Årsrapport - Kitron AS

Årsrapport 

2011

Innhold 

Dette er Kitron 3 

Årsberetning 2011 5 

Konsernets årsregnskap og noter 11 

Noter til konsernregnskapet 15 

Morselskapets årsregnskap og noter 51 

Noter til morselskapets årsregnskap 55 

Revisors beretning 70 

Ledelseserklæring 72 

Eierstyring og selskapsledelse 73 

Aksje- og aksjeeierinformasjon 78 

Styre og ledelse 80 

Vedtekter 82 

Adresser 83

Dette er Kitron 

Kitron er et internasjonalt Electronics Manufacturing 

Services (EMS) selskap. Selskapet har produksjon i 

Norge, Sverige, Litauen, Tyskland, Kina og USA og 

har omkring 1100 ansatte. Kitron produserer både 

elektronikk som inngår i kundenes egne produkter og 

ferdige elektronikkenheter (box build). Videre utfører 

Kitron sammenstilling (High-Level Assembly, HLA) 

av kompliserte elektromekaniske produkter for sine 

kunder. 

Kitron er ledende innen tjenester knyttet til komplekse 

produksjonsprosesser som krever nisjeekspertise. 

Kitron har valgt å fokusere sine salgs-og markedsføringsaktiviteter 

i fem markedssegmenter; Forsvar, 

Energi/Telekom, Industri, Medisinsk utstyr og Offshore/Marine 

Omsetningen er jevnt fordelt mellom disse segmentene, 

noe som fører til at Kitron står godt rustet til å 

håndtere skiftende etterspørsel i de ulike segmentene. 

Kitron har gode relasjoner til store multinasjonale selskaper. 

Fleksibel totalleverandør 

Kitrons tjenester spenner fra utvikling og design, via 

industrialisering, anskaffelser og logistikk, til produksjon, 

redesign og oppgradering av produkter for å 

forlenge deres levetid i markedet. Kitron tilstreber så 

nær sømløs integrasjon som mulig med kunder og 

leverandører. 

Kitron arbeider for å øke sin konkurransekraft ytterligere 

ved å utvide tjenestespekteret i de delene av 

verdikjeden som krever høy kompetanse. Konsernet 

arbeider løpende med å optimalisere anskaffelsesfunksjoner, 

produksjonsprosesser og logistikk for å 

redusere kostnadene. 

Kvalitetssikring 

Kitron måler kvalitet i alle prosesser. En kontinuerlig 

kvalitetsforbedring oppnås gjennom opplæring og 

gjennomføring av programmer som Six Sigma, LEAN 

Manufacturing, 5S og 7W. Kitron jobber hardt for 

å oppnå høy kvalitet, og på den måten opparbeide 

seg en konkurransefordel i forhold til andre EMSselskaper. 

Globale anskaffelser 

Kitrons datterselskap Kitron Sourcing AS er ansvarlig 

for anskaffelser for hele gruppen, og består av dedikerte 

spesialister som arbeider med nøye utvalgte 

produsenter og distributører. Som et resultat av 

kontinuerlig global overvåking av markedet, er Kitron i 

stand til å forhandle frem konkurransedyktige priser og 

å sikre pålitelige leveranser av komponenter. 

Visjon og verdier 

Kitrons visjon er å tilby løsninger som gir suksess for 

kundene. Kitron skal gjøre kundene i stand til å videreutvikle 

virksomheten sin og bli ledende selskaper 

innen sine respektive områder. 

Kitrons verdier bygger på pålitelighet, kreativitet, 

en inkluderende arbeidsform, samt en positiv og 

inter n asjonal holdning. 

Strategi 

Kitron har en ambisjon om lønnsom vekst i de nordeuropeiske, 

amerikanske og kinesiske EMS-markedene 

rettet mot profesjonelle kunder. For å oppfylle 

denne strategien arbeider Kitron langs fire viktige 

dimensjoner. 

Lønnsom organisk vekst 

Kitron fortsetter å ta markedsandeler i sine nordiske 

hjemmemarkeder ved å bygge videre på sin kjernekompetanse 

og konkurransefortrinn. Det legges 

spesielt vekt på å opparbeide seg markedsandeler 

i Sverige. 

Markedsekspansjon 

Tyskland, Kina/Asia og USA er store markeder der 

Kitron ser gode muligheter. Den tyske virksomheten 

har fokus på salg og tekniske tjenester, mens produksjonen 

hovedsakelig utføres utenfor Tyskland. De nye 

fabrikkene i USA og Kina er nå fullt operative og utvider 

grunnlaget for markedsekspansjon og vekst. 

Dette er Kitron

Dette er Kitron 

Litauen 

4 Kitron årsrapport 2011 

398 

Andre 

86 

182 

Sverige 

Årsverk per 31. desember 2011 

Geografisk fordeling 

507 

Norge 

Kostnadsreduksjoner 

Kitron jobber med å redusere kostnadsbasen gjennom 

globale anskaffelser, økt produksjonseffektivitet, 

system- og prosessforbedringer, samt overføring av 

produksjon til land med lavere kostnader. Innenfor 

alle disse områdene er det pågående prosjekter og 

klare mål. De ansatte i Kitron og deres kompetanse er 

sentrale faktorer for å oppfylle selskapets strategi. 

Konsolidering i den nordiske EMS-bransjen 

Kitron ønsker å ta del i en konsolidering av den 

nordiske EMS-bransjen. Fokuset er på selskaper 

som er komplementære til Kitron fra et kunde- og 

markedsperspektiv. Basert på analyser utført på 

potensielle selskaper mener Kitron at det finnes 

betydelige synergieffekter innen innkjøp og drift som 

kan utnyttes. 

Kitrons historie 

Kitron har sin opprinnelse i bedriftene Statronic og 

Elektrisk Bureau, som begge ble etablert i Arendal 

i 1960-årene. På 1980-tallet ble navnet Kitron 

etablert, og Kitrons forretningsidé ble endret til 

kontraktsproduksjon av elektronikk. Forretningsideen 

Millioner kroner 

500 

450 

400 

350 

300 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

332 

Forsvar/ 

Luftfart 

265 

Energi/ 

Telekom 

415 

Omsetning per segment i 2011 

Omsetning i millioner kroner 

467 

Industri Medisinsk 

utstyr 

177 

Offshore/ 

Marine 

har senere blitt utvidet til å inkludere hele verdikjeden 

rundt produksjon og sammenstilling av elektronikk 

og industrielle produkter som inneholder elektronikk, 

inkl. utvikling, industrialisering, innkjøp, logistikk, 

vedlikehold/reparasjon og redesign. Kitron ble 

børsnotert i 1997. 

For å bedre markedsposisjon og kompetanse har 

konsernet gjennomført flere oppkjøp og fusjoner, 

hvorav den viktigste var fusjonen mellom Sonec 

ASA og Kitron ASA i 2000. Kitron består i dag av 

virksomheter som har sitt utspring fra Ericsson, 

Kongsberg Gruppen, Siemens, Nera og Tandberg 

Data i Norge, samt Bofors og Saab i Sverige. 

Kitron kjøpte UAB Kitron i Litauen i 2001, og UAB 

Kitron Elsis i 2007. Samme år opprettet Kitron et 

innkjøpskontor i Ningbo, Kina. I juni 2009 solgte 

Kitron datterselskapet Kitron Microelectronics AS 

på Røros og i 2010 ble utviklingsavdelingen i Oslo 

solgt og et lite EMS-selskap i Tyskland kjøpt opp. 

Samme år etablerte Kitron også Kitron Electronics 

Manufacturing i Kina og Kitron Inc. i USA.

Årsberetning 2011: 

Posisjonert for 

lønnsom vekst 

I 2011 har Kitron tatt viktige skritt mot å bli et mer globalt 

selskap. Kitron åpnet en ny fabrikk i Johnstown (USA) 

i 2. kvartal og i Ningbo (Kina) i 3. kvartal. Parallelt har 

Kitron sikret seg flere nye kunder i det tyske markedet 

gjennom sitt siste oppkjøp. Den globale ekspansjonen 

er av avgjørende betydning både for å betjene 

kundene i deres hovedmarkeder og for å forbedre 

konkurranseevnen til Kitrons forsyningskjede. Samtidig 

har Kitron fortsatt å effektivisere virksomheten i 

Norden. Kitron i Sverige er nå fusjonert til ett selskap 

og en prosess for å legge ned enheten i Karlskoga har 

startet. Både internasjonaliseringen og restrukturering 

av den svenske virksomheten er investeringer for 

fremtiden, men har hatt en innvirkning på resultatet på 

kort sikt. Kitrons omsetning i 2011 var 1 656 millioner 

kroner, som er en økning på 0,7 prosent sammenlignet 

med 2010. Til tross for betydelige oppstartsaktiviteter i 

USA og Kina og restruktureringen i Sverige har Kitron 

vært i stand til å forbedre lønnsomheten. Driftsresultatet 

(EBIT) etter restrukturerings- og oppstartsaktiviteter var 

38,7 millioner kroner sammenlignet med 7,9 millioner 

kroner i 2010. Hvis man ser bort fra restrukturerings- 

og oppstartsaktiviteter endte driftsresultatet på 81,3 

millioner kroner, og driftsmarginen var 4,9 prosent. Kitron 

har klart å forbedre lønnsomheten, og samtidig sørget for 

et bedre grunnlag for fremtidig lønnsom vekst. 

Virksomheten 

Kitrons forretningsmodell er å tilby tjenester innen 

produksjon og sammenstilling av produkter som 

inneholder elektronikk. Forretningsmodellen omfatter 

hele verdikjeden fra utvikling, industrialisering, innkjøp, 

logistikk, vedlikehold/reparasjon til redesign. For 

kundene som har Kitron som samarbeidspartner, betyr 

dette økt fleksibilitet, reduserte kostnader og bedre 

kvalitet. 

Den voksende konkurransen blant produkteierne fører 

til at produksjonseffektivitet og kostnadsreduksjon 

får stor oppmerksomhet. En økende andel av 

produkteierne ønsker nå å konsentrere seg om egen 

kjernekompetanse og overføre ansvaret for en større 

del av verdikjeden til spesialiserte EMS-selskaper som 

Kitron. Når man velger EMS-partner spiller geografisk 

nærhet og tilgang til konkurransedyktig produksjon 

en avgjørende rolle i kundens valg av leverandør. 

Med sin internasjonale tilstedeværelse er Kitron godt 

posisjonert i markedet. 

Konsernet har virksomhet i Norge, Sverige, Litauen, 

Tyskland, Kina og USA. Alle ansatte er sertifisert i 

henhold til internasjonale kvalitetsstandarder for den 

aktivitet som utføres. 

Markedssegmenter 

Kitron er ledende innen tjenester knyttet til komplekse 

produksjons-prosesser som krever nisjeekspertise. 

Kitron har valgt å fokusere sine salgs- og 

markedsføringsaktiviteter i fem markedssegmenter; 

Forsvar/Luftfart, Energi/Telekom, Industri, Medisinsk 

utstyr og Offshore/Marine. 

Forsvar/Luftfart 

I Forsvar/Luftfart-segmentet falt driftsinntektene 

med 6,2 prosent fra 353,4 millioner kroner i 2010 

til 331,6 millioner i 2011. Segmentet stod for 

20,0 prosent (21,5 prosent) av konsernets totale 

driftsinntekter. De langsiktige utsiktene for Forsvar/ 

Luftfart-segmentet er fortsatt positive. Kitron er for 

tiden involvert i forsvarsprogrammer med blant annet 

Kongsberg Gruppen og Locheed Martin som kan 

gi mer enn 1 milliard kroner i inntekter i årene som 

kommer. Kitron skal produsere, teste, vedlikeholde 

og stå for reparasjon av bakplanet i F-35 Joint Strike 

Fighter globalt. Den nye kontrakten med Kongsberg 

Gruppen i forbindelse med levering av elektronikk 

til NSM (Naval Strike Missile) støtter de positive 

langsiktige utsiktene. I tillegg er det inngått en 

intensjonsavtale om å samarbeide om første fase 

av elektronikkproduksjonen til JSM (Joint Strike 

Missile). Forsvar/Luftfart-segmentet er også et 

satsningsområde for vår nye virksomhet i Tyskland, og 

Kitron har en lovende dialog gående med et stort tysk 

forsvarsselskap. 

Årsberetning


Energi/Telekom 

I Energi/Telekom-segmentet falt driftsinntektene med 

33,0 prosent til 265,5 millioner kroner i 2011 (396,2 millioner 

kroner). Dette tilsvarte 16,0 prosent av konsernets 

omsetning (24,1 prosent). Det meldte tapet av en 

energi/telekom-kunde er årsaken til mindre omsetning. 

Generelt er det et sterkt konkurransepress i Energi/ 

Telekom- segmentet. Til tross for dette er Kitron fortsatt 

optimistiske med hensyn til den fremtidige utviklingen 

i segmentet. For det første gjør fabrikkene i Litauen 

og Kina Kitron mindre sårbare overfor konkurranse fra 

lavkostland. Dernest viser segmentene/kundene Kitron 

jobber mot en sterkere utvikling enn markedet generelt. 

Innenfor Telekom leverer Kitron til et av de raskest voksende, 

mellomstore telekomselskaper i Europa. 

Industri 

Driftsinntektene innenfor industrisegmentet økte med 

37,1 prosent til 415,3 millioner kroner i 2011 (302,9 

millioner kroner), tilsvarende 25,1 prosent av konsernets 

driftsinntekter (18,4 prosent). Økningen skyldes 

hovedsakelig bedringen innen svensk industri i løpet 

av 2011. Industrisegment er det segmentet i Kitron 

som i størst grad påvirkes av den generelle økonomiske 

utviklingen. Så langt er det imidlertid få tegn til 

svakere etterspørsel fra Kitrons kunder. 

Medisinsk utstyr 

Driftsinntektene innenfor segmentet for Medisinsk 

utstyr ble redusert med 7,4 prosent til 467,0 millioner 

kroner i 2011 (504,1 millioner kroner), tilsvarende 28,2 

prosent av konsernets driftsinntekter (30,7 prosent). 

Segmentet for medisinsk utstyr er mindre syklisk enn 

de andre markedssegmentene, og den lille volumnedgangen 

anses ikke som et tegn på lavere fremtidig etterspørsel. 

Kitron satser på ytterligere vekst i segmentet 

og forventer en langsiktig positiv utvikling for kunder i 

Norge, Sverige og Tyskland. Denne trenden underbygges 

av høy etterspørsel etter de produkter og tjenester 

Kitron tilbyr. Kitron arbeider med flere interessante nye 

prosjekter innen dette segmentet. 

Offshore/Marine 

I Offshore/Marine-segmentet økte driftsinntektene 

med 102,4 prosent fra 87,3 millioner kroner i 2010 

til 176,7 millioner i 2011. Segmentet stod for 10,7 

prosent (5,3 prosent) av konsernets totale driftsinn- 

tekter. Utviklingen i Offshore/Marine-segmentet er 

nært forbundet med utviklingen i oljeprisen. På nåværende 

tidspunkt er det ikke forventet at nedgangen i 

verdensøkonomien vil ha en betydelig negativ effekt 

på etterspørselen innen Offshore/Marine-segmentet. 

Tvert imot er det forventet at den positive utviklingen 

i Offshore/Marine fortsetter i 2012. Vi er i dialog med 

eksisterende og nye kunder om vesentlige nye forretningsmuligheter. 

Viktige hendelser i 2011 

Global utvidelse 

I 2011 har Kitron tatt flere skritt for å utvide markedsdekningen 

og ytterligere forbedre konkurranseevnen. 

Fabrikken i USA ble åpnet i 2. kvartal 2011 og fabrikken 

i Kina ble åpnet i tredje kvartal. Begge enhetene 

er nå fullt operative og øker volumet gradvis. Kitrons 

strategi om å gå inn på det tyske markedet begynner 

å betale seg. Flere mindre kontrakter er sikret, og alle 

har vekstpotensial. 

Oppstart av nye enheter i Kina, USA og Tyskland har 

vært en stor investering og en ressurskrevende oppgave 

for Kitron i 2011. Justert for oppstartsaktiviteter 

ville EBIT for 2011 vært 25,4 millioner kroner høyere. 

Kitron har som mål at de nye virksomhetene i USA, 

Kina og Tyskland skal nå break-even i løpet av 2012. 

Strategisk samarbeid med Prevas 

I andre kvartal meldte Kitron ASA og Prevas AB at de 

hadde inngått en strategisk samarbeidsavtale. 

Prevas er et ledende skandinavisk produktutviklingsselskap. 

Gjennom samarbeidet mellom Prevas og 

Kitron tilbys kundene markedsledende tjenester 

som dekker hele verdikjeden, inkludert produkt- og 

testutvikling, industrialisering, sourcing, produksjon, 

logistikk, re-design og ettersalgstjenester. Prevas 

og Kitron vil i samarbeid bistå kunden med å tenke 

produktets livssyklus fra start, samt bidra til å standardisere 

og optimalisere produktene og kostnadsstrukturen 

ved hjelp av et felles informasjonssystem for 

komponenter (CIS).

Restrukturering av Kitron Sverige 

I løpet av fjerde kvartal startet Kitron en prosess for å 

redusere størrelsen vesentlig eller legge ned fabrikken 

i Karlskoga. Bakgrunnen er at den største kunden har 

besluttet å overføre produksjonen til Kitrons fabrikk i 

Ningbo, Kina, samt lavere utsikter for forsvarssegmentet. 

Kitrons vurdering er at fremtiden ikke gir tilstrekkelig 

økonomisk grunnlag til å fortsette driften av enheten. 

Forhandlingene med lokale fagforeninger fortsetter, og 

Kitron har som mål å sluttføre disse innen utgangen 

av første kvartal 2012. Totalt har Kitron en avsetning 

på 29,7 millioner kroner per 31.12.2011 (hvorav 17,4 

millioner kroner ble bokført i fjerde kvartal 2011). 

Avsetningen er i hovedsak knyttet til oppsigelse av 

personell og leiekostnader. 

Regnskapet 

Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde 

av Kitron ASAs og konsernets eiendeler og gjeld, 

finansielle stilling og resultat. Konsernregnskapet 

er presentert i henhold til International Financial 

Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. 

Resultat 

Driftsinntektene for 2011 utgjorde 1 656,1 

millioner kroner mot 1 643,9 millioner kroner i 

2010, tilsvarende en økning på 0,7 prosent. De 

stabile driftsinntektene gjenspeiler variasjon i 

markedsutviklingen i de ulike segmentene Kitron 

opererer i. 

Ordrereserven på slutten av 2011 var på 799,3 

millioner kroner mot 836,1 millioner kroner i 2010. 

Kitron regner inn faste ordre og fire måneders 

kundeprognose i ordrereserven, mens rammeavtaler 

og liknende holdes utenfor (utover fire-månedersprognosen). 

Den relativt stabile ordrereserven 

gjenspeiler markedsutviklingen. 

Bruttomarginen i 2011 var 38,1 prosent, litt høyere 

enn i 2010 (36,4 prosent). Bruttomarginen var 

gjennomgående stabil per produktkategori. Kitron 

søker å opprettholde eller bedre bruttomarginen 

gjennom globalt innkjøp av materiell. Overføring av 

produksjon til lavkostland har imidlertid ofte en negativ 

virkning på bruttomarginen da materialandelen øker i 

forhold til arbeidskraftandelen. 

Antall årsverk økte fra 1 112 ved utgangen av 2010 

til 1 173 ved utgangen av 2011. Økningen henger 

sammen med oppbyggingen av nye fabrikker i Kina 

og USA og økt aktivitet i Litauen, mens antall årsverk 

i Norden ble redusert med 5 prosent. Konsernets 

lønnskostnader holdt seg stabile og endte på 431,6 

millioner kroner i 2011 sammenlignet med 429,5 

millioner kroner i 2010. Lønnskostnadenes andel 

av inntektene var 26,1 prosent, det vil si på samme 

nivå som i 2010. Lønnskostnadene har vært holdt på 

samme nivå til tross for en økning i antall årsverk på 

grunn av overføring av produksjon til lavkostland. 

Kitron driver oppdragsbasert utvikling, industrialisering 

og produksjon for sine kunder. I enkelte tilfeller kan 

Kitron bære en del av kostnadene for selve utviklingen. 

Dette vil være aktuelt i de tilfeller hvor prosjektet 

gir påregnelig avkastning gjennom lønnsom produksjon 

for kunden i neste fase. Slike utgifter aktiveres og 

avskrives over produksjonsperioden. Kitron har ingen 

forskningsaktiviteter. Utvikling i egen regi er begrenset 

og i all hovedsak knyttet til å skape og gjennomføre 

produktivitetsøkende, kompetansehevende og kvalitetsforbedrende 

tiltak. Kostnadene til slike aktiviteter 

utgiftsføres når de påløper. 

Konsernets netto finanskostnad økte litt fra 14,2 millioner 

kroner i 2010 til 15,5 millioner kroner i 2011. 

Generelt har likviditeten vært god i 2011. 

Kitrons resultat før skatt i 2011 utgjorde 23,2 millioner 

kroner, en vesentlig økning i forhold til et tap på 6,3 millioner 

kroner i 2010. Virksomhetene i Norge og Sverige 

har betydelige fremførbare underskudd, hvorav 15,2 

millioner kroner ikke er balanseført per 31.12.2011. 

Konsernets nettoresultat for året utgjorde 17,5 millioner 

kroner (tap på 25,4 millioner kroner). Dette utgjør 

0,1 kroner i resultat per aksje (-0,15 kroner per aksje). 

Utvannet resultat per aksje er identisk med resultat 

per aksje. 

Kontantstrøm 

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter utgjorde 14,9 

millioner kroner i 2011 (-43,6 millioner kroner). Forskjellen 

mellom driftsresultat og kontantstrøm fra driften 

skyldes hovedsakelig en økning i arbeidskapitalen. 

Årsberetning


Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde 

-50,0 millioner kroner i 2011 (–49,6 millioner koner). 

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter utgjorde 

15,9 millioner kroner (23,3 millioner kroner). Kitron benytter 

normalt finansiell leasing for investeringer som 

egner seg for dette. Leasingforpliktelsen regnskapsføres 

derfor som gjeld. 

Kitron forventer å generere tilstrekkelig kontantstrøm 

til å finansiere driften i overskuelig framtid. Det forventes 

en positiv kontantstrøm i 2012 som følge av en 

stabil arbeidskapitalutvikling og bedre lønnsomhet. 

Balanse og likviditet 

Totalbalansen per 31. desember 2011 utgjorde 

1 060,2 millioner kroner (1 015,5 millioner kroner). 

Egenkapitalen var 436,0 millioner kroner per samme 

tidspunkt (420,6 millioner kroner) og egenkapitalandelen 

var på 41,1 prosent (41,4 prosent). 

