17.07.2013 Views

sosial psykologi oppsummering

sosial psykologi oppsummering

sosial psykologi oppsummering

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Psy 100: <strong>sosial</strong> <strong>psykologi</strong> <strong>oppsummering</strong><br />

Temaer innen <strong>sosial</strong> <strong>psykologi</strong>:<br />

Holdninger og holdningsendringer<br />

Sosial påvirkning og interaksjon<br />

Attribusjon og attribusjons feil<br />

Psyko<strong>sosial</strong> utvikling<br />

Holdninger<br />

Holdninger blir ofte oppfattet som sammensatt av 3 komponenter:<br />

1. Kognitiv komponent;<br />

2. Emosjonell komponent;<br />

3. Atferdskomponent;<br />

Det er ikke bestandig holdningenes tankemessige følelsesmessige og<br />

atferdsmessige sider går overens.<br />

Ajzens teori om planlagt atferd, rollen av andres normer og opplevd kontroll;<br />

fordommer.<br />

stereotypier.<br />

diskriminering.<br />

Holdningskonsistens; overensstemmelse mellom de forskjellige holdningene.<br />

KOGNITIV KONSISTENSTEORI<br />

1


HOLDNINGERS PSYKOLOGISKE FUNKSJONER<br />

Instrumentell funksjon;<br />

1. Kunnskapsfunksjon;<br />

Verdi-uttrykksfunksjonen;<br />

2. Egoforsvars-funksjon;<br />

Den autoritære personlighet (Adorno)<br />

Sosial-tilpasnings-funksjonen;<br />

HOLDNINGER OG ATFERD<br />

Eksempel: La Pierre, 1934: Kinesisk par studiet<br />

Holdninger har en tendens til å forutsi atferd best når:<br />

1. Holdninger som er sterke og konsistente<br />

2. Holdninger som er basert på egne erfaringer<br />

3. Spesifikke holdninger er bedre til å forutsi (for eksempel en aktivist) enn<br />

mer generelle holdninger<br />

4. Mennesker som er mer bevisst angående sine holdninger har større<br />

sjanse til å handle i samsvar med sine holdninger.<br />

Kan adferd forutsi holdninger?<br />

KOGNITIV DISSONANS-TEORI<br />

1957 Leon Festinger for å betegne den manglende overensstemmelse mellom<br />

ulike verdier, holdninger, tanker og oppfatninger<br />

Eksperiment Festinger & Carlsmith, 1959.':<br />

2


Sosial påvirkning og interaksjon<br />

Når er vi ettergivende/føyelig i en gruppe, og når gjør vi motstand?<br />

Hvilke faktorer vår reaksjon til en gruppepress avhenger av?<br />

Normer:<br />

Føyelighet/ Ettergivenhet: adferd i samsvar med normen (trenger<br />

ikke å samsvare med holdning!)<br />

Internalisering: vi overbevises og forandrer holdning.<br />

Rebelling/Motstand (Resistence): å motstå etablerte normer<br />

Andres tilstedeværelse<br />

Sosial fasilitering<br />

Norman Triplett, 1892,<br />

Dashiell, 1930:<br />

Adferd i grupper: deindividualisering<br />

Gustave LeBon, 1895: "The Crowd"<br />

Festinger, Pepitone, Newcomb (1952); Zimbardo (1970); Diener<br />

(1980):<br />

Deindividualisering: følelsen av at en mister personlig identitet og blir<br />

anonym i gruppen.<br />

3


Tilskuer intervensjon<br />

Kitty Genovese drap i N.Y. 1964.<br />

"bystander apati" effekt: I hvilke situasjoner oppstår dette fenomenet?<br />

Spørsmålet blir så: hvilke faktorer vil bestemme om en tilskuer til et<br />

nødstilfelle vil gripe inn?<br />

1. problemdefinisjon: når situasjonen er uklar vi utsettes til<br />

pluralistisk ignorans<br />

2. ansvars pulverisering /diffusjon<br />

Bibb Latane & John M. Darley (1968). Group inhibition of bystander<br />

intervention in emergencies.<br />

Hva som er 'motgiften' til deindividualisering?<br />

Konformitet<br />

"When in Rome, do as the Romans"<br />

Men hva som skjer når vi er personlig uenig med majoriteten?<br />

