Her kan du lese vårt Sommerblad fra år 2012 - Dyrenes Velferd

8
Hva skjer i vårt naboland Sverige når det gjelder dyrevern?
Dyrepolitiet
I vårt forrige nummer av bladet fortalte vi om at man
i Sverige, nærmere bestemt Stockholms län, hadde
opprettet Dyrepolitiet i april 0 . Det betyr at det
nå finnes minst en ansvarlig dyrepolitimann i hver av
de åtte politidistriktene i länet (fylket). Dessuten har
man en sentral stab i støtteapparatet. En vakttelefon
er også opprettet. Tiltakene er ubetinget vellykkede.
Länspolismästaren Carin Götblad er den som har
kjempet for å få til den nye organisasjonen. Hun
innrømmer at det har vært en viss motstand og at noen
har lurt på hvorfor man skal bry seg om dyr når det
finnes mennesker som har det vont.
Dette mener Carin Götblad vitner om dyp uvitenhet.
Det finnes ingen motsetning mellom det å jobbe for dyr
eller mennesker. Det er farlig å tro at noen vesener kan
plages uten at det får følger. Hun minner om at det ikke
er så lenge siden man syntes at det var unødvendig å
utrede forbrytelser mot barn og handikappede. Noe som
vi fortsatt kan se i en del land ute i den store verden.
Internasjonal forskning viser dessuten at dyreplagere
også forgriper seg på mennesker. Hun mener at det er
viktig å ta tak i asosial adferd i et tidlig stadium.
Dyrepolitiet samarbeider med länsstyrelsen. Pågangen
øker alt etter som folk blir klar over at Dyrepolitiet
eksisterer. Tidligere trodde ikke folk at det nyttet å
melde saken til politiet – kriminelle handlinger mot dyr
har ikke vært prioritert.
I dag er maksimumsstraffen for dyreplageri og brudd
mot dyrevernloven to års fengsel. Dette er altfor lavt
mener Carin Götblad. Derfor er det gledelig at loven
nå revurderes. Nå kan man ta hurtigere avgjørelser og
gjøre bedre utredninger og da blir sjansen større for
en fellende dom og hardere straff. Både länssstyrelsen
og politiet kan ta hånd om dyr og beslutte om forbud
mot dyrehold. De fleste dyr som tas om hånd kan
omplasseres og samarbeidet med ideelle organisasjoner
er her et viktig moment.
Forslag til ny dyrevernlov
Et forslag til ny dyrevernlov skal nå ut på høring. Noen
av forslagene, som vi mener er viktige, er at katter skal
id-merkes og kastreres, strengere straff for forbrytelser
mot dyr, avl som resulterer i lidelser for dyrene skal
forbys.
Hjemløse katter
I dag faller hjemløse katter inn under fire ulike lover:
dyrevernloven, hittegodsloven, tilsynsloven og
miljøloven. Dette betyr at både länsstyrelse, politi og
kommune er ansvarlige for håndteringen av dyrene.
Forslaget går nå ut på at hjemløse katter kun skal inn
under dyrevernloven. Da vil länsstyrelsen alltid være
ansvarlig for håndteringen, men politiet skal allikevel
kunne beslutte at dyret skal tas om hånd.
Terese Askerstedt i Djurskyddet Sverige sier at hjemløse
katter er et stort problem og de koster samfunnet mye
penger. Tvungen id-merking av katter er derfor viktig,
og hvis loven blir vedtatt tror hun at antallet hjemløse
katter vil bli kraftig redusert. Hvis katten er id-merket,
blir det ikke så lett å dumpe den. Men det aller viktigste
er at folk vil måtte tenke seg om før de skaffer en
katt. Utekatter skal kastreres for å forhindre uønsket
formering. Djurskyddet Sverige har vært en kraftig
pådriver i kampen for lovforslaget.