Varelageret økte med 21,5 millioner kroner i løpet av 

2011 og utgjorde ved årsskiftet 346,8 millioner kroner 

(325,3 millioner kroner). Omløpshastigheten på varelageret 

gikk ned fra 4,2 til 3,8. Økningen i varelageret 

skyldes delvis behov for større lager i forbindelse 

med etablering av nye fabrikker i Kina og USA. Ved 

utgangen av 2011 utgjorde kundefordringene 360,8 

millioner kroner (352,7 millioner kroner). Antall kundefordringer 

som har forfalt til betaling er lavt og tap på 

fordringer var ubetydelige i løpet av 2011. 

Konsernets rentebærende gjeld utgjorde 299,1 millioner 

kroner per 31. desember 2011 (264,0 millioner 

kroner). Gjelden er i hovedsak knyttet til factoring og 

finansiell leasing. 

Likvide midler utgjorde 50,9 millioner kroner ved utgangen 

av 2011 (48,2 millioner kroner). Av dette var 

19,2 millioner kroner (18,8 millioner kroner) bundne 

midler. Likviditeten er tilfredsstillende. 

Fortsatt drift 

Det er ingen hendelser hittil i 2012 som påvirker resultatet 

for 2011 eller vurderingen av selskapets eiendeler 

og gjeld ved utgangen av 2011 vesentlig. Styret 

bekrefter at betingelsene for fortsatt drift er til stede 

og at årsregnskapet for 2011 er utarbeidet i samsvar 

med denne forutsetningen. 

Morselskapets årsresultat og disponering 

kitron ASA hadde et årsresultat i 2011 på 29,7 millioner 

kroner. (2010: -19,2 millioner kroner). Styret 

foreslår at årets resultat benyttes som følger: 

Utbytte 8,6 millioner kroner 

Overført til annen egenkapital: 21,1 millioner kroner 

Total disponering 29,7 millioner kroner 

Fri egenkapital etter utbytte til morselskapet beløper 

seg til 27,4 millioner kroner. 

Finansiell markedsrisiko 

konsernets virksomhet medfører finansielle risiki. Selskapets 

rutiner for risikostyring tilstreber å minimere 

potensielt negative effekter som følge av selskapets 

finansielle disposisjoner. 

Konsernet påvirkes av valutakursendringer ved at en 

betydelig andel av konsernets varer og tjenester selges 

i utenlandsk valuta. Samtidig kjøpes råmaterialer 

inn i utenlandsk valuta, samt at de utenlandske enheters 

driftskostnader påløper i enhetenes lokale valuta. 

Regnskapsført valutagevinst og tap gjelder bare effekten 

i perioden en valutabasert eiendel er balanseført. 

Norske og svenske kroner utgjør en større andel av 

inntektene enn kostnadene. Imidlertid er inntekter og 

kostnader i fremmed valuta for en stor del balansert, 

slik at netto valutarisiko blir liten. Konsernet har ikke 

vesentlige valutasikringsordninger utover avtaler med 

kunder som gir Kitron anledning til å justere salgspris 

når faktisk valutakurs på innkjøp av råmaterialer avviker 

vesentlig fra avtalt basiskurs. 

Selskapet er utsatt for prisrisiko både ved at råmaterialer 

følger internasjonale markedspriser på elektronikk- 

og mekanikkomponenter, samt at selskapets 

varer og tjenester er utsatt for prispress. 

Hovedtyngden av selskapets kundemasse er kredittforsikret 

i forbindelse med selskapets factoringavtale. 

Selskapet bærer derfor kredittrisiko kun for kunder 

som ikke er kredittforsikret. Historisk har Kitron erfart 

små tap på fordringer.

Kitrons gjeld er i hovedsak kortsiktig og basert 

på factoringfinansiering av kundefordringer. 

Dette medfører at svingninger i omsetning 

slår ut i selskapets likviditet. En liten andel 

av fremmedkapitalen er langsiktig. Konsernet 

har trekkfasiliteter som dekker inn forventede 

likviditetssvingninger gjennom året. Styret anser 

konsernets likviditet som tilfredsstillende. 

Konsernets rentebærende gjeld belastes 

med markedsbasert rente. Kitron har ikke 

renteinstrumenter. Konsernet har ikke rentebærende 

eiendeler av betydning. 

Helse, miljø og sikkerhet 

Ved utgangen av 2011 hadde konsernet totalt 1 198 

ansatte som utførte 1 173 årsverk. Tallene inkluderer 

midlertidig ansatte og er ikke justert for sykmeldte. 

De ansattes kompetanse utgjør et stort aktivum og 

konkurransefortrinn for Kitron. 

Det var én alvorlig arbeidsulykke i 2011. I desember 

ble en produksjonsarbeider i Kaunas skadet under 

vedlikehold i produksjonsområdet. Ulykken er under 

etterforskning av lokale myndigheter, og Kitron har 

gjennomført en intern gransking. 

Sykefraværet i Kitron økte fra 4,1 prosent i 2010 til 

4,6 prosent i 2011. Styret anser arbeidsmiljøet som 

godt og har ikke funnet det nødvendig å iverksette 

spesielle tiltak. 

Kitron forurenser ikke det ytre miljøet i nevneverdig 

grad. Flere av konsernets produksjonsenheter er 

miljøsertifisert i henhold til NS ISO 14000-serien. 

Kitron AS i Arendal er en FN-klimapartner. 

Likestilling 

Kitrons grunnholdning er at mennesker med ulik 

bakgrunn, uavhengig av etnisk tilhørighet, kjønn, 

religion og alder skal ha like muligheter til arbeid og 

karriereutvikling i Kitron. I fabrikkdelen av virksomheten 

har Kitron tradisjonelt hatt flest kvinnelige arbeidstakere. 

Kvinner representerte 53,9 prosent av antall årsverk i 

Kitron i 2011. Av 835 årsverk i produksjonen utgjorde 

kvinner 61,6 prosent, mens av 339 årsverk i indirekte 

funksjoner utgjorde kvinner 34,8 prosent. 

Kitron tar samfunnsansvar på alvor. I tillegg til å sikre 

at arbeidet utføres trygt innebærer dette respekt for 

organisasjonsfrihet, nulltoleranse for tvangsarbeid, 

barnearbeid og arbeidsrelatert diskriminering. 

For ansatte som arbeider direkte i produksjonen 

i de norske og svenske selskapene utgjorde 

gjennomsnittlig lønn (fastlønn + skifttillegg) til kvinner 

om lag 87,6 prosent av gjennomsnittlig lønn til menn. 

Den gjennomsnittlige lønnen for menn og kvinner 

varierer på grunn av forskjeller i stillingskategorier og 

ansiennitet, ikke på grunn av kjønn. 

Indirekte funksjoner omfatter ansatte i ledelse, 

stab og øvrige støttefunksjoner. I dag er det et 

klart flertall av mannlige ansatte i ledelsen for de 

enkelte virksomhetene. I konsernledelsen er det 

i dag kun mannlige medlemmer. Det foreligger 

ikke kjønnsmessige forskjeller når det gjelder 

arbeidstidsordninger. Det er ingen diskriminerende 

forhold ved utformingen av arbeidsplassene. 

Styret tilfredsstiller allmennaksjelovens krav til 

representasjon av begge kjønn. 

Kompetanse 

kitron fortsatte å fokusere på kompetanseutvikling i 

2011. Det meste av basisopplæringen på områder 

som teknisk kompetanse, kvalitet, sikkerhet og 

produksjon blir utført lokalt på hver enhet, og er 

en kombinasjon av klasseromsundervisning og 

jobbtrening. Om lag 24 500 timer, ca 20 timer per 

ansatt, ble brukt på opplæring i 2011. 14 800 timer 

ble brukt på produksjon/tekniske områder og 2 300 

timer på ledelse. 

Årsberetning

Eierstyring og selskapsledelse 

styret i Kitron har vedtatt prinsipper for eierstyring og 

selskapsledelse som skal sikre interessene til selskapets 

eiere, ansatte og øvrige interessenter. Formålet 

med prinsippene og tilhørende regler og rutiner er å 

skape økt forutsigbarhet og transparens, og dermed 

redusere usikkerheten forbundet med virksomheten. 

Kitron søker å ha rutiner som er i samsvar med norsk 

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Styrets 

redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse er presentert 

i årsrapporten. 

Fremtidsutsikter 

Resultatene i 2011 var et skritt i riktig retning, men 

oppfylte ikke forventningene fullt ut. Årsakene er en 

lavere oppgang i markedet enn forventet, samt videre 

behov for restrukturering av virksomheten i Sverige. 

Ledelsen i Kitron tror på en stabil markeds- og inntektsutvikling 

generelt i 2012, men med variasjoner 

mellom segmentene. Kitron jobber med flere forbedringsprogrammer 

som bør gi et positivt utslag på 

lønnsomheten i tiden fremover. Fokuset på produk- 

Asa-Matti Lyytinen 

Styreleder 

May Britt Gundersen 

Ansattevalgt 

styremedlem 


Arne Solberg 

Nestleder 

Oslo, 20. mars 2012 

sjonseffektivitet fortsetter, og kostnadseffektivt innkjøp 

av materiell er fortsatt et prioritert område. 

Kitrons investeringer i Kina, USA og Tyskland øker 

markedsdekningen og bidrar til bedre forsyningsmuligheter. 

Målet er at de nye virksomhetene skal gå i null i 

løpet av 2012. Dette vil etter hvert ha en positiv effekt 

på lønnsomheten sammenlignet med 2011. I 2011 

var de totale kostnadene (i form av negativ EBIT) i forbindelse 

med oppstart av nye enheter 25,4 millioner 

kroner. 

Restruktureringen av den svenske virksomheten er en 

annen faktor som forventes å ha en positiv innvirkning 

på lønnsomheten. Kostnadene i forbindelse med restruktureringen 

er innarbeidet i resultatet for 2011. 

Totalt sett tror Kitron på en relativt stabil omsetning, 

og bedre lønnsomhet i 2012 sammenlignet med 

2011. 

Styret legger vekt på at alle vurderinger nødvendigvis 

innebærer et element av usikkerhet. 

Elena Anfimova Liv Johansen 

Ansattevalgt 

styremedlem 

Lisbeth Gustafsson Geir Vedøy, 

Ansattevalgt 

styremedlem 

Harri Takanen 

Jørgen Bredesen 

Konsernsjef

Konsernets årsregnskap og noter 

Konsolidert resultatregnskap 

(Beløp i tusen kroner) Note 2011 2010 

Videreført virksomhet: 

Driftsinntekter 

Salgsinntekter 5 1 656 098 1 643 948 

Driftskostnader 

Varekostnad 1 024 618 1 045 562 

Lønnskostnad 6, 23 431 560 429 530 

Avskrivninger og nedskrivninger 10, 11, 12 33 137 31 076 

Annen driftskostnad 27 126 068 131 811 

Sum driftskostnader 1 615 383 1 637 978 

Andre gevinster / (tap) 31 2 052 -1 923 

Driftsresultat 38 663 7 894 

Finansinntekter- og kostnader 

Finansinntekter 7 4 573 2 841 

Finanskostnader 7 -20 069 -17 062 

Netto finansposter -15 496 -14 220 

Resultat før skattekostnad 23 167 -6 326 

Skattekostnad 8 4 638 12 289 

Årsresultat fra videreført virksomhet 18 529 -18 616 

Virksomhet under avhendelse 

Årsresultat fra virksomhet under avhendelse 17 -986 -6 750 

Årsresultat 17 543 -25 366 

Tilordnet 

Aksjeeiere 17 543 -25 366 

Resultat per aksje fra videreført virksomhet og virksomhet under avhendelse som er tilordnet selskapets aksjeeiere 

Resultat pr aksje 

Fra videreført virksomhet 9 0,11 -0,11 

Fra virksomhet under avhendelse 9 -0,01 -0,04 

0,10 -0,15 

Utvannet resultat pr aksje 

Fra videreført virksomhet 9 0,11 -0,11 

Fra virksomhet under avhendelse 9 -0,01 -0,04 

Noter på side 15 til 49 er en integrert del av konsernregnskapet. 

0,10 -0,15 

Konsernets årsregnskap og noter


Utvidet konsolidert resultatregnskap 

(Beløp i tusen kroner) 2011 2010 


Utvidet resultat 

Omregningsdifferanser -2 109 -4 465 

Utvidet resultat -2 109 -4 465 

Totalt utvidet resultat for året 15 434 -29 830 

Tilordnet 

Aksjeeiere 15 434 -29 830 

Konsolidert balanse pr 31. desember 


Eiendeler 

Anleggsmidler 

Goodwill 11 26 786 26 786 

Andre immaterielle eiendeler 12 40 743 31 438 

Varige driftsmidler 10 139 520 132 069 

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 13 1 1 

Utsatt skattefordel 22 94 627 95 847 

Andre fordringer 14 - 3 227 

Sum anleggsmidler 301 677 289 368 

Omløpsmidler 

Varer 15 346 795 325 251 

Kundefordringer og andre fordringer 14, 28 360 829 352 678 

Kontanter og kontantekvivalenter 16 50 916 48 243 

Sum omløpsmidler 758 540 726 171 

Sum eiendeler 1 060 217 1 015 539 


12 Kitron årsrapport 2011

Konsolidert balanse pr 31. desember 


Egenkapital 

Egenkapital tilordnet selskapets aksjeeiere 

Aksjekapital og overkurs 18 629 020 629 020 

Annen egenkapital ikke resultatført -32 440 -30 331 

Opptjent egenkapital -160 571 -178 114 

Sum egenkapital 436 009 420 575 

Gjeld 

Langsiktig gjeld 

Utsatt skatt 22 1 121 1 200 

Lån 21 53 134 38 832 

Pensjonsforpliktelser 23 8 921 12 076 

Sum langsiktig gjeld 63 175 52 108 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 20, 27 285 120 293 989 

Betalbar skatt 8 194 185 

Lån 21 246 042 225 201 

Andre avsetninger for forpliktelser 24 29 677 23 481 

Sum kortsiktig gjeld 561 032 542 855 

Sum gjeld 624 208 594 964 

Sum egenkapital og gjeld 1 060 217 1 015 539 



Styreleder 


Ansattevalgt 

styremedlem 

Arne Solberg 

Nestleder 



Ansattevalgt 

styremedlem 


Ansattevalgt 

styremedlem 

Harri Takanen 


Konsernsjef 

Konsernets årsregnskap og noter


Endringer i konsernets egenkapital 

Tilfaller selskapets aksjonærer 

Omregnings- 

Aksjekapital differanser Annen egenkapital Opptjent 

(Beløp i tusen kroner) og overkurs ikke resultatført ikke resultatført egenkapital Sum 

Egenkapital 1. januar 2010 629 020 -21 548 -4 319 -152 748 450 406 

Årsresultat -25 366 -25 366 


Egenkapital 31. desember 2010 629 020 -26 013 -4 319 -178 114 420 575 

Egenkapital 1. januar 2011 629 020 -26 013 -4 319 -178 114 420 575 

Årsresultat 17 543 17 543 


Egenkapital 31. desember 2011 629 020 -28 121 -4 319 -160 571 436 009 

Konsernets kontantstrømoppstilling 


Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 

Kontantstrøm fra driften 26 30 296 -31 680 

Renter mottatt 1 599 1 356 

Renter betalt -13 658 -9 819 

Betalte skatter -3 332 -3 163 

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 14 906 -43 306 

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 

Kjøp av varige driftsmidler 10, 12 -53 128 -49 585 

Salg av varige driftsmidler 2 302 8 

Omregningsdifferanser 785 - 

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -50 041 -49 577 

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 

Opptak av lån 30 938 23 265 

Avdrag på gjeld -15 048 - 

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 15 890 23 265 

Endring i kontanter og bankkreditt -19 245 -69 618 

Kontanter og bankkreditt 1. januar 16 14 354 86 754 

Omregningsdifferanser på kontanter og bankkreditt 1. januar 1 377 -2 782 

Kontanter og bankkreditt 31. desember -3 514 14 354 



Noter til konsernregnskapet 

Note 1 Generell informasjon 

Kitron ASA og dets datterselskaper (konsernet) er 

en av Skandinavias ledende virksomheter innenfor 

utvikling, industrialisering og produksjon av elektronikk 

for energi/telekom-, forsvar/luftfart, offshore/marine, 

medisin- og industrisegmentet. Konsernet har virksom- 

Note 2 Sammendrag av vesentlige 

regnskapsprinsipper 

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene 

som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. 

Disse prinsippene er benyttet på samme måte i 

alle perioder dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 

Basisprinsipper 

Konsernregnskapet for Kitron ASA er avlagt i samsvar 

med «International Financial Reporting Standards» 

(IFRS) som er fastsatt av EU. Konsernregnskapet er 

utarbeidet i samsvar med historisk kost prinsippet. Utarbeidelse 

av regnskaper i samsvar med IFRS krever 

bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets 

regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. 

Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige 

vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller 

områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige 

for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. 

Endringer i regnskapsprinsipper 

og opplysninger 

(a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet 

Det er ingen nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger 

som er trådt i kraft for 2011-årsregnskapet 

som er vurdert å ha eller forventet å få en vesentlig 

påvirkning på konsernet1. 

(b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende 

standarder som ikke er trådt i kraft og 

hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse 

Konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye 

eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger. 

het i Norge, Sverige, Litauen, Tyskland, USA og Kina. 

Kitron ASA har sitt hovedkontor på Billingstad utenfor 

Oslo i Norge og er notert på Oslo Børs. Hovedkontorets 

adresse er: Olav Brunborgs vei 4, 1396 Billingstad. 

Konsernregnskapet er behandlet og godkjent av 

selskapets styre den 20. mars 2012. 

IAS 19 ”Employee Benefits” ble endret i juni 2011. 

Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet 

resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), 

en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved 

tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter 

rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler 

med et netto rentebeløp som beregnes 

ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse 

(eiendel). Konsernet har ennå ikke sluttført 

analysen av konsekvensene av endringene i IAS 19. 

IFRS 9 ”Financial Instruments” regulerer klassifisering, 

måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og 

finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 

2009 og oktober 2010, og erstatter de deler av IAS 

39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og 

måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal 

finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert 

på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de 

som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering 

gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen 

vil avhenge av selskapets forretningsmodell for å 

håndtere sine finansielle instrumenter og karakteristikkene 

ved de kontraktsfestede kontantstrømmene fra 

instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene 

i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i de tilfeller 

hvor man har valgt virkelig verdi for finansielle forpliktelser, 

er at den delen av en endring i virkelig verdi 

som skyldes endring i selskapets egen kredittrisiko 

føres over utvidet resultat i stedet for i resultatregnskapet, 

dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil 

i resultatmålingen. Konsernet planlegger 

å anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft og er 

godkjent av EU. Standarden trer i kraft for regnskapsperioder 

som begynner 1. januar 2015 eller senere. 

Noter til konsernregnskapet


IFRS 10” Consolidated Financial Statements” er 

basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet 

som det avgjørende kriteriet for å bestemme 

om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet 

til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til 

vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor 

dette er vanskelig. Konsernet har ikke vurdert alle mulige 

konsekvenser som følge av IFRS 10. Konsernet 

planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder 

som begynner 1. januar 2013 og senere. 

IFRS 12 ”Disclosures of Interest in Other Entities” inneholder 

opplysningskravene for økonomiske interesser 

i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede 

selskaper, selskaper for særskilte formål ”SPE” 

og andre ikke-balanseførte selskaper. Konsernet har 

ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 12. Konsernet 

planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder 


IFRS 13 ”Fair Value Measurement” definerer hva som 

menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, 

gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal 

bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger 

som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden 

utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig 

verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der 

bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRSer. 

Konsernet benytter virkelig verdi som målekriterium for 

visse eiendeler og forpliktelser. Konsernet har ikke vurdert 

den fulle innvirkning av IFRS 13. Konsernet planlegger 

å (tidlig)anvende IFRS 13 for regnskapsperioder 


For øvrig er det ingen andre IFRS’er eller IFRIC-fortolkninger 

som ikke er trådt i kraft som forventes å ha 

en vesentlig påvirkning på regnskapet. 

Konsolideringsprinsipper 

Datterselskaper 

Konsernregnskapet omfatter morselskapet Kitron ASA 

og alle dets datterselskaper. Datterselskaper er alle 

enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på 

enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt 

gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget 

kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger 

bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle 

stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres 

på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert 

fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir 

utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden 

benyttes for regnskapsføring ved kjøp av 

datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles 

til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag for 

kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte 

forpliktelser ved overføring av kontroll og direkte kostnader 

forbundet med selve oppkjøpet.Identifiserbare 

oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført 


til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av 

eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som 

overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler 

i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis 

anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto 

eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen på 

oppkjøpstidspunktet. 

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og 

urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er 

eliminert. Urealisert tap elimineres, men vurderes som 

en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av 

den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper 

har blitt endret for å oppnå samsvar med 

konsernets regnskapsprinsipper. 

Tilknyttede selskaper 

Konsernet har ingen felles kontrollerte- eller tilknyttede 

selskaper. 

Segmentrapportering 

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som 

ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. 

Selskapets øverste beslutningstaker, som 

er ansvarlig for allokering av ressurser til vurdering av 

inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 

Omregning av utenlandsk valuta 

Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta 

Regnskapet til de enkelte enheter måles i den valuta som 

i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten 

opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er 

presentert i norske kroner som er både den funksjonelle 

valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. 

Transaksjoner og balanseposter 

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den 

funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. 

Valutagevinster og –tap som oppstår ved betaling av 

slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter 

(eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt 

til kursen på balansedagen, resultatføres. 

Konsernselskaper 

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen 

med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra 

presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: 

■■ balansen er regnet om til sluttkursen 

på balansedagen 

■■ resultatregnskapet er regnet om til 

gjennomsnittskurs 

■■ omregningsdifferanser føres direkte 

i egenkapitalen og spesifiseres separat 

■■ goodwill og merverdier oppstått fra oppkjøp av et 

utenlandsk selskap behandles som eiendeler og 

gjeld og omregnes til balansedagens kurs

Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler omfatter i hovedsak bygninger og 

tomter, maskiner, utstyr og inventar. Varige driftsmidler 

inkluderer også leide bygninger, maskiner og utstyr 

hvor leieforholdet er vurdert til å være en finansieringsmetode 

(finansiell leasing). Varige driftsmidler er 

vurdert til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og 

nedskrivninger. Varige driftsmidler balanseføres og 

avskrives lineært til restverdi over forventet økonomisk 

levetid som er: 

■■ Bygninger 20-33 år 

■■ Maskiner og driftsløsøre 3-10 år 

Tomter avskrives ikke. Driftsmidlenes utnyttbare levetid, 

samt restverdi, revurderes på hver balansedag 

og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på 

et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart 

beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. 

Løpende vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres 

som driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer 

tillegges driftsmidlenes kostpris og avskrives i 

takt med disse. Gevinst og tap ved avgang resultatføres 

og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført 

verdi. 

