pdf 1,32MB - Norges Vel

Samfunnsbygger gjennom 200 år

Innhold 

Lorem ipsum dolor 2 

Aconsectetuer 4 

Sadipiscing elit sed diam 8 

Enonummy nibh 10 

Seuismod tincidunt ut 12 




Forsidebilde: 


Norges Vels stiftelsesmøte i Christiania 


katedralskole den 29.12.1809. Gjenskapt 


av maleren Alf Jørgen Aas til selskapets 

jubileumsutstilling 

Aconsectetuer 

i 1959. 

34 













Norges Vel – fremtidsrettet rådgivning innen 

natur- og kulturbasert næringsutvikling. 

Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar 

vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Et velfungerende 

storsamfunn er avhengig av 

livskraftige lokalsamfunn. 







200 år som samfunnsbygger 

Norges Vel har en 200-årig historie som samfunnsbygger og nyskaper. I årene 

før 1814 var prosjektet intet mindre enn å legge grunnlaget for en ny nasjonalstat. 

Et eget universitet fremstod som en forutsetning for å realisere en slik 

tanke. Siden har Norges Vel vært med på å bygge landet på ulike arenaer. Ved 

100-årsjubileet i 1909 skrev Bjørnson om regnet som fikk landet til å gro etter 

århundrer med tørke, frost og uår. Han tenkte på Norges Vels pionerarbeid for å 

utvikle det moderne landbruket i Norge. Da Norges Vel gikk inn i internasjonalt 

arbeid i 1978, var det fordi utvikling og mer stabile samfunnsforhold i Sør 

ble sett på som en nødvendig utvidelse av perspektivet for samfunnsbygging. 

To hundre år etter starten er ideen fortsatt nyskaping, selv om formatet er et 

annet. Med sin verdiforankring og kompetanse har Norges Vel fremdeles mye 

å tilføre. Nå er vår arena først og fremst de mange prosjektene som bidrar til 

livskraftige lokalsamfunn. 

bjørn iversen 

Preses

kong Frederik vi 

Kong Frederik VI ga i april 

1810 selskapet tillatelse til 

å kalle seg ”Det Kongelige 

Selskab for Norges Vel”, 

og tok selskapet under sin 

”… allerhøyeste beskyttelse”. 

norges vel gjennom 

Ved inngangen til 1800-tallet var Europa preget 

av krig og uro. På kontinentet raste Napoleonskrigene. 

Danmark, som Norge var en del av, 

forsøkte lenge å forholde seg nøytral. 

I september 1807 angrep engelskmennene 

København med stor ildkraft, før de seilte vekk 

med den dansk-norske flåten. Straks etter innførte 

britene handelsblokade i Skagerrak og Danmark 

ble tvunget til å ta side mot England. 

Blokaden hindret nesten all kommunikasjon 

mellom Danmark og Norge. Den livsnødvendige 

kornimporten stoppet fullstendig opp, og Norge 

kunne ikke lenger styres fra København. For å bøte 

på dette opprettet myndighetene «Den Kongelige 

interimistiske Regjerings-Commission for Norge» 

i Christiania, som et midlertidig norsk regjeringsorgan. 

Kommisjonen fryktet hungersnød i Norge, 

og iverksatte en rekke tiltak for å utnytte innenlandske 

erstatningsmatvarer. 

» 1809 

Selskabet for Norges Vel stiftes 

29. desember. 

» 1810 

Oppretter bokforlag for trykking 

og distribusjon av egne skrifter. 

Fungerer som patentkontor, 

staten tar over i 1886. 

Regjeringskommisjonens arbeid kom på mange 

måter til å danne grunnlaget for det som etter 

hvert ble Norges Vels politikk. Kommisjonen 

var opptatt av å utnytte landets ressurser mest 

mulig effektivt i den desperate situasjonen som 

var oppstått. Ikke lenge etter gikk de samme 

mennene som gjorde seg bemerket i kretsen 

rundt Regjeringskommisjonen sammen om å 

stifte «Selskabet for Norges Vel», for «å opphjelpe 

det isolerte og utarmede Norge». 

Uavhengighet gjennom kUnnskaP 

Stiftelsen skjedde i desember 1809 ved avskjedsfesten 

for kommisjonens formann, prins Christian 

August. Han ble valgt til svensk tronfølger samme 

år, like etter at den dansk-svenske krigen (1808– 

1809) var over. I april året etter fikk selskapet 

tillatelse til å kalle seg «Det Kongelige Selskab 

for Norges Vel» av Kong Frederik VI, samtidig 

som han tok selskapet under sin «… allerhøyeste 

beskyttelse». Dette beskytterskapet har kongehuset 

holdt på helt frem til i dag. 

» 1811 

Pådriver for opprettelsen av Det Kongelige 

Frederiks Universitet i Christiania, 

i dag Universitetet i Oslo. 

» 1829 

Omorganisering av Norges Vel. Større 

vekt på landbruk – viktig for samfunnsutviklingen. 

Grunnleggerne av selskapet hadde forventninger 

om rask økonomisk vekst, i takt med den naturvitenskapelige 

utforskningen av landet. Målet 

var å styrke nasjonen både økonomisk og 

politisk og å utvikle en selvforsynt, selvstendig 

og uavhengig norsk økonomi på den norske 

naturens premisser. 

