Skitt Jakt 08 - Direktoratet for naturforvaltning

2008 

Skitt Jakt

Foto: Kjell- Erik Moseid 

Innhold 

Godt nytt jakt- og fangstår! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Rekruttering til jakt 

– veien fra jegerprøveeksamen til jakt . . . . . . . . . . 4 

Hvordan bli en bedre villreinjeger? . . . . . . . . . . . . 5 

Skadeskyting av småvilt 

– hva kan vi lære av danskene? . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Høstjakt på flått og hjortelusflue . . . . . . . . . . . . . . 8 

Rovviltportalen – nettstedet om rovvilt . . . . . . . . . 9 

Jaktstatistikk 

– mer enn halvparten rapporterte på Internett . . . 10 

Nytt og nyttig – Informasjon fra DN . . . . . . . . . . . . 12 

Hjorteviltregisteret – www.hjortevilt.no . . . . . . . . . 13 

Informasjon fra Jegeregisteret . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Veiledning til utfylling av rapportskjema . . . . . . . . 15 

Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid

Godt nytt jakt- og fangstår! 

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fastsatt ny forskrift 

om jakttider gjeldende for jaktårene 2007–2012. Forskriften 

gir fylkesmannen hjemmel til å åpne for jakt etter elg og hjort 

fram til jul. 

Høsten 2007 var det 83 kommuner som hadde utvidet jakttiden 

for elg og 92 når det gjelder hjort. Utvidelsen varierte fra 

to uker til hele perioden fram til 23.12. Direktoratet har så 

langt ikke mottatt noen klager, eller negative synspunkter på 

utvidelsen. Dette indikerer at utvidelsen ikke har fortrengt 

andre brukere av utmarka. Det være seg småviltjakt, bærplukking 

eller vanlige turer i skog og mark. 

Klimaendringen kommer også til å få betydning for viltet og 

jegerne. Endring i temperatur vil gi endring av vegetasjon som 

igjen vil påvirke utberedelsen av viltet. Nye arter kommer inn 

i landet og andre vil forsvinne over år. Insektfaunaen påvirkes 

også. Allerede nå merkes det at flåtten har endret utberedelse, 

Den finnes i dag over store deler av landet. 

Hjortelusflua øker kraftig i antall og utberedelse. Det settes nå 

i gang et arbeid for å følge med i utviklingen gjennom 

Internettsiden www.flattogflue.no. På dette nettstedet vil det 

bli gitt informasjon, og jegerne blir bedt om å sende inn sine 

observasjoner. 

Skadeskyting av vilt har alltid et høyt fokus, både hos jegere 

og ikke minst hos ikke jegere. I årets ”Skitt jakt” hefte omtales 

en dansk undersøkelse omkring skadeskyting av småvilt. Den 

viser at skuddavstand er en viktig faktor når det gjelder 

skadeskyting, derfor unngå skuddavstander over 30 meter 

med haglegevær. 

Internett er blitt et meget nyttig verktøy for dagens jegere. 

Stadig flere benytter det til å rapportere felt vilt, bestille jegeravgifts- 

og jaktkort, betale jegeravgiften og skaffe seg informasjon 

om våpen og jakt. Fortsett med det, for om ikke lenge 

vil internett være eneste tilgjengelige kanalen for informasjon 

og rapportering når det gjelder jakt, felling og fangst. 

Skitt Jakt! 

Med hilsen 

Direktoratet for naturforvaltning 

3

4 

Rekruttering til jakt 

– veien fra jegerprøveeksamen til jakt 

Hvert år avlegger omkring 10.000 personer jegerprøveeksamen i Norge. Omkring halvparten av de som består eksamen 

blir aktive jegere. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte i 2006 en spørreundersøkelse blant ferske 

jegerprøvekandidater for å se på årsakene til at mange ikke blir aktive jegere etter at de har avlagt jegerprøven. 

Undersøkelsen så også på motiver for å avlegge jegerprøven, og mulige tiltak for å øke andelen aktive jegere blant 

personer med avlagt jegerprøve. NINA Rapport 221 – Rekruttering til jakt, finner du i sin helhet på www.nina.no. 

I alt 1.113 uteksaminerte jegerprøvekandidater (45 % kvinner, 

55 % menn) besvarte et spørreskjema bestående av spørsmål 

knyttet til motiver for å avlegge jegerprøven, hvorfor enkelte 

ikke begynner å jakte, og mulige tiltak som kunne økt andelen 

aktive jegere blant de som besvarte undersøkelsen. Mennene 

i undersøkelsen var fra 16–25 år, og kvinnene fra 16 til 50 år. 

Småviltjakt mest interessant 

Om lag 22 prosent var mest opptatt av storviltjakt, mens hele 

73 prosent oppgav at de var mest interessert i småviltjakt. Kun 

fem prosent var mest opptatt av fellefangst. Jakt på skogsfugl 

og rype er de jaktformene som flest var interessert i. Det var 

liten forskjell mellom kvinner og menn i interesse. 

Motiver for å ta jegerprøven 

Undersøkelsen fant følgende seks hovedmotiv for å avlegge 

jegerprøven (de viktigste motivene står øverst): 

• Opplevelse 

• Kjøtt/matauk 

• Slekt/venner 

• Ferdighet/ lære noe nytt 

• Fremtidige jaktmuligheter 

• Opplæringstilbud i skole/Forsvaret 

Hvorfor blir ikke jegerprøvekandidatene aktive jegere 

På samme måte som for motiver til å avlegge jegerprøven ble 

også viktige årsaker til at personer med avlagt jegerprøve ikke 

deltar videre på jakt identifisert. Disse hindringene kan deles 

inn i følgende grupper: 

• Tilgjengelighet på jakt 

• Manglende erfaring/kunnskap 

• Negative holdninger til jakt 

• Fysiske begrensinger 

Tiltak for å øke andelen aktive jegere 

Basert på resultatene fra undersøkelsen knytta til motivasjon, 

årsaker til at mange ikke begynner å jakte og tiltak som jegerprøvekandidatene 

etterspør, konkluderes det med at følgende 

tre tiltak bør iverksettes: 

1. Bevisstgjøre familier om betydningen av å følge opp uteksaminerte 

jegerprøvekandidater i starten på ”jegerkarrieren”. 

