes igangsatt prosjekt som beskrevet i faggruppens fagrapporter: 

• Felles fagforum. 

• Felles øvelses- og opplæringsplaner. 

• Det gjennomføres drøftinger vedrørende mulighet for å oppnå flere heltidsstillinger innen 

branntjenesten. 

• Det inngås avtaler mellom Nærøy og Vikna kommuner som regulerer tjenesten i 

grenseområdene mellom kommunene (Nærøysundområdet). 

• Det gjennomføres en regional ROS-analyse. Denne danner grunnlag for utforming av og 

innhold i en regional brannverntjeneste. Dette arbeidet prosjektorganiseres og finansieres 

ved bruk av de omsøkte omstillingsmidlene. 

Det ble søkt fylkesmannen om midler i 2005 for å kunne arbeide videre med bl. a. brann, men 

søknaden ble avslått i brev datert 31.08.2005 med begrunnelse av at fylkesmannen fant det 

nødvendig å avvente hva som skjer med det skisserte samarbeidet. 

Samarbeid i region på brannområdet er etablert hva angår arbeid med felles 

øvelsesplaner/øvelser, fagforum og avtaler for tjenesten i grenseområdet. I tillegg 

samarbeides om forebyggende brannvern, kjøp av tjenester m.v. 

Neste skritt innenfor samarbeidsområdet vil være å etablere en prosjektstilling som skal 

arbeide videre med dette samarbeidsprosjektet med mål om å øke kvaliteten, redusere 

sårbarhet, bedre rekrutteringen, etablere robuste fagmiljø og redusere kostnadene. 

Faglig innhold i stillingen vil i hovedsak være følgende: 

• Utredning med hensyn til framtidig organisering. 

• Revisjon av risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsordning. 

• Bistand til den enkelte kommune i faglige spørsmål spesielt innenfor området 

forebyggende brannvern. 

Med forbehold om finansiering opprettes prosjektstilling innenfor tjenesteområde brann for 

utredning av framtidig organisering og revisjon av risiko- og sårbarhetsanalyse og 

beredskapsordning i Ytre Namdal inkludert Bindal kommune. 



Nærøy kommune foreslås, med utgangspunkt i det tidligere prosjektet i Ytre Namdal om 

interkommunalt samarbeid, som arbeidsgiver for stillingen etter vertskommuneprinsippet. 

Utgifter til stillingen forutsettes fordelt mellom kommunene etter folketallet. Nærøy 

kommune utarbeider årlig budsjett for stillingen til behandling i samarbeidende kommuner. 

Det søkes fylkesmannen om omstillingsmidler i en periode på 2 år til finansiering av 

kostnadene. I prinsippet kan fylkesmannen bidra med inntil 50 % av kostnadene. Det 

forutsettes at det fremmes en felles prosjektsøknad hvor alle kostnader og forventet 

omstillingsmidler er synliggjort. Kommunenes kostnader som forutsettes å bli minimale, vil i 


Fylkesmannen setter som krav at prosjektet er politisk forankret i alle kommunene som skal 

samarbeide om prosjektet før det tas stilling til en søknad om midler. Jfr. for øvrig pkt 4 

under konklusjon i notat fra møte 08.02.2006. Blir det positive vedtak i kommunene vil 

rådmennene i fellesskap fremme søknad overfor fylkesmennene i Nordland og Nord- 

Trøndelag basert på forutsetningen i de politiske vedtakene i kommunene. 

Nærøy brannvesen / brannsjefens vurdering 

Omorganisering av Nærøy brannvesen ble etter en omfattende prosess sluttført i 2005. 

Endringene har medført nedleggelse av underbrannstasjoner/reduksjon i antall mannskaper, 

reduksjon av vaktordninger (sjåførvakt og overbefalsvakt). Til sammen utgjorde denne 

omorganiseringen en samlet reduksjon av utgiftene til brannvesenet på ca. 500.000,- på 

årsbasis. 

Det er brannsjefens vurdering at brannvesenet nå har en organisering og et driftsnivå som er 

optimalt. Brannordningen for kommunen er godkjent av direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap. 

Budsjettet for branntjenesten er meget stramt og eventuelle ekstra utgifter som måtte oppstå 

som følge av felles prosjekt må dekkes inn med omprioritering av øvrige budsjettmidler. 

I fellesmøte mellom kommunene 08.02.06 ble det også fra Nærøys side presisert at en 

forutsetning for deltakelse i prosjektet var at dette ikke skulle påføre kommunen ekstra 

utgifter. 

