Veøy i fortid og nutid - BIND II - Romsdal Sogelag

Olav Olsen 40 aar, søn Olav 8 aar og Einar 6. Lars
Olsen 30 aar.
I 1711 var eie] ne Ludvig Iversen Munthe 3 voger.
De to kirker hver 18 ni. Bakke kloster 2 voger, 9 m.
Veøy prestebord 2 pund, 15 m.
Brukerne var : Ola Olsen 1 vog, 1 pund, 12 in.
Lars 1 vog, 2 pund, 6 m. Enken 3 voger, 2 pund,
6 ni. Ø d e 3 voger, 2 pund, 18 m. Tilsammen 6 voger,
1 pund, 12 m.
I matrikulen fra 1724 opføres 3 opsittere foruten et
bruk, som ligger øde. Opsitterne var : Olav og Knut
samt Ander s. De to førs'e hører saaledes sammen. Eiere
var: Olav selv 1 1/2 vog, Bakke kloster 2 v.
og 9 ni. samt eier bygselrellen til hele gaarden. Harams
og Gryttens kirker eier hvit- 18 m. Veøy sogneprest 2
pund, 15 in. Der var ingen husmand. Seter 1 fjerding
borte, skog til brende, 1 kvern, maatAig jordart, vis til
korn, noget lidt tungvunden, bjelpelig fegang, ingen dyrkningsjord,
saar 14 tønder havre, 3 skj. blandkorn, avler
74 les høi samt 13 les av den øde jord, føder 4 hester,
14 kjør, 1 ungfe og 21 smaler ; skatteskyld 6'/2 vog, foreslaaes
avtat 1 /2 vog.
An bj ør n Sandnes nevnes i 1634 og Jikesaa i
1650. Knut Sandnes nevnes i 1634.
Om den øde part av gaarden haves en refsforklaring,
som er optat av Isak Knutsen Sandnes og
Sjur Knutsen sal -ni-nest. Her oplyses, at gaarden
havde ligget øde i over 100 aar. Skatteskylden var
vog og den var saa ringe, at den ikke kunde føde en
mand.
Ludvig Munthe eiede det meste av gaarden i begyndelsen
av 1700-aarene. Han solgte til leilendingerne i
1717 og 1737. Kirkernes og klostrets jol d vedblev at være
bygseljord.
I 1801 var opsitterne her :
Gaardbruker lsak Knutsen Sandnes 71 og Kari Knutsdatter
61 aar. 4 tjenere.
Gaardbruker Anders Olsen 36, hustru Synnøv Sørensdatter
21 aar. 3 tjenere. Vilkaarsin. Iver Sjursen
234