Generelt vet man at ungdommens sosiale nettverk kan 

være avgjørende for om man lykkes med å få dem inn i nye 

aktiviteter. Dette er spesielt viktig for unge kvinner. 

2. Oppfølgingskurs (jaktkurs og kurs i håndtering av felt vilt) i 

lokalforeningene som et ledd i utdanningen. Oppfølgingskurs 

bør tilbys lokalt i forbindelse med jegerprøvekurs. 

Dersom slike kurs ikke tilbys til de som er i ”vippeposisjon” 

etter avlagt eksamen, vil trolig motivasjonen for å begynne 

med jakt avta etter som tiden går etter avlagt eksamen. 

3. Informasjon om jaktmuligheter og utsalgssteder lokalt og 

regionalt, samt om nettsiden www.inatur.no og andre lokale 

tilbydere når jegerprøvekurs arrangeres. 

Foto: Kjell- Erik Moseid

Hvordan bli en bedre villreinjeger? 

Gjennom ulike tiltak arbeides det for at jegerne skal bli bedre i sin utøvelse av jakt. Dette kan først og fremst gjøres 

gjennom å redusere antall bomog skadeskudd så mye som mulig. I de siste årene har Norges Jeger- og Fiskerforbund 

(NJFF) i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) samlet jakterfaringen til tusenvis av elg-, hjort- og reinsjegere. 

Ut fra den enkeltes praktiske jakterfaring kan det trekkes lærdom som alle jegere har nytte av. Målet er en 

human og sikker jaktutøvelse, og i undersøkelsen har ønsket vært å finne ut mer om hva som er typisk for de gode og 

for de dårlige skuddene. Resultatene fra undersøkelsene på jegeratferd finnes for hver art, både i form av rapporter, 

lysbildeserier og brosjyrer under adressen www.bedrejakt.no. Her er noen av resultatene fra undersøkelsen for villrein: 

Lungetreff eller skamskyting 

– du bestemmer! 

Hundrevis av jegere opplevde et bom- eller 

skadeskudd mot villrein sist høst! Følger du 

våre fire råd, vil du og andre villreinjegere 

oppleve en triveligere jakt med flere gode 

treff i villrein. Følgende tips bygger på 600 

villreinjegeres erfaring høsten 2006. 

Tips 1: Ikke skyt mot villrein i fart 

Fem prosent av skudd mot villreinen i ro var 

et bom- eller skadeskudd. Når villreinen løp, 

ble antallet dårlige skudd femdoblet. Ikke 

skyt på villrein som løper! Ingen bør skyte 

på villrein som er jaget på og stresset. De 

står tett og kaster oftere på seg i skuddøyeblikket. 

Skudd mot villrein som løper gir fem 

ganger så stor sjanse for bom- eller skadeskudd. 

Tips 2: Skuddavstand 

Antallet bomog skadeskudd firedobles når 

skuddavstand øker fra under 100 til over 

150 meter. På voksen villrein i ro med breisida 

til må en middels jeger holde seg 

innenfor 120 meter. Bare jegere med flere 

hundre øvelsesskudd kan skyte sikre skudd 

ut til 150 meter. På voksen villrein som går 

sakte beitende med breisida 

til klarer en middels jeger 

skudd ut til 70 meter. 


Tips 3: Stresset jeger gir skadeskyting 

Jegere som presses av andre når de stiller 

mot en flokk blir stresset. De skyter mye 

oftere bomog skadeskudd. Ikke press deg 

inn i andre jegeres stilling mot dyr. Dårlig tid 

og dyr jakt kan friste til skudd på lange hold. 

Jegere blir stresset når de har dyr igjen på 

kvoten og lite tid til jakt. Dette gir flere bomog 

skadeskudd. Ikke ta sjanser selv om du 

frykter at «dette kan bli siste mulighet». 

Tips 4: Øvelsesskyting hjelper 

Skyteresultatene dine på banen viser hvilke 

skuddavstander du kan bruke i villreinfjellet. 

Jegere med mer enn 100 øvelsesskudd 

hadde vesentlig færre bomog skadeskudd 

sammenlignet med jegere med færre 

øvelsesskudd. Øv i skytestillinger du bruker 

under jakt. Anlegg og skytereim gir færre 

bomog skadeskudd. 

Villreinjegerne i Snøhetta og Ottadalen 

klarte 95 prosent dødelige førsteskudd høsten 

2006. For å være en middels villreinjeger 

må du klare bedre enn det på skytebanen! 

Villreinjegere påvirker hverandres jakt 

Det er vanlig at flere jegere stiller mot 

samme flokken. 

• en av fem jegere opplevde at andre jegere 

brøt inn i deres stilling mot dyr 

• en av ti jegere opplevde at andre valgte 

en skyteretning som gjorde dem utrygge 

• en av seks jegere opplevde at andre 

prøvde å presse dyra i en bestemt retning 

Dette skaper et press for å få inn første 

skudd på flokken. Slikt press gir flere bomog 

skadeskudd. La den som ligger best til 

få jakte ferdig! 

Villreinjegere påvirker 

hverandres jaktopplevelse 

Villreinjegere følger med i hverandres jakt 

gjennom kikkert. Dårlig jakt påfører villreinen 

lidelser og ødelegger andre jegeres trivsel. 

• en av fire jegere opplevde sist høst at 

noen brukte tre eller flere skudd for å felle 

en villrein. 

• en av fem jegere opplevde at andre 

skadeskjøt en villrein 

• en av sju jegere opplevde at andre skjøt 

på for lange hold 

• en av ni jegere opplevde at andre skjøt på 

dyr som løper 

Godt samarbeid mellom jegere gir flere 

fellinger og bedre jaktopplevelser 

for alle. Ikke ta 

sjanser på villreinens og 

andre jegeres bekostning. 

5

6 

Skadeskyting av småvilt 

– hva kan vi lære av danskene? 

I årene fra 1997 til 2005 gjennomførte Danmarks Miljøundersøgelser 

(DMU) en handlingsplan for å redusere 

andelen skadekutt småvilt under jakt i Danmark. For å 

undersøke andelen vilt med hagl i kroppen ble individ fra 

i alt tolv småviltarter røntgenfotografert i etterkant av endt 

jakttid. Danske jegere ble informert underveis i prosjektet 

om resultatene, og det ble gitt konkrete råd om blant 

annet maksimal skuddavstand under jakt på de ulike 

artene for å redusere andelen skadeskutt vilt. Røntgenundersøkelsene 

er gjentatt årlig, og andelen skadeskutt 

vilt er redusert for alle undersøkte arter i tiden fra 

handlingsplanene tok til. 