Konklusjon 

Med de forbehold som er gitt til kjenne ovenfor vil jeg tilrå at følgende innstilling: 

1. Under forutsetning av 50 % ekstern finansiering opprettes en 2-årig interkommunal 

prosjektstilling innenfor tjenesteområde brannvern, for utredning av framtidig 

organisering og revisjon av risiko- og sårbarhetsanalyse og beredskapsordning i Ytre 

Namdal inkludert Bindal. 

2. Utredningen skal gi svar på om det er grunnlag for å iverksette en fast samarbeidsløsning 

mellom nevnte kommuner, eventuelt noen av dem. 

3. Nærøy kommune blir arbeidsgiver for stillingen. Nettoutgifter til stillingen fordeles 

mellom kommunene etter folketallet. Nærøy kommune utarbeider årlig budsjett for 

stillingen som legges fram til godkjenning i alle kommunene. Kommunens kostnader vil i 


4. Rådmennene i de fire kommunene ivaretar prosjektledelsen for prosjektet. 

5. Det søkes fylkesmennene i Nordland og Nord-Trøndelag om omstillingsmidler i en 

periode på 2 år til delfinansiering av kostnadene. 



6. Det forutsettes likelydende politiske vedtak i kommunene Leka, Nærøy og Vikna. 




Arkiv: 153 M82 


Saksbehandler: Håvard Hernes 

Dato: 16.05.2006 




Sak: NY REDNINGSBIL - REGULERING AV 

KAPITALBUDSJETT 

Dok. (utsendt): Budsjettregulering - skjema 



1. Nærøy kommune går til innkjøp av ny redningsbil til brannvesenet til kr. 330.000,- 

2. Investeringsbudsjettet for 2006 endres slik: 

• Budsj. post 3.2200.412.33900 Ny redningsbil opprettes med kr. 330.000,- 

• Budsj. post 3.7700.412.33900 Ref. private opprettes med kr. 190.000,- 

• Budsj. post 3.9100.412.33900 Bruk av lån opprettes med 140.000,- (Jf. 29100270) 

3. Kolvereid deltidsbrannforening sin andel sikres gjennom avtale som underskrives av 

brannsjefen. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunelovens § 13 (hasteparagrafen). 




1. Nærøy kommune går til innkjøp av ny redningsbil til brannvesenet til kr. 30.000,- 


• Budsj. post 3.2200.412.33900 Ny redningsbil opprettes med kr. 330.000,- 

• Budsj. post 3.7700.412.33900 Ref. private opprettes med kr. 190.000,- 

• Budsj. post 3.9100.412.33900 Bruk av lån opprettes med 140.000,- (Jf. 

29100270) 

3. Kolvereid deltidsbrannforening sin andel sikres gjennom avtale som underskrives 

av brannsjefen. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunelovens § 13 (hasteparagrafen). 



Bakgrunn 

Nærøy Brannvesen har pr. i dag 3 kjøretøy. Brannbil, tankbil og redningsbil. Redningsbilen 

er registrert 1976 og ble opprinnelig brukt som ambulanse. Da Nærøy Brannvesen anskaffet 

seg denne bilen ble den ombygd til røykdykkerbil, da det ikke var plass til røykdykkere i den 

gamle brannbilen. Ny brannbil ble anskaffet i 2000, hvor røykdykkerne har sin plass. 

Kolvereid deltidsforening, som består av mannskaper ved Kolvereid Stasjon, har igangsatt en 

aksjon for å samle inn penger til en ny redningsbil. De gjør en flott jobb for å få inn de 

nødvendige midlene til ny redningsbil. 

Vurdering 

Dagens bil er fra 1976. Den er bygd for ambulanse - drift og er derfor ikke egnelig for 

redningsbil. En redningsbil bør ha så mye plass og kapasitet at den får med seg det 

nødvendigste utstyr i forbindelse med redningsaksjoner. Det være seg sikringsutstyr, 

frigjøringsutstyr, sperremateriell, utstyr for personell, førstehjelp m.m. I tillegg bør den også 

romme utstyr i forhold til ordinær brann. 

Teknisk sett begynner den gamle bilen å bli slitt, som for eks. bremsesvikt, fjæringer. Det er 

også en del mindre ting som ikke er bra med denne bilen. Dette medfører at den ikke ivaretar 

mannskapets sikkerhet ved utrykning. 

Det er derfor korrekt at det gjøres en innsats for å heve standarden på redningsbilen. 

Kjøpet av denne bilen bør ivaretas av Nærøy Kommune, da det er kommunen som er 

ansvarlig i forhold til beredskap og eiendeler. Utgifter som er forbundet med innkjøp av ny 

redningsbil fremkommer som følger. 

