Mandalsvassdraget
Mandalsvassdraget
Mandalsvassdraget
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Mandalvassdraget<br />
Koordinator: Ø. Kaste, NIVA<br />
1 Innledning<br />
Områdebeskrivelse<br />
Vassdragsnr: 022<br />
Fylke(r): Aust- og Vest-Agder<br />
Areal, nedbørfelt: 1809 km 2<br />
Regulering: Omfattende reguleringer og<br />
interne overføringer, spesielt i<br />
øvre del.<br />
Spesifikk avrenning: 47.6 l/s/km 2<br />
Middelvannføring: 85.5 m 3 /s<br />
Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997<br />
Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms<br />
Bjelland (Figur 1.1)<br />
Kalkingsstrategi<br />
Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i elva, som tidligere var<br />
en av landets beste, er i dag utdødd pga.<br />
forsuring. Sjøauren har så langt overlevd,<br />
men tettheten av ungfisk er lav og mye<br />
av reproduksjonen skjer i sidebekkene<br />
(Larsen & Haraldstad 1994).<br />
Kalkingsplan: Larsen & Haraldstad (1994).<br />
Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for<br />
reproduksjon av laks i elva. Dette vil<br />
samtidig sikre livsmiljøet for de fleste<br />
andre forsuringsfølsomme vannorganismer.<br />
Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5:<br />
pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0.<br />
Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av tre store<br />
doserere plassert i hovedelva og 5<br />
mindre doserere plassert i sure sidevassdrag.<br />
I tillegg kalkes flere innsjøer i<br />
nedbørfeltet.<br />
Kalking 2000<br />
Følgende kalkingsdata er mottatt fra Fylkesmannen i<br />
Vest-Agder v/miljøvernavdelingen:<br />
Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 2100 tonn<br />
Doserer v/Håverstad 5880 tonn<br />
Doserer v/Smeland 1950 tonn<br />
Sidevassdrag: Doserer v/Egså 486 tonn<br />
Doserer v/Bjørndalen 1207 tonn<br />
Doserer v/Hesså 138 tonn<br />
1<br />
Doserer v/Logåna 145 tonn<br />
Doserer v/Høyeåna 100 tonn<br />
Kalktype: NK3 (86% CaCO3)<br />
Hydrologi 2000<br />
Meteorologisk stasjon: 41370 Bjelland<br />
Årsnedbør 2000: 2190 mm<br />
Normalt: 1485 mm<br />
% av normalen: 148<br />
Skjerka<br />
Skjerka kr. st.<br />
Håverstad<br />
Monn<br />
Kavfoss<br />
Hesså<br />
Mannflåvatn<br />
Logåna<br />
Songåna<br />
Smeland<br />
Figur 1.1. Vassdraget med nedbørfelt.<br />
Logna<br />
Kosåna<br />
Bjørndalsvatn<br />
Bjelland<br />
Finsåna<br />
Høyeåna<br />
Kjølemo<br />
Kalkdoserer<br />
0 10 km<br />
<strong>Mandalsvassdraget</strong>
mm nedbør<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
BJELLAND KRAFTVERK<br />
Norm 61-90<br />
JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES<br />
Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon Bjelland.<br />
Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2001).<br />
m 3 /s<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
Kjølemo<br />
0<br />
jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01<br />
Figur 1.3. Vannføring (døgnverdier) ved Kjølemo 2000 (NVE 2001).<br />
Stasjonsoversikt<br />
Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner<br />
9<br />
11<br />
14<br />
5<br />
11.1<br />
3<br />
13<br />
7<br />
2<br />
1<br />
3<br />
4<br />
5<br />
6<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11<br />
12<br />
13<br />
14<br />
15<br />
16<br />
17<br />
18<br />
2<br />
Bunndyrstasjoner Vegetasjonsstasjoner<br />
2<br />
3<br />
Figur 1.4. Prøvetakingsstasjoner.<br />
4<br />
5<br />
8<br />
9<br />
11<br />
10<br />
7<br />
1<br />
6<br />
12<br />
15<br />
14<br />
13<br />
2 Vannkjemi<br />
HÅV<br />
Forfatter: Ø. Kaste, NIVA<br />
Medarbeidere: R. Høgberget og L.B. Skancke<br />
SM E<br />
KIØ<br />
KIN<br />
KIL<br />
ÅKN<br />
TRY<br />
FIN<br />
ØYS<br />
EGS<br />
GÅS<br />
Vannprøvene er samlet inn av Anne Sæther, Marnardal (til og<br />
med april) og Ånen Trygsland, Marnardal (fra og med mai).<br />
Prøvene analyseres etter standard metoder ved NIVA.<br />
Mandalselva var kronisk sur før kalking, med høye konsentrasjoner<br />
av labilt aluminium og lave ANC-verdier. Vannkvaliteten<br />
i elva var skadelig både for anadrom fisk og for innlandsfisk.<br />
I 2000 ble det dosert ut 9930 tonn kalk i hovedelva, 1690 tonn<br />
i Kosåna og 240 tonn i sidevassdrag på anadrom strekning<br />
(minus Logåna), mot hhv. 6350, 1310 og 70 tonn i 1999 (se<br />
kapittel 1). Dette gir totalt 11900 tonn i 2000, mot 7700 tonn i<br />
1999 (se kapittel 1). Den kraftige økningen i kalkforbruk fra<br />
1999 til 2000 (>50%) skyldes i hovedsak de store nedbørmengdene<br />
i 2000 (Figur 1.2).
Ukalket referansestasjon<br />
I forbindelse med etablering av ny Skjerka kraftstasjon, har det<br />
vært problemer med referansestasjonen for vannkjemi i deler av<br />
1997, 1998 og 1999 (data ikke vist). Problemene skyldes tidvis<br />
stillestående vann på prøvetakingspunktet pga pulskjøring ved<br />
anlegget. For å unngå dette problemet for framtiden ble prøvetakingspunktet<br />
fom januar 2000 flyttet inn på selve kraftverket.<br />
Resultatene for 2000 viser at pH-verdiene er tilbake på nivået<br />
som ble registrert før sommeren 1997 (Vedlegg A). pH-verdiene<br />
varierte i området 4.8-5.1, konsentrasjonene av labilt aluminium<br />
i 2000 var 34-87 µg/L, mens ANC-verdiene lå mellom<br />
–19 og 15 µekv/L (Figur 2.1, Figur 2.2, Tabell 2.1.). Dette<br />
illustrerer at vannet i den ukalkede delen av vassdraget er så surt<br />
at det vil kunne medføre skader på innlandsfiskebestanden i<br />
store deler av året (Lien et al. 1989).<br />
Strekningen Smeland – Bjelland<br />
Vassdraget på denne strekningen kalkes ved hjelp av to store<br />
doserere (Smeland og Håverstad) samt to mindre anlegg i<br />
Kosåna. I følge kalkingsstrategien skal de to store kalkdosererene<br />
sørge for en gradvis oppkalking av vannet før det når Bjelland.<br />
Det er laget en beregning av hvor høye kalsium-konsentrasjonene<br />
bør være i de ulike vassdrags-segmentene ved dagens<br />
kalkingsstrategi (Kaste 2000). Basert på dette er det anbefalt<br />
årsmiddel Ca-konsentrasjoner på 1.3, 1.4, 1.7 mg/L nedstrøms<br />
hhv. Smeland, Håverstad (Sveindal) og i utløpet av Kosåna. I<br />
2000 var middel-Ca 1.5 og 1.8 mg/L hhv. ved Sveindal og i<br />
utløpet av Kosåna. Ca-konsentrasjonen lå under anbefalt nivå i<br />
4 av 11 prøver ved Sveindal og 3 av 11 prøver i Kosåna. pH-verdiene<br />
på de to stasjonene var hhv. 6.0-6.4 og 5.7-6.5 i 2000. Den<br />
laveste pH-verdien i Kosåna ble målt under høy vannføring i<br />
Tabell 2.1 Middel-, min- og maksverdier.<br />
3<br />
november. Konsentrasjonene av labilt aluminium nedstrøms<br />
Håverstad og Kosåna lå i områdene 3-38 og 3-36 µg/L i 2000.<br />
Data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt (Figur 2.4) viser pHverdiene<br />
nedstrøms Smeland-dosereren varierte relativt mye i<br />
2000, men at dosereren stor sett greide å heve pH i elva fra et<br />
nivå omkring 5.0 til rundt 5.5-6.0. Nedstrøms Håverstad-dosereren<br />
var pH-verdiene mer stabile og lå stort sett i området 6.0-<br />
6.5.<br />
Anadrom strekning<br />
Den anadrome strekningen i Mandalselva strekker seg helt opp<br />
til Kavfossen, like oppstrøms innløpet av Kosåna (Figur 1.1).<br />
Svikt ved doseringsanleggene ved Smeland, Håverstad eller i<br />
Kosåna vil derfor kunne skade laks og sjøaure som oppholder<br />
seg på den 5-6 km strekningen mellom Kavfossen og Bjelland.<br />
Overvåkingsstasjonen nedstrøms Bjelland ble i juni 2000 flyttet<br />
ca. 2 km nedover i elva, til like oppstrøms innløpet av Hesså.<br />
Årsaken til dette var tidvis ekstremt høye pH- og kalsiumnivåer,<br />
som viste at kalken ikke var fullstendig innblandet i elveprofilet<br />
ved den tidligere overvåkingsstasjonen (Vedlegg A). Etter<br />
flytting av stasjonen har pH- og Ca-verdiene ligget på hhv. 6.2-<br />
6.7 og 1.4-2.1 mg/L. I ”kalsium-planen” for vassdraget (Kaste<br />
2000) er det anbefalt en årsmiddel-Ca på drøyt 1.6 mg/L nedstrøms<br />
Bjelland-anlegget, forutsatt at kalkingstiltakene i sidevassdragene<br />
fungerer tilfredsstillende. Som det framgår nedenfor<br />
har ikke dette vært tilfelle verken i 1999 eller 2000.<br />
Ved Marnardal lå pH- og kalsiumverdiene på hhv. 5.9-6.5 og<br />
1.4-1.8 mg/L i 2000. Den laveste pH-verdien ble registrert tid-<br />
Nr. Stasjon 1998 pH Ca ALK-E LAl TOC ANC<br />
mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L<br />
9 Skjerka kraftstasjon Mid 4,91 0,47 0 62 3,1 -9<br />
Min 4,76 0,25 0 34 1,9 -19<br />
Max 5,08 1,04 0 87 6,9 15<br />
N 10 10 10 10 10 10<br />
11 Sveindal (n. doserer) Mid 6,22 1,47 28 12 2,7<br />
Min 6,01 1,17 16 3 2,2<br />
Max 6,44 1,80 40 38 3,7<br />
N 11 11 11 11 11<br />
13 Kosåna, utløp Mid 6,18 1,77 27 12 4,0<br />
Min 5,66 1,32 6 3 2,7<br />
Max 6,54 2,30 47 36 6,5<br />
N 11 11 11 11 11<br />
5 Bjelland (n. doserer) Mid 7,05 6,76 137 65 3,4<br />
Min 6,21 1,44 26 2 2,5<br />
Max 8,51 27,60 330 231 5,1<br />
N 11 11 11 11 11<br />
11.1 Marnardal Mid 6,24 1,58 27 10 3,2 47<br />
Min 5,91 1,36 13 6 2,1 27<br />
Max 6,51 1,82 36 22 5,2 67<br />
N 13 13 13 13 13 13<br />
3 Høyeåna, utløp Mid 5,45 1,56 3 55 3,5<br />
Min 5,09 1,35 0 8 2,7<br />
Max 6,10 1,63 12 95 5,1<br />
N 11 11 11 11 11
lig i smoltifiseringsperioden (1. mars), og konsentrasjonen av<br />
labilt aluminium i denne prøven var 22 µg/L. Ellers i smoltifiseringsperioden<br />
ble det registrert LAl-konsentrasjoner i området<br />
6-11 µg/L. Ved den høyste av LAl-verdiene (22 µg/L) vil det<br />
kunne oppstå betydelig skade på laksesmolt i ferskvann samt<br />
moderat dødelighet dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter<br />
eksponeringen (Hindar et al. 1997). I Otra ble dårlig vannkvalitet<br />
om vinteren og tidlig i smoltifiseringsperioden antatt å være<br />
årsak til forhøyede Al-konsentrasjoner samt histologiske forandringer<br />
i gjellevev fra laksesmolt fanget rett før utvandringen<br />
våren 1999 (Kroglund et al. 2000). Det kan derfor ikke utelukkes<br />
at smolten i Mandalselva ble svekket av de forhøyede LAlverdiene<br />
som ble målt tidlig i smoltifiseringsperioden.<br />
Den kontinuerlige pH-overvåkingen ved Kjølemo (nedstrøms<br />
Marnardal) viste at det tidvis var vanskelig å overholde målsetningen<br />
om pH 6.2 i smoltifiseringsperioden og pH 6.0 ellers i<br />
året (Figur 2.3). Det ble i alt registrert 9 dager i smoltifiseringsperioden<br />
og 9 dager ellers i året hvor pH lå mer enn 0.1<br />
enheter under fastsatt målnivå. Bortsett fra den tidligere omtalte<br />
episoden 1. mars (pH 5.9), ble det ikke registrert pH-verdier<br />
under 6.0 i smoltifiseringsperioden. De største gjennombruddene<br />
av surt vann ned mot Kjølemo oppsto tidlig i januar og<br />
sent i september (pH 5.7). Det er antatt at sviktende kalkdosering<br />
i sidevassdrag nedstrøms Bjelland er hovedårsak til at det<br />
var vanskelig å overholde vannkvalitetsmålene under varierende<br />
vannføringsforhold i 2000. Når kalkingen i sidevassdragene<br />
ikke fungerer som den skal, blir det nødvendig å kompensere<br />
ved å øke kalkdosene ved Bjelland-anlegget. Slik overdosering<br />
i forhold til den opprinnelige kalkplanen vil i det lange løp medføre<br />
økte kalkkostnader, i og med at en må operere med større<br />
sikkerhetsmarginer.<br />
Kalkede sidevassdrag nedstrøms Bjelland<br />
I alt tre mindre sidevassdrag nedstrøms Bjelland kalkes med<br />
doserer for øke deres verdi som gytebekker samt å redusere sure<br />
tilførsler til hovedelva. Gjennomgående for 2000 (som i 1999)<br />
var doseringsanleggene ikke maktet å holde pH-verdiene oppe<br />
ved høye vannføringer om våren og om høsten (Figurene 2.1<br />
og 2.4). Dette antas å skyldes en kombinasjon av driftsproblemer<br />
og i noen tilfeller utilstrekkelig kalkingsstrategi (for<br />
lang avstand mellom anlegg og hovedelva). I løpet av våren ble<br />
det registrert pH-verdier ned mot 4.9 i nedre del av Hesså, samt<br />
hhv. 5.3 og 5.1 i Logåna og i Høyeåna. Om høsten var pH nede<br />
i 5.5-5.6 i Hesså og Logåna, mens Høyeåna var enda surere med<br />
pH 5.1 på det laveste. pH-utviklingen ved ulike stasjoner i<br />
Høyeåna indikerer at det har vært fullstendig stopp ved anlegget<br />
i en periode høsten 2000. Ved pH-nivåene som er målt i<br />
sidevassdragene våren og høsten 2000 vil det mobiliseres store<br />
mengder giftig aluminium (LAl), som både vil redusere rekruttering-<br />
og oppvekstmulighetene i sidebekkene og kunne bidra<br />
til dannelse av giftige Al-blandsoner i hovedelva. Oppgradering<br />
av kalkdoseringsanleggene / revidering av kalkingsstrategien<br />
for disse vassdragene bør derfor tas opp omgående – ikke minst<br />
da det for tiden legges inn store ressurser fra DN for å dokumentere<br />
reetableringen av laks i <strong>Mandalsvassdraget</strong> etter kalking.<br />
Samtidig bør det vurderes overvåking / tiltaksgjennomføring<br />
i Songåna, som er et annet viktig sidevassdrag som kommer<br />
inn på den lakseførende strekningen.<br />
4<br />
pH<br />
pH<br />
pH<br />
7,5<br />
7,0<br />
6,5<br />
6,0<br />
5,5<br />
5,0<br />
4,5<br />
Skjerka Sveindal (n. doserer)<br />
4,0<br />
jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00<br />
7,5<br />
7,0<br />
6,5<br />
6,0<br />
5,5<br />
5,0<br />
4,5<br />
Bjelland (n. doserer) Marnardal<br />
4,0<br />
jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00<br />
7,5<br />
7,0<br />
6,5<br />
6,0<br />
5,5<br />
5,0<br />
4,5<br />
Kosåna, utløp Høyeåna, utløp<br />
4,0<br />
jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00<br />
Figur 2.1. pH-utvikling.<br />
LAl, µg/L<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
Skjerka Marnardal<br />
0<br />
jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00<br />
Figur 2.2. Labilt aluminium.