Rent praktisk så man for seg at de rike mineralforekomstene 

skulle utvinnes, myrene skulle 

dreneres, skogene utnyttes og fossekraften 

temmes. Allmuen skulle motiveres til å ta i bruk 

såkalte «ualmindelige næringsmidler». Samtidig 

skulle den innenlandske produksjonen av nødvendighetsvarer 

stimuleres, både på husflids- 

og industrinivå. 

norsk skyggeregjering 

Det nye selskapet gjorde seg både tanker om 

hvordan landets akutte problemer skulle løses, 

samtidig som det la frem en oppskrift på hvordan 

Norge kunne utvikle en selvstendig og ny 

» 1840 

Støtter etablering av flere landbruksskoler. 

Oppretter et eget «Seminarium», forløperen 

til Universitetet for miljø- og 

biovitenskap. 

» 1851 

Engasjerer fjøsrøktere fra Sveits for 

å undervise i dyre- og melkestell. 

Landets første «reiseagronom» tilsatt. 

2 3 

invitasjonsbrev til stiFtelse 

Ved avskjedsfesten for prins Christian August den 29. desember 

1809 ble det sendt rundt en innbydelse til å opprette et nasjonalt 

patriotisk selskap – et Selskab for Norges Vel. I løpet av festen 

tegnet omtrent 2 /3 av de 300 gjestene seg som medlemmer.

nicolai wergeland 

med ”mnemosyne” vant nicolai wergeland prisen 

for beste avhandling om ”et Universitets oprettelse 

i norge”. wergeland ble belønnet med 800 riksdaler. 

nasjonal økonomi innenfor rammene av handelsblokaden. 

Stikkordet var en storstilt satsing på 

det vi i dag ville ha kalt natur- og kulturbasert 

næringsutvikling. Det tiltaket som opprinnelig 

skulle forhindre hungersnød, ble dermed også 

et viktig politisk pressmiddel mot den eneveldige 

danske kongemakten og første skritt på veien 

mot en uavhengig norsk stat. 

I det maktvakuumet som oppstod under handels- 

blokaden fikk Norges Vel, som raskt ble en 

landsdekkende organisasjon, funksjonen som 

en norsk folkerepresentasjon og siviladministrasjon. 

Snart var selskapet i gang med å organisere 

næringslivet, bygge ut veier og kanaler, 

vedlikeholde skysstrafikk, organisere museer 

og deler av undervisningsvesenet. 

Rent faglig ble selskapet organisert i syv sentrale 

klasser, med et landsdekkende nettverk av 

distriktskommisjoner og sogneselskaper under 

seg. Mange oppfattet Norges Vel nærmest som 

» 1856 

Pådriver for Norges første samvirkemeieri 

i Rausjødalen. 

» 1860 

Støtter utviklingen av bedre fiskebåter, 

utklekking av fisk, hummer og østers. 

en norsk skyggeregjering og en «stat i staten» 

i denne perioden, der klassene fungerte som 

departementer overordnet lokale administrasjoner. 

Ingen kunne med tilsvarende tyngde og troverdighet, 

fremme «den norske folkeviljen» overfor København. 

FolkeoPPlysning og selvForsyning 

I tillegg til å fremme generell næringsutvikling, var 

Norges Vel opptatt av å stimulere folkeopplysningen 

i de første årene, bl.a. ved å opprette gartnerskoler, 

organisere folkeopplysningsreiser og ved 

å utgi forskjellige veiledere for folk på landsbygda. 

De organiserte også en egen bokhandelskommisjon, 

som er blitt regnet som Norges første forlag. 

Samtidig initierte Norges Vel naturvitenskapelig 

undervisning for håndverkere og fabrikanter i byene, 

og de organiserte et nettverk av omreisende lærere 

i landbruksøkonomi. 

Folkeopplysningsarbeidet var ikke problemfritt. 

Da direksjonen foreslo å utdanne lærere til allmueskolene, 

sprakk det for kongemakten. Den slags 

» 1888 

Medaljen for lang og tro tjeneste 

innstiftes. 

» 1889 

Organiserer en rekke plantekulturforsøk. 

» 1890 

Driver flere husholdningsskoler. 

ble ansett som et statsanliggende, og selskapet 

ble bryskt irettesatt. 

Det gikk bedre da Norges Vel tok for seg 

Universitetssaken, og gjenutlyste prisen for 

den beste avhandlingen om «et Universitets 

Oprettelse i Norge». Bakgrunnen var den samme, 

nemlig forestillingen om at «vitenskapeligheten 

skulle gjennomsyre hele samfunnet». Saken 

engasjerte bredt og endte med at Det Kongelige 

Frederiks Universitet, som i dag er kjent som 

Universitetet i Oslo, ble etablert i Christiania 

i 1811. 

Selskapet tok også initiativ til en landsomfattende 

innsamling av midler til det nye universitetet. I løpet 

av to år klarte de å få inn nærmere en million riksdaler 

fra tusenvis av givere. 

Norges Vels «selvforsyningsprosjekt» under 

handelsblokaden forsterket den norske elitens 

forestilling og krav om at Norge burde få et indre 

»1905 

Seterutvalget, Planteavlsutvalget, 

Jordbunnsutvalget, Samvirkeutvalget, 

Teknisk utvalg og Husstellutvalget, ble 

initiert i denne perioden. 

»1908 

Støtter stiftelsen av «Selskapet til 

emigrasjonens indskrenkning». 