Av de i alt 39 artene som kan jaktes med hagle i Danmark ble 

tolv arter undersøkt for å se på hvor stor andel av bestandene 

som hadde hagl i kroppen etter endt jakttid. Alt undersøkt vilt 

ble innfanget/ avlivet uten bruk av hagle. Andelen vilt med hagl 

i kroppen varierte fra tre prosent for ringdue til hele 36 prosent 

for kortnebbgås. De tre artene med den høyeste prosentandelen 

levende vilt med hagl i kroppen var i tillegg til kortnebbgås, 

ærfugl (35 prosent) og rødrev (25 prosent). Levende vilt med 

hagl i kroppen er kategorisert som lett skadeskutt. I tillegg til 

viltet som overlever skadeskytingen kommer det viltet som dør 

av skadene (alvorlig skadeskutt), men som ikke gjenfinnes av 

jegeren. Andelen alvorlig skadeskutt vilt er ikke tatt med i 

undersøkelsen. 

Kortnebbgås 

Undersøkelser av småvilt i perioden 1990–1996 indikerte at 

hele 36 prosent av kortnebbgjess eldre enn ett år hadde hagl 

i kroppen etter endt jaktsesong. Undersøkelser utført blant 

gåsejegere indikerte at en relativt stor andel av skuddene løst 

under jakt på kortnebbgås ble avfyrt på tildels lange hold (over 

40 meter). Gjennom en informasjonskampanje rettet mot 

danske jegere (blant annet i samarbeid med Danmarks 

Jægerforbund) med konkrete råd om blant annet maksimal 

skuddavstand under gåsejakt. Den maksimale skuddavstanden 

for gjess ble satt til 25 meter. I forkant av handlingsplanen 

(1996) ble anslagsvis en gås skadeskutt for hver gås 

som ble felt. I 2005 ble dette tallet anslått til å være en skadeskutt 

gås per fire gjess felt. 



Ærfugl 

For ærfugl hadde om lag 35 prosent av de undersøkte fuglene 

eldre enn ett år hagl i kroppen i undersøkelsene utført i 

perioden 1990–1996. Maksimal skuddavstand for ender ble 

satt til 30 meter. Det antas at særlig jakt fra båt bidrar til en 

redusert skadeskytingsstatistikk som følge av redusert skyteavstand. 

Undersøkelsene viser at handlingsplanens fire første år 

reduserte andelen skadeskutte ærfugl med om lag 50 prosent. 

Rev 

Den første undersøkelsen viste at om lag 25 prosent av 

revene hadde hagl i kroppen. Reven var den arten med 

gjennomsnittlig flest hagl i kroppen av de artene som var med 

i undersøkelsen. Den maksimale skuddavstanden for rev ved 

jakt med hagle ble satt til 25 meter. Rev er en av de største 

artene som lovlig kan jaktes med hagle i Danmark og det ble 

anbefalt å benytte minimum hagl nr. 3 eller grovere. 

Undersøkelser av andelen levende rev med hagl i kroppen i 

2005 viste en markant reduksjon sammenlignet med 1999, og 

var i 2005 redusert til om lag ti prosent. 

Hva kan vi lære? 

Den danske handlingsplanen for å redusere antall skadeskutt 

vilt under jakt hadde svært god effekt. For de artene som fikk 

størst fokus ble antallet redusert med minimum 50 prosent.

Ikke skyt på for lange hold! Erfaringene fra Danmark tilsier at 

reduserte skyteavstander bidrar til å redusere antallet lette 

skadeskytinger. Anbefalt maksimale skuddavstander (med 

hagle) i Danmark er: 

Rådyr: 20 meter 

Rev og gås: 25 meter 

Annet småvilt: 30 meter 

Ved rene bakskudd bør maksimal skuddavstand 

reduseres med fem meter. Skudd på rådyr bakfra 

må ikke forekomme. 

Skyt aldri inni en flokk, og forsøk aldri å felle flere vilt med ett 

skudd. Skudd mot vilt flokk er en betydelig kilde til lette skadeskytinger. 

Sikt derfor alltid på vilt i utkanten av flokken. Er sjansen 

til stede for at flere enn ett vilt blir truffet av skuddet, ikke 

skyt! 

Ikke skyt på nytt vilt før du er sikker på om det første viltet er 

truffet eller ikke! De danske undersøkelsene tyder på at jegernes 

treffsikkerhet reduseres betydelig mellom skudd nummer 

en og to. Bruk derfor ditt andre skudd som et reserveskudd 

dersom ditt første skudd førte til skadeskyting, og ikke som en 

reservesjanse for å skyte på et nytt vilt. 

Risikoen for skadeskyting øker med patronforbruket. 

Dersom du bruker mer enn to patroner per nedlagt 

vilt (pattedyr, gjess og ender), tre patroner for 

annet småvilt bør du redusere skuddavstanden 

og/eller trene mer på skytebanen. 

Velg haglepatroner som er 

egnet for den type jakt du utøver! 

Ulike arter vilt og jaktformer 

setter forskjellige krav til hagleammunisjonen 

som benyttes. Bruk 

derfor tid på å finne ammunisjon som 

passer for dine jaktformer og våpen. 

Finn igjen skadeskutt vilt! Det er viktig å gjennomføre et ettersøk 

raskt etter at skudd er løst for å gjenfinne mest mulig av 

de skadde småviltet før det får tid og anledning til å flykte eller 

gjemme seg. En hund er til uvurderlig hjelp i dette arbeidet. 

Hele rapporten kan lese på www.dmu.dk 

– Anskydning af vildt, faglig rapport fra DMU, nr. 569 

7

Høstjakt på flått og hjortelusflue 

Under høstens storviltjakt ønsker Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet hjelp fra jegere til å kartlegge utbredelsen 

av flått og hjortelusflue. Kartleggingen vil gjøre det mulig å forutsi hvor det er mest risiko for sykdom og hva 

man kan gjøre for å minske denne. Registreringen gjøres via internettsiden www.flattogflue.no. Så – er du blant dem 

som ikke liker flåtten og hjortelusflua, så ber vi deg være med og ta i et tak 

Plage for mennesker og dyr 

Antallet flått og hjortelusfluer i norsk natur ser ut til å ha økt 

betydelig. Stadig flere folk og dyr får merke disse parasittene 

når de beveger seg i skog og mark. I enkelte områder er det 

så ille at mange har sluttet å bruke utmarka i de verste periodene. 