pH<br />
• C<br />
7,5<br />
7,0<br />
6,5<br />
6,0<br />
5,5<br />
5,0<br />
Kontinuerlig pH-måling<br />
Kjølemo Manuell pH-mål<br />
4,5<br />
jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01<br />
20,0<br />
15,0<br />
10,0<br />
5,0<br />
Kontinuerlig måling<br />
DM-temp<br />
0,0<br />
jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01<br />
Figur 2.3. Resultater fra kontinuerlig pH- og temperatur-måling ved<br />
Kjølemo.<br />
pH pH pH<br />
7,5<br />
7,0<br />
6,5<br />
6,0<br />
5,5<br />
5,0<br />
Smeland -utløp kraftverk Smeland-nedstr. doserer<br />
Nedstr. Håverstad doserer<br />
4,5<br />
jan-00 apr-00 jul-00 sep-00 des-00<br />
7,5<br />
7,0<br />
6,5<br />
6,0<br />
5,5<br />
5,0<br />
4,5<br />
jan-00 apr-00 jul-00 sep-00 des-00<br />
7,5<br />
7,0<br />
6,5<br />
6,0<br />
5,5<br />
5,0<br />
Hesså -nedstr. doserer Logåna-nedstr. doserer<br />
Høyeåna-oppstrøms doserer Høyeåna-nedstr. doserer<br />
Høyeåna v riksvei<br />
4,5<br />
jan-00 apr-00 jul-00 sep-00 des-00<br />
Figur 2.4. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved<br />
Rødmyr Miljøsenter, Skien.<br />
5<br />
3 Fisk<br />
Bjørn Mejdell Larsen1 , Trond Andreassen1 ,<br />
Hans Mack Berger1 , Karstein Hårsaker1 , Einar Kleiven2 ,<br />
Agnar Kvellestad3 , Roar Sandodden1 og Rolf Sivertsgård1 1Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2,<br />
7485 Trondheim<br />
2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen,<br />
Televeien 3, 4879 Grimstad<br />
3Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo<br />
3.1 Innledning<br />
Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Mandalselva<br />
i 1979 (Saltveit 1980) og på 1980-tallet (Saltveit 1984,<br />
Heggenes & Saltveit 1992). I forbindelse med kalkingstiltakene<br />
i Mandalselva startet NINA en overvåking av ungfiskbestandene<br />
av laks og ørret i lakseførende del av vassdraget og nedre<br />
del av Kosåna i 1995 (Kaste et al. 1998). Dette ble videreført<br />
etter samme opplegg i 1996-2000.<br />
3.2 Metode<br />
Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder<br />
på 18 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2000<br />
(vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger i Kosånas nedre del, stasjonene<br />
3-4 mellom Kavfossen og Monan der det er redusert<br />
vannføring og stasjonene 5-8 mellom Monan og Mannflåvatn<br />
(figur 1.4). Stasjonene 9-11 ligger mellom utløpet av Mannflåvatn<br />
og Laudal (en strekning med sterkt redusert vannføring og<br />
i alt 10 terskler), stasjonene 12-15 mellom Laudal og Øyslebø<br />
og stasjonene 16-18 på strekningen mot Holum der elva blir<br />
brakkvannspåvirket. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til<br />
nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert<br />
og lagret for senere aldersbestemmelse.<br />
Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin<br />
(1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger.<br />
Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+).<br />
Tettheten er beregnet som:<br />
- Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiskeomgangene<br />
for alle stasjonene samlet (tetthet1)<br />
- Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene<br />
(tetthet2)<br />
Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m 2 , og vist<br />
i vedlegg B.1 og B.2 som også oppgir standardavviket for tetthet1<br />
og tetthet2.<br />
Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 3-<br />
4 og 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 12-14. Andre gjellebue<br />
på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 %<br />
fosfat-buffra formalin. Metode og framgangsmåte for videre<br />
bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen<br />
(1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har<br />
ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i<br />
gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales<br />
bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen.
3.3 Resultater og diskusjon<br />
Laks<br />
Selv om det ble fisket en del laks også på 1970- og 1980-tallet<br />
i Mandalselva ble det ikke påvist laksunger i noen del av vassdraget<br />
ved ungfiskundersøkelser i 1979 (Saltveit 1980) eller på<br />
1980-tallet (Saltveit 1984, Heggenes & Saltveit 1992). Ifølge<br />
Sivertsen (1989) anses den opprinnelige laksestammen som<br />
utdødd, og laks som ble fanget var sannsynligvis et resultat av<br />
smoltutsettinger i Mandalselva eller i andre vassdrag, feilvandrende<br />
villaks og rømt oppdrettslaks (Heggenes & Saltveit 1992,<br />
Johnsen et al. 1999). Vannkvaliteten var imidlertid så dårlig at<br />
rogn og yngel ikke overlevde. Heller ikke i 1995 ble det påvist<br />
laksunger i Mandalselva (Kaste et al. 1998), men i 1996 ble det<br />
for første gang funnet laksyngel i lite antall på to stasjoner i<br />
vassdraget. Allerede i 1998 ble det funnet laksyngel på 11 av<br />
stasjonene fordelt på hele den lakseførende strekningen etter at<br />
vassdraget ble fullkalket i 1997. I 1999 og 2000 økte utbredelsen<br />
ytterligere, og det var nå laksyngel på 17 av stasjonene.<br />
Utbredelsen har økt fra 0 til 94 % av stasjonene fra 1995 til<br />
1999 og 2000 (vedlegg B.2). Det er ved telemetriforsøk også<br />
vist at laks kan passere helt opp til Kosåna når vannføringen er<br />
gunstig (Thorstad & Heggberget 1997). I 1997 var det størst<br />
antall laksyngel på strekningen Kavfossen-Monan (figur 3.1). I<br />
1998 derimot ble det ikke funnet laksyngel ovenfor Monan, og<br />
størst tetthet var det nå på stasjonene mellom Mannflåvatn og<br />
Øyslebø. Antall laksyngel har variert en del på strekningen<br />
ovenfor Mannflåvatn, men i 2000 var det moderat god tetthet av<br />
yngel opp til Monan (stasjon 4). Elleve stasjoner hadde mer enn<br />
10 individer pr. 100 m 2 , og høyest tetthet var det på stasjon 8<br />
med 71 individer pr. 100 m 2 . Det var en betydelig økning i tetthet1<br />
i 1999 sammenlignet med tidligere år (figur 3.2). Selv om<br />
det var en nedgang i gjennomsnittlig tetthet i 2000 sammenlig-<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
95 96 97 98 99 00<br />
95 96 97 98 99 00<br />
95 96 97 98 99 00<br />
95 96 97 98 99 00<br />
95 96 97 98 99 00<br />
Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i ulike deler av lakseførende<br />
del av Mandalselva i 1995-2000. Stasjon 1-4: Kosåna og<br />
Kavfossen-Monan, stasjon 5-8: Monan-Mannflåvatn, stasjon 9-11:<br />
Mannflåvatn-Laudal, stasjon 12-15: Laudal-Øyslebø og stasjon 16-18:<br />
Øyslebø-Holum.<br />
6<br />
net med 1999 må det betraktes som en god tetthet så tidlig i<br />
reetableringsfasen, og det er en positiv utvikling i tettheten av<br />
laksyngel i vassdraget (lineær trendlinje: y = 3,9x – 6,8; R 2 =<br />
0,69). Det ble satt ut laksyngel på deler av strekningen mellom<br />
Bjelland og Laudal (stasjon 5-11) i juli 2000 før elfisket ble<br />
gjennomført. Det ble gjenfanget yngel fra disse utsettingene på<br />
fire av stasjonene, men i svært varierende antall (1-23 individer<br />
pr. 100 m 2 ). Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) for hele vassdraget<br />
ble beregnet til 14,1 individer pr. 100 m 2 i 2000. Av dette<br />
utgjorde villfisk 91 %. På stasjonene der utsatt fisk ble gjenfanget<br />
(stasjon 5-8) utgjorde settefisken 16 % av totalfangsten.<br />
Det ble ikke funnet eldre laksunger i 1997 eller ved noen av de<br />
tidligere undersøkelsene i Mandalselva. I 1998 derimot ble det<br />
funnet eldre laksunger på 44 % av stasjonene, og tetthet1 var 1,7<br />
individer pr. 100 m 2 (figur 3.2, vedlegg B.2). Av dette var 65 %<br />
villfisk. Resten stammet fra utsettingene i 1997, og ble gjenfanget<br />
innenfor strekningen fra utløp Bjelland kraftverk til<br />
Laudal (stasjon 5-11). I 1999 ble det funnet eldre laksunger på<br />
67 % av stasjonene, og det var også en liten økning i tetthet<br />
sammenlignet med 1998. Villfisk utgjorde 89 %, og eldre laksunger<br />
som stammet fra utsettingene i 1997 og 1998 ble fanget<br />
innenfor utsettingsområdet mellom Bjelland og Mannflåvatn<br />
(stasjon 5-8). I 2000 var det en fortsatt økning i tetthet, og tetthet1<br />
var 5,5 individer pr. 100 m 2 (lineær trendlinje: y = 1,1x –<br />
2,2; R 2 = 0,86). Utbredelsen av eldre laksunger økte til 83 % av<br />
stasjonene i Mandalselva i 2000. Villfisk utgjorde 96 %, og settefisk<br />
ble bare gjenfanget innenfor utsettingsområdet. Det var<br />
størst tetthet av eldre laksunger i Kosåna, men det store antallet<br />
laksunger stemmer dårlig overens med hva som tidligere er<br />
fanget av laksyngel i området. Tettheten av eldre laksunger var<br />
derfor overraskende høy (28 individer pr. 100 m 2 på stasjon 2).<br />
Resultatene fra den histologiske undersøkelsen av gjeller fra<br />
ørret i Mandalselva indikerte at akkumuleringen av metall i<br />
gjelleepitelet har gått ned fra år til år, og at det var minst i 1999.<br />
Det er bare undersøkt laks i 1998-2000 da eldre laksunger ikke<br />
ble påvist tidligere. For strekningen Kosåna-Monan (stasjon 2-<br />
4) synes det å være en reduksjon i mengde påvist i epitelet fra<br />
1998 til 1999 (tabell 3.1). Det ble ikke påvist metallakkumulering<br />
hos laksungene i øvre del i 1999, og bare i særskilt sparsomme<br />
mengder hos 43 % av laksungene i nedre del av vassdraget.<br />
I 2000 var det en tydelig økt akkumulering, og det ble<br />
funnet metallakkumulering i gjelleepitelet hos all laks. Som i<br />
1999 var belastningen størst i nedre del av Mandalselva. Dette<br />
kan henge sammen med tilførsel av surt vann fra sidefeltene der<br />
det er avdekket dårlige driftsrutiner i de små dosererne. I flom-<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
1995 1996 1997 1998 1999 2000<br />
1995 1996 1997 1998 1999 2000<br />
Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m 2 av laks og ørret i lakseførende del av<br />
Mandalselva i 1995-2000.