4 5 

mariboegården 

Universitetet startet sin undervisning 

i 1813 i leide lokaler i 

Kvadraturen. I 1820 ble Ludvig 

Mariboes store bygård i Prinsens 

gate kjøpt. Her ble det meste 

av undervisningen holdt frem til 

1852, da universitetet kunne ta 

i bruk de nye bygningene som var 

reist ved Carl Johans gate. 

» 1911 

Initierer undersøkelser av driftsforholdene 

i jordbruket. 

» 1921 

Stifter «Den norske Landbruksveka». 

» 1926 

Initierer landutstilling for såvarer.

FagFolk Fra sveits 

For å få skikk på husdyrstellet 

i bygdene generelt og melkehåndteringen 

spesielt, ansatte 

Norges Vel fagfolk fra Sveits 

som var et foregangsland på 

området, for at de skulle reise 

rundt og lære opp bøndene. 

Bonde og bondekone fra 

Leenstrand av Joh. F. L. Dreier 

» 1930 

Kjøper Apelsvoll gård på Østre Toten 

for å drive beiteforsøk. 

» 1941 

Organiserer egen veiledningstjeneste 

i beitebruk og beitegranskinger. 

økonomisk selvstyre. Da Kielerfreden kom i januar 

1814, var få i tvil om at landet var i stand til «at 

brødføde sig selv», også som en politisk selvstendig 

nasjon. Vitenskapsoptimismen og troen på 

landets økonomiske potensial som Norges Vel var 

eksponent for, viste at Norge hadde alle forutsetninger 

for å skape en kompleks og mangfoldig 

økonomi som kunne dekke befolkningens behov. 

Dette var en del av bakteppet for de beslutningene 

kronprins Christian Frederik og hans krets traff 

i månedene etter fredsslutningen i Kiel, og som 

ledet fram til Grunnlovsvedtaket på Eidsvoll den 

17. mai 1814. 

nyorganisering 

Opprinnelig var Norges Vel organisert som en 

kombinasjon av et vitenskapelig selskap og et 

landhusholdningsselskap. Over tid viste ambisjonene 

seg imidlertid å være større enn tilgjengelige 

ressurser. I 1829 vedtok derfor direksjonen å 

omorganisere organisasjonen til et rent landbruksselskap 

som skulle «… virke til Landhushold- 

» 1942 

Peter Øverland testamenterer alle sine 

eiendommer i Bærum til Norges Vel. 

» 1947 

Kjøper Hellerud gård i Skedsmo. 

» 1955 

Setter i gang med bygdesosiologisk 

forskning. 

ningens og Oekonomiens Fremme». Medlemmene 

ble organisert i distriktsvise landhusholdningsselskaper 

fordelt på fire klasser, henholdsvis en 

jordbruksklasse, en veterinærklasse, en fiskeriklasse 

og en teknologiklasse. 

Nyordningen virket, i hvert fall en stund. I løpet 

av kort tid ble det organisert landhusholdningsselskaper 

i alle amt, bortsett fra i Nordland og 

Finnmark. I denne perioden ble det initiert nye frøsorter 

og organisert tiltak for å fremme utviklingen 

av de norske husdyrrasene. Samtidig ble de første 

enkle felleskjøpene og forløperen til landets første 

bygdesparebank, organisert. Det er også verdt å 

nevne initiativene for å opprette boksamlinger, et 

arbeid som for øvrig Henrik Wergeland var en ivrig 

forkjemper for. 

Oppgangstiden var imidlertid kortvarig. Etter noen 

år var det bare få landhusholdningsselskaper 

igjen, både på grunn av manglende midler og 

flere uår i landbruket. 

» 1959 

Arrangerer Landbrukets Jubileumsutstilling 

på Ekebergsletta i Oslo. 

» 1960 

Nedsetter Landbruksteknisk utvalg. 

Veiledning i nabosamvirke. 

Praktisk veiledning 

Etter 1850 ble det igjen mer praktisk liv i 

organisasjonen, da Norges Vel ble engasjert av 

myndighetene for å administrere en nyordning 

med amtsagronomer. Det vitaliserte de gjenværende 

regionale selskapene. I løpet av få år kom 

det i gang nye landhusholdningsselskaper også 

i de andre amtene. Dette ble starten på en lang 

periode der Norges Vel fikk stadig tettere bånd 

til myndighetene. 

Noe av det første husholdningsselskapene tok 

fatt på var å få skikk på husdyrstellet i bygdene 

generelt, og på melkehåndteringen spesielt. 

Norges Vel ansatte fagfolk fra Sveits, som var et 

foregangsland i så måte, for at de skulle reise 

rundt og lære opp bøndene. På samme tid ble 

det initiert dyrskuer og landbruksutstillinger. 

Norges Vel støttet også opprettelsen av meierier 

og initierte en egen veiledningstjeneste i meierispørsmål, 

samt flere meieriskoler etter hvert. 

» 1965 

Opplysningsaksjonen «Ungdom og 

industritiltak i bygda». 

» 1968 

Aksjonen «Hold Norge Rent» 

– for bedre hygiene og naturvern 

langs landeveiene. 

6 7 

omlegging 

i 1829 ble selskapets virksomhet kraftig omlagt. medlemmene skulle 

forene seg distriktsvis i landhusholdningsselskaper, og virksomheten 

ble delt inn i fire klasser; jordbruksklassen, veterinærklassen, fiskeriklassen 

og teknologiklassen. 