Forekomsten av flåttbårne sykdommer har økt både hos 

mennesker og tamdyr. 

– En overvåkning av disse parasittene er høyst påkrevd, sier 

insektforsker og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet 

Preben Ottesen. – Flåtten er det dyr som sprer mest alvorlig 

smitte til mennesket. I tillegg er hjortelusflua på voldsom 

ekspansjon og til stor plage for mennesker om høsten. 

På ville dyr finner man utrolige mengder flått. – Det er forsket 

veldig lite på hvordan de ville dyra har det når de må leve med 

så mye flått, sier lederen for Seksjon for vilthelse ved 

Veterinærinstituttet, Bjørnar Ytrehus, – men man må jo tro at 

dette påvirker dyra. 

Foto: Preben Ottesen, Folkehelseinstituttet 

– Hjortelusflua trodde vi tidligere var 

ufarlig, men høsten 2006 så vi at 

mange elg i Østfold, Akershus og 

Hedmark mistet pelsen over store 

deler av kroppen på grunn av hjortelusflueangrep, 

forteller Ytrehus. – De 

hardest angrepne dyra klarte ikke å 

holde på varmen slik at de frøs og 

sultet i hjel i løpet av vinteren. 

Tror på høy deltakelse 

Gjennom nettstedet www.flattogflue.no får jegere informasjon 

om hvert steg i innsamlingsarbeidet. Alt i fra hvor på dyrene de 

skal lete etter flått og hjortelusflue til hvordan de via Internett 

skal registrere hvor dyret ble felt. 

Nettstedet gir også generell informasjon om flått og hjortelusflue, 

og om flåttbårne sykdommer hos folk, husdyr og vilt. 

De registrerte funnene vil bli synlige i kartløsninger på nettsiden. 

Dermed blir det mulig for jegere og andre interesserte å 

følge arbeidet og utbredelsen av flått og hjortelusflue i sine 

nærområder. 

8 

All innsats og deltakelse 

fra jegerne 

skjer på frivillig 

basis. Men ettersom 

folk flest, og 

ikke minst jegere, 

er svært opptatt 

av flåtten og hjortelusflua, 

håper Veterinærinstituttet 

og 

Nasjonalt folkehelseinstitutt 

på 

høy deltakelse. 

Læringen som ligger i dette nybrottsarbeidet vil også komme 

til nytte andre steder i verden, hvor flått utgjør en enda mer 

betydelig helserisiko. Blant annet gjelder det i en rekke land i 

Europa. 

Viktig forskningsarbeid 

Formålet med prosjektet er å kartlegge og synliggjøre endringer 

i utbredelsesområdene til skogflåtten (Ixodes ricinus) og 

hjortelusflua (Lipoptena cervi). Registreringen vil pågå årlig i 

mange år. Disse endringene blir analysert i forhold til endringer 

i klima, vegetasjon og landbruk samt populasjonstetthet av 

dyr og mennesker. På denne måten kan en si hva som gjør at 

flåtten og hjortelusflua trives eller ikke trives, og dermed få 

kunnskap som gjør at vi kan minske plagene. Informasjonen 

vil også danne grunnlag for diagnostikk av sykdom hos mennesker 

og dyr. 

Kontaktpersoner: 

Seksjonsleder Bjørnar Ytrehus 

Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet Oslo 

E-post: bjornar.ytrehus@vetinst.no 

Tel.: 23 21 63 55 

Avdelingsdirektør Preben Ottesen 

Avdeling for skadedyrkontroll, Folkehelseinstituttet 

E-post: preben.ottesen@fhi.no 

Tel.: 22 04 27 27 (skadedyrtelefonen man.–fre. 13–14) 

Foto: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet

Rovviltportalen – nettstedet om rovvilt 

Hvor stor er bestanden av ulv i Norge? Når er det jakttid på gaupe? Hvor mange jerv kan felles i år? På nettstedet 

www.rovviltportalen.no finner du informasjon om bjørn, ulv, jerv, gaupe, og rovfuglen kongeørn. Dette er en informasjonskanal 

for alle som ønsker å holde seg oppdatert om rovvilt i Norge – også for deg som jeger. 

Direktoratet for naturforvaltning lanserte Rovviltportalen i 2007. 

Nettstedet gir deg oppdatert informasjon om hva som skjer 

innen rovviltforvaltningen, og er inndelt etter temaene fakta om 

rovvilt, forvaltning, forskning og konflikter. Målet med 

Rovviltportalen er å samordne alt av informasjon om store rovdyr 

og kongeørn og gjøre informasjonen tilgjengelig på en oversiktelig 

måte for alle interessegrupper. 

Hold deg oppdatert om forvaltning og forskning 

På nettstedet finner du informasjon om bestandsmål, bestandstørrelse 

og utbredelse for hver rovviltart, jakt og felling, jakttider 

og annen informasjon som er relevant for deg som jeger. 

Ansvarlige myndigheter, det vil si fylkesmenn, Direktoratet for 

naturforvaltning og rovviltnemndene, legger fortløpende ut 

vedtak om blant annet skadefellingstillatelser, lisensfelling og 

vedtak om kvotejakt på gaupe. Vedtakene blir publisert på 

nettstedet idet vedtakene er blitt fattet, og kan enkelt søkes 

opp via en søkefunksjon på Rovviltportalen. 

Slik ser forsiden på Rovviltportalen ut. Direktoratet for 

naturforvaltning står bak portalen og har som målsetting 

å samle all rovviltrelatert informasjon fra Norge på ett 

sted. I tillegg finnes det mye informasjon om rovvilt og 

rovviltforvaltning i våre naboland på nettstedet. 

På nettsiden finner du også informasjon om rovviltnemndene og 

deres medlemmer, og du finner forvaltningsplanene for rovvilt 

som den enkelte nemnd har utarbeidet for sin forvaltningsregion. 