Ny redningsbil 180 000,- 

Komplettering utstyr 100 000,- 

Klargjøring 50 000,- 

Sum utgift 330 000,- 

Bilen vil være brukt og vil være ca 2-3 år gammel. 

Finansiering: 

Finansiering av innkjøpet vil bli dekket av innsamlede midler fra Kolvereid deltidsforening. 

De har gjennomført en runde med lag og foreninger, næringsliv og bedt om bidrag. Det har 

blitt foretatt spyling av plasser. Det er også solgt reklameplass på våre redningsbiler. Totalt 

vil det innsamlet kr. 190 000,- . 

Den resterende del av finansieringen foreslås dekket med ubrukte lånemidler, jmf. 

regnskapspost 29100270 – verne og røykdykkerutstyr, kr. 140 000,- 

Inntekter som er forbundet med innkjøp av ny redningsbil fremkommer som følger. 

Ubrukte lånemidler 140 000,- 

Innsamlede penger 190 000,- 

Sum inntekt 330 000,- 

Det er nå flere alternative biler på ” bordet” og det haster med å få klarsignal for en handel. 

Dette for at gode kjøp ikke skal forsvinne og at den snarlig skal komme inn i beredskapen, da 

det som sagt er tekniske problemer med den gamle bilen. Det anses derfor nødvendig å 

benytte § 13 i kommuneloven (hasteparagrafen) for å få regulert investeringsbudsjettet for 

2006. Skulle saken måtte utsettes til kommunestyret i juni, vil dette kunne medføre at vi får 

reperasjonskostnader på dagens bil, noe driftsbudsjettet ikke har dekning for. 



Konklusjon 

1. Nærøy kommune går til innkjøp av ny redningsbil til brannvesenet til kr. 330 000,- 


Budsj. post 3.2200.412.33900 Ny redningsbil opprettes med kr. 330 000,- 

Budsj. post 3.7700.412.33900 Ref. private opprettes med kr. 190 000,- 

Budsj. post 3.9100.412.33900 Bruk av lån opprettes med 140 000,- ( 29100270) 

3. Kolvereid deltidsforening sin andel sikres gjennom avtale som underskrives av 

brannsjefen. 

Vedtaket er fattes med hjemmel i kommunelovens § 13 (hasteparagrafen). 




Arkiv: 153 C60 


Saksbehandler: Heikki Knutsen 

Dato: 25.04.2006 





Sak: Felles nettbasert biblioteksystem i bibliotekene 




1. Oppdatering av felles nettbasert biblioteksystem vedtas for Nærøy 

folkebibliotek.Budsjettet for 2007 endres slik: Art 11950 Avgifter, Gebyrer og 

Lisenser M.V. økes med kroner 10 000. Fra 35 000 til 45 000. 


Rådmannens forslag til innstilling, med unntak av pkt. 2, enstemmig vedtatt. 


Oppdatering av felles nettbasert biblioteksystem vedtas for Nærøy folkebibliotek. 


Ved avstemning ble det ikke avgitt stemmer for rådmannens forslag til innstilling. 

Det ble avgitt 8 stemmer for vedtaket i Utvalg for drift og utvikling av 04.05.2006. 


Oppdatering av felles nettbasert biblioteksystem vedtas for Nærøy folkebibliotek. 



Sammendrag 

Gjennom Namdalsbibliotekene har det blitt forhandlet med leverandører av 

biblioteksystemer, om reduksjoner i pris på bakgrunn av at det er 14 kommuner som må 

oppdatere og anskaffe system. 

Kommunen vil spare 35 000 kroner gjennom at prosjektmidlene Namdalsbibliotekene har 

satt av, dekker oppdateringskostnadene. Denne summen ville antagelig blitt høyere om 

Nærøy folkebibliotek må oppdatere sitt system alene på et senere tidspunkt. Årlige økte 

driftskostnader for Nærøy folkebibliotek er på 10 000 kroner fra og med 2007. Disse ville 

også vært høyere. 

Bakgrunn 

Prosjektet Namdalsbibliotekene har som hovedmål å styrke kvaliteten og tilgjengeligheten på 

bibliotektjenestene ved interkommunalt samarbeid. Felles satsing på nettbasert 

biblioteksystem er en viktig del av utviklingsarbeidet. 

Kommunene Nærøy, Leka og Vikna har hatt egne runder med kartlegging av 

bibliotektjenestene for å se på mulighetene for et utvidet interkommunalt samarbeid på 

området. Ytre Namdal videregående skole vil også bli med i samarbeidet om felles database. 

