Preview - Norøl

NORØL ___________________________________________________________________________
”Dampen” som stedet kom til
å hete på folkemunne, hadde
enkel eikepanel på veggene,
syv tunge og solide langbord
av tre med plass til nærmere
200 personer. Utenfor inngangen
til spisesalen hadde
bedriftsledelsen et eget rom
med en lang rekke vaskefat
”til Afbenyttelse for de Besøgende
af Arbeiderklassen”.
Styret hadde vedtatt ni ordensregler
hvor det bl.a. het
”At beholde Hatten eller Huen
paa i Spisesalen er ikke tilladt…
Det forbydes at skjære,
ridse eller paa anden maate
beskadige Inventariet…”
Bazarhallen, som var en mellomting
av tysk ølhall og varietéteater,
åpnet på midten av
1880-tallet og lå omtrent hvor
Folketeaterbygningen ligger i
dag. I utgangspunktet var
Bazarhallen tenkt å bli et nytt
sted for byens kunstnere og
intellektuelle. Men det tok
ikke lang tid før stedet i
manges øyne forfalt og ble et
tilholdssted for de lavere klasser.
I 1891 åpnet Eldorado Varieté-teater.
Formålet var å gi det
brede lag av folket kvalitet, og
Folkebladet fra 1892 skrev at
det var et nytt bidrag til å
”imødekomme denne Massernes
Trang til god og respektabel
Adspredelse udenfor
Hjemmet”.
Dovrehallen, som åpnet sine
dører for publikum i 1900,
kunne også by på revyer og
artistopptredener. Oscar Pedersen
skriver i sin bok om
Kristiania fra 1924 om Dovrehallen:
”Her sitter de, ’det
brede lag’ i alle avskygninger.
De vil more sig, de er gaat ut
for at more sig – og de morer
sig. Her kommer den
livshungrige unge mand og
den livshungrige unge pike, -
begge med beskedne fordringer
forsaavidt, men med eventyret
dirrende i blodet. Her
sitter i en loge et eksklusivt
selskap, de tør ikke tilstaa
bakefter at de har været i
Dovrehallen, det er ikke fint
nok. Men de morer sig.”
Automatcaféene
Fra slutten av forrige århundre
og fram til slutten av 1930årene
var automatcaféene et
kjent trekk i bybildet. Dette
var serveringssteder i en svært
rasjonalisert form, der gjestene
kunne forsyne seg med
smørbrød og drikkevarer fra
salgsautomater med myntinnkast
og uttrekk av skuffer.
Disse kaféene, som stammet
fra USA, har i dag forsvunnet.
Men kanskje snackbarer, pølseboder
og gatekjøkkener har
overtatt deres funksjon?
Danserestaurantene
Når vi ser på nyetableringene
i mellomkrigstiden er det
særlig ett forhold som trer
tydelig fram, og det er de
store danserestaurantene som
på den tid så dagens lys. Blant
de mer kjente fra den tiden
var Den Mauriske Hall, Cecil,
Humla, Skansen, Kaba, Stratos,
Ekebergrestauranten,
Rosekjelleren og Dronningen.
Regnbuen var den siste store
av disse danserestaurantene da
den åpnet i 1938. I begynnelsen
var det smokingplikt for
gjestene, et påbud som imidlertid
ble avskaffet etter noen
måneder. Trolig hadde da de
fleste i byen med smoking
besøkt stedet. Det hadde ikke
nyhetens interesse lenger, og
dørene måtte åpnes også for
andre grupper av befolkningen.
Nye tider
Utover i 1950-årene ble det
etablert flere snackbarer, kafeteriaer
og hamburgerbarer i
byen. I stor grad var dette
alkoholfrie steder etter mønster
fra USA, og et tilbud be-
ØLGJERD _______________________________________________________________________ 7