Utsnitt av «Sild fiskeriet ved Bergens havkyst» av Joh. F. L. Dreier

Øverland gård 

norges vel fikk Øverland gård i bærum i testamentarisk gave 

av Peter Øverland da han gikk bort i 1942. gaven skulle være 

”til fremme av det norske jord- og skogbruk”. 

Senere ansatte selskapet reiseagronomer som ga 

veiledning i alt fra praktisk landbruk til husflid. 

Med tiden overtok myndighetene ansvaret for 

meieriopplæringen. Norges Vel ble engasjert 

i nye undervisningsoppgaver, først i form av 

husholdningsskoler for kvinner og etter hvert 

også egen lærerutdanning for husholdningsskolene. 

Senere initierte selskapet røkterskoler 

over hele landet. 

Norges Vel støttet dessuten stadig utstillinger, 

for eksempel av ost og andre matvarer, med 

medaljer eller andre påskjønnelser. Selskapet 

ga også økonomisk støtte til konkrete tiltak til 

fremme av alt fra hagestell til utvikling av norsk 

fiskerinæring. 

I 1888 lanserte Norges Vel «Medaljen for lang 

og tro tjeneste», en hederspris som fortsatt 

deles ut til folk som har vært ansatt hos samme 

arbeidsgiver i 30 år eller mer. 

» 1970 

Norske Fiskeoppdretteres Forening 

dannes, med Norges Vel som sekretariat. 

Opptakten til den moderne 

havbruks- og oppdrettsnæringen. 

» 1976 

Debatt om samvirkebevegelsens rolle 

i u-hjelpen. 

igangsetter og tilrettelegger 

Etter hvert ble de gamle klassene nedlagt. I stedet 

satset selskapet på fagutvalg som arbeidsmetode. 

Fra århundreskiftet og utover ble flere utvalg initiert, 

blant dem Seterutvalget, Planteavlsutvalget og Jordbunnsutvalget. 

Senere kom Samvirkeutvalget, Teknisk 

utvalg og Husstellutvalget. Alle hadde som mål å bidra 

til utvikling av sine respektive fagområder. Ofte ledet 

arbeidet i de ulike utvalgene til nye tiltak og institusjoner, 

som da Norges Vel i 1928 kjøpte Apelsvoll 

gård på Østre Toten for å drive egne beiteforsøk. 

Frem til langt inn på 1970-tallet fungerte i det 

hele tatt Norges Vel som en viktig tilrettelegger 

og igangsetter. Det er ikke få organisasjoner og 

institusjoner som kan takke selskapet for sin 

eksistens. Mange av de tiltakene som fikk starthjelp 

av selskapet, ble etter en tid overtatt av 

andre eller klarte etterhvert å stå på egne bein. 

Noen av tiltakene ble imidlertid værende i Norges 

Vel, blant dem Den norske Landbruksveka, stiftet 

» 1978 

Første samarbeidsavtale mellom Norges 

Vel og Norad om utviklingsbistand i Sør. 

Hovedadministrasjonen i Norges Vel 

flytter til Hellerud. 

Stamsædsentralen på Hellerud åpnes. 

Skolebruket på Hellerud åpnes. 

» 1980 

Frøsenteret på Hellerud åpnes. 

i 1921, som arrangerte faste fagutstillinger for 

landbruket. I 1959 sto selskapet bak Landbrukets 

Jubileumsutstilling på Ekeberg, som ble en stor 

suksess med nærmere 900 000 besøkende. 

Landbruksveka fortsatte som et regelmessig 

publikumsarrangement helt frem til 1989. 

arven etter Peter Øverland 

Blant alle de støttespillere som har bidratt til Norges 

Vels vekst og utvikling opp gjennom årene, står 

gårdbruker Peter Øverland i en særstilling. Da 

han døde i 1942, fikk selskapet Øverland gård i 

Bærum i testamentarisk gave «til fremme av det 

norske jord- og skogbruk». Gaven, som bestod av 

drøye 600 dekar dyrket mark og 3 500 dekar skog, 

satte selskapet både praktisk og økonomisk i stand 

til å videreutvikle forsøks- og utviklingsvirksomheten 

både innenfor praktisk jord- og plantekultur, fôringsforsøk 

og innenfor landbrukets driftsteknikk. 

Da deler av Øverland ikke lenge etter ble innløst 

etter en odelssak, fikk selskapet midler til å kjøpe 

» 1983 

Hellerudsletta utstillingsområde åpnes. 

» 1984 

Grovfôrsenteret på Hellerud åpnes. 

» 1985 

Medstifter til Norsk Bioenergiforening. 

Innleder samarbeid med Gambia 

Cooperative Union. 

8 9 

jUbileUmsUtstilling 

Den Norske Landbruksveka, 

stiftet i 1921, arrangerte faste 

fagutstillinger for landbruket. 

I 1959 ble Landbrukets 

Jubileumsutstilling gjennomført 

med hele 900 000 

besøkende. 

» 1987 

Initierer arbeidet med samvirke på 

nye områder. 

Innleder samarbeid med bondelaget 

i Nicaragua. 

» 1990 

Involveres i bydelsutvikling i Zambia.

lakseoPPdrett 

Norske Fiskeoppdretteres 

Forening dannes, med Norges 

Vel som sekretariat. Dette blir 

opptakten til den moderne 

havbruks- og oppdrettsnæringen. 