Fylkesbiblioteket har i samarbeid med prosjektkoordinatorene i Namdalsbibliotekene 

gjennomført forhandlinger med aktuelle leverandører av nettbaserte biblioteksystem, og har 

på grunnlag av dette laget en innstilling som prosjektets styringsgruppe anbefaler 

kommunene å følge opp. Rådmannsgruppen og biblioteksjefene har blitt orientert underveis i 

prosessen. 

Satsingen på en oppdatering av Nærøy folkebiblioteks biblioteksystem innebærer en naturlig 

utvidelse for bibliotekene. Nærøy har systemet Mikromarc 2. Systemet Mikromarc er valgt 

videreført for hele Namdalsregionen ut fra både faglige og økonomiske hensyn. Tilbudet 

innebærer en betydelig reduksjon fra ordinære priser på samme system, samt at det gir 

muligheten til å bygge videre på de tjenestene og kompetansen som allerede er bygd opp i ni 

av kommunene. 

Prosjekt Namdalsbibliotekene har budsjettert med utgifter til satsing på nettbasert IKTsystem, 

og det er mulig å få dekket en andel av utgiftene som hver enkelt kommune tar på 

seg i forbindelse med felles satsing i prosjektperioden. 

For Ytre Namdal vil prosjektmidler bli brukt til innkjøp og drift av systemet for 2006. Som 

deltager i prosjektet sparer Nærøy kommune kroner 35 000. Dette er utgifter til oppdatering 

av systemet, sammenslåing av databaser, overgang til sentral drift og tilrettelegging for 

websøk. Disse utgiftene ville i tillegg blitt mye høyere uten felles forhandlinger med 

leverandørene. 

Overgangen til blant annet sentral drift betyr en kvalitetsmessig sikring av databasene og alle 

oppdateringen og andre IT- messige problemer vil bli behandlet av Bibliotekenes IT- senter. 

Bibliotekenes mediesamlinger vil også være tilgjengelig på internett. 

Prosjektledelsens intensjon er i utgangspunktet at alle kommunene skal ha gjort en avtale 

med Bibliotekenes IT-senter innen 25. mai 2006. 



Med et oppdatert system vil Ytre Namdal ha en felles database for sine medier. 

Tilgjengeligheten for brukerne og samarbeidet mellom bibliotekene vil gi en kvalitetsheving 

for hele regionen. Dette er et av de beste grunnlagene vi kan legge for senere å kunne få til et 

tettere interkommunalt samarbeid. 

Det interkommunale samarbeidet og den faglige kompetansen sikres ved et samarbeid på 

MM2 i Ytre Namdal. Utnyttelsen av samlingene gjør at bibliotekene kan utvikle samlinger 

som kompletterer hverandre. Materialet fra nabo kommunen er lett tilgjengelig når vi trenger 

det. På faglitteraturområdet kan man spesialisere seg mer. 

Konklusjon 

Nærøy folkebiblioteks biblioteksystem må oppdateres for å følge med på utviklingen i tiden. 

Gjennom tilbudet framskaffet av Namdalsbibliotekene sparer biblioteket og kommunen 

penger. 

Behovet for tett samarbeid i Ytre Namdal er stort. Både gjennom Namdalsbiblioteket og 

kommunene jobber for økt interkommunalt samarbeid mellom bibliotekene. Kompetanse 

hevingen og den faglige utviklingen er høy i biblioteksektoren. For YN er det viktig å ikke 

bli hengende etter. 

For Bibliotekene i Ytre Namdal er det vedtatt felles lånereglement. Dette vil gi økte inntekter 

for biblioteket i Nærøy på kroner 50 000. Folkebiblioteket har derfor lagt til rette for en egen- 

inntjening som gir en dekning for økte driftsutgifter. 

Kommunen må øke driftsutgiftene på biblioteket med kroner 10 000. Å foreta en slik 

oppdatering alene og på et senere tidspunkt vil være dyrere og bremse utviklingen med tanke 

på en mer enhetlig bibliotektjeneste i Ytre Namdal. 




Arkiv: C61 &00 


Saksbehandler: Heikki Knutsen 

Dato: 04.04.2006 





Sak: Lånereglement for bibliotekene i Ytre Namdal 

Dok. (utsendt): Nytt lånereglement 




Rådmannens forslag til innstilling, med unntak av pkt. 2, enstemmig vedtatt. 