perioder kan det være et betydelig fall i pH mellom Bjelland og<br />
Kjølemo.<br />
Det er satt ut betydelige mengder fisk i Mandalselva hvert år fra<br />
og med 1989 både fra fiskeanlegget på Ims og fra fiskeanlegget<br />
på Finså. Fra Ims er det satt ut mer enn 110 000 umerkede laksunger<br />
med varierende alder i nedre del (Ime-Nødingfoss) og<br />
direkte i brakkvannssonen i årene 1989-1994 (Johnsen et al.<br />
1999). I 1996 og 1997 ble det satt ut 2000 Carlin-merket smolt<br />
hvert år nederst i vassdraget. Ingen av disse utsettingene har hatt<br />
direkte betydning for resultatet av den beregnede tettheten av<br />
laksunger i ungfiskovervåkingen. Indirekte derimot har det hatt<br />
betydning ved at laks raskere har reetablert i vassdraget ved at<br />
mye gytefisk har vandret opp i løpet av 1990-årene (jf. fangststatistikken).<br />
Fra Finså er det satt ut startforede laksunger (0+)<br />
hovedsakelig i brakkvannssonen og i sidebekker i 1991-1996,<br />
men også i terskelbassengene i 1991-1992 (Johnsen et al. 1999).<br />
I forbindelse med Reetableringsprosjektet og reetablering av<br />
laks i Mandalselva ble det i 1997 og 1998 satt ut henholdsvis 44<br />
000 og 36 500 ensomrig settefisk i slutten av august (Hindar &<br />
Johnsen 1999). Utsettingene i disse årene foregikk etter at ungfiskregistreringene<br />
var utført. I 1999 og 2000 ble det satt ut henholdsvis<br />
ca 93 000 og 120 000 ensomrig settefisk i første halvdel<br />
av juli. All utsatt fisk var fettfinneklippet. Utsettingene har<br />
skjedd ujevnt fordelt på strekningen fra utløp Bjelland kraftverk<br />
til Laudal. I 2000 ble det i tillegg satt ut ca 9000 ett- og toårig<br />
smolt. I 2000 ble det gjenfanget laksyngel fra utsettingene i<br />
2000, ettårig ungfisk fra utsettingene i 1999 og treårig ungfisk<br />
fra utsettingene i 1997.<br />
Mandalselva var tidligere en svært god laks- og sjøørretelv, men<br />
fra 1900 til 1920 var det en sterk nedgang i fangstene. Denne<br />
nedgangen fortsatte fram til 1970-tallet. Etter 1976, i en periode<br />
fram til 1990, ble det fanget mer sjøørret enn laks (figur 3.3).<br />
7<br />
Fra 1990 og framover har fangstene av laks økt betydelig.<br />
Oppfisket kvantum i 1995 er korrigert fra 245 kg (Norges<br />
Offisielle Statistikk) til 2000 kg i henhold til opplysninger fra<br />
Fylkesmannen i Vest-Agder (se også Flerbruksplan <strong>Mandalsvassdraget</strong><br />
2000). Det må imidlertid antas at lite av laksen som<br />
ble fanget før på 1990-tallet var vokst opp i Mandalselva.<br />
Fangstutviklingen har vært svært positiv i de siste årene, og mer<br />
enn 2 tonn laks ble rapportert både i 1998 og 1999, og i 2000<br />
var Mandalselva den elva hvor det ble fanget mest laks og sjøørret<br />
i Vest-Agder (henholdsvis 4701 kg og 1084 kg). Fangstøkningen<br />
i 2000 skyldtes at stedegne laksunger fra 1997-årsklassen<br />
og laksunger satt ut fra Finså klekkeri i forbindelse med<br />
reetableringsprosjektet nå kom tilbake til vassdraget som smålaks.<br />
Av 31 laks som ble kontrollert under oppvandring ved<br />
Mannflåvatn i 2000 stammet nær halvparten (45 %) av fisken<br />
fra utsettinger i elva (N. A. Hvidsten pers. medd.).<br />
Laksungene varierte i lengde fra 33 til 160 mm i slutten av<br />
august 2000 (figur 3.4). Årsyngelen av villfisk var i gjennomsnitt<br />
48 mm (tabell 3.2). I 1997 var gjennomsnittslengden<br />
vesentlig større, men dette henger sammen med at en stor del av<br />
yngelen ble funnet i Kosåna og i hovedvassdraget ned til Bjelland<br />
kraftstasjon (stasjon 1-4). Yngel fra dette området vokser<br />
vesentlig raskere enn yngel fra resten av vassdraget (vedlegg<br />
B.3). Dette ser man også på resultatet fra 2000 da forskjellen var<br />
større enn 2 cm. Nedenfor Bjelland er vekstforskjellene innad i<br />
vassdraget mindre. Ensomrig settefisk fra strekningen Monan-<br />
Mannflåvatn var i gjennomsnitt 61 mm (N = 28; sd = 7) i august<br />
2000.<br />
Lengden av ettårige laksunger var 91 mm for villfisk og 94 mm<br />
for settefisk i 2000 (tabell 3.3). Inkludert i villfiskmaterialet er<br />
også individer fra den øverste strekningen mellom Kosåna og<br />
Bjelland. Disse har best vekst, og lengden av ettårige laksunger<br />
varierer i lengde mellom 95 og 140 mm i motsetning til villfisk<br />
Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Mandalselva i 1995-2000. N er antall fisk undersøkt.<br />
ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på<br />
gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering<br />
(0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. 0 = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat<br />
forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999).<br />
ASA+ overfl., % ASA+ int., %<br />
Art År Stasjon N 0 (1) 1 2 3 0 (1) 1 2 3<br />
Laks 1998 4 5 100 0 0 0 0 0 0 100 0 0<br />
1999 2,4 6 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0<br />
14-16 7 100 0 0 0 0 57 43 0 0 0<br />
2000 3-4 7 100 0 0 0 0 0 29 57 14 0<br />
12-13 7 100 0 0 0 0 0 0 71 29 0<br />
Ørret 1995 12-14 8 24 13 25 38 0 0 0 0 25 75<br />
1996 8 2 50 50 0 0 0 0 0 50 50 0<br />
14-16 8 100 0 0 0 0 0 0 100 0 0<br />
1997 8 5 100 0 0 0 0 0 0 60 20 20<br />
14 4 100 0 0 0 0 0 0 50 50 0<br />
1998 3 5 100 0 0 0 0 60 40 0 0 0<br />
14,15 5 100 0 0 0 0 0 20 80 0 0<br />
1999 3 5 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0<br />
14,16 7 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0<br />
2000 5 5 100 0 0 0 0 0 0 100 0 0<br />
12 5 100 0 0 0 0 0 40 20 40 0
nedenfor Bjelland som er 75 til 105 mm (figur 3.4). Ettårig settefisk<br />
er til sammenligning 85 til 115 mm. Veksthastigheten på<br />
laks ovenfor Bjelland indikerer en dominerende andel av toårig<br />
smolt i Kosåna og ved Monan, men lavere veksthastighet på<br />
resten av elva vil gi en høyere andel treårig smolt i resten av<br />
vassdraget. Begrepet eldre laksunger for villfisk omfattet i 2000<br />
både ett-, to- og treårige laksunger fordelt med henholdsvis 86,<br />
13 og 1 % av fangsten.<br />
Ørret<br />
Det ble funnet ørretyngel på 94 % av stasjonene i 2000. Gjennomsnittlig<br />
tetthet (tetthet1) ble beregnet til 20,4 individer pr.<br />
100 m 2 . Selv om dette var en svak nedgang sammenlignet med<br />
1999 har det vært en moderat økning i tettheten av ørretyngel<br />
siden 1995 (lineær trendlinje: y = 1,8x + 10,2; R 2 = 0,61). Det<br />
var tolv stasjoner med tetthet større enn 10 individer pr. 100 m 2 ,<br />
og høyest tetthet (69 individer pr. 100 m 2 ) ble funnet på stasjon<br />
15 ved Øyslebø. Økningen i tetthet var størst i Kosåna og på<br />
strekningen Kavfossen-Monan i 2000 (figur 3.1). Rekrutteringen<br />
er beskrevet som svak i denne delen av vassdraget tidligere<br />
(Saltveit 1984). Det var en fortsatt reduksjon i tettheten av ørretyngel<br />
på strekningen Monan-Mannflåvatn i 2000 sammenlignet<br />
Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik<br />
(x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av<br />
Mandalselva 17.-18. og 25.-27.august 2000. N er antall<br />
undersøkte individer.<br />
Stasjon Laks Ørret<br />
x±sd N x±sd N<br />
1- 2 Kosåna 67±5 7 68±7 55<br />
3- 4 Kavfossen-Monan 66±7 14 64±5 83<br />
5- 8 Monan-Mannflåvatn 48±4 124 47±6 62<br />
9-11 Mannflåvatn-Laudal 47±5 12 52±6 22<br />
12-15 Laudal-Øyslebø 44±6 53 48±6 143<br />
16-18 Øyslebø-Holum 42±4 22 45±4 9<br />
1-18 Mandalselva 48±8 232 54±10 374<br />
8<br />
med 1998 og 1999, og nivået nærmer seg tettheten slik den var<br />
i 1995-1997. Det har vært en betydelig økning i tettheten av laksyngel<br />
i dette området i 1999 og 2000, og det ble også satt ut<br />
ensomrige laksunger som kan ha bidratt til økt konkurranse<br />
sammenlignet med tidligere. Tettheten av ørretyngel på terskelområdet<br />
mellom Mannflåvatn og Laudal var lav i 2000. Fra 36<br />
individer pr. 100 m 2 i tetthet1 for stasjon 9-11 i 1999 ble resultatet<br />
7 individer i 2000. Det har vært en forholdsvis høy og stabil<br />
tetthet av ørretyngel mellom Laudal og Øyslebø etter 1995<br />
(24-41 individer pr. 100 m 2 ), og økningen i tetthet i 1999 fortsatte<br />
i 2000. Nederst i vassdraget fra Øyslebø til Holum var det<br />
bare ubetydelig med ørret i 1997, 1998 og 2000, etter en midlertidig<br />
økning i antall ørretyngel i 1999 slik vi så i terskelområdet<br />
ovenfor Laudal (figur 3.1).<br />
Forekomsten av eldre ørretunger økte fra 33-44 % av stasjonene i<br />
1995-1997 til 61-78 % i 1998-2000 (vedlegg B.2). Tettheten var<br />
ikke spesielt høy noe sted, men utviklingen har vært mest positiv<br />
på strekningen Kosåna og Kavfossen-Monan (stasjon 1-4),<br />
og Mannflåvatn-Laudal (stasjon 9-11) i 2000 (figur 3.1).<br />
Tetthet1 av eldre ørretunger ble beregnet til 6,1 individer pr. 100<br />
m 2 . Dette var noe høyere tetthet enn det som ble funnet tidligere<br />
(figur 3.2), og det har vært en jevn økning i antall eldre ørretunger<br />
i 1995-2000 (lineær trendlinje: y = 1,2x – 1,3; R 2 = 0,91).<br />
Selv om sjøørreten reproduserer naturlig i deler av hovedvassdraget<br />
har ifølge Larsen & Haraldstad (1994) det meste av<br />
reproduksjonen tidligere foregått i sidevassdrag med gunstigere<br />
vannkvalitet. Mandalselva har imidlertid betydelige oppvekstog<br />
leveområder også for stasjonær ørret. De fleste individene<br />
som fanges i elva er på noen få hundre gram, selv om det årlig<br />
fanges fisk som veier mellom en halv og en kilo. Fangsten av<br />
sjøørret har vært mindre enn 400 kg på hele 1970- og 1980-tallet<br />
med unntak av de tre årene 1985-1987 da fangsten var oppe<br />
i nær 1,5 tonn (figur 3.3). Fra en årlig fangst på ca 200-400 kg<br />
sjøørret i 1990-1994 var det en økning i fangstutbyttet i årene<br />
1996-2000 (425-1084 kg). Best var fangstutbyttet i 2000, og det<br />
er grunn til å tro at sjøørretbestanden i <strong>Mandalsvassdraget</strong> vil<br />
bli større i årene framover. Sjøørreten vil oppnå bedre gytesuksess<br />
i hovedvassdraget som følge av forbedret vannkvalitet<br />
gjennom kalking. I tillegg vil en større bevissthet omkring side-<br />
Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Mandalselva i<br />
1998-2000. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.<br />
0+ 1+ 2+ 3+<br />
x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N<br />
Laks villfisk<br />
1998 48±5 90 103±16 42 - 0 - 0<br />
1999 44±8 109 102±19 64 148±29 6 - 0<br />
2000 50±9 135 91±15 83 131±17 13 154 1<br />
Laks settefisk<br />
1998 - 0 100±9 39 - 0 - 0<br />
1999 51±9 125 92±12 29 133±7 2 - 0<br />
2000 60±6 60 94±10 26 - 0 144 1<br />
Ørret*<br />
1998 55±13 100 99±19 49 136±19 13 - 0<br />
1999 45±10 171 96±22 124 145±39 15 190±63 5<br />
2000 55±11 118 94±15 97 152±27 12 198 1<br />
* Tillegg 1999: 4+: 259±9 mm (N=2); 6+: 179 mm (N=1)
ekkenes betydning sammen med en bedre forvaltning og en<br />
oppgradering av kalkdosererne i sidebekkene også virke i riktig<br />
retning.<br />
På strekningen Laudal-Øyslebø ble det i 1995 funnet metallakkumulering<br />
på gjelleoverflaten hos ørret, og i gjelleepitelet var<br />
det moderate til store mengder (tabell 3.1). All påvisbar metallakkumulering<br />
på gjelleoverflaten vil ha negative effekter på<br />
individnivå, og mulige negative effekter på populasjonsnivå.<br />
Det har senere vært en nedgang i metallakkumuleringen fra år<br />
til år i 1995-1998 på strekningen ved Øyslebø, og i 1999 ble det<br />
ikke påvist metallakkumulering hos ørret i noen del av vassdraget.<br />
I 2000 var det igjen en tydelig økt akkumulering, og det ble<br />
funnet metallakkumulering i gjelleepitelet hos all ørret i<br />
Mandalselva. Belastningen synes å være størst i nedre del, og<br />
dette kan henge sammen med tilførsel av surt vann fra sidefeltene.<br />
I flomperioder kan det være et betydelig fall i pH mellom<br />
Bjelland og Kjølemo. De histologiske undersøkelsene konkluderer<br />
med at vannkvaliteten må ha vært giftig i 1995, mens det<br />
er mer usikkert om det er negative effekter knyttet til de vevsendringene<br />
som er påvist i de fem neste årene. En vet foreløpig<br />
ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den<br />
skal ha negative effekter på individ- eller populasjonsnivå. Det<br />
er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir<br />
påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering<br />
for en suboptimal vannkvalitet.<br />
Ørretungene varierte i størrelse fra 31 til 209 mm i slutten av<br />
august 2000 (figur 3.5). Årsyngelen var gjennomsnittlig 54 mm<br />
(tabell 3.2). Veksten var bedre i hele vassdraget sammenlignet<br />
med 1999, og mer sammenlignbar med tidligere år (vedlegg<br />
B.4). Det var til dels store vekstforskjeller mellom området<br />
ovenfor utløpet av Bjelland kraftverk (stasjon 1-4) og resten av<br />
vassdraget (stasjon 5-18) (tabell 3.2).<br />
Lengden av ettårige og toårige ørretunger var henholdsvis 94 og<br />
152 mm i 2000 (tabell 3.3). Begrepet eldre ørretunger omfatter<br />
hovedsakelig ett- og toårige ørretunger i 2000, men det er<br />
aldersbestemt treårige individer også, og tidligere er det funnet<br />
individer opp til seks år. Fordelingen var henholdsvis 88, 11 og<br />
1 % for ørret med alder 1+, 2+ og 3+ i 2000. Det er store vekstforskjeller<br />
hos ettårig ørret innad i vassdraget. Som hos laks<br />
kommer de største individene fra stasjon 1-4.<br />
Andre arter<br />
Det ble ikke funnet bekkerøye på overvåkingsstasjonene i 2000.<br />
Det er tidligere funnet bekkerøye i lite antall på enkelte av stasjonene<br />
på strekningen fra Kavfossen til Mannflåvatn. Bekkerøye<br />
har naturlig reproduserende bestander i flere av bekkene<br />
og i Mannflåvatn (Larsen & Haraldstad 1994).<br />
Det ble fanget ål i lite antall på fire av stasjonene mellom Kavfossen<br />
og Øyslebø. I tillegg ble det fanget trepigget stingsild på<br />
en stasjon ovenfor Øyslebø samt nipigget stingsild ved Holmesland.<br />
Dette er nær sammenfallende med resultatet fra tidligere<br />
år, men da har det også blitt påvist niøye.<br />
I 1999 ble det gjort en kartlegging av utbredelse og bestandsforhold<br />
hos ørekyte i Høyeåna i <strong>Mandalsvassdraget</strong> (Berger<br />
2000). Nedover i vassdraget ble ørekyta påvist ved Skjævesland<br />
om lag 500 m ovenfor Høyeånas utløp i Mandalselva. Det ble<br />
elfisket særskilt på tre ekstra stasjoner i Mandalselva ved<br />
9<br />
Øyslebø og en stasjon nederst i Høyeåna i 2000 for å undersøke<br />
om ørekyte hadde spredd seg til hovedvassdraget. I tillegg ble<br />
det fisket tilfeldig over store flater utenfor og nedstrøms utløpet<br />
av Høyeåna. Ørekyte ble bare påvist i lite antall i munningen av<br />
Høyeåna der fem eldre individer (lengde 70-93 mm) ble påvist.<br />
Vi kunne ikke påvise spredning til hovedvassdraget, men dette<br />
vil best kunne påvises om det plasseres ut ruser på egnede lokaliteter<br />
som overvåkes over tid. Det antas at ørekyta allerede kan<br />
forekomme i hovedvassdraget ved Øyslebø hvor den igjen kan<br />
spre seg til store deler av den lakseførende strekningen.<br />
Fangst, kg<br />
5000<br />
4000<br />
3000<br />
2000<br />
1000<br />
0<br />
Laks Sjøørret<br />
1967<br />
1969<br />
1971<br />
1973<br />
1975<br />
1977<br />
1979<br />
1981<br />
1983<br />
1985<br />
1987<br />
1989<br />
1991<br />
1993<br />
1995<br />
1997<br />
1999<br />
Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Mandalselva i<br />
perioden 1967-2000 (Norges Offisielle Statistikk). Oppfisket kvantum i<br />
1995 er korrigert i henhold til opplysninger fra Fylkesmannen i Vest-<br />
Agder (se også Flerbruksplan <strong>Mandalsvassdraget</strong> 2000).<br />
Andel, %<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
År<br />
Mandalselva laks N = 381<br />
Villfisk Settefisk<br />
20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160<br />
Lengde, mm<br />
Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Mandalselva<br />
i slutten av august 2000.<br />
Andel, %<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160<br />
Lengde, mm<br />
Mandalselva ørret N = 505<br />
Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Mandalselva<br />
i slutten av august 2000.