» 1993 

Pådriver for etablering av Norske 

Avløserlag og Maskinringer. 

» 1994 

Igangsetter for etablering av bygdeservice. 

» 1995 

Nasjonal konferanse om næringsutvikling 

i regi av Norges Vel. 

Hellerud gård i Skedsmo, som Norges Vel overtok 

i 1947. Hellerud ble base for et omfattende 

utviklings- og forskningsarbeid, særlig innen frøavl 

og grovfôrdyrking, som varte frem til 2004. 

I 1978 ble hovedadministrasjonen til Norges Vel 

flyttet til Hellerud. Samme år ble det etablert en 

egen stamsædsentral, og i 1980 – et eget frøsenter 

på Hellerud. Parallelt var gården arena for 

viktige ensilerings- og fôringsforsøk, noe som bidro 

til at det ble bygd et eget grovfôrsenter i 1984. 

Norges Vel drev dessuten en egen demonstrasjonsgård 

for barn og ungdom på Hellerud i mer 

enn 20 år, frem til 2002. 

I dag leies jorda ut til bønder i nærheten mens bygningsmassen 

er utleid til annen næringsvirksomhet. 

FokUs På samvirke 

Norge fikk egen samvirkelov i januar 2008, 164 

år etter at de opprinnelige samvirkeprinsippene 

» 1996 

Involveres i Tanzania med organisering 

av bønder og fiskere. 

» 1997 

Initierer studieopplegget «Samarbeid 

i bygda». 

Prosjektet «Levande støler» igangsettes. 

Samarbeid med Mokolodi Wildlife 

Foundation i Botswana. 

10 

ble vedtatt i England. Selv om Norges Vel ikke 

var spesielt opptatt av denne måten å organisere 

økonomisk virksomhet på i samvirkets barndom, 

kom selskapet destod sterkere på banen etter at 

Samvirkeutvalget ble nedsatt i 1910. Her ble etter 

hvert alle de landsomfattende samvirkeorganisasjonene 

representert. 

I tillegg til å drive utstrakt opplysningsarbeid om 

samvirke, initierte Norges Vel på 1970-tallet både 

et stipendiatprogram i sosialøkonomi med fokus 

på samvirke, og et eget forskningsprogram på 

samvirke. Parallelt arbeidet selskapet i årevis for 

å fremme samarbeid i landbruket om alt fra felles 

beiter og felles fjøs, til maskinringer og avløserlag. 

Det ble også brukt ressurser for å gjøre samvirke 

kjent som en alternativ foretaksform innenfor 

håndverk, husflid og småskala industriproduksjon. 

Som en direkte følge av dette engasjementet, ble 

Norges Vel involvert i dannelsen av Norske Fiskeoppdretteres 

Forening i 1970. Dette var opptakten 

» 2000 

Åpner Exporamasenteret på 

Hellerudsletta. 

Initierer et nasjonalt nettverk for 

«Gården som pedagogisk ressurs». 

til den moderne havbruks- og oppdrettsnæringen 

som i dag er landets nest største eksportnæring. 

næringsUtvikling i sØr 

Norges Vel er i dag en relativt stor utviklingsaktør 

også utenfor landets grenser. Opptakten 

kom fra Samvirkeutvalget, som på slutten av 

1970-tallet tok initiativ overfor Norad for å drøfte 

om de norske samvirkeorganisasjonene kunne 

bidra til utvikling i Sør. Det resulterte i en treårig 

avtale om at samvirkebevegelsen, gjennom 

Norges Vel, skulle bidra med hjelp til rekruttering 

av eksperter, kursvirksomhet og prosjekt- og 

programbistand for å fremme samvirkebasert 

verdiskaping i enkelte utviklingsland. Siden 

den gang har Norges Vel vært involvert som 

utviklingsaktør i nærmere 30 land fordelt på 

fire kontinenter. 

Målet er å bidra til verdiskaping i lokalsamfunn. 

I dag er Norges Vel aktive i det østlige og sørlige 

Afrika under to hovedprogrammer, ett for 

» 2002 

Prosjektleder for utvikling av matrapsoljen 

«Odelia». 

Overtar et landbruksprosjekt i Kosovo 

fra Care Norge. 

11 

algedyrking På madagaskar 

Norges Vel har vært aktive innen utviklingsarbeid i Sør 

siden 1978 da den første samarbeidsavtalen med Norad 

ble signert. I dag er Norges Vel blant annet prosjektleder 

for å utvikle algedyrking til en bærekraftig inntektskilde for 

en fattig lokalbefolkning på det nordøstlige Madagaskar.

Fremtidsrettet rådgivning 

I dag, 200 år etter stiftelsen, er Norges Vel fremdeles en viktig 

samfunnsaktør. Visjonen er fortsatt «Livskraftige lokalsamfunn». 

naturbasert og ett for marinbasert næringsutvikling. 

Siden 2002 har Norges Vel hatt utviklingsprosjekter 

på Balkan på vegne av det norske 

utenriksdepartementet. 

bygdeUtvikling og lokal verdiskaPing 

Parallelt med den omfattende innsatsen Norges 

Vel bidro med for å utvikle norsk landbruk, var 

organisasjonen kjent for sine bygdeutviklingstiltak. 

