Biomekanikk i teori og praksis - Munin

Hvor stor fart (eller bevegelsesenergi) vi har klart å gi tyngdepunktet
ved slutten av satsen, avhenger både av størrelsen av kraften F og av
tida den virker i. Figur 3.2 viser målt kraft under en enkel sats uten
svikt.
Kraft (N)
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
3,70 3,90 4,10
Tid (s)
4,30 4,50
Figur 3.2 Kraften fra underlaget i en sats uten svikt.
Den tykke vannrette linja angir nivået for tyngden, G. Til å begynne
med, når utøveren er i ro, ser vi at F er lik G, slik det må være etter
Newtons 2. lov. Når F blir større enn G, akselererer utøverens
tyngdepunkt oppover.
Det er altså kombinasjonen av kraft og tid i satsen som er grunnlaget
for et høyt svev. Et mål for innsatsen er arealet av området mellom
F(t)-kurven og nivået for tyngden G. Området over linja regnes som
positivt og området under som negativt.
Mer konkret kan det vises at
mv = ”arealet mellom F(t)-kurven og tyngden” (3.2)
der v er farten ved slutten av satsen og m er utøverens masse.
Produktet mv kalles utøverens bevegelsesmengde.
27