sosial psykologi oppsummering
sosial psykologi oppsummering
sosial psykologi oppsummering
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Psy 100: <strong>sosial</strong> <strong>psykologi</strong> <strong>oppsummering</strong><br />
Temaer innen <strong>sosial</strong> <strong>psykologi</strong>:<br />
Holdninger og holdningsendringer<br />
Sosial påvirkning og interaksjon<br />
Attribusjon og attribusjons feil<br />
Psyko<strong>sosial</strong> utvikling<br />
Holdninger<br />
Holdninger blir ofte oppfattet som sammensatt av 3 komponenter:<br />
1. Kognitiv komponent;<br />
2. Emosjonell komponent;<br />
3. Atferdskomponent;<br />
Det er ikke bestandig holdningenes tankemessige følelsesmessige og<br />
atferdsmessige sider går overens.<br />
Ajzens teori om planlagt atferd, rollen av andres normer og opplevd kontroll;<br />
fordommer.<br />
stereotypier.<br />
diskriminering.<br />
Holdningskonsistens; overensstemmelse mellom de forskjellige holdningene.<br />
KOGNITIV KONSISTENSTEORI<br />
1
HOLDNINGERS PSYKOLOGISKE FUNKSJONER<br />
Instrumentell funksjon;<br />
1. Kunnskapsfunksjon;<br />
Verdi-uttrykksfunksjonen;<br />
2. Egoforsvars-funksjon;<br />
Den autoritære personlighet (Adorno)<br />
Sosial-tilpasnings-funksjonen;<br />
HOLDNINGER OG ATFERD<br />
Eksempel: La Pierre, 1934: Kinesisk par studiet<br />
Holdninger har en tendens til å forutsi atferd best når:<br />
1. Holdninger som er sterke og konsistente<br />
2. Holdninger som er basert på egne erfaringer<br />
3. Spesifikke holdninger er bedre til å forutsi (for eksempel en aktivist) enn<br />
mer generelle holdninger<br />
4. Mennesker som er mer bevisst angående sine holdninger har større<br />
sjanse til å handle i samsvar med sine holdninger.<br />
Kan adferd forutsi holdninger?<br />
KOGNITIV DISSONANS-TEORI<br />
1957 Leon Festinger for å betegne den manglende overensstemmelse mellom<br />
ulike verdier, holdninger, tanker og oppfatninger<br />
Eksperiment Festinger & Carlsmith, 1959.':<br />
2
Sosial påvirkning og interaksjon<br />
Når er vi ettergivende/føyelig i en gruppe, og når gjør vi motstand?<br />
Hvilke faktorer vår reaksjon til en gruppepress avhenger av?<br />
Normer:<br />
Føyelighet/ Ettergivenhet: adferd i samsvar med normen (trenger<br />
ikke å samsvare med holdning!)<br />
Internalisering: vi overbevises og forandrer holdning.<br />
Rebelling/Motstand (Resistence): å motstå etablerte normer<br />
Andres tilstedeværelse<br />
Sosial fasilitering<br />
Norman Triplett, 1892,<br />
Dashiell, 1930:<br />
Adferd i grupper: deindividualisering<br />
Gustave LeBon, 1895: "The Crowd"<br />
Festinger, Pepitone, Newcomb (1952); Zimbardo (1970); Diener<br />
(1980):<br />
Deindividualisering: følelsen av at en mister personlig identitet og blir<br />
anonym i gruppen.<br />
3
Tilskuer intervensjon<br />
Kitty Genovese drap i N.Y. 1964.<br />
"bystander apati" effekt: I hvilke situasjoner oppstår dette fenomenet?<br />
Spørsmålet blir så: hvilke faktorer vil bestemme om en tilskuer til et<br />
nødstilfelle vil gripe inn?<br />
1. problemdefinisjon: når situasjonen er uklar vi utsettes til<br />
pluralistisk ignorans<br />
2. ansvars pulverisering /diffusjon<br />
Bibb Latane & John M. Darley (1968). Group inhibition of bystander<br />
intervention in emergencies.<br />
Hva som er 'motgiften' til deindividualisering?<br />
Konformitet<br />
"When in Rome, do as the Romans"<br />