Rovviltportalen har en egen publikasjonsdatabase som er 

utviklet i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning 

(NINA), hvor du kan laste ned norske og utenlandske forskningsrapporter 

og populærvitenskapelige publikasjoner som 

omhandler rovvilt, blant annet om jakt på rovvilt. 

Jakt, felling og kurs 

Forvaltningen legger jevnlig ut rovviltrelaterte nyhetssaker på 

Rovviltportalen, for eksempel finner du oversikt og forløpende 

oppdateringer av lisensfelling av jerv i ditt fylke. Alle som 

ønsker det kan melde seg på nyhetsvarselstjenesten, slik at 

en får tilsendt e-post når nye saker legges ut. En egen mediaklipp 

side på nettstedet gir oversikt over rovviltssaker i media. 

Denne siden oppdateres hver dag og gjør det enkelt å holde 

seg oppdatert på hvilke saker som preger nyhetsbildet om rovvilt 

til enhver tid. 

I Rovbasen, som er en egen karttjeneste, kan du søke opp 

informasjon om felte rovdyr og om sau og tamrein tapt til 

rovdyr for hvert år. Informasjonen legges inn av Statens naturoppsyn 

og oppdateres fortløpende. 

Nettsiden har også en egen kalender hvor blant annet forvaltningen, 

forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner 

kan legge ut informasjon om søknadsfrister, kurs, møter, seminarer 

og lignende, og er et godt hjelpemiddel for å holde seg 

oppdatert på hva som skjer på dette området i løpet av året. 

Informasjon om kurs om jakt og felling av rovdyr legges også i 

rovviltkalenderen. 

Rovviltportalen gir deg dermed nyttig informasjon om 

beslutningsgrunnlaget for forvaltningen, også i forhold til jakt 

og fellingsvedtak, samt fortløpende oversikt over fellinger slik 

at du som jeger kan holde deg oppdatert om hva som skjer og 

hvor det skjer. 

www.rovviltportalen.no 

9 

Foto: Kjell- Erik Moseid

10 

Jaktstatistikk 

– mer enn halvparten rapporterte på Internett 

Det er nå flere jegere som benytter Internett enn papir når de rapporterer jakt- og fangstutbytte. I 2007 valgte 56 prosent 

av de som rapporterte å gjøre det via Internett. I år ønsker både Statistisk sentralbyrå, Direktoratet for naturforvaltning 

og Jegerregisteret at enda flere jegere benytter denne rapporteringsmåten. Nedenfor presenteres noen hovedresultater 

fra Statistisk sentralbyrås jaktstatistikk. Mer detaljerte tall finnes på www.ssb.no/jakt_fiske/. Der er det også 

lagt ut oppdaterte fellingstall for elg og hjort for høsten 2007. 

Færre jaktet 

Totalt oppga 137 600 jegere 

å ha jaktet i 2006/07, en 

nedgang på 3 prosent fra 

jaktåret før. Nedgangen 

skyldes hovedsakelig at 

færre har jaktet småvilt. Det 

er færre som har jaktet rype 

i 2006/07, og det er noe av 

forklaringen på hvorfor det 

har blitt færre småviltjegere. 

Til sammen har 54 000 

jegere jaktet rype, en nedgang 

på åtte prosent fra 

foregående jaktår. 

Størst jegertetthet i Engerdal og Lierne 

På landsnivå har sju prosent av mennene jaktet dette jaktåret. 

Engerdal i Hedmark og Lierne i Nord-Trøndelag er fortsatt de 

kommunene som har flest mannlige jegere over 16 år. Her har 

nær halvparten av den 

mannlige befolkningen 

oppgitt å ha jaktet i 

jaktåret 2006/07. Andelen 

utøvende jegere 

er minst i de største 

byene. I Oslo og 

Bergen har bare tre 

prosent av de mannlige 

innbyggerne jaktet. 

Andel jegere på småviltjakt eller hjorteviltjakt. 2006/07 

Jaktet både småvilt og hjortevilt 

25 pst. 

Jaktet bare hjortevilt 

37 pst. 

Jaktet bare småvilt 

38 pst. 

Prosentandel av den mannlige befolkningen over 16 år som har jaktet i 2006/07, 

etter kommune 

Kartgrunnlag: Statens kartverk. 

Andel menn som jaktet i 

2006/07. Prosent 

- 9,9 

10,0-19,9 

20,0-29,9 

30,0- 

Rekordlavt utbytte fra rypejakta 

Nedgangen i antall felte ryper fortsetter. Det har aldri blitt 

registrert et lavere fellingstall på landsbasis. I løpet av jaktåret 

2006/07 ble det felt 312 000 ryper, en nedgang på 14 prosent 

fra foregående jaktår. 

I alt ble det felt 25 100 rådyr, en nedgang på nær 5 000 dyr fra 

foregående jaktår. Flest rådyr ble felt i Nord-Trøndelag med 

2 800 dyr. 

Utbyttet fra skogsfugljakta økte betraktelig. Totalt ble det felt 

10 500 storfugl og 21 900 orrfugl i 2006/07. I Hedmark ble 

utbyttet nær fordoblet fra foregående jaktår. I alt ble det felt 

4 200 storfugler og 5 100 orrfugler der. 

Utbytte av storfugl og orrfugl. 1971/72-2006/07 

70 000 

60 000 

50 000 

40 000 

30 000 

20 000 

10 000 

0 

1971/72 

1973/74 

1975/76 

1977/78 

1979/80 

1981/82 

1983/84 

1985/86 

1987/88 

1989/90 

Orrfugl Storfugl 

1991/92 

1993/94 

1995/96 

1997/98 

1999/2000 

2001/02 

2003/04 

2005/06 

2006/07 

Færre betalte jegeravgiften 

Totalt 191 500 personer betalte jegeravgiften for jaktåret 

2006/2007. Det er 3 700 færre enn foregående jaktår. Selv om 

færre løste jegeravgiften, økte kvinneandelen. Sist jaktår 

betalte 11 800 kvinner jegeravgift, og det utgjør 6,3 prosent av 

alle som løste jegeravgiften dette jaktåret. 

løpet av jaktåret 2006/2007 besto 10 230 personer jegerprøven. 

Dette er sju prosent færre enn året før. Av alle som 

besto jegerprøven, var 23 prosent kvinner. Litt under halvparten 

av de som besto jegerprøven dette jaktåret, betalte 

jegeravgift samme år.