Målet var å begrense «flukten fra landsbygda» 

ved å stimulere til økt og mer variert 

næringsaktivitet i bygdene. 

Fra 1965 og helt frem til 1990 organiserte 

Norges Vel flere opplysningsaksjoner og brevstudiebasert 

etablereropplæring, for å mobilisere 

folk med sikte på nye næringsaktiviteter lokalt. 

Tiltakene nådde både bønder som ønsket tilleggsnæringer, 

ungdom som var på vei inn i 

yrkeslivet, tilflyttere og andre som kunne bidra 

til arbeid og trivsel i nærmiljøet. Oppdragsgivere 

var som regel kommuner og ulike bygdelag. 

» 2003 

Organiserer verdenskongressen for International 

Cooperative Alliance i Oslo. 

Økende fokus på næringsutvikling 

knyttet til mat, kultur og opplevelser, 

bl.a. gjennom prosjektet «Smak av 

Nordsjøløypa». 

I perioden 1976 – 90 organiserte Norges Vel 

studiearbeid i mer enn 100 kommuner. 

I kjølvannet av opplysningsarbeidet, ble Norges 

Vel involvert i stadig flere utredningsoppgaver og 

prosjekter på oppdragsbasis. Dette ble på mange 

måter opptakten til den rådgivingsvirksomheten 

organisasjonen driver med i dag. Samtidig har 

det faglige tyngdepunktet gradvis flyttet seg fra 

et primært landbruksbasert til et mer generelt 

næringsutviklingsperspektiv. 

en aktiv næringsUtvikler 

I dag, 200 år etter stiftelsen, er Norges Vel 

fremdeles en viktig samfunnsaktør, som arbeider 

med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og 

kulturbasert næringsutvikling. Visjonen er fortsatt 

«Livskraftige lokalsamfunn», noe organisasjonen 

lever opp til gjennom bærekraftige prosjekter og 

verdiskaping i lokalsamfunn både i og utenfor 

Norge. 

» 2004 

Algedyrkingsprosjekt på Madagaskar, 

finansiert av Norad. 

» 2006 

Omorganisering av Norges Vel. Faglig 

spissing, mer fokus på generell næringsutvikling, 

mindre fokus på tradisjonell 

landbruksutvikling. 

Dagens organisasjon opererer i et kommersielt 

marked. Samtidig sikrer vedtektene at overskuddet 

fra virksomheten pløyes tilbake til 

Norges Vel for å videreføre organisasjonens 

ideelle formål. 

» 2007 

Åpner regionalt kontor i Dar es Salaam 

i Tanzania og etablerer samtidig ett 

naturbasert og ett marinbasert næringsutviklingsprogram. 

12 13 

kontor i tanzania 

En økende andel av Norges 

Vels utviklingsarbeid skjer i det 

østlige og sørlige Afrika. Høsten 

2007 åpnet Norges Vel kontor i 

Dar es Salaam i Tanzania. 

» 2008 

Bioenergiprosjekt ved skolen Adem 

Gllavica i Kosovo. 

Utvikling av Næringsutvikling på 

Gården-programmet i samarbeid 

med Norsk Landbruksrådgivning. 

» 2009 

Norges Vel 200 år.

Norges Vel i dag 

Livslang læring i Kosovo 

Med finansiering fra utenriksdepartementet har 

Norges Vel siden 2005 drevet ”Lifelong Learning – 

Agriculture Education and Advisory Service in 

Symbiosis with ordinary Secondary Education” 

– LLL i Kosovo. Ved skolen Adem Gllavica i byen 

Lipjan tilbys personer over 18 år formell videregående 

utdannelse innenfor studieretningen 

naturbruk. I 2008 ble de første 21 studentene 

uteksaminert fra skolen med fullført yrkesopplæring. 

Pilotanlegg for bioenergi 

Ved samme skole startet Norges Vel høsten 2008 

et bioenergiprosjekt. Basisoppvarmingen av skolen 

skal solcellepaneler stå for, med det må også bygges 

et bioenergianlegg som kan supplere. Anlegget er 

tenkt som et pilotanlegg for utnyttelse av bioenergi 

i Kosovo, og skal stå klart mot slutten av 2009. 

FUllFØrt yrkesoPPlæring 

Shehindere Dedushi var en av de 21 første studentene 

med fullført yrkesopplæring fra LLL-programmet. Nå satser 

hun videre på høyere landbruksutdanning. 

Med 200 års erfaring vet vi at solid og allsidig næringsaktivitet er en 

forutsetning for livskraftige lokalsamfunn. Norges Vel kan natur- og 

kulturbasert næringsutvikling. 

Antigua Black 

I desember 2008 ble ananasen Antigua Black – kjent 

som verdens søteste ananas – introdusert gjennom 

et prøvesalg for det norske markedet. Målet er at salg 

av ananas til norske forbrukere skal bidra til at det 

etter hvert bygges opp en bærekraftig produksjon av 

frukt og grønt på Antigua i Karibia. Norges Vel står for 

organiseringen av prosjektet der NorgesGruppen og 

Bama legger til rette for markedsadgang og eksport, 

og Antigua & Barbuda Development Bank bidrar 

med finansiering. 

reiselivsattraksjon 

Visningsanlegget for laks og aure etableres 

i Kystmuseet i Øygarden. 