Varige driftsmidler som er gjenstand for avskrivning 

testes for verdifall i de tilfeller hvor det inntreffer forhold 

som indikerer et verdifall. 

Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn 

estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til 

gjenvinnbart beløp. Ved vurdering av verdifall grupperes 

de varige driftsmidlene på det laveste nivå der det 

er mulig å skulle ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende 

enheter). Ved hver rapporteringsdato 

vurderes muligheten for reversering av tidligere nedskrivninger 

av driftsmidlene. 

Immaterielle eiendeler 

Goodwill 

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved 

kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel 

av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på anskaffelsestidspunktet. 

Goodwill testes årlig for verdifall 

og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av 

nedskrivninger. Nedskrivninger på goodwill reverseres 

ikke. Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, 

blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende 

enheter. Allokeringen skjer til de kontantgenererende 

enheter eller grupper av slike som forventes å få fordeler 

av oppkjøpet. Konsernet allokerer goodwill til kontantgenererende 

enhet i hvert land de opererer. 

Maskinvare og software 

Kostnader knyttet til anskaffelse av nytt ERP-system 

balanseføres inntil systemet er implementert og klar til å 

taes i bruk. Software avskrives lineært til restverdi over 

forventet økonomisk levetid som i hovedsak er 7 år. 

Finansielle eiendeler 

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende 

kategorier basert på hensikten med anskaffelsen: Lån 

og fordringer og eiendeler tilgjengelige for salg. Ledelsen 

fastsetter klassifiseringen av finansielle eiendeler 

ved innarbeidelsestidspunktet for balanseføring. 

Eiendeler tilgjengelig for salg 

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative 

finansielle eiendeler som man velger å plassere 

i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen 

annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så 

sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen 

innen 12 måneder fra balansedagen. 

Lån og fordringer 

Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler 

med fastsatt betalinger som ikke omsettes i et 

aktivt marked. Lån og fordringer klassifiseres som 

omløpsmidler, med mindre de forfaller mer en 12 mnd 

etter balansedagen. Ved forfall etter 12 mnd etter 

balansedagen klassifiseres lån og fordringer som anleggsmidler. 

Lån og fordringer klassifiseres som kundefordringer 

og andre fordringer i balansen. 

Regnskapsføring og måling 

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres 

på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet 

forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle 

finansielle eiendeler som ikke regskapsføres til virkelig 

verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig 

verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle 

eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet 

regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og 

transaksjonsutgiftene resultatføres. Investeringer fjernes 

fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer 

fra investeringen opphører eller når disse 

rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak 

har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved 

eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 

og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 

måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. 

Utlån og fordringer måles i senere peioder til amortisert 

kost ved bruk av effektiv-rente-metoden. 



Varer 

Varer består av innkjøpte råvarer, varer i arbeid og 

ferdigvarer. Varer er vurdert til laveste av gjennomsnittlig 

anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. 

Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av metode veid 

gjennomsnitt. Anskaffelseskost for varer i arbeid er direkte 

materialkostnad og lønnskostnad med tillegg for 

indirekte kostnader (basert på normal kapasitet). 

Kundefordringer 

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring 

til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når 

det foreligger objektive indikatorer for at konsernet 

ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. 

Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, 

sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller 

gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser 

og mangler ved betalinger ansees som indikatorer på 

at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør 

forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, 

som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, 

diskontert med effektiv rente. Endringer i avsetningen 

resultatføres som annen driftskostnad. 

Kontanter og kontantekvivalenter 

Kontanter og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, 

innestående på ordinære bankkonti og innestående 

på kassekredittkonti. Trekk på kassekredittkonti er inkludert 

i lån under kortsiktig gjeld. 

Aksjekapital 

Aksjekapital omfatter antall aksjer multiplisert med 

pålydende verdi og er klassifisert som egenkapital. 

Utgifter som kan knyttes direkte til utstedelsen av nye 

aksjer eller opsjoner (med fradrag av skatt) føres som 

reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. 

Lån 

Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av 

lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. 

I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til 

amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. 

Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket 

transaksjonskostnader) og innløsningsverdien 

resultatføres over lånets løpetid. Lånekostnader belastes 

resultatregnskapet Lån klassifiseres som kortsiktig 

gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å 

utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra 

balansedato. 

Betalbar skatt og utsatt skatt 

Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt 

skatt. Skatt blir restultatført bortsett fra når den relaterer 

seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller 

direktet mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir 

skatten også ført mot utvidet resultat eller direktet mot 

egenkapitalen. 


Betalbar skatt for peioden beregnes i samvsvar med 

de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller 

i hovedsak vedtatt av skattemydighetene på balansedagen. 

Det er lovverket i de land der konsernets 

datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og 

genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for 

beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer 

de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene 

der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. 

Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til 

forvendtede skattebetalinger der dette anses nødvendig. 

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller 

mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige 

verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk 

av gjeldsmetoden. Dog, dersom utsatt skatt oppstår 

ved ved første gangs balanseføring av en gjeld eller 

eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, 

og som på transaksjonstidspunktet verken 

påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir 

den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk 

av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i 

det all vesentligste er vedtatt på balansedagen, og 

som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen 

realiseres eller når den utsatte skatten gjøres 

opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er 

sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og 

de midlertidige forskjellene kan fratrekkes denne inntekten. 

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller 

fra investeringer i datterselskap, bortsett fra når 

konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering 

av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at 

de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid. 

Pensjonsforpliktelser, bonusordninger 

og andre kompensasjonsordninger 

overfor ansatte 

Pensjonsforpliktelser 

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. 

Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom 

innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, 

fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. 

Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. 

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor 

konsernet betaler bidrag til en separat juridisk enhet. 

Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til 

å betale ytterlige bidrag hvis enheten ikke har midler 

til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i 

inneværende og tidligere perioder. En ytelsesplan er 

en pensjonsordning som ikke er innskuddsplan og er 

typisk en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling 

som en ansatt vil motta ved pensjonering. 

Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller 

flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og 

lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner 

er nåverdien av de definerte ytelsene på

alansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene. 

Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer 

i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende 

opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i 

den grad de overstiger 10 prosent av den største av 

pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). 

Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig 

aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. 

Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å 

diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten 

tilsvarende en 10-årig norsk statsobligasjon med 

durasjonspåslag tilnærmet som gir en løpetid som er 

tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte 

pensjonsforpliktelsen. Beregnet arbeidsgiveravgift av 

netto pensjonsforpliktelse beregnet av aktuar tillegges 

balanseført forpliktelse. Endringer i pensjonsplanens 

ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i 

resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den 

nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren 

blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode 

(opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres 

kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. 

Ved innskuddsplaner, betaler 

konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte 

forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, 

avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen 

ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene 

er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad 

når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd 

bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan 

refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. 

Aksjebasert avlønning 

Virkelig verdi av tildelte aksjeopsjoner vurderes på 

tildelingstidspunktet og kostnadsføres i perioden fra 

tildelingstidspunktet til innløsningstidspunktet. 

Kostnaden omfatter også arbeidsgiveravgift. Forpliktelser 

knyttet til opsjoner med kontantoppgjør («share 

appreciation rights») måles til virkelig verdi på balansedagen. 

Forpliktelsen måles ved hver balansedato 

inntil den gjøres opp. Eventuell endring i virkelig verdi 

resultatføres i perioden. 

Bonusordninger 

Enkelte ledende ansatte har bonusavtaler knyttet 

til oppnåelse av fastsatte mål for virksomheten 

(budsjetter og aktiviteter). Det bokføres forpliktelser 

(avsetning) og kostnader (lønn) for bonus i tråd med 

selskapets kontraktsmessige forpliktelser 

Sluttvederlag 

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes 

av konsernet før det normale tidspunktet for 

pensjonering eller når en ansatt frivillig aksepterer å 

slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører 

sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten 

å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere 

i henhold til en formell, detaljert plan som kon-sernet 

ikke kan trekke tilbake, eller gi sluttvederlag som følge 

av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. 

Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder 

etter balansedagen diskonteres til nåverdi. 

Avsetninger for forpliktelser 

Konsernet regnskapsfører avsetninger for forpliktelser 

når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse 

på basis av tidligere hendelser eller vedtak, 

det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil 

komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske 

ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres 

med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning til 

forpliktelser omfatter i hovedsak restruktureringsavsetninger. 

Forpliktelser som forfaller mer enn 12 måneder 

etter balansedagen diskonteres til nåverdi. 

Offentlige tilskudd 

Offentlige tilskudd, herunder ikke-monetære tilskudd 

til virkelig verdi, innregnes kun når det foreligger rimelig 

sikkerhet for at foretaket vil oppfylle vilkårene 

knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. 

Tilskuddene bokføres som kostnadsreduksjoner i resultatregnskapet. 

Inntektsføring 

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til 

virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, 

returer, rabatter og avslag. 

Salg av varer 

Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet 

har levert sine produkter til kunden, kunden har 

akseptert produktet og kundens evne til å gjøre opp 

fordringen er tilfredstillende bekreftet. 

Salg av tjenester 

Salg av tjenester omfatter utviklingsoppdrag og tjenester 

tilknyttet industrialisering. Tjenesteleveranser 

er delvis prosjektbaserte og delvis timebaserte. Inntektsføring 

av prosjektbaserte tjenester skjer i den 

perioden tjenesten utføres, basert på fullføringsgrad 

av det aktuelle prosjektet. Fullføringsgrad fastsettes 

ved å måle tjenester ytet i forhold til til totalt avtalte 

tjenesteytelser. Timebaserte ytelser inntektsføres i den 

perioden ytelsen skjer. 



Renteinntekter 

Renteinntekter fra bankinnskudd resultatføres i den 

perioden renten er opptjent. 

Leasing 

Leasingavtaler hvor en vesentlig del av risikoen tilknyttet 

driftsmidlet ligger hos utleier er klassifisert som 

operasjonell leasing. Betalinger tilknyttet operasjonell 

leasing resultatføres på lineær basis over leasingperiodens 

varighet. 

Konsernet leier noen varige driftsmidler. Leieavtaler 

knyttet til varige driftsmidler hvor konsernet i hovedsak 

innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, 

blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle 

leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført 

til det laveste av driftsmiddelets virkelige 

verdi og minsteleiens nåverdi. 

Note 3 Finansiell risiko 

Selskapet eksponeres gjennom sin virksomhet for en 

rekke finansielle risiki. Selskapets overordnede rutiner 

for risikostyring fokuserer på uforutsigbarheten i 

finansmarkedene og tilstreber å minimere potensielle 

negative effekter som følge av selskapets finansielle 

disposisjoner. 

Markedsrisiko 

Valutarisiko: Konsernet er eksponert for valutakursendringer 

ved at en betydelig andel av konsernets 

varer og tjenester selges i utenlandsk valuta. Samtidig 

kjøpes råmaterialer inn i utenlandsk valuta, samt at de 

utenlandske enheters driftskostnader påløper i enhetenes 

lokale valuta. For å redusere valutakursrisikoen, 

innbefatter selskapets standardkontrakter, valutaklausuler 

som gir selskapet anledning til å justere salgspris 

når faktisk valutakurs på innkjøp av råmaterialer 

avviker vesentlig fra avtalt basiskurs. Konsernet har 

ikke etablert andre vesentlige valutasikringsordninger 

utover standardkontraktene med kunder. De vesentligste 

utenlandske valutaene utgjøres av SEK, LTL, EUR 

og USD. Selskapet har betydelige investeringer i utenlandske 

virksomheter hvor netto eiendeler er utsatt for 

valutarisiko i forbindelse med omregning fra SEK, LTL, 

EUR, USD and RMB. 

Dersom NOK i forhold til USD var 1,0 prosent svakere/sterkere 

per 31. desember 2011 og alle andre 

variabler var konstante, ville dette føre til et høyere/lavere 

resultat etter skatt på 0,2 millioner kroner (2010: 

0,2 millioner kroner). Endringen skyldes hovedsakelig 

valutagevinst/-tap i forbindelse med omregning av 

bankinnskudd, kundefordringer og gjeldsposter. 


Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og 

finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk 

rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende 

leieforpliktelsen (med fradrag for 

finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. 

Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over 

leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente 

på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. 

Varige driftsmidler som er finansielt leaset blir avskrevet 

over den korteste perioden for eiendelens utnyttbare 

levetid og leieavtalens løpetid. 

Utbytteutdelinger 

Eventuelle utbytteutdelinger til selskapets aksjonærer 

bokføres i selskapets balanse som gjeld i den perioden 

hvor utbytteutdelingene vedtas av selskapets 

aksjonærer. 

Dersom NOK i forhold til EURO var 1,0 prosent svakere/sterkere 

per 31. desember 2011 og alle andre 

variabler var konstante ville dette føre til et høyere/lavere 

resultat etter skatt på 0,3 millioner kroner (2010: 

0.5 millioner kroner). Endringen skyldes hovedsakelig 

valutagevinst/-tap i forbindelse med omregning av 

bankinnskudd, kundefordringer og gjeldsposter. 

Prisrisiko: Selskapet er utsatt for prisrisiko både ved 

at råmaterialer følger internasjonale markedspriser på 

elektronikk- og mekanikkomponenter, samt at selskapets 

varer og tjenester er utsatt for prispress. Det er 

etablert rutiner for innkjøp som omfatter egen sourcingorganisasjon 

som fremforhandler konsernavtaler. 

Gjennom en slik sentralisering av innkjøpsfunksjonen 

oppnår Kitron forbedrede materialpriser. Konsernet er 

utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer 

klassifisert i balansen som tilgjengelig for salg. 

Konsernet har imidlertid ubetydelige aksjeinvesteringer 

og har ikke iverksatt spesifikke tiltak for å redusere 

denne risikoen. 

Kredittrisiko 

Kredittrisiko er knyttet til kontanter og kontantekvivalenter, 

innskudd i banker og fordringer. Hovedtyngden 

av selskapets kundemasse er kredittforsikret i forbindelse 

med selskapets factoringavtale. Selskapet 

bærer derfor kredittrisiko kun for kunder som ikke 

er kredittsikret. Selskapet har rutiner for å sikre at 

uforsikret kredittsalg kun finner sted til kredittverdige 

kunder.

Likviditetsrisiko 

Kontantstrømprognoser blir satt opp i de ulike driftsenhetene 

i konsernet, og aggregeres av konsernets 

finansavdeling. Finansavdelingen overvåker rullerende 

prognoser over konsernets likviditetskrav for å forsikre 

at konsernet har tilstrekkelig kontantekvivalenter til 

å møte driftsrelaterte forpliktelser, samtidig som det 

opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet i form av 

ubenyttete forpliktede lånefasiliteter til alle tider slik at 

konsernet ikke bryter rammer eller spesifiserte betingelser 

på noen av konsernets lån. 

Kitrons finansiering er i hovedsak kortsiktig og basert 

på factoringfinansiering av kundefordringer. Dette 

innebærer at svingninger i omsetning slår ut i selskapets 

likviditet. I tillegg har selskapet etablert trekkfasiliteter 

i banker som motvirker likviditetssvingninger 

knyttet til omsetningen. 

Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle 

lån inklusive renter, klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. 

Klassifisering er gjennomført i henhold til 

forfallstidspunkt i kontrakten. 

Finansiell risiko 

Forfallstidspunkt for gjeld inklusive renter 

Innen Mellom ett Mellom to Mer enn 

(Beløp i tusen kroner) et år og to år og fem år fem år 

31. desember 2011 

Kassekreditt 37 007 - - - 

Leasing gjeld 14 980 16 117 43 102 - 

Factoring gjeld 209 973 - - - 

Andre finansielle lån 16 442 

Leverandørgjeld og annen gjeld 285 314 

Andre avsetninger for forpliktelser 29 677 

31. desember 2010 

Kassekreditt 15 850 

Leasing gjeld 12 358 20 611 22 093 - 

Factoring gjeld 210 916 - - - 

Leverandørgjeld og annen gjeld 294 174 

Andre avsetninger for forpliktelser 23 481 

Renterisiko 

Konsernets renterisiko er i hovedsak knyttet til kortsiktige 

lån (factoringgjeld og trekk på kassekreditt). Kun 

en mindre andel av gjelden utgjøres av langsiktig lån 

(leasinggjeld). 

Konsernets lån er i all hovedsak med flytende rente 

som medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. 

Konsernets rentebærende gjeld belastes med 

den til en hver tid gjeldende relevante markedsrente 

(tre måneder interbank NIBOR, STIBOR, LIBOR eller 

VILIBOR) + avtalt rentemargin). Det vil ikke oppstå 

gevinst/tap på balanseposter dersom rentenivået 

øker eller minsker. Dersom rentenivået hadde vært 

1,0 prosentpoeng høyere/lavere for lån i NOK per 

31. desember 2011 og alle andre variabler var konstant, 

ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat 

på 1,6 millioner kroner (2010: 1,8 millioner kroner). 

Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån 

med flytende rente. Dersom rentenivået hadde vært 

1,0 prosentpoeng høyere/lavere for lån i utenlandsk 

valuta, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat 

etter skatt på 1,3 millioner kroner (2010: 0.9 

millioner kroner). For konsernets operative enheter 

skjer fremmedfinansiering i funksjonell valuta. Det er 

ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Selskapet 

har ikke rentebærende eiendeler av betydning, slik at 

selskapets inntekter og kontantstrøm fra operasjonelle 

aktiviteter er ikke i vesentlig grad utsatt for endringer i 

markedsrente. 

Risiko knyttet til kapitalforvaltning 

Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å 

trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning 

for eierne og andre interessenter og å oppnå en optimal 

kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. 

For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere 

nivået på utbytte til aksjeeierne, tilbakebetale kapital til 

aksjeeierne, utstede nye aksjer eller selge eierandeler 

for å tilbakebetale lån. 




Gearing per 31. desember 2011 og 31. desember 2010 er vist i tabellen under: 


Totale lån (note 21) 299 176 264 033 

Kontanter og kontantekvivalenter (note 16) -50 916 -48 243 

Netto lån 248 260 215 790 

Total egenkapital 436 009 420 575 

Totalkapital 684 269 636 365 

Gearing 36 % 34 % 

Note 4 Viktige regnskapsestimater 

og skjønnsmessige vurderinger 

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres 

løpende og er basert på historisk erfaring og andre 

faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser 

som anses å være sannsynlige under nåværende 

omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og 

gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De 

regnskapsestimater som følger av dette vil per definisjon 

sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige 

utfallet. Estimater og antakelser/forutsetninger som 

representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer 

i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av 

neste regnskapsår, drøftes nedenfor. 

Estimert verdi på goodwill 

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere 

verdifall på goodwill. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende 

enheter er beregnet med utgangspunkt i 

nåverdiberegninger av forventede årlige kontantstrømmer. 

Dette innebærer bruk av estimater med hensyn til 

kontantstrømmene og valg av rentesats før skatt ved 

diskontering av kontantstrømmene. En reduksjon av 

estimatet på dekningsbidraget med 10 prosent eller 

en økning av rentesats før skatt ved diskontering av 

kontantstrømmer på 10 prosent ville ikke medført ytterligere 

nedskrivning av goodwill. Tilleggsinformasjon 

er gitt i note 11. 

Pensjoner 

Nåverdien av pensjonsforpliktelsene avhenger av 

flere ulike faktorer som er bestemt av en rekke aktuarmessige 

forutsetninger. Forutsetningene som 

benyttes ved beregning av netto pensjonskostnad 

(inntekt) inkluderer diskonteringsrenten. Endringer i 

disse forutsetningene vil påvirke balanseført verdi av 

pensjonsforpliktelsene. Konsernet bestemmer egnet 

diskonteringsrente ved utgangen av hvert år. Dette 

er renten som skal brukes til å beregne nåverdien av 

fremtidige estimerte utgående kontantstrømmer som 

kreves for å gjøre opp pensjonsforpliktelsene. Ved 

fastsettelse av egnet diskonteringsrente ser konsernet 

hen til renten på foretaksobligasjoner av høy kvalitet 

som er utstedt i den valuta pensjonen blir utbetalt i., 

og som har forfall tilnærmet likt den relaterte pensjonsforpliktelsen. 

En del andre pensjonsforutsetninger er 

delvis basert på markedsbetingleser. Tilleggsinformasjon 

er gitt i note 23. 

Utsatt skattefordel 

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere 

verdifall på utsatt skattefordel. Deler av grunnlaget for 

oppføring av utsatt skattefordel baserer seg på utnyttelse 

av fremførbart underskudd gjennom fremtidig 

skattepliktig inntekt i konsernet. Dette innebærer bruk 

av estimater med hensyn til beregning av fremtidig 

skattepliktig inntekt.

Note 5 Segmentinformasjon 

Konsernledelsen utgjør konsernets øverste beslutningstaker. Konsernets driftssegment baseres på den rapporteringen 

konsernledelsen styrer etter når den tilordner ressurser og vurderer lønnsomhet. 

Konsernledelsen har vurdert, på bakgrunn av intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker, at konsernet 

opererer i ett segment, electronic manufacturing services (EMS). Inntekten kommer fra salg av varer og 

tjenester innenfor utvikling, industrialisering og produksjon til kunder innenfor bransjene forsvar, data/telecom, 

industri, medisinsk utstyr og offshore/marine. Ingen operative segmenter har blitt aggregert for å danne dette 

operasjonelle segmentet det rapporteres på. 

Konsernledelsen vurderer resultatet fra segmentet basert på inntekt og EBIT. 

Inntekter fordelt på bransje 

Tabellen viser EMS omsetning fordelt på bransjer 


Forsvar/Luftfart 331 620 353 433 

Energi/Telekom 265 498 396 152 

Industri 415 336 302 938 

Medisinsk utstyr 466 953 504 123 

Offshore/Marine 176 691 87 302 

Sum salgsinntekter 1 656 098 1 643 948 




Geografisk informasjon 

Den geografiske fordelingen er basert på land hvor de forskjellige produksjonsenhetene er lokalisert 


Norge 799 123 893 183 

Sverige 760 865 646 846 

Europa for øvrig 57 594 35 558 

USA 38 516 68 361 

Total 1 656 098 1 643 948 

En kunde står for 13%, de andre for under 10%. 

Geografisk fordeling av eiendeler og investeringer 

Norge Sverige Litauen 

(Beløp i tusen kroner) 2011 2010 2011 2010 2011 2010 

Eiendeler 519 618 543 605 191 462 176 355 188 379 161 875 

China Germany USA 

(Amounts in NOK 1000) 2011 2010 2011 2010 2011 2010 

Eiendeler 40 766 19 268 7 370 2 983 17 904 15 607 

Inkludert i anleggsmidler under geografisk segment er eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler eksklusive 

eiendel ved utsatt skatt. 

