Biomekanikk i teori og praksis - Munin

Når muskelen kontraherer, vil festepunktene for muskelen nærme seg
hverandre, dersom ikke motstanden er for stor. Vi kaller dette en
konsentrisk kontraksjon. Dersom muskelen møter så stor motstand at
vi ikke oppnår bevegelse kalles det isometrisk, eller statisk
muskelarbeid. Dersom den ytre kraften blir større en muskelkraften
(større dreiemoment), vil vi få en strekking av muskelen. Dette kalles
eksentrisk muskelarbeid.
Musklene kan utvikle størst kraft ved en bestemt utgangslengde.
Denne situasjonen oppnås når flest mulig myosinhoder får tak i
aktinfilamentene og kan trekke i dem. Denne lengden kalles en
likevektslengde eller hvilelengde. Hvor stor kraft den enkelte
muskelfiber kan utvikle er direkte relatert til hvor mange kryssbroer
som er inngrep. Ved hvilelengden l0 vil flest tverrbroer mellom aktin
og mysin være i inngrep og vi får utviklet størst kraft her. Når
muskelen blir strukket over sin hvilelende vil færre tverrbroer kunne
være i inngrep samtidig og kraften vil avta i fiberen (se figur 1.3).
Dersom muskelen blir strukket ut over hvilelengden, vil imidlertid
bindevevet bli strukket og skape motstand som en strikk som tøyes. Vi
får da en tilleggskraft som kan nyttes som en ekstra kraft når muskelen
kontraherer. Dette ser vi som en passiv tilleggskraft i figur 1.3. Denne
passive tilleggskraften kan bidra til at totalkraften kan bli større enn
det de kontraktile proteinene aktin og myosin kan bidra med slik figur
1.3 viser.
Kraft (% av Maksimum)
100
50
Passiv
0
0.25 0.50 0.75 1.00 1.25 1.50
Lengde l/l0 Figur 1.3 Kraftutvikling i en aktivert muskel og i en helt passiv muskel ved
forskjellige konstante muskellengder. l0 er hvilelengden. Vi ser at ved hvilelengden
11