2 900 utenlandske jegere 

betalte jegeravgift i Norge, 

innbefattet 670 nordmenn 

som var bosatt i utlandet. 54 

prosent av de utenlandske 

jegerne kom fra andre nordiske 

land. Av de utenlandske 

jegerne var 33 prosent 

fra Danmark, 19 prosent fra 

Sverige og 12 prosent fra 

Tyskland. 

17 hjortevilt drept i trafikken hver dag 

Ser en bort fra jakta, er trafikken den desidert hyppigste dødsårsaken 

for hjortevilt. I jaktåret 2006/07 ble 6 300 drept på 

veiene, noe som i gjennomsnitt tilsvarer 17 dyr hver dag. I alt 

ble 8 900 hjortevilt registrert 

omkommet eller 

drept utenom jakta i 

jaktåret 2006/07, 11 

prosent færre enn foregående 

jaktår. 

Flere jerver felt under skadefelling 

I alt ble 79 jerver rapportert drept eller omkommet i jaktåret 

2006/07. Av disse ble 41 felt under skadefelling, over dobbelt 

så mange som året før. 

Flest jerver ble skutt i 

Troms. I alt var det gitt tillatelse 

til å felle 74 gauper 

under kvotejakta, og 56 ble 

felt. For ulv var avgangen 

på to dyr i jaktåret 2006/07. 

Fire bjørner er registrert 

drept eller omkommet i jaktåret 

2006/07. 

Andel kvinnelige førstegangsjegere. 1996/1997- 

2006/2007. Prosent 

Prosent 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

1996/1997 

1997/1998 

1998/1999 

1999/2000 

2000/2001 

2001/2002 

2002/2003 

2003/2004 

2004/2005 

2005/2006 

2006/2007 

Rådyr, elg og hjort drept av bil eller tog. 1990/91-2006/07* 

4 500 

4 000 

3 500 

3 000 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

500 

0 

1990/91 

1991/92 

1992/93 

1993/94 

1994/95 

1995/96 

1996/97 

1997/98 

1998/99 

1999/00 

2000/01 

2001/02 

2002/03 

2003/04 

2004/05 

2005/06 

2006/07* 

Hjort Elg Rådyr 

Store rovdyr. Registrert avgang. 1994/95-2006/07* 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

Ulv 

Bjørn 

1999/2000 

2000/01 

2001/02 

2002/03 

2003/04 

2004/05 

2005/06 

2006/07* 

1 

1994/95 

1995/96 

1996/97 

1997/98 

1998/99 

Jerv 

1 I tillegg ble det drept 3 hybrider av ulv og hund i Østfold. 

Gaupe 

Færre felte villrein 

Høsten 2007 ble det skutt 4 670 villrein av en kvote på 

9 300. Det er 400 færre felte enn i 2006. Hardangervidda 

villreinområde stod alene for det meste av nedgangen med 

340 færre felte dyr enn i 2006. Rondane villreinområde 

hadde det høyeste fellingstallet i 2007. I alt ble 887 dyr felt 

her. I Ottadalsområdet ble totalt 660 dyr felt, det dårligste 

fellingstallet som noen gang er registrert i dette området. 

Forelhogna hadde den største økningen i utbytte fra året 

før. Fellingstallet økte fra 272 dyr i 2006 til 652 i 2007. 

Tillatt felte og antall felte villrein. 1980-2007* 

Antall 

30 000 

25 000 Tillatt felt 

20 000 

15 000 

Felt 

10 000 

5 000 

0 

1980 

2007* 

Nedgang for elgjakta 

I løpet av elgjakta høsten 2006 ble det felt totalt 35 000 

elger, en nedgang på 1 000 dyr fra 2005. Ikke på ti år har 

det blitt felt færre elger. Elgjakta i Finnmark har økt 

betydelig de siste årene som en følge av en voksende 

elgstamme. Fellingstallene har økt fra 298 dyr i 1993 til 

755 dyr i 2006. 

Ny fellingsrekord for hjortejakta 

Det ble felt nær 29 200 hjorter høsten 2006, en økning på 

1 500 dyr fra foregående år. Siden begynnelsen av 1990årene 

er den årlige avskytningen nesten tredoblet. 

1985 

1990 

1995 

2000 

Antall felte elger i Finnmark Finnmárku. 1993-2006* 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

1993 

1996 

1999 

2002 

2006* 

11

12 

Nytt og nyttig – Informasjon fra DN 

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning 

er revidert. Det er gjort en rekke endringer i forskriften, men de 

fleste må kunne karakteriseres som mindre endringer. 

Tidligere har forskriften pålagt fjellstyrene å tilby flere ulike 

korttidsjaktkort. Kravet har vært både en, to og tre dagers kort. 

Nå kan tilbudet reduseres til dagskort, men det enkelte fjellstyret 

står fritt til å opprettholde de andre korttypene. Fortsatt 

skal ukeskort og årskort være tilgjengelige. Maksimalprisene 

for de ulike kortalternativene er økt for alle typer kort. 

Økningen er størst for småviltjakt hvor dagskort nå kan koste 

160 kroner, ukeskort 900 kroner og sesongkort 1.600 kroner. 

Den nye forskriften åpner for at fjellstyrene kan kreve et depositum 

fra jegerne før jakta starter. Den enkelte jeger får 

pengene tilbake når fellingsrapporten er levert. 

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn 

Direktoratet for naturforvaltning (DN) vedtok 20. august 2007 

ny forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn. 

Forskriften trådte i kraft fra 1. september 2007. Den nye forskriften 

innebærer en samordning av jakt og fiske på statsgrunn, 

noe som tidligere var regulert i to forskjellige forskrifter. 

Når det gjelder jakt fastslår forskriften at administrasjonen av 

jakt, felling og fangst på statsgrunn utenom statsallmenningene 

og jakt og felling av elg, hjort, rådyr, bever og gaupe i 

statsallmenning ligger hos Statsskog. Viltforvaltningen skal 

skje i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter gitt i 

medhold av viltloven. Forskriften gir blant annet regler om 

priser, rapportplikt, utleie av jakt og utlendingers adgang til jakt 

på statsgrunn. 