4 Bunndyr<br />
Forfattere: Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum,<br />
LFI-Bergen<br />
4.1 Innledning<br />
Overvåking av bunndyr i <strong>Mandalsvassdraget</strong> ble startet høsten<br />
1995 i forbindelse med kalking. Det opprinnelige stasjonsnettet<br />
besto av 32 innsamlingsstasjoner (Raddum & Schnell 1997).<br />
Fra og med 1997 er dette stasjonsnettet redusert (Vedlegg C1 og<br />
C2). Hensikten med undersøkelsene er å overvåke vassdraget<br />
med hensyn på invertebrater før og etter at ulike kalkingsprosjekt<br />
starter. <strong>Mandalsvassdraget</strong> er plassert i kategori 3, vassdrag<br />
som skal overvåkes med hensyn til bunndyr hvert år.<br />
4.2 Metoder<br />
Det innsamlede materialet består av kvalitative prøver hver vår<br />
og høst etter metodikk beskrevet av Frost et al. (1971). Det blir<br />
tatt prøver fra 8 stasjoner i den kalkete delen av vassdraget og<br />
fra 7 referansestasjoner i ukalkete deler av vassdraget. Prøvene<br />
ble innsamlet med en hov, maskevidde 250 mm. Prøvene konserveres<br />
på etanol og er senere sortert og artsbestemt under<br />
lupe. Forsuringsindeksene er beregnet etter Fjellheim &<br />
Raddum (1990) og Raddum (1999). Verdien 1 viser et bunndyrsamfunn<br />
som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 viser et<br />
sterkt skadet samfunn.<br />
4.3 Resultater og diskusjon<br />
Det ble registrert 6 døgnfluearter, 15 steinfluearter, og 14 arter/<br />
slekter av vårfluer i <strong>Mandalsvassdraget</strong> i 2000 (Vedlegg C1 og<br />
C2). Tolv av de registrerte arter/grupper av bunndyr er sensitive<br />
overfor forsuring (Fjellheim & Raddum 1990). Artsmangfoldet<br />
var omtrent som i 1998, da det ble registrert, 15 og 12 arter<br />
innen de ovenfornevnte grupper. Det ble bare registrert ni sensitive<br />
taxa i 1999.<br />
I 2000 økte forsuringsindeksene i den kalkete delen av vassdraget<br />
både om våren og om høsten (Figur 4.1). Høstindeksene<br />
i den kalkete delen var henholdsvis 0,88 (indeks 1) og 0,71<br />
(indeks 2). Dette er de høyeste verdiene som er registrert i vassdraget.<br />
De ukalkete referansestasjonene viste samtidig en markant<br />
tilbakegang. Dette kan sannsynligvis forklares med den<br />
unormalt høy nedbør og vedvarende flom store deler av høsten.<br />
Samtidig viser verdiene i den kalkete delen av vassdraget at<br />
kalken har hatt en god bufrende virkning i samme periode.<br />
Stasjonene i den nedre delen av vassdraget har fått et betydelig<br />
innslag av følsomme arter i de senere år. Døgnflueslekten<br />
Baetis, øker stadig sin utbredelse i vassdraget. I de første årene<br />
etter at kalkingen startet, var det høstgenerasjonen som reagerte<br />
hurtigst (Fjellheim & Raddum 2000). I 2000 har også vårgenerasjonen<br />
fått et sterkere fotfeste i vassdraget. Forskjellen<br />
mellom indeks 1 og 2 viser imidlertid at det er et stort subletalt<br />
stress på nevnte døgnflueslekt. Skadene på bunndyrsamfunnene<br />
var størst i de øvre delene av vassdraget. Området ved kalkdosereren<br />
på Smeland (St. 2 og 3) har foreløpig bare små innslag<br />
av moderat forsuringssensitive bunndyr.<br />
10<br />
I forbindelse med at <strong>Mandalsvassdraget</strong> nå blir kalket, forventer<br />
vi at artsdiversiteten med hensyn til bunndyr skal stige. Det tilgrensende<br />
Audnavassdraget hadde til sammenligning i 2000<br />
høyere artsdiversiteter på tross av mindre nedslagsfelt (Fjellheim<br />
& Raddum 2000). Spesielt gjelder dette gruppen vårfluer.<br />
I Audna finner vi også større artsmangfold innen de mest sensitive<br />
bunndyrgruppene. Ferskvannssnegl, som er svært sensitive<br />
ovenfor både forsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990), har<br />
vist god respons etter kalkingen av Audna (Fjellheim &<br />
Raddum 1995, 1999). Vi forventer innen rimelig tid at ferskvannssnegl<br />
også vil å gi respons på kalkingen av <strong>Mandalsvassdraget</strong>.<br />
Indeks 1<br />
Indeks 2<br />
1<br />
0,8<br />
0,6<br />
0,4<br />
0,2<br />
0<br />
1<br />
0,9<br />
0,8<br />
0,7<br />
0,6<br />
0,5<br />
0,4<br />
0,3<br />
0,2<br />
0,1<br />
0<br />
Kalket<br />
Referanse<br />
1995 1996 1997 1998 1999 2000<br />
Kalket<br />
Referanse<br />
1995 1996 1997 1998 1999 2000<br />
Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindekser for stasjonene i <strong>Mandalsvassdraget</strong>.<br />
5 Vannvegetasjon<br />
Forfattere: Stein W. Johansen, NIVA (makroveg.).<br />
E.A. Lindstrøm og Tone Jøran Oredalen, NIVA (begroing)<br />
Medarbeidere: Annette Furnes (Bot. inst., UiB)<br />
5.1 Makrovegetasjon<br />
Standard metodikk for vegetasjonsovervåking er benyttet, herunder<br />
registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og<br />
vannmoser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjonsprøver<br />
av krypsiv og vannmoser.<br />
Stilleflytende strekninger<br />
<strong>Mandalsvassdraget</strong> er stedvis preget av en meget omfattende tilgroing<br />
av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) (jfr. Johansen<br />
1993), og overvåkingen er fokusert på eventuelle endringer i<br />
disse plantebestandene.<br />
Situasjonen for krypsiv var i grove trekk lite endret i 2000. De<br />
massive bestandene omkring Håverstad og Sveindal hadde
omtrent samme arealdekning som tidligere, og toppskuddene<br />
nådde opp i overflaten over store områder ved lav vannføring. I<br />
et område nedstrøms Sveindal-brua hvor krypsiv ble fjernet<br />
med slåmaskin i 1996 (Brandrud og Johansen 1997), var det i<br />
2000 meget tette matter med friskgrønne blomstrende rosettplanter<br />
i overflaten. Utviklingen av en slik vekstform indikerer<br />
en lengere periode med meget stabile og gode forhold for krypsivvekst.<br />
Dette fremgår også av målinger på årsskudd av krypsiv,<br />
hvor det i perioden 1998-2000 er flere stasjoner som viser<br />
en større vitalitet med lengere årsskudd enn de foregående år<br />
(Figur 5.1). I vassdragets nedre deler på stasjonene ved Trygsland<br />
og Øyslebø, ble det også registrert noe økt arealmessig<br />
forekomst av krypsiv i 2000. I Kosåna som hadde god krypsivvekst<br />
i 1999, ble det ikke funnet nye årsskudd i 2000.<br />
I hele perioden med kalking har det vært god vekst av krypsiv i<br />
hovedvassdraget. Samtidig har det vært en periode med generelt<br />
gode vekstvilkår for krypsiv med milde vintre og mye nedbør i<br />
hele sørlandsregionen (Johansen m.fl. 2000). God vekst av<br />
krypsiv de senere år kan derfor så langt ikke bare sees på som<br />
en effekt av kalkingen.<br />
Det ble i 2000 registrert en fortsatt, svak økning i antall forekomster<br />
av de forsuringsfølsomme artene tusenblad (Myriophyllum<br />
alterniflorum) og storblærerot (Utricularia vulgaris).<br />
Klovasshår (Callitriche hamulata) ble også registrert på de<br />
nedre stasjoner. Kysttjønnaks (Potamogeton polygonifolius) ble<br />
registrert på Øyslebø i 2000 i tillegg til forekomsten ved<br />
Finnsdal. Re-etableringen av forsuringsfølsomme arter synes å<br />
fortsette og bekrefter at kalkingen har en effekt i form av gunstigere<br />
vannkvalitet for disse artene.<br />
gj. sn. skuddlengde (cm)<br />
gj.sn. skuddlengde (cm)<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
Krypsiv i Sveindalområdet; lengder av årsskudd<br />
Håverstad Kilen N Kilen SØ V Sveindal<br />
1993 1995 1996 1997 1998 1999 2000<br />
Krypsiv i mandalsvassdraget; lengder av årsskudd<br />
Gåseflåkilen Trygsland Finnsdal Øyslebø<br />
1995 1996 1997 1998 1999 2000<br />
Figur 5.1. Vekst og vitalitet av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) i<br />
<strong>Mandalsvassdraget</strong> 1993-2000. (A) Stilleflytende områder med massiv<br />
krypsiv-tilgroing omkring Sveindal. (B) Nedre del av Mandals-vassdraget,<br />
samt sidevassdraget Kosåna (Gåseflåkilen). Kosåna er kalket fra 1996,<br />
hovedvassdraget fra 1997. Lokalitetene ved Trygsland, Finnsdal og<br />
Øyslebø representerer ±strømløpsformer på stein/grus.<br />
A<br />
B<br />
11<br />
I 1999 ble det gjort registreringer i de mer stilleflytende områder,<br />
spesielt i Sveindalområdet, som tydet på en viss tilbakegang av<br />
horntorvmose som tidligere har vokst inn i blant krypsiv. Denne<br />
situasjonen var uendret i 2000 og det ble ikke registrert nye<br />
forekomster av denne mosen. Tilbakegangen av torvmose kan<br />
være en effekt av kalkingen.<br />
Hurtigstrømmende partier<br />
Mosevegetasjonen på de mer hurtigstrømmende partiene er<br />
fortsatt dominert av den forsuringsbegunstigete (acidofile) arten<br />
elvetrappemose (Nardia compressa). Både elvetrappemose og<br />
bekketvebladmose (Scapania undulata) ser ut til å trives bra der<br />
det er nyetablering av moser på steinsubstrat. Ellers er forholdet<br />
mellom de ulike moser lite endret. En forventet fremgang i forekomst<br />
av de forsuringsfølsomme elvemosene Fontinalis dalecarlica<br />
og F. antipyretica går foreløpig meget langsomt, selv<br />
om de har god vitalitet der de er etablert.<br />
5.2 Begroing<br />
Prøver av begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring i<br />
vassdraget 30-31. august 2000 Stasjonsplasseringen er den<br />
samme som for makrovegetasjon, se figur 1.4. Metodikk for<br />
innsamling og bearbeiding er utført i henhold til standardiserte<br />
metoder. Ved prøvetaking angis elveleiets prosentvise dekning<br />
av makroskopisk synlige begroingselementer. Det innsamlede<br />
materiale analyseres i lupe/mikroskop og organismene identifiseres<br />
så langt mulig. Organismer som vokser blant/på de makroskopiske<br />
begroingselementene angis med; *=observet, **=vanlig,<br />
***=hyppig. Det tas separate kiselalgeprøver. Disse prepareres<br />
for opptelling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av<br />
de ulike arter regnes ut på grunnlag av minst 300 talte skall.<br />
Arbeidet er konsentrert om fastsittende alger. Kiselalgesamfunnet<br />
omtales for seg ved presentasjon av resultatene.<br />
For å illustrere tilstanden mht. forsuring er det gjort forsøk på å<br />
beregne en indeks for forsuringsfølsomhet. Denne er basert på<br />
kunnskap om organismenes forsuringsfølsomhet der organismene<br />
gis en indeks etter grad av følsomhet, se tabell 5.2.<br />
Indeksen går fra 0 til 1. Organismer som ikke er forsuringsfølsomme<br />
får verdien 0, litt følsomme får verdien 0,25, noe følsomme<br />
0.50, moderat følsomme 0,75 og klart følsomme arter<br />
gis verdien 1. Følsomhetsindeks for noen arter er gitt i vedlegg<br />
D1. Disse er basert på data fra Lindstrøm (1992) og justert noe<br />
i henhold til senere erfaringer. Ved beregning av følsomhetsindeks<br />
summeres alle forsuringsømfintlige arter i prøven etter at<br />
de er vektet i henhold til sin spesifikke følsomhetsindeks.<br />
Prøver med mange klart forsuringsfølsomme arter vil således få<br />
høy indeks. Det tas ikke hensyn til organismens mengde bare til<br />
tilstedeværelse. Kiselalgesamfunnet er ikke med i beregningene.<br />
Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i<br />
vedlegg D1, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg D2.<br />
Artsmangfold. Begroingssamfunnet i <strong>Mandalsvassdraget</strong> er<br />
generelt artsfattig, det gjelder den enkelte stasjon, såvel som<br />
vassdraget sett under ett. Det kan skyldes at substratet er noe<br />
ustabilt, slik at flerårige og langsomt voksende organismer har<br />
vanskelig for å etablere seg. Det ustabile substratet bidrar dessuten<br />
til at mangfoldet varierer fra år til år. Foreløpig kan det<br />
ikke påvises noen økning i artsmangfoldet etter kalking. Den
økning i mangfold av cyanobakterier, som ble observert i 1998,<br />
var muligens et resultat av særlig stabile vekstbetingelser dette<br />
året. Både i 1999 og 2000 har antall arter av cyanobakterier<br />
holdt seg relativt stabilt.<br />
Artssammensetning. Noen få forsuringsømfintlige organismer,<br />
som dukket opp kort etter start av kalking, hadde etablert<br />
makroskopisk synlige forekomster på noen kalkede lokaliteter i<br />
1999. Det gjaldt cyanobakterien Stigonema mamillosum og<br />
grønnalgene Bulbchaete sp. og Hormidium rivulare. Disse<br />
artene er observert på flere av de kalkede stasjonene også i år<br />
2000. H. rivulare ble dessuten observert på referansestasjonen<br />
ÅKN (Åknes) for første gang i 1999. For øvrig er det bare registrert<br />
små endringer i artssamensetning etter start av kalking.<br />
Forsuringsfølsomhet. Tabell 5.3 viser beregninger av forsuringsfølsomhet<br />
for begroingssamfunnet i 2000. Beregningene<br />
tilsier svært liten forsuringsfølsomhet, det ble kun registrert<br />
moderat forsuringsfølsomme begroingsalger (følsomhetsindeks<br />
0,75) på to stasjoner, og bare noen få noe og litt følsomme arter<br />
(indeks 0,50 og 0,25) ble observert. Minst følsomhet viste referanselokalitetene<br />
EGS (Egsåna) og TRY (Trygsland). På hver<br />
12<br />
av disse stasjonene ble kun en kjent art av forsuringsfølsommme<br />
begroingsalger registrert. Samfunnet på kalkede lokaliteter viste<br />
ubetydelig større følsomhet enn ukalkede. Sett under ett viser<br />
vassdraget en svak økning i antall registrerte forsuringsfølsomme<br />
arter i perioden 1996 til 2000 (Figur 5.2).<br />
Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i<br />
vedlegg D1, prosentvis forekomst av kiselalger i vedlegg D2.<br />
Tabell 5.2. Kategorier av forsuringsfølsomhet - anvendt på<br />
begroingsorganismer i rennende vann (Lindstrøm 1992).<br />
Forsurings- Laveste Følsomhetsfølsomhet<br />
pH toleranse indeks<br />
Ikke følsom < 5.0 0<br />