Men hva som skjer når vi er personlig uenig med majoriteten?<br />
Solomon Asch eksperimenter ( 19560 årene)<br />
4
Hvis vi ønsker å gjøre motstand, hva risikerer vi hvis vi motstår<br />
gruppepress?<br />
Hva som svekker majoritetens kraft?<br />
Ved gruppestørrelser på 4 til 9 er presset altså særlig sterkt.<br />
Minoritets innflytelse<br />
Kan minoriteten påvirke majoriteten? Hvordan motstår minoriteten<br />
majoritetens innflytelse?<br />
Minoriteten har størst kraft når den er:<br />
Konsistent, udogmatisk, ikke arrogant, ikke pågående<br />
Lydighet<br />
Stanley Milgrams lydighets eksperimenter (1963-1974), Yale<br />
Universitet: Hvilken innvirkning autoritetspersoner kan ha på andre<br />
menneskers atferd.<br />
Situasjonenes kraft: hvordan vår ettergivenhet eller motstand kan<br />
avhenge av situasjonen<br />
Philip G. Zimbardo: Standford Prison Study eksperiment.<br />
Forvirring mellom virkelighets oppfatning og rollespill.<br />
5
Hvordan motstår vi lydighet?<br />
Hvordan internaliserer (privat konformitet) vi budskap/mening av<br />
andre?<br />
*Overtalende kommunikasjon:<br />
Sentral rute:<br />
Perifer rute:<br />
*identifikasjon med meninger av vår referanse gruppe<br />
Kollektive beslutninger<br />
Gruppe polarisering:<br />
Stoner (1961): risky shift effekt<br />
Informasjons påvirkning<br />
Normativ påvirkning:<br />
Gruppetenkning<br />
I. Janis<br />
II.<br />
Gruppetenknig:<br />
I. L. Janis: Gruppetenknings karakteristika:<br />
Hvordan unngår vi gruppetenkning?<br />
6
Attribusjon og attribusjons feil<br />
Skjema<br />
Første inntrykk<br />
Stereotyper<br />
Attribusjonsteori: Hvordan vi danner kausale forklaringer.<br />
F. Heider, 1958: grunnleggeren av a.t., senere Kelley, 1967<br />
Kelley’s kovariasjonsteori:<br />
1. Tydelighet (distinctiveness): hvordan atferden til aktøren er i andre<br />
situasjoner.<br />
2. Konsistens (consistency) hvordan atferden til aktøren har vart<br />
tidligere i denne situasjonen<br />
3. Konsensus (consensus) hvordan atferden til andre mennesker er i<br />
denne situasjonen.<br />
Den fundametale attribusjonsfeilen (Lee Ross, 1977): tendensen til å<br />
gi forklaringer som viser til personen heller enn situasjonen.<br />
Jones & Harris, 1967: Pro Castro-anti Castro essay experiment.<br />
Bem’s teori om selv-persepsjon<br />
Personlighet og <strong>sosial</strong> utvikling<br />
Spedbarn forskjellig:<br />
TEMPERAMENT<br />
Interaksjon<br />
7
I 1950- årene ble 140 babyes fra middel og overklassen undersøkt<br />
(Thomas, et al).<br />
- enkle barn (40%)<br />
Tidlig <strong>sosial</strong> adferd<br />
- smil<br />
Hvordan forklare at alle barn viser den samme utviklingstendensen?<br />
Tilknytning<br />
John Bowlby<br />
Fremmed situasjons eksperiment<br />
1970-tallet, Mary Ainsworth<br />
Tilknytning og senere utvikling<br />
Kjønnsidentitet og kjønnsrolle typifisering<br />
Fire måter å besvare spørsmålet på:<br />
1. Psykoanalytisk teori<br />
Freud<br />
2. Sosial læringsteori:<br />
- Bandura, et al.<br />
Kritikk: ar barn passive mottagere fra miljøet?<br />
3. Kognitiv - utviklings teori<br />
Bem 1989<br />
8
Kjønns - skjema teori<br />
- Bem, (1980, 90 talle)<br />
kjønnskjema<br />
Utvikling i ungdomsalderen og voksen alderen<br />
Ungdomsalderen<br />
Pubertet: kjønnsmodning: alderen varierer (11-17 år)<br />
Identitets utvikling<br />
Psykoanalitiker Erik Erikson<br />
Identitetskrise:<br />
9