Utvidet jakttid for elg og hjort 

I gjeldende jakttidsperiode (2007–2012) kan fylkesmannen 

etter søknad fra kommunen utvide jakttida for elg og hjort i hele 

eller deler av perioden fram til 23. desember. Slik forskrift kan 

fastsettes når det foreligger særlige bestands-, forvaltningseller 

næringsmessige behov. Søknaden skal inneholde tiltak for 

samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Fylkesmannen kan av 

hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg 

og hjort. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. 

Fylkesmennene har fram til nå fastsatt utvidet jakttid i 83 kommuner 

for elg og 92 kommuner for hjort. Informasjon om jakttiden 

i aktuelle kommuner får du ved å kontakte kommunen, 

fylkesmannen eller via www.lovdata.no. 

Endring av villreinnemndene 

Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever ble 

endret med virkning fra 15. september 2007. Antallet 

villreinnemnder er nå redusert fra 23 til nå å bli ni 

nemnder og en kommune. Forskriften fikk i tillegg en 

ny paragraf (§ 14a) om bestandsplanarbeidet i 

villreinområdene. Endringene er et ledd i arbeidet 

med å modernisere forvaltningen av hjortevilt i Norge. 

Nytt europeisk jaktcharter 

Medlemmene av Bernkonvensjonen (46 partsland) 

vedtok i slutten av november 2007 et nytt europeisk 

jaktcharter. Charteret er et overordnet dokument som 

gir generelle retningslinjer om jakt, jaktutøvelse, jaktturisme 

og jegerutdanning. Dokumentet definerer 

bl.a. vilt, jakt, jaktturisme, vernestatus og økosystemtilnærming. 

Omtalen av bærekraftig bruk på globalt 

og regionalt nivå gir leseren en god innføring i 

temaet. Begrepet jaktturisme, ”hunting 

tourism”, defineres her for første gang. 

Selve charteret er bygd opp med 12 

prinsipper. 

Hvert prinsipp 

er fulgt av en 

begrunnelse, 

samt en veiledning 

i hvordan 

prinsippet kan følges. 

Charteret og tilhørende notat 

forventes først og fremt å ha 

betydning for oppgradering av forvaltningen 

av jaktutøvelse i de europeiske 

landene som ikke oppfyller de standarder 

som er vanlige i de fleste vesteuropeiske land. 

Viktige avgifter 

Jegeravgift generelt: 280 kr 

Jegeravgiftstillegg hjortevilt: 75 kr 

Tilleggsavgift for manglende rapportering: 165 kr 

Gebyr for utsending av ekstra jegeravgiftskort: 60 kr 

Jegerprøvegebyr, eksamen: 250 kr 

Fellingsavgift elg, voksen: 465 kr 

Fellingsavgift elg, kalv: 270 kr 

Fellingsavgift hjort, voksen: 350 kr 

Fellingsavgift hjort, kalv: 210 kr 

Fellingsavgift villrein, voksen: 250 kr 

Fellingsavgift villrein, kalv: 145 kr

Hjorteviltregisteret – www.hjortevilt.no 


Ny innsynsløsning 

Hjorteviltregisteret, www.hjortevilt.no, ivaretar data fra jakt på 

hjortevilt og data om registrert irregulær avgang av utvalgte 

viltarter. NINA naturdata driver Hjorteviltregisteret etter avtale 

med Direktoratet for naturforvaltning. Tilgangen til informasjonen 

i registeret er åpen for alle. Kommunene/villreinnemndene 

i samarbeid med Fylkesmannen har ansvaret for at data blir 

registrert og at innlagte data er tilstrekkelig kvalitetssikret. På 

bakgrunn av registrerte data kan du få ut tabeller og grafer 

som beskriver bestandsutvikling hos aktuelle arter. 

Innsynsløsningen for irregulær avgang (fallvilt) gir mulighet for 

fortløpende oversikt over vilt som blir funnet dødt eller har blitt 

påkjørt av bil/tog. Flere muligheter for uttak av rapporter vil bli 

tilgjengelig i løpet av 2008. 

De dataseriene som lagres i Hjorteviltregisteret er: 

• Vald- og jaktfeltregister 

• Sett elg 

• Sett hjort 

• Sett rovdyr (inngår som egne rubrikker på sett elg- og 

sett hjort-skjema. 

• Jaktmateriale fra skutte dyr (slaktevekter, alder m.m.) 

• Fellingstillatelser og fellingsrapporter (elg, hjort, 

rådyr, bever og villrein) 

• Irregulær avgang av utvalgte viltarter (elg, hjort, 

rådyr, villrein, moskus, bever, oter, grevling, rev, 

mårhund, villsvin, hønsehauk, kongeørn og havørn). 

Det arbeides også med å tilrettelegge for lagring av 

data fra villrein- og moskustellinger. 

13

14 

Informasjon fra 

Jegerregisteret ble opprettet i 1982, og kunne feire 25-års jubileum i 2007. Antall jegere i registeret har passert 420.000, 

og årlig sendes det ut 260.000 jegeravgiftskort til aktive jegere som har betalt jegeravgiften i løpet av de tre siste årene. 

10 prosent av jegerne som betalte, valgte å bruke Jegerregisterets betalingsløsning. Mange vet ennå ikke om denne 

måten å betale på, og oppfordres til å lese informasjonen nedenfor. 

Jegerregisterets betalingsløsning 

Jegerregisteret har laget en betalingsløsning for deg som har 

tilgang til Internett. Ved å legge inn fødselsnummer, kan avgiften 

betales med Visa eller MasterCard. Innbetalingen 

registreres umiddelbart, og du kan skrive ut en midlertidig 

kvittering som kan tas med på jakt i ti dager. Oblat eller et 

ferdig kvittert jegeravgiftskort sendes i posten til din folkeregistrerte 

adresse(eller en midlertidig) dagen etter at du 

betaler. Denne tjenesten anbefales spesielt hvis det haster å 

registrere deg som lisensjeger eller kjøpe jaktkort på nett. 

Tjenesten koster 10 kroner. 

Mange betaler fortsatt jegeravgiften kontant i bank eller post, 

og betaler opp til kr. 70,– i gebyr. Innbetaling i bank eller post 

og betaling via nettbank/brevgiro, tar fra to til fem dager eller 

mer å registrere i Jegerregisteret. Husk dette hvis du skal 

registrere deg som lisensjeger eller kjøpe jaktkort hos 

www.inatur.no eller www.rasa.no. 