Regional Matkultur 

14 15 

Fra karibia til norge 

Ananasen Antigua Black er kjent 

som den søteste i verden. 

Visningsanlegg for laks 

og aure i Øygarden 

Øygarden Visningsanlegg skal utvikle 

seg til en reiselivsattraksjon på Vestlandet. 

Anlegget skal være åpent for 

besøkende som tilbys reiselivsopplevelser, 

matprodukter, tjenester og 

formidling av akvakulturhistorien. 

Norges Vel er prosjektleder for etableringen, 

og anlegget åpner i juni 2009. 

Regional Matkultur er en del av konseptet Culinary Heritage som omfatter 

matprodusenter, butikker, serveringssteder og gårdsutsalg i 25 europeiske 

regioner i åtte land. I Norge omfatter Regional Matkultur så langt fylkene 

Østfold, Oslo og Akershus. Nettverket har 78 medlemmer fordelt på produsenter, 

serveringssteder, restauranter og hoteller. Målet er å fremme økt 

volum, økt omsetning samt økt tilgjengelighet og synlighet av lokal mat i 

serveringsbransjen. Norges Vel har vært prosjektleder for Regional Matkultur 

siden høsten 2007. 

Næringsutvikling på gården 

Stadig flere gårdbrukere ønsker å utvikle 

ny næring på gården utenom primærproduksjonen. 

Behovet for rådgivning 

har dermed endret seg utover hva det 

tradisjonelle rådgivningsapparatet i 

landbruket kan tilby. I samarbeid med 

Norsk Landbruksrådgivning har Norges 

Vel utviklet tilbudet Næringsutvikling 

På Gården – NUG. Tilbudet omfatter 

en skolering av forsøksringledere som 

styrker deres rådgivningskompetanse 

med andre tema enn agronomi. Målet 

er at forsøksringene selv skal stå som 

arrangør av kurs for gårdbrukere som 

ønsker å utvikle ny næring.

Medaljen for lang og tro tjeneste 

Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888, og er en heder til arbeidstakere 

med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. I denne perioden var det viktig å hjelpe frem 

nye ideer og bygge opp ny virksomhet. Nye produkter ble utstilt og vurdert, og ofte premiert 

med medaljer. Norges Vel tildelte allerede medaljer innenfor områder som landbruk og 

husflid, men ble nå oppfordret til å belønne ”lang og tro tjeneste” i arbeidslivet. 

Medaljens historie 

» 1888 

Medaljen for lang og tro tjeneste blir 

laget av Det Norske Myntverket på 

Kongsberg og blir tildelt som en heder 

til ansatte i landbruket og private husholdninger. 

» 1919 

Medaljen tas i bruk av industrien gjennom 

en avtale mellom Norges Vel og 

Norges Industriforbund. 

Den 3. desember 1888 ble den aller første Medaljen for 

lang og tro tjeneste tildelt Anne Kristine Knudsdatter fra 

Norderhov. I en alder av 68 år fikk Knudsdatter tildelt 

Medaljen for 46 års ansettelse som tjenestepike ved 

Nedre Klækken gård i nærheten av Hønefoss. 

Ceresmedaljen 

» 1828 

Fra Norges Handverkerforbund kom det 

”andragende” om en liknende avtale 

som ble inngått med Norges Industriforbund. 

Dette ble innvilget av Direksjonen 

i Norges Vel. 

» 1930 

Søknad om avtale fra Norges Handelsstands 

Forbund blir innvilget. 

Den første medaljen Norges Vel tildelte kom i 1861 og 

het Ceresmedaljen etter fruktbarhetsgudinnen Ceres. 

Medaljen ble laget ” i guld, sølv, bronce og nyguld; de 

første og sidste dog i meget begrænset antal, mens 

sølv- og broncemedaljene i aarenes løp er utdelt i 

mængdevis, fornemmelig ved utstillinger”. 

16 17 

» 1999 

Statuttene blir omgjort til også å inkludere 

offentlig ansatte.

henrik wergeland 

Henrik Wergeland var aktiv i arbeidet med 

å opprette allmueboksamlinger og leseselskaper 

for å bidra til folkeopplysning. 

Visste du at … 

Norges Vel og Wergeland la 

grunn for folkebibliotekene 

I 1830-årene støttet Norges Vel Henrik 

Wergeland i arbeidet med å opprette 

allmueboksamlinger og leseselskaper 

for å bidra til folkeopplysning landet 

rundt. Norges Vel var også selv aktive 

i opprettelsen av det som skulle danne 

grunnlaget for dagens folkebibliotek. 

Fra 1839 støttet Kirke- og Undervisningsdepartementet 

allmuebibliotekene 

og satte samtidig vilkår til administrasjonen 

av disse. 

Norges Vel hevet kvaliteten på norske produkter 

Kunstnere, håndverkere og andre produsenter kunne søke Norges Vel om 

støtte til sine produkter. Hensikten var å heve kvaliteten. Vareprøver eller 

planer ble bedømt for å sikre en viss kvalitet før eventuell godkjenning ble 

gitt. Støtten fra Norges Vel fungerte dermed som en anbefaling og et kvalitetsmerke 

for de som fikk den. 

Norges vel 

premierte vinproduksjon 

Norges Vel premierte utnyttelse av ville 

bær til vin, men prøvene som ble levert 

minnet mer om saft enn vin. Ganske 

annerledes var det med brennevinet. 