Forslag til Felles lånereglement for bibliotekene i Ytre Namdal vedtas for Nærøy 

folkebibliotek. Ordningen iverksettes 01.06.2006 for Nærøy folkebibliotek. 


Ved avstemning ble det ikke avgitt stemmer for rådmannens forslag til innstilling. 

Det ble avgitt 8 stemmer for vedtaket i Utvalg for drift og utvikling av 04.05.2006. 


Forslag til Felles lånereglement for bibliotekene i Ytre Namdal vedtas for Nærøy 

folkebibliotek. Ordningen iverksettes 01.06.2006 for Nærøy folkebibliotek. 



Sammendrag 

Gjennom økt samarbeid på bakgrunn av bl.a Namdalsbibliotekene har folkebibliotekene 

kommet nærmere hverandre på alle områder. Det arbeides også med samarbeid på 

katalogdatabasen og andre bibliotek områder. Det faller seg meste naturlig å begynne med 

lånereglementet, for å legge til rette for en felles utnyttelse av hverandres samlinger og 

tjenester. Bibliotekbrukerne benytter seg i større grad av alle bibliotekene. Økonomiplanen 

for de neste åra legger også opp til økt utnyttelse av egeninntekt på biblioteket. 

Bakgrunn 

Etter oppstarten av et tettere samarbeid mellom folkebibliotekene i regionen har 

bibliotektjenestene kommet nærmere hverandre og kan lettere dra veksler på hverandres 

samlinger og kunnskap. Gjennom Namdalsbibliotekene er det ansatt koordinator som jobber 

for at samarbeidet skal bedre kvaliteten og tilgjengeligheten på hele bibliotektjenesten i Ytre 

Namdal. Det er gjort samarbeidstiltak på en rekke områder. 

Særlig på IKT og katalogdatabase er prosjektet godt i gang med en regional opprusting. Dette 

vil gjøre bibliotekene mer tilgjengelige bl.a gjennom internett. Brukerne vil for eksempel 

kunne sjekke hvor de vil låne bøker før de reiser til bibliotekene. På bakgrunn av dette er det 

nødvendig for bibliotekene å kunne fremstå mest mulig enhetlig. Lånereglementene er en del 

av utgangspunktet for dette. Neste steg vil være gjennomføringen dette samarbeidet. 

På Nærøy folkebibliotek har det ikke vært oppdatering av utlånsreglementet siden 2000. 

Siden den gang har biblioteket flyttet inn i nye lokaler. Besøk og utlån har økt på bakgrunn 

av dette. I tillegg var det gamle reglementet tungt skrevet og favnet ikke nok av bibliotekets 

tilbud. 

Noen takster er økt på bakgrunn av større trykk økonomiske forhold. På bakgrunn av økte 

purretakster regner NFB med å kunne tjene inn i overkant av 50 000 kroner årlig. Summene 

er en del høyere, men tatt i betraktning realistiske måter å få inn alt til rett tid dempes 

forventningene til kroner 50 000. Den samme summen er også et realistisk mål i forhold til 

kommende år, når brukerne er blitt flinkere til å overholde reglementet. Dels ønskes også en 

større flyt i samlingen. Bibliotekene mener også at publikum må bli flinkere til å overholde 

reglementene og foreslår selv en økning i egne inntekter. 

En slik økning i egne inntekter vil også legge et grunnlag for oppdateringen av 

biblioteksystemet som vil medføre en liten økning i innkjøp fra 2007. En slik felles 

biblioteksbase, som omtalt ovenfor, vil bli betalt gjennom prosjektmidler, men vil medføre en 

liten økning i driftskostnadene for den enkelte kommune fra 2007. Egen- inntjeningen 

gjennom purregebyr vil dekke opp denne økningen. 

Konklusjon 

På bakgrunn av større samarbeid mellom bibliotekene i Ytre Namdal, fornyelse av Nærøy 

folkebiblioteks lokaler og økonomiske forhold har biblioteket oppdatert lånereglementet. 

Felles katalogdatabase kommer i løpet av 2006, og felles lånereglement er viktig for uttrykket 

videre. 




Arkiv: L82 


Saksbehandler: Otto Kjøglum & Arnt M. Wendelbo 

Dato: 16.05.2006 




Sak: Utbygging av Purkholmen industriområde - vedtak om 

redusert utbygging 




1. Nærøy kommune iverksetter anleggsarbeid på Purkholmen Industriområdet, med en 

foreløpig utbyggingsramme på 13,0 mill kroner. 

2. Det godkjennes at 6,0 mill kroner av tidligere godkjent låneopptak disponeres til 

formålet. 