Note 6 Lønnskostnader 


Lønninger 331 777 335 333 

Arbeidsgiveravgift 67 317 67 089 

Netto pensjonskostnader ytelsesplaner (note 23) 1 517 -5 568 

Pensjonskostnad tilskuddsplaner 10 744 9 522 

Andre ytelser 20 204 23 153 

Sum 431 560 429 530 

Gjennomsnittlig antall årsverk 1 135 1 094 

Gjennomsnittlig antall ansatte 1 193 1 156

Note 7 Finansposter 

Finans-inntekter og kostnader 


Renteinntekter 1 599 1 356 

Andre finansinntekter 2 974 1 485 

Sum finansinntekter 4 573 2 841 

Rentekostnader -13 658 -9 819 

Andre finanskostnader -6 411 -7 242 

Sum finanskostnader -20 069 -17 061 

Netto finansposter -15 495 -14 220 

Note 8 Skattekostnad 


Betalbar skatt 3 296 3 260 

Utsatt skatt (Note 22) 1 342 9 029 

Skattekostnad 4 638 12 289 

Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløp som hadde fremkommet dersom hjemlandets skattesats 

hadde vært benyttet. Differansen er forklart som følger: 


Ordinært resultat før skatt 23 167 -6 326 

Skatt beregnet med hjemlandets skattesats (28 %) 6 487 -1 771 

Ikke skattemessig fradragsberettigede kostnader 925 1 938 

Skattemessig tap hvor det ikke er balanseført utsatt skattefordel 1 763 14 159 

Effekt av ulik skattesats mellom landene -4 537 -2 037 

Skattekostnad 4 638 12 289 

Skattekostnaden er beregnet ved bruk av hjemlandets skattesats. Skattesatsen er 28,0 % i Norge, 26,3 % i 

Sverige, 15,0 % i Litauen, 25,0 % i Kina, 16,5 % i Hong Kong , 46,0 % i USA og 15,0 % i Tyskland 

Skattekostnad på poster i utvidet resultat: 

2011 2010 

Før skatt Skattekostnad Etter skatt Før skatt Skattekostnad Etter skatt 

Omregningsdifferanser -2 109 - -2 109 -4 465 - -4 465 

Betalbar skatt - - - - - - 

Utsatt skatt - - - - - - 



Note 9 Resultat per aksje 

Resultat per aksje er beregnet ved å dele årsresultatet tilordnet selskapets aksjonærer på et veid gjennomsnitt 

av antall utestående ordinære aksjer gjennom året. Selskapet har ingen egne aksjer. Det er ingen forskjell 

mellom ordinært resultat per aksje og utvannet resultat per aksje. 



Årsresultat fra videreført virksomhet 18 529 -18 616 

Årsresultat fra virksomhet under avhendelse -986 -6 750 


Tidsveiet antall aksjer (i tusen) 172 962 172 962 

Note 10 Varige driftsmidler og avskrivninger 

Maskiner, Bygninger og 

(Beløp itusen kroner) driftsløsøre tomter Sum 

Per 1. januar 2010 

Anskaffelseskost 659 875 76 631 736 505 

Akkumulerte avskrivninger/nedskrivninger -558 566 -46 528 -605 094 

Regnskapsmessig bokført verdi 101 309 30 103 131 411 

Regnskapsåret 2010 

Inngående balanse 101 309 30 103 131 411 

Omregningsdifferanser 2 617 451 3 068 

Tilganger 29 440 783 30 223 

Avganger -1 557 0 -1 557 

Avskrivninger -28 290 -2 786 -31 076 

Utgående balanse 103 518 28 551 132 069 

Per 31. desember 2010 





Inngående balanse 103 518 28 551 132 069 

Omregningsdifferanser 117 -114 3 

Tilganger 36 874 3 107 39 981 

Avganger -3 002 -85 -3 087 

Avskrivninger -27 626 -1 820 -29 447 





Regnskapsmessig bokført verdi 109 881 29 639 139 520

Regnskapsmessig bokført verdi inkluderer bokført verdi av driftsmidler som regnskapsmessig er behandlet som 

finansiell leasing, se note 21. Maskiner/driftsløsøre og bygninger/tomter er per 31. desember pantsatt med hhv. 

81,9 millioner og 5,4 millioner (2010: 70,5 millioner og 5,8 millioner), se note 21. 

Note 11 Goodwill 

(Beløp i tusen kroner) Goodwill 

Per 1. Januar 2010 

Anskaffelseskost 28 164 

Akkumulerte nedskrivninger 3 832 

Regnskapsmessig bokført verdi 24 332 


Inngående balanse 24 332 

Tilganger 2 454 

Utgående balanse 26 786 






Inngående balanse 26 786 

Tilganger 0 

Utgående balanse 26 786 





Selskapets kontantstrømgenererende enhet er identifisert per land. 

Fordeling av bokført verdi av immaterielle eiendeler per land: 


Norge 715 715 

Sverige 3 555 3 555 

Litauen 20 062 20 062 

Tyskland 2 454 2 454 

Sum 26 786 26 786 

Gjenvinnbart beløp for en kontantsrømgenererende enhet er basert på beregning av bruksverdi. 

Forutsetning om kontantstrøm er basert på finansbudsjetter godkjent av selskapets ledelse. Det er i beregningene 

lagt til grunn forusetninger om vekst som samsvarer med med bransjens forventninger om vekst i EMSmarkedet 

i årene fremover (10 prosent per år). Beregningene er gjort i utgangspunkt i kontantstrømmer for de 

nærmeste fem år og en diskonteringsrente på 12 prosent. 



Note 12 Andre immaterielle eiendeler 


(Beløp i tusen kroner) ERP Systemet MES Systemet Total 

Per 1. Januar 2010 

Anskaffelseskost 14 845 - 14 845 

Regnskapsmessig bokført verdi 14 845 - 14 845 


Inngående balanse 14 845 - 14 845 

Tilganger 16 593 - 16 593 

Utgående balanse 31 438 - 31 438 


Anskaffelseskost 31 438 - 31 438 

Regnskapsmessig bokført verdi 31 438 - 31 438 


Inngående balanse 31 438 - 31 438 

Omregningsdifferanser -152 - -152 

Tilganger 9 101 4 046 13 147 

Avskrivninger -3 686 -4 -3 690 




Akkumulerte avskrivninger 3 686 4 3 690 


Progravaren (MES-systemet) er under implementering og er ikke fullt ut implementert. Det er derfor 

begrensede avskrivninger for dette i 2011. MES-systemet vil bli avskrevet over 7 år, samme antall år 

som for ERP-systemet. Gjenværende avskrivingstid for ERP-systemet er 6 år. 

Note 13 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg 

Investering i aksjer 

Konsern Forretnings kontor Eierandel Stemmeandel Kostpris Bokført verdi 

Selskapets navn 

Let’s train AS Oslo 20 % 20 % 150 1 

Sum 2010 150 1 

Let’s train AS Oslo 20 % 20 % 150 1 

Sum 2011 150 1

Note 14 Kundefordringer og andre fordringer 

(Beløpi tusen kroner) 2011 2010 

Kundefordringer 309 032 270 733 

Avsetninger for verdifall i fordringer -7 698 -5 673 

Kundefordringer – netto 301 335 265 060 

Fordringer på nærstående parter (Note 29) 36 146 37 776 

Opptjent, ikke fakturert inntekt 1 943 3 485 

Forskuddsbetalte kostnader 3 188 5 497 

Andre fordringer 18 217 44 086 

Sum 360 829 355 904 

Fratrukket langsiktige poster - 3 227 

Kortsiktige poster 360 829 352 678 

Langsiktige fordringer er ikke rentebærende langsiktige fordringer. Samtlige langsiktige fordringer forfaller innen 

fem år fra balansedato. 

Virkelig verdi av kundefordringer og andre fordringer er som følger: 


Kundefordringer – netto 301 335 265 060 

Fordringer på nærstående parter (Note 28) 36 146 37 776 

Opptjent, ikke fakturert inntekt 1 943 3 485 

Forskuddsbetalte kostnader 3 188 5 497 

Andre fordringer 18 217 43 594 

Sum 360 829 306 321 

For kortsiktige fordringer er balanseført verdi tilnærmet lik virkelig verdi. 

Pr 31. desember 2011 var kundefordringer på 301,3 millioner kroner (2010: 265,1 millioner kroner) i sin helhet 

eksisterende. 

Pr. 31. desember 2011 var kundefordringer på 33,3 millioner kroner (2010: 56,0 millioner kroner) forfalt, men 

ikke nedskrevet. Disse relaterer seg til uavhengige kunder, som ikke tidligere har misligholdt sine forpliktelser 

overfor konsernet. 

Aldersfordelingenene på disse fordringene er som følger: 


Inntil 3 måneder 30 461 32 560 

3 til 6 måneder 2 835 23 443 

Sum 33 296 56 004 



Pr. 31. desember 2011 var kundefordringer på 8,6 millioner kroner (2010: 6,6 millioner kroner) nedskrevet. 

Størrelsen på avsetningen var 7,7 millioner kroner pr. 31 desember 2011 (2010: 5,7 millioner kroner). 

Aldersfordelingen på disse fordringene er som følger: 


Inntil 3 måneder 454 271 

3 til 6 måneder 541 5 426 

Over 6 måneder 7 624 886 


Sum 8 619 6 583 

Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer 

og andre fordringer pr valuta: 


EUR 62 360 68 938 

USD 15 508 24 127 

LTL 8 309 5 438 

CNY 3 221 430 

SEK 100 139 105 969 

NOK 171 293 151 002 

Sum 360 829 355 904 

Bevegelse i avsetning for nedskrivning på 

kundefordringer er som følger: 


Avsetning per. 1. januar -5 673 -1 482 

Avsetning for nedskrivning av fordringer -2 024 -4 191 

Avsetning per 31. desember -7 698 -5 673 

Nedskrivningen og reversering av nedskrivning av kundefordringer er inkludert i annen driftskostnad i 

resultatregnskapet. Beløp ført mot avsetningeskontoen er avskrevet når det ikke er noen forventning om å 

inndrive ytterligere kontanter. 

Maksimal eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er bokført verdi av kundefordringer 

angitt ovenfor. Konsernet har ingen pant som sikkerhet. Selskapet har imidlertid en kredittforsikring 

som reduserer kredittrisiko for kundefordringer. 

Årets resultatføringer fra nedskrivninger utgjør NOK 2,0 millioner (2010: 4,2 millioner kroner). 

Det er ikke spesiell konsentrasjon av kundefordringer som medfører unormal kredittrisiko. Kundefordringer og 

andre fordringer er per 31. desember 2011 pantsatt med 228,8 millioner kroner (2010: 265,4 millioner kroner), 

se note 21.

Note 15 Varer 


Råvarer og innkjøpte halvfabrikata 245 222 237 858 

Varer under tilvirkning 69 916 70 497 

Ferdigvarer 31 657 16 895 

Sum varer 346 795 325 251 

Årets resultatføringer fra nedskrivninger utgjør 1,9 millioner (2010: 6,6 millioner). Varelageret er per 31. 

desember 2011 pantsatt med 327,9 millioner, se note 21. 

Note 16 Kontanter, kontantekvivalenter og bankkreditt 


Kontanter og kontantekvivalenter 50 916 48 243 

I kontantstrømanalysen omfatter kontanter, kontantekvivalenter og bankkreditt følgende: 


Kontanter og kontantekvivalenter 50 917 48 243 

Trekk på kassekreditten -35 245 -15 094 

Bundne bankinnskudd -19 186 -18 795 

Sum -3 514 14 354 


Trekkrettigheter i bank 31. desember 130 500 95 600 

Netto trekk på kassekreditten 31. desember -35 245 -15 094 

Bundne bankinnskudd 31. desember 

Sikkerhet for skattetrekksmidler 148 152 

Sikkerhet for factoringfordringer 10 811 10 650 

Sikkerhet for husleiegaranti 8 227 7 993 

Sum 19 186 18 795 

Kitron ASA har etablert en konsernkontoavtale med selskapets hovedbankforbindelser. Ordningen omfatter 

Kitron ASA og norske og svenske datterselskaper. 



Note 17 Eiendeler klassifisert som holdt for salg 

og virksomhet under avhendelse 

Resultat 


Driftsinntekter - 5 936 

Driftskostnader -1 369 -10 947 


Resultat før skatt -1 369 -5 011 

Skattekostnad 383 2 625 

Resultat etter skatt -986 -2 386 

Tap før skatt fra salg av aviklet virksomhet -4 364 

Resultat for perioden fra avviklet virksomhet -986 -6 750 

Kontantstrøm 


Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter - -409 

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - - 

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - - 

Netto kontantstrøm fra avviklet virksomhet - -409 

Kontanter og bankkreditt inngående balanse - 409 

Kontanter og bankkreditt utgående balanse - - 

Avviklet virksomhet 

I juni 2009 solgte Kitronkonsernet Kitron Microelectronics AS. Tap på avviklet virksomhet i 2011 er knyttet til fordringer 

ifm et lån Norbitech AS hadde til Kitron ASA. Resultatet for 2010 vises etter skatt og skatteeffekten vises 

separat. Dette for å kunne sammenligne med 2011. I 2010 solgte Kitron utviklingsavdelingen i Oslo. I regnskapet 

for 2010 er utviklingsavdelingen regnskapsført som avviklet virksomhet. Ved årsskiftet er det ikke eiendeler og 

gjeld holdt for salg. 

Note 18 Aksjekapital og overkurs 

Aksjekapital og overkurs 

Antall aksjer Ordinære 

(Beløp i tusen kroner) (i tusen) aksjer Overkurs Sum 

Per 1. januar 2010 172 962 172 962 456 058 629 020 

Per 31. desember 2010 172 962 172 962 456 058 629 020 

Per 31. desember 2011 172 962 172 962 456 058 629 020 

Aksjer og aksjonærinformasjon 

Selskapets aksjekapital per 31. desember 2011 består av 172.961.625 aksjer á kr. 1,-. Hver aksje har én 

stemme. Det var 2.850 aksjonærer per 31. desember 2011.

De 20 største aksjonærer i Kitron ASA per 31. desember 2011 var som følger: 

Aksjonær Antall Andel 

Nordea Bank Plc Finland 1) 57 037 000 32,98 % 

Kongsberg Gruppen ASA 33 439 153 19,33 % 

ING Luxembourg SA 2) 29 172 000 16,87 % 

MP Pensjon 10 792 537 6,24 % 

AS Bemacs 2 800 000 1,62 % 

SES AS 2 480 000 1,43 % 

Verdipapirfondet NORDEA SMB 2 263 346 1,31 % 

Bjørn Håheim 1 039 988 0,60 % 

Helge Hareland 1 000 000 0,58 % 

AS Swedbank clients 856 548 0,50 % 

AB SEB Bankas 806 073 0,47 % 

Jørgen Teigen 761 656 0,44 % 

Petter Torgersen 636 000 0,37 % 

Kjell Løite 633 902 0,37 % 

Hybrid AS 629 536 0,36 % 

JPMBLSA 520 572 0,30 % 

Handel Partner AS 450 000 0,26 % 

Malvin Sigbjørn Skjønhaug 395 685 0,23 % 

Vestvik Preservering A/S 370 000 0,21 % 

Morten Hyvik 338 000 0,20 % 

Sum 20 største aksjonærer 146 421 996 84,66 % 

Sum øvrige 26 539 629 15,34 % 

Sum utestående aksjer 172 961 625 100,00 % 

1) Sievi Capital plc.: 32.96%. Andre: 0,02% av aksjene i Kitron 

2) Amber Trust II SCA: 13.77%. KJK Fund SICAV-SIF: 3.09% av aksjene i Kitron 

Fullmakter 

Forhøyelse av aksjekapitalen 

Ordinær generalforsamling 28. april 2011 ga styret fullmakt til å gjennomføre en eller flere aksjekapitalutvidelser 

begrenset til 10 prosent av Kitrons registrerte aksjekapital per 28. april 2011. Samlet økning av aksjekapitalen 

kan utgjøre opp til 17 296 162,50 kroner. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2012, men ikke lenger 

enn til 30. juni 2012. Fullmakten kan benyttes til kjøp av eller fusjon med andre selskaper eller virksomheter 

eller til å innhente kapital. Fullmakten var ikke benyttet per 31. desember 2011. 

Egne aksjer 

Ordinær generalforsamling 28. april 2011 ga styret fullmakt til å erverve egne aksjer for samlet pålydende verdi 

på inntil 17 296 162,50 kroner, som tilsvarte 10 prosent av Kitrons registrerte aksjekapital per 28. april 2011. 

Ved aksjekjøp i henhold til fullmakten skal selskapet for hver aksje minst betale 1,00 kroner og maksimalt markedskurs 

på den dagen tilbudet blir framsatt, dog slik at pris per aksje ikke skal overskride 25,00 kroner per 

aksje. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2012 men ikke lenger enn til 30. juni 2012. Fullmakten 

var ikke benyttet per 31. desember 2011. 



Note 19 Aksjeverdibasert avlønning 


Det er pr 31 desember 2011 ingen utestående tegningsretter. 

Følgende styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen har aksjeri selskapet pr. 31. desember: 

Styre 

Antall aksjer Antall aksjer 

2011 2010 

Harri Takanen, styremedlem (1) - - 

Arne Solberg, styrets nestleder (2) - - 

Elena Anfimova, styremedlem (3) - - 

Konsernledelse 

Antall aksjer Antall aksjer 

2011 2010 

Jan Liholt, konserndirektør 107 660 107 660 

Bengt Enbom, konserndirektør 10 000 10 000 

(1) Harri Takanen var pr 31.12.2011 CEO i Sievi Capital plc. som eier 32,96 prosent av aksjene i Kitron ASA 

(2) Arne Solberg er direktør i Kongsberg Gruppen ASA. Kongsberg Gruppen ASA eier 19,33 prosent av 

aksjene i Kitron ASA 

(3) Elena Anfimova er Portfolio Manager i Firebird Management LLC, et New York basert hedge fond. Firebird 

Management LLC er partner i Amber Trust II som eier 13,77 prosent av aksjene i Kitron ASA. 

Note 20 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 


Leverandørgjeld 195 255 193 611 

Offentlige avgifter 25 252 28 587 

Gjeld til nærstående parter (note 28) 952 589 

Påløpte kostnader 63 661 71 202 

Sum 285 120 293 989

Note 21 Lån 


Langsiktige lån 

Leasing 37 839 38 473 

Annet 15 295 359 

Sum 53 134 38 832 

Kortsiktige lån 

Kassekreditt 35 245 15 094 

Factoring 199 974 200 872 

Leasing 10 823 9 234 

Sum 246 042 225 201 

Sum lån 299 176 264 033 

Forfall for langsiktige lån er som følger: 


Mellom 1 og 2 år 12 663 18 087 

Mellom 2 og 5 år 40 471 20 745 

Over 5 år - - 

Sum 53 134 38 832 

Effektiv rente på balansedagen var som følger: 

2011 2010 

NOK Andre NOK Andre 

Kassekreditt 4,25%-5,25% 3,4%-4,25% 4.0% - 4.8% 4.5% - 6.0% 

Andre lån 4,5%-6,7% 3,3%-7,8% 4.3% - 6.7% 4.0% - 4.6% 

Bokført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån er som følger: 

Bokført verdi Virkelig verdi 

(Beløp i tusen kroner) 2011 2010 2011 2010 

Leasing 37 839 38 473 33 066 35 218 

Annet 15 295 359 13 158 329 

Sum 53 134 38 832 46 224 35 547 

Virkelig verdi tar utgangspunkt i diskontert kontantstrøm med en diskonteringssats på 6,0 prosent (2010: 6,0 

prosent). For kortsiktige lån er balanseført verdi tilnærmet lik virkelig verdi. 




Balanseført verdi av konsernets lån i ulike valutaer er som følger: 


NOK 164 904 175 386 

SEK 68 952 64 469 

LTL - 2 328 

EUR 38 353 21 836 

USD 4 791 14 

CNY 21 755 - 

Other 421 - 

Sum 299 176 264 033 

Til selskapets finansiering er det knyttet betingelser blant annet til selskapets egenkapital og inntjening. Selskapet 

tilfredstiller alle covenants per 31. desember 2011. Lån inkluderer sikrede forpliktelser (banklån og andre 

sikrede lån) på totalt 299,2 millioner (2010: 264,0 millioner). 

Pantstillelser 


Pantesikret gjeld 299 176 264 033 

Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet: 


Buildings and land 5 355 5 795 

Machinery and equipment 81 902 70 490 

Receivables 228 796 220 541 

Inventory 327 838 247 988 

Sum 643 891 544 814 

Pantesikret gjeld i konsernregnskapet inkluderer leasinggjeld knyttet til driftsmidler som regnskapsmessig er 

behandlet som finansiell leasing. Bokført verdi på disse driftsmidlene inngår i bokført verdi av eiendeler som er 

stillet som sikkerhet. Av pantesikret gjeld i konsernregnskapet utgjør forpliktelsen knyttet til balanseført leasing 

48,7 millioner pr. 31. desember 2011 (2010: NOK 48,1 millioner). 

Betingelser i form av salgspant er for øvrig knyttet til leveranser fra Kitron vareleverandører. 

Konsernets balanseførte fordringer er stillet som sikkerhet (factoringpant) for forpliktelser overfor DNB Finans. 

Konsernets bankforbindelser og andre garantister har per 31. desember 2011 stillet garantier for bankengasjement 

i Tyskland, leieforpliktelser og skyldig skattetrekksmidler med henholdsvis 5,2 millioner, 6,4 millioner og 

13,5 millioner totalt for konsernet.

Finansielle leasingavtaler, anleggsmidler 


Maskiner og driftsløsøre 

Bokført verdi 31. Desember 58 294 68 975 

Avskrivning 7 808 8 419 

Nominell leie 51 555 52 299 

Nåverdi av fremtidig leie 45 811 48 354 

Gjenværende leieperiode 1-5 years 1-5 år 

Spesifikasjon av estimert leiebetaling med forfall i løpet av: 

Nominell leie


Endringer i utsatt skattefordel og utsatt skatt 

(uten nettoføring innen samme skatteregime) 

Gevinst og Finansiell 

Utsatt skatt: Omløpsmidler tapskonto leasing Sum 

Per 1. januar 2010 - 596 158 754 

Resultat i perioden 2 121 1 081 -158 3 044 

Omregningsdifferanser - - - - 

Utsatt skatt ved avhendet virksomhet - - - - 


Per 31. desember 2010 2 121 1 677 - 3 798 

Resultat i perioden 5 503 -171 - 5 332 

Omregningsdifferanser 420 -3 - 417 

Utsatt skatt ved avhendet virksomhet - - - - 

Per 31. desember 2011 8 044 1 503 - 9 547 

Utsatt skattefordel: 

Avsetning og Driftsmidler Fremførbare 

omløpsmidler og goodwill underskudd Pensjon Sum 

Per 1. januar 2010 5 624 10 235 77 905 5 971 99 735 

Resultatført i perioden -1 467 -2 225 296 -2 589 -5 985 

Omregningsdifferanser - - 2 070 - 2 070 

Utsatt skatt ved avhendet virksomhet - - 2 625 - 2 625 

Per 31. desember 2010 4 157 8 010 82 896 3 382 98 445 

Resultatført i perioden -191 -1 242 6 307 -884 3 990 

Omregningsdifferanser 8 - 227 - 235 

Utsatt skatt ved avhendet virksomhet - - 383 - 383 

Per 31. desember 2011 3 974 6 768 89 813 2 498 103 053 

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad et er sannsynlig 

at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd. Konsernet har unnlatt balanseføring av 

utsatt skattefordel på TNOK 15 200 (2010: TNOK 13 454) knyttet til skattemessig fremførbart underskudd på 

TNOK 62 800 (2010: TNOK 50 473) Det er ingen begrensning på retten til å fremføre skattemessige underskudd.