Litt => 5,0 0.25<br />
Noe => 5,3 0,50<br />
Moderat => 5,7 0,75<br />
Følsom => 6,0 1,0<br />
Tabell 5.1. Vannvegetasjon på 8 overvåkingsstasjoner (fet stil) og enkelte andre stasjoner i Mandalselva i 2000. Kosåna: EGS =<br />
Egså (referanse), GÅS = Gåseflåkilen N, BRE = Breidli-Stedjan. Hovedvassdraget: ÅKN = Åknesstraumen ved Logna (referanse),<br />
SME = Smeland, HÅV = Håverstad S, KIN = Kilen N, Sveindal, KIØ = Kilen Ø, Sveindal, KIL = Kilen, hele det innsjøpregete<br />
området ved Sveindal, TRY = Trygsland, Bjelland, FIN = Finnsdalsbrua, Marnadal, ØYS = Øyslebø. Hyppigheten av<br />
artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på<br />
store deler av lokaliteten. Viktigste arter uthevet.<br />
E G Å S H K K K T F Ø<br />
G Å K M Å I I I R I Y<br />
S S N E V N Ø L Y N S<br />
KORTSKUDDSPLANTER<br />
mykt brasmegras Isoetes echinospora - 3 - - - 2 1 2 3 2 3<br />
stivt brasmegras Isoetes lacustris - - - - - - - - -<br />
tjønngras Littorella uniflora - 3 - - - - - - 3<br />
botnegras Lobelia dortmanna - 4 - - - 2 2 1 2 1<br />
evjesoleie Ranunculus reptans - - - - - 1 - - -<br />
LANGSKUDDSPLANTER<br />
klovasshår Callitriche hamulata* - - - - - - - 1 1 1 1<br />
krypsiv Junc.supinus=bulbosus 1 3 1 2 5 5 5 5 5 3 4<br />
tusenblad Myriophyllum alterniflorum* - - - - 3 1 2 2 2 1 2<br />
gyttjeblærerot Utricularia intermedia 2 4 - - 2 2 2 2 1 1 -<br />
småblærerot Utricularia minor - 2 1 1 2<br />
storblærerot Utricularia vulgaris* 3 3 1 2 2 -<br />
FLYTEBLADSPLANTER<br />
gul nøkkerose Nuphar lutea 1<br />
kysttjønnaks Potamogeton polygonifolius 2 1<br />
flótgras Sparganium angustifolium - 2 1 1 3 2 1 2 4 2 2<br />
VANNMOSER<br />
rødmesigdmose Blindia acuta* 1 1 1 - - - - - - - -<br />
kjølelvemose Fontinalis antipyretica* 1<br />
duskelvemose Fontinalis dalecarlica* - - - 1 - - - - 1 3<br />
mattehutre Marsupella emarginata 2 1 - 3 - - - 2 3 2 2<br />
elvetrappemose Nardia compressa 5 5 4 4 3 1 2 1 5 5 5<br />
vanlig bjørnem. Polytrichum commune 1 2 - 3 - - - - 3 - -<br />
buttgråmose Rhacomitrium aciculare 2 2 1 - - - - - 2 1 -<br />
bekketvebladmose Scapania undulata 3 2 3 3 2 2 1 2 4 3 3<br />
horntorvmose Sphagnum. auriculatum 1 2 - 1 2 2 1 2 - -
Artsmangfold. Begroingssamfunnet i <strong>Mandalsvassdraget</strong> er<br />
generelt artsfattig, det gjelder den enkelte stasjon, såvel som<br />
vassdraget sett under ett. Det kan skyldes at substratet er noe<br />
ustabilt, slik at flerårige og langsomt voksende organismer har<br />
vanskelig for å etablere seg. Det ustabile substratet bidrar dessuten<br />
til at mangfoldet varierer fra år til år. Foreløpig kan det<br />
ikke påvises noen økning i artsmangfoldet etter kalking. Den<br />
økning i mangfold av cyanobakterier, som ble observert i 1998,<br />
var muligens et resultat av særlig stabile vekstbetingelser dette<br />
året. Både i 1999 og 2000 har antall arter av cyanobakterier<br />
holdt seg relativt stabilt.<br />
Artssammensetning. Noen få forsuringsømfintlige organismer,<br />
som dukket opp kort etter start av kalking, hadde etablert<br />
makroskopisk synlige forekomster på noen kalkede lokaliteter i<br />
1999. Det gjaldt cyanobakterien Stigonema mamillosum og<br />
grønnalgene Bulbchaete sp. og Hormidium rivulare. Disse<br />
artene er observert på flere av de kalkede stasjonene også i år<br />
2000. H. rivulare ble dessuten observert på referansestasjonen<br />
ÅKN (Åknes) for første gang i 1999. For øvrig er det bare registrert<br />
små endringer i artssamensetning etter start av kalking.<br />
Forsuringsfølsomhet. Tabell 5.3 viser beregninger av forsuringsfølsomhet<br />
for begroingssamfunnet i 2000. Beregningene<br />
tilsier svært liten forsuringsfølsomhet, det ble kun registrert<br />
moderat forsuringsfølsomme begroingsalger (følsomhetsindeks<br />
0,75) på to stasjoner, og bare noen få noe og litt følsomme arter<br />
1,4<br />
1,2<br />
1<br />
0,8<br />
0,6<br />
0,4<br />
0,2<br />
0<br />
forsuringsfølsomhet (snitt 7 stasjoner)<br />
1996 1997 1998 1999 2000<br />
Figur 5.2. Utviklingen i forsuringsfølsomhet i begroingssamfunnet fra<br />
1996 til år 2000 i <strong>Mandalsvassdraget</strong>. De årlige verdiene er gjennomsnittsverdier<br />
for de 7 undersøkte stasjonene i vassdraget.<br />
13<br />
(indeks 0,50 og 0,25) ble observert. Minst følsomhet viste referanselokalitetene<br />
EGS (Egsåna) og TRY (Trygsland). På hver<br />
av disse stasjonene ble kun en kjent art av forsuringsfølsommme<br />
begroingsalger registrert. Samfunnet på kalkede lokaliteter<br />
viste ubetydelig større følsomhet enn ukalkede. Sett under ett<br />
viser vassdraget en svak økning i antall registrerte forsuringsfølsomme<br />
arter i perioden 1996 til 2000 (Figur 5.2).<br />
pH beregnet på grunnlag av kiselagesamfunnet<br />
Tabell 5.3. Begroingssamfunnets forsuringsfølsomhet (unntatt kiselalger) - antall arter innen ulike kategorier av forsuringsfølsomhet<br />
(i parentes) - vektet etter forsuringsfølsomhet. <strong>Mandalsvassdraget</strong> august 2000.<br />
FF -<br />
forsuringsfølsomhet ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS<br />
0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (1) 0,25 (2) 0,5<br />
0,5 (1) 0,5 (1) 0,5 0 (1) 0,5 0 (2) 1 (4) 2<br />
0,75 0 0 0 0 0 (1) 0,75 (2) 1,5<br />
1 0 0 0 0 0 0 0<br />
Sum - vektet<br />
forsuringsfølsomhet 0,75 0,75 0,25 0,75 0,25 2 4<br />
pH<br />
5,70<br />
5,60<br />
5,50<br />
5,40<br />
5,30<br />
5,20<br />
5,10<br />
5,00<br />
ant. taksa<br />
%<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
ÅKE SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS<br />
aug.96 aug.97 aug.98 aug.99 aug.00<br />
Antall taksa per 300 skall av kiselalger<br />
ÅKN SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS<br />
aug.96 aug.97 aug.98 aug.99 aug.00<br />
Samlet forekomst av E.exigua, E.incisa og T.flocculosa<br />
ÅKN SME HÅV EGS GÅS TRY FIN ØYS<br />
aug.96 aug.97 aug.98 aug.99 aug.00<br />
Figur 5.3. Øverst: pH bergnet på grunnlag av prosentvis forekomst av<br />
kiselalger. Midten: Samlet prosentvis forekomst av de 3 kiselalgene E.<br />
incisa, E. exigua og T. flocculosa. Nederst: Antall taksa per 300 skall av<br />
kiselalger. <strong>Mandalsvassdraget</strong> 1996-2000.
6 Samlet vurdering<br />
6.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse<br />
Vannkjemi<br />
Den kontinuerlige pH-overvåkingen ved Kjølemo (nedstrøms<br />
Marnardal) viste at det tidvis var vanskelig å overholde målsetningen<br />
om pH 6.2 i smoltifiseringsperioden og pH 6.0 ellers i<br />
året. Det ble i alt registrert 9 dager i smoltifiseringsperioden og<br />
9 dager ellers i året hvor pH lå mer enn 0.1 enheter under fastsatt<br />
målnivå. Bortsett fra én episode 1. mars (pH 5.9), ble det<br />
ikke registrert pH-verdier under 6.0 i smoltifiseringsperioden.<br />
Under denne episoden ble det målt en konsentrasjon av labilt<br />
aluminium på 22 µg/L ved Marnardal. Dette kan medføre betydelig<br />
skade på laksesmolt i ferskvann samt moderat dødelighet<br />
dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen<br />
(Hindar et al. 1997). Ellers i smoltifiseringsperioden ble det<br />
registrert LAl-konsentrasjoner i området 6-11 µg/L ved Marnardal.<br />
Dårlig vannkvalitet om vinteren samt tidlig i smoltifiseringsperioden<br />
er tidligere vist å kunne gi forhøyede Al-konsentrasjoner<br />
og histologiske forandringer i gjellevev hos laksesmolt<br />
(Kroglund et al. 2000). Det kan derfor ikke utelukkes at smolten<br />
i Mandalselva ble svekket av de forhøyede LAl-verdiene som<br />
ble målt tidlig i smoltifiseringsperioden.<br />
Både vår og høst i 2000 ble det registrert kraftig forsuring (pH<br />
omkring 5.0) i sidevassdragene Hesså, Logåna og Høyeåna.<br />
Disse kalkes med doserer for øke deres verdi som gytebekker<br />
samt å redusere sure tilførsler til den anadrome strekningen av<br />
hovedelva. Årsaken til det svake kalkingsresultatet i 2000 er trolig<br />
driftproblemer i kombinasjon med utilstrekkelig kalkingsstrategi.<br />
Ved pH-nivåene som er målt i sidevassdragene våren og<br />
høsten 2000 vil det mobiliseres store mengder giftig aluminium<br />
(LAl) både vil redusere rekruttering- og oppvekstmulighetene i<br />
sidebekkene, samt å bidra til dannelse av giftige Al-blandsoner<br />
i hovedelva. Vannkvaliteten som ble målt i 2000 må derfor<br />
karakteriseres som en trussel i forhold til reetablering av laks i<br />
vassdraget.<br />
Fisk<br />
Selv om det ble fisket en del laks på 1970- og 1980-tallet i<br />
Mandalselva ble det ikke påvist laksunger i noen del av vassdraget<br />
ved ungfiskundersøkelser i 1979 eller på 1980-tallet. Den<br />
opprinnelige laksestammen anses som utdødd, og laks som ble<br />
fanget var sannsynligvis et resultat av smoltutsettinger i Mandalselva<br />
eller i andre vassdrag, feilvandrende villaks og rømt<br />
oppdrettslaks. Heller ikke i 1995 ble det påvist laksunger i<br />
Mandalselva, men i 1996 ble det for første gang funnet laksyngel<br />
i lite antall på to stasjoner i vassdraget. Allerede i 1998<br />
ble det funnet laksyngel på 11 av stasjonene fordelt på hele den<br />
lakseførende strekningen. Utbredelsen har økt fra 0 til 94 % av<br />
stasjonene fra 1995 til 1999 og 2000. Det ble ikke funnet ettårige<br />
laksunger i Mandalselva før i 1998, men da ble de funnet på nær<br />
halvparten av stasjonene. Toårige laksunger ble først påvist i<br />
1999. Det er satt ut betydelige mengder fisk i Mandalselva hvert<br />
år fra og med 1989. Dette har hatt betydning ved at laks raskere<br />
har reetablert i vassdraget ved at mye gytefisk har vandret opp i<br />
løpet av hele 1990-tallet. I 1997-2000 er det i tillegg satt ut ca<br />
293 500 ensomrige laksunger i forbindelse med et reetableringsprosjekt<br />
i Mandalselva. Selv om utsettingene har stor betydning<br />
bidrar de lite til den beregnede tettheten av laksunger i vass-<br />
14<br />
draget, og henholdsvis 91 og 96 % av antall laksyngel og eldre<br />
laksunger var villfisk i 2000.<br />
Fra 1990 og framover har fangsten av laks økt betydelig i Mandalselva.<br />
Det må imidlertid antas at lite av laksen som ble fanget<br />
før på 1990-tallet var vokst opp i Mandalselva. Fangstutviklingen<br />
har vært svært positiv i de siste årene, og mer enn 2<br />
tonn laks ble rapportert både i 1998 og 1999, og i 2000 var<br />
Mandalselva den elva hvor det ble fanget mest laks og sjøørret<br />
i Vest-Agder (henholdsvis 4701 kg og 1084 kg). Fangstøkningen<br />
i 2000 skyldtes at stedegne laksunger fra 1997-årsklassen<br />
og laksunger satt ut fra Finså klekkeri i forbindelse med reetableringsprosjektet<br />
nå kom tilbake til vassdraget som smålaks.<br />
Av 31 laks som ble kontrollert under oppvandring ved<br />
Mannflåvatn i 2000 stammet nær halvparten (45 %) av fisken<br />
fra utsettinger i elva.<br />
Resultatene fra den histologiske undersøkelsen av gjeller fra<br />
ørret i Mandalselva indikerer at akkumuleringen av metall i<br />
gjelleepitelet har gått ned fra år til år, og at det var minst i 1999.<br />
Det er bare undersøkt laks i 1998-2000 da eldre laksunger ikke<br />
ble påvist tidligere. I 2000 ble det funnet en økende metallakkumulering<br />
igjen, og det ble funnet metall i gjelleepitelet hos all<br />
laks. Som i 1999 var belastningen størst i nedre del av Mandalselva.<br />
Dette kan henge sammen med tilførsel av surt vann fra<br />
sidefeltene, og i flomperioder kan det være et betydelig fall i pH<br />
mellom Bjelland og Kjølemo.<br />
Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel var 20 individer pr. 100 m 2<br />
i 2000. Selv om dette var en svak nedgang sammenlignet med<br />
1999 har det vært en moderat økning i tettheten av ørretyngel<br />
siden 1995. Forekomsten av eldre ørretunger økte fra 33-44 %<br />
av stasjonene i 1995-1997 til 61-78 % i 1998-2000. Tetthet1 av<br />
eldre ørretunger ble beregnet til 6 individer pr. 100 m 2 i 2000.<br />
Dette var noe høyere tetthet enn det som ble funnet tidligere, og<br />
det har vært en jevn økning i antall eldre ørretunger i 1995-2000<br />
Selv om sjøørreten reproduserer naturlig i deler av hovedvassdraget<br />
har det meste av reproduksjonen tidligere foregått i sidevassdrag<br />
med gunstigere vannkvalitet. Fra en årlig fangst på ca<br />
200-400 kg sjøørret i 1990-1994 var det en økning i fangstutbyttet<br />
i årene 1996-2000 (425-1084 kg). Best var fangstutbyttet<br />
i 2000, og det er grunn til å tro at sjøørretbestanden i <strong>Mandalsvassdraget</strong><br />
vil bli større i årene framover. Mandalselva har også<br />
betydelige oppvekst- og leveområder for stasjonær ørret, og det<br />
fiskes årlig fisk på mellom en halv og en kilo.<br />
I 1995 ble det funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten<br />
hos ørret, og i gjelleepitelet var det moderate til store mengder.<br />
Det har senere vært en nedgang i metallakkumuleringen fra år<br />
til år i 1995-1998 på strekningen ved Øyslebø, og i 1999 ble det<br />
ikke påvist metallakkumulering hos ørret i noen del av vassdraget.<br />
I 2000 var det igjen en tydelig økt akkumulering, og det<br />
ble funnet metallakkumulering i gjelleepitelet hos all ørret i<br />
Mandalselva. Belastningen synes å være størst i nedre del, slik<br />
vi også fant hos laks. De histologiske undersøkelsene konkluderer<br />
med at vannkvaliteten må ha vært giftig i 1995, mens det<br />
er mer usikkert om det er negative effekter knyttet til de vevsendringene<br />
som er påvist i de fem neste årene. En vet foreløpig<br />
ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den<br />
skal ha negative effekter på individ- eller populasjonsnivå.