3. Så snart det foreligger en positiv tilbakemelding fra selskapet om at lånesøknad er 

innvilget, vil Nærøy kommune fullføre anleggsarbeidet i samsvar med tidligere 

godkjente planer. Jfr. Kommunestyrets vedtak i sak 28/06 av 19.04.06. 

Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunelovens § 13. (hasteparagrafen) 




1. Nærøy kommune iverksetter anleggsarbeid på Purkholmen Industriområdet, med 

en foreløpig utbyggingsramme på 13,0 mill kroner. 


formålet. 

3. Så snart det foreligger en positiv tilbakemelding fra selskapet om at lånesøknad er 

innvilget, vil Nærøy kommune fullføre anleggsarbeidet i samsvar med tidligere 


Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunelovens § 13. (hasteparagrafen) 



Bakgrunn 

Kommunestyret fattet i møtet av 19/4 2006 i sak 28/06 følgende vedtak: 

1. Utbygging av Purkholmen industriområde iverksettes i samsvar med planer 

utarbeidet av konsulentfirmaet Myklebust AS, jfr. tegninger datert 01.02.06, 09.01.06, 

07.02.06. 

2. I dette er innbefattet utsprengning av dokk på 20 x 100 m., samt tilrettelegging for 

etablering av småbåthavn i Sandvika. 

3. Kostnadsrammen på 19 mill.kr. opprettholdes. 

4. Anbud fra firma Johs J Syltern AS, 7170 Åfjord, med anbudssum på kr. 10.070.500,- 

eks. m.v.a., antas. 

5. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram og undertegne kontrakt med 

entreprenøren. 

6. Det utarbeides detaljavtale mellom Nærøy kommune og Nærøysundet Maritim 

Næringspark AS som regulerer forhold knyttet til nedbetaling av kommunens 

nettoutgift med utbyggingen. Avtalen skal bygge på prinsipper fastlagt i rammeavtale. 

7. Dette vedtaket forutsetter at Nærøysundet Maritime Næringspark AS får fullfinansiert 

sine utbyggingskostnader. 

Bakgrunn 

Som det fremgår av kommunestyrets vedtak er forutsetningene for kommunal iverksetting at 

Nærøysundet Maritime Næringspark AS (selskapet) får finansiert sin del av investeringen. 

Lånesøknaden fra selskapet til Innovasjon Norge er trukket og ble derfor ikke sluttbehandlet i 

møtet av 26. april 2006, slik det var forutsatt i sak til kommunestyret av 19. april. 

Etter dette har kommunen avholdt møte med fylkeskommunen, Innovasjon Norge og 

selskapet. Selskapet vil nå sende en ny søknad til Innovasjon Norge, som ivaretar momenter 

til forbedringer som fremkom i møtet. 

Av hensyn til fristen for utbetaling av statstilskuddet ble situasjon knyttet til den kommunale 

investeringen diskutert i møtet. 

Grunnlaget for statstilskudd (kr 3,2 mill) bygger på et utbyggingsomfang beregnet til 

11 mill kroner (sjetébygging). Det er på det rene at det fylkeskommunale tilskuddet (kr 3,8 

mill) kan gis på samme grunnlag. Et aktuelt utbyggingsomfang vil derfor være å 

gjennomføre arbeidene som er beskrevet i anbudsdokumentene, med unntak av utsprenging 

av dokka. Dette vil da innebære at industriområdet klargjøres til kote 3,0 og at sjetéer 

bygges som forutsatt. Med utgangspunkt i det anbud som foreligger er dette arbeidet 

kostnadsberegnet til totalt kr 13,0 mill. 

Med de tilsagn om tilskudd som foreligger vil da netto kostnaden for kommunen bli kr 6,0 

mill., som finansieres med bruk av tidligere godkjent låneopptak. 

Vurdering 

Det er viktig å få igangsatt utbyggingsarbeidet for å ivareta den fristen som Departementet 

(KRD) har satt når det gjelder utbetaling av statstilskuddet. (Fristen er satt til 01.12.2006.) 

Det vil fortsatt ta noe tid før lånesøknaden fra selskapet til Innovasjon Norge blir avklart. 

Det er imidlertid sterke signaler på at søknaden kommer ut med et positivt utfall. 



Kommunens risiko med å sette i gang med arbeidet allerede nå vurderes som moderat. 

Så snart avklaring på lånesøknaden foreligger vil kommunen sluttføre anleggsarbeidet med 

utsprenging av dokka. 