Foto: Dag H. Karlsen 

På www.jegerregisteret.no kan du hele døgnet: 

• Betale jegeravgiften med Visa eller MasterCard 

• Bestille nytt jegeravgiftskort 

• Registrere deg som lisensjeger 

• Se hvilke opplysninger som er registrert på deg 

• Søke informasjon om jakt og fangst i inn- og utland 

• Se hvem som selger jaktkort på Internett (se lenker) 

• Søke i statistikker 

• Finne lover og forskrifter 

Nyttige tips fra Jegerregisteret 

– Oppgi alltid jeger- eller fødselsnummer når du kontakter oss! 

– Betal jegeravgiften i god tid, så unngår du problemer ved kjøp 

av jaktkort og når du skal registrere deg som lisensjeger. 

– Adresseendring? Vi bruker Folkeregistrets adresser. 

– Husk å betal for riktig jaktår. Bruker du en gammel giro 

registreres innbetalingen på feil jaktår, og du får ikke tilgang 

til våre Internettløsninger.

Veiledning for utfylling av rapportskjema 

for jaktåret 2007/2008 

Hvem skal svare? 

Alle som betalte jegeravgift for jaktåret 2007/08 (perioden 1. 

april 2007–31. mars 2008), er pålagt å sende inn utfylt rapportskjema 

om jakt til Statistisk sentralbyrå. Jegere som ikke rapporterer 

innen fristen, vil bli ilagt en tilleggsavgift, for tiden på 

kr 175. Tilleggsavgiften vil bli lagt til jegeravgiften neste år. 

Svarfristen er 1. mai 2008. Ordningen med straffegebyr er 

hjemlet i viltloven §50, og data samles inn på oppdrag for 

Direktoratet for naturforvaltning. 

Merk: 

• Rapportskjemaet skal sendes inn selv om du ikke har vært 

på jakt siste jaktår, eller om du har vært på jakt uten å få 

utbytte. 

• Selv om du tidligere har rapportert jaktutbyttet til grunneier 

(f.eks. Statskog), fjellstyre eller andre på annet skjema, må 

likevel det vedlagte rapportskjemaet sendes inn. 

• Jegere som bare har jaktet elg, hjort eller villrein, skal også 

sende inn rapportskjemaet. 

• Dersom du har fått tilsendt innbetalingsblankett for jegeravgiften 

for jaktåret 2008/09, men ikke har betalt jegeravgift 

for jaktåret 2007/08, skal du ikke sende inn rapportskjemaet. 

Hvordan svare? 

Du kan benytte skjemaet som er festet til blanketten med 

jegeravgiftskortet eller rapportere via Internett. 

For elektronisk rapportering må du logge deg inn på 

www.jakt.ssb.no og følge anvisningene der. Sørg for å fullføre 

rapporteringen – du får kvittering når rapporten er sendt. 

For rapportering på papirskjema er det bare skjema for jaktåret 

2007/2008 som skal benyttes. Eldre skjema vil bli avvist. Det 

er bare vilt som du selv har skutt eller fanget i tidsrommet 1. 

april 2007–31. mars 2008 som skal føres opp. 

• Har du ikke jaktet, krysser du av i ruta for "Ikke jaktet", underskriver 

og sender inn skjemaet. 

• Har du bare jaktet elg, hjort eller villrein, krysser du av for det 

du jaktet på, underskriver og sender inn skjemaet. 

• Har du jaktet rådyr, ryper, bever eller annet småvilt, krysser 

du av for det du jaktet på. Felte du ikke selv noe vilt, krysser 

du i tillegg av i "Nei-ruta", underskriver og sender inn skjemaet. 

• Har du selv jaktet og felt rådyr, ryper, bever eller annet småvilt, 

krysser du av i "Ja-ruta" og fører opp antallet i rubrikkene 

for de enkelte viltartene. Vær oppmerksom på at ved jakt 

organisert som lagsjakt, f.eks. på rådyr, er det bare dyr du 

selv felte som skal føres opp på skjemaet. Summer hvor mye 

som er felt i alt, underskriv og send inn skjemaet. 

• Noen jegere har jaktet i mer enn ett fylke. På skjemaet er det 

plass til opplysninger for inntil tre fylker. Alt jaktutbytte i et 

fylke skal føres i samme kolonne. Har du jaktet i flere enn tre 

fylker, rapporterer du for de tre fylkene med størst jaktutbytte. 

Hvert fylke har sitt eget fylkesnummer fra 01–12 og 14–20. 

Har du spørsmål om skjemautfyllingen? 

Dersom du har spørsmål om hvordan skjemaet skal fylles ut, 

kan du ta kontakt med Statistisk sentralbyrå på telefonnummer 

62 88 56 00. Det vil være betjent mandag til fredag mellom 

klokka 08.00–15.00. For andre spørsmål, se baksiden av 

heftet "Skitt jakt". 

FYLKE OG FYLKESNUMMER: 

01 = Østfold 

02 = Akershus 

03 = Oslo 

04 = Hedmark 

05 = Oppland 

06 = Buskerud 

07 = Vestfold 

08 = Telemark 

09 = Aust-Agder 

10 = Vest-Agder 

11 = Rogaland 

12 = Hordaland 

14 = Sogn og Fjordane 

15 = Møre og Romsdal 

16 = Sør-Trøndelag 

17 = Nord-Trøndelag 

18 = Nordland 

19 = Troms / Romsa 

20 = Finnmark / Finnmárku 

Kartgrunnlag: Statens Kartverk 

15

Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? 

– Ta kontakt med Jegerregisteret på 

www.jegerregisteret.no eller ring 75 00 79 99 

Har du spørsmål til utfylling av rapportskjema? 

– Ta kontakt med Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 

eller ring 62 88 56 00 

Har du spørsmål om rapportplikt og gebyr? 

– Ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning 

www.dirnat.no eller ring 73 58 05 00 

Foto: Dag H. Karlsen 

7485 Trondheim 

Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 

www.dirnat.no 

TE 1239 ISSN 0805-729X Trykt versjon: ISBN 978-82-7072-729-2 Elektronisk versjon: ISBN 978-82-7072-731-5 Opplag: 260 000 www.saxmedia.no 0208

Skitt Jakt 08 - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?