Bunndyr<br />
Overvåkingen av vassdraget i år 2000 viste at artsmangfoldet<br />
var om lag som året før. Innslaget av forsuringssensitive bunndyr<br />
var imidlertid noe høyere. I 2000 økte forsuringsindeksene<br />
i den kalkete delen av vassdraget både om våren og om høsten.<br />
Høstindeksene var de høyeste verdiene som er registrert i vassdraget.<br />
De ukalkete referansestasjonene viste i samme periode<br />
en markant tilbakegang, sannsynligvis som følge av unormalt<br />
høy nedbør og vedvarende flom store deler av høsten.<br />
Indeksforskjellene mellom de kalkete og ukalkete deler av vassdraget<br />
viser at kalken har hatt en god bufrende virkning<br />
gjennom flommen. Stasjonene i den nedre delen av vassdraget<br />
har fått et betydelig innslag av følsomme arter i de senere år.<br />
Makrovegetasjon<br />
En jevnt økende forekomst av enkelte forsuringsfølsomme arter<br />
1996-2000, kan indikere en begynnende re-etablering som en<br />
kombinasjonseffekt av en naturlig vannkvalitetsforbedring de<br />
seineste årene, samt kalkingen, som antas å kunne ha hatt en<br />
effekt f.o.m. 1998. Krypsivets vekst og vitalitet viser høy grad<br />
av stabilitet i perioden 1993-2000, men det har vært en tendens<br />
til en svak økning de siste årene både i vitalitet (lange årsskudd)<br />
og arealutbredelse (på de nedre deler). I samme periode har det<br />
generelt vært gunstige klimatiske forhold for krypsiv-vekst i<br />
sørlandsregionen. Mosevegetasjonen synes å være rimelig stabil<br />
og både elvetrappemose og bekketvebladmose nykoloniserer<br />
steinsubstrat. Tilbakegangen av horntorvmose har ikke fortsatt i<br />
2000.<br />
Begroing<br />
Vekslende og ustabile forhold fra år til år gjør det noe vanskelig<br />
å bedømme kalkingens effekt på begroingsamfunnet i <strong>Mandalsvassdraget</strong>.<br />
I 2000 var forekomsten av svakt forsuringsfølsomme<br />
organismer mer markert enn foregående år på de to nederste<br />
stasjonene i vassdraget, FIN (Finnsdal) og ØYS ( Øyslebø).<br />
På disse to stasjonene ble også flest antall arter registrert.<br />
For vassdraget generelt var samfunnet fortsatt preget av forsuringstolerante<br />
arter. Ingen “følsomme” arter ble registrert, og det<br />
ble observert kun 3 “moderat” forsuringsfølsomme arter.<br />
Beregninger basert på hele begroingssamfunnet, unntatt kiselalger,<br />
tilsier at forsuringsfølsomheten er liten. Kiselagesamfunnet<br />
tilsier en svak økning i pH, men beregningene gir fremdeles<br />
lavere pH enn de kjemiske målingene viser og kiselalgesamfunnet<br />
er fremdels sterkt preget av 3 forsuringstolerante<br />
arter.<br />
6.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle<br />
anbefalinger om tiltak<br />
Oppgradering av kalkdoseringsanleggene / revidering av kalkingsstrategien<br />
for sidevassdragene på anadrom strekning bør tas<br />
opp omgående – ikke minst da det for tiden legges inn store ressurser<br />
fra DN for å dokumentere reetableringen av laks i<br />
<strong>Mandalsvassdraget</strong> etter kalking. Samtidig bør det vurderes<br />
overvåking / tiltaksgjennomføring i Songåna, som er et annet<br />
viktig sidevassdrag som kommer inn på den lakseførende strekningen.<br />
Det er allerede utarbeidet et prosjektforslag for evaluering<br />
av kalkingsstrategien i <strong>Mandalsvassdraget</strong> som er sendt til<br />
Reetableringsprosjektet for Tovdalsvassdraget og <strong>Mandalsvassdraget</strong><br />
(Hindar et al. 2000). Når kalkingen i sidevassdragene<br />
15<br />
ikke fungerer som den skal, blir det nødvendig å kompensere<br />
ved å øke kalkdosene ved Bjelland-anlegget. Slik overdosering<br />
i forhold til den opprinnelige kalkplanen vil i det lange løp medføre<br />
økte kalkkostnader, i og med at en må operere med større<br />
sikkerhetsmarginer.<br />
Når det gjelder den øvre delen av anadrom strekning, bør en<br />
rette fokus mot å stabilisere/sikre doseringen i Kosåna for å<br />
unngå forsuringepisoder som kan skape Al-blandsoner / reforsuring<br />
på den anadrome strekningen ned mot Bjelland. I 1999<br />
og 2000 ble det registrert minimums-pH på hhv. 5.3 og 5.8 i<br />
utløpet av Kosåna.<br />
7 Referanser<br />
Berger, H.M. 2000. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) i Høyeåna i<br />
Mandalsvasdraget i Vest-Agder. – NINA-Oppdragsmelding<br />
633: 1-xx.<br />
Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - synpunkter<br />
och rekommendationer. - Information från Sötvattenslaboratoriet,<br />
Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s.<br />
Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. &<br />
Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with<br />
special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43.<br />
Brandrud, T.E. & Johansen, S.W. 1997. Tiltak mot krypsiv.<br />
Vegetasjonsfjerning i Sveindalområdet i <strong>Mandalsvassdraget</strong><br />
1996. - NIVA-rapport 3759-97, 26 sider.<br />
DNMI 2001. Nedbørhøyder for 2000 fra meteorologisk stasjon<br />
Bjelland, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteorogogiske<br />
institutt, Oslo.<br />
Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1990. Acid precipitation:<br />
Biological monitoring of streams and lakes. The Science of the<br />
Total Environment, 96, 57-66.<br />
Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal response<br />
after liming of three south Norwegian rivers. - Water Air and<br />
Soil Pollution 85: 931 - 936.<br />
Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1999. Overvåking av bunndyr i<br />
Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter<br />
1998. DN-Notat (i trykk).<br />
Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 2000. Overvåking av bunndyr i<br />
Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter<br />
1999. DN-Notat 2000-2, s.158-166.<br />
Flerbruksplan <strong>Mandalsvassdraget</strong> 2000. Flerbruksplan <strong>Mandalsvassdraget</strong><br />
- Forholdet til Agder Energi ? Statusrapport<br />
desember 2000 - Brosjyre 4 s.<br />
Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. 1971. Evaluation of a kicking<br />
technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool.,<br />
49, 167-173.
Heggenes, J. & Saltveit, S.J. 1992. Reetablering av fiskebestanden<br />
i Mandalselva. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske,<br />
Oslo 135: 1-77.<br />
Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetableringsprosjektet. Årsrapport<br />
1998. Utredning for DN 1999-7, 101 s.<br />
Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsuringssituasjonen<br />
i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av<br />
behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s.<br />
Hindar, A., Tjomsland, T., Høgberget, R. & Kaste, Ø. 2000.<br />
Evaluering av kalkingsstrategien i nedre del av <strong>Mandalsvassdraget</strong>.<br />
Prosjektforslag sendt til Reetableringsprosjektet for<br />
Tovdalsvassdraget og <strong>Mandalsvassdraget</strong>, 4 s.<br />
Johansen, S.W. 1993. Krypsiv i <strong>Mandalsvassdraget</strong>. Status for<br />
utbredelse, vurdering av tilgroing og årsaker, samt forslag til tiltak.<br />
NIVA-rapp. 2954 (O-93091).<br />
Johansen, S.W., Brandrud, T.E. & Mjelde, M. 2000. Konsekvenser<br />
av reguleringsinngrep på vannvegetasjon i elver. Tilgroing<br />
med krypsiv. Kunnskapsstatus. – NIVA-rapport 4321-<br />
2000, 67 sider.<br />
Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I. & Larsen, B.M.<br />
1999. Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander<br />
i kalkede vassdrag. - NINA-Oppdragsmelding 582: 1-<br />
79.<br />
Kaste, Ø. 2000. Kalking av <strong>Mandalsvassdraget</strong> – bruk av kalsium<br />
som kontrollparameter. Notat til Fylkesmannen i Vest-<br />
Agder, 3 s.<br />
Kaste, Ø., Brandrud, T.E., Larsen, B.M. & Raddum, G.G. 1998.<br />
Mandalselva - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større<br />
prosjekter 1995. DN-notat 1998-1: 58-64.<br />
Kroglund, F. Berger, H.M., Lande, A., Kaste, Ø., Johansen,<br />
M.B. & Håvardstun, J. 2000. Status for vann- og smoltkvalitet i<br />
Otra, Vest-Agder våren 1999. NIVA rapport nr 4158, 40 s.<br />
Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking<br />
av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i<br />
lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76.<br />
Larsen, P.A. & Haraldstad, Ø. 1994. Kalkingsplan for <strong>Mandalsvassdraget</strong><br />
i Vest-Agder. - Flerbruksplan for <strong>Mandalsvassdraget</strong>.<br />
Fagrapport til faggruppe for fisk og forurensning. 57 s.<br />
Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, V. 1989.<br />
Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige<br />
vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann,<br />
fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373,<br />
32 s.<br />
Lindstrøm, E-A. 1992. Tålegrenser for overflatevann. Fastsittende<br />
alger. fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vannforskning<br />
(NIVA),O-90137/E-90440, rapport 2. 49 sider.<br />
NVE 2001. Vannføring ved NVE-stasjonen Kjølemo i 2000.<br />
Norges vassdrags- og energiverk, hydrologisk avdeling, Oslo.<br />
16<br />
Raddum, G. G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates:<br />
Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G.,<br />
Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological<br />
assessment and monitoring; evaluation of models. ICP-Waters<br />
Reoprt 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo<br />
Raddum, G. G. & Schnell, Ø. A. 1997. Overvåking av bunndyr<br />
i Mandalselva. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av<br />
større prosjekter 1996. DN-Notat 1997-1, pp. 76-80.<br />
Saltveit, S.J. 1980. Skjønn Laudal kraftverk. Fiskeribiologiske<br />
forhold i Mandalselva og Mannflåvatn. - Rapp. Lab. Ferskv.<br />
Økol. Innlandsfiske, Oslo 41: 1-46.<br />
Saltveit, S.J. 1984. Fiskeribiologiske undersøkelser i Kosånavassdraget<br />
i Aust- og Vest-Agder. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol.<br />
Innlandsfiske, Oslo 67: 1-21.<br />
Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander<br />
og aktuelle mottiltak. - NINA Utredning 10: 1-28.<br />
Thorstad, E.B. & Heggberget, T.G. 1997. Oppvandring hos<br />
radiomerket laks og sjøørret i <strong>Mandalsvassdraget</strong> i forhold til<br />
minstevannføring, lokkeflommer, terskler og kalking. - NINA-<br />
Oppdragsmelding 470: 1-41.<br />
Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services,<br />
Oegstgeest.
Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi<br />
Forkortelser:<br />
Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat<br />
ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen<br />
RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor<br />
ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet<br />
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC<br />
mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L<br />
9 Skjerka kraftstasjon 17.01.00 4,93 0,36 0 108 52 56 2,6 1,62 0,15 0,96 0,09 1,9 1,3 134 300 5 -16<br />
9 Skjerka kraftstasjon 20.03.00 4,76 0,42 0 114 47 67 2,0 2,33 0,23 1,78 0,12 3,4 1,4 155 300 2 -16<br />
9 Skjerka kraftstasjon 03.04.00 4,96 0,42 0 116 44 72 1,9 2,22 0,23 1,79 0,11 3,4 1,4 165 295 3 -16<br />
9 Skjerka kraftstasjon 25.04.00 4,92 0,39 0 128 56 72 2,2 2,25 0,21 1,71 0,13 3,2 1,4 190 350 2 -19<br />
9 Skjerka (utelatt fra beregning) 01.05.00 6,55 0,36 60 50 30 20 1,4 1,97 0,19 1,73 0,20 2,8 1,5 5 165 7 3<br />
9 Skjerka kraftstasjon 15.05.00 5,08 0,53 0 123 69 54 2,7 1,98 0,18 1,57 0,16 2,7 1,3 175 370 3 -2<br />
9 Skjerka kraftstasjon 04.06.00 4,89 0,33 0 109 48 61 2,1 1,98 0,18 1,49 0,13 2,7 1,2 185 355 6 -15<br />
9 Skjerka kraftstasjon 19.06.00 4,98 0,33 0 99 38 61 2,0 1,79 0,16 1,38 0,12 2,5 1,2 172 320 3 -15<br />
9 Skjerka kraftstasjon 11.09.00 4,90 0,59 0 143 88 55 4,6 1,76 0,14 1,15 0,11 2,3 1,1 82 290 4 0<br />
9 Skjerka kraftstasjon 02.10.00 4,83 1,04 0 206 119 87 6,9 2,21 0,17 1,26 0,18 2,5 1,6 95 355 3 15<br />
9 Skjerka kraftstasjon 14.11.00 4,81 0,25 0 105 71 34 3,5 1,72 0,13 1,26 0,09 1,9 1,1 97 285 4 -3<br />
9 Skjerka kraftstasjon Mid 4,91 0,47 0 125 63 62 3,1 1,99 0,18 1,44 0,12 2,7 1,3 145 322 4 -9<br />
9 Skjerka kraftstasjon Max 5,08 1,04 0 206 119 87 6,9 2,33 0,23 1,79 0,18 3,4 1,6 190 370 6 15<br />
9 Skjerka kraftstasjon Min 4,76 0,25 0 99 38 34 1,9 1,62 0,13 0,96 0,09 1,9 1,1 82 285 2 -19<br />
9 Skjerka kraftstasjon N 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10<br />
17<br />
11 Sveindal (n. doserer) 17.01.00 6,01 1,30 21 94 79 15 3,1<br />
11 Sveindal (n. doserer) 20.03.00 6,13 1,59 29 92 84 8 2,2<br />
11 Sveindal (n. doserer) 03.04.00 6,06 1,52 26 95 87 8 2,2<br />
11 Sveindal (n. doserer) 25.04.00 6,21 1,78 39 102 87 15 2,7<br />
11 Sveindal (n. doserer) 01.05.00 6,44 1,80 40 103 99 4 2,8<br />
11 Sveindal (n. doserer) 15.05.00 6,16 1,50 29 73 66 7 2,4<br />
11 Sveindal (n. doserer) 04.06.00 6,06 1,24 19 86 74 12 2,4<br />
11 Sveindal (n. doserer) 19.06.00 6,20 1,17 16 69 57 12 2,2<br />
11 Sveindal (n. doserer) 11.09.00 6,37 1,29 28 83 72 11 2,9<br />
11 Sveindal (n. doserer) 02.10.00 6,39 1,45 28 107 69 38 3,6<br />
11 Sveindal (n. doserer) 14.11.00 6,41 1,51 29 101 98 3 3,7<br />
11 Sveindal (n. doserer) Mid 6,22 1,47 28 91 79 12 2,7<br />
11 Sveindal (n. doserer) Max 6,44 1,80 40 107 99 38 3,7<br />
11 Sveindal (n. doserer) Min 6,01 1,17 16 69 57 3 2,2<br />
11 Sveindal (n. doserer) N 11 11 11 11 11 11 11
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC<br />
mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L<br />
Kosåna, utløp 17.01.00 5,79 1,57 12 140 113 27 3,1<br />
Kosåna, utløp 20.03.00 5,83 1,66 15 117 105 12 2,8<br />
Kosåna, utløp 03.04.00 6,02 1,71 19 121 111 10 2,7<br />
Kosåna, utløp 25.04.00 6,19 1,79 29 116 106 10 3,3<br />
Kosåna, utløp 01.05.00 6,32 1,82 28 108 102 6 3,3<br />
Kosåna, utløp 15.05.00 6,35 1,80 34 71 68 3 3,1<br />
Kosåna, utløp 04.06.00 6,35 1,79 31 95 91 4 4,0<br />
Kosåna, utløp 19.06.00 6,53 1,82 35 74 66 8 3,8<br />
Kosåna, utløp 11.09.00 6,44 1,91 40 100 92 8 6,4<br />
Kosåna, utløp 02.10.00 6,54 2,30 47 122 86 36 6,5<br />
Kosåna, utløp 14.11.00 5,66 1,32 6 137 129 8 5,0<br />
Kosåna, utløp Mid 6,18 1,77 27 109 97 12 4,0<br />
Kosåna, utløp Max 6,54 2,30 47 140 129 36 6,5<br />
Kosåna, utløp Min 5,66 1,32 6 71 66 3 2,7<br />
Kosåna, utløp N 11 11 11 11 11 11 11<br />
Bjelland (n. doserer) 17.01.00 6,27 1,62 34 102 90 12 2,8<br />
Bjelland (n. doserer) 20.03.00 8,03 14,50 330 266 116 150 2,6<br />
Bjelland (n. doserer) 03.04.00 8,51 27,60 301 259 100 159 2,6<br />
Bjelland (n. doserer) 01.05.00 8,02 13,30 324 413 182 231 3,8<br />
Bjelland (n. doserer) 15.05.00 7,41 5,37 205 157 92 65 2,7<br />
Bjelland (n. doserer) 04.06.00 7,06 3,36 126 121 82 39 2,9<br />
Bjelland (n. doserer) 19.06.00 6,39 1,51 29 69 57 12 2,5<br />
Bjelland (n. doserer) 11.09.00 6,68 2,09 57 76 68 8 4,2<br />
Bjelland (n. doserer) 02.10.00 6,61 1,96 50 107 69 38 4,3<br />
Bjelland (n. doserer) 30.10.00 6,21 1,44 26 121 117 4 5,1 6<br />
Bjelland (n. doserer) 14.11.00 6,39 1,61 28 114 112 2 4,1<br />
Bjelland (n. doserer) Mid 7,05 6,76 137 164 99 65 3,4<br />
Bjelland (n. doserer) Max 8,51 27,60 330 413 182 231 5,1<br />
Bjelland (n. doserer) Min 6,21 1,44 26 69 57 2 2,5<br />
Bjelland (n. doserer) N 11 11 11 11 11 11 11<br />
18<br />
Marnardal 17.01.00 6,14 1,61 27 112 99 13 2,9 2,33 0,29 1,77 0,19 3,8 1,8 160 330 30<br />
Marnardal 01.03.00 5,91 1,59 13 127 105 22 2,6 2,71 0,34 2,40 0,24 5,0 1,8 180 315 27<br />
Marnardal 13.03.00 6,17 1,81 26 104 98 6 2,5 2,52 0,30 2,10 0,24 4,3 1,7 155 290 45
Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC<br />
mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L<br />
11.1 Marnardal 12.04.00 6,12 1,67 24 98 87 11 2,4 2,34 0,27 1,93 0,19 3,8 1,7 165 285 40<br />
11.1 Marnardal 10.05.00 6,34 1,82 31 102 93 9 2,7 2,14 0,22 1,60 0,20 2,9 1,6 165 325 57<br />
11.1 Marnardal 13.06.00 6,24 1,45 22 68 61 7 2,6 1,93 0,21 1,54 0,19 2,8 1,4 160 290 42<br />
11.1 Marnardal 11.07.00 6,34 1,37 23 73 65 8 2,3 1,74 0,18 1,32 0,15 2,4 1,3 132 265 40<br />
11.1 Marnardal 14.08.00 6,51 1,44 31 54 47 7 2,1 1,76 0,18 1,35 0,15 2,3 1,3 131 265 48<br />
11.1 Marnardal 12.09.00 6,35 1,51 27 89 81 8 3,7 1,80 0,19 1,40 0,16 2,4 1,3 102 250 54<br />
11.1 Marnardal 11.10.00 6,36 1,70 31 113 104 9 4,5 1,91 0,19 1,47 0,17 2,3 1,4 103 295 67<br />
11.1 Marnardal 26.10.00 6,21 1,55 27 134 127 7 5,2 1,94 0,19 1,58 0,18 2,5 1,7 108 310 53<br />
11.1 Marnardal 08.11.00 6,30 1,64 29 123 116 7 3,8 2,49 0,29 2,34 0,21 4,0 1,5 96 270 62<br />
11.1 Marnardal 04.12.00 6,09 1,36 36 117 107 10 3,9 1,77 0,18 1,45 0,19 2,3 1,4 121 335 48<br />
11.1 Marnardal Mid 6,24 1,58 27 101 92 10 3,2 2,11 0,23 1,71 0,19 3,1 1,5 137 294 47<br />
11.1 Marnardal Max 6,51 1,82 36 134 127 22 5,2 2,71 0,34 2,40 0,24 5,0 1,8 180 335 67<br />
11.1 Marnardal Min 5,91 1,36 13 54 47 6 2,1 1,74 0,18 1,32 0,15 2,3 1,3 96 250 27<br />
11.1 Marnardal N 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13<br />
3 Høyeåna, utløp 17.01.00 5,21 1,58 0 191 108 83 3,8<br />
3 Høyeåna, utløp 20.03.00 5,09 1,57 0 179 92 87 3,1<br />
3 Høyeåna, utløp 03.04.00 5,15 1,56 0 176 81 95 2,9<br />
3 Høyeåna, utløp 25.04.00 5,27 1,49 2 164 86 78 3,1<br />
3 Høyeåna, utløp 01.05.00 5,29 1,55 0 163 83 80 3,1<br />
3 Høyeåna, utløp 15.05.00 5,51 1,62 3 85 62 23 2,7<br />
3 Høyeåna, utløp 04.06.00 5,52 1,59 4 117 83 34 3,1<br />
3 Høyeåna, utløp 19.06.00 5,76 1,57 6 84 61 23 2,8<br />
3 Høyeåna, utløp 11.09.00 6,10 1,63 12 72 64 8 3,9<br />
3 Høyeåna, utløp 02.10.00 5,91 1,60 11 131 76 55 5,0<br />
3 Høyeåna, utløp 14.11.00 5,19 1,35 0 174 136 38 5,1<br />
3 Høyeåna, utløp Mid 5,45 1,56 3 140 85 55 3,5<br />
3 Høyeåna, utløp Max 6,10 1,63 12 191 136 95 5,1<br />
3 Høyeåna, utløp Min 5,09 1,35 0 72 61 8 2,7<br />
3 Høyeåna, utløp N 11 11 11 11 11 11 11<br />
19
Vedlegg B. Primærdata - fisk<br />
B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Mandalselva 17.-18.8. og 25.-27.8.00.<br />
Fangst Beregnet tetthet/100 m 2<br />
Areal Laks Ørret Laks Ørret Andre<br />
St. m 2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ arter<br />
1 144 0 0 38 2 0 0 39,8 1,5<br />
2 165 7 32 17 29 4,8 28,3 15,6 23,0<br />
3 200 3 2 68 31 1,5 1,1 55,7 16,5<br />
4 114 11 12 15 7 10,8 10,6 13,2 8,4 Ål<br />
5 110 27* 1* 17 0 28,6 0,9 17,1 0<br />
6 112 13* 2* 4 0 12,9 2,0 3,6 0<br />
7 110 31* 2 20 6 36,1 1,8 18,7 6,9<br />
8 140 81* 13* 21 3 70,9 9,3 20,4 2,7<br />
9 120 10 14 4 9 13,9 12,3 3,4 7,7<br />
10 105 1 7 6 10 1,0 7,0 10,8 9,9<br />
11 140 1 16* 12 18 0,8 11,8 9,0 14,0 Ål<br />
12 112 10 7 26 7 14,9 6,6 26,7 6,3 Ål<br />
13 140 15 5 18 0 15,1 4,2 14,7 0<br />
14 140 13 5 39 10 14,2 4,2 45,8 7,8 Ål<br />
15 105 15 1 60 0 16,3 1,0 69,3 0 Trepigget<br />
stingsild<br />
16 105 1 2 0 0 1,0 2,2 0 0<br />
17 150 6 0 4 0 4,1 0 3,0 0 Nipigget<br />
stingsild<br />
18 168 15 0 5 0 11,3 0 5,0 0<br />
1-18 2380 260 121 374 132 14,1±2,1 5,5±0,4 20,4±2,6 6,1±0,5<br />
Gj.sn. 14,3±17,2 5,7±7,0 20,7±19,7 5,8±6,7<br />
20
B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Mandalsleva – lakseførende del - 1995-2000. Utbredelse er angitt som prosentandel<br />
av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre<br />
omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter<br />
på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m 2 . For tetthet1<br />
og tetthet2 er standardavviket angitt i parentes.<br />
ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000<br />
Dato 18.-19.8. 7.-9.8. 5.-6.8. 11.-13.8. 4.-7.8. 17.-18.8.<br />
25.-27.8.<br />
Ant. stasjoner 18 18 18 18 18 18<br />
Areal, m 2 3184 3178 3176 2621 2632 2380<br />
LAKS 0+<br />
Utbredelse 0 11 44 61 94 94<br />
Tetthet 1 0 0,2(0,3) 1,3(1,1) 4,5(0,4) 21,4(1,9) 14,1(2,1)<br />
Tetthet 2 0 0,1(0,4) 1,4(3,9) 5,6(9,4) 23,0(21,5) 14,3(17,2)<br />
Median 0 0 0 0,9 16,5 12,1<br />
Min. tetthet 0 0 0 0 0 0<br />
Max. tetthet 0 1,6 16,7 35,1 65,8 70,9<br />
LAKS ≥1+<br />
Utbredelse 0 0 0 44 67 83<br />
Tetthet 1 0 0 0 1,7(0,4) 3,6(0,3) 5,5(0,4)<br />
Tetthet 2 0 0 0 2,2(6,6) 3,8(5,3) 5,7(7,0)<br />
Median 0 0 0 0 1,8 3,2<br />
Min. tetthet 0 0 0 0 0 0<br />
Max. tetthet 0 0 0 29,1 20,6 28,3<br />
ØRRET 0+<br />
Utbredelse 83 94 100 83 94 94<br />
Tetthet 1 14,3(1,3) 13,7(1,1) 11,2(1,0) 17,3(0,8) 22,8(1,5) 20,4(2,6)<br />
Tetthet 2 15,4(13,2) 13,4(14,4) 12,8(12,6) 19,5(19,5) 24,3(17,7) 20,7(19,7)<br />
Median 14,2 10,7 9,6 16,1 19,0 15,2<br />
Min. tetthet 0 0 0,4 0 0 0<br />
Max. tetthet 38,2 52,8 48,7 68,2 64,0 69,3<br />
ØRRET ≥1+<br />
Utbredelse 33 44 39 67 78 61<br />
Tetthet 1 0,6(0,2) 1,1(0,1) 1,1(0,1) 2,8(0,2) 4,8(0,4) 6,1(0,5)<br />
Tetthet 2 0,6(1,2) 1,3(2,3) 1,3(2,0) 3,0(4,2) 4,8(4,9) 5,8(6,7)<br />
Median 0 0 0 0,8 3,1 4,5<br />
Min. tetthet 0 0 0 0 0 0<br />
Max. tetthet 4,4 8,4 5,6 15,7 20,3 23,0<br />