Konklusjon 

Med bakgrunn i de vurderinger som fremkommer av saksutredningen vil rådmannen tilrå 

formannskapet å fatte følgende vedtak: 

1. Nærøy kommune iverksetter anleggsarbeidet på Purkholmen Industriområdet, med en 

foreløpig utbyggingsramme på 13,0 mill kroner. 


formålet. 

3. Så snart det foreligger en positiv tilbakemelding fra selskapet om at lånesøknaden er 

godkjent, skal Nærøy kommune sluttføre anleggsarbeidet i samsvar med tidligere 


4. Dette vedtaket er fattet med hjemmel i kommunelovens § 13. 




Arkiv: 223 


Saksbehandler: Tove A. T. Arnø 

Dato: 16.05.06 



Sak: Nærøykirkas Venner - søknad om tilskudd til bevaring og 

restaurering av Nærøykirka 

Dok. (utsendt): Søknad fra Nærøykirkas Venner, av 11.01.06 



1. Nærøy kommune innvilger kr. 50.000,- til Nærøykirkas Venner i forbindelse med 

restaureringsarbeider på Nærøykirka; herunder utskifting av dører, gulv i tårn og 

stabilisering av stein i tårn. 

2. Beløpet dekkes over utgiftspost 14700.430.36520, og det foretas følgende regulering av 

budsjettet (jfr. vedlagt budsjettreguleringsskjema): 

• Utg.post 14700.430.36520 økes fra kr. 55.000,- til kr. 105.000,- 

• Innt.post 19500.430.36520 opprettes med kr. 50.000,- 

3. Forutsetning for kommunal delaktighet vil være at den øvrige finansieringen av prosjektet 

også kommer på plass. 


Camilla Vågan ba om få sin habilitet vurdert på bakgrunn av at hun er leder for Nærøykirkas 

venner. 

Steinar Aspli foreslo å erklære Camilla Vågan innhabil. 

Hun ble erklært innhabil. 

Saken ble behandlet som forslag til vedtak. 


1. Nærøy kommune innvilger kr. 50.000,- til Nærøykirkas Venner i forbindelse med 

restaureringsarbeider på Nærøykirka; herunder utskifting av dører, gulv i tårn og 

stabilisering av stein i tårn. 

2. Beløpet dekkes over utgiftspost 14700.430.36520, og det foretas følgende regulering 

av budsjettet (jfr. vedlagt budsjettreguleringsskjema): 

• Utg.post 14700.430.36520 økes fra kr. 55.000,- til kr. 105.000,- 

• Innt.post 19500.430.36520 opprettes med kr. 50.000,- 

3. Forutsetning for kommunal delaktighet vil være at den øvrige finansieringen av 

prosjektet også kommer på plass. 



Bakgrunn 

Nærøy kommune har mottatt søknad fra Nærøykirkas Venner om støtte til restaurering av 

kirkedørene i Nærøykirka. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr. 243.000 + mva, og 

inkluderer dører, gulv i tårn, stabilisering av stein i tårn samt rigg og drift. Tilbudet er 

innhentet fra Astra Bygg i Steinkjer. Det er ikke søkt Nærøy kommune om et konkret beløp. 

I tillegg til Nærøy kommune er det sendt tilsvarende søknader til Vikna kommune, NTE samt 

flere lokale næringslivsaktører. 

Nærøy kommune har mottatt kopi av vedtak fra Riksantikvaren, hvor kr. 50.000 er innvilget 

til kostnader for stabilisering av stein i tårnet. 

Vurdering 

Nærøykirkas Venner (NKV) gjør et omfattende arbeide med ivaretakelsen av kirkeruinen på 

Nærøya. Både tak, gulv og gjerde rundt kirka er prosjekt som NKV har vært pådrivere for og 

sørget for gjennomføringen av. NKVs arbeide er kun basert på frivillig innsats fra lagets 

medlemmer. Å skaffe til veie nødvendig finansiering for restaureringsarbeidene er derfor en 

vesentlig del av innsatsen. 

Nærøykirka er et monument av regional betydning og et av de viktigste kulturminnene 

Nærøy kommune har, og det vurderes som svært viktig at kirkeruinen blir bevart. NKV 

samarbeider med Riksantikvaren i alt arbeid som utføres på kirka, for å sikre at tradisjonelle 

materialer og metoder blir benyttet i restaureringen. 

Kostnadsoverslaget på 243.000 er forståelig nok et stort løft for NKV. Det vurderes som 

naturlig og riktig at Nærøy kommune også bidrar økonomisk til det forestående arbeidet med 

kirkedørene etc. 

