Møbler, skjellakk og dunder i Gøteborggata - Rodeløkka Vel

MØBLER, SKJELLAKK OG DUNDER I
GØTEBORGGATA
Det er strid om den gamle verkstedbygningen i Gøteborggata 32 – 34.
Rodeløkka Eiendomsutvikling vil rive den gamle verkstedbygningen.
Bydelsutvalget krever at den blir stående. Den er i brukbar stand og er en
markant og viktig del av Rodeløkkas miljø og historie. Det vet ikke minst
jeg..
Jeg kjenner den gamle bygningen godt. Da jeg vokste opp i Københavngata og
Marstrandgata på 20-tallet, kalte vi bygningen for Ruudgården.
Hver dag når jeg skulle til Sofienberg skole gikk jeg forbi bygningen.
Jeg syntes det var det største huset på Rodeløkka.
Denne delen av Rodeløkka var spennende. Jeg sto ofte og så på de
flotte bilene som var utenfor. Det var arkitekter og andre som var på
besøk til Ole N. Ruuds stor møbelfabrikk. På andre siden av gata var
Kolberg Caspari A/S, landets eldste automobil- og motorforretning.
Av Alf Folmer. Publisert 8. mars 2007 på www.birkelunden.no.
Gjengitt med tillatelse av forfatteren.
Les mer om Alf Folmer på www.birkelunden.no
Her kunne man se enda flottere biler som Cadillac, Hudson, Terraplane og Packard- Landets flotteste bilforetning
og landets beste møbelfabrikk lå side ved side på Rodeløkka.
MØBELFABRIKKEN
Det var Ole N. Ruuds møbelfabrikk A/S som fylte nesten hele det store murhuset. Verkstedet var 1800
kvadratmeter stort. Her hadde 40 snekkere arbeid.
Men hvem var Ole N. Ruud? Han var født 11. mai 1881 i Fluberg. Nitten år gammel begynte han i snekkerlære
i Kristiania. Så ble han elev på den nybygde Kunst- og Håndverkskolen i Ullevålsveien. Han hadde Henrik Bull
som lærer og husket godt den kjente maleren Christian Krogh fra denne tiden.
I 1906 tok Ole Ruud svenne- og mesterbrev som møbelsnekker. For sin dyktighet fikk han et stipend for å
studere i utlandet. Han var i Tyskland og etterpå i Frankrike, England og Danmark.
Ole Ruud startet verkstedet med noen få snekkere i 1907. Det gikk meget bra, og han fikk mange bestillinger
fra arkitekter. I 1914 fikk han mye arbeid i forbindelse med den store jubileumsutstillingen som ble avholdt i
forbindelse med 100 års jubileet for Norges grunnlov.
Det var arkitekt Henrik Bull som ledet utstillingen, og møbelverkstedet måtte ekspandere. Ruud måtte
skaffe kapital. Georg Fr. Edelmann ordnet dette, men krevde samtidig å bli medeier. Verkstedet vokste og i
1918 ble verkstedet aksjeselskap og ble en stor møbelfabrikk med 150.000 kroner i aksjekapital. Fabrikken
spesialiserte seg på møbler og hotell- og butikkinnredninger. Ole N. Ruuds møbelverksted var den første
fabrikken som lagde glassdisker, slik at det var mulig å se varene under glasset.
Ruuds møbelfabrikk ble kjent for utmerket arbeide. Det gjorde at mange arkitekter søkte seg til Gøteborggata
32 for å bestille innredninger og møbler etter sine tegninger.
Hit kom Henrik Nissen som hadde tegnet Grünerløkka skole og Grand Café, Hans Backer Fürst som tegnet
Steen & Strøm, Nils Reiersson som tegnet Deichmanske bibliotek, Arnstein Arneberg, Karen og Odd Brochman
og mange andre.
RODELØKKA VEL E-post: post@rodelokka-vel.info Bankgiro: 0530-2613313 Side 1 av 3
Tromsøgata 22
0566 OSLO Hjemmeside: www.rodelokka-vel.info Sekretær: Morten Fastvold, tlf. 919 75 756