21
B.3. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Mandalselva i 1996-2000.<br />
N er antall undersøkte individer. Det ble ikke fanget laksyngel i Mandalselva i 1995.<br />
Stasjon AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2000<br />
x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N<br />
1- 2 Kosåna - 0 73±6 3 - 0 63±2 3 67±5 7<br />
3- 4 Kavfossen-Monan - 0 68±5 17 - 0 62±8 4 66±7 14<br />
5- 8 Monan-Mannflåvatn - 0 47±1 2 52±2 21 41±4 103 48±4 124<br />
9-11 Mannflåvatn-Laudal 50±6 4 44±4 3 48±5 39 47±5 29 47±5 12<br />
12-15 Laudal-Øyslebø - 0 41 1 48±6 47 41±4 195 44±6 53<br />
16-18 Øyslebø-Holum - 0 48 1 44±5 3 39±3 52 42±4 22<br />
1-18 Mandalselva 50±6 4 62±11 27 49±5 110 42±5 386 48±8 232<br />
B.4. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ørret i ulike deler av Mandalselva i 1995-2000.<br />
N er antall undersøkte individer.<br />
Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2000<br />
x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N<br />
1- 2 Kosåna - 0 78 1 76±12 35 77±5 15 62±6 30 68±7 55<br />
3- 4 Kavfossen-Monan 57±7 14 75±5 8 71±6 25 69±6 56 60±5 36 64±5 83<br />
5- 8 Monan-Mannflåvatn 45±5 59 50±5 51 49±5 77 48±5 212 41±5 147 47±6 62<br />
9-11 Mannflåvatn-Laudal 52±8 123 51±6 143 52±6 33 54±3 12 47±6 115 52±6 22<br />
12-15 Laudal-Øyslebø 49±8 120 51±6 142 46±6 125 46±5 115 42±5 150 48±6 143<br />
16-18 Øyslebø-Holum 44±6 60 45±5 28 46±6 7 50±6 5 39±5 38 45±4 9<br />
1-18 Mandalselva 49±8 376 51±7 373 53±13 302 52±10 415 45±8 516 54±10 374<br />
22
Vedlegg C. Primærdata – bunndyr<br />
C.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 14.06.00.<br />
Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15<br />
Gruppe/art<br />
Turbellaria<br />
** Crenobia alpina 1<br />
Nematoda 3 5 2 9 6 1 1 2 4 5<br />
Oligochaeta 13 6 4 12 8 10 1 2 3 7 3<br />
Acari 9 17 10 3 1 4 3 43 7 2 5 6 16 4<br />
Bivalvia<br />
* Pisidium sp 4 1 1<br />
Anisoptera 1 1<br />
Ephemeroptera<br />
*** Baetis rhodani 5<br />
*** Baetis vernus 27<br />
*** Baetis sp cf.vernus 11 15 3 3<br />
*** Baetis sp cf.niger 3<br />
*** Baetis sp 23 1 6 6 1 39<br />
** Siphlonurus sp<br />
Leptophlebia vespertina 3 1 1 1<br />
Leptophlebia sp 1<br />
Heptagenia fuscogrisea 4<br />
Plecoptera<br />
Amphinemura borealis 2 5 1 4 1<br />
Amphinemura sp juv. 1<br />
Amphinemura sulcicollis 2 1 8 4 1<br />
Amphinemura standfussi 1 2 18 1<br />
Brachyptera risi 1<br />
Leuctra fusca 41 22 1 14 7 9 7 4 26 7 10<br />
Leuctra hippopus 7<br />
Leuctra sp 3 1 8 5 3 3<br />
Nemoura cinerea 5<br />
Nemoura avicularis 3<br />
Nemoura sp 7<br />
Protonemura meyeri 2<br />
Nemouridae indet 2 48 72 1 8<br />
Siphonoperla burmeisteri<br />
Taeniopteryx nebulosa 1 1 1<br />
** Diura sp 2 5<br />
** Isoperla sp 2 1<br />
Plecoptera indet 19 12<br />
Trichoptera<br />
** Apatania sp<br />
** Lepidostoma hirtum 3 1 1<br />
Oxyethira sp 2 1<br />
Polycentropus flavomaculatus 1 1 3 9 1 1 31 1 4 4 3<br />
Polycentropus irriratus 4<br />
Plectrocnemia conspersa 8 4 3 1 2<br />
Neureclipsis bimaculata 1 3 7 1 1<br />
Potamophylax sp. 1<br />
Chaetopteryx villosa<br />
Rhyacophila nubila larve 12 1 1 7 4 2 2 4 3 8 3 4 4<br />
Rhyacophila nubila puppe 1 2 1 1 1<br />
** Wormaldia sp 3 39 5<br />
Ylodes conspersus 1<br />
Leptoceridae indet 1<br />
Philopotamidae indet 1<br />
Polycentropodidae indet. 1<br />
** Hydropsyche siltalai 3 16 1 1<br />
** Hydropsyche pellucidula 1<br />
Trichoptera puppe indet 1<br />
Chironomidae larver 84 85 6 54 115 131 117 88 118 309 114 185 62 97 161<br />
Chironomidae pupper 8 3 6 7 1<br />
Ceratopogonidae 5 2 1 1 3 3<br />
Simulidae 38 20 14 111 3 5 24 4 25 9 22 9 2 8 7<br />
Tipulidae 6 1 4 4 2 1<br />
Diptera 1 2 1 1 6 1 5 1 2 1 2<br />
Coleoptera 1 1 4 20 5 5 1 4 3<br />
Collembola 1 1<br />
Crustacea<br />
Bosmina 5 1<br />
Chydoridae 1 9 1 12<br />
Cyclopoidae 3 3 5 11 5 1<br />
Harpacticoidae 1 1<br />
Holopedium gibberum 2<br />
Ostracoda 2 1 2 1<br />
Sum 244 156 75 216 176 174 230 150 297 430 250 267 163 190 264<br />
Forsuringsindeks 1 0,5 0 0,25 0 0 0 1 0 1 1 1 1 1 1 1<br />
Forsuringsindeks 2 0,50 0,00 0,25 0,00 0,00 0,00 1,00 0,00 1,00 0,83 0,60 0,65 1,00 0,68 1,00<br />
*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom<br />
23
C.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Mandalselva 16.11.2000.<br />
Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15<br />
Gruppe/art<br />
Nematoda 1 1 3 1 1 1<br />
Oligochaeta 9 15 15 5 5 2 1 1 6 3 22 2 3 3<br />
Acari 15 3 2 1 2 3 3 7 2<br />
Bivalvia<br />
* Pisidium sp 1 1<br />
Ephemeroptera<br />
*** Baetis rhodani 1 24 19 5 4 10 2<br />
*** Baetis sp 10 1 1<br />
*** Baetis sp( cf. vernus/subalpinus) 1<br />
Leptophlebia sp 3 1 1 1 2 1<br />
Heptagenia fuscogrisea 2 1 4<br />
Heptagenia sp 1<br />
Leptophlebia vespertina 1 2 1 1<br />
Leptophlebia marginata 1 4 1 4 4 1 1 1<br />
Plecoptera<br />
Amphinemura borealis 5 3 2 3 16 11 1 3 1 6 6<br />
Amphinemura sp juv. 15 5 17 1<br />
Amphinemura sulcicollis 28 4 2 1 16 1 1 4 5<br />
Brachyptera risi 8 33 6 31 8 1 19 7 6 2 5 13 1 3<br />
Leuctra hippopus 7 8 10 22 15 2 11 17 17 2 10 3 1<br />
Leuctra fusca 5<br />
Leuctra nigra 1 1<br />
Leuctra sp 3 4 5 4 1 1 2 2 1<br />
Nemoura cinerea 5 12 1 9 5 1 1 1 1<br />
Nemoura avicularis 2<br />
Nemurella pictetii 3 9<br />
Protonemura meyeri 4 12 3 6 2 14 11 13<br />
Nemouridae indet 1<br />
Taeniopteryx nebulosa 1 5 4 3<br />
Siphonoperla burmeisteri 11 2 1<br />
** Isoperla sp 3<br />
** Isoperla grammatica 5 3 1 6 2<br />
Trichoptera<br />
** Lepidostoma hirtum 10 6<br />
Limnephilidae indet. 1 1 1 2 1 1 4 3<br />
Oxyethira sp 1 4 2 1 1 2 2<br />
Polycentropus flavomaculatus 4 19 1 4 9 13<br />
Polycentrous irroratus 1<br />
Plectrocnemia conspersa 2 3 3 1 1 2 1<br />
Potamophylax sp. 1<br />
Rhyacophila nubila larve 6 1 6 3 1 3<br />
Polycentropodidae indet. 5 2 1 1<br />
** Hydropsyche siltalai 5 2 2<br />
Chironomidae larver 34 173 40 42 44 26 76 22 62 42 25 7 53 103 26<br />
Ceratopogonidae 1 3<br />
Simulidae 8 25 10 5 26 30 47 13 16 17 6 2 6 7 5<br />
Tipulidae 3 1 1 1 2 2 1<br />
Diptera 1 15 1 2 1 2 1 1 4 1 1 2<br />
Coleoptera 1 1 1 6 7<br />
Collembola 2 2 1 4 1 1 1<br />
Crustacea<br />
Bosmina 7 4 38 13 10 6 9 4 1<br />
Chydoridae 1<br />
Cyclopoida 2 2<br />
Calanoidae 8 1 1 5<br />
Ostracoda 1 1<br />
Sum 85 134 186 127 112 227 123 168 104 33 121 209 95<br />
Forsuringsindeks 1 0 0,5 0 0,5 1 0 1 0 1 0 1 1 1 1 1<br />
Forsuringsindeks 2 0,00 0,50 0,00 0,50 0,56 0,00 1,00 0,00 1,00 0,00 0,95 1,00 0,62 0,87 0,56<br />
*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom<br />
24
Vedlegg D. Primærdata - begroing<br />
D1. Primærdata - Begroingsorganismer i <strong>Mandalsvassdraget</strong> 30-31. august 2000<br />
1 JAO EGS = Mandal, Egså<br />
2 JAO FIN = Mandal, Finnsdal<br />
3 JAO GÅS = Mandal, Gåsland, Kosåna nord<br />
4 JAO SME = Mandal, Smeland<br />
Organismer - latinsk navn FF =<br />
forsuringsfølsomhet ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS<br />
2000 2000 2000 2000 2000 2000 2000<br />
30.08 30.08 31.08 30.08 31.08 31.08 31.08<br />
Cyanobakterier (Cyanophyceae )<br />
Coleodesmium sagarmathae 0,75 * **<br />
Cyan 003 Uident trical 1.5u ***<br />
Gloeocapsa sanguinea 0 * **<br />
Homoeothrix spp. 0,75 2 *<br />
Schizothrix spp. 1<br />
Scytonema mirabile 0,5 *<br />
Scytonematopsis starmach * 5 *<br />
Stigonema mamillosum 0,5 * ** 5<br />
Uidentifiserte coccale blågrønnalger * ** ** * *<br />
Uidentifiserte trichale blågrønnalger ** ** * ** **<br />
Antall taksa - Cyanobakterier 2 1 4 4 3 6 5<br />
Grønnalger (Chlorophyceae )<br />
Binuclearia tectorum 0 ** * * * * * **<br />
Bulbochaete spp. 0,5
D2. Prosentvis forekomst av kiselalger i <strong>Mandalsvassdraget</strong> 30-31. august 2000.<br />
Kiselalge - latinsk navn pH-optimum ÅKN SME EGS GÅS TRY FIN ØYS<br />
Achnanthes levanderi 6,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Achnanthes marginulata 5,2 0,7 0,3 0,0 0,0 0,0 0,6 1,9<br />
Achnanthes minutissima 6,2 0,0 1,9 0,0 5,7 1,2 0,0 1,3<br />
Achnanthes spp. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Asterionella ralfsii 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Aulacoseira perglabra 5,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Brachysira brebissoni 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Brachysira vitrea 5,9 0,0 0,0 0,0 8,8 1,8 0,0 0,6<br />
Cymbella falaisiensis 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6<br />
Cymbella hebridica 5,1 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0<br />
Cymbella sp. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0<br />
Eunotia curvata 5,5 0,0 1,3 0,0 0,6 0,6 0,0 0,0<br />
Eunotia exigua 5,1 6,7 10,9 0,0 0,9 2,8 1,9 0,3<br />
Eunotia exgracilis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Eunotia iatriensis 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Eunotia incisa 5,1 69,7 16,7 55,7 15,1 0,3 0,0 0,6<br />
Eunotia naegelii 5 0,0 1,3 0,7 0,0 0,0 0,0 0,3<br />
Eunotia paludosa 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Eunotia rhomboidea 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Eunotia spp. 1,7 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Eunotia vanheurckii 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Frustulia rhomboides v. r. 5,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Frustulia rhomboides v. saxonica 5,2 0,0 0,0 1,3 13,5 0,0 0,0 0,0<br />
Navicula angustata 5,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 1,9<br />
Navicula hoefleri 4,9 0,0 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0<br />
Navicula leptostriata 5,1 0,0 0,3 0,0 2,2 0,0 0,0 0,0<br />
Navicula mediocris 5,4 0,0 0,0<br />
Navicula radiosa v. radiosa 6,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Navicula spp. 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 0,0 0,0<br />
Peronia fibula 5,3 3,0 0,0 1,0 6,6 4,3 0,6 3,4<br />
Pinnulaz 0,0 0,0<br />
Semiorbis hemicyclus 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0<br />
Tabellaria flocculosa (agg.) 5,4 18,3 65,9 38,8 44,0 86,8 95,6 87,1<br />
Tabellaria quadriseptata 4,9 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,9<br />
Unknown 0,0 1,0 0,7 1,6 1,5 0,6 0,9<br />
Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0<br />
26