Utropia 2009 – 6

GRAN TORINO
Regi: Clint Eastwood
Med: Clint Eastwood, Bee Vang
WALT KOWALSKI ER en gammel grinebiter
som akkurat har mistet kona si.
Familien hans vet ikke helt hvordan de
skal forholde seg til ham og barnebarna
er kun interesserte i hva de kommer til
å arve når han dør. Ungdommen nå til
dags. Men så får Walt, eller ”mr. Kowalski”
som han insisterer på å bli kalt, motvillig
kontakt med de asiatiske naboene
(Hmong – folk for å være eksakt) og sakte
men sikkert viser det seg at han kanskje
er en ålreit kar allikevel.
ROLLEN ER SOM skrevet til Clintern, og
det er den antakeligvis også. De som
er kjent med karrieren hans vil kunne
spore en viss ironi når han skuler, griner
og knurrer seg igjennom mesteparten
av lmen. Det er koselig, og det er
spennende, men det er litt vanskelig å
få tak i det moralske budskapet i lmen.
Hvor sannsynlig det er at en pensjonist
hamler opp med områdets verste gjenger
kan diskuteres, men siden det er Clint
Eastwood vi snakker om får vi ta det for
g o d s k .
SELV OM DEN utvilsomt har potensial
klarer ikke lmen å berøre de helt dype
følelsene (i hvert fall hos meg). Det er
mulig dette er fordi man ganske tidlig ser
hvor det kommer til å gå, og forbereder
seg mentalt på det. Men jeg tror nok det
hovedsakelig er fordi rolletolkningen til
Eastwood blir for karikert og litt vanskelig
å få sympati med. Dette er ikke fordi
han er rasistisk og bisk, men muligens
fordi svakhetene til karakteren kommer
for dårlig fram.
TIL TROSS FOR dette er det allikevel en
lm det er verdt å se. Om ikke annet fordi
den beviser at bestefar Eastwood fortsatt
kan være bad-ass.
TEKST: KAROLINE FLAATA
ANMELDELSER
UT R O P I A 1. AP R I L - 21. A P R I L 2009
Bad-ass bestefar
- Clint Eastwood har gitt seg selv drømmerollen.
FILM
Lukk øynene, nyt musikken
DRØMMEJOBBEN?: Luke og Dr. Squires sommerjobb er å selge pot.
THE WACKNESS
Regi: Jonathan Levine
Med: Ben Kingsley, Famke Janssen
FILM
MIDT I DET store eplet i USA sier alle
”yo” og hører på hip-hop fra kassettspillere
– eller ”Ghettoblastere” for de
innvidde – samtidig som de røyker seg
kampestein på lattergress og kommer
med smøreknivskarp kritikk av den nye
borgermesteren, Rudolph Giuliani. The
Wackness prøver ved hjelp av dialog,
musikk og populærkulturelle referanser
å plassere oss i 1994. Det går, men bare
halvveis.
FARLIG BESTEFAR: Alle som har sett Dirty Harry vet at du kødder ikke med Clinter’n.
SPRENGKÅTE LUKE (JOSH Peck) vil få
kjøtt på knaggen før han skal på college
og søker råd hos den innrøykte og
selvmedisinerte psykiateren Dr. Je rey
Squires (Ben Kingsley). I bytte mot sårt
trengte terapitimer gir Luke psykiateren
marihuana, som de røyker sammen. På
mystisk vis utvikler de to noe som i en
parallell dimensjon sikkert kan de neres
som vennskap, men som i denne
dimensjonen ville blitt avfeid som narkotikapsykologiens
svar på stockholmsyndromet.
Egentlig har Luke lyst til å
vise frimerkesamlingen sin til psykiaterens
ste-datter Stephanie (Olivia Thirlby),
men hun er ingen latelist og ste-faren
er ikke idiot. Ste-pappa prøver å fortelle
Luke at han er verdt noe, men forteller
samtidig ste-datteren sin at Luke ikke er
noe å samle på. De unge har problemer
og foreldrene har problemer; den eneste
som ikke har problemer er potbaronen
Percy (Method Man) som bare har problemer
med troverdigheten som til ytta
jamaicaner.
THE WACKNESS ER en musikalsk perle
for alle hip-hop fans med sansen for ”The
Golden Era”, men det skal også formidles
en historie. Her feiles det. Dialogen føles
33
anstrengt, som en angli sert Wam og
Vennerød- lm med keitete ungdomsdialog
over en lav sko. Eller som bleiebleikingen
som vil være ghettokompis
i Clint Eastwoods siste lm, Gran Torino.
Det er rett og slett ikke troverdig. Jeg
tenker ikke på ordene, eller manuset
om du vil, der tror jeg regissør/forfatter
Jonathan Levine har tru et godt.
Problemet er fremføringen av teksten.
Jeg nekter å tro at Josh Peck, med sin
emo-sveis og kroniske trutmunn i det
hele tatt vet hva han sier i halvparten
av lmen. Dette gjør at jeg mister litt
kontakten med lmen og ikke klarer å
fenges av de (visstnok) såre øyeblikkene
mellom doktor og pasient.
THE WACKNESS ER underholdende,
men mest på et musikalsk plan. Lukker
du øynene vil du kanskje synes det er en
bra lm, men når du åpner de igjen vil
du bli sku et.
TEKST: GAUTE BECKETT HOLMSLET