I kommunens driftsbudsjett for 2006 finnes ikke ledige driftsmidler til tiltaket. Arbeidet med 

Nærøykirka vurderes på den annen side å være så betydningsfullt at jeg likevel anbefaler at 

Nærøy kommune bidrar med et tilskudd på kr 50.000 til tiltaket. 

Aktuell finansiering vil måtte være bruke av driftsfond, og jeg foreslår at tilskuddet dekkes 

ved bruk av følgende driftsfond (jfr. regnskapet 2006): 

• 25100522 Brosjyrer Nærøya kr 3.458 

• 25100529 Andre kulturverntiltak kr 24.400 

• 25100503 Bygdeutviklingsmidler kr 22.142 

Kr 50.000 

Forutsetning for kommunal delaktighet vil være at den øvrige finansieringen av prosjektet 

også kommer på plass. 

Konklusjon 

Nærøy kommune innvilger kr 50.000 til Nærøykirkas Venner i forbindelse med 

restaureringsarbeider på Nærøykirka; herunder utskifting av dører, gulv i tårn og stabilisering 

av stein i tårn. Beløpet dekkes over utgiftspost 14700.430.36520, og det foretas følgende 

regulering av budsjettet (jfr. vedlagt budsjettreguleringsskjema): 

• Utg.post 14700.430.36520 økes fra 55.000 til 105.000 

• Innt.post 19500.430.36520 opprettes med kr 50.000 




Arkiv: L12 17/1 

Saksmappe: 01/00047-50 

Saksbehandler: Erling Odvar Hansen 

Dato: 16.05.2006 




Sak: Reguleringsplan Arnøya hyttefelt - kommunens uttalelse til 

Miljøverndepartementets vedtak i innsigelsessaken. 

Dok. (utsendt): 1. E-post dat. 15.05.06 med Miljøverndepartementets vedtak i innsigelsessaken og 

anmodning om kommunens uttalelse. (Utlevert på møtet). 

2. Reguleringsplanen tidligere godkjent av kommunestyret. (Framlagt på møtet). 

Dok. (ikke utsendt): • Øvrige saksdokumenter. 

Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 

- 


Steinar Aspli fremmet følgende forslag: 

Nærøy kommune tar Miljøverndepartementets beslutning til etterretning. 

Med bakgrunn i at departementet ønsker rask tilbakemelding fattes vedtaket i henhold til 

kommunelovens § 13 (hastebestemmelsen) 

Ved avstemning ble forslag fra Steinar Aspli enstemmig vedtatt. 


Nærøy kommune tar Miljøverndepartementets beslutning til etterretning. 

Med bakgrunn i at departementet ønsker rask tilbakemelding fattes vedtaket i henhold 

til kommunelovens § 13 (hastebestemmelsen). 

Bakgrunn 

I Fylkesmannens miljøvernavdelings uttalelse dat. 16.08.2004 til planforslag dat. 10.01.2001 

og sist revidert 21.06.2004, ble det fremmet innsigelse mot de tre hyttetomtene angitt H11, 

H12 og H13. I sin behandling som sak 015/05, møte den 03.02.05, godkjente kommunestyret 

planforslaget og vedtok samtidig å ikke ta innsigelsen til følge. Saken ble deretter via 

Fylkesmannen oversendt Miljøverndepartementet til endelig behandling. 

Både muntlig pr. telefon og gjennom e-post dat. 15.05.06 har kommunen blitt meddelt hva 

som vil være departementets vedtak (se utlevert vedlegg nr. 1), nemlig at innsigelsen mot de 

tre nevnte tomtene tas til følge, men at resten av planen stadfestes som vedtatt av 

kommunestyret. 



Og under henvisning til plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 bes det om kommunens 

uttalelse til departementets vedtak. 

Vurdering 

Hvis departementet som her velger å ta innsigelsen til følge men samtidig vil stadfeste resten 

av planen slik kommunestyret har vedtatt, skal kommunen i h.h.t. plan- og bygningslovens § 

27-2 nr. 2 få høve til å uttale seg. Kommunens valg vil da være enten 

1) en stadfestet plan med visse endringer (dvs. minus de tre tomtene H11, H12 og H13), 

eller at 

2) hele planen forkastes av departementet. 

Og med et sånt valg synes det i denne saken å være den beste løsningen at resten av planen 

blir stadfestet. 

Departementet har muntlig bedt om en rask tilbakemelding fra kommunen. 

Konklusjon 

Det anbefales at formannskapet tar Miljøverndepartementets vedtak til etterretning.

Motebok 16.05.06.pdf - Multimedia Namdal AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?