Resultatet ble innredninger og møbler til Centralbanken og Realbanken, Den Norske Amerikalinjen, Hotell
Astoria, Hotell Belvedere.
Foretningene til gullsmed David Andersen og J. Tostrup på Kal Johan fikk innredninger med de nye glassdiskene
og Müller hotell i Trondheim, Fabrikken var på toppen av norsk håndverk, kunstindustri og kjent over
hele Norge.
MØBLER OG SKJELLAKK
Møbelsnekker Finn Tangen bodde i samme gård som jeg og arbeidet hos Ole Ruud. Det hendte jeg besøkte
ham på verkstedet. Det var når moren hans, Kari, sendte meg dit med mat.
Jeg ble imponert over det store verkstedet, med alle snekkerne som sto ved høvelbenkene, lyden fra
maskinene og lukten av tre.
Finn var mester til å polere møbler. Jeg sto å så på når han polerte et stort skrivebord. Han hadde en klut
som var formet som en stor ball. Den var våt av skjellakk-politur. Det vil si at skjellakken var oppløst i
alkohol.
Finn gnidde den store ballen i sirkler og åttetall over bordflata som skulle bli så blank at man kunne speile
seg. Når han dro kluten over bordplata ble det en stor matt skygge som en hale. Den ble sakte borte og
overflata ble litt blankere. Det var som trolldom. Når Finn var ferdig, kunne man speile seg i bordplata.
Den flinkeste til å polere var Karl Myhre som også bodde på Rodeløkka. Han brukte alkoholen i skjellakken
ikke bare til polering. Når han begynte å polere var han edru, etter hvert begynte han å sjangle, så ble han
full, ramlet og sovnet under bordet.
Polérkarrieren hos Ole N. Ruuds møbelfabrikk tok slutt for Myhre. Han fikk snart nytt arbeid hos C. A.
Johanssons snekkerfabrikk i Stockholmsgata 7, et snekkerverksted der de ikke hadde polering.
En dag da jeg var på vei hjem fra skolen passerte jeg Stockholmsgata 7, var det noen som ropte. Det var Karl
Myhre. Han var sammen med tre andre karer.
– Kom hit, vil du tjene femti øre, spurte han. Jeg sa ja.
– Da skal du gå opp til Ruuds snekkerfabrikk i Gøteborggata. Gå inn på baksiden av huset, og opp i andre
etasje. Der oppe til høyre er lakkeringsverkstedet. Der går du inn og spør etter «Pæra». Når du treffer ham,
skal du hilse fra Karl å si at du skal hente en dram,
Femti øre var mye penger den gangen. Jeg gjorde som han sa, og kom rett inn i lakker- og polerverkstedet.
Her luktet det sterkt av tynner.
«Pæra» som sto med en firkantet kasse med celluloselakk og pensel og lakkerte et møbel. Jeg sa hva jeg
skulle.
Møbelfabrikken hadde store kanner med skjellakk. Det var bare å fylle på en flaske. «Pæra» gikk inn i et rom
og etter en stund kom han tilbake med en flaske som han pakket inn i en avis og sa: – Nå må du gå forsiktig i
trappa. Om noen spør hva du gjør, så kan du si at du har levert mat hos meg.
Ingen spurte, og vel tilbake hos Karl Myhre leverte jeg flaska og fikk femti øre. Det ble stor glede da Karl og
karene fikk flaska med skjellakk.
RODELØKKA VEL E-post: post@rodelokka-vel.info Bankgiro: 0530-2613313 Side 2 av 3
Tromsøgata 22
0566 OSLO Hjemmeside: www.rodelokka-vel.info Sekretær: Morten Fastvold, tlf. 919 75 756

FRA SKJELLAKK TIL DUNDER
Nå begynte en merkelig seremoni, noe
jeg aldri hadde sett før. Karl tok fram
en annen flaske som man kunne se
gjennom. Han fylte halve flaska med
skjellakk. Så tok han fram en pose med
salt som han helte i flaska. Sa satte han
i en kork og begynte å riste flaska opp
og ned, fram og tilbake, fortere og fortere.
Han sang noe og ristet i takt til han ble
rød i ansiktet. Så sluttet han og ga den
verdifulle flaska til en annen av karene
som fortsatte. Etter en stund så de på
flaska.
Jo, skjellakken hadde begynt å klumpe
seg. Så fortsatte tredjemann og fjerde-
mann. Etter en stund var prosedyren ferdig.
Nå lå en gullskimrende skjellakkklump
og badet i ren krystallklar alkohol
som holdt 87 prosent.
Det samme hjørnet. Bildet er tatt i 1977. Til venstre er Freias
nye fabrikkbygning.
Hele mitt liv har jeg fotografert. Bildet er fra før krigen. Det er
tatt på hjørnet av Malmøgata og Gøteborggata. Den treetasjes
bygningen er Ole N. Ruud møbelfabrikk.
Der etter helte Karl alkoholen over i en ny flaske som han fylte opp med rent Maridalsvann. Det skulle holde
42 prosent eller tilsvarende Aalborg eller Løitens akevitt.
Alf Folmer
E-post: alf@folmer.se
Nå var skjellakken blitt forvandlet til «dunder»
og festen kunne begynne. Flaska med
skjellakk-klumpen ble satt inntil veggen
mot Rodeløkkens kassefabrikk. Der sto det
allerede to flasker fra tidligere seremonier.
Jeg gikk hjem femti øre rikere. Nå var
mysteriet løst med den store klumpen som
man så ofte fant i flasker som lå på løkka
eller i portrom. Jeg hadde alltid undret
meg over hvordan det gikk å få inn en så
stor klump i en flaske. Faren min hadde
fortalt hvordan en lagde flaskeskuter, fikk
en fullrigger inn i en flaske.
Nå skjønte jeg noe mer.
RODELØKKA VEL E-post: post@rodelokka-vel.info Bankgiro: 0530-2613313 Side 3 av 3
Tromsøgata 22
0566 OSLO Hjemmeside: www.rodelokka-vel.info Sekretær: Morten Fastvold, tlf. 919 75 756