Note 23 Pensjoner og lignende forpliktelser 

Ansatte i de norske Kitron-selskapene omfattes av pensjonsordninger som gir rett til fremtidige pensjonsytelser 

i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Pensjonsordningene omfatter innskuddsordninger 

for de norske og svenske enhetene, samt AFP-ordning for enkelte ansatte i Norge. I tillegg omfatter 

pensjonsforpliktelsene nedenfor også livsvarig ytelse til en tidligere konserndirektør. 

Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar 2011 er å anse som en ytelseesbasert flerforetaksordning, 

men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig 

informasjon slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse 

og pensjonsmidler i ordningen. Selskapets forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld. 

AFP-forpliktelsen etter den gamle ordningen var balanseført som gjeld, ble inntektsført i 2010, med unntak for 

den forpliktelsen som knytter seg til tidligere ansatte som nå er pensjonister i denne ordningen. 

Årets pensjonsforpliktelse inkluderer også en avsetning på TNOK 2 594 (2010: TNOK 3 724) for å dekke 

opp en forventet utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere AFP-ordningen. Denne avsetningen er 

balanseført som pensjonsforpliktelse. 

Samtlige ordninger er ikke fondsbaserte. 

Balanseført forpliktelse: 


Pensjonsytelser 8 921 12 076 

Kostnad belastet resultatregnskapet (inkl i note 6): 

Pensjonskostnad 1 517 -5 568 

Pensjonsytelser 


Balanseført forpliktelser er fastsatt som følger: 

Nåverdi av forpliktelse for ytelsesplaner i ikke fondsbaserte ordninger -14 387 -17 721 

Ikke resultatførte estimatavvik 5 466 5 645 

Netto forpliktelse for ytelsesplaner i ikke fondsbaserte ordninger -8 921 -12 076 

Herav arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelse før estimatavvik 1 102 1 492 

Netto pensjonsforpliktelse i balansen -8 921 -12 076 

Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte 


Nåverdi av årets pensjonsopptjening - 436 

Rentekostnad 614 724 

Servicekostnad - 4 142 

Opphør av gammel AFP ordning - -12 044 

Resultatførte estimatendringer og estimatavvik 903 1 174 

Sum pensjonskostnader 1 517 -5 568 



Endringer i balanseført pensjonsforpliktelser: 


Inngående balanse 12 076 21 326 

Kostnad resultatført i året 1 517 -5 568 

Betaling av pensjonspremie -4 672 -3 682 


Utgående balanse 8 921 12 076 

Forutsetninger benyttet ved beregning av pensjonsforpliktelser er som følger: 


Diskonteringssats 2,5% 4,0% 

Årlig lønnsvekst 3,5% 3,5% 

Årlig regulering av pensjoner 3,5% 3,5% 

Arbeidsgiveravgift - sats 14,1% 14,1% 

Forutsetninger om dødelighet er basert på publiserte statistikker i Norge K2005 K2005 

Antall ansatte i ytelsesbaserte ordninger 68 65 

Note 24 Avsetninger 

(Beløp i tusen kroner) Restrukturering 

Nye avsetninger i løpet av året 17 200 

Benyttet i løpet av året -11 076 

Totalt belastet resultatet i løpet av året 6 124 

Klassifikasjon i balansen 


Inngående balanse 1. januar 23 481 - 

Omregningsdifferanser 72 - 

Avsetninger gjort i løpet av året 17 200 23 481 

Avsetninger benyttet i løpet av året -11 076 - 

Total avsetning 31. desember 29 677 23 481 

Av avsetningen per 31. desember 2011 er 29,677,000 kroner relatert til restruktureringen av Kitron i Sverige. 

Avsetningen er basert på detaljerte beregninger. Hoveddelene er kostnader ifm personell og lokaler. Ca. 

7,0 millioner kroner relaterer seg til andre type kostnader. Det er forventet at utbetalingene vil skje ila 2012. 

Usikkerhet i beregningene er vurdert til å utgjøre omlag 10% av avsetningen. 

Note 25 Utbytte per aksje 

Det er ikke utbetalt utbytte i 2011. Det vil bli foreslått et utbytte på 0,05 per aksje for regnskapsåret 2011 på 

den ordinære generalforsamlingen 26. april 2012. Utbyttet er ikke inkludert i konsernregnskapet.

Note 26 Kontantstrømmer fra driften 

Videreført virksomhet 


Ordinært resultat før skattekostnad 23 167 -6 326 

Avskrivninger 33 137 31 076 

Tap / (gevinst) ved avgang varige driftsmidler 785 1 557 

Endring i varelager -21 544 -68 963 

Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer -8 151 -14 819 

Endring i factoring-gjeld -898 -7 287 

Endring i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -8 869 22 583 

Endring i pensjonsmidler/-forpliktelser -3 155 -9 250 

Endring i andre tidsavgrensningsposter 6 209 10 084 

Endring bundne bankinnskudd -391 -312 

Netto rentekostnader 12 058 8 463 

Valuta (gevinst)/tap fra driften -2 052 1 923 

Kontantstrøm fra videreført virksomhet 30 296 -31 271 

Virksomhet under avhendelse 


Resultat fra virksomhet under avhendelse -1 369 -6 750 

Avskrivninger - 100 

Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer - 4 680 

Endring i factoring-gjeld - -1 767 

Endring i leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld - -649 

Endring i andre tidsavgrensningsposter 2 355 -387 

Tap før skatt fra salg av aviklet virksomhet -986 4 364 

Kontantstrøm fra virksomhet under avhendelse - -409 

Kontantstrømmer fra driften 30 296 -31 680 



Note 27 Andre avsetninger for forpliktelser 

Operasjonelle leasingavtaler, anleggsmidler 


Maskiner og driftsløsøre 

Leie 2 169 6 196 

Gjenværende leieperiode 1-5 år 1-5 år 

Bygninger og tomter 

Leie 28 323 22 730 

Gjenværende leieperiode 1-5 år 1-5 år 


Bygninger og tomter er lokalisert i Norge, Sverige, Tyskland, Kina og USA. 

Spesifikasjon av estimert leiebetaling med forfall i løpet av: 


Nominell leie 1 år 29 116 24 851 

2-5 år 58 811 64 132 

> 5 år 2 376 

For enkelte av leieavtalene vedrørende maskiner og driftsløsøre har selskapet i noen grad rett til utkjøp ved 

leieperiodens utløp. Utkjøpspris utgjør normalt markedspris på det aktuelle leieobjektet.

Note 28 Nærstående parter 


i) Salg av varer og tjenester 

Salg av varer (1) 195 688 230 750 

ii) Kjøp av varer og tjenester 

Kjøp av varer (1) 4 421 3 620 

iii) Godtgjørelse til ledende ansatte 

Lønn og andre kortsiktige ytelser (2) 17 356 18 299 

Sluttvederlag 

Sum 17 356 18 299 

iv) Balanseposter ved årsslutt som følge av kjøp og salg av varer og tjenester 

Fordring på nærstående: 

Aksjonærer (1) 36 146 37 776 

Sum 36 146 37 776 

Gjeld til nærstående: 

Ledende ansatte (3) 952 589 

Sum 952 589 

(1) Kongsberg Gruppen ASA eier 19,33% av aksjene i Kitron ASA. Kjøp og salg av varer og tjenester utgjøres i 

all hovedsak av transaksjoner med Kongsberg Gruppen ASA. Alle avtaler og transaksjoner mellom selskaper 

i Kitron-konsernet og Kongsberg Gruppen ASA med datterselskaper er gjort på kommersielle vilkår ut fra 

markedspris på varer og tjenester. 

(2) Ledende ansatte utgjøres av konsernledelsen i Kitron ASA. Se tabellen nedenfor for nærmere beskrivelse av 

kompensasjon av ledende ansatte. 

(3) Beløp per 31. desember 2011 utgjør avsatt bonus til konsernledelsen. 



Ytelser til ledende ansatte, styret og revisor 



Ytelser til styre 1 366 1 354 

- styrets leder 373 373 

- styremedlemmer 993 981 

Ytelser til revisor 

- lovpålagt revisjon 1 656 1 853 

- revisjonsrelaterte tjenester 135 

- skatterelaterte tjenester 316 289 

- andre tjenester 102 62 

Ytelser til ledende peroner i 2011 

Sum lønn, 

Navn Basis Bonus Annen bonus og Pen- 

lønn utbet.*) godtgj. godtgj. sjons- Opptjent 

(Beløp i tusen kroner) Funksjon Periode (A) (B) (C) (A+B+C) tilskudd bonus**) 

Jørgen Bredesen CEO 01.01.2011-31.12.2011 2 987 123 251 3 361 49 

Bjørn Wigstrøm CFO 01.01.2011-31.12.2011 1 924 103 205 2 232 49 

Jan Liholt Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 422 51 26 1 499 49 

Gard Eliassen Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 341 90 146 1 577 49 282 

Bengt Enbom Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 999 42 43 1 084 263 226 

Roger Hovland Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 528 31 179 1 738 49 

Yvonne Wenzel Konserndirektør 01.01.2011-31.10.2011 681 69 366 1 116 0 

Thomas Løfgren Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 306 298 45 1 649 240 102 

Mindaugas Sestokas Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 044 41 1 085 0 195 

Dag Songedal Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 652 44 165 1 861 49 147 

Leif Tore Smedås Konserndirektør 01.11.2011-31.12.2011 140 14 154 7 

Totalt 15 024 892 1 440 17 356 804 952 

Sum lønn, 

Basis Bonus Annen bonus og 

Navn lønn utbet.*) godtgj. godtgj. 

(Beløp i tusen kroner) Funksjon Periode (A) (B) (C) (A+B+C) 

Nerijus Dagilis Styrets leder 07.05.2010-08.11.2010 150 20 170 

Asa-Matti Lyytinen Styrets leder 09.11.2010-28.04.2011 150 53 203 

Arne Solberg Styrets nestleder 07.05.2010-28.04.2011 100 40 140 

Tomas Kucinskas Styremedlem 07.05.2010-08.11.2010 50 25 75 

Harri Takanen Styremedlem 09.11.2010-28.04.2011 50 70 120 

Elena Anfimova Styremedlem 07.05.2010-28.04.2011 100 63 163 

Lisbeth Gustavsson Styremedlem 07.05.2010-28.04.2011 100 40 140 

Liv Esther Johansen Ansattes representant 07.05.2010-28.04.2011 100 35 135 

Geir Vedøy Ansattes representant 07.05.2010-28.04.2011 100 10 110 

May Britt Gundersen Ansattes representant 07.05.2010-28.04.2011 100 10 110 

Totalt 1 000 0 366 1 366 

*) Bonus opptjent i 2010 og utbetalt i 2011. 

**) Bonus opptjent i 2011. Bonusene vil bli utbetalt i 2012

Ytelsene oppgitt i tabellen over inkluderer ikke arbeidsgiveravgift. Pensjonstilskudd inkluderer for de norske 

ansatte innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning. For ansattvalgte 

styremedlemmer er kun styrehonorar oppgitt. 

Ytelser til ledende peroner i 2010 

Sum lønn, 




ørgen Bredesen CEO 01.01.2010-31.12.2010 2 909 1 016 226 4 151 46 123 

Bjørn Wigstrøm CFO 01.01.2010-31.12.2010 1 951 425 196 2 572 46 104 

Jan Liholt Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 258 200 110 1 568 46 51 


Bengt Enbom Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 022 228 42 1 292 251 42 

Roger Hovland Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 693 0 185 1 878 46 31 

Yvonne Wenzel Konserndirektør 01.08.2010-31.12.2010 309 0 308 617 0 26 

Thoms Løfgren Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 026 0 62 1 088 185 46 

Mindaugas Sestokas Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 002 326 1 328 0 31 


Totalt 14 123 2 756 1 419 18 299 713 589 

Sum lønn, 





Asa-Matti Lyytinen Styrets leder 08.11.2010-31.12.2010 



Harri Takanen Styremedlem 08.11.2010-31.12.2010 


Lisbeth Gustavsson Styremedlem 07.05.2009-06.05.2010 100 43 143 




Ståle Kroken Ansattes representant 07.05.2009-26.06.2010 25 0 25 

Totalt 1 010 344 1 354 


**) Bonus opptjent i 2010 og utbetalt i 2011 

Ytelsene oppgitt i tabellen over inkluderer ikke arbeidsgiveravgift. Pensjonstilskudd inkluderer for de norske 

ansatte innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning. For ansattvalgte 




Erklæring om lønn m.v. til ledende ansatte 

I tabellen ovenfor er det gitt opplysning om samtlige personer som omfattes av opplysningsplikten i hele eller 

deler av året, mens den følgende erklæringen er begrenset til konsernsjefen og konserndirektørene. Konsernsjefen 

omfattes av de samme ordningene som konserndirektørene om ikke annet er angitt. 

Den følgende omtalen presenterer lederlønnspolitikken slik den ble vedtatt av styret i Kitron ASA. Den bindende 

lederlønnspolitikken ble vedtatt av generalforsamlingen i Kitron ASA 6. mai 2010. Eventuelle endringer kan vedtas 

av generalforsamlingen 26. april 2012. 


Vedtatt lederlønnspolitikk for Kitron ASA er bindende for hele konsernet. 

Veiledende lederlønnspolitikk 

Kitron ønsker å tilby konkurransedyktige vilkår slik at selskapet tiltrekker seg og beholder gode ledere, samtidig 

som det oppnås interessefellesskap mellom ledere og aksjonærer. Ledende personers lønn og øvrige vilkår avspeiler 

blant annet stillingsinstruks og markedsforholdene. 

Avlønningen består av en fornuftig grunnlønn samt pensjonstilskudd pluss bonus som i hovedsak er knyttet til 

selskapets resultat. For konsernsjefen og økonomidirektøren kan samlet bonus ikke utgjøre mer enn 50 prosent 

av grunnlønn. For resten av ledergruppen er samlet bonus også begrenset til 50 prosent av grunnlønn. Kitron 

yter ikke andre vesentlige naturaliafordeler enn firmabilordning. Visse hjelpemidler for utførelse av stillingen representerer 

innberetningspliktige naturalytelser og inngår i beløpene i tabellen ovenfor. 

Kitron oppfyller alle inngåtte ansettelsesavtaler. Fremtidige tilleggsavtaler til ansettelsesavtaler og nye ansettelsesavtaler 

vil være i tråd med disse retningslinjene. 

Styret fastsetter konsernsjefens lønn og andre vilkår og utformer retningslinjer for avlønning av ledende personell. 

Styret har nedsatt en lønnskomité som består av tre styremedlemmer som forbereder saker før avgjørelse i 

styret. Det er konsernsjefen som fastsetter lønn og andre vilkår for konserndirektørene innenfor de retningslinjer 

som styret har fastsatt. 

Konsernledelsen er innmeldt i Kitrons generelle innskuddsbaserte pensjonsordning. Pensjonsalder i ordningen 

er 67 år. Pensjonsinnskuddet til konsernsjefen er på årsbasis seks prosent av grunnlønn, som er samordnet 

med tilskuddet gjennom den generelle ordningen. Konsernsjefens pensjonsalder er 65 år. Konsernsjefen kan 

under visse omstendigheter ha krav på opptil tolv måneders etterlønn. For øvrig er det ingen etterlønnsordning 

eller særskilt oppsigelsesvern ut over vanlig oppsigelsestid.

Note 29 Investeringer i datterselskaper 

Tabellen under viser konsernets datterselskaper per 31.desember 2011. Dersom intet annet er oppgitt består 

datterselskapenes aksjekapital av kun ordinære aksjer som er eiet direkte av konsernet og hvor stemmeandel 

tilsvarer konsernets eierandel. Landet hvor selskapene er registrert samsvarer også med stedet hvor virksomheten 

drives. 

Investering i datterselskap Hjemland Eierandel Stemmeandel Hovedaktivitet 

Kitron AS Arendal / Norge 100% 100% EMS produksjon 

Kitron Sourcing AS Oslo / Norge 100% 100% Sourcing tjenester 

Kitron Karlskoga AB Karlskoga / Sverige 100% 100% EMS produksjon 

Kitron AB Jönköping / Sverige 100% 100% EMS produksjon 

Kitron Flen AB Flen / Sverige 100% 100% EMS produksjon (sovende) 

Kitron Hong Kong Ltd Hong Kong 100% 100% Handel, sourcing 

Kitron GmbH Grossbetlingen / Tyskland 100% 100% EMS produksjon 

Kitron Inc Johnstown, Pennsylvania / USA 100% 100% EMS produksjon 

UAB Lumen Intellectus Kaunas, Litauen 100% 100% Eiendom 

UAB Kitron Kaunas, Litauen 100% 100% EMS produksjon 

Datterselskapet Kitron Hong Kong Ltd eier aksjer i følgende datterselskaper: 

Investering i datterselskap Hjemland Eierandel Stemmeandel Hovedaktivitet 

Kitron Electronics Manufacturing 

(Ningbo) CO., Ltd. Ningbo / Kina 100% 100% EMS produksjon 

Kitron Electromechanical 

(Ningbo) CO. Ltd Ningbo / Kina 100% 100% Innkjøp 



Note 30 Virksomhetssammenslutning 



Kontantvederlag - 

Sum vederlag til selger - - 

Balanseførte beløp av identifiserbare eiendeler og forpliktelser: 

Kontanter og kontantekvivalenter 75 

Varige driftsmidler 2 205 

Andre langsiktige fordringer 183 

Varer 616 

Kundefordringer og andre fordringer 1 639 

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld -1 265 

Lån -5 907 

Sum identifiserbare nettoeiendeler - -2 454 

Goodwill 2 454 

Sum identifiserbare nettoeiendeler og goodwill - - 

17. desember 2009 signerte Kitron ASA en avtale om oppkjøp, på gjeldsfri basis, av 100% av aksjene i Veru 

Electronic GmbH. Innlemmelse av selskapet har skjedd i 2010. Bokførte verdier er vurdert som virkelig verdi. 

Tyskland er det største EMS-markedet i Europa, og blir sett på som markedet med størst potensial innen elektronikk 

i Europa på grunn av historisk høy grad av innovasjon og teknisk kompetanse. Det er likeledes det landet 

i Europa som har størst potensial for videre outsourcing av elektronikkindustrien. Å være etablert med lokal tilstedeværelse 

gir troverdighet og viser langsiktig satsing. Det tyske selskapet skal markedsføre hele verdikjeden 

i Kitron og være vårt lokale senter for NPI (New Product Introduction) og småskala-produksjon i Tyskland. Det 

er ikke gjennomført oppkjøp i 2011.

Note 31 Andre gevinster / (tap) 

Andre gevinster / (tap) 


Valutagevinster 2 152 2 380 

Valutatap -4 204 -457 

Andre gevinster / (tap) -2 052 1 923 


Morselskapets årsregnskap og noter 


Morselskapets 

årsregnskap og noter 

Resultatregnskap, Kitron ASA 


Driftsinntekter 

Salgsinntekt 2 61 847 45 751 

Sum driftsinntekt 61 847 45 751 

Driftskostnader 

Lønnskostnader m.m. 3, 4, 13 27 267 21 803 

Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 5, 6 5 939 3 200 

Annen driftskostnad 26 163 24 255 

Sum driftskostnad 59 368 49 258 

Driftsresultat 2 479 -3 507 

Finansinntekter og finanskostnader 

Renteinntekt fra foretak i samme konsern 2 418 3 510 

Annen renteinntekt 571 227 

Annen finansinntekt 18 34 939 26 783 

Annen rentekostnad 3 083 -1 191 

Annen finanskostnad 18 3 685 -50 704 

Resultat av finansposter 31 160 -21 375 


Skattekostnad 8 3 964 -5 707 


Morselskapets årsregnskap og noter


Kitron ASA, BALANSE PR. 31.12. 


Eiendeler 

Anleggsmidler 


Andre immaterielle eiendeler 31 415 31 209 

Utsatt skattefordel 8 49 565 53 529 

Sum immaterielle eiendeler 80 980 84 738 


Driftsløsøre, inventar, o.a. utstyr 5, 16 5 027 7 816 

Finansielle driftsmidler 

Investeringer i datterselskap 9, 16 363 119 364 479 

Lån til foretak i samme konsern 7, 14 66 446 35 959 

Andre langsiktige fordringer - 3 125 

Sum finansielle anleggsmidler 429 565 403 563 

Sum anleggsmidler 515 572 496 117 

Omløpsmidler 

Fordringer 

Kundefordringer 7, 16 42 726 32 486 

Andre fordringer 7 33 673 50 443 

Sum fordringer 76 399 82 929 

Bankinnskudd, kontanter o.l. 17 11 384 11 029 

Sum omløpsmidler 87 783 93 958 

Sum eiendeler 603 355 590 075 


Kitron ASA, BALANSE PR. 31.12. 


Egenkapital og gjeld 

Egenkapital 

Innskutt egenkapital 

Aksjekapital (172 961 625 aksjer à kr 1,-) 10, 12 172 962 172 962 

Overkursfond 10 242 827 242 827 

Sum innskutt egenkapital 415 789 415 789 

Annen egenkapital 76 929 55 903 

Sum egenkapital 492 718 471 692 

Gjeld 

Langsiktig gjeld 

Pensjonsforpliktelser 4 6 105 6 369 

Annen langsiktig gjeld 15 20 143 23 576 

Sum langsiktig gjeld 26 248 29 945 

Kortsiktig gjeld 

Gjeld til kredittinstitusjoner 16, 17 64 888 71 052 

Leverandørgjeld 4 971 7 894 

Utbytte 8 648 - 

Annen kortsiktig gjeld 7 5 882 9 492 

Sum kortsiktig gjeld 84 389 88 438 

Sum gjeld 110,637 118 383 

Sum egenkapital og gjeld 603 355 590 075 


Styreleder 


Ansattevalgt 

styremedlem 

Arne Solberg 

Nestleder 



Ansattevalgt 

styremedlem 


Ansattevalgt 

styremedlem 

Harri Takanen 


Konsernsjef 

Morselskapets årsregnskap og noter


Kitron ASA. KONTANTSTRØMOPPSTILLING 


Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 


Ordinære avskrivninger 5 938 3 200 

Nedskrivning av datterselskaper - 46 161 

Endring i kundefordringer -10 240 876 

Endring i leverandørgjeld -2 923 703 

Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger -264 -676 

Endring i andre tidsavgrensningsposter 16 285 4 470 

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 42 435 29 852 

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 

Kjøp av varige driftsmidler -15 152 -21 043 

Salg av varige driftsmidler 11 797 - 

Investering i datterselskap - -34 450 

Salg av aksjer 1 360 - 

Utbetaling utlån -30 487 - 

Innbetaling utlån - 24 664 

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -32 482 -19 118 

Utbetaling utlån 

Opptak av nytt langsiktig lån - 23 576 

Netto endring i kassakreditt -6 164 -22 379 

Nedbetaling av langsiktig lån -3 433 - 

Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -9 597 1 197 

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 356 220 

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 1. januar 11 029 10 809 

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 31. desember 11 384 11 029 


Noter til morselskapets 

årsregnskap 

Regnskapsprinsipper 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 

og god regnskapsskikk. Alle beløp er i tusen 

kroner dersom ikke annet er oppgitt. 