Solomon Asch eksperimenter ( 19560 årene)<br />

4


Hvis vi ønsker å gjøre motstand, hva risikerer vi hvis vi motstår<br />

gruppepress?<br />

Hva som svekker majoritetens kraft?<br />

Ved gruppestørrelser på 4 til 9 er presset altså særlig sterkt.<br />

Minoritets innflytelse<br />

Kan minoriteten påvirke majoriteten? Hvordan motstår minoriteten<br />

majoritetens innflytelse?<br />

Minoriteten har størst kraft når den er:<br />

Konsistent, udogmatisk, ikke arrogant, ikke pågående<br />

Lydighet<br />

Stanley Milgrams lydighets eksperimenter (1963-1974), Yale<br />

Universitet: Hvilken innvirkning autoritetspersoner kan ha på andre<br />

menneskers atferd.<br />

Situasjonenes kraft: hvordan vår ettergivenhet eller motstand kan<br />

avhenge av situasjonen<br />

Philip G. Zimbardo: Standford Prison Study eksperiment.<br />

Forvirring mellom virkelighets oppfatning og rollespill.<br />

5


Hvordan motstår vi lydighet?<br />

Hvordan internaliserer (privat konformitet) vi budskap/mening av<br />

andre?<br />

*Overtalende kommunikasjon:<br />

Sentral rute:<br />

Perifer rute:<br />

*identifikasjon med meninger av vår referanse gruppe<br />

Kollektive beslutninger<br />

Gruppe polarisering:<br />

Stoner (1961): risky shift effekt<br />

Informasjons påvirkning<br />

Normativ påvirkning:<br />

Gruppetenkning<br />

I. Janis<br />

II.<br />

Gruppetenknig:<br />

I. L. Janis: Gruppetenknings karakteristika:<br />

Hvordan unngår vi gruppetenkning?<br />

6


Attribusjon og attribusjons feil<br />

Skjema<br />

Første inntrykk<br />

Stereotyper<br />

Attribusjonsteori: Hvordan vi danner kausale forklaringer.<br />

F. Heider, 1958: grunnleggeren av a.t., senere Kelley, 1967<br />

Kelley’s kovariasjonsteori:<br />

1. Tydelighet (distinctiveness): hvordan atferden til aktøren er i andre<br />

situasjoner.<br />

2. Konsistens (consistency) hvordan atferden til aktøren har vart<br />

tidligere i denne situasjonen<br />

3. Konsensus (consensus) hvordan atferden til andre mennesker er i<br />

denne situasjonen.<br />

Den fundametale attribusjonsfeilen (Lee Ross, 1977): tendensen til å<br />

gi forklaringer som viser til personen heller enn situasjonen.<br />

Jones & Harris, 1967: Pro Castro-anti Castro essay experiment.<br />

Bem’s teori om selv-persepsjon<br />

Personlighet og <strong>sosial</strong> utvikling<br />

Spedbarn forskjellig:<br />

TEMPERAMENT<br />

Interaksjon<br />

7


I 1950- årene ble 140 babyes fra middel og overklassen undersøkt<br />

(Thomas, et al).<br />

- enkle barn (40%)<br />

Tidlig <strong>sosial</strong> adferd<br />

- smil<br />

Hvordan forklare at alle barn viser den samme utviklingstendensen?<br />

Tilknytning<br />

John Bowlby<br />

Fremmed situasjons eksperiment<br />

1970-tallet, Mary Ainsworth<br />

Tilknytning og senere utvikling<br />

Kjønnsidentitet og kjønnsrolle typifisering<br />

Fire måter å besvare spørsmålet på:<br />

1. Psykoanalytisk teori<br />

Freud<br />

2. Sosial læringsteori:<br />

- Bandura, et al.<br />

Kritikk: ar barn passive mottagere fra miljøet?<br />

3. Kognitiv - utviklings teori<br />

Bem 1989<br />

8


Kjønns - skjema teori<br />

- Bem, (1980, 90 talle)<br />

kjønnskjema<br />

Utvikling i ungdomsalderen og voksen alderen<br />

Ungdomsalderen<br />

Pubertet: kjønnsmodning: alderen varierer (11-17 år)<br />

Identitets utvikling<br />

Psykoanalitiker Erik Erikson<br />

Identitetskrise:<br />

9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!