SLEKT OG DATA - DIS-Norge

Gravstøtte
av lise heger
Den «edle høyagtbare og nu salige» Hinrich Bull
var født i Slesvig og kom som forvalter til Jarlsberg i
1699. Han ble også "sorenbierkeskriver" i Jarlsberg
grevskaps søndre amt. Minnestenen står løs mot
Sem kirkes søndre vegg. Den skal tidligere ha vært
innmurt i denne veggen.
”Sorenskrivere her ble derfor i alminnelighet kalt
sorenbirkeskrivere. Sorenskriveren ble også kalt
sorendommer og underdommer. Han var tillike skifteforvalter,
notarius publicus, og auksjonsforvalter
etter 1842. Søndre Jarlsberg sorenskriverdistrikt
omfattet herredene Borre, Ramnes, Andebu,
Stokke, Sem og Nøtterøy. De nordenfor liggende
herreder: Våle, Botne, Hof, Sande, Strømm og Skoger
hørte til Nordre Jarlsberg sorenskriverdistrikt.
Sorenskriveren i Sør-Jarlsberg fikk i 1684 inntektene
av Nordre Velle i Slagen skattefritt. Dette forhold
varte i mange år. Siste gang vi hører om det er i
1761. Heinrich Bull, 1699-1717, var også godsforvalter
de første årene, og drev Jarlsberg hovedgård med
stor dyktighet. Fra 1710 forpaktet han hovedgården.
Bull hadde i 1704 en skriverdreng. I 1711 hadde han
en skriverkarl, som hadde en lønn av 20 rdl. om
året. Både Bull og skriverkarlen brukte parykk. Bull
var f. 1670 i Holstein og døde 1717 på Jarlsberg. Fra
ham stammer Tønsbergslekten Bull», kan vi lese i
fra Sem og Slagen bygdebok.
– Så vidt jeg har brakt på det rene hadde Heirich
bare en sønn og slekten dør ut med ham. Min
forfar Jacob Bull(1672-1749) regnes som stamfar til
Tønsberglekten Bull. Han kom til Tønsberg i 1700
og tok borgerskap der i 1701. Heinrich og Jacobs far,
Jacob Bull (1640-?), var ”kongelig forvalter”. Han
skal først ha bodd i Holsten, senere i Angeln i Slesvig
som var dansk hertugdømme på den tiden, skriver
Lise Heger.
tekst og foto aina johnsen rønning
Jan Hagenes er ny leder i DIS-Salten. I flere år har
han tatt med seg skjerm og videokanon til Kulturdagene
i Valnesfjord og slått opp i folketellinger og
funnet informasjon om publikums forfedre. Dette
lover han å gjøre mer av som leder i DIS-Salten,
men hvorfor startet han egentlig med slektsforskning?
– For mange år siden fikk jeg en komplett slektstavle
som min far hadde fått en slektsforsker til å
lage for seg. Tavlen gikk ti generasjoner bakover.
Siden tavlen bare var på papir, kjøpte jeg meg et
slektsprogram og begynte å legge inn navnene.
Etter det tok det litt av, kan du si, og nå inneholder
databasen min 120.000 navn. Ikke alle disse er
mine slektninger. Jeg har skrevet inn personer fra
alle nabokommunene, og har i det siste holdt på
med Gildeskål kommune fra 1700-tallet til 1920-tallet,
sier Hagenes.
Min
slektsforskning
– Bruker du basen til noe annet enn egen forlystelse?
– Jeg har fått spørsmål om å skrive slektsbok,
men det har jeg sagt nei til. Men, jeg selger en del
slektstavler med dokumentasjon til andre. Det er
moro. Overleverer du en etterkommeroversikt etter
en mann fra 1700-tallet til en på 80 får du ikke
kontakt med ham de neste 14 dagene, for å si det
slik, sier Hagenes.
- Hobby eller besettelse?
– Noen vil nok si at dette er idioti, ja. Jeg har
holdt på med dette i 35 år, og ser jeg en dødsannonse
skriver jeg den inn i slektsprogrammet og
tar vare på informasjonen. Det kan jo hende jeg får
bruk for det senere, selv om de avdøde ikke er i min
egen slekt, sier Hagenes.
– Noen tips til andre?
– Det er viktig at vi eldre tar oss tid til å sette oss
ned og skrive ned minnene fra vår egen barndom.
Dette vil bli gull verdt for våre oldebarn og tippoldebarn,
som vil ha vanskelig med å forstå hvordan vi
levde og hvordan samfunnet var da vi vokste opp,
sier Hagenes.
36 SLEKT OG DATA 3 2012 SLEKT OG DATA 3 2012 37