Salgsinntekter 

Inntektsføring ved salg av varer og tjenester skjer på 

leveringstidspunktet. 

Klassifisering og vurdering av balanseposter 

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert 

som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet 

er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer 

klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales 

i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For 

gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler 

vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig 

verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp 

på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til 

anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes 

i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk 

levetid. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi 

ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. 

Langsiktig gjeld i norske kroner med unntak av andre 

avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 

Avsetninger neddiskonteres hvis 

renteelementet er vesentlig. 


Immaterielle eiendeler, eksklusiv utsatt skattefordel, 

består av goodwill og aktiverte kostnader. Balanseført 

goodwill relaterer seg til oppkjøpte virksomheter og 

produksjonsavtaler. Goodwill avskrives lineært over 

antatt økonomisk levetid. 


Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært 

over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har 

antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger 

kr 15.000. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres 

løpende under driftskostnader. Påkostninger 

eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og 

avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold 

og påkostning/forbedring regnes i forhold 

til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Leide 

(leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler 

hvis leiekontrakten anses som finansiell. 

Datterselskaper 

Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. 

Investeringen er nedskrevet til virkelig 

verdi der virkelig verdi er lavere enn kostpris, og 

hvor verdifallet forventes ikke å være forbigående. 

Fordringer 

Kundefordringer og andre fordringer oppføres i balansen 

til pålydende etter fradrag for avsetning til 

forventet tap. Avsetning til tap gjøres i utgangspunktet 

på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte 

fordringene. For mindre kundefordringer gjøres en 

uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. 

Kortsiktige plasseringer 

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert 

som omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig 

anskaffelseskost og virkelig verdi på 

balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger 

inntektsføres som annen finansinntekt. 

Valuta 

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen 

ved regnskapsårets slutt. 

Pensjoner 

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes 

etter lineær opptjening basert på forutsetninger om 

diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner 

og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning 

på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger 

om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler 

vurderes til virkelig verdi og fratrekkes i netto pensjonsforpliktelser 

i balansen. Endringer i forpliktelsen 

som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over 

antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder 

estimatavvik i den grad de overstiger 10% av den 

største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene 

(korridor). 

Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt 

pensjonspremie for sikrede (kollektive) pensjonsordninger, 

mens den er periodisert i samsvar med 

endring i pensjonsforpliktelsen for usikrede pensjoner. 

Noter til morselskapets årsregnskap

Noter til morselskapets årsregnskap 

Skatt 

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både 

periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. 

Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av 

de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom 

regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt 

eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring 

ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og 

skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer 

eller kan reversere i samme periode er utlignet. 

Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende 

forskjeller som ikke er utlignet og underskudd 

til fremføring, er begrunnet med antatt fremtidig inntjening. 

Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres 

er oppført netto i balansen. 

Note 1 Finansiell markedsrisiko 


Skatt på avgitt konsernbidrag som føres som økt kostpris 

på aksjer i andre selskaper, og skatt på mottatt 

konsernbidrag som føres direkte mot egenkapitalen, 

føres direkte mot skatt i balansen (føringen skjer mot 

betalbar skatt hvis konsernbidraget har virkning på 

betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget 

har virkning på utsatt skatt). 

Kontantstrømoppstilling 

Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte 

metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, 

bankinnskudd and andre kortsiktige, likvide plasseringer 

som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko 

kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato 

kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. 

Renterisiko 

Selskapets rentebærende gjeld belastes med den til enhver tid gjeldende relevante markedsrente. Det er ikke 

etablert renteinstrumenter i selskapet. Selskapet har ikke rentebærende eiendeler av betydning, slik at selskapets 

inntekter og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ikke i vesentlig grad er utsatt for endringer i markedsrenten. 

Valutarisiko 

Utvikling i valutakurser innebærer både direkte og indirekte en økonomisk risiko for selskapet. Det er ikke inngått 

avtaler som reduserer denne risikoen pr 31.12.2011. 

Råvareprisrisiko 

Med tanke på selskapets virksomhet er råvareprisrisikoen liten. Risiko for svingninger i råvarepriser sikres dog 

gjennom langsiktige avtaler om kjøp, samt inngåelse av strategiske avtaler med leverandører og andre aktører i 

markedet.

Note 2 Salgsinntekter 

Kitron tilbyr tjenester innenfor utvikling, industrialisering og produksjon til elektronikkindustrien i ulike geografiske 

områder og til ulike områder og til ulike markeds-segmenter. Med bakgrunn i at morselskapets inntekter 

ikke kan sies å være knyttet til vesentlig forskjellige segmenter, så er ikke salgsinntektene ytterligere delt opp 

i segmenter. Kitron ASA sitt virksomhetsområde er administrasjon av sine datterselskaper og inntekten består 

hovedsakelig av konsernavgifter. 

Geografisk fordeling av salgsinntekter 


Norge 30 856 26 170 

Sverige 10 201 9 483 

Litauen 16 063 9 919 

Andre 4 728 179 

Sum 61 847 45 751 

Note 3 Lønnskostnader 

Lønnskostnad 


Lønninger 14 262 15 651 

Folketrygdavgift 2 115 2 419 

Pensjonskostnader 820 327 

Andre ytelser 10 070 3 406 

Sum 27 267 21 803 

Gjennomsnittlig antall årsverk 26 18 



Note 4 Pensjonskostnader, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 

Ansatte i Kitron ASA omfattes av pensjonsordninger som gir rett til fremtidige pensjonsytelser i henhold til lov 

om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Ordningene omfatter 11 ansatte. Pensjonsordningene omfatter innskuddsordninger, 

samt AFP-ordning for enkelte ansatte. 

Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar 2011 er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, 

men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon 

slik at konsernet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og 

pensjonsmidler i ordningen. Selskapets forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld. 

AFP-forpliktelsen etter den gamle ordningen var balanseført som gjeld, og ble inntektsført i 2010, med unntak 

for den forpliktelsen som knytter seg til tidligere ansatte som nå er pensjonister i denne ordningen. 

ÅretsI pensjonsforpliktelse inkluderer også en avsetning på TNOK 53 (2010: TNOK 70) for å dekke opp en 

forventet utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere AFP-ordningen. Denne avsetningen er balanseført 

som pensjonsforpliktelse. 

I tillegg omfatter pensjonsforpliktelsene nedenfor også livsvarig ytelse til en tidligere konserndirektør. Samtlige 

ordninger er ikke fondsbaserte. 

Usikrede ytelser 


Netto pensjonsforpliktelse kan spesifiseres som følger: 

Nåverdi av påløpte pensjonsforpliktelser 6 622 6 378 

+/- ikke resultatført estimatavvik -517 -9 


Netto pensjonsforpliktelse / midler (-) 6 105 6 369 

Herav arbeidsgiveravgift 754 787 

Årets pensjonskostnad består av følgende: 

+ Nåverdi av årets pensjonsopptjening 9 

+ Rentekostnad på påløpte pensjonsforpliktelser 243 254 

+ amortisering av estimatavvik 3 -11 

+ Servicekostnad - 80 

- Opphør av gammel AFP ordning - -430 

Netto pensjonskostnad usikrede ordninger 246 -98 

Netto innbetalt til innskuddsbaserte ordninger 574 425 

Netto pensjonskostnader inkl i note 3 820 327 

Følgende økonomiske og aktuarmessige forutsetninger er lagt til grunn 

2011 2010 

Diskonteringsrente 2,5% 4,0% 

Lønnsregulering 3,5% 3,5% 

Pensjonsregulering 3,5% 3,5% 

Arbeidsgiveravgift - sats 14,1% 14,1% 

Forventet uttakstilbøyelighet (AFP) 30% 30%

Note 5 Varige driftsmidler og avskrivninger 

Varige driftsmidler og avskrivninger 

(Beløp i tusen kroner) Maskiner, inventar og driftsløsøre 

Anskaffelseskost 1.1. 30 342 

Tilgang i året 2 904 

Avgang i året -19 715 

Anskaffelseskost 31.12. 13 531 

Akkumulerte avskrivninger 01.01 22 526 

Avskrivning i året 2 972 



Bokført verdi 31.12. 5 027 

Økonomisk levetid 3 - 5 år 

Avskrivningsplan Lineær 

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 

Driftsmiddel Leieperiode Årlig leie 

Lokaler >2012 725 

Driftsløsøre >2012 605 

Transportmidler >2012 599 

Selskapet har opsjon på kjøp av leasede printere. 

Note 6 Andre immaterielle eiendeler 

Andre immaterielle eiendeler 

(Beløp i tusen kroner) System software 

Anskaffelseskost 1.1 31 524 

Tilgang i året 12 248 


Anskaffelseskost 31.12 34 696 


Bokført verdi 31.12 31 415 

Årets ordinære avskrivninger 2 966 

Økonomisk levetid 7 år 



Note 7 Nærstående parter 



Salgsinntekter 

Fra datterselskaper (1) 61 847 45 751 

Kjøp av varer og tjenester 

Fra datterselskaper (1) 15 230 3 620 

Godtgjørelse til ledende ansatte 

Lønn og andre kortsiktige ytelser (2) 8 569 9 893 

Finansinntekter 

Renteinntekter fra datterselskaper (1) 2 418 3 510 

Utbytte og konsernbidrag fra datterselskaper 32 080 25 170 

Total 34 498 28 680 

Balanseposter ved årsslutt som følge av transaksjoner med nærstående parter 

Fordringer og lån 

Datterselskaper (1) 141 111 93 279 

Total 141 111 37 776 

Gjeld 

Datterselskaper (1) 2 741 4 637 

Ledende ansatte (3) 226 300 

Total 2 967 4 937 

(1) Salgsinntekter fra datterselskaper består hovedsakelig av konsernavgifter. Kjøp av varer og tjenester fra 

datterselskaper består hovedsakelig av tjenester fra konsernpersonell som er ansatt i datterselskaper 

Renteinntekter fra datterselskaper består av renter på langsiktige lån 

(2) Ledende ansatte utgjøres av medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i Kitron ASA. Se tabell i note 13 

for nærmere beskrivelse av kompensasjon av ledende ansatte. 

(3) Beløpet per 31. desember utgjør avsatt bonus til medlemmer i konsernledelsen. 

Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Det er ingen 

enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av selskapets egenkapital.

Note 8 Skatter 

Skatter 


Årets skattekostnad fordeler seg på: 

Betalbar skatt 

Endring i utsatt skatt 3 964 -5 707 

Sum skattekostnad 3 964 -5 707 

Beregning av årets skattegrunnlag: 


Permanente forskjeller *) -31 620 21 423 

Endring i midlertidige forskjeller 1 126 -796 

Mottatt konsernbidrag 12 139 1 079 

Endring underskudd til fremføring -15 285 3 176 

Årets skattegrunnlag - - 

Oversikt over midlertidige forskjeller: 

Fordringer - 1 306 

Anleggsmidler -3 515 -3 915 

Pensjoner -6 104 -6 370 

Andre midlertidige forskjeller 305 

Gevinst- og tapskonto 722 902 

Sum -8 898 -7 772 

Underskudd til fremføring -168 119 -183 404 

Sum -177 017 -191 176 

Utsatt skattefordel (28%) 49 565 53 529 

Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28% av resultat før skatt: 

28% skatt av resultat før skatt 9 419 -6 967 

Permanente forskjeller (28%) -8 854 5 998 

Konsernbidrag 3 399 301 

Effekt av ikke balanseført utsatt skattefordel - -5 040 

Beregnet skattekostnad 3 964 -5 707 

Effektiv skattesats **) 11,8% -26,6% 

* ) Inkluderer: ikke fradragsberettige kostnader, som feks representasjon, samt konsernbidrag og utbytte 

**) Skattekostnad i forhold til resultat før skatt 



Note 9 Investering i datterselskap 

Investering i datterselskap 

Selskap Eierandel Stemme- Egenkapital Resultat Bokført 

(Beløp i tusen kroner) Forr.kontor andel siste år siste år verdi 

Kitron AS Arendal 100% 100% 157 121 17 413 232 336 

Kitron Sourcing AS Oslo 100% 100% 10 840 -1 758 11 400 

Kitron Karlskoga AB Karlskoga, Sverige 100% 100% 6 822 2 644 30 000 

Kitron AB Jönköping, Sverige 100% 100% 19 739 -2 223 13 463 

Kitron Flen AB Flen, Sverige 100% 100% 6 989 -3 31 332 

Kitron Hong Kong Ltd Hong Kong 100% 100% -710 -631 81 

Kitron GmbH Grossbetlingen, Tyskland 100% 100% -7 138 -3 809 2 403 

Kitron Inc Johnstown, USA 100% 100% -7 446 -5 503 583 

UAB Lumen Intellectus Kaunas, Litauen 100% 100% 1 868 241 12 421 

UAB Kitron Kaunas, Litauen 100% 100% 111 013 27 848 29 180 


Sum investering i datterselskap 363 199 

Datterselskapet Kitron Hong Kong Ltd. eier aksjer i følgende datterselskap: 

Selskap Eierandel Stemme- Egenkapital Resultat Bokført 

(Beløp i tusen kroner) Forr.kontor andel siste år siste år verdi 

Kitron Electronics Manufacturing 

(Ningbo) Co., Ltd. Ningbo Kina 100% 100% -3 867 -13 352 14 531 


(Ningbo) Co Ltd. Ningbo Kina 100% 100% 914 -120 1 524

Note 10 Egenkapital 

Egenkapital 

(Beløp i tusen kroner) Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital 

Pr. 31. desember 2010 172 962 242 827 55 903 471 692 

Årets resultat - - 29 675 29 675 

Utbytte - - -8 648 -8 648 

Pr 31. desember 2011 172 962 242 827 76 929 492 718 

Note 11 Aksjer og tegningsretter ledende ansatte 

Det er pr 31. desember 2011 ingen utestående tegningsretter. Følgende styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen 

har aksjer i selskapet pr. 31. desember: 

Styre 

Antall aksjer 2011 2010 

Harri Takanen, styremedlem (1) - - 

Arne Solberg, styrets nestleder (2) - - 

Elena Anfimova, styremedlem (3) - - 

Konsernledelse 

Antall aksjer 2011 2010 

Jørgen Bredesen, CEO - - 

Jan Liholt, konserndirektør 107 660 107 660 

Bengt Enbom, konserndirektør 10 000 10 000 

(1) Harri Takanen var pr. 31.12.2011 CEO i Sievi Capital plc. som eier 32,96 prosent av aksjene i Kitron ASA 

(2) Arne Solberg er direktør i Kongsberg Gruppen ASA. Kongsberg Gruppen ASA eier 19,33 prosent av 

aksjene i Kitron ASA 

(3) Elena Anfimova er Portfolio Manager i Firebird Management LLC, et New York basert hedge fond. Firebird 

Management LLC er partner i Amber Trust II som eier 13,77 prosent av aksjene i Kitron ASA. 



Note 12 Aksjer og aksjonærinformasjon 

Selskapets aksjekapital per 31 desember 2011 består av 172.961.625 aksjer à kr. 1,-. Hver aksje har én 

stemme. Det var 2 850 aksjeeiere per 31. desember. 

De 20 største aksjonærene i Kitron ASA per 31. desember 2011 var som følger 

Aksjeeier Antall Andel 

Nordea Bank Plc Finland 1) 57 037 000 32,98% 

Kongsberg Gruppen ASA 33 439 153 19,33% 

ING Luxembourg SA 2) 29 172 000 16,87% 

MP Pensjon 10 792 537 6,24% 

AS Bemacs 2 800 000 1,62% 

SES AS 2 480 000 1,43% 

Verdipapirfondet NORDEA SMB 2 263 346 1,31% 

Bjørn Håheim 1 039 988 0,60% 

Helge Hareland 1 000 000 0,58% 

AS Swedbank clients 856 548 0,50% 

AB SEB Bankas 806 073 0,47% 

Jørgen Teigen 761 656 0,44% 

Petter Torgersen 636 000 0,37% 

Kjell Løite 633 902 0,37% 

Hybrid AS 629 536 0,36% 

JPMBLSA 520 572 0,30% 

Handel Partner AS 450 000 0,26% 

Malvin Sigbjørn Skjønhaug 395 685 0,23% 

Vestvik Preservering A/S 370 000 0,21% 

Morten Hyvik 338 000 0,20% 


Sum 20 største aksjonærer 146 421 996 84,66% 

Sum øvrige aksjonærer 26 539 629 15,34% 

Sum utestående aksjer 172 961 625 100,00% 

1) Sievi Capital plc.: 32.96%. Andre: 0,02% av aksjene i Kitron 

2) Amber Trust II SCA: 13.77%. KJK Fund SICAV-SIF: 3.09% av aksjene i Kitron 

Fullmakter 

Forhøyelse av aksjekapitalen 

Ordinær generalforsamling 28. april 2011 ga styret fullmakt til å gjennomføre en eller flere aksjekapitalutvidelser 

begrenset til 10 prosent av Kitrons registrerte aksjekapital per 28. april 2011. Samlet økning av aksjekapitalen 

kan utgjøre opp til 17 296 162,50 kroner. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2012, men ikke lenger 

enn til 30. juni 2012. Fullmakten kan benyttes til kjøp av eller fusjon med andre selskaper eller virksomheter 

eller til å innhente kapital. Fullmakten var ikke benyttet per 31. desember 2011. 

Egne aksjer 

Ordinær generalforsamling 28. april 2011 ga styret fullmakt til å erverve egne aksjer for samlet pålydende verdi 

på inntil 17 296 162,50 kroner, som tilsvarte 10 prosent av Kitrons registrerte aksjekapital per 28. april 2011. 

Ved aksjekjøp i henhold til fullmakten skal selskapet for hver aksje minst betale 1,00 kroner og maksimalt markedskurs 

på den dagen tilbudet blir framsatt, dog slik at pris per aksje ikke skal overskride 25,00 kroner per 

aksje. Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2012 men ikke lenger enn til 30. juni 2012. Fullmakten 

var ikke benyttet per 31. desember 2011.

Note 13 Ytelser til ledende personer og honorar til revisor 

Ytelser til ledende personer og honorar til revisor 


Ytelser til styre 1 366 1 354 

- styrets leder 373 373 

- styremedlemmer 993 981 

Ytelser til revisor 

- lovpålagt revisjon 330 674 

- revisjonsrelaterte tjenester 399 135 

- skatterelaterte tjenester 33 140 

- andre tjenester 4 62 

Ytelser til ledende personer i 2011 

Sum lønn, 




Jørgen Bredesen CEO 01.01.2011-31.12.2011 2 987 123 251 3 361 49 - 

Bjørn Wigström CFO 01.01.2011-31.12.2011 1 924 103 205 2 232 49 - 

Jan Liholt Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 422 51 26 1 499 49 - 


Bengt Enbom Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 999 42 43 1 084 263 226 

Roger Hovland Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 528 31 179 1 738 49 - 

Yvonne Wenzel Konserndirektør 01.01.2011-31.10.2011 681 69 366 1 116 - - 

Thomas Löfgren Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 306 298 45 1 649 240 102 

Mindaugas Sestokas Konserndirektør 01.01.2011-31.12.2011 1 044 41 1 085 - 195 


Leif Tore Smedås Konserndirektør 01.11.2011-31.12.2011 140 14 154 7 - 

Total 15 024 892 1 440 17 356 804 952 



Sum lønn, 





Asa-Matti Lyytinen Styrets leder 09.11.2010-28.04.2011 150 53 203 



Harri Takanen Styremedlem 09.11.2010-28.04.2011 50 70 120 


Lisbeth Gustafsson Styremedlem 07.05.2010-28.04.2011 100 40 140 





Totalt 1 000 366 1 366 


**) Bonus opptjent i 2011. Bonusene vil bli utbetalt i 2012 

Ytelsene i tabellen over inkluderer ikke arbeidsgiveravgift. Pensjonstilskudd inkluderer for de norske ansatte 

innbetalt innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning. For ansattvalgte 


Ytelser til ledende personer i 2010 

Sum lønn, 




Jørgen Bredesen CEO 01.01.2010-31.12.2010 2 909 1 016 226 4 151 46 123 

Bjørn Wigstrøm CFO 01.01.2010-31.12.2010 1 951 425 196 2 572 46 104 

Jan Liholt Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 258 200 110 1 568 46 51 


Bengt Enbom Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 022 228 42 1 292 251 42 

Roger Hovland Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 693 - 185 1 878 46 31 

Yvonne Wenzel Konserndirektør 01.08.2010-31.12.2010 309 - 308 617 - 26 

Thoms Løfgren Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 026 - 62 1 088 185 46 

Mindaugas Sestokas Konserndirektør 01.01.2010-31.12.2010 1 002 326 - 1 328 - 31 


Totalt 14 123 2 756 1 419 18 299 713 589

Sum lønn, 





Asa-Matti Lyytinen Styrets leder 08.11.2010-31.12.2010 - - - 



Harri Takanen Styremedlem 08.11.2010-31.12.2010 - - - 


Lisbeth Gustafsson Styremedlem 07.05.2009-06.05.2010 100 43 143 




Ståle Kroken Ansattes representant 07.05.2009-22.06.2010 25 0 25 

Totalt 1 010 344 1 354 


**) Bonus opptjent i 2010 og utbetalt i 2011 

Ytelsene i tabellen over inkluderer ikke arbeidsgiveravgift. Pensjonstilskudd inkluderer for de norske ansatte innbetalt 

innskuddspremie i forbindelse med selskapets kollektive pensjonsordning. For ansattvalgte styremedlemmer 

er kun styrehonorar oppgitt. 

Erklæring om lønn m.v. til ledende ansatte 

I tabellen ovenfor er det gitt opplysning om samtlige personer som omfattes av opplysningsplikten i noen del av 

året, mens den følgende erklæringen er begrenset til konsernsjefen og konserndirektørene. Konsernsjefen omfattes 

av de samme ordningene som konserndirektørene om ikke annet er angitt. 