Norges Vel mottok flere prøver av 

brennevin laget av rognebær, og måtte 

innrømme at varen var god. I 1813 

kom en anmodning om trykking av en 

avhandling om fremstilling av brennevin 

av rognebær, men Norges Vel avslo 

for ikke å oppmuntre til ulovlig brennevinsbrenning. 

Norges Vel var Kongens rådgiver i patentsaker 

Norges Vel var i en årrekke departementets 

rådgiver i patentsaker. På den 

tiden ble patenter på nye oppfinnelser 

innvilget av Kongen, altså Regjeringen 

i Statsråd. Søknadene om patent økte 

gradvis i antall og ble mer og mer krevende. 

I 1885 kom en ny patentlov, og 

sakene ble overtatt av den nyopprettede 

Patentkommisjonen. I løpet av de årene 

Norges Vel hadde denne oppgaven, ble 

3 511 saker behandlet. 

En av søknadene gjaldt en angrepsubåt 

i tre, konstruert av Mikkel Hallsteinsen 

Lofthus, en husmannsgutt fra Kjepso 

i Ullensvang. Båten skulle ros under 

vann, og senke fiendtlige skip ved å 

bore hull i skroget og sprenge dem. 

Ubåten vakte stor oppsikt. Norge var i 

krig og under blokade, og forsyningene 

til Norge av livsnødvendige varer var 

sterkt redusert. Norges Vel viste stor 

interesse for angrepsubåten, og gjorde 

i årene 1812 og 1813 flere forsøk på å 

følge opp ideen. Ser man på tegningene 

fra Lofthus, må man nok stille seg skeptisk 

til om dette ville fungert. Ubåten 

ville nok være vanskelig å styre, luftinntaket 

var sårbart og når man først hadde 

fått den under vann, hvordan skulle man 

da komme opp til overflaten igjen? 

Derimot var Jacob Mørch heldigere 

med sitt patent. Han var for så vidt også 

den første som fikk patent, ved kongelig 

resolusjon i 1842. Patentet gjaldt en 

metode for konservering av hummer for 

transport utenlands. Et annet eksempel 

på kjente norske oppfinnelser fra den 

første tiden er verdens første granatharpun 

som ble realisert av Svend Foyn og 

patentbeskyttet i tiden 1873–1883. 

norsk Ubåt anno 1808 

Mikkel Lofthus laget modell, tegninger og beskrivelse til angrepsubåten. Modellen ble 

laget i tre, formet som et egg, med diverse redskaper synlige på utsiden. 

10 18 

19 

Viktig for 

samfunnsutviklingen 

Et virkemiddel var å etablere og dele 

ut priser og oppgaver innenfor flere 

områder, blant annet filosofi, historie, 

naturvitenskap, matematikk, jordbruk 

og industri. Mellom 1810–1820 ble 

blant annet disse prisoppgavene utlyst: 

1810: For opprettelsen av et 

universitet for Norge. 

1810: For den beste avhandling 

for grøftegraving i Norge. 

1810: For den beste avhandling 

om gjødningsmidler. 

1810: For den beste avhandling om 

innretningen av et institutt 

for handelsundervisning. 

1811: For den beste beskrivelse 

av norske fiskearter. 

1811: For fremstilling av vin av 

norske viltvoksende bær. 

1813: For konstruksjon av en 

såmaskin bedre enn harven. 

1814: For et skrift som kan tjene 

til første lesebok i de 

norske allmueskoler. 

1820: For å opplyse og bestemme 

forholdet mellom religiøsitet 

og moralitet. 

1820: For den beste norske 

nasjonalsang, og for den 

beste, lett syngbare melodi 

til samme sang. Vinner ble 

”Sønner av Norge” med tekst 

av Henrik A. Bjerregaard og 

melodi av Christian Blom.

Kort om oss 

Det Kongelige Selskap for Norges Vel er en ideell og uavhengig 

organisasjon stiftet i 1809. Norges Vel arbeider med fremtidsrettet 

rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. 

Vi er Norges eldste landsomfattende organisasjon, og har hovedkontor 

på Hellerud gård i Skedsmo kommune, og lokalkontorer 

i Bergen og Levanger. Norges Vel har også stedlige representanter 

i Kosovo, Makedonia og i Tanzania. 

H.M. Dronning Sonja er organisasjonens høye beskytter. 

våre fagområder: 

Mat, kultur og opplevelse 

Energi og miljø 

Entreprenørskap og virksomhetsorganisering 

Norges Vel tildeler også Medaljen for lang og tro tjeneste. 

20 

Design 

Leonardo Grafisk Design/bryndis@leonardo-design.no 

Foto/bilDer 

S. 1 og 12: Lillian Jonassen 

S. 2 : Det Nasjonalhistoriske Museum, Frederiksborg 

S. 3 og 19: Riksarkivet 

S. 4: Eidsvoll 1814 

S. 5 og 6: Universitetshistorisk Fotobase 

S. 7: Nasjonalbibiloteket, Billedsamlingen 

S. 16: Createurene 

S. 17: Anders Henriksen 

Øvrige foto/bilder tilhører Det Kongelige Selskap 

for Norges Vel

Postboks 115, 2026 Skjetten, Norge, tlf.: +47 64 83 20 00, faks: +47 64 83 20 01, norgesvel@norgesvel.no, www.norgesvel.no

pdf 1,32MB - Norges Vel

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?