Strengere straff
I dag kan man maksimalt få to års fengsel for brudd
mot dyrevernloven. Forslaget går ut på at rammen økes
til fire år. En høyere strafferamme vil også bety at slike
saker blir bedre prioritert. Loven vil legge vekt på at
det er dyreholderen som har det hele og fulle ansvar
for at dyret har det bra. Hvis dyreholderen tilsidesetter
sine forpliktelser, for eksempel på grunn av økonomisk
vinning, vil dette være å anse som et grovt brudd mot
dyrevernloven.
Avl
Avl som gir lidelse og misdannelser skal forbys. Dyr
skal kunne føde sitt avkom på en naturlig måte, kunne
puste normalt, bevege seg naturlig og kunne bruke alle
sine sanser.
Dyrs egenverdi
Uansett hvilken nytte dyr har for mennesket så skal
dyrets egenverdi være i fokus. Både psykiske og fysiske
lidelser skal telle i vurderingen, for eksempel dyrs angst,
redsel og stress.
Lovforandringer for dyrene tar tid
Det nye lovforslaget har tatt to år å lage. Nå skal det ut
på høring og så skal det bearbeides igjen. Det vil sikkert
ta ytterligere to år før resultatet ligger på bordet.
Sverige tar dyrevern på alvor –
nå ruller også Djurambulansen på veiene
Djurambulansen er en ideell forening som består av en gruppe mennesker som ønsker å hjelpe dyr. Når politiets
ressurser eller folks kunnskap eller evne ikke strekker til, da er den der for å hjelpe dyr i nød. Djurambulansen
er tilgjengelig døgnet rundt og alle dager i året. De har en hjemmeside, djurhjalp.se hvor de også loggfører
utrykninger.
William Wright heter initiativtageren. Han arbeidet for Sjöräddningssällskapet, som er en ideell forening
(tilsvarende vårt Sjøredningsselskapet). En dag kjørte han på veien og så en påkjørt katt. Han stoppet, ringte politiet
og spurte hva han skulle gjøre. Når han fikk svaret at han kunne rygge over katten så at den døde, skjønte han at det
var et stort hull i dyrevernet. Etter samme modell som Sjöräddningssällskapet dannet han Djurambulansen – båtene
ble bare byttet ut med biler. Foreningen er i dag etablert i Västra Götaland og Stockholm, men er i stadig utvikling
takket være medlemmer og sponsorer. Årlig kommer tusentals telefonsamtaler om dyr i nød inn og målet er å bli
riksdekkende. Dette kan bare skje ved hjelp av medlemmer og sponsorer.
Den viktigste oppgaven er å redde liv og minke dyrenes lidelser ved en ulykke. Ambulansen sikrer at et stresset
eller skadet dyr får en korrekt håndtering. De samarbeider med politiet og redningstjenesten og står til tjeneste for
medlemmene og publikum. Som medlem i Djurambulansen betaler man kr 95/år og får da to frie kjøringer til
veterinær, enten akutt eller planlagt. Overskuddet av pengene går til å finansiere hjelp til hjemløse og skadde dyr.
Djurambulansen sørger også for at du kan få avliving av ditt kjæledyr hjemme. Dette for å slippe å stresse dyret og
for å kunne ta farvel i vante og rolige omgivelser.
Timmy
Våre kommentarer:
Jeg tror at vi kan konstatere at svenskene har et godt forsprang
når det gjelder dyrevern og dyrevelferd – men har det ikke alltid
vært slik, Norge ligger 0 år bak svenskene i utformingen av
samfunnet. Landbruksminister Brekk og Mattilsynet klarte å
forkludre det meget viktige vedtaket om tvungen id-merking
av alle katter i Norge. Grasrota krever et dyrepoliti, mens
myndighetene er såre fornøyd med tingenes tilstand og mener
at Mattilsynet gjør et tilsvarende arbeid. Man lukker øynene for
at Mattilsynet er sterkt involvert i næringsinteresser og ikke tar
dyrenes parti. Tanker om dyreambulanser er ikke tenkt i Norge.
9