Den følgende omtalen presenterer lederlønnspolitikken slik den ble vedtatt av styret i Kitron ASA. Den bindende 

lederlønnspolitikken ble vedtatt av generalforsamlingen i Kitron ASA 6. mai 2010. Eventuelle endringer kan vedtas 

av generalforsamlingen 26. april 2012. 

Vedtatt lederlønnspolitikk for Kitron ASA er bindende for hele konsernet. 

Veilendende lederlønnspolitikk 

Kitron ønsker å tilby konkurransedyktige vilkår slik at selskapet tiltrekker seg og beholder gode ledere, samtidig 

som det oppnås interessefellesskap mellom ledere og aksjonærer. Ledende personers lønn og øvrige vilkår avspeiler 

blant annet stillinngsinstruks og markedsforholdene. 

Avlønningen består av en fornuftig grunnlønn samt pensjonstilskudd pluss bonus som i hovedsak er knyttet til 

selskapets resultat. For konsernsjefen og økonomidirektøren kan samlet bonus ikke utgjøre mer enn 100 prosent 

av grunnlønn. For resten av medlemmene i konsernledelsen er samlet bonus begrenset til 60 prosent av 

grunnlønn. Kitron yter ikke andre vesentlige naturaliafordeler enn firmabilordning. Visse hjelpemidler for utførelse 

av stillingen representerer innberetningspliktige naturalytelser og inngår i beløpene i tabellen ovenfor. 

Kitron oppfyller alle inngåtte ansettelsesavtaler. Fremtidige tilleggsavtaler til ansettelsesavtaler og nye ansettelsesavtaler 

vil være i tråd med disse retningslinjene. 

Styret fastsetter konsernsjefens lønn og andre vilkår og utformer retningslinjer for avlønning av ledende personell. 

Styret har nedsatt en lønnskomité som består av tre styremedlemmer som forbereder saker før avgjørelse i 

styret. Det er konsernsjefen som fastsetter lønn og andre vilkår for konserndirektørene innenfor de retningslinjer 

som styret har fastsatt. 



Konsernledelsen er innmeldt i Kitrons generelle innskuddsbaserte pensjonsordning. Pensjonsalder i ordningen 

er 67 år. Pensjonsinnskuddet til konsernsjefen er på årsbasis seks prosent av grunnlønn, som er samordnet 

med tilskuddet gjennom den generelle ordningen. Konsernsjefens pensjonsalder er 65 år. Konsernsjefen kan 

under visse omstendigheter ha krav på opptil tolv måneders etterlønn. For øvrig er det ingen etterlønnsordning 

eller særskilt oppsigelsesvern ut over vanlig oppsigelsestid. 

Note 14 Fordringer 

Av lån til foretak i samme konsern pr. 31.desember 2011 på totalt NOK 66 446 000 forfaller NOK 66 446 000 

senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. 



Kitron Hong Kong Ltd 16 054 10 261 

Kitron Inc 35 940 11 134 

UAB Lumen Intellectus 14 452 14 564 

Sum 66 446 35 959 

Note 15 Opplysninger om langsiktig gjeld 

Selskapet har langsiktig leasinggjeld til leasingselskap på NOK 20.143.000 per 31.12.2011. Dette er en 5-årig 

leasingavtale. Selskapet har ikke langsiktig bankgjeld per 31.12.2011. Til konsernets kortsiktige bankfinansiering 

er det knyttet betingelser til selskapets egenkapital og inntjening. Selskapet tilfredstiller alle covenants 

per 31. desember 2011. 

Note 16 Pantstillelser 

Pantstillelser 


Pantesikret gjeld 64 888 71 052 

Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for gjeld og garantier: 

Maskiner og utstyr 5 027 7 816 

Investering i datterselskap 363 119 364 479 

Fordringer 142 845 122 013 

Sum 510 991 494 308 

Selskapets bankforbindelser har pr. 31. desember 2011 stillet garantier på kr. 2,0 millioner for skyldige skattetrekksmidler 

i Kitron ASA.

Note 17 Likvide midler 

Kitron ASA har etablert en konsernkontoavtale med selskapets hovedbankforbindelser. Ordningen omfatter 

Kitron ASA og norske og svenske datterselskaper. Ubenyttet kredittlinje utgjorde 82,6 millioner kroner ved utgangen 

av året. Selskapet har et kontantdepot på 10,8 millioner kroner tilknyttet konsernets factoringavtale med 

DNB Finans. 

Note 18 Poster som er slått sammen i regnskapet 

Finansinntekter 


Annen finansinntekt 32 080 25 298 

Agio 2 859 1 485 

Sum finansinntekter 34 939 26 783 

Finanskostnader 

Annen finanskostnad 3 685 47 284 

Disagio 3 420 

Sum finanskostnader 3 685 50 704 

Annen finanskostnad inkluderer nedskrivning av langsiktig fordring med 1 369 000 kroner. 



Revisors beretning


Ledelseserklæring 

”Vi erklærer etter beste overbevisning at 

■ konsernregnskapet for 2011 er utarbeidet i samsvar 

med IFRS som fastsatt av EU, med krav til 

tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven, 

samt at 

■ årsregnskapet for morselskapet for 2011 er avlagt 

i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk 

i Norge. 


Styreleder 


Ansattevalgt 

styremedlem 

Arne Solberg 

Nestleder 


og at 

■ regnskapsopplysningene gir et rettvisende bilde av 

foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle 

stilling og resultat som helhet, samt at 

■ årsberetningen gir en rettvisende oversikt over 

utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og 

konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest 

sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene 

står overfor.” 


Ansattevalgt 

styremedlem 


Ansattevalgt 

styremedlem 

Harri Takanen 


Konsernsjef

Eierstyring og selskapsledelse 

Kitrons prinsipper for eierstyring og selskapsledelse 

klargjør rolledelingen mellom aksjeeiere, styret og 

konsernledelsen. I tillegg skal prinsippene bidra til å 

sikre interessene til aksjeeiere, ansatte og øvrige interessenter, 

som kunder og leverandører, og samfunnet 

som helhet. Hovedhensikten er å skape økt forutsigbarhet 

og innsyn, og derigjennom redusere usikkerheten 

knyttet til virksomheten. 

Det er Kitrons intensjon å utøve god selskapsstyring 

i tråd med gjeldende lover og regler, samt anbefalinger 

fra Oslo Børs, under det såkalte «følg eller 

forklar»-prinsippet. Denne redegjørelsen er utarbeidet 

av styret i Kitron, og det er styrets hensikt å tilfredsstille 

kravene i «Norsk anbefaling for eierstyring og 

selskapsledelse» datert 21. oktober 2010 (Anbefalingen). 

Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no. 

Verdigrunnlag og etiske retningslinjer 

Styret har fastsatt Kitrons formål og verdigrunnlag, 

som er presentert i årsrapporten, og styret har utarbeidet 

og innført etiske retningslinjer som gjenspeiler 

disse verdiene. De etiske retningslinjene inkluderer 

også retningslinjer for samfunnsansvar. 

Virksomhet 

Virksomhetens formål er definert i selskapets vedtekter: 

Kitrons formål er produksjons- og utviklingsvirksomhet 

forbundet med elektronikk. Virksomheten inkluderer 

kjøp og salg av aksjer og selskaper i samme eller beslektede 

bransjer. Virksomheten kan også inkludere 

beslektede konsulentoppdrag og andre oppdrag forbundet 

med driften. 

Selskapets hovedmål og hovedstrategier er presentert 

i årsrapporten. Det er styrets oppfatning at disse målene 

og strategiene er innenfor formålsparagrafen. 

Selskapskapital og utbytte 

Morselskapets aksjekapital var på 173 millioner kroner 

per 31. desember 2011. På samme tidspunkt utgjorde 

konsernets egenkapital 436,0 millioner kroner, 

tilsvarende en egenkapitalandel på 41,1 prosent. Etter 

styrets oppfatning har selskapet tilstrekkelig egenkapital. 

Eksisterende emisjonsfullmakter og fullmakt til kjøp av 

egne aksjer er presentert i årsrapporten i avsnittet om 

aksje- og aksjeeierforhold. Fullmaktene er utformet i 

tråd med Anbefalingen. 

Kitrons utbyttepolicy innebærer en målsetting om å 

betale et utbytte på 30-50 prosent av årsresultatet, 

forutsatt at selskapets egenkapital og likviditet fortsatt 

er tilfredsstillende etter utbytteutbetalingen. 

Likebehandling av aksjeeiere og 

transaksjoner med nærstående 

Aksjene er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder 

ingen omsetningsrestriksjoner. Alle aksjer har lik stemmerett, 

og det er kun én aksjeklasse. Det ble ikke 

utstedt nye aksjer i 2011. 

Kitron har utarbeidet et innsidereglement med retningslinjer 

og kontrollrutiner. Selskapets etiske retningslinjer 

pålegger styrets medlemmer og selskapets 

ledelse å gjøre styret kjent med eventuelle vesentlige 

direkte eller indirekte interesser i transaksjoner som 

vurderes eller gjennomføres av selskapet. 

Alle transaksjoner med nærstående er redegjort for i 

notene til årsregnskapet. Kitron har et langsiktig leverandørforhold 

til Kongsberg Gruppen ASA, som også 

er en betydelig aksjeeier i Kitron. Forholdet er basert 

på prinsippet om armlengdes avstand. Ved eventuelle 

transaksjoner med innsidere eller nærstående vil disse 

bli gjennomført i henhold til Anbefalingen. 

Generalforsamling 

Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. 

Alle aksjeeiere har rett til å delta på generalforsamlingen 

så fremt de er oppført i aksjeeierregisteret 

senest den femte virkedagen før generalforsamlingen. 

Representanter fra styret, valgkomiteen og revisor er 

til stede. Innkalling med saksliste og utførlige saksdokumenter, 

inkludert valgkomiteens begrunnede innstilling, 

blir gjort tilgjengelig på selskapets nettsted minst 

21 dager før generalforsamlingen avholdes. Innkalling 

og agenda blir samtidig sendt til alle aksjeeiere. Av 

administrative årsaker må aksjeeiere gi beskjed om de 

ønsker å delta senest to dager før møtet. 

Eierstyring og selskapsledelse

Generalforsamlingen behandler saker i henhold til 

norsk lov. Aksjeeiere som ikke kan delta personlig, kan 

stemme ved fullmakt, og fullmaktene kan inneholde 

stemmeinstruks for hver sak på agendaen. Aksjeeiere 

kan i tillegg avgi sin stemme skriftlig eller elektronisk 

inntil 2 dager før generalforsamlingen. 

Generalforsamlingen åpnes av styrets leder. Normalt 

foreslår styret at styrets leder også leder generalforsamlingen. 

Dersom sakene som skal behandles i 

generalforsamlingen tilsier dette, vil styret foreslå en 

uavhengig møteleder. 

Innkallinger og generalforsamlingsprotokoller publiseres 

i Oslo Børs’ selskapsmeldingssystem (www.newsweb. 

no, ticker: KIT) og på Kitrons nettsted. 

Valgkomité 

Kitron har vedtektsfestet valgkomité. Valgkomiteen 

skal ha tre medlemmer, inkludert leder. Ved sammensetning 

av valgkomiteen skal hensynet til aksjeeierfellesskapets 

interesser ivaretas, i tillegg til 

medlemmenes uavhengighet i forhold til styret og 

ledende ansatte. Det er generalforsamlingen som 

velger leder for og medlemmer i valgkomiteen og fastsetter 

godtgjørelsen. Generalforsamlingen har vedtatt 

instruks for valgkomiteen som samsvarer med Anbefalingen. 

Medlemmene av valgkomiteen velges for en 

periode på to år. Av hensyn til kontinuitet er ett eller to 

medlemmer på valg hvert år. 

Valgkomiteen skal foreslå og presentere følgende for 

generalforsamlingen: Kandidater for valg til styret, styregodtgjørelse 

og nye medlemmer til valgkomiteen. 

Styrets sammensetning og uavhengighet 

Styret har etter vedtektene sju til elleve medlemmer, 

i henhold til generalforsamlingens nærmere vedtak. 

Den ordinære generalforsamlingen i 2007 vedtok at 

styret skulle ha åtte medlemmer. Det følger av reglene 

for ansattes representasjon at styret dermed består 

av fem aksjeeiervalgte medlemmer og tre medlemmer 

valgt av og blant de ansatte. Medlemmer velges for 

en periode på to år. Kitron har ikke bedriftsforsamling. 

Derfor velger styret selv sin leder blant styrets medlemmer. 


Styrets sammensetning skal sikre at det effektivt og 

på eget initiativ kan ivareta de tilsynsoppgaver og strategiske 

funksjoner som tilligger styret. Videre er styret 

sammensatt slik at det skal kunne handle uavhengig 

av særinteresser. De tre største aksjeeierne, Sievi 

Capital plc., Kongsberg Gruppen ASA og Amber 

Trust II er representert med ett styremedlem hver. 

Aksjeeierrepresentasjonen ble foreslått av valgkomiteen 

og enstemmig vedtatt av generalforsamlingen. 

I løpet av 2011 har det kommet opp et spørsmål i 

styret om sammensetningen er i samsvar med kravet i 

Anbefalingen om at minst to av de aksjonærvalgte styremedlemmene 

skal være uavhengige av selskapets 

hovedaksjonærer. I november 2010 ble Asa-Matti 

Lyytinen valgt som medlem av styret uavhengig av de 

største eierne. Asa-Matti Lyytinen har vært medlem 

av styret i Sievi Capital plc. fra 2000, og han er i dag 

formann i styret i Sievi Capital plc, som er den største 

eieren i Kitron ASA. Blant de gjenværende aksjonærvalgte 

styremedlemmene er bare én uavhengig av 

hovedaksjonærene. Styret har bedt valgkomiteen å 

vurdere saken og fremme forslag til generalforsamlingen 

i 2012. Alle aksjeeiervalgte styremedlemmer er 

uavhengig av selskapets ansatte ledelse. Ytterligere 

informasjon om styremedlemmene er inntatt i årsrapporten 

og på selskapets nettsted. 

Styrets arbeid 

Styret har det overordnede ansvaret for å ivareta aksjeeiernes 

interesser. Videre er det styrets oppgave 

og ansvar å utøve den overordnede ledelse av selskapet, 

samt å føre tilsyn med den daglige ledelse og 

selskapets virksomhet. Rolledelingen mellom styret og 

ledelsen er nedfelt i Kitrons styreinstruks. Styret har 

vedtatt en årsplan for sitt arbeid som omfatter møter 

med strategi og budsjett som hovedtema. Styret gjennomførte 

egenevaluering i februar 2011. 

Styret i Kitron skal også være en konstruktiv og kvalifisert 

diskusjonspartner for konsernledelsen. En av 

hovedoppgavene er å fastsette hensiktsmessige strategier 

for konsernet. I den sammenheng er det viktig at 

styret, i samarbeid med ledelsen, sikrer at strategiene 

gjennomføres, at resultatene måles og evalueres og at 

strategiene utvikles på en hensiktsmessig måte. Kitron 

har etablert måleparametere som er knyttet til strategiene, 

og kan dermed måle sin resultatoppnåelse.

Styret mottar månedlig en finansiell resultatrapport 

fra administrasjonen. Den finansielle rapporteringen 

bygger på rapporter fra datterselskapene. Konsernets 

sentrale økonomistab kontrollerer, konsoliderer og 

bearbeider informasjonen og utarbeider konsernrapporten 

for styret. Rapporten inneholder også relevante 

driftsmessige forhold. Konsernet har ikke egen internrevisjonsfunksjon. 

Regnskapskontrollen blir ivaretatt 

gjennom arbeidsdeling, retningslinjer og godkjenningsrutiner. 

Konsernets sentrale økonomistab har 

ansvar for etablering av retningslinjer og prinsipper. 

Konsernets finansielle transaksjoner ivaretas av konsernets 

sentrale økonomistab. De enkelte resultatenhetene 

er ansvarlige for det kommersielle innholdet 

i produksjonsavtaler. Det kommersielle innholdet i 

vesentlige innkjøpskontrakter ivaretas av konsernets 

sentrale innkjøpsorganisasjon. 

Styret gjennomfører årlig evaluering av ledelsen og 

dens prestasjoner. Evalueringen inneholder også en 

vurdering av samarbeidet mellom styret og ledelsen. 

Resultatet fra evalueringene er et viktig element i belønnings- 

og incentivprogrammer. Belønnings- og incentivprogrammene 

er beskrevet i note til årsregnskapet. 

Styrets revisjonsutvalg 

Revisjonsutvalget er oppnevnt av Kitron ASAs styre 

og er et underutvalg av styret. Utvalget skal på vegne 

av styret overvåke de finansielle rapporteringsprosessene 

for å sikre god kvalitet i regnskapsrapporteringen. 

Utvalget skal også gå gjennom følgende: 

selskapets kontrollrutiner og risikostyringssystemer, 

ekstern revisjonsprosess med en anbefaling om valg 

av ekstern revisor, selskapets rutiner vedrørende 

overholdelse av lover og forskrifter som påvirker den 

finansielle rapporteringen og selskapets etiske retningslinjer. 

Revisjonsutvalget har som oppgave å forberede saker 

for behandling i styret, å støtte styret i deres tilsynsoppgaver, 

samt å sikre at selskapskravene i forbindelse 

med notering på børsen blir overholdt. 

Utvalget er sammensatt av to aksjeeiervalgte styremedlemmer 

og ett styremedlem fra de ansattevalgte. 

Eksternrevisor deltar normalt på møtene. I løpet av 

2011 ble det avholdt seks møter i revisjonsutvalget. 

Styrets kompensasjonsutvalg 

Kompensasjonsutvalget er oppnevnt av Kitron ASAs 

styre og er et underutvalg av styret. Utvalget består av 

tre medlemmer valgt blant styremedlemmene. 

Kompensasjonsutvalget skal på vegne av styret 

behandle saker vedrørende godtgjørelse og incentivordninger, 

hovedsakelig knyttet til konsernsjefen og 

konsernets ledergruppe. 

Risikostyring og internkontroll 

Kitrons forretningsmodell er å tilby produksjon og 

sammenstilling av elektronikk og industrielle produkter 

som inneholder elektronikk, inkl. utvikling, industrialisering, 

innkjøp, logistikk, vedlikehold/reparasjon og 

redesign. Etter styrets oppfatning foreligger det ingen 

uvanlige risikoer utover de som enhver aktør innenfor 

lett industriproduksjon er eksponert for. 

EMS-produksjon er en konkurranseutsatt industri. 

Dette innebærer for det første en risiko knyttet til 

Kitrons evne til å tiltrekke seg og beholde kunder 

som er og forventes å bli fremgangsrike innen sine 

respektive bransjer. For det andre må produksjonen 

gi grunnlag for en sunn resultatmargin for Kitron. 

Konsernets kundeportefølje består av anerkjente 

selskaper som opererer innen ulike segmenter. 

Flere av konsernets kunder er verdensledende innen 

sine respektive områder. Det er Kitrons oppfatning 

at kundeporteføljen er robust og velbalansert. 

Kitrons tilbud til kundene omfatter fleksibilitet, 

kompetanse, kvalitet, nærhet og leveringsevne i 

hele verdikjeden. Styret har tillit til at selskapet er i 

stand til å opprettholde en levedyktig, ledende og 

tilpasningsdyktig virksomhet. Kitron er organisert 

i klart atskilte fabrikker, og hver fabrikk er fullt ut 

ansvarlig for egne driftsinntekter, egen lønnsomhet 

og kapitalbinding. Denne strukturen skaper nærhet 

mellom ledelsen og driften, hvilket også fører til 

god oversikt og tilfredsstillende intern kontroll med 

virksomheten. 


Kitrons kostnadsbase i produksjonen omfatter 

materialkostnader, personalkostnader og kostnader 

knyttet til investeringer i anlegg og maskiner. 

Materialkostnadene er i stor grad priset i utenlandsk 

valuta, med priser som er fastsatt i eller avledet 

fra globale råvare- og komponentmarkeder. 

Personal kostnader og kostnader i forbindelse med 

investeringer i anlegg påløper i de respektive lokale 

valutaer, hovedsakelig i norske kroner, svenske kroner 

og litauiske litas. Investeringer i maskiner prises i 

hovedsak internasjonalt. Kitrons driftsinntekter oppstår 

hovedsakelig i norske og svenske kroner, men også 

i euro og amerikanske dollar. Det er etablert valutaklausuler 

og prisklausuler for råvarer i avtaler der det 

er hensiktsmessig. Selskapet anser denne valutasammensetningen 

som fornuftig balansert. 

For å balansere den finansielle risikoen og aksjeeiernes 

interesser bør egenkapitalandelen være over 

25 prosent. Kitrons egenkapitalandel var 41,1 prosent 

ved utløpet av 2011. Kitrons gjeld er i hovedsak kortsiktig. 

Egenkapitalandelen og likviditeten har vært 

stabil og på et tilfredsstillende nivå i 2011. 

Kitron har ingen finansielle instrumenter utenfor 

balansen for sikring, egenkapital eller annen 

finansiering. Selskapet har konvensjonelle 

leasingavtaler som er rapportert i regnskapet. 

Helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoene er begrenset og 

styres på en god måte. Kitrons ISO-kvalitetssystemer 

er sertifisert av sertifiseringsbyråer, og blir også 

inspisert og godkjent av flere av konsernets kunder. 

Kitrons kunder er profesjonelle produkteiere som 

kjøper produksjon og relaterte tjenester fra konsernet. 

Kitron er ikke produkteier, og risikoen knyttet til 

produktansvar er derfor ubetydelig. 

Godtgjørelse til styret 

Godtgjørelsen til styret reflekterer styrets ansvar, 

kompetanse og tidsbruk samt Kitrons virksomhet. 

Godtgjørelsen er ikke knyttet til selskapets resultater 

eller aksjekurs. 


Styremedlemmer kan påta seg særskilte oppgaver 

for selskapet i tillegg til styrevervet. Slike oppgaver, 

om noen, blir rapportert til et samlet styre og opplyst 

om i årsrapporten. Informasjon om hvert enkelt 

styremedlems godtgjørelse, samt eierinteresse i 

aksjer og rettigheter til aksjer er redegjort for i note til 

årsregnskapet. 

Godtgjørelse til ledende ansatte 

Styret har vedtatt retningslinjer for konsernsjefens 

fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte. Lønn 

og annen godtgjørelse til konsernsjefen skal fastsettes 

av styret. 

Kitron har ingen aksjeopsjonsordninger eller andre 

ordninger der ansatte mottar aksjer. 

Kitron rapporterer alle former for godtgjørelse til 

konsernsjefen og til hver av de ledende ansatte. 

Godtgjørelsen kan inneholde resultatbasert 

kontantbonus. Det er redegjort for all godtgjørelse 

til konsernets ledende ansatte i egen note til 

årsregnskapet. 

Kommunikasjon og investorrelasjoner 

Kitron ønsker å ha en god kommunikasjon med 

aksjeeiere og øvrige interessenter. 

