Miljøgifter og nanomaterialer i arbeidsmiljøet - Stami

Petroleumsvirksomheten
Eksponering for kjemikalier i olje- og gassindustrien, dagens eksponeringsbilde.
(Tilknyttet samarbeidsprosjektet ”Kjemisk arbeidsmiljø i olje-og gassindustrien”)
Bransjeorganisasjonene, industrien og Statens arbeidsmiljøinstitutt samarbeider om å
kartlegge dagens eksponeringssituasjon hos arbeidere i olje- og gassindustrien. Prosjektet ble
oppstartet i november 2008 og er planlagt ferdig i 2012.
Målene med dette prosjektet er å karakterisere arbeidsrelatert eksponering for aerosoler og
gasser/damper i norsk olje- og gassindustri og å utvikle modeller for determinanter av
eksponering i relevante jobbgrupper/arbeidsfunksjoner. Denne informasjonen kan legges til
grunn ved helsevurderinger, helseundersøkelser, risikovurderinger og forebyggende arbeid i
selskapene, og kan brukes i senere epidemiologiske undersøkelser.
Nanomaterialer
Innledning
Nanoskalerte partikler mindre enn 100 nm inngår i definisjonen av nanoobjekter (ref OECD)
og finnes i mange nye tilvirkede nanomaterialer som er laget med spesifikk sammensetning
for å utnytte de nye egenskapene som fremkommer i partikler i denne størrelsesorden.
Partiklene omtales som produserte, syntetiske, designede eller ”engineered” nanopartikler.
Nanoteknologien utnytter slike partikler I en lang rekke eksisterende og potensielt anvendbare
områder blant annet innen materialteknologi (konstruksjonsmaterialer, til ulike
overflatebehandlinger i form av malinger og andre overflatebeskyttelser, i tekstiler og dekk til
kjøretøy), energi (produksjon, katalyse, lagring) elektronikk (halvledere/brikker, skjermer),
optikk, kosmetika (hudkremer/solkremer), matvareindustrien, og i medisin (diagnostikk og
behandling).
Med den store satsingen i mange land på nyskapning ved hjelp av Nanoteknologi og
produksjon av nye designede nanopartikler og nanomaterialer er det forventet at det også kan
bli mer omfattende frigivelse av nanopartikler til arbeidsmiljøet under ulike scenarioer hvor
nanopartikler/nanomaterialer inngår: forskning og utvikling, produksjon og import, industriell
innblanding i andre materialer/kompositter, men også under videre bruk og bearbeiding av
nanoprodukter både i fast og flytende form Arbeidsmiljøeksponeringer under
avhending/avfallshåndtering kan også bli mer omfattende.
Utvikling av nye nanomaterialer og nanopartikler øker i norske forsøkslaboratorier. Norsk
industriell produksjon har fortsatt lavt volum sammenliknet med ande land som produserer
nanopartikler. Det er av betydning å skille mellom prosesser som frigjør fri nanopartikler til
omgivelsene og de som ikke gjør det.
Betydningen for arbeidstakers helse ved eksponering for nanopartikler i arbeidsmiljøet, er
under pågående forskning. Fortsatt kjenner vi for lite til i hvilken grad de ulike nanomaterialer
kan gi negative helsevirkninger når de tas opp i kroppen.
Det er store forskjeller på biologisk aktivitet både mellom og innen de ulike grupper av
nanopartikler som produseres. For en helserisikovurdering av nanopartikler i Norge er det
derfor av betydning å vite omfanget av produksjon, import, bruk, bearbeiding og
avfallshåndtering og tilhørende karakterisering av eksponeringen både med hensyn til
partiklenes egenskaper og hvor stor eksponeringeringene er.
Mulige helseeffekter hos arbeidstakere ved eksponering for produserte nanopartikler
Det finnes ikke dokumentasjon på at mennesker har fått skader/sykdom ved eksponering for
produserte nanopartikler. Samtidig er det grunn til å anta at ulike helseffekter kan oppstå,
blant annet fordi effekter er registrert ved eksponering for tilsvarende partikkelstørrelser i
byluft og fra forurensinger fra partikler i forbrenningsprosesser. Selv om forholdende ikke er
46