Informasjonspraksisen er basert på åpenhet og skal 

bidra til at Kitrons aksjeeiere og andre interessenter 

har mulighet for å vurdere selskapet og selskapets 

fremtidsutsikter realistisk. Det er etablert retningslinjer 

for å sikre flyt av relevant og pålitelig finansiell- og 

annen informasjon. Selskapet tilstreber at alle 

aksjeeiere skal ha tilgang til lik informasjon. Kitron 

oppfyller Oslo Børs’ anbefaling om rapportering av IR 

informasjon. 

All informasjon som sendes til aksjeeiere, publiseres 

på Kitrons nettsted (www.kitron.com) samtidig som 

det sendes til aksjeeierne. Videre blir all informasjon 

til markedet lagt ut på Kitrons nettsted etter at de 

er publisert i Oslo Børs’ selskapsmeldingssystem 

(www.newsweb.no, ticker: KIT). Offentlige 

presentasjoner avholdes hvert kvartal i forbindelse

med delårsrapportering. Presentasjonene sendes 

også over internett og er tilgjengelige på selskapets 

nettsted. Kitron presenterer årlig en finansiell kalender 

med datoer for viktige hendelser. Kitrons retningslinjer 

for rapportering av finansiell og annen informasjon 

samt retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere 

utenom generalforsamlingen er presentert i 

årsrapporten. 

Kitron har etablert beredskapsplaner for 

informasjonshåndtering knyttet til hendelser og 

situasjoner som kan påvirke selskapets omdømme. 

Overtakelse 

Det eksisterer ingen fullmakter eller andre forhold som 

har til hensikt å forhindre en eventuell overtakelse. 

Ved et eventuelt overtakelsestilbud vil likebehandling 

av alle aksjeeiere være det overordnede prinsippet for 

Kitrons styre. Skulle en slik situasjon oppstå, vil styret 

etterleve kravene i Anbefalingen. 

Revisor 

PricewaterhouseCoopers AS (PwC) har vært selskapets 

revisor siden 2005. PwC har avgitt en skriftlig 

bekreftelse på at PwC løpende tilfredsstiller kravene 

til uavhengighet. Som en del av revisjonen for 2011 

fremla PwC hovedtrekkene i revisjonsplanen for 

styret i Kitron. I tillegg deltok revisor i styremøtet som 

behandlet årsregnskapet. 

Styret og revisor møtes minimum en gang per år 

der verken konsernsjefen eller andre medlemmer av 

konsernledelsen er til stede. 

Styret i Kitron har vedtatt retningslinjer for ledelsens 

bruk av revisor til andre formål enn pliktig revisjon. 

PwC har gitt styret en oversikt over alle tjenester 

som er levert til Kitron i løpet av regnskapsåret 2011. 

Godtgjørelse for revisjon og andre tjenester er spesifisert 

i note til årsregnskapet. 



Aksje- og aksjeeierinformasjon 

Aksjekapitalen 

Det er en aksjeklasse i Kitron ASA (Kitron). Hver aksje 

har en stemme på selskapets generalforsamling. Aksjene 

er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen 

omsetningsrestriksjoner. 

Per 31. desember 2011 var den registrerte aksjekapitalen 

i Kitron 172 961 625 kroner fordelt på 172 

961 625 aksjer pålydende NOK 1,00 per aksje. Det 

var ingen utestående opsjoner eller tegningsretter i 

selskapet i 2011. 

Børsnotering 

selskapets aksjer er notert på Oslo Børs (ticker: KIT) i 

segmentet OB Standard. 

I løpet av 2011 har kursen endret seg fra 2,29 kroner 

til 1,55 kroner, tilsvarende en nedgang på 32,3 

prosent. Hovedindeksen gikk ned med 13,1 prosent 

i samme periode. Kursen har variert mellom 1,47 og 

2,40 kroner. Selskapets markedsverdi var 268,1 millioner 

kroner ved utgangen av 2011. I løpet av året ble 

det totalt omsatt 18,6 millioner aksjer, tilsvarende en 

omløpshastighet på 10,8 prosent. 

Aksjeeierstruktur 

Ved utgangen av 2011 hadde Kitron 2 850 aksjeeiere, 

mot 2 957 aksjeeiere ved utgangen av 2010. 

Ved utgangen av året hadde utenlandske aksjeeiere 

en samlet eierandel på 51,5 prosent av aksjene. Sievi 

Capital er største aksjeeier i selskapet, og eide ved 

utgangen av 2011 32,96 prosent av aksjene i Kitron. 

Kongsberg Gruppen ASA er nest største aksjeeier 

i selskapet og eide per 31. desember 2011 19,3 

prosent av aksjene i Kitron ASA. Kongsberg Gruppen 

ASA er også blant selskapets største kunder. Amber 

Trust II SCA er den tredje største eieren med 13,77 

prosent av aksjene. Til sammen eide de 20 største 

aksjeeierne ved årsskiftet 84,6 prosent av selskapets 

aksjer. 

Fullmakter 

forhøyelse av aksjekapitalen 

Ordinær generalforsamling 28. april 2011 ga styret 

fullmakt til å gjennomføre en eller flere aksjekapitalutvidelser 

begrenset til 10 prosent av Kitrons registrerte 

aksjekapital per 28. april 2011. Samlet økning av ak- 

sjekapitalen kan utgjøre opp til 17 296 162,50 kroner. 

Fullmakten gjelder til ordinær generalforsamling 2012, 

men ikke lenger enn til 30. juni 2012. Fullmakten kan 

benyttes til kjøp av eller fusjon med andre selskaper 

eller virksomheter eller til å innhente kapital. Fullmakten 

var ikke benyttet per 31. desember 2011. 

Egne aksjer 

Ordinær generalforsamling 28. april 2011 ga styret 

fullmakt til å erverve egne aksjer for samlet pålydende 

verdi på inntil 17 296 162,50 kroner, som tilsvarte 

10 prosent av Kitrons registrerte aksjekapital per 28. 

april 2011. Ved aksjekjøp i henhold til fullmakten skal 

selskapet for hver aksje minst betale 1,00 kroner og 

maksimalt markedskurs på den dagen tilbudet blir 

framsatt, dog slik at pris per aksje ikke skal overskride 

25,00 kroner per aksje. Fullmakten gjelder til ordinær 

generalforsamling 2012 men ikke lenger enn til 30. 

juni 2012. Fullmakten var ikke benyttet per 31. desember 

2011. 

Utbyttepolicy 

Kitron ASA har som policy å betale en utbytteandel på 

mellom 30 og 50 prosent av årets resultat, forutsatt 

at selskapets aksjekapital og likviditetssituasjon er forsvarlig 

etter at utbyttet er utbetalt. 

Informasjon og investorkontakt 

Kitron ønsker åpen kommunikasjon med aksjeeierne 

og andre interessenter. Aktører informeres gjennom 

meldinger til Oslo Børs og pressemeldinger. Kitrons 

nettsted www.kitron.com presenterer Kitrons virksomhet 

og finansielle forhold. Delårsregnskap legges frem 

på presentasjoner som er åpne for alle, samt at de 

er tilgjengelige (som ’webcast’) på Kitrons nettsted 

www.kitron.com. 

Kitron melder alle produksjonsordrer over 20 millioner 

kroner. Konsernet melder også om mindre ordrer dersom 

de har strategisk betydning eller er bemerkelsesverdige 

på annen måte. 

Informasjonsvirksomheten og investorkontakt ivaretas 

av konsernledelsen, som også formidler direkte kontakt 

til styrets leder og andre styremedlemmer.

2,40 

2,20 

2,00 

1,80 

1,60 

1,40 

03.01.11 

12.01.11 

21.01.11 

02.02.11 

11.02.11 

22.02.11 

03.03.11 

15.03.11 

24.03.11 

04.04.11 

13.04.11 

Akjsepris Kitron vs Oslo Børs – 2010 

27.04.11 

06.05.11 

18.05.11 

27.05.11 

08.06.11 

20.06.11 

30.06.11 

13.07.11 

27.07.11 

08.08.11 

17.08.11 

06.09.11 

20.09.11 

03.10.11 

13.10.11 

26.10.11 

Kitron 

OSEBX 

08.11.11 

17.11.11 

29.11.11 

08.12.11 

20.12.11 

30.12.11 

460,00 

435,00 

410,00 

385,00 

360,00 

335,00 

310,00 

285,00 

260,00 

Aksje- og aksjeeierinformasjon


Styre og ledelse 

Styre 


Styreleder 

Valgt for perioden 2010–2012 

Asa-Matti Lyytinen er født i 1950 og 

er finsk statsborger. Han har Master 

of Science i økonomi, og har vært styreleder 

for en rekke finske selskaper. 

I tillegg har Lyytinen 20 års erfaring 

fra konsulentvirksomhet i PriceWaterhouseCoopers, 

der han blant 

annet har vært ansatt som direktør for 

“Management Consulting, Strategy 

and Organisation”, CEO og ledende 

partner, samt medlem av styret for 

Norden. Asa-Matti Lyytinen har sittet 

i Kitrons styre fra 2010, og har deltatt 

på 9 av 9 styremøter i 2011. 

Arne Solberg 

Nestleder 


Arne Solberg er født i 1953 og 

er norsk statsborger. Han er siviløkonom 

og har variert erfaring 

fra ulike administrative stillinger 

innen økonomi og ledelse, blant 

annet mange år som finansdirektør 

i Kongsberg Gruppen ASA. For 

tiden jobber han som “Executive 

Vice President Special Projects” 

i Kongsberg Gruppen. Ved utgangen 

av 2011 eide Kongsberg 

Gruppen ASA 33 439 153 aksjer 

i Kitron ASA. Arne Solberg har sittet 

i Kitrons styre fra 2000, og han 

deltok på 6 av 9 styremøter i 2011. 

Elena Anfimova 

Styremedlem 


Elena Anfimova er født i 1975 og 

er ukrainsk statsborger. Hun har 

en MBA fra Wharton, og var tidligere 

med på å etablere Ukrainian 

Business Library Ltd., og har også 

arbeidet som salgssjef i Internet 

Securities Inc., Ukraina. Anfimova 

er Portfolio Manager i Firebird Management 

LLC, et hedgefond med 

hovedkontor i New York. Firebird 

Management er partner i et joint venture 

selskap som ved utgangen av 

2011 kontrollerte 29 172 000 aksjer 

i Kitron ASA. Elena Anfimova har 

sittet i Kitrons styre fra 2007, og hun 

deltok på 8 av 9 styremøter i 2011. 


Styremedlem, valgt av og blant 

de ansatte 

Valgt for perioden 2009-2011 

May Britt Gundersen er født i 

1949 og er norsk statsborger. 

Gundersen er senior planlegger 

hos Kitron AS i Arendal, der hun 

har vært ansatt siden 1976. May 

Britt Gundersen har sittet i Kitrons 

styre fra 2009, og har deltatt på 9 

av 9 styremøter i 2011. 

Lisbeth Gustafsson 

Styremedlem 


Lisbeth Gustafsson er født i 1947 

og er svensk statsborger. Hun er sosionom 

og Master of Science og har 

variert erfaring innen salg og ledelse 

fra ulike bransjer, blant annet fire år 

som administrerende direktør i Digital 

Equipment AB. Arbeider nå som 

bedriftsrådgiver innen ledelse og 

organisasjonsutvikling hos Executive 

Action Management, samt at hun er 

styremedlem i flere svenske selskaper. 

Gustafsson har sittet i Kitrons 

styre fra 2007, og hun deltok på 9 


Liv E. Johansen 


de ansatte 


Liv E Johansen er født i 1953 

og er norsk statsborger. Hun er 

industriarbeider i Kitron AS og har 

fagbrev i elektronikkproduksjon. 

Liv E. Johansen har sittet i Kitrons 

styre fra 2000, og hun deltok på 9 


Harri Takanen 

Styremedlem 


Harri Takanen er født i 1968 og 

er finsk statsborger. Han har en 

Master of Science i teknologi, og 

har siden 1992 hatt en rekke ulike 

stillinger i Scanfil; prosjektingeniør, 

fabrikksjef, Key Account Manager, 

Direktør for Customer Relations, 

teknologidirektør. Fra 2005 til 

2007 var Takanen sourcingdirektør 

og senere administrerende 

direktør for Scanfil i Hangzhou, 

Kina. Takanen er nå konsernsjef 

i Scanfil plc.. Fra 2007 til 2011 

var han leder av Sievi Capital plc. 

(tidligere Scanfil Oyj). På slutten 

av 2011 eide Sievi Capital plc. 57 

000 000 aksjer i Kitron ASA. Harri 

Takanen har sittet i Kitrons styre 

fra 2010 og har deltatt på 9 av 9 

styremøter i 2011. 

Geir Vedøy 


de ansatte 


Geir Vedøy er født i 1966 og er 

norsk statsborger. Han har en 

Bachelor of Science i elektronikk, 

og har vært ansatt hos Kitron AS 

i Arendal siden 1985 i forskjellige 

lederstillinger innen produksjon 

og test. Vedøy jobber nå som prosjektleder. 

Geir Vedøy har sittet i 

Kitrons styre fra 2007 og han deltok 

på 9 av 9 styremøter i 2011.

Ledelse 


Konsernsjef 

Jørgen Bredesen er født i 1956 

og er norsk statsborger. Han har 

studier innen økonomi og ledelse 

og variert toppledererfaring fra 

store multinasjonale telekom- og 

høyteknologi-selskaper. Bredesen 

har vært ansatt i Kitron fra 2006. 

Gard Eliassen 

Sourcing direktør 

Gard Eliassen er født i 1960 og 

er norsk statsborger. Han har en 

Bachelor of Science og Grønt 

belte i Six Sigma kvalitetssystem. 

Eliassen har variert erfaring innen 

anskaffelser, hovedsakelig fra 

EMS- og teknologibedrifter som 

GE Healthcare. Han har vært i 

Kitron fra 2006. 

Bengt Enbom 

HR direktør 

Bengt Enbom er født i 1961 og 

er svensk statsborger. Han har 

en Bachelor of Science i Human 

Relations og variert erfaring innen 

HR-ledelse fra ulike bransjer. 

Enbom har vært i Kitron fra 2007. 

Jan Liholt 

Administrerende direktør Kitron Inc. 

Jan Liholt er født i 1954 og 

er norsk statsborger. Han 

har en Bachelor of Science i 

elektronikk, og har variert erfaring 

innen produksjon og ledelse i 

produksjons- og utviklingsbedrifter. 

Liholt har vært i Kitron fra 2000. 

Thomas Löfgren 

Administrerende direktør Kitron AB 

Thomas Löfgren er født i 1966 

og er svensk statsborger. Han er 

utdannet ved en teknisk videregående 

skole i Sverige, og før han 

begynte i Kitron var han områdesjef 

i Saab. Thomas Löfgren har 

vært ansatt i Kitron fra 2000, der 

han har vært produksjonssjef, 

enhetsleder og administrerende direktør 

i Kitron Microelectronics AB 

og nå i Kitron AB. 

Mindaugas Sestokas 

Administrerende direktør UAB 

Kitron 

Mindaugas Sestokas er født i 

1971 og er litauisk statsborger. 

Han har en Master of Business 

Administration, samt variert erfaring 

innen salg og markedsføring 

fra bryggeribransjen og ledelse fra 

produksjonsbedrift i hvitevarebranjen. 

Sestokas har vært i Kitron fra 

februar 2008. 

Leif Tore Smedås 

Direktør for 

produksjonsoverføring 

Leif Tore Smedås er født i 1958 og 

er norsk statsborger. Han har en 

Bachelor of Science i elektronikk. 

Smedås har lang erfaring fra 

elektronikkbransjen, både innen 

produksjon, teknologiutvikling 

og ledelse hvorav mange år som 

administrerende direktør i Kitron 

Microelectronics på Røros (nå 

solgt). Smedås har vært ansatt i 

Kitron fra 1981. 

Dag Songedal 

Administrerende direktør 

Kitron AS 

Dag Songedal er født i 1965 

og er norsk statsborger. Han er 

stats autorisert revisor og har lang 

erfaring innen organisasjonsutvikling, 

økonomi, ledelse og 

fusjoner/oppkjøp (M&A). Songedal 

har vært ansatt i Kitron fra 2008. 

Björn Wigström 

Økonomidirektør 

Björn Wigström er født i 1966 og 

er svensk statsborger. Han har en 

Master of Business Administration 

og variert erfaring innen økonomi 

og ledelse fra ulike bransjer. 

Wigström har vært i Kitron fra 

2008. 

Styre og ledelse

Vedtekter 

(sist endret 4. februar 2010) 

§ 1 

Selskapets navn er Kitron ASA. 

Selskapet er et allmennaksjeselskap. 

§ 2 

Selskapets forretningskontor skal 

ligge i Asker kommune. 

§ 3 

Kitrons formål er produksjons- og 

utviklingsvirksomhet forbundet 

med elektronikk. Virksomheten inkluderer 

kjøp og salg av aksjer og 

selskaper i samme eller beslektede 

bransjer. Virksomheten kan også 

inkludere beslektede konsulentoppdrag 

og andre oppdrag forbundet 

med driften. 

§ 4 

Selskapets aksjekapital er NOK 

172 961 625,-, fordelt på 172 961 

625 aksjer, hver pålydende NOK 

1,-. Selskapets aksjer skal være registrert 

i Verdipapirsentralen. 

§ 5 

Selskapets styre skal ha fra 7 til 11 

medlemmer etter generalforsamlingens 

nærmere beslutning. Styret 

velger selv sin leder. Selskapets 

firma tegnes av to styremedlemmer 

i fellesskap. Styret kan meddele 

prokura. 

§ 6 

Ordinær generalforsamling holdes 

hvert år innen utgangen av juni 

måned. Den ordinære generalforsamlingen 

skal: 


1. Behandle og godkjenne årsberetning, 

resultatregnskap og 

balanse for siste år 

2. Behandle og godkjenne anvendelsen 

av overskudd eller dekning 

av underskudd i henhold 

til den fastsatte balansen, samt 

utdeling av utbytte 

3. Behandle andre saker som etter 

lov hører inn under generalforsamlingen. 

Selskapet kan avholde generalforsamling 

i Oslo kommune. 

§ 7 

Kitron skal ha en valgkomité. Valgkomiteen 

skal ha tre medlemmer 

inkludert leder. Medlemmene av 

valgkomiteen skal velges for en 

periode av to år. 

Generalforsamlingen i Kitron skal 

velge lederen og medlemmene 

av valgkomiteen. Mandatet til 

valgkomiteen skal gis av generalforsamlingen. 

Generalforsamlingen 

skal også fastsette godtgjørelse til 

komiteen. 

Valgkomiteen skal legge frem 

forslag til generalforsamlingen i 

følgende saker: 

• Foreslå kandidater for valg til 

styret 

• Foreslå godtgjørelse til styrets 

medlemmer 

§ 8 

Spørsmål som det ikke er truffet 

bestemmelse om i vedtektene, skal 

behandles etter regler i den til enhver 

tid gjeldende aksjelovgivning. 

§ 9 

Dokumenter som gjelder saker 

som skal behandles på generalforsamlingen 

trenger ikke sendes til 

aksjeeierne dersom dokumentene 

er gjort tilgjengelige for aksjeeierne 

på selskapets internettsider. Dette 

gjelder også dokumenter som etter 

lov skal inntas i eller vedlegges innkallingen 

til generalforsamlingen. 

En aksjeeier kan likevel kreve å få 

tilsendt dokumenter som gjelder 

saker som skal behandles på generalforsamlingen. 

§ 10 

Retten til å delta og stemme på generalforsamlingen 

kan bare utøves 

når ervervet er innført i aksjeeierregisteret 

den femte virkedagen før 

generalforsamlingen (registreringsdatoen). 

§ 11 

Aksjeeiere kan avgi sin stemme 

skriftlig eller elektronisk inntil 2 

dager før generalforsamlingen. 

Styret fastsetter nærmere i innkallingen 

til generalforsamlingen 

hvordan slik stemmegivning skal 

gjennomføres.

Adresser 

Hovedkontor 

Kitron ASA 

Postboks 97 

NO-1375 Billingstad, Norge 

Besøksadresse: 

Olav Brunborgs vei 4 

1396 Billingstad 

Tlf.: +47 66 10 00 00 

Faks: +47 67 10 64 61 

Kina 


(Ningbo) Co., Ltd 

No. 189, DongHui Road, 

Nordic Industrial Park, 

Zhenhai District 

Ningbo 315221, Kina 

Tlf.: +86 574 8630 8600 

Faks: +86 574 8630 6711 

Kitron Electronics 

Manufacturing (Ningbo) Co., Ltd 

No. 189, DongHui Road, 

Nordic Industrial Park, 

Zhenhai District 

Ningbo 315221, Kina 

Tlf.: +86 574 8630 8610 

Faks: +86 574 8630 8601 

Kitron Hong Kong Ltd. 

Flat/RM 1702 17/F 

Asian House, 1 Hennesy RD 

Wanchai, Hong Kong 

Tlf.: +852 2528 1223 

Faks: +852 2529 9830 

Litauen 

UAB Kitron, Taikos 

Taikos prospekt 151 

LT-52119, Kaunas 

Tlf.: +370 37 40 93 30 

Faks: +370 37 40 93 31 

UAB Kitron, Užliedžiu 

Plento g. 6 

LT-54305 Užliedžiu 

Tlf.: + 370 37 44 09 87 

Faks: + 370 37 47 37 97 

Norge 

Kitron AS 

Postboks 799 

NO-4809 Arendal 


Tangen Allé 39 

4817 His 

Tlf.: +47 37 07 13 00 

Faks: +47 37 07 13 01 

Kitron Sourcing AS 

Postboks 97 

NO-1375 Billingstad 


Olav Brunborgs vei 4 

1396 Billingstad 

Tlf.: +47 66 10 00 00 

Faks: +47 67 10 64 61 

Sverige 

Kitron AB, Karlskoga 

SE-691 80 Karlskoga 


Källmossvägen 5 

691 52 Karlskoga 

Tlf: +46 586 750 400 

Faks: +46 586 750 590 

Kitron AB, Jönköping 

Postboks 1052 

SE-551 10 Jönköping 


Bataljonsgatan 10 

553 05 Jönköping 

Tlf.: +46 36 290 21 20 

Faks: +46 36 290 21 02 

Tyskland 

Kitron GmbH 

Lessingstr. 24 

DE-72663 Großbettlingen 

Tlf.: +49 7022 4077 12 

Faks: +49 7022 4077 25 

USA 

Kitron Inc. 

160 JARI Drive, Johnstown 

Pennsylvania 15904, USA 

Tlf: +1 814 619 0523 

Faks: +1 814 266 1452 

Miljømerket trykksak 241 749 Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak 241 749 – Erik Tanche Nilssen AS

Your ambition. Our passion. 

www.kitron.com

Årsrapport - Kitron AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?